Brannobjekt: legge tilrette for at bygningen på en. Branndokumentasjonen skal. er forebyggende tiltak mot brann.

Transkript

1 Brannobjekt: GID 1551/164/478/ 0/ 0, EIDE FURUTOPPEN SYKEHJEM BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON BR STRATEGI NIVÅ A Branndokumentasjonen skal legge tilrette for at bygningen på en forskriftsmessig måte sikrer at liv, helse og materiell blir ivaretatt og er forebyggende tiltak mot brann. Alle brukere av bygget er forpliktet til å sette seg inn i de deler av dokumentasjonen som er av betydning for å bringe seg selv og andre i sikkerhet dersom en brann oppstår.

2

3 8.2 8 BRANNTEKNISK RAPPORT/ BRANNSIKKERHETSSTRATEGI INNHOLD: 8.1 DEFINISJON AV OPPDRAG: BESKRIVELSE AV BRANNOBJEKTET: RISIKOKLASSER OG BRANNKLASSER BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN: ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK: TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN: BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK RØMNING AV PERSONER TILRETTELEGGING FOR REDNINGS OG SLOKKEMANNSKAP Atkomst for brannvesenets kjøretøy AVVIK/ FRAVIK SOM ER FORUTSATT I KAP : SAMMENDRAG VEDLEGG 8.A BRANNPLANER VEDLEGG 8.B DIVERSE VEDLEGG 8.C TERMINOLOGI VEDLEGG 8.D LITTERATURLISTE/REFERANSER... 38

4 Definisjon av oppdrag: Brannobjekt: GID 1551/164/478/ 0/ 0, EIDE Furutoppen sykehjem Eier: Eide kommune Oppdragsgiver: Eide kommune v/rådmannen 6490 EIDE 3S Prosjekt AS har på oppdrag fra oppdragsgiver utarbeidet en rapport: Brannsikkerhetsstrategi nivå A for ovennevnte brannobjekt : Omfang av oppdraget: Branndokumentasjonen er delt opp i fire nivåer (jf. fig ), der nivå A (I) og B omhandler hele prosjekteringsfasen. Nivå C og D omhandler henholdsvis utførelse og bruk. Brannsikkerhetsstrategi nivå A: Brannsikkerhetsstrategien er en rapport for sikkerhet ved brann. Rapporten skal inneholde brannplaner samt en beskrivelse og bevis (verifikasjon) på at hovedutformingen av bygningen tilfredsstiller funksjonskrava gitt i TEK. Fig : Skisse som viser hvordan branndokumentasjonen bør bygges opp og ajourføres for å kunne ivareta brannsikkerheten på et bygg. En brannsikkerhetsstrategi tilhører toppen av pyramiden (rød sone).

5 8.4 Omfanget av rapporten blir tilpasset brannobjektet. Funksjon, kompleksitet og risikovurdering i bygget vil være avgjørende faktorer. Viktige hovedområder i nivå A vil være Sikker rømning for brukere av objektet. Begrensing av brannspredning fra arnested til resten av bygget. Begrense mulig brannpåvirkning mellom brannobjekt og omgivelser. Detaljprosjektering nivå B (dette nivået er ikke en del av vårt oppdrag): De enkelte prosjekterende for alle fag, må utarbeide en dokumentasjon på at ytelsesnivåer oppfyller brannsikkerhetsstrategien i nivå A. I forhold til driftsfasen, må PRO i detaljprosjekteringen, også ta hensyn til andre nødvendige sikringstiltak/ installasjoner som er planlagt, jf. da f.eks. forsikringsselskapenes sikkerhetsforskrifter, etc. Dokumentasjonen på nivå B vil omfatte tegninger, beskrivelse og beregninger/ godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Denne dokumentasjonen skal være underlag for de utførende : Utgangspunkt og mål for oppdraget: Brannsikkerhetsnivået er basert på minimumskrav i TEK 1997 med endringer av 26.januar 2007 og VTEK 4. utgave fra mars i TEK stilles det krav til personlig og materiell sikkerhet: Byggverk skal utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller ulykke fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. 1 i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) beskriver hovedmålet med alt brannvern i Norge det å redde liv. Med dette utgangspunktet vil brannsikkerhetsstrategien i brannobjektet bli vurdert gjennom denne rapporten. Eier sitter med et særlig ansvar (jf. bl.a. FOBTOT, internkontrollforskriften) for at brannsikkerheten ivaretas og at alle faser i branndokumentasjonen er ivaretatt. Et brannobjekt blir også svekket i brukerfasen dersom de organisatoriske forhold ikke er ivaretatt.

6 Beskrivelse av brannobjektet: Gnr. 164 bnr. 586 Gnr. 164 bnr. 478 Gnr. 164 bnr. 299 Fig : Kartutsnitt som viser GID 1551/164/478/ 0/ 0 Kilde: Kommunens kartverk Brannobjektet GID 1551/164/478/ 0/ 0 ble bygd i ca 1984/ 85 (sannsynligvis etter BF 69 -ny byggeforskrift kom i 1985) og er et bygg i 3 etasjer (loft inneholder: heis, og ventilasjonsrom og kaldloft). Bygget er tegnet av Arkitekt Knut Bugge AS og tekniskstyre/bygningsrådet behandlet byggesaken den i BR-sak 23/84. Iflg. saksframlegget fra nevnte sak skal bygget føres opp etter følgende lover m/forskrifter: hotellbrannlov, bygningslov og brannlov. Dette brannobjektet er bygd sammen (korridorer) med to brannobjekter i øst. Eksisterende tegningsmateriell og planer: I forbindelse med strategien er det brukt tegninger (dwg) datert som er utarbeidet av Consulentpartner AS. I tillegg har vi mottatt dvs. tegninger i papirutgave fra sykehjemmet. 3S Prosjekt har i desember 2010 utarbeidet rom nummerering etter bestilling for 3 etasjer ved sykehjemmet. Tegningene ble verifisert av kommunen da. Dvs. vi har ikke mottatt melding om at tegningene ikke er som bygd.

7 8.6 Diverse annet tegningsmateriell: Vi har desember 2010 januar 2011 etterlyst tegninger og brannbeskrivelse/- strategi i byggesakene vedr. nabobyggene i og med at byggene henger i sammen med brannobjektet som vurderes i denne rapporten. Dette kan vi ikke se vi har mottatt. Vedtak i byggesak vedr. korridor Eide Aldersheim (Gnr. 164 bnr. 299) har vi imidlertid mottatt i februar Korridoren er ca bygd i 1986/-87. Fakta om bygget; etc: Bruksområde Areal (bruksareal) Hele bygget er definert som sykehjem. Loftsetasjen er avsatt til tekniske/ lager rom pr. i dag. 1. etasje: 1155 m 2 2. etasje: 1599 m 2 Lofts etasje: m 2 Antall etasjer: 3 etasjer (tellende etasjer) Persontall (maks. dimensjonerende): Ut i fra sengerom: ca. 50 personer Besøkende: ca. 30 personer Ansatte: ca. 30 personer Spesielle rom: Arkiv Rom med røyksensitivt utstyr Brannvesenets innsatstid Kulturminneloven Det er et lager som er brukt til oppbevaring av oksygen ved hovedinngangen i 2. etasje. Likens er det en trafo i vest. Nei ikke oppgitt Nei ikke oppgitt <10 min fra brannstasjon (basert på opplysninger fra kommunen). Ikke aktuelt Særskilt brannobjekt Ja - Vurdert brannlovgivningen. Tekniske sikkerhetsinstallasjoner Spesielle forhold knyttet til detaljprosjektering og utførelse Jf. strategien brannsikkerhetsstrategien nivå A må følges ved prosjektering i nivå B.. Spesielle forhold knyttet til bruk Ingen. Bruksområdet er beskrevet i denne strategien.

8 8.7 Brannstatistikk ( ) (oppdatert ) Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) De hyppigste årsakene til bygningsbranner er av Direktoratet listet opp slik: Ukjent 22,95 % Åpen ild 22,39 % Elektriske årsaker 20,40 % Feil bruk av el-utstyr 14,37 % Påsatte branner 11,75 % Selvtenning 3,62 % Annet 2,91 % Lynnnedslag 1,06 % Eksplosjon 0,54 % Fig : Tekniske installasjoner kan gi slokke- og redningsmannskaper bedre tid. Sikkerheten til rømning vil i rapporten generelt ikke basere seg på hjelp fra brannvesenet sin innsats. Brannobjektet skal i seg selv ha innretninger som gjør at rømningen normalt går uproblematisk. Gjennom tilfredsstillende celleinndeling skal brannen holdes mest mulig begrenset ved Dokumentasjoskrav (gjelder generelt alle kap): Eier ved PRO/ UTF må dokumentere planlagte/ utførte materialvalg. Dette skal legges fram som en del av FDV-dokumentasjonen og inngå som underlag for selve branndokumentasjonen og ferdigattest. Likens må UTF levere dokumentasjon på de produkter som er benyttet i bygget Eier har ansvar for å dokumentere sikkerheten i driftsfasen. Kommuneplan/ Reguleringsplan/ Plan- og bygningslov: 3S Prosjekt har IKKE sjekket opp om tiltaket strider mot overordnende kommunale planer. Dvs. vi har i nettutgaven av arealdelen sett at området ved sykehjemmet er avsatt til offentlige formål bl.a. sykehjem. Vi har imidlertid ikke fått sjekket ut om bestemmelsene til arealdelen har strengere krav enn det TEK sine bestemmelser tilsier. Det samme gjelder i forhold til gjeldene reguleringsplan. Alle tiltak som skal til for å bringe brannobjektet i samsvar med denne brannsikkerhetsstrategien, er generelt søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven sine bestemmelser.

9 Risikoklasser og brannklasser Ut ifra TEK vil bruksområdet generelt tilsi følgende RKL: Risikoklasse Bare sporadisk personopphold Alle kjenner til rømningsveiene og kan bringe seg selv til sikkerhet Bare beregnet for våkne personer Lite brannfarlig aktivitet 1 Ja Ja Ja Ja 2 Ja/nei Ja Ja Nei 3 Nei Ja Ja Ja 4 Nei Ja Nei Ja 5 Nei Nei Ja Ja 6 Nei Nei Nei Ja Ut i fra ovennevnte er det følgende risiko- og brannklasse(r) for brannobjektet: Risikoklasse (-r) - RKL: (jf TEK 7-22 pkt. 1) RKL 6 Brannklasse: (jf TEK 7-22 pkt. 2) Kravet til brannklasse har med antall etasjer å gjøre. Alle måleverdige plan som inneholder hoveddel, skal medregnes i etasjeantallet. Ut i fra det som foreligger av dokumentasjon for dette brannobjektet, har vi valgt å se bygningsmassen med maks 3 etasjer. Dette gir et krav om: BKL 2 Gjelder for alle etasjer (kravet er det samme for et bygg i 2 etasjer). Brannklassene innebærer middels konsekvens for at en brann kan føre til skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø. Brannklasse Konsekvens 1 liten 2 middels 3 stor 4 særlig stor

10 8.9 Merknader: Brannobjektet har den strengeste risikoklassen i og med at dette er et bygg som er for mange personer der noen ikke er i stand til å rømme selv i en kritisk situasjon, og ev. ikke kan orientere seg mot rømningsveiene. Dvs. at personer må ha hjelp fra ansatte for å evakuere bygningen. Dette kan by på utfordringer ved nattevakt der det befinner seg minimalt med ansatte som kan hjelpe. Viktig at disse forholdene belyses ved bruk av bygningen. Viktig at rømningsforholdene ikke svekkes i dette bygget Konklusjon kap. 8.3: Krav til risiko og brannklasse etter TEK: Etasje Risikoklasse (RKL) Brannklasse (BKL (Det aksepteres ingen større avvik fra TEK).

11 Bæreevne og stabilitet ved brann: Brannbelastningen til objektet er satt ut fra erfaringsparametere for bruksområder som er omsøkt: BRANNOBJEKTETS BRANNBELASTNING: Spesifikk brannbelastning: <400 MJ/m2 (middels) Følgende krav gjelder for dette brannobjektet: BKL 2 BKL 3 Vurderinger: Bærende hovedsystem: (jf. VTEK 7-23 tabell 1) R 60 B 60 R 90 A2-s1,d0 [A 90] Jf. merknader og konklusjon Sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskillere: (jf. VTEK 7-23 tabell 1) R 60 B 60 R 60 A2-s1,d0 [A 60] Jf. merknader og konklusjon Trappeløp R 30 B 30 R 30 A2-s1,d0 [A 30] Preakseptert Utvendig trappeløp Sikkerhet ved eksplosjon R 30 B 30 ellera2- s1,d0 ubrennbart A2-s1,d0 ubrennbart Preakseptert Lokaler hvor det kan forekomme særlig fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle med omsluttende vegger som minst tilfredsstiller kravet til branncellebegrensende konstruksjon med den aktuelle brannmotstand. For å forhindre skader på andre brannceller og på bærende bygningsdeler, må rom som er å anse som eksplosjonsfarlig område ha minst en trykkavlastningsflate, når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot skader på mennesker og andre bygningsdeler. Branncellebegrensende vegger mot andre brannceller må forsterkes avhengig av arealet og utførelse på de trykkavlastende flatene, for å opprettholde eventuelle rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller. Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette.

12 8.11 Merknader 8.4: Spesifikke brannenergi: Spesifikk brannbelastning forutsettes derfor å være mindre enn 400 MJ/m 2 dersom bl.a. møblering, materialer i madrasser etc. og bruk følger vanlige normer. Brannbelastningen til objektet er satt ut fra middels brannbelastning og erfaringsparametere for denne type bruksområder. For oppbevaring og behandling av brannfarlige og eksplosive varer vises det til DSBs regelverk. Større mengder brannfarlig vare kan føre til økt brannbelastning/ spesifikk brannenergi. Bærende hovedsystem og sekundære bærende bygningsdeler: Dette er et eksisterende bygg som sannsynligvis ikke er bygd med de krav som er satt til bærende konstruksjon i tabellen over. Dette må ev. detaljprosjektering videre avklare. Bygget er godkjent sykehjem. Vi antar at kravene den gang var vurdert etter minimum 1969 forskriften (ved bygging på 80-tallet). Ut i fra disse usikkerhetene i eksisterende bygg må det legges vekt på at sikkerheten til de som oppholder seg i bygget styrkes og tidlig varsling og gode rømningsmuligheter, vil være et avgjørende moment. Krav til bærende hovedsystem og sekundære bærende bygningsdeler, er satt i tabellen over. Der faktisk utførelse er i bedre kvalitet enn minimumskrav i TEK/VTEK, må fremtidige arbeider ikke redusere kvaliteten på eksisterende konstruksjon. Dersom det under fremtidige arbeider oppdages avvik mellom funksjonskrav og utførelse, må brannrådgiver kontaktes før det utføres ytterligere tiltak. Trappeløp i trapperom som er egen branncelle: Skal holde kravet som stilles i forbindelse med brannklassen for bygget. Dette er viktig selv om trapp ev ikke inngår som krav til rømningstrapp. Sikkerhet ved eksplosjon Oksygenrom (i lager ved hovedinngang i nord) og i trafo (øst) hvor det kan forekomme særlig fare for eksplosjon, MÅ utgjøre egen branncelle med omsluttende vegger som minst tilfredsstiller kravet til branncellebegrensende konstruksjon med R60 [B60]. Rommene skal ha trykkavlastningsflate. For oppbevaring og behandling av brannfarlige og eksplosive varer vises det til DSBs regelverk.

13 8.12 I dette lageret er det opplyst at det lagres oksygen Dør må slå inn i rommet og det må settes en trykkavlastningsflate mot nord som fungerer dersom det skulle bli en eksplosjon i rommet. Konklusjon kap. 8.4: Preakseptert løsning i TEK gjelder i hovedsak. Jf. våre merknader til dette kapittelet. (Kan være avvik fra TEK vedr. bærende og sekundære konstruksjoner ).

14 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk: 8.5.1: Antennelse og utvikling av brann: Alle overflater i gulv, vegg og tak kan være med å påvirke brannforløpet inntil det ev. blir full overtenning. Med overflate forstås det ytterste sjikt på en bygningsdel. Ved brann vil derfor valg av overflater være avgjørende i forhold til antennelse, varmeavgivelsen og røykutviklingen. En klassifisering vil gjelde kombinasjon av overflaten og underlaget som denne er anbrakt på. OVERFLATER OG KLEDNINGER: (jf. krav i VTEK 7-24 tabell 1A) (gjelder både BKL 2 og BKL 3) Merknader: Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei: BKL 2 og 3 På vegger og tak i branncelle inntil 200 m2 På vegger og tak i branncelle over 200 m2 D-s2, d0 [ln2] - Preakseptert Det tillates ingen avvik. I sjakter og hulrom B-s1, d0 [ln1] Overflater i brannceller som er rømningsvei: Det tillates ingen avvik.. På vegger og tak B-s1,d0 [In 1] På gulv Dfl-s1 [G] Utvendige overflater: Preakseptert Det tillates ingen avvik. Ytterkledning: B-s3, d0 [Ut 1] - Taktekking B ROOF (t2) [TA] -

15 8.14 OVERFLATER OG KLEDNINGER FORTSATT: Merknader: Kledninger: BKL 2 og 3 I branncelle inntil 200 m2 som ikke er rømningsvei: K210/D-s2, d0 [K2] Preakseptert I branncelle over 200 m2 som ikke er rømningsvei: I branncelle som er rømningsvei K210/A2-s1, d0 [K1-A] Det tillates ingen avvik. I sjakter og hulrom (skal ha inspeksjonsluke) K210/A2-s1, d0 [K1-A] Det tillates ingen avvik. ISOLASJON(JF. TEK 7-24) Rør- og kanalisolasjon generelt mellom brannceller Minimum klasse PII Rør- og kanalisolasjon i rømningsvei Klasse PI Isolasjon ellers Yttertak A2-s1, d0 (ubrennbar/ begrenset brennbart) Isolasjon som ikke tilfredsstiller A2-s1,d0 [ubrennbart/ begrenset brennbart] kan benyttes på tak av klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart], når isolasjonen bygges inn mellom ubrennbare materialer eller oppdeles i arealer på inntil 400 m².

16 8.15 Merknader 8.5.1: For å kunne påvirke brannforløpet, er det viktig at ovennevnte krav følges og dokumenteres.. I eksisterende bygninger må man ved ombygging/ rehabilitering etc. sørge for at overflater og kledninger utføres til en hver tid gjeldene krav : Brann- og røykspredning i byggverk Hensikten med å dele opp bygget i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning i den tiden som anses nødvendig for rømning. Brannceller: Ut i fra fig opererer vi med brannklasse 2 i dette bygget. Ut i fra dette får vi følgende krav til brannceller jf. brannplaner under vedlegg A: BRANNCELLER: (jf. krav i VTEK 7-24 tabell 3 og 4) for de deler av bygget som er satt i BKL 2 og BKL 3: BKL 2 BKL 3 Merknader Branncellebegrensende bygningsdel EI 60 [B 60] EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Ingen avvik må forekomme. jf. brannplaner. Bygningsdel som omslutter trapperom og installasjonssjakter over flere plan. EI 60 [B 60] EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Ingen avvik må forekomme jf. brannplaner. Heismaskinrom og heissjakt EI 60 [B 60] EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Ingen avvik må forekomme jf. brannplaner. Fyrrom1) for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for flytende og gassformig brensel. Ikke aktuelt

17 8.16 UTFORMING AV MOTSTÅENDE VINDUER I YTTERVEGGER: (jf. krav i TEK 7-24 tab. 5) Innbyrdes plassering Vinduer i motstående parallelle yttervegger i BKL 2 og 3 Avstand L i meter mellom vinduer [glassflater] L < 3,0 3,0 < L < 6,0 L >= 6,0 Nødvendig brannmotstand Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F 30] Uspesifisert Vinduer i innvendige hjørner i Bkl 2 og 3 L< 2,0 2,0 < L < 4,0 L> 4,0 Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F30] Uspesifisert Brannspredning mellom brannceller i ulike plan kan reduseres på følgende måter: Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik vindushøyden og utført med brannmotstand minst E 30. Annenhver etasje utført med fasade minst E 30. Spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot/gesims og videre til kaldt loft medfører at takfoten bør utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra. Utlufting må da anordnes andre steder, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand. Alternativt bør det vurderes loftsrom uten lufting eller isolert skråtak (innredet loftsrom). Brannseksjonering og tekniske installasjoner: STØRRELSE PÅ BRANNSEKSJON: (jf. krav i VTEK 7-24 tabell 6) Spesifikk brannbelastning i MJ/m2. Normalt Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg Med brannventilasjon 50< Ev. krav til alarmanlegg vurderes under kap. 8.7.

18 8.17 SEKSJONERINGSVEGGENS NØDVENDIGE BRANNMOTSTAND (jf. krav i VTEK 7-24 tabell 7) Areal < 1800 m 2 pr. etasje, og generelt er det ikke krav til seksjonering. MEN i dette definerte brannobjekt (sykehjem) må det være 2 brannseksjoner. Bygninger i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minimum to brannseksjoner, slik at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Seksjoneringsveggen skal være minimum REI 120-M A2-s1,d0 [A 120]. For å redusere faren for at en brann skal spre seg i brennbart yttertak fra en seksjon til en annen, må seksjoneringsvegg føres minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. TEKNISKE INSTALLASJONER: (jf. krav i TEK 7-24 pkt. 4) Kabelgjennomføringer Rørføringer generelt Elektriske anlegg: Skal tettes i henhold til leverandørens spesifikasjoner. Produkt for tetting må ikke svekke brannmotstanden i cellen. Det vises til leverandør sin godkjenning/ produktblad ved legging av rør gjennom brannceller. Utføres i samsvar med gjeldene lover og forskrifter. Kablene for strømforsyning til sikkerhetskomponenter skal ved brann holde sin funksjonalitet i minst 60 minutter. Dette skal gjelde hele bygget. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenhet. Utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. Må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A 30] helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. Merknader 8.5.2: Følgende vurderinger og brannplaner i vedlegg 8.A, viser hvordan vi har inndelt brannobjektet i brannceller/seksjoner for å ivareta sikkerheten til brukerne.

19 8.18 Seksjonering: Ca plassering av seksjonering jf. blå linje. Bruttoareal: Vestlig del er ca. 880 m 2 og østlig del er ca. 740 m 2. I utgangspunktet har vi vurdert seksjonering i korridorer i øst, men har valgt å sette krav til branncellebegrensning og tilknytting til alarmanlegg i alle 3 brannobjekter. Fig : Kartutsnitt Kilde: Kommunens kartverk Korridorer må ikke kunne spre brann dvs. være utført i brennbare materialer. Fra vedtak i 1986 skal korridoren i tillegg kunne ventileres for røyk med automatisk røykluke. Luken skal også kunne åpnes manuelt. Dette kravet opprettholdes. I tillegg har vi satt opp sluse mot vårt brannobjekt slik at ev branngasser vil kunne holdes vekk fra dette brannobjekt (har cellevegger passere) inntil de blir ventilert. Vi vurderer brannobjektet i sørøst som det mest risikable for vårt brannobjekt. Utforming av seksjonering må være som beskrevet: Slik eller slik Eksisterende seksjoneringsvegg (nr. 2) har ingen seksjoneringskrav, men bør opprettholdes i best mulig stand slik den er bygd. Jf. ellers brannplaner. Det må vurderes om seksjoneringsveggen bør gå 1-2 m ut fra vegglivet pga avstand til østfløy. Det er satt krav til branncelleinndeling av takkonstruksjon. Jf. ellers brannplaner.

20 8.19 Seksjoneringsveggen sin avslutning mot tak skal ha en slik utførelse at brann ikke kan spre seg fra seksjon til en annen via tak/ gesimskasse Brannceller og trapperom: Bygningsdel som omslutter trapperom og installasjonssjakter over flere plan skal være egne brannceller. Om rømningsveier: Brannceller som er rømningsvei må tilfredsstille dagens krav jf kledning og overflate jfr. tabeller i Tekniske installasjoner og sjakter: Sjakter har vist seg å utgjøre en trussel for røyk- og brannspredning. Disse må være utført som egen branncelle. Sjakter utføres som brannceller med funksjonskrav etter tabell over. Det skal være inspeksjonsluker til alle hulrom/ sjakter. Tekniske installasjoner og gjennomføringer må ikke svekke konstruksjonen den/de er anbrakt i. Gjennomføringer tettes etter funksjonsbeskrivelse av brannskille; produktleverandøren sine spesifikasjoner og slik at de ikke bidrar til brannspredning.

21 8.20 Konklusjon kap. 8.5: Seksjoneringsvegg opprettes min. slik det er vist på brannplaner. Jf. også våre merknader i dette kapittelet. Horisontal og vertikal avstand mellom vinduer (yttervegger) blir i henhold til tabell/ tekst over. ((Det aksepteres ingen større avvik fra TEK)).

22 Tilrettelegging for slokking av brann: Følgende gjelder for dette brannobjektet: Generelt i bygget: etasje: Jf. egen brannplaner. (krav til brannslanger i dette brannobjektet) Supplerende Håndslokkere: Anbefales utført i klasse AB (skum) med effektklasse 27A, 183B. Det kan også benyttes ABC pulverslokkere med effektklasse 27A eller bedre. Merknader: Brannslanger og håndslokkere er førstehjelpsmateriell for å begrense omfang av et branntilløp. Det er derfor viktig at alle er kjent med plassering (merking) og bruk av utstyret (øvelse). For å tilfredsstille dagens krav til vedlikehold (kontroll og service) av håndslokkere og slanger, må dette utføres etter NS EN 3910 og NS EN Konklusjon kap. 8.6: Minimumskrav fra TEK følges. Det må være slukkemateriell som egnet for hver etasje og som dekker alle rom. Prosjekterende i nivå B må vise på plan hvor brannslukningsmateriellet blir plassert. Våre brannplaner viser forslag til plassering. (Ingen avvik fra TEK).

23 Brannspredning mellom byggverk Forutsetter at forutsetningene i kap 8.5 vedr. korridorer mellom ulike brannobjekt. Ev. salg etc. av et av byggene til annet bruk etc., må få konsekvenser vedr. branntiltak. Seksjoneringskravet kan da bli gjeldene og ny brannsikkerhetsstrategi må utarbeides. Avstand til nabobygninger fra de to ovennevnte byggene er > 8 m i øst men byggene er bygd sammen med korridorer. Faren for brannsmitte mellom byggene er tilstede om tiltak i kap. 8.5 samt vedtak fra 1986 må følges opp. Jf. ellers fig samt brannplaner. Konklusjon kap. 8.7: Ingen endringer i forhold til dagens situasjon. Preaksepterte krav i TEK/VTEK er ivaretatt. Dersom forutsetninger i kap. 8.5 blir varetatt. (Ingen fravik jf. forutsetningen i kap 8.5 fra TEK).

24 Rømning av personer Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal derfor legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning : Tiltak for å påvirke rømningstiden 8.8.2: Tiltak for å redusere rømningstid i brannobjektet: Tiltak for å redusere nødvendig rømningstid er montering av brannalarmanlegg og ledesystem. Andre tiltak for å redusere tilgjengelig rømningstid kan f.eks være røykkontroll og automatisk slokkeanlegg. Detaljprosjektering av røykventilasjon bør gjøres etter HO-3/2000 eller tilsvarende standard. Prosjektering av sprinkler bør følge NS EN og eller HO-1/99. Ledesystem: Et ledesystem kan omfatte utgangsskilt, retningsskilt, utgangslys (markeringslys) og ledelys for å lede personer til et sikkert sted. Hensikten med ledesystem er at merking av utganger er enhetlig i hele rømningsveiens lengde. Jf. generell tekst i vedlegg 8 B1 Brannalarmanlegg: TEK/VTEK krever at brannalarmanlegg utføres i kategori 1 eller 2 Jfr 7-27 tabell 3. I tillegg er det andre regelverk for prosjektering av alarmanlegg f.eks HO-2/98 eller Regler for automatiske brannalarmanlegg, FG-regler. Ut i fra TEK 7-27 (jf. VTEK 7-27) vil et minimumskrav for bygg i RKL 6 i > 2 etasjer være brannalarmanlegg utføres i kategori 2.

25 8.24 Merknader og 8.8.2: Brannalarmanlegg: Brannobjekteter i området har like bruksområder?: Jf. de to brannobjekter i øst. Likeså har vi fått forståelse av at det er samme eier av alle tre objektene. Det er derfor viktig at alle i brannobjektet (alle 3 enheter) blir varslet samtidig. Vi ser det som nødvendig å etablere et heldekkende alarmanlegg i brannobjektet. Alarmanlegg i kategori 2 styrker tidlig varsling og medfører at sikkerheten for brukerne øker betydelig. Sikker rømning i denne strategien, baserer seg på varsling med et tilfredsstillende alarmanlegg. Alarmtablå må plasseres ved hovedinngang. Slavetablåer i vaktsentraler m.m. og ved andre innganger etter behov. Ledesystem: Det skal være ledesystem som hindrer at rømningsveier blir mørklagt under evakuering. Røykventilasjon i trapperom: Trapperom med flere enn to etasjer, må røykventileres, slik at røyk som kommer inn i trapperommet på grunn av åpne dører eller utettheter mellom dørblad og karm, kan ventileres ut. Ev. skal trapperom trykksettes. Trykksetting av trapperommet anses å være et bedre tiltak enn røykventilasjon. Dette bør vurderes i detaljprosjekteringen.

26 : Utgang fra branncelle og rømningsvei: UTGANG FRA BRANNCELLE: (jf. krav i TEK 7-27 pkt. 3) Fra branncelle < 150 personer Utgang må føre direkte til et sikkert sted eller til korridor/ sluse med adgang til minst 2 uavhengige rømningsveier. Se også kap. 8.5 og brannplaner, vedlegg A. Maksimal lengde på fluktvei: 25 m Slagretning på dør Generelt ut i rømningsretning Må være enkel å åpne for alle personer også bevegelseshemmede. Fri bredde på dør til rømningsvei: RKL 6: Minimum fri bredde: 1,2 m NB! Minimum bredde på dør i rømningsvei er tiltenkt funksjonsfriske personer. Dersom brukerne av brannobjektet benytter hjelpemidler som øker krav til fri bredde, må fri passasjebredde i dør tilpasses praktisk bruk på brannobjektet. Dimensjonerende persontall: Ut i fra sengerom: ca. 50 personer Besøkende og Ansatte: ca. 60 personer < 150 personer (Stipulert; det foreligger ingen beregning, men antall rom vil være dimensjonerende) RØMNINGSVEI: (jf. krav i TEK 7-27 pkt. 4) Bredde på rømningsvei: (Rømningsvei må være egen branncelle som er tilrettelagt for sikker rømning) RKL 6: Minimum fri bredde: 1,2 m NB! Minimum bredde på rømningsvei er tiltenkt funksjonsfriske personer. Dersom brukerne av brannobjektet benytter hjelpemidler som øker krav til fri bredde, må fri passasjebredde i dør tilpasses praktisk bruk på brannobjektet. Avstand i rømningsvei 30 m, der det finnes flere trapper eller utganger (trapperom som fører ut til det fri). Antall rømningsveier Adgang til minst 2 uavhengige rømningsveier.

27 8.26 RØMNINGSVEI: (jf. krav i TEK 7-27 pkt. 4) fortsetter: Trapperom < 8 etasjer RKL 6 Min to stk. TR 2. Fri bredde i trapp må være som i rømningsvei. Fri bredde på dør i rømningsvei: Minimum som fri bredde i rømningsveien. Døren skal ikke være et hinder for fri rømning Merknader 8.8.3: I TEK97/07 er det forutsatt at det minimum skal være to trapperom (Tr.2) fra et objekt i Rkl 6. Ut i fra vår vurdering tilfredsstiller derfor rømning fra dette brannobjektet sikker rømning under forutsetning av at andre tiltak vedr. celleinndeling, overflater, alarmanlegg m.m. blir fulgt opp. Rømningsforhold som ikke er direkte vurdert i denne strategien, men som det må finnes en egen branndokumentasjon på: Rømning fra korridorer som binder brannobjektet sammen med to brannobjekter i øst. Konklusjon kap. 8.8: Minimumskrav fra TEK følges (jf. tekst i kap og brannplaner), jf. våre merknader i Merk spesielt dette med røykventilasjon og dører i rømningsveg som må tilsluttes alarmanlegget. Sluse fra garasjeanlegg mot trapperom skal ventileres for å hindre eksosgasser etc. inn i trapperommet. Vi har satt følgende krav: - Brannalarm med direkte varsling til brannvesen skal være en del av sikkerhetssystemet på hele brannobjektet. Det skal være følere i begge korridorene som er direkte koblet til alarmanlegget som omfattes av denne strategien. Alarmanlegget skal også knyttes sammen med alarmanleggene i de to andre brannobjektene i øst. Alarmanlegget må min. tilfredsstille krav til dekning jf. kategori 2, beskrevet i TEK/VTEK. - Brannobjektet skal ha ledesystem i gang/ trapperommet som hindrer at rømningsveien blir mørklagt under evakuering.

28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap TEK 7-28 har følgende krav: Ethvert byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkearbeidet. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes Merknader 8.8.3: Byggverk er plassert og utformet slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet for rednings- og slokkeinnsats. Jf. skisse fig Innsatstiden fra brann- og redningsavdelingen er oppgitt til å være ca min ut i fra der brannstasjonen er lokalisert pr. i dag. Sykehus/sykehjem har normalt mange mennesker som krever assistert rømming i en brannsituasjon. I henhold til veiledningen til TEK er første ledd i å forlate sykehus/sykehjem horisontal forflytning til annen brannseksjon i bygningen. Å utføre en total assistert rømming er meget tid- og ressurskrevende. Hvis brannvesenet har mer enn 10 minutters innsatstid, er det nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak ut over de tekniske og organisatoriske kravene i forebyggendeforskriften, både for eksisterende og nye bygninger Vannforsyning til brannslokking: Kravet er l per minutt. Vannforsyningen skal dekke brannvesenets behov for slokkevann, men skal også tilfredsstille krav til sprinkler der det installeres. Det må kontrolleres om kommunen har installert stengeventil for lekkasjer som kan medføre problemer for tilførsel av sprinkler- og slokkevann. For å sette i gang en kort førsteinnsats kreves tilstrekkelig vannmengde og trykk l regnes som tilstrekkelig kortvarig førsteinnsats (tilsvarer ca. 6 minutter røykdykking). For å sikre røykdykkernes liv og helse kreves minimum l per minutt. Atkomst for brannvesenets kjøretøy Brannvesenet er avhengig av å komme relativt nær bygningen, samt av å ha nok fri bredde der innsatsen skal utføres. Hindringer som parkeringsplasser, bommer, porter inn til området samt fysiske hindre i form av steiner og liknende foran bygningen kan hindre brannvesenet i å utføre nødvendig rednings- og slokkeinnsats. Det skal være tilrettelagt for atkomst og tilgjengelighet for brannvesenet til ethvert byggverk. Eventuelle beredskapsveier må også vedlikeholdes og brøytes slik at de alltid er tilgjengelige. Avstand fra brannvesenets kjøretøy (og utstyr) til et potensielt innsatssted må vanligvis ikke overstige 50 m. Lengre avstand begrenser brannvesenets muligheter på grunn av: trykk- og vanntap ved lange slangeutlegg, særlig ved førsteinnsatsen (Mye av det medbrakte vannet går med til å fylle slangene.) tidstap ved lang avstand mellom utstyret som trengs (plassert i utrykningskjøretøy) og skadestedet.

29 8.28 Sikring mot nedfall av bygningsdeler: Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler o.l. bør festes med ubrennbare festemidler, for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Balkonger o.l. bør forankres i bygningens hovedbæresystem. Tilkomst: Jf. vedlagte brannplaner. Konklusjon kap. 8.9: Minimumskrav fra TEK følges. Jf. våre merknader (Ingen avvik fra TEK).

30 Avvik/ fravik som er forutsatt i kap : Vedr. kap. 8.4: Ev avvik/ fravik fra bærende og sekundære konstruksjoner disse kan være vanskelig å dokumentere i eksisterende byggverk uten omfattende undersøkelser. Likens vil det ikke være mulig å etablere ny bærende konstruksjon uten en mer omfattende hovedombygging. Vurdering av fravik/ avvik og kompenserende tiltak: I all brannprosjektering er det sikkerheten for tap av liv som skal være den øverste prioriterte oppgaven. Etter vårt syn er dette ivaretatt i denne strategien. Vi begrunner dette med følgende: Tidlig varslig med et heldekkende alarmanlegg på alle brannobjekt i området gjør at alle får tid på å komme seg ut under normale forfold. Begge hovedetasjene har rømning direkte ut til det fri. Derfor kan rømningen fra bygningen kan stort sett foregå rett ut i det fri fra gode og flere rømningsveier. Om bærende konstruksjoner ikke skulle holde de forskrevne min som kreves for gitt brannklasse, så vil tidlig varsling til brannvesen medføre at slukking og ev redning kommer i gang tidligere enn uten direkte varsling. Ut i fra dette, så mener vi at de avvik/ fravik som er i prosjektet er lukket.

31 Sammendrag Rapporten viser at sikkerheten for personopphold i bygget er ivaretatt og oppfyller de krav TEK legger opp til. Det forutsetter imidlertid at de krav som er stilt i denne rapporten blir fulgt. I nivå B (detaljprosjektering) og nivå C (utførelse) må det dokumenteres at løsningene tilfredsstiller funksjonskravene i nivå A. Dette er en del av FDV dokumentasjonen og skal fremlegges av ansvarlige før ferdigattest på bygget/ byggearbeidene utstedes. Skal det foretas avvik fra kvalitetskravene, må det dokumenteres at utførte tekniske løsninger gir like god sikkerhet som de beskrevne løsningene i denne strategien. Forutsetningene i bygget er skissert under kap Nødvendige branntiltak i bygget baserer seg på følgende (jf. kap vedr. krav, vurderinger og konklusjoner): 1. Risikoklasser og brannklasser:, jf. kap. 8.3 Krav til risiko og brannklasse etter TEK: Risikoklasse: 6 Brannklasse: Bæreevne og stabilitet ved brann: jf. kap Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk: jf. kap Tilrettelegging for slokking av brann: jf. kap. 8.6 Plassering av slokkemiddel må endelig prosjekteres i nivå B. 5. Brannspredning mellom byggverk: jf. kap. 8.7 Krav i TEK/VTEK er ivaretatt under forutsetning av at prosjektert brannobjekt tinglyst avtale om en samlet bruksenhet. 6. Rømning av personer: jf. kap. 8.8 Brannobjektet må ha brannalarmanlegg og ha direkte varsling til 110 sentralen. Alarmanlegget må min. tilfredsstille krav til dekning etter kategori 2, jf. TEK/VTEK.

32 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap: jf. kap. 8.9 Anses tilfredsstillende, jf. konklusjon under kap Dokumentasjon jf. kap : Detaljprosjektering i nivå B må dokumentere at kravene i nivå A er fulgt. Likeså må UTF i nivå C dokumentere at utførelse skjer i henhold til krav i nivå B (beskrivelse/ prosjektering). Eier skal til en hver tid dokumentere at bygget brukes slik det er forutsatt. Samtidig skal eier/ (bruker) dokumentere at det er opprettet nødvendig vedlikehold og styringssystemer for bruk av bygget.

33 8.32 Vedlegg 8.A Brannplaner Tegningsliste og brannplaner er lagt løst ved denne rapporten.

34 8.33 Vedlegg 8.B Diverse 8.B-1 Rømningstid Definisjonen i figuren over er følgende: Tilgjengelig rømningstid er tiden fra brannstart til overskridelse av tålegrenser med hensyn til varme- og røykutvikling. Denne tiden er dimensjonerende. Nødvendig rømningstid er tiden fra brannstart til personene i bygningen har kommet fram til sikkert sted. Sikkerhetsmargin er forskjellen mellom nødvendig og tilgjengelig rømningstid. I tiden som beregnes som nødvendig for rømning, medregnes tid for oppdagelse av brann (deteksjonstid), tid for reaksjon på at brann er oppstått (reaksjonstid) og tid for mennesker til å forflytte seg til sikkert sted. Jf. VTEK 7-27 tabell 1 Aktuelle tiltak for forskjellige bygg/risikoklasser Risikoklasse Røykvarsler Brannalarm Røykventilasjon Sprinkler Ledesystem 1 ( ) ( ) ( ) ( ) 2 ( ) ( ) ( ) ( ) 3 ( ) ( ) ( ) ( ) 4 ( ) ( ) ( ) ( ) 5 ( ) ( ) 6 ( ) ( ) Tiltaket er nødvendig for å ivareta kravene i teknisk forskrift til sikkerhet ( ) Tiltaket er nødvendig i enkelte bygninger for å ivareta kravene i teknisk forskrift til sikkerhet

35 8.34 Tre hovedfaktorer påvirker rømningsforholdene i en bygning: bygningsmessige tiltak menneskelige reaksjoner organisatoriske tiltak Det er viktig å strukturere disse faktorene for å dimensjonere en trygg og sikker rømning fra den aktuelle bygningen. Tidligere har man ikke tatt hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne ved dimensjonering av rømningsforhold. Figuren under illustrerer nyere krav til dimensjonering av sikre rømningsveier. Fig. 1 Tidligere og nåværende sikkerhetsnivå for personer med og uten nedsatt funksjonsevne

36 8.35 Vedlegg 8.C Terminologi Bygningsdelers brannmotstand Bygningsdelers brannmotstand gir uttrykk for hvor lang tid bygningsdelen kan opprettholde sine vesentlige funksjoner, når den prøves i en ovn hvor temperaturen styres i henhold til standard tid/temperaturkurve. Tiden angis i minutter og disse er 15, 20, 30, 45, 60, 90, 120, 180 og 240. (Alle verdiene blir imidlertid ikke nyttet innenfor klassifiseringen av de ulike bygningsdeler.) Brannmotstanden kan således uttrykkes ved funksjonene (forkortet med bokstavbetegnelse) og tid, som for eksempel EI 60. Branncellebegrensende vegg eller etasjeskiller har krav til både integritet, betegnet E, og isolasjon, betegnet I. For en bygningsdel med skillefunksjon er integritet definert som bygningsdelens evne til å motstå brannpåkjenningen på en av sidene, uten at brannen smitter igjennom, som følge av gjennomtrengning av flammer og/eller varme gasser. Isolasjon er definert som evnen til å motstå brannpåkjenning på en av sidene, uten at brannen overføres til baksiden, som en følge av betydelig varmegjennomgang (varmeledning). Varmeledningen må være så begrenset at verken overflaten på baksiden eller andre materialer i nærheten av denne blir antent. Videre må bygningsdelen ha evnen til å beskytte mennesker som måtte være på den andre siden. Søyler og bjelker er bærekonstruksjoner som vanligvis ikke har skillende, men lastbærende funksjon. Lastbærende funksjon, betegnet R, er definert som en bygningsdels evne til å motstå brannpåkjenningen på en eller flere sider i den aktuelle tidsperiode, uten at den mister sine nødvendige konstruktive egenskaper. Kriterier for å bestemme nødvendig bæreevne. kan være deformasjonshastighet så vel som grenser for den totale deformasjon. R 90 vil derfor angi at den lastbærende funksjon skal være ivaretatt i 90 minutter. Seksjoneringsvegg og brannvegg vil i tillegg til de øvrige funksjonskrav, ha krav om å motstå en normert mekanisk belastning. Dette kan jevnføres med når et konstruktivt sammenbrudd av et bygningselement resulterer i at seksjoneringsveggen blir truffet av bygningsdeler. Prøvningsmetoden som legges til grunn for å dokumentere denne egenskapen går ut på at elementet blir truffet av en normert gjenstand etter at det har vært utsatt for brannbelastning i klassifiseringstiden. Mekanisk motstand, betegnet M, er evnen til å motstå dette. [Dersom ikke kriterier i den europeiske standarden legges til grunn for klassen M, vil bygningsdel benevnt M forutsettes oppført i mur eller betong.] Selvlukking, betegnet C[S], er evnen for dør. luke e.l. til å lukke automatisk, således at åpningen stenges. Dette kan omfatte produkter som vanligvis er lukket, eller det er produkter som står oppe og skal lukke i tilfelle av brann. Røyktetthet i dører og luker klassifiseres med Sm og Sa. I de aller fleste tilfellene hvor vi har et tetthetskrav i dag, vil det være aktuelt å nytte klasse Sm. For definisjon av Sm vises det til rapport NBL 10A01157 fra Norges branntekniske laboratorium, SINTEF. [Klassifiserte dører forutsettes å ha anslag på alle fire sider og tetthetskravet ble tidligere ansett å være oppfylt når dørblad/luke hadde slikt anslag. Dør til trapperom. sjakt og dør i seksjoneringsvegg var blant de dører som måtte ha terskel. Spaltene mellom karm og dørblad for tredører skulle være i henhold til NS 3152 Innvendige dører av tre. For ståldører var det tillatt en klaring på høyst 5 mm, dersom ikke døren var produsert med sikte på større klaring.] Stråling, betegnet W, uttrykker et produkts evne til å motstå brannbelastning på en side på en slik måte at den reduserer muligheten for spredning av brannen som en følge av betydelig varmestråling enten gjennom elementet eller fra dens ueksponerte side til nærliggende materialer. Elementet må også beskytte mennesker i nærheten. Den karakteristiske strålingen gjelder bare for de elementene som ikke tilfredsstiller kravet til isoleringsevne som nevnt over fig. 2 Angivelse av bygningsdelers aktuelle funksjoner i forbindelse med brannmotstand

37 8.36 Materialers egenskaper ved brannpåvirkning EU-kommisjonen vedtok 9. september 1994 et system med «Euroklasser» basert på byggevarers egenskaper ved brannpåvirkning. For å skille mellom de enkelte produktenes innflytelse på brannforløpet, er det nødvendig å vite hvor raskt og i hvilken grad produkter bidrar i en brann samt røykproduksjonen fra dem. Det er utviklet nye prøvemetoder til erstatning av det mangfold av metoder og klasser som er blitt benyttet i de forskjellige landene i Europa tidligere. Målet er enkle metoder for å bestemme antennelighet, varmeavgivelseshastighet, flammespredning, røykproduksjon og brennende dråper. Klassifiseringen anvendes for byggevarer hvor deres faktiske bruksvilkår bidrar til brann- og røykutvikling i det rom hvor en brann oppstår. Det er etablert en europeisk prøvingsmetode og tilhørende klassifisering for kledninger med hensyn til deres evne til å beskytte bakenforliggende materiale og sin egen bakside mot antennelse. Det er også innført branntekniske klasser for kledninger som tilsvarer de tidligere klassene [K1-A, K1 og K2]. Overflater. Vi nytter Euroklassene for å fastsette kravene til overflater som nyttes på vegger og tak fra klasse A1 til klasse F, med underklassene s1, s2 og s3 for røykproduksjon og d0, d1 og d2 for brennende dråper [klassene In1, In2 og Ut1, Ut2]. Med overflate menes her det ytterste laget av en bygningsdel (det du kan ta på), herunder overflatesjikt som dannes av maling, tapet og tilsvarende. Overflate må sees på i sammenheng med underlaget som overflaten er på, som sponplate, gipsplate, isolasjonsmateriale og lignende. Egenskapene til et spesielt overflatesjikt vil påvirkes av underlaget som det er anbrakt på. Dette vil gjenspeile seg i klassifiseringskriteriene for de enkelte Euroklassene, ved at det er angitt separate kriterier for underlagsmateriale og overflatesjikt. Kledninger. Klasse K 10 angir en klednings evne til å beskytte bakenforliggende materiale og sin egen bakside mot antennelse i 10 minutter. Med kledning menes en byggevare som benyttes innvendig eller utvendig på en vegg eller som himling på en etasjeskiller. og som blant annet har som funksjon å beskytte bakenforliggende materiale og sin egen bakside mot antennelse. Eksempelvis vil sponplater, og trefiberplater med volumvekt minst 450 kg/m 3og 15 mm trepanel kunne være i klasse K 10/D-s2,d0 [K2, et panel som tilfredsstiller isolereringskravet i 10 minutter og har en overflate In 2]. Andre europeiske land arbeider med innføring av klasser som skal ivareta den beskyttende evnen i 30 og 60 minutter, derfor vil det bli nødvendig å skille mellom klassene ved å skrive K 10, K 30 og K 60

38 8.37 Gulvbelegg. For gulvbelegg har vi Euroklassene fra A1fl til Fl, med underklassene s1 og s2 som angir røykproduksjon, eksempelvis Dfl -s1 [G - tidligere vår eneste klasse]. Rør og kanaler. Klassene PI, PII og PIII nyttes for rørisolasjon og mindre kanaler. Materialene testes i henhold til NT FIRE 036 Pipe insulation: Fire spread and smoke production. Full scale test og anvendelsen fremgår av 7-24 nr. 2. Det pågår også arbeid med å finne et felles europeisk klassifiseringssystem for lineære produkter (rør, kabler), som kan erstatte de nåværende klassene for rørisolasjon (PI, PII, PIII). Taktekking. Taktekking klassifiseres med hensyn til antennelighet og flammespredning med klassebetegnelsen BROOF (BW) [Ta].

39 8.38 Vedlegg 8.D Litteraturliste/referanser - TEK: Teknisk forskrift plan- og bygningsloven Ajourført 26. januar VTEK: Veiledning til TEK, 4. utgave mars Brann- og Uhellsstatistikk 2008 fra DSB: Følg linken: - St. mld. nr. 35 ( ) vedr. Brannsikkerhet, forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) - Annen faglitteratur samt Byggforsk sine detaljblad