Garantier som ikke kan holdes

Transkript

1 MAI 2009 Standpunkt kommentar: EUs femte markedsfrihet Side 3 JUBILEUM: Heming Olaussen 60 år! Side 20 propaganda: EU brukar 21 mrd. på PR Side 8-9 Helse: Helsedirektivet best for dei rike Side 12 LO-KONGRESSEN MÅ AVVISE STOLTENBERGS LØFTER: Garantier som ikke kan holdes Rolf Bersås (til venstre), leiar i LO i Stavanger og omeign: Det er aldri for seint å snu, heller ikkje for regjeringa. Spesielt når det berre var 10 9-fleirtal for tenestedirektivet i regjeringa. r o l f b e r s å s o g p e r b j ø r n e r i k s e n, l e d e r i f e l l e f o r b u n d e t a v d e l i n g 57, d e lta r på a k s j o n s d a g m o t tj e n e s t e di r e k t i v e t i m a r s u t e n f o r s t o r t i n g e t. f o t o: h i l d e l o f t e s n e s n y l é n Regjeringas erklæring om at tjenestedirektivet ikke er i konflikt med tiltak mot sosial dumping, arbeidslivsforhold og faglige retter, er ikke juridisk bindende. I framtidige konflikter om direktivet vil ESA og EFTA-domstolen stå fritt til å se vekk fra garantiene. Dette kommer fram av ESAs brev til LO i Stavanger, og av at regjeringas planer om felles erklæring med EUkommisjonen falt i fisk. Leder Rolf Bersås i LO i Stavanger og omegn mener LOs krav ikke er oppfylt, og at LO-kongressen må kreve veto mot tjenestedirektivet. Side 4-5 siden 2005: 50 md. med nei I april har det vært sammenhengende 50 måneder over 4 år med nei-flertall på samtlige meningsmålinger om EUspørsmålet her til lands. Siste målingen fra Sentio viser 53,5 prosent nei til norsk EU-medlemskap. 34,9 prosent sier ja. I disse fire årene har jasida prøvd seg med alle slags utspill og argumenter for å få det norske folk til å snu. Alt preller av, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU. Sånn går det med ei jaside som har så lite overbevisningskraft i forhold til hvorfor det vil være bra for Norge og nordmenns liv å bli med i Europaunionen, at de stadig må bruke elendighetsargumenter for å skremme oss inn. Side 6 Husk å betale kontingenten! Det er nå sendt ut purring til medlemmer som ikke har betalt medlemskontingenten for Bruk giroen som er sendt ut! B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 19. årgang. Opplag:

2 Standpunkt leder Sitatet «Den energiske Olaussen kan sikkert irritere på seg både stein og sagflis, men du verden for en motvekt han danner til motparten i den svært så slumrende kampen, Europabevegelsens leder Svein Roald Hansen». Kommentator og EU-tilhenger Hans Petter Sjøli i Klassekampen 24. mars Heming Olaussen Leder i Nei til EU Nei til EU i Når Nei til EU nok en gang «deltar» i et stortingsvalg, er det sjølsagt for å påvirke kandidatene og det som til slutt skal utgjøre vårt neste Storting. I tillegg ønsker vi å gjøre vår innflytelse gjeldende i forhold til regjeringsdannelsen etter valget. Ikke sånn å forstå at vi anbefaler spesielle kandidater eller partier. Nei til EU er absolutt partipolitisk nøytrale. Men vi ønsker å fokusere på spesielle EU/EØS-relevante saker, ikke minst saker som også mange andre er opptatt av. Det primære målet for Nei til EU er likevel å sikre et høyt antall EU-motstandere på tinget. Gjerne et flertall, men i hvert fall et blokkerende mindretall i forhold til om den situasjonen skulle oppstå at ja-sida skulle få det for seg at Norge skal sende en EU-søknad. Det er dessuten viktig for oss å få et Storting som forhindrer at Høyre og jasiden skulle lykkes i sitt n te forsøk på å endre Grunnlovens 93 og gjøre det enklere å få Norge inn i EU. NOU om EØS Det Nei til EU likevel vil ha et hovedfokus på inn mot valget, er å slå hull på mytene og tabuene om EØS-avtalen. Siden Nei til EUs råd i mars 2008 vedtok strategien «NOU om EØS» (Offentlig utredning om alle sider ved EØS-avtalen), har både debatten om avtalen og ideen om en total gjennomgang av den vunnet gehør i stadig nye leire. På sine landsmøter i vår har både SV og Sp gitt sin fulle støtte til forslaget. Tidligere har AUF og Europeisk Ungdom gjort det samme. Så vidt vi forstår har også Europabevegelsen gjort det. Nå er åpenbart både Høyre og Unge Høyre på glid. Av avisene har så vel Aftenposten, Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Redaktør: Sindre Humberset Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Kontakt oss: standpunkt@neitileu.no Layout: Eivind Formoe. Redaksjon: Eva Marie Mathisen, Jo Stein Moen, Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe og Dag Seierstad. Korrektur: Kjell Arnestad, Elisabeth Gundersen. Opplag: Redaksjonen avslutta: 20. april Medlemskap i Nei til EU koster 260, kroner og kan betales inn til kontonummer

3 k o m m e n ta r 3 Standpunkt EU kan ikkje seljast på Island Jónas Kristjánsson, tidlegare avisredaktør og glødande EU-tilhengar gjennom mange år, har resignert. Han skriv på bloggen sin at EU rett og slett ikkje er eit produkt ein kan selje på Island. Kommentaren kjem etter meiningsmålingane dei siste månadane viser stabilt nei-fleirtal. EU vert ikkje meir populært på Island. Folket vil ikkje ein gong ha forhandlingar om medlemskap, for ikkje å nemne sjølve medlemskapen EU er lengre frå folket enn nokon gong. Byråkratane har fullstendig mislukkast med å lage ein attraktiv innpakking for unionen. Dei får null i kommunikasjon, seier Kristjánsson. eunews.blogspot.com Dag Seierstad Dag Seierstad Varamedlem Varamedlem til styret til styret i Nei i til Nei EU til EU FO Etter kløfte mer k dersø tikk v ført. set ha EU-m stortingsvalget som Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Adresseavisen, samt Klassekampen og Nationen uttrykt sin støtte. Det er bevegelse! Vi er spente på om dette spørsmålet vil bli heist opp på LO-kongressen i mai. Derfra er veien kort til at Ap vil føle seg presset. Vi har vanskelig for å se for oss noe saklig grunnlag for hvorfor FrP skulle være mot en gjennomgang av avtalen. Deres utenrikspolitiske talsmann har tidligere uttalt seg i retning av at i alle fall noen sider ved denne avtalen kunne trenge en revisjon. Fem spørsmål Nei til EU stiller i disse dager alle aktuelle stortingskandidater fem spørsmål om EU og EØS. Om ja eller nei til EU-medlemskap, om gjennomgang av EØS-avtalen, om Grunnlovens 93, samt om deres stilling til sentrale og aktuelle EU-direktiv, som postdirektivet, helsetjenestedirektivet og datalagringsdirektivet. Svarene har begynt å strømme inn. De vil bli samlet og presentert i fylkesvise utgaver av Standpunkts valgnummer en firesiders utgave av Standpunkt til utdeling i flest mulig postkasser, på stands, til kollektivreisende og så videre. På den måten ønsker Nei til EU både å bidra til folkeopplysning og til å påvirke folk til å la EU og EØS bli en viktig sak når den enkelte bestemmer seg for hvem de vil gi sin stemme 14. september. Direktiv De tre direktivene vi setter på dagsorden, er ulike, men har likevel mye felles. Post- og helsedirektivene er som snytt ut av nesa på tjenestedirektivet og dreier seg om en avdemokratisering og liberalisering av sentrale samfunnstjenester i Norge; post og helsetjenester. Nei til EU ønsker at begge avvises. Postdirektivet har pådratt seg de postansattes vrede, og både SV og Sp ønsker å bruke vetoretten i EØS mot dem. LO har gitt sterkt uttrykk for støtte til Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Postkom. Så her får Ap ei nøtt om det blir rød-grønn valgseier. Ikke minst om motstanden i distrikts-norge skulle våkne til liv. Fagforbundet og andre fagorganisasjoner har stilt seg svært skeptiske til helsedirektivet og fri flyt av helsetjenester over landegrensene. Når både Legeforeningen og Yngre Legers Forening stiller seg kritiske, kan kanskje flere komme til å våkne av EØS-narkosen? Datalagringsdirektivet er av en annen karakter, i det direktivet primært truer personvernet. En sterk allianse av Datatilsynet (også på europeisk nivå), sentrale it-eksperter, Telenor og en rekke partier og ungdomsorganisasjoner, blant andre Venstre og Unge Venstre, ivrer for å legge ned veto. Konsekvensene av et norsk veto er ikke lette å få øye på med hjemmel i EØS, så her har vi kanskje den første «ufarlige» bruken av reservasjonsretten? Så til og med de vetoredde kan komme til å la saken og nasjonale interesser gå foran angsten for EU-hevnen? Nei til EU tar på seg det demokratiske ansvaret med å spørre ut kandidatene om alt dette. Vi vil dessuten presentere svarene slik at velgerne vet hva de har å holde seg til. Jeg håper vi møter anerkjennelse for dette, og ikke livredde politikere som gjerne vil bli valgt på Stortinget, men helst ikke vil fortelle velgerne hva de egentlig står for. Bør EUs FAFO femte utre markedsfrihet Fire dommer fra EF-domstolen forrykker hver på sin måte maktforhold mellom fagbevegelse og arbeidsgivere i en situasjon der fagbevegelsen er på defensiven i de fleste land i Europa. Dommene innfører ikke noe mindre enn en femte markedsfrihet i EU og i EØS. I desember 2007 satte Viking Linedommen forbud mot å ta i bruk faglige kampmidler for å hindre utflagging til et land med lavere lønnsnivå, mens Lavaldommen feide til side svenske lover som ga «Tjenestedirektivet oppleves anledning til å bruke som blokade en for av å få de inngått tariffavtale med utenlandsetablerte selskap som har oppdrag i Sverige. Rüffert-dommen fra april nekta en tysk fagbevegelse delstat å kreve tarifflønn har ved offentlige oppnådd.» byggeoppdrag. I juni falt dommen over Luxemburg som satte stopper for en serie Jon med Erik vilkår Dølvik som i skulle Aftenposten sikre at utenlandske arbeidstakere utstasjonert i Luxemburg fikk samme lønns- og arbeidsvilkår som innenlandske arbeidstakere. største seirene europeisk ansatte som jobber i et annet. Staten Luxemburg fikk ikke lov til å stille samme krav til slike selskap som til innenlandske selskap. Delstaten Niedersachsen kan kreve at alle tyske selskap må betale tarifflønn ved offentlige oppdrag, men ikke at selskaper registrert i Polen må det. Fagforbundet Byggnads i Sverige kan gå i forhandlinger om å opprette tariffavtaler med ethvert svensk selskap, og for å få det til, kan Byggnads ta i bruk de konfliktmidlene som svensk lov godkjenner. Men selskap registrert i Latvia kan ikke utsettes for noe slikt. Og husk: Det spiller ingen rolle om det latviske selskapet er oppretta av svensker for å slippe å ha Byggnads som motpart og slippe unna svensk lov i Sverige. I Niedersachsen spiller det ingen rolle om det selskapet som er registrert i Polen, er oppretta av tyskere for å kunne slippe å betale tysk tarifflønn. Forskningssjef Disse dommene Jon Erik griper Dølvik ikke i FAFO: direkte Tjenestedirektivet inn I Luxemburg er helt uproblematisk. spiller det ingen rolle om i norske forhold. Men de hindrer for det selskap som vil slippe å følge de krav som første vår egen framtidige handlefrihet i alle innenlandske selskap må følge, er eid kampen mot ulike former for sosial dumping. Det har som endelig EF-domstolen bestemt har seg forbudt for troverdighet i Det eneste som som uavhengig teller, er i hvilket forsknings- land sel- av folk som er statsborgere i Luxemburg. Regjeringen å få utreda Finland, konsekvensene Sverige, Tyskland av å ta og EUs Luxemburg, tjenestedirektiv vil nok møte inn i liten norsk forståelse lov. Dermed også i føl- ESA og vet. v instans skapet i spørsmålet er registrert. om tjenestedirekti- u ger en opp EFTA-domstolen. vedtaket til LOs representantskap fra februar Men de 2007: fire dommene «LO krever endrer at Regje- i tillegg FAFOs rettstilstand folk har som gang gir på ethvert gang selskap avvist som at s Altså: EF-domstolen har etablert en d ringen hele foretar debatten en grundig om grensekryssende konsekvensanalyse av hvilke nester virkninger og dermed tjenestedirektivet om tjenestedirektivet. vil sjonal ledning arbeidsrett. til å underby Og det de sto lønns- faktisk og arbeids- ut- n tje- tjenestedirektivet jobber på tvers kan av nasjonale gripe inn grenser, mot na- an- få i Norge De begrenser med henblikk konfliktretten på arbeidsrettslige (Viking Line trykkelig vilkår i som vedtaket fagbevegelsen til EU-parlamentet gjennom faglig e spørsmål og Laval), og aktuelle muligheten tiltak mot for sosial å stille dumping samt om mulighetene tarifflønn ved for offentlige å løse samfunns- oppdrag nisterrådet har fått inn etablert tre tilsynelatende for innenlandske uskyl- selskap. krav fra februar og politisk kamp Men i tre-fire i juni generasjoner 2006 la Mi- k messige (Rüffert) oppgaver og gjennom muligheten offentlig for å likebehandle sektor.» dige ord: Dette Det betyr står at nå EU at innfører direktivet en femte ikke Så seint utenlandske som i juni og innenlandske var budskapet selskap fra griper markedsfrihet. ikke inn mot Det «nasjonal er friheten rett til som å dumpe respekterer lønninger fellesskapsretten». og arbeidsvilkår bare du har fo S den politiske (Luxemburg). ledelsen i Næringsdepartementet at Laval-dommen en slik konsekvensanalyse og Rüffert-dommen var Det registrert kan bety selskapet at nasjonal ditt i et arbeidsrett land der lønningene for er EUs lave konkurranseregler og arbeidsvilkåra elendige og e o departementet er lærestykker i stand i hvordan til å gjøre EU-domstolen på egen må vike hånd. Det med sporet EU-traktaten er nå oppgitt. som ryggstø angriper andre og regler lar dine som ansatte skal jobbe sikre i den et annet. frie flyten på det Hvis indre grensekryssende markedet. selskap Om den fra må nå s den nordiske arbeidslivsmodellen. Det er Neste gjennom spørsmål tariffavtaler er: Hvem at fagbevegelsen skal utrede? Både kjempa SV og fram Senterpartiet lønninger som har er til krevd å leve av domstolen. spiralene ikke til å hindre. Det blir flere t har vike, av vil skal i siste ha slike instans særfordeler, bli avgjort er nedgangs- av EF- s utredninger og lønnsforskjeller fra uavhengige som forskningsmiljøer. mindre I det ligger enn ellers det i at Europa. jobben bør gis vet høsten anbudskontrakter prøvde Dermed Euro-LO blir det derfor mer t har vært langt Før slike sluttbehandlingen grensekryssende selskap av som direkti- vinner t til forskere som ikke allerede har låst seg å få inn dumping noen av presiseringer lønns- og arbeidsvilkår av «vital betydning» før fra som slike kunne selskap. gjøre Men det ellers helt seriøse klart ar- v enn d til en bestemt I alle europeiske konklusjon land fins og det at det lovregler er en fordel som om sier at konsekvensene alle innenlandske for selskap norsk skal at arbeidsretten beidsgivere vil lå også helt svekke utafor sine direktivet. Det arbeidsvilkår var sosialdemokratene for å vinne kontraktene. i EU-par- lønns- og arbeidsliv behandles kan belyses likt. I Norge fra ulike skal selskap sider og fra fra ulike Agder forskningsmiljøer. til Finnmark konkurrere på like fot lamentet innstilt på å følge opp, men ga Førstevalget med noen få til unntak Arbeiderpartiet som for eksempel er at opp da Dette de fikk kan klar på dramatisk beskjed, både vis undergrave fra høyreflertallet hele tariffsystemet i parlamentet i Norge og fra og EU-kom- andre nor- derimot arbeidsgiveravgiften ganske sikkert forskningsstiftelsen enn FAFO. ellers Da i vet landet. vi hva vi får. Vi får en misjonen, diske land. om at Hvis alt det de ikke hadde fantes oppnådd noen an- er lavere i Finnmark utredning Nå som sier EF-domstolen konkluderer at slik én bestemt FAFO gjennom nen grunn kompromisset til si opp medlemskapet i februar 2006 i EØS, for lengst type har selskap konkludert: skal ha særfordeler Tjenestedirektivet er ransen. helt uproblematisk Det er de som eies for i norsk ett land ar- og har i konkur- ville er ryke dette dersom grunn nok! det ble foreslått nye endringer. beidsliv. Det er en konklusjon som forskningssjef Jon Erik Dølvik og andre fra FAFO ettertrykkelig har stått fram med både i media og på debattmøter innad i fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen Arbeidsinnvandrere kan komme til Norge på fire måter: De kan søke arbeid i Norge hos en norsk arbeidsgiver på individuelt grunnlag. I b «f a t b b d d v s

4 Standpunkt n y h e t e r ESA SABOTERER REGJERINGENS LØFTER: Tjenestedirektivløfter uten innhold? Regjeringens løfter om konsekvensene av tjenestedirektivet går nå videre til LO-kongressen. ESA, overvåkingsorganet i EØS, fast at garantiene ikke er rettslig bindende. Da Arbeiderpartiet like før juleferien tvang igjennom et ja til tjenestedirektivet med 10 mot 9 stemmer i regjeringen, var det flere som reagerte kraftig. Blant disse var mange av LOs medlemmer og forbund. Plasteret på såret fra LOs side var fire krav som regjeringen måtte gå god for at skulle innfris dersom direktivet ble innført. Regjeringen lover dyrt og hellig at LOs krav er ivaretatt. Spørsmålet er om de faktisk har ryggdekning for det. LOs førstesekretær Ellen Stensrud er ikke i tvil. Jeg setter min fulle lit til at regjeringen holder det de lover i forhold til tjenestedirektivet. LO ville aldri gått med på at tjenestedirektivet skulle innlemmes i norsk lov hvis vi ikke var helt sikre på at det ikke ville gjøre arbeidsvilkårene for norske arbeidstakere dårligere, sier Ellen Stensrud til Standpunkt. Nei til EUs nestleder Torunn Husvik deler ikke denne tilliten. Politiske løfter og antakelser om at det blir tatt høyde for LOs krav i tolkningen er lite verdt. Det vi trenger er juridiske garantier. Vi kan ikke basere oss på tomme løfter og antakelser, sier nestleder i Nei til EU, Torunn Husvik. LO-sekretariatet 20. april klarte ikke LO-sekretariatet å bli enige om regjeringens erklæring er et tilfredsstillende svar på LOs fire krav. Tjenestedirektivsaken går derfor videre til LO-kongressen. Alt var lagt til rette for at LO-sekretariatet skulle bekrefte Stoltenbergs forsikringer og dermed gå inn for direktivet. Det skjedde ikke! På grunn av flere forbunds, blant andre Fagforbundets, motstand ville ikke ledelsen fatte vedtak, men tok saksutredningen til orientering. LO har altså ikke standpunkt samme uka saken går til Stortinget, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU. Tillit. Jeg setter min fulle lit til at regjeringa holder det de lover i forhold til tjenestedirektivet, sier LOs førstesekretær Ellen Stensrud. 20. april sendte LO-sekretariatet saken over til kongressen uten innstilling. f o t o: t r o n d i s a k s e n Det betyr et nederlag for Stoltenberg, at LO ikke fester lit til erklæringen hans, og at døra dermed er åpen for omkamp på LO-kongressen. ESA: Ikke bindende ESA, overvåkingsorganet i EØS, slår fast i et brev datert 4. mars i år at garantiene fra regjeringen ikke har en rettslig bindende form. Garantiene vil dermed ikke være forpliktende verken for regjeringen, Stortinget eller domstolene. Med andre ord er det kun et politisk og ikke juridisk løfte. Det er dermed lite juridisk substans i regjeringens løfter om at LOs krav innfris. Skulle det i framtida oppstå noen tvil om hvordan direktivet tolkes i forhold til norsk lov, er det fortsatt domstolen som skal avgjøre hvordan innholdet i direktivet skal tolkes. Det er påfallende hvor lett man tok på garantiene regjeringen kom med. Vi som har vært skeptiske hele veien er mer bekymret nå når vi ser at løftene kan ha vært bare tomme ord. Det er trist at Arbeiderpartiet velger å presse igjennom en så viktig og omfattende sak som Politiske løfter. Det vi trenger er juridiske garantier. Vi kan ikke basere oss på tomme løfter og antakelser, sier nestleder i Nei til EU, Torunn Husvik. foto: st i a n n i c o l a j s e n tjenestedirektivet med bare en stemmes overvekt i regjeringen, sier nestleder i Nei til EU, Torunn Husvik. Standpunkt ba Ellen Stensrud om å kommentere brevet fra ESA, men hadde ikke mottatt noe svar på forespørselen før avisen gikk i trykken. Ingen felleserklæring Regjeringen forsøkte å få til en felles erklæring med EU-kommisjonen om tolkningen av tjenestedirektivet. Men midt i april kom en erklæring, ensidig fra regjeringen. EU-kommisjonen har altså ikke godtatt en slik felleserklæring. Det burde ikke komme overraskende på noen. EU-kommisjonen frykter at norsk arbeidsliv skal få større spillerom i arbeidet mot sosial dumping. Kommisjonen har som sin oppgave å se til at EUs regelverk blir praktisert likt i medlemslandene. Finn Arnesen ved Senter for Europarett har tidligere understreket betydningen av at man får på plass en felleserklæring. Blir man enige om en erklæring med en bestemt forståelse av tjenestedirektivet, vil den erklæringen ha betydning for forståelsen av tjenestedirektivet i EØS. Da kan tjenestedirektivet i prinsippet få et annet innhold i EØS enn i EU, sier professoren til ABC nyheter. Spørsmålet er også hvor mye en erklæring i EØS-komiteen, der Norge og EU-kommisjonen vedtar innlemmelse av nye EU-regler i EØS-avtalen, ville være verdt, dersom EUs egen domstol tolker det annerledes etterpå. Kommisjonen målbærer EUs syn. Blir man enige om en erklæring med en bestemt forståelse av tjenestedirektivet, vil den erklæringen ha betydning for forståelsen av tjenestedirektivet i EØS, sier professor Finn Arnesen til ABC Nyheter. Likevel har EF-domstolen nylig avsagt dommer som strider mot Kommisjonens tolkning av EUreglene, når det gjelder rettigheter i arbeidslivet. Flere utredninger LO vil også selv forsøke å avklare hvilken verdi regjeringens garantier har. Tjenestedirektivet har vært en indremedisinsk vanskelig sak for LO. Vi har, i tillegg til at regjeringen har avgitt sine løfter, satt i gang både intern og ekstern utredning av konsekvensene av direktivet. Vi ønsker å få kommentarer og argumenter fra flere juridiske miljøer, sier Ellen Stensrud. Av Elin L Estrange elin@umeu.no

5 n y h e t e r 5 Standpunkt INGEN TENESTEDIREKTIV-GARANTI FRÅ EU-KOMMISJONEN: Vil ha vetokrav frå LO-kongressen LO i Stavanger og omeign står bak klagen til ESA som viser at regjeringa si erklæring ikkje er juridisk bindande. Leiar Rolf Bersås meiner LO-kongressen må krevje veto mot tenestedirektivet. NETTIPS EU-parlamentsvalget default.htm?language=en Det er ikkje ofte motstandarar av EU-direktiv er dei som klagar til EØS-overvakingsorganet ESA. Bakgrunnen for at LO i Stavanger og omeign valde å klage, var regjeringa sine garantiar om at tenestedirektivet ikkje ville stride mot LOs fire krav (sjå boks under). Lokalorganisasjonen ville ha undersøkt om regjeringa kan gje bindande garantiar om tolkinga av eit direktiv, eller om det er i strid med EØS-avtala. ESA avviste klagen, men i brevet så svarte dei likevel på det viktigaste spørsmålet. ESA har avslått klagen vår, men svart indirekte at regjeringa sine garantiar berre er politiske lovnader. Vi har såleis oppnådd det vi ville med saka. Garantiane er politiske lovnader som ESA ikkje kan ta stilling til, seier Rolf Bersås, leiar i LO i Stavanger og omeign. Slike politiske lovnader er ikkje juridisk bindande, og følgjeleg vil dei heller ikkje ha føringar på korleis ESA eller EFTA-domstolen vil vurdere praktiseringa av tenestedirektivet når og om det vert innført i Noreg. Det var vel ikkje uventa at ESA avviste saka, men vi har fått eit svar som viser at vi har rett i at regjeringa ikkje kan gje bindande garantiar om korleis tenestedirektivet skal fungere, seier han. Gode intensjonar Bersås trur regjeringa har gjeve sin garanti i god tru. Intensjonane til regjeringa er sikkert gode, men når direktivet skal settast i ut i livet, så kan det fort gå motsett veg. Regjeringa har sikkert eit ønskje om at krava frå LO skal innfriast, men dei har ikkje høve til å love noko slikt. Korkje Stortinget eller regjeringa kan gje ein slik lovnad, seier han. Bersås har også merka seg at den planlagde felleserklæringa frå regjeringa og EU-kommisjonen enda opp som ei erklæring berre frå Stoltenberg. Regjeringa har vel fått same svaret frå EU-kommisjonen som vi fekk frå ESA, seier Bersås syrleg. LO-kongressen Etter at LO-sekretariatet ikkje klarte å gjere vedtak på om regjeringa sin garanti er tilstrekkeleg svar på LOs fire krav, vil vetospørsmålet igjen verte viktig på LO-kongressen. Det er viktig at fagrørsla veit når Rolf Bersås: ESA har avslått klagen vår, men svart indirekte at regjeringa sine garantiar berre er politiske lovnader. Vi har såleis oppnådd det vi ville med saka. dei må handle. Tenestedirektivsaka har ligge og vaka ei stund. Men det er viktig å minnest at LOsekretariatet sitt vedtak var at dersom ikkje dei fire krava dei stilte kan innfriast, så må det leggast ned veto. Og krava er ikkje oppfylde med ei einsidig erklæring frå Stoltenberg. Det kjem framlegg om at LO-kongressen bed regjeringa om å bruke vetoretten, seier Bersås. Som kjem med ein appell til kongressen om å støtte eit slikt framlegg. Uvissa omkring direktivet er så stor at ei innføring kan få uana konsekvensar for oss. Det er aldri for seint å snu, heller ikkje for regjeringa. Spesielt når det berre var 10 9-fleirtal for tenestedirektivet i regjeringa, smiler Bersås. Artiklane i denne avisa var ferdige 20. april. Etter behandlinga av regjeringa si erklæring i LO-sekretariatet, men før Stortinget behandla direktivet 23. april. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Fakta LOs krav LO hadde følgende fire krav til regjeringen som forutsetning for et ja til EUs tjenestedirektiv: 1. At tjenestedirektivet ikke er til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping, samt at ytterligere tiltak som LO har krevd herunder solidaransvar blir iverksatt og kan gjennomføres 2. At allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og utvikles 3. At nasjonal styringsrett over viktige samfunnsområder kan beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver fortsatt kan løses gjennom offentlig sektor herunder helse, sosiale tjenester, skole, transport og produksjon av elektrisk kraft 4. At tjenestedirektivet ikke berører nasjonale arbeidsrettslige spørsmål eller er til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid. I begynnelsen av juni 2009 skal EU på ny opp til «demokratisk eksamen». De pleier å stryke. Siden 1979 har valgdeltakelsen i EUparlamentsvalgene sunket fra valg til valg. Det er for tidlig å si hvordan det ender, selv om målinger tyder på at deltakelsen kan synke under 40 prosent. Tiden vil vise. EU-parlamentets egen valgside er et forsøk på å øke deltakelsen. Siden ramser opp grunner til å stemme og en masse EU-propaganda. Sidene inneholder også en rekke blogger og en god resultatservice. No 2 EU No 2 EU er en britisk EU-kritisk valgplattform, en bevegelse med utgangspunkt i fagbevegelsen og venstresiden. På nettsiden er det en interessant videofilm, der flere framtredende folk fra britisk LO og Labour-veteranen Tony Benn forklarer sin EU-motstand. Nettsiden viser tydelig at den britiske nei-siden omfavner sterke krefter på venstresiden også. En rekke folk med bakgrunn i Arbeiderpartiet står bak initiativet. No 2 EU presenterer krass EU-kritikk på sine sider og håper på stemmer i EU-parlamentsvalget i På sidene er det en nedtelling sekund for sekund til EU-parlamentsvalget. No 2 EU har også en egen Facebook-side med mer enn 600 medlemmer. Fortsatt irsk nei Som kjent nøyer ikke EU seg med et nei når folket blir spurt i folkeavstemning. Det har det irske folket opplevd en gang før da de først stemte nei til Nice-traktaten, hvorpå en ny avstemning året etter ga det etterlengtete ja. Slik også med EU-grunnloven, som ble kraftig nedstemt da folket ble spurt. Nå nærmer det seg ny folkeavstemning, og nei-siden opprettholder sin beredskap. På nettsidene ser man at irene er klar for på ny å påføre ja-sida et nederlag, skjønt det alltid har vist seg at de får sin revansje når folket må stemme for annen gang. Det legges stadig ut interessante filmsnutter og nyheter, blant annet kan man lese at irsk AUF nylig vedtok et nei til EU-grunnloven. Av Jo Stein Moen

6 Standpunkt n y h e t e r STABILT NEIFLEIRTAL PÅ ISLAND: Lita støtte Tommelen opp. Nei til EUs nestleder Merete Furuberg og Svein Vinje frå Ålesund Nei til EU viser fram jubileumsbanneret på Senterpartiets landsmøte i Ålesund. f o t o: m ø r e o g r o m s d a l n e i t il eu Fire år med nei-fleirtall I april har det vært sammenhengende 50 måneder over 4 år med nei-flertall på samtlige meningsmålinger om EUspørsmålet her til lands. Neisida har rundt 19 % forsprang på ja-sida på siste måling. I disse fire årene har ja-siden prøvd seg med alle slags utspill og argumenter for å få det norske folk til å snu: Norge må med i Euro (og dermed EU), vi Ja-sida startar lag i Brussel Aprilsnarr-dagen 1. april starta Europabevegelsen lokallag i Brussel. Eit tjuetals nordmenn møtte opp for å starte opp laget. Finn Myrstad (biletet) frå Florø vart vald til leiar. Vi ynskjer å samle norske EUtilhengjarar som til ei kvar tid oppheld seg i Brussel, samt å bidra med kunnskap og erfaring frå EU i den norske europadebatten, seier han. er et faksdemokrati som er med i EU likevel, vi må rømme inn i EU for å få beskyttelse mot russerne i Nord, Island går 100 % sikkert inn i EU hva da med Norge forlatt aleine med Liechtenstein, finanskrisa vil vise at den norske krona er så svak at vi må søke beskyttelse hos storebror, og så videre. Alt preller av, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU. Eg vil ynskje dei lukke til, men eg trur ikkje at eit lokallag i Brussel bringer jasida noko lenger i forhold til den norske opinionen, seier leiar i Nei til EU, Heming Olaussen. EU-Norge.org SV og Sp vil avvise postdirektivet EUs postdirektiv var tema på landsmøta til SV og Senterpartiet. SV vedtok ei fråsegn der dei krev at Noreg reserverer seg mot postdirektivet: «Godtar vi EUs postdirektiv, mister Posten denne eneretten [under 50 g], men EØS-avtalen gir oss rett til å reservere oss mot å ta slike direktiv inn i norsk lov.» På Senterpartiet sitt landsmøte var Postdirektivet tema i partileiar og samferdsleminister Liv Signe Navarsete sin tale: Postdirektivet inneber større konkurranse også for postsendingar under 50 gram, altså brevposten. Senterpartiet er absolutt imot tiltak som kan svekkje posttilbodet som eit likeverdig tilbod over heile landet, med einskapsporto, seks dagars utlevering og høg framsendingsgrad neste dag for A-posten. Eit postdirektiv som hindrar oss i det, er Senterpartiet imot. Slik er det med den saka, sa Navarsete. Historiker søkes til å skrive Nei til EUs historie Nei til EU ønsker å få skrevet historien om motstanden mot norsk medlemskap i EU, Søknadsfrist er 1. juni. Les utlysningen på til EU-søknad Dei siste meiningsmålingane viser klart fleirtal mot EUsøknad på Island. Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir ignorerer målingane og planlegg folkerøysting om EUsøknad etter valet. Den økonomiske krisa på Island har ikkje vorte mindre alvorleg, men trua på at EU-medlemskap kan vere redninga, har gått kraftig ned i løpet av vinteren og våren. Ei meiningsmåling gjort for Fréttablaðið 7. april viser at 54,4 prosent er mot å søkje EU-medlemskap. 45,6 prosent er for. I mars var 53,9 prosent mot og 46,6 for å sende søknad. Sjølv om meiningsmålingane må vere frustrerande for dei islandske ja-politikarane, så let dei seg ikkje merke med det. Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir har tenkt å gå vidare med planane om EUmedlemskap så snart som råd. I ein tale til sentralbankens årsmøte sa ho at det vil vere «ei prioritert oppgåve for neste regjering å søkje om medlemskap i EU og innføre euro». Inga grunnlovsendring Ja-sida fekk eit nytt tilbakeslag då regjeringa sine planlagde grunnlovsendringar for å gjere det lettare å melde Island inn i EU vart utsette til etter valet 25. april. Sjálfstæðisflokkurinn eller Sjølvstendepartiet, som er mot EUmedlemskap, motsette seg grunnlovsendringa og truga med uthaling av arbeidet i Alltinget for å sabotere saka. Dermed held ordninga fram som i dag, der ei grunnlovsendring for å avstå suverenitet til EU må godkjennast av to Alltings-val. Dersom en ny regjering ønsker forhandlinger med EU om medlemskap umiddelbart etter valget, altså i mai eller juni, og forhandlinger gjennomføres høsten 2009 og våren 2010, så kan et avtaleforslag forelegges folket i folkeavstemning i mai Steingrímur J. Sigfússon Samtidig kan det gjennomføres et nytt valg til Alltinget for å fullføre nødvendige grunnlovsendringer. En slik prosess betyr at Island kan bli medlem av EU i 2011, skriv Albert Einarsson på den EUpositive nettstaden Islandsk.no. Dette løpet føreset sjølvsagt at det vert ja i folkerøystingane, noko som ikkje ser spesielt sannsynleg ut. To realitetar Det er eit stort sprik i framstillinga av den islandske realiteten mellom ja- og nei-sida, sett frå Noreg. Det Vil søkje. Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir vil søkje EU-medlemskap så snart som råd. foto: g u n n a r g e i r/n o r d e n.o r g er lite utval i omsette kjelder, og norske media har stort sett mista interessa for det som skjer på Island etter som utsiktene for snarleg EUmedlemskap har vorte svekte. Europabevegelsen spådde i november at Island ville søkje medlemskap i februar 2009 og har mista mykje av gløden etter kvart som spådomane viste seg å ikkje halde stikk. Då meiningsmålingane på Island i oktober-november viste stort ja-fleirtal, oppretta jasiden. no eigne temasider om Island som vart hyppig oppdatert til ut i januar. Etter det er dei berre sporadisk oppdaterte, sist gong i midten av mars. I introen til sidene heiter det framleis: «Mange ser EUmedlemskap og innføring av euro som Islands vei ut av krisen. 80 prosent av den islandske befolkningen er for EU-medlemskap.» Dersom ein brukar jasiden.no for å finne ut kva som skjer med EUsaka på Island, vil ein aldri oppdage at folkemeininga har snudd. Det er ikkje lagt ut ei einaste sak som viser at det no er solid fleirtal på Island mot å sende EU-søknad. Derimot har dei lagt ut fleire artiklar som spår snarleg EU-medlemskap. Blir det EU-søknad? Det venstre-grøne partiet (Vinstrihreyfingin grænt framboð) gjorde klare nei-vedtak på sitt landsmøte i mars, men ser ikkje det som noko problem for vidare regjeringsdeltaking saman med Sosialdemokratane (Samfylkingin), som gjorde like klare vedtak for EU-søknad på sitt landsmøte. Jeg vurderer det slik at ingen dører står lukket angående samarbeid eller behandlingen av denne saken, seier Steingrímur J. Sigfússon, som leiar det venstregrøne partiet, ifølgje Islandsk.no. Politiske eksperter på Island mener at dersom de to partiene får flertall i Alltinget i valget 25. April, vil Island søke om medlemskap i EU og innlede forhandlinger allerede i vår eller tidlig i haust, skriv Albert Einarsson på Islandsk.no. I ein kronikk på nettsida med tittel «Hvor står EU-saken», der han faktisk ikkje nemner nei-fleirtalet i folket, hevdar han at fleire av partia er sterkt splitta på EU-saka. Sterke interesser i Selvstendighetspartiet har snakket for medlemskap. Det er også kjent at ikke alle i Venstre-Grønne er enige med partiledelsen om å stå imot at Island sender søknad om forhandlinger om medlemskap, heiter det frå Einarsson. Påstandane om splitting blir tilbakeviste av nei-sida. Det er fleirtal mot EU hjå veljarane til alle partia utanom Sosialdemokratane. Ifølgje Jón Bjarnason, som sit i Alltinget for det venstre-grøne partiet, er Sosialdemokratane i ferd med å verte isolerte i si støtte til EU-medlemskap. Artikkelen er skriven før Alltingsvalet 25. april. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Fakta Nytt frå Island Bloggen EU News from Iceland er laga av Hjörtur J. Guðmundsson, som også er generalsekretær i neiorganisasjonen Heimssýn. Nettstaden Islandsk.no er driven av utflytta islending Albert Einarsson og har nyhende, bakgrunn og kronikkar om Island og EU med tydeleg ja-vinkel. no/ Europabevegelsen si nettside jasiden.no har eigne temasider om Island. Lite oppdatert i Har også utvalde nyhende frå Island på dei vanlege nyhendesidene. Island Nei til EUs nettsider har også nyhende og artiklar om Island og EU.

7 n y h e t e r 7 Standpunkt ESA ETTERFORSKAR NOREG OM NUF-SELSKAP: Får ikkje stoppe useriøs selskapsform Selskapsforma norskregistrert utanlandsk føretak, NUF, gjer det lettare å drive med økonomisk kriminalitet, men vert påtvinga Noreg gjennom EØS. No vert Noreg attpåtil etterforska av ESA. Det Malta-baserte selskapet Panlegis er eitt av rundt 30 selskap som driv med registrering av såkalla NUF-selskap. Selskapsforma «norskregistrert utanlandsk føretak» (NUF) kom til landet gjennom EØS-avtala, og no har Panlegis klaga Noreg inn til EØSovervakingsorganet ESA fordi dei meiner nordmenn som etablerer NUF-selskap i utlandet vert utsette for diskriminering. Nordmenn opprettar morselskap i eit anna EU- eller EØS-land, for å omgå strengare norske reglar for aksjeselskap. Aktiviteten i Noreg vert då berre eit dotterselskap. Vi har blitt kontaktet av ESA med anmodning om å gi nærmere opplysninger om våre klienter opplever diskriminering blant annet i forbindelse med åpning av bankkonti eller søknad om finansiering, seier juridisk ansvarlig Claes Zangenberg i Panlegis i ei pressemelding. Panlegis meiner norske styresmakter må slå ned på det dei oppfattar som indirekte diskriminering frå bankar og finansinstitusjonar. 20 prosent seriøse Men grunnen til at bankane ikkje vil gje lån til NUF-selskap, er at dei oppfattar dei som useriøse og lite tillitsvekkjande. Marknads- og informasjonssjef Kjell-Ola Kleiven i analyseselskapet Dun & Bradstreets morselskap, Bisnode, vurderer at berre 20 prosent av NUF-selskapa er seriøse. Dei andre vel denne selskapsforma fordi de ønskjer å spekulere i å etablere seg i utlandet, meiner Kleiven. Det er fem ganger så stor sannsynlighet for at et slikt selskap går konkurs, som at et ordinært aksjeselskap gjør det, seier Kjell-Ola Kleiven til E24. Men desse tala viser berre konkursar i Noreg. De reelle konkurstala er langt høgare. Det er nemlig mer vanlig at selskapene går dukken i opprinnelseslandet, enn i Norge, påpeiker Kleiven. Personar som i Noreg har fått konkurskarantene, kan også utan problem starte opp igjen på nytt med eit NUF-selskap. Det store utland blir for dem Fakta NUF-selskap Økokrim åtvarar mot NUFselskap fordi: NUF-selskap med omsetjing på under fem millionar kroner slepp revisjonsplikt i Noreg. Personar med konkurskarantene kan fritt starte opp NUF-selskap. Ein får avgrensa personleg ansvar utan dei vanlege krava til eigenkapital ( kr), som gjer at eigaren kan ta sjansar utan å risikere eigne pengar. Dersom ein kjem i konflikt med eit NUF-selskap, så må ein forhalde seg til eit rettssubjekt i eit anna land, noko som er tyngre og meir utilgjengeleg. k j e l d e: bt.n o en fristat hvor de kan kjøpe seg et selskap uten at karantenen betyr noe, seier Kjell-Ola Kleiven. Og etterspørselen etter slike selskap er svært stor. Det sier litt om hvilke inntekter som ligger i dette, når selgere av slike produkter bruker helsides annonser i større aviser for å markedsføre selskapsformen, slår Kleiven fast. EØS-tvang Finansminister Kristin Halvorsen er sterkt kritisk til NUF-selskapa, men så lenge EØS-avtalen gjeld, har ikkje Noreg høve til å forby registrering av slike selskap i EU- og EØS-landa. Skatteunndragingsutvalet kom i februar med tilråding om å stramme inn kraftig på reglane for NUF-selskap. Dei vil ha forbod mot registrering i land utanfor EU/EØS-området. I dag er til dømes 900 NUF-selskap registrert på skatteparadiset Seychellane. Kristin Halvorsen vil ikkje stadfeste at regjeringa vil følgje tilrådinga. Jeg kan ikke kommentere konkrete forslag fra utvalget, men NUFselskaper fører med seg en stor risiko for økonomisk kriminalitet, seier Halvorsen til Aftenposten. I dag har ikkje NUF-selskap med omsetjing på mindre enn fem millionar kroner krav om revisjon. Det EU-selskap. Faksimilen viser ein annonse for å opprette NUF-selskap gjennom Panlegis. «Det er dette EU vil,» slår annonsen fast. vil Skatteunndragingsutvalet også endre på. Skattesnyt og kriminalitet Skatteetaten meiner NUF-selskapa gjev kriminelle eit instrument til svindel med trygd, moms og skatt. Det er grunn til bekymring. Disse selskapene representerer nå en av de største utfordringene som Skatteetaten nå har. Useriøse aktører og kriminelle tiltrekkes av denne selskapsformen, seier avdelingsdirektør Stein B. Ringseth i skattekrimavdelinga i Skatt Nord til E24. NUF-selskapa sine utanlandske hovudføretak vert også brukte til å redusere skattbar inntekt i Noreg. Det utenlandske foretaket sender fiktive fakturaer til NUF-et i Norge. Dette gjøres for å få kostnader inn i NUF-et slik at det ikke får skattbar inntekt. Man flytter derfor både skattefundamentet og pengene over til utlandet, forklarar Ringseth. Bedrifter skal være varsomme med å handle med dem, seier Stein B. Ringseth. Økokrim åtvarar mot NUF Ved utgangen av 2004 var det rundt 3000 NUF-selskap i Noreg. No er talet over Vi er bekymret over økningen, seier fagdirektør Geir Kjetil Finneide i Økokrim til Bergens Tidende. Grunnen til skepsisen er manglande kontroll og mindre personleg ansvar med slike selskap. Har dei mindre enn fem millionar i omsetjing, slepp dei revisjonsplikt i Noreg, og personar med konkurskarantene kan fritt drive NUF-selskap. Økokrim meiner det er eit problem at dei fleste selskapa berre har aktivitet i Noreg, og at dei har oppretta morselskapet berre for å kome inn under NUF-reglane. Det er særlig innenfor denne gruppa vi mener risikoen for økonomisk kriminalitet er høyere enn for sammenliknbare norske aksjeselskaper, fortel Finneide. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no

8 Standpunkt n y h e t e r Gisle Hannemyr: Datalagringsdirektiver er et radikalt skifte med grunnprinsipp i rettstaten, nemlig at man ikke skal overvåkes uten skjellig grunn til mistanke. foto: st i a n n i c o l a j s e n VIL LAGRE PERSONINFORMASJON I OPPTIL 24 MÅNEDER: Datalagringsdirektivet kommer til Norge EF-domstolen har slått fast at EUs datalagringsdirektiv er en del av regelverket for det indre markedet, og dermed tyder alt på at Norge må bruke reservasjonsretten for unngå det omstridte direktivet. EUs datalagringsdirektiv krever omfattende lagring av personinformasjon. Slovakia og Irland mente direktivet burde være en del av EUs justispolitikk og ikke hørte hjemme under EUs første søyle, det indre markedet. Dermed ble direktivet en sak for EF-domstolen, og 10. februar kom dommen der Irlands søksmål ble avvist. Dommen får konsekvenser for Norge, ettersom Norge må innføre de fleste reglene som gjelder det indre markedet på grunn av EØS-avtalen. Norge kan likevel unngå direktivet ved å ta i bruk reservasjonsretten. En av dem som mener direktivet er så viktig at vi må ta i bruk reservasjonsretten, er Gisle Hannemyr. Han er universitetslektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og satt i regjeringens personvernkommisjon som leverte sin sluttrapport i januar. Hannemyr er Nei til EUs ekspert på datalagringsdirektivet og sitter i organisasjonens arbeidsgruppe for direktivet. Datalagringsdirektivet er et radikalt skifte med grunnprinsipp i rettsstaten, nemlig at man ikke skal overvåkes uten skjellig grunn til mistanke, sier Hannemyr. Direktivet har møtt stor motstand fra ulike personverngrupper som hevder det vil føre til massiv overvåking av norske borgere dersom det blir innført. Lagres i seks måneder Datalagringsdirektivet pålegger de private teleoperatørene (Telenor, NetCom og så videre) å lagre kommunikasjonstrafikk på sine kunder i minimum seks måneder og maksimum 24 måneder. Direktivet gjelder telefon, internett og e-post. Hvem du ringer, når du ringer og fra hvor samtalen finner sted, skal lagres. Det skal også tidspunktet man logger seg på internett og hvilken ip-adresse man bruker. Dette er svært viktig for å kartlegge internettbruk, forklarer Hannemyr. Dersom politiet raider et nettsted, vil de finne ip-adressene til de som har brukt siden, og ved hjelp av datalagringsdirektivet kan politiet finne fram til personene bak ip-adressene. For eksempel kan politiet ved en aksjon mot en fildelingsside finne ut hvem som har lastet ned filer. Marginal effekt Målet med direktivet er å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Hannemyr tviler imidlertid på det vil føre til store positive effekter. Max Planck-instituttet i Tyskland har gjort en undersøkelse på effekten av å lagre denne type data i lang tid og kom fram til at det hadde minimal effekt. I en høring i forfatningsdomstolen (Bundesverfassungsgericht) uttalte et ekspertvitne at utvidet lagringstid bare ville føre til 0,002 % høyere oppklaring. Jeg har forståelse for at man trenger å finne personer som for eksempel laster opp videoer med trusler om skolemassakre. Men i et slikt tilfelle, og i forbindelse med andre alvorlige kriminelle handlinger, vil informasjonen kun være relevant i et par dager, ikke seks måneder, sier Hannemyr. Det er ikke vanskelig for seriøse kriminelle å unngå direktivet. Allerede i dag finnes det tjenester som gir internettbrukere hemmelig ip-adresser, og web-basert telefoni som Skype blir ikke omfattet av direktivet. Direktivet vil definitivt støtte opp om en del av politiets arbeid. Men det ville også et krav om at alle borgere skulle gå rundt med en gpssender til enhver tid, sier han. Slike tiltak sier vi nei til fordi det bryter med andre viktige prinsipper i vårt samfunn, som rettsikkerhet, bevegelsesfrihet og rett på privatliv. Nytteverdien av direktivet må måles opp mot inngrepet i slike verdier, sier Hannemyr. Her svikter datalagringsdirektivet, for nytten er uproporsjonal med inngrepet i demokratiet, noe vi også la stor vekt på i rapporten fra Personvernkommisjonen. Tror på bruk av vetoretten Fristen for å implementere direktivet var 15. mars, men Norge søkte utsettelse. Direktivet har møtt massiv motstand fra både bransjen selv, personvernorganisasjoner og partiene. Det er også et stort folkelig engasjement, og ei facebookgruppe som krever veto har over medlemmer. Jeg tror at Norge ender med å reservere seg mot datalagringsdirektivet, sier Hannemyr. I motsetning til tjenestedirektivet har datalagringsdirektivet minimale konsekvenser for det indre markedet, og det vil neppe bli oppfattet problematisk av EU om vi reserverer oss. En reservasjon mot direktivet styrker EØS-avtalen og argumentene mot EU-medlemskap. Dersom politikerne kommer til at hensynet til EØS-avtalen innebærer at Norge er nødt til å innføre et direktiv som vi egentlig er imot, bør dette resultere at vi sier opp EØS-avtalen og heller gå for en sveitsisk modell, sier Gisle Hannemyr. Av Stian Nicolajsen stian.nicolajsen@gmail.com

9 n y h e t e r 9 Standpunkt EU-KAMP I DANMARK: Vil slåss mot EU fra innsiden EU vil ha fri flyt av pasienter. Den danske Folkebevægelsen mod EU stiller til valg i Europaparlamentet for å stanse direktivet. Det er en stigende kritikk mot EU i Danmark. Det sier Rina Ronja Kari, som er talsperson og lederskikkelse i den danske Folkebevægelsen mot EU. 9. juni er det EU-parlamentsvalg og Folkebevægelsen stiller liste. Kari er nummer tre på listen og kan med et godt valg håpe på en varaplass i parlamentet. Samler underskrifter. Rina Ronja Kari samler underskrifter i København for å få folkeavstemning om Lisboa-traktaten. foto: folkebevægelsen m o d eu Nei til EU har som målsetting å nå medlemmer i løpet av For å nå dette målet trenger vi din hjelp. Du kjenner sikkert mange som er mot EU uten å være medlem i Nei til EU. Verv dem! Som bonus kan vi friste med flotte premier. Verv 3 medlemmer To valgfrie produkter fra vår nettbutikk. Verv 3 VINN FLOTTE PREMIER VERVE- KAMPANJE januar 1. oktober Stiller til valg Selv om Folkebevægelsen arbeider for at Danmark skal melde seg ut av EU, mener Kari det er viktig for bevegelsen å være representert i EU-parlamentet. For oss handler dette om å holde oss orientert. Fordi EU-systemet er så lukket er det ekstra viktig å være representert i parlamentet, sier Kari. Vi driver folkeopplysning, og for å kunne informere om hva EU til enhver tid finner på, er det viktig å være til stede i Brussel, sier Kari til Standpunkt. Folkebevægelsens talsperson forteller at bevegelsen har fremmet flere kritiske forslag i parlamentet. Da Folkebevægelsen fremmet forslag om at streikeretten skal være nasjonal og ikke styres av EU, skapte det riktig furore i Brussel. Våre forslag blir ikke alltid vedtatt, men det er viktig å synliggjøre folkelig motstand, sier Kari. Hun sier EU-systemet sitter på for stor makt, og Folkebevægelsen vil ha makt tilbake til befolkningen på lokalplan. Sunn kritikk En viktig sak for Folkebevægelsen framover er helsedirektivet, eller pasientrettighetsdirektivet som det heter i EU. Intensjonen bak direktivet er at alle EU-borgere skal kunne velge fritt blant sykehus i unionen. Tanken høres kanskje bra ut, men Kari mener den fører til forskjellsbehandling av pasienter. De som har råd, kan bli behandlet i andre land, mens de som ikke har det, havner bakerst i pasientkøen, sier hun til Standpunkt. Direktivet legger til rette for refusjonsordninger, men dekker bare kostnader tilsvarende behandling i hjemlandet. I praksis betyr dette at dansker og svensker vil kunne søke legebehandling i fattigere EU-land, eksempelvis Polen, mens polakkene ikke vil få samme mulighet til å søke behandling i Sverige og Danmark. Ettersom legebehandlingen er billigere i Polen enn i Norden, vil ikke polakkene få refundert legeutgifter i nordiske land og havner dermed bakerst i køen både hjemme og ute. Dette vil svekke Polens mulighet til å behandle egne borgere, sier Kari. Vil stanse euro Men også i Danmark skaper direktivet problemer. Vi har tilsvarende utfordringer sør i Danmark. Når det kommer mange tyskere over grensen for å bli behandlet i Sør-Jylland, skaper det lengre sykehuskøer for danske pasienter, sier Kari. I tillegg til helsedirektivet er kampen mot euro fortsatt viktig for Folkebevægelsen. Vi ser euro som en del av strategien for å danne en stat av EU, noe vi ikke ønsker. Det har vært en del diskusjon i Danmark for og imot, men den siste tiden har oppslutningen om euro igjen vært dalende, forteller Folkebevægelsens talsperson. Hun mener det er viktig for politikerne i Danmark å beholde den styringen de har over den økonomiske politikken ved å beholde den danske kronen. Ønsker støtte Folkebevægelsen er takknemlige for støtte fram mot parlamentsvalget. Vi sliter økonomisk og setter pris på alle økonomiske bidrag, sier Folkebevægelsens talsperson Rina Ronja Kari. I tillegg trenger vi selvfølgelig hjelp til kampanjearbeidet, så dersom det er nordmenn som har lyst til å reise til Danmark for å drive EU-kamp er de hjertelige velkomne! Vi trenger stadig flere til å møte Samarbeid på nei-siden I år, som under forrige parlamentsvalg har Folkebevægelsen valgforbund med den såkalte JuniBevægelsen. Både JuniBevægelsen og Folkebevægelsen er EUkritiske, men der Folkebevægelsen arbeider aktivt for at Danmark skal melde seg ut av EU, er JuniBevægelsen noe mer pragmatisk. Selv om de to organisasjonene har valgforbund, har de likevel separate lister. Kari forklarer: Valgforbund betyr at dersom den ene organisasjonen ikke kommer inn, så tilfaller stemmene til den andre. Det er en vanlig samarbeidsform i Danmark og gjør at færre stemmer blir «bortkastet». I forbindelse med utvidelsen av EU går Danmark fra å ha hatt 14 til å få 13 seter i parlamentet. Folkebevægelsen håper å kapre to av dem. Et hinder på veien er imidlertid den lave valgdeltakelsen det pleier å være ved valg av EUparlament. Pressen er svært dårlig til å dekke EU-valget, sier Kari. Hun kan fortelle at mediene i Danmark har vært svært opptatt av å dekke valget av ny NATO-generalsekretær. Daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen ble 4. april valgt til vervet og gikk dermed av som statsminister i Danmark. Det virker som om journalistene ikke forstår betydningen av EU-valget, sier Kari. EU er langt vekk og vanskelig å forholde seg til, sier hun. Av Erik Martiniussen standpunkt@neitileu.no folk på gaten og dele ute løpesedler. De som ønsker å hjelpe til kan kontakte Folkebevægelsen sitt kontor i København på telefon: , eller e- post: fb@folkebevaegelsen.dk Kontoinformasjon: Bank konto reg.nr konto nr Giro (+01) IBANnr. DK BIC: FOSPDK21. Verv 5 medlemmer Gavekort på kr 300, fra Tronsmo bokhandel Verv 10 medlemmer Gavekort på kr 1000, fra Tronsmo bokhandel Verv 25 medlemmer Gavekort på kr 3000, på fotoeller friluftsutstyr Registrer dine vervinger ved å sende en e-post til medlem@neitileu.no Verv 25 Verv 5 Verv 10