EKSAMENSFORSIDE Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM. Kandidatnummer*: 341. Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Transkript

1 EKSAMENSFORSIDE Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM Kandidatnummer*: 341 Emnekode/-navn*: Utdanning: Dato innlevert: BIB3900 Bacheloroppgave Bibliotek- og informasjonsvitenskap Antall sider, inkl eksamensforsiden: 66 Vedrørende fusk eller forsøk på fusk x* Jeg har gjort meg kjent med forskrift om studier og eksamen ved HiOA: html# Fusk og er klar over at dette blir sett alvorlig på og kan medføre strenge sanksjoner x* Denne besvarelsen: er utført av personen som fyller ut dette skjemaet, eller av gruppens medlemmer dersom dette er et gruppearbeid har ikke vært brukt til en annen eksamen/innlevering ved dette eller andre læresteder innenlands eller utenlands gjengir ikke tidligere eller andres arbeid uten å ha oppgitt kilde har oppgitt alle kilder og referanse i litteraturlisten * sett en X her

2 Kandidatnummer: 341 Open Access på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet En situasjonsanalyse blant universitetets vitenskapelig ansatte Bacheloroppgave 2016 Bachelorstudium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

3 [abstract/sammendrag, maks 1 side norsk/engelsk] Målet med denne bacheloroppgaven er å undersøke situasjonen rundt Open Access ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet blant de faglig ansatte. Undersøkelsen baserer seg på en kvantitativ survey-undersøkelse blant universitetets vitenskapelig ansatte. Undersøkelsen viser tendenser hos de vitenskapelig ansatte. Disse tilsier at mange opplever arbeid med Open Access som viktig, men at bare noen faktisk publiserer vitenskapelige artikler Open Access. Videre kommer det frem at det er et ønske om mer informasjon vedrørende Open Access ved universitetet. Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap Oslo 2016

4 Open Access på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet - en situasjonsanalyse blant universitetets faglige ansatte Innhold Forord Introduksjon Oppgavens struktur Bakgrunn Open Access Deklarasjonene Former for Open Access Den grønne veien Den gyldne veien Gratis Open Access og Libre Open Access Hybride tidsskrift Bakgrunn for valg av problemstilling Problemstilling: Teoretisk rammeverk Utgivelse av Open Access Økonomi Open Access-debatten i norske medier Open Access-publisering i Norge Regjeringen CRIStin Norsk Senter for Forskningsdata Forskningsrådet Open Access på universitet og høgskolenivå Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) Open Access-publisering ved NMBU NMBU Brage Rutine for innvilgning av søknader Institutter og stillingskategori: Utvidelse av NMBUs publiseringsfond Informasjon om skolens Open Access-tilbud

5 3 Metode: Valg av metode Mål for undersøkelsen Forskningsdesign: Utvalg Innhenting av data Ulike typer sekundærdata Diskusjon rundt valg av metode Arbeidet med utsendelsen av spørreskjema Om personvern Prøving av surveyen Informasjonsteksten Utformingen av spørreskjemaet LimeSurvey Resultater Respons på survey-undersøkelsen: Ufullstendige besvarelser Presentasjon av respondentene Kjønn og alder Respondentenes stillingstittel og institusjon Kunnskap om Open Access Brage Hvor viktig er Open Access-publisering? Publisering i Brage Publisering ved en annen undervisningsinstitusjon Hvis du har svart nei på noen av spørsmålene over: Hvilke påstander passer best for å beskrive hvorfor du ikke publiserer Open Access? Hvis du har publisert Open Access før, hva har du publisert og hvor? Anser du Open Access-tidsskrifter å være på lik linje med kommersielle tidsskrifter, hva gjelder kvalitet? Opplever du at NMBU har markedsført sitt tilbud om Open Access publisering godt nok?

6 Hva mener du NMBU kunne gjort for å gjøre sitt Open Access tilbud mer synlig? I 2015 delte NMBU ut kr til å dekke forfatteravgiften ved Open Access-publisering. Dette vil si at du kan søke om støtte til å publisere. Var du klar over dette tilbudet? Analyse Svarprosent og utvalg Antall stillingstitler som har svart vs. antall stillingstitler som søkte på OA støtte i fjor Mulig årsak til lav svarprosent Søkere Open Access ved NMBU Tilknytning til NMBU Kunnskap om Brage Hvor viktig er Open Access for respondentene Hvorfor respondentene ikke har publisert Open Access Spørsmål om kvalitet på Open Access-tidsskrifter Open Access-publisering blant respondentene: NMBUs markedsføring av Open Access-publisering: Forslag til forbedringer fra respondentene: Kunnskap om publiseringsstøtte og Open Access ved NMBU: Liten kunnskap om Open Access Konklusjon Litteraturliste Personlig kommunikasjon: Vedlegg Vedlegg Vedlegg

7 Liste over figurer: Figur 1 : Aldersfordeling av respondentene i undersøkelsen.... s. 33 Figur 2 : Respondentenes stillingstittel i undersøkelsen s. 33 Figur 3 : Respondentenes tilhørighet i undersøkelsen... s. 34 Figur 4 : Hvor viktig respondentene opplever at Open Access er. s. 35 Figur 5 : Anser du Open Access-tidsskrifter å være på lik linje med kommersielle tidsskrifter, hva gjelder kvalitet?... s. 36 Figur 6 : Hvor viktig Open Access er for respondentene...s. 42 Liste over tabeller: Tabell 1: Antall vitenskapelige publikasjoner ved NMBU i perioden s. 22 4

8 Forord Først og fremst vil jeg takke Lisbeth Eriksen, prosjektansvarlig for Open Access ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som har har svart på spørsmål og vært behjelpelige med å gi meg informasjon om universitetet. Jeg vil også takke de øvrige ansatte ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som har hjulpet meg. Jeg vil videre takke alle respondentene som tok seg tid til å svare på undersøkelsen. Jeg vil også rette en stor takk til min veileder Kristine Aalrust Kristoffersen for hjelp i arbeidet med å skrive denne oppgaven. Til sist til jeg takke CRIStin, og særlig Nina Karlstrøm, som ga meg relevante data til oppgaven. 5

9 1 Introduksjon Etter at internett gjorde det mulig å spre kunnskap på tvers av landegrenser med et tastetrykk har det blitt enkelt å dele digitalt materiale. Dette åpner for store muligheter når det kommer til å spre kunnskap og vitenskap med forskere over hele verden, og legger til rette for samarbeid og effektivisering av kunnskapsdeling. Det er dette Open Access handler om. Open Access er kort sagt tanken om at fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner skal være åpent tilgjengelig for alle. I Norge har flere universiteter og høgskoler bidratt i arbeidet med spredning av åpent tilgjengelig forskning, ved å legge til rette for Open Access-publisering ved sine institusjoner. Eksempler på dette er egne fritt tilgjengelige vitenskapelige arkiv og støtteordninger for finansiering av åpen publisering (NMBU, 2010 ; 2016a). I 2016 har også regjeringen satt en egen gruppe til å utrede nasjonale retningslinjer for Open Access i Norge (Regjeringen, 2016). 6

10 1.2 Oppgavens struktur Denne bacheloroppgaven er organisert i fem kapitler. Oppgavens første kapittel innledes med en presentasjon av Open Access og min problemstilling. Deretter følger en redegjørelse for bakgrunnen til oppgavens valg av tema. Videre vil jeg i kapittel to presentere det teoretiske rammeverket for oppgaven, med relevant forskning og begrepsforklaringer. Kapittel tre er oppgavens metodedel, der jeg vil redegjøre for hvordan jeg samlet inn informasjon med en kvantitativ metode, og i kapittel fire presenterer jeg resultatene. Disse vil bli diskutert i kapittel fem. Til slutt vil jeg i kapittel seks komme med en konklusjon. 7

11 1.3 Bakgrunn Da de første tidsskriftene, Journal des Sçavans og Philosophical Transactions i Frankrike og i England, ble publisert i 1665, var deres mål å fremme forskning på en måte som oppbød til videre utvikling av forskningsresultatene og for å forhindre plagiat (Larivière et al., 2015). Dagens digitale utveksling av forskningsresultater er en utvikling fra da forskere korresponderte via brev, møter og bøker (2015). Open access innebærer åpen, fri tilgang til vitenskapelig informasjon, og at tidsskriftartikler gjøres fritt tilgjengelig på nettet. Opphavsmannen beholder rettighetene, mens brukerne får tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere og lenke til fulltekst. - (Forskerforbundet, udatert) Open Access har blitt både et begrep og en forskningspraksis. Som begrep har den som utgangspunkt at all kunnskap bør deles. Man ønsker å bidra til at forskning gjøres universelt tilgjengelig slik at den lettere kan benyttes og videreutvikles, også i land med dårlig økonomi. Open Access er en reaksjon på den stadig økende prisen brukere må betale for å få tilgang til forskning. Dette kan føre til at land med lave forskningsbudskjetter faller etter. Som forskningspraksis dreier det seg om å utgi sin forskning gratis, via fritt tilgjengelige forskningsjournaler eller i åpne digitale arkiv. Open Access sin grunnleggende funksjon er ifølge Open Access-forkjemperen Peter Suber å gjøre vitenskap tilgjengelig til alle uten restriksjoner (2012, s. 8). Han skriver at Open Access dreier seg om at vitenskapelige forfattere kan skrive for Impact rather than money, altså at de i større grad står fritt til å forske på det de selv vil (s. 10). Dette åpner særlig for upopulære ideer eller fagområder som er så små at det ikke nødvendigvis gir noen økonomisk avkastning å forske på dem. Open Access fristiller forfatterne til å utgi hva de ønsker å skrive om, og hva som er sant, heller enn hva som kommer til å selge (s. 12). Forskningsrådet er en av flere organisasjoner som aktivt går inn for å styrke den åpne publisering, og har som mål at forskning som er helt eller delvis finansiert av staten skal være åpent tilgjengelig for alle (Forskningsrådet, 2014c). Tidsskrift som krever et abonnement av leseren for å kunne få tilgang krever ofte at forfatterne av vitenskapelige artikler gir fra seg eierskapet (copyright) til tidsskriftet artikkelen publiseres i. Dette, peker Tamber, Godlee og Newmark på, er for at tidsskriftet skal være sikre på at artikkelen de publiserer kun er tilgjengelig hos dem (2003, s. 1575). Når forskere publiserer forskningen sin Open Access, er det ikke et krav at de skal gi fra seg denne. 8

12 På verdensbasis finnes det mange store aktører for Open Access. Suber peker på at Open Access i dag formidles gjennom mange ulike kanaler, eksempelvis blogger, podcaster, diskusjonsfora og tidsskrifter (2012, s. 49). Det finnes store databaser der forskning samles gratis tilgjengelig for alle. Dette kan eksempelvis være i universiteter og høgskolers egne arkiv, eller andre uavhengige aktører, som for eksempel nettstedet Sci-Hub. Her har en forsker fra Kazakhstan ulovlig lagt ut samtlige forskningsresultater hun fikk tak i, fritt tilgjengelig, da hun hadde sett seg lei på de høye prisene på forskningsresultater. Trass i søksmål fra tidsskriftkjempen Elsevier ligger det per dags dato 47 millioner forskningsartikler gratis tilgjengelig for alle på nettstedet Sci-Hub (Macdonald, 2016). Den mest populære måten å publisere Open Access på er i tidsskrifter. CRIStin (det nasjonale forskningsinformasjonssystemet) beskriver Open Access-tidsskrifter som i prinsippet fullgode, fagfellevurderte publiseringskanaler som er gratis å lese for alle som har internettilgang (Cristin, 2015). Noen av de mest kjente internasjonale Open Accesstidsskriftene er PLoS (Public Library of Science), BioMed Central og Hindawi. Dette er tidsskrifter med såkalt high impact factor, altså tidsskrifter som har høy kredibilitet og prestisje i forskningsmiljøene. Denne faktoren er en måte å måle et tidsskrifts antall siteringer på. Har et tidsskrift høy impact factor, har det hatt mange siteringer det foregående året (Universitetet i Oslo, 2016). Dette er ofte et kriterium for forskere når de velger tidsskrift å publisere i (Warlick & Vaughan, 2007). For å kvalitetssikre Open Access er det vanlig at artiklene går gjennom en valideringsprosess kalt fagfellevurdering (peer-review). Dette skjer ved at artikkelen leses av andre forskere som kontrollerer at innholdet i artikkelen holder tilstrekkelig vitenskapelig nivå. Nettstedet DOAJ, Directory of Open Access Journals, er en oversikt over Open Access-tidsskrifter som er kvalitetssikret og fagfellevurdert (DOAJ, 2016). Et annet viktig aspekt ved Open Access-publisering er at forskning som er fritt tilgjengelig når ut til flere mennesker. Forskning som siteres ofte har høyere innflytelse, såkalt impactfactor. Suber skriver at det er mye data og tydelige bevis på at OA publikasjoner blir mer sitert enn andre, nedlastet oftere enn andre og at journaler som går over til Open Access har mer pågang (Suber, 2012, s. 15). Stevan Harnad omtaler også studier som viser alle de positive sidene ved å publisere Open Access for forskere. Forskningen blir mer kjent grunnet hyppigere siteringer, et bredere publikum og mer synlighet (2012, s. 16). Han sammenligner å 9

13 utgi forskning Open Access med reklamekampanjer. Der fronter reklameselskapene reklamen slik at flest mulig ser det, og de betaler til og med for å bli sett (2012, s. 16). Det er ikke udelt enighet om dette. I en studie gjort av Gaule og Maystre kommer det frem at de ikke finner noen klare tegn på at forskning som er gjort Open Access blir sitert hyppigere enn andre (2008). De understreker at dette kun gjelder for de tidsskriftene de har undersøkt, og at dette ikke nødvendigvis er en sannhet for alle forskningsområder. Antelman har gjort en studie som indikerer at forskning som er gjort Open Access har en større påvirkning ( research impact ) enn forskning som ikke er gjort åpent tilgjengelig (2004, s. 379). Hun skriver at publisering er et komplekst tema som er i stadig utvikling. Videre trekker hun frem viktigheten av av at bibliotekarer bidrar med å tilrettelegge for åpen publisering og i arbeidet med å gjøre informasjon om Open Access tilgjengelig (2004, s. 379) Open Access Deklarasjonene På starten av 2000-tallet begynte ideen om å spre fagfellevurderte forskningsartikler gratis til de som ønsket det. Under følger tre internasjonale definisjoner av hva Open Access er. Open Access ble først definert i tre deklarasjoner. Peter Suber beskriver dette som the BBB definition of Open Access i sin bok Open Access (2012, s. 7). På starten av 2000-tallet ble det forfattet tre deklarasjoner som definerte Open Access. Disse var The Budapest Open Access Initiative (2002), The Bethesda Statement on Open Access Publishing (2003) og The Berlin Decleration on Open Access to Knowledge in the sciences and Humanities (2003). Sammen utgjør disse grunnlaget for Open Access. The Budapest Open Access Initiative, heretter kalt BOAI, har sitt navn etter en konferanse i Budapest der representanter for universiteter, bibliotek og forlag samarbeidet om å skrive en deklarasjon med mål om å gjøre forskningsartikler fritt tilgjengelige. Det er her begrepet Open Access for første gang blir brukt. Deklarasjonen peker på at da internett kom, ble det enkelt å dele kunnskap gratis med hele verden. Noen av fordelene ved denne formen for kunnskapsdeling beskrives her som: accelerate research, enrich education, share the learning of the rich with the poor and the poor with the rich, make this literature as useful as it can be, and lay the foundation for uniting humanity in a common intellectual conversation and quest for knowledge. (Leslie Chan et al., 2002). Open Access blir her definert som dokumenter som er fritt tilgjengelig på internett, og åpner for at alle kan lese, laste ned, kopiere, distribuere, søke eller linke til den fulle teksten. Dokumentet må kunne indekseres og videreformidles uten å tilføre det noen barrierer. Det eneste som her forventes av brukeren av materialet er at 10

14 forfatteren blir sitert og kreditert for sitt arbeide. Målet til BOAI er fritt tilgjengelige fagfellevurderte artikler. Videre pekes det på de åpne tidsskriftene som viktige i arbeidet med å spre den fritt tilgjengelige forskningen. The Bethesda Statement on Open Access Publising er en deklarasjon som baserer seg på BOAI, men utvider begrepet Open Access. For at noe skal være Open Access krever deklarasjonen at dokumentet skal oppfylle to kriterier. Først må forfatteren gi alle fri tilgang til dokumentet, samt muligheten til å distribuere og kopiere det som brukeren selv ønsker. Deklarasjonen oppfordrer også til å undervise brukere og forfattere i bruken av- og fordelene med Open Access (Brown et al., 2003). The Berlin Decleration on Open Access definerer Open Access baserer seg i stor grad på de to foregående deklarasjonene, men trekker spesielt frem hvilke forutsetninger vi må ta høyde for at internett skal ha for å på best mulig måte kunne spre kunnskap åpent tilgjengelig (Bullinger et al., 2003). Som Peter Suber peker på, har alle disse definisjonene av Open Access den ene begrensingen at det forventes at forfatteren blir kreditert i den frie bruken av forskningen. Utover dette kan publikasjonen spres og overføres til andre formater uten restriksjoner. Samtlige definisjoner vektlegger at det viktigste med Open Access-dokumenter er arbeidet med å spre kunnskapen, og at dette gjøres ved å fritt kunne oversette forskningen til ønsket språk, ulike digitale formater og ved å fjerne økonomiske barrikader. 1.4 Former for Open Access Den grønne veien Den grønne veien til Open Access-publisering er ved egenarkivering i vitenskapelige institusjoners åpne arkiv (Suber, 2013, s.54). Her arkiveres publikasjoner produsert på institusjonen, som for eksempel masteroppgaver, doktoravhandlinger og forskningsartikler. Et godt eksempel på dette er når forskere ved NMBU selv arkiverer sine forskningsartikler i CRIStin (CRIStin, 2013). Etter dette lagres forskningsartikkelen åpent tilgjengelig i NMBUs eget digitale vitenskapelige arkiv, NMBU Brage. Her ligger forskning fritt tilgjengelig for alle. Ved NMBU forvaltes og vedlikeholdes denne databasen av universitetets bibliotek. En studie gjort av Nicholas & Rowlands viser at det er et lavt bevissthetsnivå rundt institusjonelle arkiv blant forskere (2005). Studien viste også at kunnskapsnivået omkring Open Access hos eldre vitenskapelige forfattere var lavere enn hos unge. Hahn og Wyatt har også undersøkt en gruppe vitenskapelig ansatte, og deres holdninger til digitale arkiv ved 11

15 undervisningsinstitusjoner (2014, s. 95). Studien viste at respondentene hadde lite kunnskap om digitale vitenskapsarkiv ved deres undervisningsinstitusjoner, og 80 prosent av de som svarte oppga at de aldri hadde lastet opp forskningsartikler i disse (s. 96). Mange oppga at årsaken til at de ikke la ut forskningsartikler her var at de ikke så verdien av å gjøre det (s. 97) Den gyldne veien Den gyldne veien, eller Gull Open Access, er fritt tilgjengelige forskningsartikler publisert i et fullverdig Open Access-tidsskrift (Suber, 2013, s. 54). For at et tidsskrift skal være fullverdig Open Access forutsettes det at hele, eller deler av tidsskriftet er åpent tilgjengelig for alle. Laakso & Björk hevder at dette er den ideelle formen for Open Access (2013, s. 1328). En slik ordning forutsetter finansiering fra alternative kilder, og ikke fra betalende lesere. Det finnes ulike løsninger på dette. En av de vanligste formene for finansiering er at forfatterne av forskningsartiklene selv betaler en avgift for kvalitetssikring av forskningen, og for publiseringskostnadene. Dette kalles en forfatteravgift eller Article Processing Charge, APC (CRIStin, 2013). Publiseringskostnadene er minimale da publiseringen skjer på internett (Gaule & Maystre, 2008). Det vil si at utgiver ikke er avhengig av å betale for papir eller trykkeprosessen. Denne forfatteravgiften kan forfatteren ofte søke om å få støtte til hos undervisningsinstitusjonen forskeren er knyttet til. Dette kommer jeg nærmere inn på i kapittel der jeg presenterer publiseringsfondet ved NMBU Gratis Open Access og Libre Open Access Det finnes ulike former for tilgang til gratis forskningsartikler. Suber trekker frem behovet for å definere de ulike tilgangene. Derfor har han laget to begreper for å klargjøre dette. Gratis Open Access er forskning det ikke koster penger å oppdrive, men som brukeren må ha tillatelse til å lese. Den koster ikke penger, men kan kreve tillatelse for å leses. Libre Open Access er artikler som ikke koster penger å lese, men som krever noen form for tillatelse å lese (Suber 2012, s. 66). Suber skriver at det finnes flere grader av tilgjengelighet, og derfor ulike grader av Libre Open Access. Kort oppsummert kan vi si at Gratis Open Access er tilgjengelig uten kostnad, men med begrensinger i tilgang, og Libre Open Access er tilgjengelig uten kostnad og med få begrensninger i tilgang. Disse definisjonene beskriver altså i hvilken grad forskningen er tilgjengelig. Dette skiller seg fra Grønn og Gull Open 12

16 Access ved å handle om brukerens tilgang til artiklene, snarere enn hvor artiklene er tilgjengelige (s. 67) Hybride tidsskrift Hybride tidsskrifter opererer både med abonnement og med åpen tilgang til utvalgte artikler. Et eksempel på en slik løsning nevner Gundersen i en artikkel i Morgenbladet. Her trekker han frem en forskningsartikkel han selv var med på å publisere. Artikkelen lå bak en betalingsmur i tre måneder før den ble åpent tilgjengelig (Gundersen, 2013). Dette kalles ofte forsinket Open Access. Dette er en løsning der tidsskriftet får muligheten til å dekke utgifter knyttet til kvalitetssikringen av Open Access-artikler, ved å kunne ta betalt for tilgang til forskningen i en periode, en såkalt embargo-periode, før den blir gjort fritt tilgjengelig. Laakso og Björk skriver om en slik form for hybrid Open Access, der artikkelen blir gratis tilgjengelig for alle etter en gitt tidsperiode (2013). I følge deres studie har slike forsinkede Open Access-tidsskrifter, ( delayed Open Access ), dobbelt så høy siteringshyppighet som lukkede tidsskrifter og tre ganger så høy siteringshyppighet som vanlig Open Access (Laakso & Björk, 2013, s. 1323). En annen form for slik Open Access er når eldre materiale blir tilgjengeliggjort, eksempelvis ved at det digitaliseres. Dette kalles retrospektiv Open Access. Tamber, Godlee og Newmark peker på at flere tidsskrift nå tilbyr gratis digital tilgang til store deler av arkivet sitt, men fremdeles forlanger betaling for nyere materiale (2003, s. 1575) Bakgrunn for valg av problemstilling Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (heretter kalt NMBU) skrev høsten 2015 et blogginnlegg hvor hun fremhevet viktigheten av å utgi forskning åpent tilgjengelig, altså via Open Access, og hvor hun lurte på hvorfor det var så lite av dette ved hennes universitet. De lave publikasjonstallene på åpent tilgjengelige forskningsartikler har skjedd til tross for at universitetet aktivt har jobbet for å fremme kunnskap om Open Access skriver Tveit (2015) Problemstilling: Med utgangspunkt i rektors etterspørsel, og bibliotekets arbeid, vil det være interessant å undersøke hvordan situasjonen på NMBU er med hensyn til Open Access i dag. Min problemstilling for denne bacheloroppgaven blir dermed som følger: 13

17 Hva er situasjonen for de vitenskapelig ansatte med hensyn til Open Access ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet? I forkant av undersøkelsen var min oppfatning at vitenskapelige ansatte ved NMBU hadde et godt generelt kunnskapsnivå omkring Open Access. For å undersøke dette har jeg kommet frem til følgene forskningsspørsmål: 1. Opplever de vitenskapelig ansatte ved universitetet at det er viktig å publisere Open Access? 2. Hvilke erfaringer har de vitenskapelig ansatte med Open Access? 3. Opplever de at universitetet tilbyr tilstrekkelig informasjon? 14

18 2 Teoretisk rammeverk Det er gjort mye forskning på ulike temaer knyttet til Open Access på verdensbasis. Her vil jeg vise et sammenfattet teoretisk rammeverk for denne bacheloroppgaven. I Norge er det begrenset hvor mye forskning som finnes om forskeres tanker og holdninger til Open Access ved universiteter og høyskoler i Norge. Det er kun skrevet tre masteroppgaver om dette; ved Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen (Holberg, 2013, s. 31). Da denne oppgaven ble skrevet klarte jeg ikke å finne ytterligere forskning enn hva Holberg nevner i sin oppgave. I en artikkel i The modern language journal fra 2010 skriver Thompson og Chun om flere fordeler og ulemper ved Open Access (2010, s.648). De trekker frem den digitale tilgangen på artiklene som en klar fordel fordi den er avgjørende for å nå mange lesere. Dette gjør at hvem som helst kan lese den når som helst, som i sin tur fremmer artikkelens Impact. Videre påpeker de at digitale ressurser har tilnærmet ubegrenset med plass ved å være tilgjengelig på internett. Den lave produksjonskostnaden blir også fremmet som et positivt utfall av digital publisering. Videre påpeker de at eksempelvis studenter tilknyttet et fagbibliotek i utgangspunktet har tilgang på all forskning via bibliotekets abonnementer. Open Access åpner for at andre kan få tilbud om de samme artiklene. Dette er særlig relevant i land med lave forskningsbudskjetter (2010, s. 648). En ulempe som blir pekt på i artikkelen er at Open Access generelt har et dårligere renommé enn trykte fagartikler bak betalingsmurer (Thompson & Chun, 2010, s. 649). Tamber, Godlee og Newmark skriver i en artikkel i The Lancet om viktigheten av åpen publisering. I tillegg til å trekke frem flere av punktene nevnt over, skriver de at en mulig negativ effekt av å ha forskning tilgjengelig bak betalingsmurer er at leseren kun får tilgang til et abstract (sammendrag), og dermed kun deler av forskningen(2003, s. 1576). Dette kan føre til at leseren ikke oppfatter forskningen riktig, og dermed trekker feil konklusjoner da sammendraget kun viser deler av forskningsresultatene. Videre gjør dette det vanskeligere for andre forskere å bygge videre på den allerede eksisterende forskningen, da de ikke har mulighet til å undersøke hvordan artikkelen kom frem til sin konklusjon. Tamber et al. hevder også at forskere har et ansvar om å gjøre sin forskning tilgjengelig (2003, s. 1576). Hahn og Wyatt skriver i sin studie om vitenskapelig ansattes holdninger til Open Access. Her fant de at omtrent halvparten av respondentene ikke visste om noe Open Access-tidsskrift i 15

19 sitt fagfelt (2014, s. 98). Flere av respondentene oppga at årsaken til at de ikke publiserte åpent var at de oppfattet at Open Access-tidsskrifter ikke hadde like stor faglig tyngde som andre tidsskrifter. Studien konkluderer med at mange av respondentene ikke legger ut sine forskningsartikler i vitenskapelige databaser tilknyttet undervisningsinstitusjonen de tilhører (s. 107). Videre finner studien at mange opplever at Open Access-tidsskrifter har lav kvalitet, og dårlig fagfellevurdering (s. 108). 2.1 Utgivelse av Open Access Det finnes flere ulike måter å utgi Open Access på. Peter Suber peker på flere måter i sin bok om Open Access. Han trekker frem blant annet personlige nettsider, blogger, wikier, databaser, e-bøker, videoer, diskusjonsforumer (2012, s. 49). Han skriver videre; Unless creative thinking stops now, there will be many more to come (s. 49). Allikevel er det Open Access-tidsskriftene som oftest omtales når vi skriver om Open Access. På verdensbasis har noen få store journaler mesteparten av all utgivelse i akademisk utgivelse av forskning. I en studie gjort av Larivière, Haustein og Mongeon kom det frem at særlig innenfor naturvitenskap, medisin og humaniora er dette tilfellet (2015). Studien viser at de fem største utgiverne av vitenskapelige forskningstidsskrift, Reed-Else, Wiley-Blackwell, Springer og Tyler & Francis, utga sammen over 50 % av alle vitenskapelige utgivelser i 2013 (2015). For å komme frem til dette analyserte studien nesten 45 millioner dokumenter i Web of Sicence (2015, s. 2). Deres forskning viser at 47% av utgitte artikler i 2013 eies av de tre største selskapene: Reed-Elsevier, Springer og Wiley-Blackwell. Larivière et al. skriver at journalen som spredningsform for forskning startet for 351 år siden, der tanken bak var å finansiere forskere og deres arbeid (2015). Men det skjedde en endring i overgangen til det digitale som forandret mye. Artikkelen trekker frem 1995 som et viktig år, der eierne av tidsskriftene gikk fra å være eid av mange enkelte utgivere, til å domineres av noen få. De økonomiske konsekvensene av en slik fordeling utdyper han i et intervju med Wierd, der han påpeker de stadig økende kostnadene dette representerer for Universitet- og Høgskolesektoren (Greeenberg, 2015). Årlig øker kostnadene dette representerer for bibliotekene med 5, 10 eller 15 prosent. I løpet av 25 år har de steget med 400 %, samtidig som prisen for bøker ikke engang har steget 100 % sier Larivière et al. (2015). Årsaken til at dette har skjedd, mener Larivière et al., er den faglige tyngden det representerer å bli publisert i et anerkjent tidsskrift. Videre viser han til fagområdet psykologi som ett av de hardest rammede fagfeltene, der hele 71% av forskningen eies av de fem største tidsskriftene. Ett av fagfeltene som ikke er like påvirket av den økende prisen på forskning er Fysikk, ifølge Larivière et al. Gundersen 16

20 skriver i en artikkel i Morgenbladet at det er lettere å publisere Open Access i fagmiljøer der enigheten om hva som er riktig og galt er stor (2016). Årsaken til dette, hevder han, er at etterprøvbarheten på forskningen er enklere i fag som matematikk. Et nytt fenomen som Larivière et al. peker på som en mulig løsning er post-review, hvor artikler blir validert etter at de er publisert. F1000 Reaserch er et eksempel på en slik måte å validere artikler på (Greenberg, 2015). Denne modellen viser åpent hvem som har fagfellevurdert artikkelen. På denne måten er det ikke mulig å anonymt kommentere på forskningen som er gjort. Warlick og Vaughan publiserte i 2007 en studie der de forsøkte å kartlegge forskeres motivasjon til å gjøre sin forskning Open Access ved Universitetet i North Carolina og Duke Universitetet. I studien fant de at mange opplevde det som viktig å publisere åpent. Mange av respondentene svarte i undersøkelsen at de hadde opplevd å få henvendelser fra forskere i land med lave forskningsbudskjett med forespørsler om digitale kopier av deres forskning. Dette fordi forskerne ikke hadde råd til å kjøpe tilgang til forskningsartiklene. Dette hadde for noen av respondentene vært årsaken til at de begynte å interessere seg for Open Access. Andre funn i studien var blant annet at mange forskere opplevde at Open Access-tidsskrifter er av dårligere kvalitet og hadde lavere kredibilitet ( impact factor ) enn andre vitenskapelige tidsskrifter. Warlick og Vaughan skriver at dette ikke nødvendigvis er tilfelle, da eksempelvis PLoS Biology (et åpent tidsskrift) har høyere kredibilitet enn mange andre vitenskapelige tidsskrift (2007). Studien viser at det forskerne vektla mest i valget om hvor de skulle publisere var kvalitet på tidsskriftet generelt, og i valg av Open Access-tidsskrift vektla de tilgjengelighet og synlighet Økonomi Det er også blitt gjort forskning på det økonomiske aspektet av Open Access. Da Open Access-artiklene publiseres digitalt krever det lave eller ingen kostnader å distribuere artiklene. En eventuell avgift kan gå til blant annet å betale for en fagfellevurdering av artikkelen. Noen Open Access-tidsskrifter finansieres ved å kreve en forfatteravgift, såkalt Article Processing Charge (APC), av forfatteren (CRIStin, 2013). Her betaler forfatteren av forskningsartikkelen en gitt sum for å bli publisert. Denne summen kan forfatteren søke om å få dekket av for eksempel undervisningsinstitusjonen forskeren er tilknyttet. Norske Universiteter og Høyskoler har publiseringsfond som er opprettet for å dekke slike utgifter. I en studie gjort av Morrison, Salahb, Calvé-Genest og Horava ble det funnet at slike APCløsninger er svært ustabile, da finansmodellen er ny. Slike løsninger er problematiske for 17

21 mindre institusjoner, som eksempelvis universitetsbiblioteker, da kostnadene per enkeltartikkel er svært varierende (2015, s. 16). Open Access-rådgiveren ved Universitetet i Tromsø, Jan Erik Frantsvåg, skriver i en artikkel i Dagens Næringsliv 9. Februar at mange Open Access-tidsskrifter ikke krever forfatteravgift (2016, s.31). Hele 70% av alle Open Access-tidsskrifter registrert i DOAJ tar seg verken betalt av leser eller forfatter. Han påpeker at mange av tidsskriftene som tar seg betalt er større enn de som ikke gjør det. Studien hans viser at 55% av Open Access-artikler har allikevel krevd at forfatteren har betalt en forfatteravgift. Tamber, Godlee og Newmark skriver at alternative måter Open Accesstidsskrift har blitt finansiert på har vært reklameinntekter eller sponsing (2003, s.1575). 2.3 Open Access-debatten i norske medier I arbeidet med å kartlegge hva Open Access er og hvordan det publiseres, vil det være relevant å trekke frem debatten som har foregått i norske medier det siste året. I forskningsmiljøet i Norge er det mange har sterke meninger om Open Access. Debatten bærer preg av svært ulike oppfatninger av hva Open Access er. Kristian Gundersen skriver i en artikkel i Morgenbladet at Det vitenskapelige publiseringssystemet er i krise, men svaret er neppe åpen publisering (2016). Han mener Open Access i bunn og grunn omhandler spørsmålet om det er forfatteren eller leseren som skal betale for forskningen. Videre skriver han at det finnes gode hybride løsninger der forskningen etterhvert blir tilgjengelig for alle eller at man ofte kan lese sammendrag av artikler gratis. Om dette ikke er en gunstig løsning kan en forskningsartikkel kjøpes for en rimelig penge. Dette har Steven Ray Wilson ved Universitetet i Oslo sagt seg uenig i. I en artikkel i Aftenposten skriver han at artikler som inneholder forskning som kan være interessant for allmenheten kan koste svimlende 500 kroner (2016). Dette viser at det er uenighet i forskningsmiljøet om hvor mye man må betale for å få tilgang til forskning. Videre skriver Gundersen at Open Access forutsetter at forskere betaler forfatteravgiften, ofte på omlag kroner. Dette betyr at alle forskere kan presentere sin forskning for et vitenskapelig tidsskrift og bli vurdert. Når forskerne må betale denne avgiften selv ekskluderes forskere som ikke er i stand til å betale denne selv. Dette er særlig negativt for forskere i fattige land. Som eksempel på dette trekker Gundersen frem seg selv. Han hadde problemer med å betale forfatteravgiften, og fikk heller ikke støtte fra Universitetet i Oslo i 2013, da han mener de ikke hadde noen støtteordning for dette. Han påstår at forskere er avhengige av at andre betaler denne avgiften for dem. 18

22 Flere har diskutert dette i norske medier, og i februar 2016 ble diskusjonen omkring forfatteravgiften tatt opp igjen. Eva Grinde hevder i en artikkel i Dagens Næringsliv at det er uheldig at forskere må betale både ti og femten tusen kroner for å utgi en artikkel ( 2016, s. 17). Som svar på dette skriver Jan Fredrik Frantsvåg noen dager senere at dette ikke er allmenngyldig, da 70% av tidsskriftene som er listet opp i DOAJ ikke tar betalt fra hverken forfatter eller leser (2016, s. 37). 2.4 Open Access-publisering i Norge I Norge har vi flere organisasjoner og institusjoner som administrerer regelverk og retningslinjer for bruken av Open Access. I dette kapittelet skal jeg kort presentere hva de ulike er, hva de står for og hvordan de påvirker den nasjonale praksisen for publisering Regjeringen Regjeringen er sentrale i utarbeidelsen av retningslinjer for Open Access. På Regjeringens nettsider står det at Regjeringen har som mål at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig (Regjeringen, 2016). Videre står det at Regjeringen har et ønske om at Norge, sammen med Nederland og Storbritannia, skal gå foran i arbeidet med å gjøre forskning åpent tilgjengelig. Regjeringen har lagt dette som grunnlag i arbeidet med Open Access. Våren 2016 jobber et utvalg utpekt av Regjeringen med å legge nasjonale retningslinjer for åpen publisering av forskningsdata. Forslaget til retningslinjene forventes å være ferdig (Regjeringen, 2016) CRIStin CRIStin, eller Det Nasjonale Forskningsinformasjonssystemet, er en sentral organisasjon i arbeidet med Open Access i Norge. På organisasjonens hjemmesider heter det at CRIStin skal innhente og stille saman informasjon om norsk forsking og gjere informasjonen opent tilgjengeleg for alle (CRIStin, 2015b). CRIStin er den mest sentrale aktøren i arbeidet med Open Access i Norge. CRIStin står også bak vitenskapsarkivet Norwegian Open Research Archives(NORA), der all informasjon om norsk Open Access-forskning er samlet. Videre har de det nasjonale ansvaret for Open Access i Norge, og hovedansvaret når det kommer til å skape avtaler med forlagene (Roos 2016, s. 6). Regjeringen har bevilget midler til CRIStin for å bistå i arbeidet med å lage gode nasjonale retningslinjer for Open Access-publisering i Norge (Regjeringen, 2016). 19

23 2.4.3 Norsk Senter for Forskningsdata Norsk Senter for Forskningsdata, har en nasjonal oversikt over kvalitetssikrede norske Open Access-tidsskrifter. Deres oppgave er å alltid kunne tilby en oppdatert liste over validerte Open Access tidsskrifter. Dette forenkler arbeidet for både forfattere av forskningsartikler, og lesere av disse. Videre tilbyr Norsk Senter for Forskningsdata en oppdatert oversikt over statistikk over eksempelvis publikasjoner eller antall studenter ved norske undervisningsinstitusjoner (Norsk Senter for Forskningsdata, 2016a) Forskningsrådet Forskingsrådet har som mål å bidra til et forskningsmiljø som holder høy kvalitet. Ifølge deres egne nettsider skal Forskningsrådet: bidra til eit heilskapleg FoU-system som leverer forsking av høg kvalitet, utviklar kunnskap for å møte sentrale utfordringar i samfunn og næringsliv, bidreg til dynamikk og samhandling nasjonalt og internasjonalt og legg til rette for læring, bruk og innovasjon (Forskningsrådet, 2014a). På hjemmesiden sin skriver Forskningsrådet at Åpenhet og kunnskapsdeling er en forutsetning for all forskning (Forskningsrådet, 2014b). Videre står det at forskningsrådet i sitt arbeid med å fremme Open Access vil bidra til å dekke publiseringskostnadene i åpent tilgjengelige tidsskrift (Forskningsrådet, 2014c). Forskningsrådet har laget en egen støtteordning der institusjoner kan søke om støtte til sitt publiseringsfond (Forskningsrådet, 2015d). Det er mulig å søke om støtte til å dekke opptil 50% av institusjonens kostnader for Open Access. Dette er en ordning som forskningsrådet ønsker skal bidra til å gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig Open Access på universitet og høgskolenivå I Norge utgis generelt store mengder Open Access-artikler i universitets- og høgskolesektoren. Det er imidlertid stor variasjon i hvor mye de ulike undervisningsinstitusjonene produserer. Eksempelvis produserer den private høyskolen Westerdals kun tre Open Access-artikler i 2015, mens Universitetet i Oslo det samme året utga 877, ifølge tall fra CRIStin (Nina Karlstrøm, epost, 15. Februar 2016). 20

24 Høgskolene og universitetene legger til rette for publisering av Open Access ved sine institusjoner ved å åpne institusjonelle arkiv der vitenskapelige ansatte kan publisere. Undervisningsinstitusjonene legger også til rette for publisering av Open Access-dokumenter ved å tilby muligheten til å søke om støtte til å dekke forfatteravgiften som enkelte Open Access-tidsskrifter krever. Omfanget av publiseringsfondet er avhengig av skolens økonomi og hvor store ressurser forskningsrådet har bevilget skolen for dette arbeidet. Forskning som blir gjort ved undervisningsinstitusjonene deles opp i Nivå 1 og Nivå 2. Disse to nivåene gjenspeiler hvilket type tidsskift som forskningen publiseres i, som igjen avgjør hvor mange publikasjonspoeng den enkelte institusjonen får (NMBU, 2016b). Publikasjonspoengene benyttes i finansieringsmodellen for institusjonen. Listen over tidsskrifter på Nivå 1 og Nivå 2 driftes av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD, 2016b). Egenarkivering er et viktig verktøy i Grønn Open Access, altså Open Access som tilgjengeliggjøres i undervisningsinstitusjoners egne åpne arkiv. Dette skjer for å gjøre mest mulig forskning tilgjengelig. Egenarkivering skjer ved at forskere selv arkiverer sine artikler i CRIStin, som siden sender fulltekstdokumentet til forskerens hjeminstitusjon (CRIStin, 2015a). Når forskningsartiklene blir registrert i CRIStin sine databaser, bidrar det til økt gjenfinning av forskningen. 2.5 Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) NMBU er et universitetet med 5200 studenter fordelt på 64 studieprogram og 1700 ansatte. Disse befinner seg på flere Campuser, med hovedsete i Ås (Halten et al., 2015, s. 11). NMBU er i vekst, og i 2014 ble Veterinærhøgskolen en del av universitetet. I 2019 er det planlagt at høgskolen skal flytte til Ås. I dag holder Veterinærhøgskolen til på Adamstuen i Oslo Open Access-publisering ved NMBU Skolens rektor satte høsten 2015 fokus på Open Access-publisering ved NMBU. I et blogginnlegg skrev hun at NMBU utgir for lite Open Access i forhold til andre universiteter i Norge. Tall fra Norsk Senter for Forskningsdata viser at universitetet utgir omtrent ett tusen vitenskapelige artikler i året (2016a). Statistikk fra CRIStin NORA viser at av disse var 219 Open Access-artikler i Gull Open Access-tidsskrifter 2015 (Nina Karlstrøm, epost,

25 Februar 2016). Dette er en liten økning fra 2014, hvor skolen utga 192 åpent tilgjengelige artikler. I arbeidet med Open Access ved NMBU jobber biblioteket og forskningsavdelingen sammen om å fremme informasjon om ordningen. Biblioteket ved NMBU har de siste årene arbeidet aktivt for å fremme informasjon om publiseringspraksisen blant skolens ansatte. Dette har de gjort ved å gjøre informasjon tilgjengelig på hjemmesidene og holdt seminarer. I følge universitetets nettsider har de som mål å øke Open Access-publisering ved universitetet (NMBU, 2016a). I årsrapporten for skriver NMBU at de blant annet har som mål å: Være en konstruktiv, fremtidsrettet og kritisk utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap (Halten et al., 2015, s. 9). Open Access-publisering kan være en strategi for å nå nettopp dette målet. Tabell 1 viser en oversikt over vitenskapelige publikasjoner ved NMBU, og om disse har vært publisert i rene Gull Open Access-tidsskrifter: Vitenskapelige publiseringer ved NMBU År Open Access Ikke Open Access Total Prosent Open Access Tabell 1. Antall vitenskapelige publikasjoner ved NMBU i perioden Tallene om Gull Open Access-artikler er hentet fra personlig kommunikasjon med Nina Karlstrøm, (epost, 15. Februar 2016). Statistikken på totale antall vitenskapelige publiseringer er hentet fra Norsk Senter for Forskningsdata (2016a). Her forutsetter jeg at det totale antallet publikasjoner inkluderer Open Access-artikler NMBU Brage Universitetet har et eget vitenarkiv der artikler, doktoravhandlinger, masteroppgaver og annet material legges åpent ut på internett. Her egenarkiverer forskere artiklene som blir lagt åpent tilgjengelig ved skolens vitenskapelige digitale arkiv, NMBU Brage (NMBU, 2010). Egenarkiveringen skjer ved at forfatteren selv registrer forskningsartikkelen i databasen CRIStin, som deretter gjør dokumentet klart for å legges inn i skolens database. 22

26 2.5.3 Antall søknader og behandling av disse ved NMBU I 2015 kom det inn 43 søknader om støtte til forfatteravgiften. Av disse fikk 32 innvilget støtte, to fikk avslag og ni ble overført til 2016, da midlene for året alt var brukt opp. I 2015 ble det brukt kroner fra publiseringsfondet. Biblioteket har oppgitt at artiklene som fikk støtte i 2015 var publisert i følgende åpne tidsskrift: PLoS (Public Library of Science), BMC (BioMed Central), MDPI (Multidisciplinary Digital Publishing Institute), FRONTIERS, Nature Publishing Group - Scientific reports, Springer Open, Wiley Online Library og Co-Action Publishing (Lisbeth Eriksen, epost, 03. Februar 2016) Rutine for innvilgning av søknader Universitetsbiblioteket vet NMBU forvalter midlene fra publiseringsfondet. Søkere registrer aktuelle Open Access-publikasjoner i et skjema for publiseringsstøtte og legger ved dokumentasjon på publiseringskostnadene. Dette blir sendt til universitetsbiblioteket. Deretter vurderer universitetsbiblioteket søknadene fortløpende, og i samarbeid med Forskningsdirektøren blir det vedtatt hvilke publikasjoner som får støtte. Straks etter vedtak blir midlene overført til gjeldende institutt. For å bli tildelt støtte for utgivelse av Open Access ved NMBU, må visse kriterier være oppfylt. Skolens nettsider oppgir blant annet at følgende kriterier må være oppfylt: at publikasjonen må være registrert i CRIStin og at publikasjonen må være i et rent «Gull» Open Access-tidsskrift. Videre oppgir universitetet at maks støtte for publikasjon er kr (NMBU, 2010) Institutter og stillingskategori I 2015 kom det som tidligere nevn inn tilsammen 43 søknader på støtte til Open Accesspublisering. Disse ble fordelt på 9 institutter ved NMBU. Av disse var 17 professorer, 11 stipendiater, 6 førsteamanuensiser, 3 postdoktorer, 2 forskere, 1 vit.ass. og 1 spesialistkandidat. Av disse fikk to av professorene avslag (Lisbeth Eriksen, e-post, 03. Februar 2016) Utvidelse av NMBUs publiseringsfond Forsyningsnemnda NMBU, opprettet et publiseringsfond i 2012 på kroner. Siden dette har fondet økt for hvert år, og i 2015 besto fondet av kroner. Norges Forskningsråd 23

27 etablerte i 2014 programmet Stimuleringstiltak for åpen publisering (STIM-OA) for perioden 2014 til 2019 (Forskningsrådet, 2015d). I 2015 ble publiseringsfondet til NMBU utvidet med midler fra STIM-OA med kroner. Altså hadde publiseringsfondet totalt kroner til disposisjon til finansiering av forfatterstøtte i Informasjon om skolens Open Access-tilbud I et eget informasjonsskriv på skolens nettsider om Open Access heter det: Kunnskap om Open Access videreutvikles gjennom informasjons- og opplæringstiltak for universitets medarbeidere med oppstart i løpet av 2014 (NMBU, 2014). Universitetet har blant annet hatt informasjonsmøter for instituttene, laget brosjyrer og holdt en egen Open Access-dag. 22 oktober 2015 er den internasjonale Open Access-dagen, og dette ble markert ved universitetet. I blogginnlegget trekker Rektor frem viktigheten av at offentlig finansiert forskning gjøres tilgjengelig for alle, og at NMBU i sin strategi for årene 2014 til 2018 har som et mål å dele kunnskap (Tveit, 2015). Hun skriver videre at andre norske undervisningsinstitusjoner ligger foran NMBU i sitt arbeid med å gjøre forskning fritt tilgjengelig, og at dette er noe hun ønsker at universitetet skal bli bedre på. I blogginnlegget sitt påpeker rektor også at det er mange som sitter med kritiske holdninger til Open Access, men disse ber hun om å undersøke det de er kritisk mot. I slutten av innlegget oppfordrer Tveit forskere til å utgi forskningen sin åpent, slik at NMBU kan ta igjen andre undervisningsinstitusjoner på åpen publisering. 24

28 3 Metode I dette kapittelet skal jeg presentere mitt valg av metode. Kapittelet vil inneholde informasjon om forskningsmetodikken jeg har brukt og redegjøre for hvordan undersøkelsen ble gjennomført. Jeg vil presentere kvantitativ metode, og forklare hvordan jeg har benyttet meg av en survey-undersøkelse for å samle inn informasjon. 3.1 Valg av metode I arbeidet med innsamling av forskningsdata bruker vi i hovedsak kvalitativ eller kvantitativ metode. Kvalitativ metode gir i større grad detaljerte data om årsaken til menneskets tanker og handlinger, og kvalitative data tilegnes ofte ved å gjennomføre intervjuer eller tilsvarende metoder. Kvalitativ metode sies derfor gjerne å være hypotesegenererende. Kvantitativ metode består av å analysere data som kan deles inn i enheter. Således kan kvantitativ metode bidra til å enten bekrefte eller avkrefte en hypotese, for eksempel, tendenser hos en gruppe mennesker. I denne bacheloroppgaven har jeg valgt å benytte meg av en kvantitativ metode. Som Ringdal sier i boken Enhet og mangfold, er dette en metode som beskriver virkeligheten i tall og tabeller (2013, s. 24). Dette vil være en gunstig tilnærming til oppgaven, da det er dette jeg ønsker svar på. Det ville vært mulig å undersøke problemstillingen kvalitativt, men med tanke på antallet forskere ved skolen vil det ikke være gjennomførbart å gjøre en kvalitativ undersøkelse av alle vitenskapelig ansatte i løpet tidsperioden oppgaven skal skrives. I arbeidet med innsamling av relevant informasjon vil det i denne oppgaven bli benyttet en digital survey-undersøkelse som sendes ut via . En surveyundersøkelse beskrives av Sapsford som en metode for å undersøke holdninger der ute, og vil i denne oppgaven være et godt valg. (2007, s. 3). Det er likevel innslag av kvalitativ metode i denne oppgaven, da flere av spørsmålene ga mulighet til åpne svar. 3.2 Mål for undersøkelsen Målet med denne bacheloroppgaven er å kartlegge hva situasjonen er med hensyn til Open Access ved NMBU. Det er flere årsaker til at det er interessant å få større innsikt i dette. Da Veterinærhøgskolen nylig ble slått sammen med NMBU, fikk skolen en stor gruppe nye vitenskapelig ansatte. Det vil derfor være interessant å gjennomføre denne undersøkelsen etter i den nye organisasjonen. Dette for å danne grunnlag for videre forskning på området. Rektors blogginnlegg er også en årsak til at undersøkelsen vil være av interesse. Videre blir det, som tidligere nevnt i oppgaven, sommeren 2016 gitt nasjonale retningslinjer fra regjeringen for 25

29 publikasjon av Open Access(Regjeringen, 2016). Dette viser hvor aktuelt temaet er. Innsikt om forskeres holdninger til temaet vil være svært viktig i videre arbeid med Open Access. En annen årsak til at undersøkelsen er interessant er den manglende forskning på hvordan vitenskapelig ansatte ved norske undervisningsinstitusjoner forholder seg til Open Access. Holberg skriver, som tidligere nevnt, i sin masteravhandling fra 2013 at det i tillegg til hennes oppgave kun er gjort to masterstudier i Norge som kartlegger forskeres holdninger til temaet ved norske undervisningsinstitusjoner (2013, s. 31). Denne bacheloroppgaven er et bidrag til dette feltet. 3.3 Forskningsdesign: Undersøkelsen er en tversnittundersøkelse, der et fenomen blir undersøkt på et gitt tidspunkt (Johannesen et al., 2011, s. 74). Dette er et naturlig valg for oppgaven, da den er tidsbegrenset, og slik ikke kan undersøkes over en lengere periode. Videre er det forskernes holdning på det gitte tidspunktet som blir undersøkt. Den vanligste kvantitative målformen for tversnittdesign er spørreskjema. Dette ble også mitt valg av metode. Metoden vil på mest effektiv måte gi relevant informasjonen til undersøkelsen. Spørreundersøkelsen er et elektronisk spørreskjema, utviklet i LimeSurvey, som respondentene selv fyller ut. At spørreskjemaet er digitalt gir mulighet til enkelt å samle inn data. Oppgaven er også en casestudie, da den overordnet vil undersøke holdninger ved en institusjon. En blanding av disse metodene er gunstig da oppgaven har som mål og undersøke situasjonen ved NMBU med tanke på Open Access på dette tidspunktet. Ringdal peker på at nærhet til mange respondenter er tilnærmet umulig i en kvantitativ undersøkelse (2013, s. 105). Ringdal definerer tverrsnittdesign som: en spørreundersøkelse basert på et stort, representativt utvalg utført i et begrenset tidsrom der hver enkelt respondent spørres bare én gang (s. 147). Tversnittdesign åpner også for videre forskning på temaet. Ved å gjenta undersøkelsen ved en senere anledning kan man over tid danne seg et bedre bilde av hvordan situasjonen har utviklet seg ved universitetet. 3.4 Utvalg Utvalget i denne undersøkelsen er valgt av personalavdelingen ved NMBU. Kriteriet jeg ba om i starten av oppgaven var at respondentene skulle være vitenskapelig ansatte ved universitetet, da det er disse som har mulighet til å publisere forskning Open Access. Jeg ønsket å sende undersøkelsen til alle, uavhengig om de hadde utgitt Open Access før eller 26

30 ikke. Opprinnelig ble det planlagt å også sende ut undersøkelsen til masterstudentene ved universitetet. Grunnet en misforståelse ble ikke masterstudentenes mailadresser lagt til i epostlisten med respondenter. Derfor er det fremdeles et alternativ i surveyen som heter masterstudent som ingen har besvart. 3.5 Innhenting av data Da den nødvendige informasjonen for å besvare problemstillingen ikke allerede er tilgjengelig må denne samles inn. Dette blir i en kvantitativ spørreundersøkelse gjort i form av et selvutfyllingsskjema (Ringdal, 2013, s. 26). Den innhentede dataen kalles primærdata (Ringdal, 2013, s. 117). Ringdal skriver om bruken av spørreundersøkelse at graden av nærhet til det som skal undersøkes er lav. Videre blir det poengtert at graden av standardisering av spørreundersøkelsen er høy. Dette stemmer overens med oppgaven, da den anonymiserte spørreundersøkelser gir lite eller ingen nærhet til informantene. Graden av standardisering av spørreundersøkelsen kan dog diskuteres, da skjemaet ikke er bygget på en mal. På den annen side er skjemaet inspirert av spørreskjemaer hos lignende undersøkelser med god svarrespons. Dette styrker graden av standardisering noe. For å samle inn dataene ved hjelp av spørreskjema har jeg valgt å benytte meg av en digital survey-undersøkelse. Etter å ha sammenlignet med tilsvarende bacheloroppgaver og hvilke tilbud Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr for bruk av Survey-undersøkelser valgt jeg å benytte meg av LimeSurvey. Mordal definerer ordet survey som overblikk i sin bok Som man spør får man svar (2000, s. 15). Hun skriver: Når vi snakker om å gjennomføre en sosial survey, betyr det at vi har som mål å skaffe oss et overblikk over sosiale forhold i en befolkning eller befolkningsgruppe (2000, s. 15). Dette er en god beskrivelse på oppgaven, da den har som mål å få en oversikt over holdninger ved NMBU. Mordal skriver at å bruke spørreskjema i en slik undersøkelse gir respondenten tid til å tenke gjennom svarene sine i større grad enn om spørsmålene ble stilt i et intervju (2000, s.24). En av fordelene ved bruk av en slik post-survey, som Mordal kaller dem, er at arbeids- og kostnadsinnsatsen per respondent er minimal (2000, s.28). Undersøkelsesmodellen gir mulighet for absolutt anonymitet, noe som er en fordel ved oppgaven. 27

31 3.6 Ulike typer sekundærdata I oppgaven benytter jeg en del ulik sekundærlitteratur. Dette består av statistikk hentet inn fra CRIStin og Nora, samt egne dokumenter med retningslinjer og informasjon til ansatte ved NMBU. Videre har jeg sett på relevant forskning på området og innhentet informasjon om de nasjonale forvaltningsorganene for Open Access. Dette gjelder Regjeringen, Norsk Senter for Forskningsdata og Forskningsrådet. For å utarbeide strukturen i oppgaven har jeg også benyttet meg av metodebøker for kvantitativ forskning. Dette er dokumentert tidligere i oppgaven. 3.7 Diskusjon rundt valg av metode Et av punktene som er interessante å diskutere med hensyn til valg av metode er utgangspunktet for spørreskjemaet. Skjemaet er utformet etter inspirasjon fra lignende undersøkelser. Da disse har vært masteroppgaver, er nødvendigvis skjemaet for denne oppgaven mindre. Dette bærer med seg både fordeler og ulemper. En ulempe ved en mindre skjema er at svarene ikke vil bli like utfyllende som de ville blitt med et mer detaljert skjema. Med utgangspunkt i oppgavens omfang, vil det likevel kunne argumenteres for at skjemaet er omfattende nok. Blir spørsmålene for mange kan dette oppfattes som for tidkrevende å svare på. Et annet mulig problem ved et slikt skjema er mangelen på standardisering, og at det på forhånd vil være vanskelig å forutsi om spørsmålene er formulert slik at de gir utfyllende og gode svar. En styrke ved at mange av svarene er åpne er den økte muligheten for uforutsette, serendipitive funn. Det er viktig at respondentene får opplevelsen av at de kan trekke frem sine viktigste punkter. Det er ikke sikkert jeg som student vet hva som er viktigst å spørre om i forhold til akkurat denne arbeidsplassen og dette temaet. Jeg har også valgt å ikke ha så mange Vet ikke - alternativer, da jeg ønsker å tvinge respondentene til å ta et valg. For å gjøre oppgaven mest mulig tilgjengelig for flest mulig valgte jeg å skrive spørreskjemaet både på norsk og engelsk. Dette fordi flere av forskerne ved NMBU er engelskspråklige. Jeg ønsket og også favne om denne gruppen i undersøkelsen. Det er mulig at dette valget har gjort at noen av informantene har en annen bakgrunnskunnskap om Open Access. Når jeg også favner om engelskspråklige forskere, åpner jeg opp for at noen av informantene kan være bosatt i utlandet. Dette kan føre til at en del av respondentene har et annet forhold til Open Access, i form av sine nasjonale retningslinjer eller en lokal påvirkning jeg ikke er klar over. Da jeg skal undersøke holdningene ved NMBU synes jeg allikevel det er viktig å favne om alle som 28

32 har mulighet til å søke om å få støtte til Open Access ved skolen. Uavhengig av deres bakgrunn er deres situasjon ved skolen viktige å undersøke fordi de er en del av organisasjonen. Johannesen et al. påpeker i sin bok Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode at selv om en tversnittundersøkelse er et godt virkemiddel for å få et overblikk over en situasjon ved et gitt tidspunkt, er det vanskelig å undersøke årsaker til situasjonen (2011, s. 75). I denne undersøkelsen vil det være umulig å vite hvilke faktorer som har påvirket respondentene i sine meninger. 3.8 Arbeidet med utsendelsen av spørreskjema I forkant av at selve spørreundersøkelsen ble utsendt var jeg i kontakt med en rekke ansatte ved NMBU via mail for å få tillatelse til å gjennomføre undersøkelsen. De som ble kontaktet var blant annet rektor Mari Sundli Tveit, Seniorbibliotekar Lisbeth Eriksen, Forskningsdirektør og Personaldirektør. 15 januar tok jeg kontakt med biblioteket ved NMBU. Etter en samtale med prosjektansvarlig for Open Access arbeidet ved NMBU, Lisbeth Eriksen, om skolens praksis rundt Open Access-publisering, startet arbeidet med å få godkjennelse til å gjennomføre en surveyundersøkelse om temaet på universitetet. Oppgaven ble godkjent 1. Mars av personalavdelingen, og 17. Mars var mailadressene til de vitenskapelig ansatte ved universitetet samlet. Disse ble deretter anonymisert. Surveyundersøkelsen ble sendt fra min studentmail forankret i Høgskolen i Oslo og Akershus. Surveyen ble sendt ut 21. Mars 2016 og var aktiv til 8. April Etter to uker sendte ble det sendt ut en påminnelse til respondentene Om personvern Det ble helt i starten av oppgaveskrivingen sendt en søknad til personvernforbundet om å gjennomføre survey-undersøkelsen. Søknaden til personvernombudet ble sendt 2 Februar 2016, og godkjennelse for oppgaven med retningslinjer for hvordan undersøkelsen burde utformes kom 8 mars Retningslinjene ligger som vedlegg nr. 3. Da undersøkelsen er anonym, ble mailadressene til informantene anonymisert før surveyundersøkelsen ble sendt ut. Dette arbeidet ble foretatt av ansatte ved IT-avdelingen ved NMBU, etter at personalavdelingen først hadde generert en liste med vitenskapelig ansatte. Jeg var altså ikke selv med i arbeidet med å velge ut respondenter, men fikk en anonymisert mailliste fra universitetet vitenskapelig ansatte. 29

33 3.8.2 Prøving av surveyen I forkant av utsendelsen av surveyundersøkelsen fikk en gruppe testpersoner lese gjennom skjemaet. Jeg benyttet meg av vitenskapelig ansatte ved andre institusjoner, hvor av noen hadde utgitt forskningsartikler ved tidligere anledninger. Det kan argumenteres for at dette gir dem ekstra faglig tyngde til å vurdere undersøkelsen. Videre fikk flere ansatte ved universitetets bibliotek lese gjennom surveyen. De opplevde skjemaet som tilfredsstillende. Denne testutsendelsen var svært lærerik, og i etterkant ble det foretatt noen mindre endringer i skjemaet Informasjonsteksten Mailen som ble sendt til respondentene inneholdt en informasjonstekst om bacheloroppgaven og meg selv som forfatter. Videre informerte jeg om anonymiseringen av oppgaven, og forklarte kort hva survey-undersøkelsen gikk ut på. Denne informasjonsteksten ligger som vedlegg nr Utformingen av spørreskjemaet Mordal peker på at det første som møter respondenten ved bruk av et spørreskjema, er hvordan skjemaet ser ut og hvordan spørsmålene er formulert (2000, s.24). Med dette som bakgrunn ble oppgaven delt inn i to hoveddeler. Den første delen omfatter kun spørsmål om informantens stillingstittel ved universitetet, aldersgruppe, kjønn og tilhørende institusjon. Den andre delen omhandler respondentens forhold til Open Access. Skjemaet er oppdelt på denne måten for at respondenten ikke skal bli overveldet av alle spørsmålene på en gang. De aller fleste spørsmålene er obligatoriske. Dette for å få flest mulig svar. To av spørsmålene er ikke obligatoriske, da disse forutsetter et konkret svar på spørsmålene over. Det er mulig at det vil virke avskrekkende på respondentene at spørsmålene er obligatoriske, men av hensyn til datainnsamlingen mener jeg at det er viktig. Surveyen hadde ikke restriksjoner på hvor mange ganger respondentene kunne svare. Da oppgaven var anonym kunne dette heller ikke kontrolleres etter at undersøkelsen var ferdig. Det er allikevel lite sannsynlig at noen av respondentene har svart flere ganger på skjemaet. Og om dette har skjedd har de sannsynligvis ikke gjentatt den mange nok ganger til å påvirke resultatet i nevneverdig grad. Sapsford påpeker at det er viktig at et spørreskjema er standardisert, da man ønsker konkrete svar på konkrete spørsmål (2007, s. 7). Johannessen, Tufte og Christoffersen hevder at 30

34 spørreundersøkelser med lukkede svaralternativer har høyere svarprosent enn skjemaer med for mange åpne alternativer, der respondenten selv fyller ut svarene (2011, s. 246). Dette er også årsaken til at det ikke er mange svaralternativ Vet ikke. Svaret gir ikke utfyllende informasjon, og er derfor i svært liten grad brukt i undersøkelsen. Det er flere spørsmål som gir respondentene mulighet til å svare åpent. De åpne svaralternativene er med i undersøkelsen for å øke muligheten for serendipitive funn. Det er noen momenter i spørreskjemaet som vil være viktige å klarere på forhånd. I spørsmål nr. 12 er det mulig noen vil kunne tolke ordet kvalitet på ulike måter. Jeg har allikevel valgt å la det stå. Jeg mener at ordet kvalitet best beskriver hva jeg er ute etter å få svar på. I spørsmål nr. 7 er det en mulighet for at respondentene kan legge ulike ting i begrepet Open Access. Det ble vurdert om respondentene selv skulle kunne definere Open Access, men dette ville åpnet for store datamengder. Da dette ville kunne gjøre oppgaven større og svarene vanskeligere å analysere, ble derfor svarene begrenset til Ja/Nei. I spørsmål nr. 10 er det åpnet for at respondenten kan svare på flere av alternativene, da det er mulig at respondenten har flere meninger. Selve surveyundersøkelsen ligger som vedlegg LimeSurvey Undersøkelsen er laget i LimeSurvey. Etter å ha undersøkt flere bacheloroppgaver og masteravhandlinger som baserer seg på survey-undersøkelser kommer det frem at dette er et mye brukt verktøy, som har fungert godt for andre. Videre har dette programmet egne retningslinjer på nettsidene til Høgskolen i Oslo og Akershus, og tilbyr studenter å opprette brukere via skolen. Årsaken til dette er at en privat konto hos LimeSurvey kun ville hatt mulighet til å lese 25 responser. På en konto opprettet i regi av skolen vil det være mulig å lese alle svarene. Etter å ha opprettet en bruker via Høgskolen i LimeSurvey gjorde jeg meg kjent med skolens retningslinjer for bruk av elektroniske spørreskjema (Høgskolen i Oslo og Akershus, 2015). Jeg mener at det er best å bruke min studentmail vei Høgskolen, da denne er forankret i en institusjon, og ikke i en privatmail. 31

35 4 Resultater I dette kapittelet vil jeg presentere svarene jeg fikk i undersøkelsen. Jeg vil først presentere svarprosentene som viser demografi, stillingstittel og hvilket institutt de tilhører. Deretter vil jeg se nærmere på hva respondentene har svart på spørsmål om Open Access. Da noen av spørsmålene er åpne vil jeg gruppere disse for å vise hva respondentene har svart. 4.1 Respons på survey-undersøkelsen: Totalt ble undersøkelsen sendt ut til 691 mailadresser. Av disse var det 6 som ikke kunne sendes. Videre hadde 16 ansatte et automatisk svar på mailadressen sin om at de ikke var tilgjengelige i perioden undersøkelsen ble foretatt. Til sammen ble det altså sendt ut mail til 666 som kunne motta undersøkelsen. Av de 666 mailadressene leverte 99 vitenskapelig ansatte svar på undersøkelsen. 12 av disse var ufullstendige, og vil ikke bli brukt i analysen. Til sammen ble det 87 fullstendige svar. Det vil si at jeg hadde en svarprosent på ca. 13 prosent Ufullstendige besvarelser I oppgaven var det 12 ufullstendige besvarelser. I disse var bare noen få spørsmål besvart, og ingen av besvarelsene kunne derfor brukes. 4.2 Presentasjon av respondentene Kjønn og alder Fordelingen mellom menn og kvinner i undersøkelsen er noe ujevn (Fig.2). Av de som svarte var det 31 kvinner og 61 menn. Én respondent har valgt å ikke svare på dette. På spørsmålet om hvilken aldersgruppe respondentene tilhørte svarte respondentene følgende: 32

36 Respondentenes alder år år år år Over 60 år Fig. 1. Aldersfordeling av respondentene i undersøkelsen. Y-aksen beskriver antall respondenter Respondentenes stillingstittel og institusjon Her hadde respondentene muligheten til å velge flere forhåndsdefinerte alternativer, eller å skrive selv. Svaralternativene var: Masterstudenter, Stipendiat, Professor, Forsker, Førsteamanuensis eller selvdefinert i alternativet Annet. Av svarene som var under Annet, er fem Universitetslektor og én vikar Førsteamanuensis. Én har ikke svart. Fig. 2 viser fordelingen av respondenter. Stillingstittel Professor Førsteamanuensis Annet Fig. 2. Respondentenes stillingstittel i undersøkelsen. Y-aksen definerer antall respondenter Respondentene var fra ulike institutter. Én respondent har valgt å ikke svare Fig. 3 viser en oversikt over hvilke institutter respondentene hører til. 33

37 Institutter Fig. 3. Respondentenes tilhørighet i undersøkelsen. Y-aksen definerer antall respondenter Kunnskap om Open Access På spørsmål om respondentene var kjent med begrepet Open Access svarte 85 respondenter ja. To respondenter svarte nei Brage På spørsmål om respondentene var kjent med NMBU sin egen database for Open Accesspublisering, NMBU Brage, svarte 53 respondenter ja og 34 respondenter nei Hvor viktig er Open Access-publisering? Under spørsmålet om hvor viktig respondentene opplevde at forskere eller studenter publiserer Open Access, svarte respondentene som figur 4 viser. I tillegg til dette hadde én respondent svart at det avhenger av kvaliteten på tidsskriftet. 34

38 Hvor viktig er Open Access-publisering? Vet ikke Ikke viktig Noe viktig Viktig Veldgig viktig Fig. 4. Hvor viktig respondentene opplever at Open Access er. Y-aksen definerer antall respondenter Publisering i Brage Av undersøkelsen kom det frem at 19 respondenter har publisert i NMBU sitt eget Open Access arkiv, og at 68 ikke har gjort det Publisering ved en annen undervisningsinstitusjon 24 av respondentene har publisert ved en annen undervisningsinstitusjon. 63 har ikke publisert ved andre institusjoner Hvis du har svart nei på noen av spørsmålene over: Hvilke påstander passer best for å beskrive hvorfor du ikke publiserer Open Access? Respondentene forklarte at de ikke hadde publisert Open Access med følgende besvarelser: 11 svarte Jeg har lite eller ingen kunnskap om Open Access, 47 svarte Jeg publiserer i de tidsskriftene jeg kjenner best, 23 svarte Jeg opplever at Open Access ikke har samme faglige tyngde som de kommersielle tidsskriftene, 2 svarte Det er ikke viktig for meg at min forskning blir tilgjengelig for alle, 3 svarte Det er for mye usikkerhet knyttet til Open Access-publisering og opphavsrett. 21 av respondentene hadde egendefinerte svar. Det vil bli for omfattende å ta med alle svarene, jeg vil derfor gruppere tendensene under: Tre av respondentene uttrykker at de er skeptiske til Open Access i varierende grad. Flere av respondentene trekker frem økonomi som en utfordring. Syv av respondentene presiserer at høye priser og manglende finansiering gjør at de ikke publiserer åpent. 35

39 4.2.9 Hvis du har publisert Open Access før, hva har du publisert og hvor? Det er flere som har publisert Open Access før. 43 svarte at de har publisert før, og 25 svarte ikke på denne. 13 av respondentene oppgir bare vitenskapelige tidsskrift eller tilsvarende. Dette gjør det vanskelig å vite hvor de konkret har publisert. PLOS (Public Library of Science) er en leverandør av ulike Open Access-tidsskrifter, og åtte respondenter oppgir at de har publisert i ett av tidsskriftene til denne leverandøren. De resterende har svart ulike andre tidsskrifter, hvor maks to har publisert i hver. Tidsskrifter som nevnes er blant annet Sage, Journal of Diary Science, Crop Science og Ecology and Society Anser du Open Access-tidsskrifter å være på lik linje med kommersielle tidsskrifter, hva gjelder kvalitet? Svarene viser at 47 av respondentene var i ulik grad enig, og 24 var i ulik grad uenig. Respondentene som svarte Annet skrev i hovedsak at det var svært varierende grad av kvalitet hos begge typer Helt enig Noe enig Noe uenig Helt uenig Vet ikke Annet Fig. 5. Anser du Open Access-tidsskrifter å være på lik linje med kommersielle tidsskrifter, hva gjelder kvalitet? Y-aksen definerer antall respondenter Opplever du at NMBU har markedsført sitt tilbud om Open Access publisering godt nok? Av alle de 87 svarene har 73 respondenter svart nei. 14 av respondentene svarte ja i varierende grad. Flere skriver også at hovedproblemet er at universitetet kun gir støtte til et 36

40 utvalg Open Access-tidsskrifter. Det er flere som ønsker støtte til flere typer tidsskrift, eksempelvis hybride Hva mener du NMBU kunne gjort for å gjøre sitt Open Access tilbud mer synlig? Her har alle 87 respondenter svart. Flere av respondentene oppgir at de ikke vet, eller at det ikke er deres jobb å finne ut hvordan NMBU skal forbedre sitt tilbud. Én respondent sier at NMBU må slutte å dele ut penger til Open Access-publisering, og heller la utgifter knyttet til publiseringen være en del av prosjektkostnadene. De aller fleste oppfordrer til å synliggjøre tilbudet gjennom ulike kanaler. Det som nevnes som konkrete markedsføringsmetoder er epost, arrangementer og mer tilgjengelige nettsider med bedre informasjon. En respondent sier at denne undersøkelsen er den første informasjonen vedkommende har fått om åpen publisering ved universitetet som ikke måtte oppspores på egenhånd. Fire av respondentene mener det er godt nok som det er. En av respondentene skriver: Open Access er ikke interessant, og en annen mener det ikke er noen forskjell på Open Access og tidsskrifter med betalingsmur I 2015 delte NMBU ut kr til å dekke forfatteravgiften ved Open Accesspublisering. Dette vil si at du kan søke om støtte til å publisere. Var du klar over dette tilbudet? På spørsmål om respondentene var klar over at NMBU delte ut kroner i 2015 til Open Access, svarer 61 ja og 26 nei. 37

41 5 Analyse Flere av svarene som kom frem i oppgaven er interessante å undersøke. En kvantitativ undersøkelse er i hovedsak en undersøkelse preget av statistiske teknikker for å komme frem til et resultat (Johannessen et al. 2011, s. 237). Allikevel peker Johannessen på at det vil være viktig å bruke kreativitet når dataen skal tolkes (2011, s. 327). I arbeidet med å analysere dataene skal jeg derfor benytte meg av både statistiske teknikker og tolkning. 5.1 Svarprosent og utvalg Av de som fikk tilsendt surveyen var det 13 prosent fullstendige svar som kunne brukes i oppgaven. Jacobssen skriver at et representativt utvalg kan være på 30 til 40 prosent, og at det er sjelden man får høyere svarprosent på spørreundersøkelser (2011, s. 244). Svarprosenten var under dette, og det kan derfor stilles spørsmål ved om undersøkelsen er representativ. Responsen på denne undersøkelsen vil derfor i større grad se som en tendens hos respondentene, snarere enn representative meninger for de vitenskapelige ansatte ved universitetet Antall stillingstitler som har svart vs. antall stillingstitler som søkte på OA støtte i fjor Det er en overvekt professorer både i antall søkere fra fjoråret, og i antall svar i surveyen (Fig. 3). At professorene er best representert i denne undersøkelsen betyr altså at vi i denne oppgaven i hovedsak ser tendenser hos professorene. Det ville være interessant å sammenligne respondentene med stillingstittel, kjønn og aldersspenn til det totale antallet vitenskapelig ansatte ved universitetet. Disse dataene var dessverre ikke tilgjengelige for meg Mulig årsak til lav svarprosent Tall fra CRIStin viser som tidligere nevnt at universitetet utga 981 vitenskapelige artikler i 2015, og at kun 219 av disse var Open Access-artikler publisert i gull-tidsskrift (Nina Karlstrøm, epost, 15. Februar 2016). Det kan argumenteres for at antallet respondenter gjenspeiler oppmerksomheten omkring Open Access ved universitet. Det relativt lave antallet Open Access artikler som ble utgitt i 2015 kan indikere at et mindretall av de vitenskapelig ansatte ikke interesserer seg noe videre for Open Access, og at de derfor har valgt å ikke svare på denne undersøkelsen. At publiseringsfondet kun mottok 43 søknader om støtte til Open Access-publisering underbygger dette argumentet. 38

42 Som nevnt tidligere i oppgaven er undersøkelsen denne bacheloroppgaven inspirert av masteroppgaver. I praksis vil det si at jeg har måttet minske omfanget av både oppgaven og spørreskjemaet. Dette har ført til at omfanget av surveyen ikke har hatt så mange spørsmål som ønskelig for å gjennomføre en detaljert undersøkelse. Dette kan ha virket negativt inn på hvordan respondentene har oppfattet oppgaven. Noen kan ha oppfattet den som noe ufullstendig og dermed ikke ønsket å svare. Hvis dette er tilfellet er det uheldig, men man kan allikevel argumentere for at omfanget av oppgaven ikke kunne være større. Det er også mulig at respondentene opplevde at informasjonsteksten som fulgte med surveyen ikke var utfyllende nok. Hvis dette er tilfellet, og respondentene ikke forsto hva undersøkelsen gikk ut på, kan dette ha hatt påvirkning på svarprosenten. På den annen side kan det argumenteres med at da surveyen var så liten at det kun ville ta fem minutter å utfylle den, ville en lang informasjonstekst virket malplassert og kanskje avskrekkende på respondentene. Respondenter er mer tilbøyelige til å svare på spørreundersøkelser som ikke tar for lang tid å svare på, og en lang informasjonstekst kunne gitt respondentene opplevelsen av at undersøkelsen var mer omfangsrik enn den faktisk var (Johannessen et al., 2011, s. 246). En feil ble oppdaget etter at undersøkelsen ble sendt ut; jeg hadde skrevet miljøforvaltning isteden for naturforvaltning i oversikten over institutter. Dette kan ha ført til usikkerhet hos respondentene, men jeg velger allikevel å tro at de aller fleste forsto hva jeg mente her. Seks respondenter oppga at de var ansatt ved dette instituttet. Vi kan derfor gå utfra at skrivefeilen ikke fikk alvorlige konsekvenser for undersøkelsen. Om begrepet Open Access var vanskelig å forstå, er dette også en svakhet ved spørreskjemaet. Det vil da være naturlig å argumentere at respondenter med lite eller ingen kunnskap om Open Access har valgt å ikke svare på undersøkelsen. På den annen side kan vi si at begrepet bør være noe kjent i forskningsmiljøet på NMBU, hvor universitetet aktivt har gått ut og oppfordret til åpen publisering av forskning (Tveit, 2015). En annen mulig forklaring på lav svarprosent er at mange ansatte får mye informasjon sendt på epost. Johannessen, Tufte og Christoffersen påpeker at veldig mange opplever at de får så mange spørreskjemaer at de går lei og ikke vil delta (2011, s. 245). En av respondentene skriver i undersøkelsen: vi drukner i all mulig informasjon, så det er ikke sikkert veien å gå er å sende ut fler e-poster. Dette er med på å bygge opp under argumentet om at respondentene ikke vil svare. Om mange ansatte opplever at de får mye unødvendig informasjon per , er det naturlig at en slik surveyundersøkelse ikke blir prioritert. 39

43 En annen årsak til lav svarprosent mener Johannessen et al er at temaet for undersøkelsen kan virke for nærgående eller for provoserende (2011, s. 245). Da vi tidligere i oppgaven har sett på at diskusjonen rundt åpen publisering har vært opphetet og engasjert i media, kan dette indikere at temaet kan oppfattes som provoserende for noen av universitetets vitenskapelig ansatte Søkere Open Access ved NMBU Det kan være flere årsaker til at det ikke kom inn flere søknader om økonomisk støtte til biblioteket. En av dem kan være at NMBU har som krav at publikasjonen skal være i et rent gull-tidsskrift, et tidsskrift som er helt eller delvis Open Access. En mulighet er at forskerens preferanser er andre typer tidsskrift og at de ønsker å publisere i eksempelvis hybride tidsskrift. En annen mulig årsak kan være at de vitenskapelige ansatte har lav kunnskap om hvilke støttemuligheter universitetet tilbyr. NMBU har på sine hjemmesider noe informasjon om Open Access, publisering og mulig støtte fra biblioteket. Det er mulig å oppfatte denne informasjonen som noe mangelfull. Beskrivelsene av de ulike Open Access praksisene er korte og ligger langt nede i universitetets nettside-hierarki. Det er vanskelig å få en god oversikt over hva Open Access er på sidene, da sidene heller henviser til andre nettsider for å lese om Open Access. I arbeidet med å samle informasjon til denne bacheloroppgaven opplevde jeg informasjonen jeg fikk fra universitetets hjemmesider om Open Access som noe mangelfulle Tilknytning til NMBU Av respondentene er til sammen 90 prosent professorer og førsteamanuensiser. De resterende universitetslektorene, forskerne og stipendiatene utgjør til sammen under ti prosent til sammen. Det vil derfor være vanskelig å si noe om deres situasjon. Det vil derfor være situasjonen til professorene og førsteamanuensene som belyses i denne oppgaven. 5.2 Kunnskap om Brage 53 av respondentene sier de kjenner til NMBU sitt eget vitenarkiv Brage, og 34 av respondentene er ikke kjent med skolens egen vitenarkiv. Det forhåndsvits høye antallet av respondenter som ikke kjenner til universitetets eget digitale vitenskapsarkiv, er i utgangspunktet overraskende. Hvis universitetet skal imøtekomme ønsket om å utgi mer Open 40

44 Access-publikasjoner vil en viktig del av arbeidet være å informere de vitenskapelige ansatte om universitetets eget arkiv. Dette arbeidet kan også bidra til å øke de vitenskapelig ansattes bevissthet omkring Open Access-publisering. Svarene indikerer at en stor andel ikke er klar over muligheten til å gjøre sin forskning åpent tilgjengelig i Brage. På den annen side sier ikke dette nødvendigvis noe om de vitenskapelig ansattes holdninger til Open Access, da flere også svarer at de publiserer uavhengig av hjelp fra universitetet. Tidligere studier viser at det finnes lavt kunnskapsnivå om institusjonelle arkiv blant forskere (Nicholas & Rowlands, 2015 ; Hahn & Wyatt 2014, s. 96). Dette stemmer overens med svarene som kommer frem i surveyen. Nesten 80% av respondentene svarer at de ikke har publisert i Brage, og flere svarer at de ikke vet hva Brage er. 5.3 Hvor viktig er Open Access for respondentene Et flertall av respondentene i undersøkelsen svarer at de enten synes det er veldig viktig, viktig eller noe viktig at forskere publiserer Open Access. Kun fem av respondentene skriver at de ikke opplever dette som viktig. Dette gir oss svar på forskningsspørsmål én. Et flertall av respondentene opplever Open Access-publisering som viktig, i varierende grad. Det kan være flere årsaker til disse meningene. Hvis vi ser tilbake til kapittelet om Open Access-debatten i norske media, kan vi kanskje finne noe av årsaken til dette synet. Kristian Gundersen hevder i sitt innlegg i Dagens Næringsliv at Universitet i Oslo i 2013 ikke hadde noen ordning for å bistå økonomisk da han undersøkte mulighetene og kostnadene ved å utgi Open Access(2016). Dette er feil, da Universitetet i Oslo, som de fleste andre større undervisningsinstitusjoner på høyere nivå, har hatt et publiseringsfond i flere år. Da Grinde er noe negativ til dagens Open Access-løsninger, er en mulig årsak til hans negative holdning at han ikke har undersøkt temaet godt nok. Om dette er tilfelle for Grinde, vil det være mulig å argumentere for at de få respondentene som ikke synes Open Access-publisering er viktig, kanskje ikke har nok kunnskap på området. 41

45 vet ikke ikke viktig noe viktig viktig veldig viktig Professor 50 Førsteamanuensis 24 Andre 6 Fig. 6. Hvor viktig Open Access er for respondentene. Y-aksen viser antall respondenter. Grafen viser hvor viktig de ulike stillingstitlene oppfatter at Open Access-publisering er. Tendensen i undersøkelsen tilsier at dette er et viktig tema for de aller fleste. 5.4 Hvorfor respondentene ikke har publisert Open Access Som nevnt tidligere i oppgaven oppgir halvparten at de publiserer i tidsskrifter de kjenner fra før. Omtrent en av fire respondentene svarer at de opplever at Open Access-tidsskrifter ikke har like god faglig tyngde som andre lukkede tidsskrifter. Dette spørsmålet har i tillegg til de lukkede svaralternativene gitt respondentene muligheten til å svare åpent. Det har 21 av dem valgt å gjøre. De åpne svarene viser flere årsaker til at respondentene ikke publiserer Open Access, enn hva jeg tenkte på i utarbeidelsen av spørreskjemaet. Fem av respondentene skriver at det koster for mye å publisere Open Access. Det er uklart om disse respondentene er kjent med tilbudet av Open Access-tidsskrifter som ikke krever forfatteravgift for å publisere. Andre skriver at de ikke har produsert forskning som kan publiseres. Manglende kunnskap om publiseringspraksisen kan være en forklaring. Videre svarer omtrent en fjerdedel av respondentene at de er ulike grader av uenig i at Open Access-tidsskrifter har like høy kvalitet som andre. Det kan tyde på at gruppen respondenter som ikke opplever at disse tidsskriftene er av like høy kvalitet som andre, velger å ikke publisere Open Access. Dette stemmer overens med funnene som ble gjort i undersøkelsen til Warlick og Vaughan (2007). De fant også at mange av deres respondenter opplevde at Open Access-tidsskrifter ikke hadde like god kvalitet som andre lukkede vitenskapelige tidsskrifter. Det kan være ulike 42

46 årsaker til denne oppfatningen, men en av dem kan være manglende kunnskap til tidsskriftkvalitet. Som Warlick og Vaughan skriver har det åpne tidsskriftet PLoS Biology en høyere rangert påvirkning enn mange andre tidsskrifter med betalingsmur (2007). En av respondentene har også svart at vedkommende ikke er kjent med noe Open Access-tidsskrift innen for sitt fagfelt. Flere av respondentene i studien til Hahn og Wyatt skriver at dette også var et funn hos deres respondenter (2014, s. 98). Nesten 80 prosent av respondentene oppgir at de ikke har publisert i NMBU Brage. Med utgangspunkt i svarprosenten vil det være relevant å se responsen på dette spørsmålet opp mot responsen på påstander om hvorfor respondentene ikke publiserer Open Access. Her svarer nemlig 54 prosent at de publiserer i tidsskrifter som de kjenner godt fra før. Dette kan være en forklaring på det høye antallet ansatte som ikke publiserer i Brage. Om en vitenskapelig ansatt har benyttet seg av gitte tidsskrift ved flere anledninger, vil det være naturlig at de ikke uoppfordret finner nye publiseringskanaler. En annen årsak til at så få av respondentene ikke har publisert noe i Brage kan være at de ansatte ikke opplever at det er viktig at de gjør forskning tilgjengelig her. En annen årsak kan være at de ikke vet hvordan de skal gjøre det. På den annen side kan det hende at respondentene ikke har produsert noe å legge ut her. Noen få oppgir å ikke ha produsert noe som kan publiseres. At de vitenskapelig ansatte er presset på tid kan også ha innvirkning på at de ikke legger ut sine forskningsartikler i Brage. 5.5 Spørsmål om kvalitet på Open Access-tidsskrifter Det kommer frem av surveyen at flere stiller seg skeptisk til kvaliteten på Open Accesstidsskrifter. Dette reflekterer andre studier som også viser at det er mye usikkerhet og negative holdninger til Open Access-tidsskrifter. Blant annet trekker Thompson og Chun frem dette som en ulempene ved Open Access (2010, s.650). Allikevel svarer over halvparten at de er Helt enig eller Noe enig i at Open Access-tidsskrifter har like høy kvalitet som andre lukkede tidsskrifter. Noen har her kommentert at da det finnes et så stort antall åpent tilgjengelig tidsskrifter, med varierende kvalitet, vil det være vanskelig å avgi såpass generelle svar. Det er mulig at spørsmålet er for lite presist, og derfor har vært vanskelig for respondentene å svare på. Det kan også være at respondentene opplever svaralternativene som for generelle, da det finnes et stort antall ulike Open Access-tidsskrifter med varierende kvalitet. Allikevel ville det være vanskelig å gjøre spørsmålene mer presise sett i forhold til omfanget av oppgaven. 43

47 5.6 Open Access-publisering blant respondentene Omtrent halvparten av respondentene har svart på dette åpne spørsmålet om hvor og hva de har publisert Open Access. Flere nevner tidsskriftene de har publisert åpent i, mens andre har mer utfyllende svar om deres meninger om Open Access. Mange av disse tydelige. Noen av respondentene skriver at de også har publisert i hybride Open Access-tidsskrifter. Dette kan ha påvirkning på de lave søkertallene hos universitetets publikasjonsfond. At fondet kun tilbyr økonomisk støtte til forfattere som skriver i rene Gull-tidsskrifter ekskluderer en rekke vitenskapelige forfattere. Flere av respondentene svarer også at de selv har betalt for å gjøre forskningen sin Open Access. Dette vitner om at flere av respondentene i denne undersøkelsen gjør mye for å bidra til at deres forskning skal være åpent tilgjengelig. Biblioteket har oppgitt at artiklene som fikk støtte i 2015 var publisert i følgende tidsskrift: PLoS (Public Library of Science), BMC (BioMed Central), MDPI (Multidisciplinary Digital Publishing Institute), FRONTIERS, Nature Publishing Group - Scientific reports, Springer Open, Wiley Online Library og Co-Action Publishing. Dette stemmer til en viss grad overens overens med tidsskriftene respondentene har oppgitt å ha publisert i. Dette gir oss svar på forskningsspørsmål to, om hvilke erfaringer de vitenskapelige ansatte har med Open Access. Det vil være vanskelig å si noe om respondentene som ikke har publisert Open Access, da disse ikke har erfaringer, men meninger om temaet. De som har publisert har varierende erfaringer, der noen har publisert på egenhånd, noen ved hjelp fra universitetets publiseringsfond og noen kun i Brage. 5.7 NMBUs markedsføring av Open Access-publisering Nesten alle respondentene svarer at de ikke opplever NMBUs markedsføring av sitt tilbud rundt Open Access godt nok. To av respondentene skriver at de selv kunne vært mer aktive i å oppsøke informasjon om temaet. Selv om jeg ved flere anledninger har poengtert at det vil være vanskelig å generalisere svarene i denne oppgaven, vil svarene på dette spørsmålet i stor grad kunne vise tendenser hos universitetets vitenskapelig ansatte. Av alle de 87 svarene har 73 respondenter svart nei. 14 av respondentene svarte ja i varierende grad. Dette tolker jeg som manglende synliggjøring fra universitetets side. Med utgangspunkt i disse resultatene finner vi svar på forskningsspørsmål tre, om de vitenskapelig ansatte opplever at de får tilstrekkelig informasjon fra universitetet om Open Access. En overvekt av respondentene svarer nei. 44

48 5.7.1 Forslag til forbedringer fra respondentene Det kommer frem mange ulike forslag til hvordan skolen kan forbedre informasjonen. Mange etterlyser bedre informasjon på internettsidene, og flere ønsker seg annen form for opplæring i publisering av åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler. Noen vil allikevel være mer interessante å se nærmere på enn andre. En av respondentene svarer at NMBU må slutte å dele ut penger til å støtte Open Access-publisering. Han mener utgiftene bør være en del av vanlige prosjektkostnader. En annen svarer at Open Access er ikke interessant. Dette kan tyde på at respondenten enten ikke er interessert i å gjøre forskning tilgjengelig for alle, eller at vedkommende opplever Open Access som uinteressant. Flere av respondentene skriver at så lenge publikasjonsfondet er så lite som det er, bør ikke skolen informere mer. Flere hevder at om mange blir bevisste muligheten til økonomisk støtte fra universitetet, vil det bli for mange om benet Kunnskap om publiseringsstøtte og Open Access ved NMBU Omtrent en av tre av de vitenskapelig som svarte på surveyundersøkelsen var ikke klar over at skolen hadde et eget publiseringsfond for støtte til Open Access-publikasjoner. For at universitetet skal oppnå ønsket sitt om å øke antall åpent tilgjengelige forskningsartikler ved universitetet, må skolen ha som mål at flest mulig av de vitenskapelig ansatte er kjent med universitetets tilbud til støtte i arbeidet med åpen publisering (Tveit, 2015). For å nå disse målene er det avgjørende at universitetet øker bevissthetsnivået rundt Open Access hos de ansatte. Det er også dette The Bethesda Statement on Open Access Publising fra 2003 setter som kriterier for fullverdig Open Access. Deklarasjonen vektlegger opplæring av vitenskapelige forfattere i arbeidet med å fremme åpen publisering. Det er flere av respondentene som kjenner til støtteordningene for Open Access-publisering enn de som faktisk publiserer Open Access. Dette kan tyde på at at økonomisk støtte ikke er et godt nok insentiv for å motivere forskere til å publisere åpent. Det er mulig at arbeidet med å motivere de vitenskapelig ansatte til å utgi mer Open Access ikke bare ligger i å gjøre midler tilgjengelig, men også med å informere om hvorfor de bør velge dette alternativet. På den annen side kan årsaken til at flere er klar over støtteordningen enn de som faktisk utgir åpne artikler være at fondet er for lite. Det er mulig at de ansatte har en forutanelse om at fondet ikke er stort nok til at de kan få støtte. Noen av respondentene svarer at de ikke ønsker mer synliggjøring av den økonomiske støtteordningen, da dette betyr at flere vil måtte konkurrere om midlene. Andre svarer at de ikke utgir Open Access fordi det er for dyrt. Det er her 45

49 usikkert om respondentene som svarer dette har undersøkt muligheten til å få støtte fra universitetet. 5.8 Liten kunnskap om Open Access Det kommer frem, både av svarene i surveyundersøkelsen og i diskusjonen som har vært i media, at det er sprikende kunnskap om Open Access både hos vitenskapelig ansatte og andre. Grindes kommentar og Frantsvågs svar i Dagens Næringsliv er et godt eksempel på at mange ikke har nok kunnskap om hva Open Access er og hvordan det finansieres(2016 ; 2016). Dette kan være en av årsakene til at omtrent 13 prosent ga uttrykk for å ha lite eller ingen kunnskap om Open Access. Om dette er tilfellet, har universitetet en jobb å gjøre for å synliggjøre hva Open Access egentlig er, og mulighetene det gir. Noen av svarene i survey-undersøkelsen påpeker at det ikke finnes gode nok Open Accesstidsskrifter i deres fagfelt. Dette viser at kanskje ikke alle forskningsområder er like egnet for å utgi Open Access. En annen forklaring på dette kan være at det ikke har rukket å etablere seg Open Access-tidsskrifter i alle fagområdet. Sistnevnte er sannsynlig, da publiseringsmetoden tross alt ikke er så gammel. Da respondentene som har svart dette ikke har presisert hvilke fagområdet dette dreier seg om, er det vanskelig å vite om dette er tilfelle eller om dette dreier seg om manglende kunnskap fra forfatternes side. Hvis dette er tilfelle bør universitetet bli mer aktive i sin formidling av hvilke Open Access-tidsskrifter det finnes for de ulike forskningsområdene. Andre skriver om viktigheten av synlighet i forskning. Her er det flere som hevder at det er en forutsetning for unge forskere å publisere i høyt anerkjente og lukkede tidsskrifter for å oppnå anerkjennelse i forskningsmiljøene. Det kan tyde på at dette er riktig holdning fra de unge forskernes side, og argumenterer for at arbeidet med fritt tilgjengelig forskningsresultatet bør ligge hos forskere som alt har rukket å bli kjente i sitt fagområde. På den annen side argumenterer Suber for at forskning når flere om den er publisert i åpne tidsskrifter (2012, s. 15). Dette er også konklusjonen til Antelman som skriver at Open Access-artikler har et større research impact enn artikler som ikke er fritt tilgjengelige (2004, s. 379). I arbeidet med å oppdatere moderne vitenskap, er det viktig at tidligere forskningsresultater er tilgjengelig for forskere. Om forskere har mulighet til å orientere seg i hvilke forskningsresultater som alt foreligger, vil vi kunne spare både tid og penger. Blir tidligere 46

50 forskning vanskelig for forskere å få tak i, vil dette bety større utgifter for stat og regjering, da samme forskning må foretas flere ganger. Open Access kan i ytterste tilfelle bidra til en raskere utvikling i sentrale vitenskapsområder. Eksempelvis vil fri tilgang til tidligere forskning på miljø og klima bidra til en effektivisering av dagens forskning på global oppvarming. Dette vil kunne korte ned på mengden forskning vi trenger før vi finner en løsning på problemet. Det er spennende å ta tak i at Alexandra Elbakyan ble nødt til å piratkopiere artikler da hun var student (Macdonald, 2016). Da studenter i Norge har tilgang til bibliotek ved sitt studiested er det lett å tenke at dette ikke gjelder oss. Det gjør det, til en viss grad. Utgiftene for abonnementene til de store tidsskriftene stiger, som tidligere nevnt, enormt (Larivière et al., 2015). Det vil i ytterste tilfelle si at om norske studenter er på utkikk etter forskning utgitt i et mindre tidsskrift vil de ikke nødvendigvis vil finne dette. Grunnet høye abonnementspriser kan biblioteket ha bortprioritert tidsskrifter som ikke går under de store pakkene til eksempelvis Elsiever. Dette poenget gjør debatten om Open Access mer lokalt. Det er naturlig i første omgang å tenke at dyr forskning kan være problematisk å oppdrive i land med dårlig økonomi, men det er tilfeller hvor norske undervisningsinstitusjoner ikke har råd til å tilby studentene all relevant forskning. Derfor mener jeg det er behov for fritt tilgjengelige tidsskrifter i Norge. 47

51 6 Konklusjon Målet med Open Access er å gjøre forskning tilgjengelig for alle. Dette forutsetter at arbeidet med å utgi forskning, og å få tilgang til den, blir formidlet på en enkel og tilgjengelig måte. Det er viktig å ikke glemme at publisering av åpen tilgengelig forskning forutsetter at forfatterne har god kjennskap til hvordan de skal publisere. Det vil si at universiteter og høgskoler har et ansvar om å tilrettelegge for forskerne i deres arbeid med publisering. NMBU har i dag et stort potensiale til å øke Open Access-publisering i Norge, da universitetet har en stor gruppe aktive forskere innenfor viktige fagområder. I startfasen av arbeidet med denne bacheloroppgaven hadde jeg klare oppfatninger av hva jeg trodde Open Access var. I løpet av arbeidet med oppgaven ble det stadig mer tydelig for meg hvor omfattende og mangesidig publiseringsmetoden er. Etter å ha undersøkt svarene i surveyen slår det meg at dette nok er tilfellet for mange av de vitenskapelige ansatte ved NMBU også. Open Access er en publiseringsmetode som stadig utvikles og forbedres. Om en forsker eksempelvis lærte seg hva Open Access gikk ut på i 2006, kan kunnskapen være utdatert i Derfor er det viktig at informasjonen som gis om Open Access til en hver tid er lett tilgengelig, enkel å forstå og oppdatert. Antelman skriver at det er viktig at bibliotekarer bidrar i arbeidet med tilrettelegging for Open Access (2004, s. 379). De må arbeide for å tilrettelegge informasjonen for vitenskapelig ansatte. Informasjonen som ligger på NMBU sine nettsider i dag er trolig ikke tilstrekkelig med tanke på tilgjengelighet, det holder ikke at informasjonen kun er tilgjengelig for de som vet hvor de skal lete. I dag finnes informasjonen langt nede i hierarkiet på universitetets nettsider og informasjonen som sendes til de vitenskapelig ansatte drukner i annen post. Dette kommenteres også eksplisitt av respondenter i min undersøkelse. Open Access handler om å gjøre forskning tilgjengelig for alle. Paradoksalt nok kan informasjonen man trenger for å gjøre dette oppleves som vanskelig tilgjengelig for noen av de vitenskapelig ansatte. Denne undersøkelsen viser tendenser til at mange av de vitenskapelig ansatte ved universitetet interesserer seg for Open Access, men at bare noen faktisk publiserer åpent. Denne tendensen kan kanskje snus hvis informasjon om publiseringspraksisen blir lettere tilgjengelig. Vi må bryte opp antakelser og erstatte disse med oppdatert kunnskap. For å sikre at forskere trygt og effektivt kan publisere forskningen sin åpent tilgjengelig er det et mål at de innehar 48

52 grunnleggende god kunnskap om ulike publiseringspraksiser. Kanskje burde Open Access bli mer tydelig på doktorgradsnivå. Det er ulike måter å gå frem på for å gjøre Open Access-publisering mer tilgjengelig. På kort sikt kan universitetet arbeide med å bedre formidle informasjon om Open Access til sine vitenskapelig ansatte. Funnene i denne oppgaven indikerer noe mangel på generell kunnskap om Open Access, og om publiseringspraksis ved universitetet. Denne informasjonen kan gjøres mer tilgjengelig for universitetets vitenskapelig ansatte ved å gjøre den mer synlig på universitetets nettsider. Et annet kokret tiltak kan for eksempel være å lage en oversikt over hvilke Open Access-tidsskrift som gjelder for de ulike fagfeltene. Det er flere av respondentene som oppgir at de enten ikke har kjennskap til Open Access-tidsskrifter i sitt fagfelt, eller at det ikke finnes. Det er vanskelig å si om det finnes gode Open Accesstidsskrifter i alle fagfelt, men universitetet kan gjøre en oversikt over gode alternativer tilgjengelige for forfatterne. Det ville vært interessant å gjennomføre en ny undersøkelse på et senere tidspunkt for å kartlegge hvilke endringer som har skjedd ved universitetet med hensyn til Open Access publisering. I den forbindelse kunne det vært interessant å gjennomføre en utvidet undersøkelse med informanter både fra ledelse, bibliotek og vitenskapelig personale. For å kartlegge situasjonen i større detalj ville en kvalitativ undersøkelse kunne bidra med mer dyptgående informasjon. I Norge opplever vi økende oppmerksomhet rundt fritt tilgjengelige forskningsartikler. På Regjeringens hjemmesider står det at all forskning som er helt eller delvis finansiert av staten skal være åpent tilgjengelig. For å bidra i dette arbeidet er Regjeringen i gang med å lage nasjonale retningslinjer for publiseringspraksisen. Open Access er en form for forskningsformidling som er kommet for å bli. For å legge til rette for overgangen til denne nye publiseringspraksisen kreves det videre forskning på temaet. 49

53 Litteraturliste Antelman, K. (2004). Do Open-Access Articles Have a Greater Research Impact? College & Research Libraries, 65(5), s Doi: Bullinger, H., Einhäupl, K. M., Gaehtgens, P., Gruss, P., Henkel, H., Kröll, W., Schirmbacher, P. ( 22 Oktober 2013) The Berlin Decleration on Open Access to Knowledge in the sciences and Humanities. Hentet 23. Mars 2016 fra: Brown, P. O., Cabell, D., Chakravarti, A., Cohen, B., Delamothe, T., Eisen, M., Watson, L. (2013, 20. Juni). The Bethesda Statement on Open Access Publishing. Hentet 05. April 2016 fra: Chan, L., Cuplinskas, D., Eisen, M., Friend, F., Genova, Y., Guédon, J., Velterop, J. (2002, 14. Februar). The Budapest Open Access Initiative. Hentet 23. Mars 2016 fra: CRIStin (2015a) Veileder for forskere. Hentet 28. April 2016 fra: CRIStin. (2015b). Føremål. Hentet 05. Mai 2016 fra: CRIStin (2013) Open Access-ordliste. Hentet 29. April 2016 fra: %20Sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20og%20Svar/ordliste.html The Directory of Open Access Journals. (2016). About. Hentet 06. Mai 2016 fra: Forskerforbundet. (udatert). Opphavsrett og Open Access. Hentet 02. Mai 2016 fra: Forskningsrådet A. (2016, 19. August). Forskningsrådet si rolle. Hentet 11. April 2016, fra: 50

54 Forskningsrådet B. (2014, 15. Oktober). Åpen tilgang til forskningsdata. Hentet 04. April 2016 fra: Forskningsrådet C. (2014, 15. Oktober). Åpen tilgang til publikasjoner. Hentet 11. April 2016, fra: Forskningsrådet D. (Udatert). Stimuleringstilkak for åpen publisering (STIM-OA). Hentet 18. April 2016, fra: Frantsvåg, J. E. (2016, 09. Februar.) Misvisende om tidsskrifter. Dagens Næringsliv. S. 31. Gaule, P. & Maystre, N. (2008). Getting cited: Does open access help? Research Policy, 2011, Vol.40(10), s Doi: /j.respol Greenberg, J. (2015, 15. Juni) The Web Will Either Kill Science Journals or Save Them. Wired. Hentet 04. April 2016 fra: Grinde, E. (2016, 01. Februar.) Hundedressur i elfenstårnet. Dagens Næringsliv. S. 17. Gundersen, K. (2016, 04. Desember). Vitenskapelig publisering er i krise. Hentet 04. April 2016 fra: Hahn, S., & Wyatt, A. (2014). Business Faculty's Attitudes: Open Access, Disciplinary Repositories, and Institutional Repositories. Journal of Business & Finance Librarianship, 19(2), s Doi: 51

55 Halten, S., Harg, M., Bjørnseth, A., Oddershede, J., Sørlie, M., Farstad, W., Negård, M. E. (2015). Årsrapport ( ). Ås: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Holberg, L. (2013). Forskere og Open Access-publisering; en holdningsanalyse ved HiOA. (Masteravhandling, Høgskolen i Oslo og Akershus). Hentet 03. Februar 2016 fra: Høgskolen I Oslo og Akershus. (2015). Retningslinjer i bruk av LimeSurvey. Hentet 28. April 2016 fra: Johannesen, A., Tufte, P. A., Christoffersen, L. (2011) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Laakso, M. & Björk, B. (2013) Delayed open access: an overlooked high-impact category of openly available scientific literature. Journal of the American Society for Information Science and Technology. Juli, 2013, Vol.64(7), s Larivière, V., Haustein, S., & Mongeon, P. (2015). The Oligopoly of Academic Publishers in the Digital Era. PloS One, 10(6), doi: /journal.pone Macdonald, F. (2016, 12. Februar). Researcher illegally shares millions of science papers free online to spread knowledge. Sciencealert. Hentet fra Monica Roos. (2016). Hvorfor Open Access er viktig. Bibliotekaren, 2016(3.), 4-6. Mordal, T. L. (2000). Som man spør får man svar. Oslo: Universitetsforlaget. Morrison, H., Salahb, J., Calvé-Genest, A., Horava, T. (2015). Open Access Article Processing Charges: DOAJ Survey May Publications, 3(1), s Doi: /publications

56 Nicholas, D., Rowlands, I. (2015) Open Access Publishing: The Evidence from the Authors. The Journal of Academic Librarianship, 31(3), s Doi: /j.acalib Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (2010). Brage. Hentet 05. Mai 2016 fra: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (2014). Prinsipper og forvaltning av Open Access ved NMBU. Hentet 30. April 2016 fra: ed_nmbu_us-sak_ pdf Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (udatert). Strategi Hentet 30. April 2016 fra: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (2016a). NMBUs publiseringsfond. Hentet 30. April 2016 fra: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (2016b). Publisering. Nivå 1 og nivå 2 og publikasjonspoeng. Hentet 05. Mai 2016 fra: Norsk Senter for Forskningsdata. (2016a). Vitenskapelig publisering. Hentet 02. Mai 2016 fra: de=&avdkode=&seksjonskode= Norsk Senter for Forskningsdata. (2016b). Forslag til vedtak av nye kanaler på nivå 1. Hentet 05. Mai 2016 fra: 53

57 Universitetet i Oslo. (2016, 03 Mai). Hva er Impact Factor?. Hentet 10. Mai 2016 fra: Regjeringen. (2016). Åpen publisering av forskningsresultater. Hentet 29. April 2016 fra: Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget: Bergen. Sapsford, R. (2007) Survey research. London: Sage Publications. Steven Ray Wilson (2016, 06 April) - Forskere: Dere må publisere åpent! Hentet 04. April 2016 fra: Tamper, P., Godlee, F. & Newmark, P. (2003). Open Access to peer-reviewed research: making it happen. The Lancet, 362(9395), s Doi: /S (03) Thompson, D. & Chun, I. (2013) Issues in Publishing an Online, Open-Access CALL Journal. The Modern Language Journal, 2010, Vol.94(4), s Doi: /j x Tveit, M. S. (2015, 11 Oktober). Open Access: På tide å vise verden åpent hva vi gjør. Hentet 30. April 2016 fra: Warlick, S., & Vaughan, K. (2007). Factors influencing publication choice: Why faculty choose open access. Biomedical Digital Libraries, 4, 1. Doi: / Personlig kommunikasjon Lisbeth Eriksen, epost, 03.Februar

58 Nina Karlstrøm, epost, 15. Februar 2016 Vedlegg Vedlegg 1: Oppgavens spørreskjema Vedlegg 2: Informasjonsskrivet som fulgte med spørreskjemaet Vedlegg 3: Godkjenning fra personvernombudet 55

59 Vedlegg 1 Oppgavens Survey-skjema: Bakgrunn 1. Kjønn: Mann / Kvinne 2. Alder: Under over Hva er din tilknytning til NMBU? What is your position at Norwegian University of Life Sciences Masterstudent / Master student Professor Stipendiat Annet 4. Hvilket fagfelt studerer du/har du studert? / What is your field of study? Åpent svar Open Access: 5. Er du kjent med begrepet Open Access? / Are you familiar with the term Open Access? Ja / Nei 6. Er du kjent med NMBUs egen database for Open Access publisering, Brage NMBU? / Have you familiar with Norwegain University of life science own database for Open Access publishing, Brage? Ja / Nei 56

60 7. Hvor viktig opplever du det er at forskere ved NMBU bidrar til Open Access? / Totre On a scale, how importand do you think it is to contribute to Open Access at the Norwegain university of life sciences? Ikke viktig Noe viktig Viktig Veldig viktig Vet ikke 8. Har du noen gang publisert en Open Access-artikkel ved NMBU? / Have you ever published an Open Access article at Norwegain university of life sciences? Ja / Nei 9. Har du utgitt en OA artikkel ved en annen undervisningsinstans? /Have you ever published an Open Access article at another university? Ja / Nei 10. Hvis nei på noen over: Hvilke påstander passer best for å beskrive hvorfor du ikke publiserer Open Access? / If not: which of these statements best describe why you choose not to publish in open access? - Jeg har lite eller ingen kunnskap om Open Access / I have little to no knowledge about Open Access - Jeg publiserer i de tidsskriftene jeg kjenner best / I publish in the journals I know best - Jeg opplever at Open Access ikke har samme faglige tyngde som de kommersielle tidsskriftene / It's my impression that Open Access doesn't carry the same academic weight as the commercial journals - Det er ikke viktig for meg at min forskning blir tilgjengelig for alle / it is not important for me that my research is available for everyone - Det er for mye usikkerhet knyttet til Open Access-publisering og opphavsrett / It is to much uncertainty around Open Access publishing and cobyright - Åpent svar 57

61 11. Hvis ja: Hvilken? / If you have: wich? Åpent svar 12. Anser du Open Access-tidsskrifter å være på lik linje med kommersielle tidsskrifter, hva gjelder kvalitet? / Do you consider open access journals to be equal to commercial journals in terms of quality? Helt enig / Agree Noe enig / Partly agree Noe uenig/ Partly Disagree Helt uenig/ Disagree Vet ikke / Do not know 13. Opplever du at NMBU har markedsført sitt tilbud om Open Access publisering godt nok? / In your opinion, has NMBU marketed their option of publishing in open access well enough? Åpent svar 14. Hva mener du NMBU kunne gjort for å gjøre sitt Open Access tilbud mer synlig? / In your opinion, what could The Norwegain University of Live science do to make their Open Acces publishing more visible? Åpent svar 15. I 2015 delte NMBU ut kr til å dekke forfatteravgiften ved Open Accesspublisering. Dette vil si at du kan søke om støtte til å publisere. Var du klar over dette tilbudet? / In 2015 the Norwegain University of Life Science gave kr to cover the Article prossesing charges for Open Access publishing. This means you can apply for support for publishing. Were you aware of this offer/option? Ja / Nei Vedlegg 2 Hei. Jeg er en bachelorstudent i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I forbindelse med min bacheloroppgave skal jeg gjennomføre en 58

62 spørreundersøkelse om holdninger til Open Access ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Oppgaven vil også ha stor verdi for universitetet. Spørreundersøkelsen gjennomføres i LimeSurvey og består av 15 spørsmål. Det vil ta i underkant av fem minutter å svare på den. Det er frivillig å delta i undersøkelsen, og du kan trekke deg fra den når som helst, så lenge studien pågår. All informasjon vil bli anonymisert. Gjennom prosjektet er det kun meg som har tilgang på alle opplysninger, og i statistikken som skal publiseres i bacheloroppgaven vil ingen opplysninger være personidentifiserbare. For å sikre at undersøkelsen er anonym, er mailadressene blitt anonymisert. Alle svarene vil bli slettet når oppgaven er innlevert Hvis du har spørsmål er du velkommen til å kontakte meg via denne mailadressen, s197947@stud.hioa.no. Du kan også kontakte min veileder Kristine Aalrust Kristoffersen på Kristine-Aalrust.Kristoffersen@hioa.no. Med vennlig hilsen Maria Fyhn Engelish: Hello. I am currently writing my Bachelor Thesis in Library and Information Sciences at The University College in Oslo and Akershus. In connection with this thesis I am going to perform a survey to map out the attitudes towards Open Access at The Norwegian University of Life Sciences. This survey will also be of great value for the University. The survey has 15 questions and should take just under five minutes to complete. This survey is completely voluntary, and you can withdraw at any time, should you choose to do so. All information collected from this survey is fully anonymous. Throughout the project I am the only person with access to the information gathered and in the published statistics there will be no identifiable personal information. To ensure complete anonymity, the adresses have been randomized. All of the answers will also be deleted after the thesis has been delivered on May 18th If you have any questions regarding the survey, please contact me by on s197947@stud.hioa.no. You can also contact my supervisor, Kristine Aalrust Kristoffersen, by Kristine-Aalrust.Kristoffersen@hioa.no. 59

63 Best regards Maria Fyhn Vedlegg 3 60

64 Kristine Aalrust Kristoffersen Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag Høgskolen i Oslo og Akershus Pilestredet OSLO Vår dato: Vår ref: / 3 / BGH Deres dato: Deres ref: TILBAKEMELDING PÅ MELDING OM BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER Vi viser til melding om behandling av personopplysninger, mottatt Meldingen gjelder prosjektet: Hvorfor utgir NMBU så få Open Access artikler? Behandlingsansvarlig Høgskolen i Oslo og Akershus, ved institusjonens øverste leder Daglig ansvarlig Kristine Aalrust Kristoffersen Student Maria Hjørdis Katrin Fyhn Personvernombudet har vurdert prosjektet og finner at behandlingen av personopplysninger er meldepliktig i henhold til personopplysningsloven 31. Behandlingen tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven. Personvernombudets vurdering forutsetter at prosjektet gjennomføres i tråd med opplysningene gitt i meldeskjemaet, korrespondanse med ombudet, ombudets kommentarer samt personopplysningsloven og helseregisterloven med forskrifter. Behandlingen av personopplysninger kan settes i gang. Det gjøres oppmerksom på at det skal gis ny melding dersom behandlingen endres i forhold til de opplysninger som ligger til grunn for personvernombudets vurdering. Endringsmeldinger gis via et eget skjema, Det skal også gis melding etter tre år dersom prosjektet fortsatt pågår. Meldinger skal skje skriftlig til ombudet. Personvernombudet har lagt ut opplysninger om prosjektet i en offentlig database, Personvernombudet vil ved prosjektets avslutning, , rette en henvendelse angående status for behandlingen av personopplysninger. Vennlig hilsen Katrine Utaaker Segadal Belinda Gloppen Helle Kontaktperson: Belinda Gloppen Helle tlf: Vedlegg: Prosjektvurdering

65 Kopi: Maria Hjørdis Katrin Fyhn

66 Personvernombudet for forskning Prosjektvurdering - Kommentar Prosjektnr: INFORMASJON OG SAMTYKKE Utvalget (masterstudenter og forskere) informeres skriftlig om prosjektet og samtykker til deltakelse. Informasjonsskrivet er greit utformet, men kontaktinformasjon til veileder skal tilføyes og setningen om at det er mottatt konsesjon fra Personvernombudet slettes. Utvalget som skal delta i personlig intervju skal få tilsvarende informasjon. INFORMASJONSSIKKERHET Personvernombudet legger til grunn at dere behandler alle data og personopplysninger i tråd med Høgskolen i Oslo og Akershus sine retningslinjer for innsamling og videre behandling av forskningsdata og personopplysninger. DATABEHANDLER I meldeskjemaet har dere opplyst at dere skal ta i bruk den surveytjenesten Limeservey. Vi legger derfor til grunn at det inngås en databehandleravtale. For råd om hva databehandleravtalen bør inneholde, se Datatilsynets veileder: PUBLISERING I meldeskjemaet har dere krysset av for at dere skal publiseres personopplysninger i oppgaven. Dersom personopplysninger skal publiseres, må det innhentes et eksplisitt samtykke til dette. Vi kan ikke imidlertid ikke finne informasjon om dette i informasjonsskrivet. Personvernombudet legger derfor til grunn at dette er feil, og har endret dette punktet til at dere skal publisere anonymt og at ingen informanter vil kunne gjenkjennes i publikasjonen. PROSJEKTSLUTT OG ANONYMISERING I meldeskjemaet og informasjonsskrivet har dere informert om at forventet prosjektslutt er Ifølge meldeskjemaet skal dere da anonymisere innsamlede opplysninger. Anonymisering innebærer at dere bearbeider datamaterialet slik at ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes. Det gjør dere ved å slette direkte personopplysninger, slette eller omskrive indirekte personopplysninger og slette digitale lydopptak Vi gjør oppmerksom på at også databehandler (Limeservey) må slette personopplysninger tilknyttet prosjektet i sine systemer. Dette inkluderer eventuelle logger og koblinger mellom IP-/epostadresser og besvarelser.