Energi21 strategi 2014

Transkript

1 Energi21 strategi 2014 Lene Mostue, direktør Energ21 Trond Moengen, partner Energidata Consulting, Sekretær Energi21 Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 Victoria Kino, Oslo

2 Agenda Innledning Premissgrunnlag for strategiske valg Føringer og sentrale drivkrefter Strategisk analyse Strategiske anbefalinger Satsingsområder Finansiering og virkemidler

3 Agenda Innledning Premissgrunnlag for strategiske valg Føringer og sentrale drivkrefter Strategisk analyse Strategiske anbefalinger Satsingsområder Finansiering og virkemidler

4 Energi21 Opprettet av OED som permanent strategisk organ i 2008 Nasjonal strategi for energisektoren som omfatter forsking, utvikling og demonstrasjon av ny energiteknologi for det 21århundre. Hensikten: Helhetlig, langsiktig industridrevet strategi Strategisk arbeid som involverer hele energisektoren. Aktørene samles om felles mål Forankre forskningstemaene hos industrien med målsetning om økt verdiskaping gjennom teknologiutvikling Strategien dekker hele energisystemet og hele innovasjonskjeden.

5 Styresammensetning oppnevnt av statsråden /OED juni 2012 Energi21 styret Sverre Aam, Sintef Energi, Styreleder Anne Jorun Aas, Ragne Hildrum, Statkraft Jan Ove Gjerde, Statnett Anna Maria Aursund, Troms Kraft Produksjon Sigrid Hjørnegård, Energi Norge Arne Sveen, ABB Arne Mathias Bredesen, NTNU Eva Dugstad, IFE Audhild Kvam, Enova Svein Eggen, Gassnova Rune Volla, Forskningsrådet Observatører: Administrasjon William Christensen, OED Tore Grunne, OED Jun Elin Wiik Toutain, NVE Lene Mostue, Energi21

6 Energi21 i forskningslandskapet til OED

7 Energi21 3 hovedleveranser 2008: Første strategi 2011: Spisset og handlingsrettet 2013: Teknologikartlegging Spisset sentersatsing FME etablert Breddesatsing: Anbefalte dobling av FoU-innsatsen. Dobling Styrket demonstrasjon Bevilgning til Enova økte Energi21 som permanent organ prioriterte områder Reflektert i RENERGI/ENERGIX Også reflektert hos andre aktører som (IN, EnergiNorge, Enova, Norsk Industri) Identifikasjon av strategiske FoU-temaer Reflektert i utlysninger Kartlegging av all offentlig støtte til stasjonær energi-fou-d FoU innen og utenfor de 6 prioriterte områdene

8 Energi21 Ny strategi juni 2014

9 Agenda Innledning Premissgrunnlag for strategiske valg Føringer og sentrale drivkrefter Strategisk analyse Strategiske anbefalinger Satsingsområder Finansiering og virkemidler

10 Premissgrunnlag for strategiske valg - Overordnede drivkrefter Klimautfordringen IPPC / IEA / to-graders målet => Internasjonal markedsutvikling Nasjonale mål Forsyningssikkerhet og energisystemutfordringer Store endringer internasjonalt Energiwände, mm Utvikling av energisystemet smart grid Transport og stasjonær energi integreres tettere Lavenergi, - nullenergi- og plusshus Store ny- og investeringer Forventet stort nordisk kraftoverskudd Forsterke og videreutvikle Norges posisjon som en klimavennlig energinasjon. Ressurser, kompetanse, teknologi- og tjenester

11 Premissgrunnlag for strategiske valg - Energi- og forskningspolitiske drivkrefter Regjeringsplattformen Norge skal være foregangsland innen energi Energiomlegging i Europa => mulighet for verdiskaping i Norge Klimaforlikene Anerkjennelse av klimautfordringene Tallfestede utslippsmål Enighet om nasjonal innsats innen utvikling av klimavennlig energiteknologi El-sertifikatmarkedet Innfasing av 26TWh fornybar energi i det Norsk Svenske energisystemet Nasjonale forskningsstrategier med relevans for Energi21 EU OG21, Maritim21, Bygg21, Skog22, Klima21 EUs fornybardirektiv ( 68% fornybarandel ) EU energi 2020, EU Roadmap 2050, SET-Plan Horizon2020

12 Komparative fortrinn Klimavennlig teknologi raskt voksende teknologimarked. Norge har verdiskapende muligheter! Norge har solide komparative fortrinn: Ressursgrunnlag (olje, gass, vann, vind) Industriell erfaring teknologi og kompetansebase: Olje Gass- Offshore industri, maritim virksomhet Prosessindustri, Materialteknologi Kraftmarked Elkraftteknisk systemkompetanse og kabelteknologi Energi- og klimautfordringer fordrer høyt ambisjonsnivå for energiforskningen. Norge har en solid forskningsplattform.

13 Energi21s visjon og mål Visjon: Norge - en klimavennlig energinasjon med internasjonale ambisjoner. Internasjonale ambisjoner innen energi- og effektleveranser, FoU-samarbeid, teknologi- og produktleveranser og kunnskapsoppbygging. Strategiske mål: Mål 1: Økt verdiskaping på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse Mål 2: Energiomlegging gjennom effektiv energibruk og økt fleksibilitet i energisystemet Mål 3: Utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og kompetanse innenfor energisektoren

14 Agenda Innledning Premissgrunnlag for strategiske valg Føringer og sentrale drivkrefter Strategisk analyse Strategiske anbefalinger Satsingsområder Finansiering og virkemidler

15 Strategisk analyse Systematisk gjennomgang av 10 teknologi og temaområder: Vannkraft Solkraft Offshore vindkraft Vindkraft på land Utnyttelse av bioressurser Naturgass med CO2-håndtering CO2-fangst, -transport og -lagring Energieffektivisering i bygg Energieffektive industriprosesser Fleksible energisystemer Utvikling av insentiver og rammer markedsutvikling Øvrige energiteknologier og energibærere Thorium, Dyp geotermisk, Bølge, -tidevann- og saltkraft, Hydrogen

16 Strategisk analyse Systematisk gjennomgang av 10 teknologi og temaområder: Alle 10 områdene vurdert med hensyn på: Markedsutvikling forventet betydning nasjonalt og internasjonalt, relevans, potensial Det norske aktørbildet i dag Norske utfordringer, muligheter og fortrinn Industrielle ambisjoner Strategiske forskningstemaer Handlinger for iverksettelse

17 Strategisk analyse Systematisk gjennomgang av 10 teknologi og temaområder: Alle 10 områdene vurdert med hensyn på: Markedsutvikling forventet betydning nasjonalt og internasjonalt, relevans, potensial Det norske aktørbildet i dag Norske utfordringer, muligheter og fortrinn Industrielle ambisjoner Strategiske forskningstemaer Handlinger for iverksettelse Input til samlet strategisk analyse (komparativ)

18 Energi21s visjon og mål Visjon: Norge - en klimavennlig energinasjon med internasjonale ambisjoner. Internasjonale ambisjoner innen energi- og effektleveranser, FoU-samarbeid, teknologi- og produktleveranser og kunnskapsoppbygging. Strategiske mål: Mål 1: Økt verdiskaping på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse Mål 2: Energiomlegging gjennom effektiv energibruk og økt fleksibilitet i energisystemet Mål 3: Utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og kompetanse innenfor energisektoren

19 Teknologisk modenhet Mål 1: Verdiskaping fra ressurser Mål 1: Økt verdiskaping på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse Kort : 2015 til 2025 Lang: etter 2025 Høyt potensial for bidrag til målet Vannkraft Naturgass med CCS Middels potensial for bidrag til målet Offshore vind Energieffektive industriprosesser Utnyttelse av bioressursene Vindkraft land

20 Teknologisk modenhet Mål 2: Omlegging Mål 2: Energiomlegging gjennom utvikling av ny teknologi og effektiv produksjon av miljøvennlig energi Kort : 2015 til 2025 Lang: etter 2025 Høyt potensial for bidrag til målet Fleksible energisystemer Energieffektivisering i bygg Middels potensial for bidrag til målet Energieffektive industriprosesser Vindkraft land CO2-fangst fra industri Biovarme

21 Mål 3: Næring og kompetanse Mål 3: Utvikle internasjonal konkurransedyktig næringsliv og kompetanse for energisektoren Kort : 2015 til 2025 Lang: etter 2025 Høyt potensial for bidrag til målet Solkraftteknologi Offshore vind «Energirike produkter og energieffektive prosesser» Fleksible energisystemer Vannkraft Middels potensial for bidrag til målet CO2-fangst, transport og lagring Teknologisk modenhet

22 Agenda Innledning Premissgrunnlag for strategiske valg Føringer og sentrale drivkrefter Strategisk analyse Strategiske anbefalinger Satsingsområder Finansiering og virkemidler

23 Prioriterte satsingsområder VANNKRAFT FLEKSIBLE ENERGISYSTEMER OFFSHORE VINDKRAFT SOLKRAFT ENERGIEFFEKTIVISERING CO2 HÅNDTERING

24 Prioriterte satsingsområder VANNKRAFT FLEKSIBLE ENERGISYSTEMER OFFSHORE VINDKRAFT SOLKRAFT ENERGIEFFEKTIVISERING CO2 HÅNDTERING

25 Ambisjoner Utnytte vannmagasinenes fleksibilitet i samspill med europeiske kraftsystemet Miljøvennlig og kostnadseffektiv bygging av ny vannkraft, nasjonalt og internasjonalt Optimal drift, vedlikehold og fornyelse klima og nye miljøkrav Styrke norsk vannkraftkompetanse og næringsliv - nasjonale mål og internasjonal aktivitet I dag ca 3500 TWh i verden forventes 2-3 dobling mot 2050 Hvilke typer norske aktører vil ta hvilke roller?

26 Strategiske FoU temaer Klimaendringenes og Vann- og flomdirektivenes betydning: endret potensial, sikkerhet og vassdragsmiljø Hydrologi og tilsig - Bedre data Norsk vannkraft - bedre samvirke med andre fornybare Modeller for miljøkonsekvenser av kort- og langtids balansekraft Internasjonal vannkraft: Erosjon og sediment-transport, Klima-gassutslipp, Vannforbruk og «Water footprint»

27 Handlinger for iverksettelse Kompetanse- og forskerprosjekter innenfor strategiske forskningstemaene Utdanning på master- og doktorgradsnivå - forskerrekruttering Samarbeidskonstellasjoner med utenlandske aktører - felles syn på løsninger for balansekraft Støtte test- og demonstrasjonsanlegg og storskala lab i operativ installasjon.

28 Prioriterte satsingsområder VANNKRAFT FLEKSIBLE ENERGISYSTEMER OFFSHORE VINDKRAFT SOLKRAFT ENERGIEFFEKTIVISERING CO2 HÅNDTERING

29 Fremtidens fleksible energisystemer (1) trender utfordringer løsningene nøkkelen Energigrid ( elkraft, varme, kjøling, lagring) Markedsmuligheter for nye tjenester mot sluttbrukere innovativt tjenestemarked IKT basert -

30 Ambisjoner Kostnads- og driftseffektivt energisystem med integrasjon av ny fornybar energi produksjon og energilagring Dynamisk og effektivt energisystem med stor grad av fleksibilitet i samspillet produksjon og forbruk Opprettholde solid forsyningssikkerhet under mer krevende værpåvirkning /ekstremvær Utvikle norsk leverandørindustri av smartgridkomponenter, systemer og tjenester Sterkere og økt innovasjonstakt i elektrisitetsforsyningen

31 Strategiske FoU temaer Neste generasjons kabelteknologi og elektrotekniske komponenter Teknologi for sanntids overvåking, kontroll og styring Fremtidens arkitektur for smarte distribusjonsnett Modeller og verktøy for markedsmodellering, og for helhetlig vurderinger av parallelle infrastrukturer (el, varme og andre energibærere) Energieffektive sluttbrukere ved hjelp av AMS, datahub1 og nye tariff- og markedsstrukturer Systemtekniske - og driftsrelaterte implikasjoner ved nye typer forbruk, lokal produksjon og fremtidens bygg (lavenergi, plusshus). Utvikling av rammer og forretningsmessige løsninger ved deltakelse i ulike markeder.

32 Handlinger for iverksettelse Styrke og videreutvikle porteføljen med kompetanseprosjekter innenfor de strategiske forskningstemaene Styrke insentiver og rammebetingelser som øker distribusjonsselskapenes innovasjonstakt betraktelig Storskala test- og demonstrasjonsanlegg for utvikling av fleksible energinettløsninger

33 Prioriterte satsingsområder VANNKRAFT FLEKSIBLE ENERGISYSTEMER OFFSHORE VINDKRAFT SOLKRAFT ENERGIEFFEKTIVISERING CO2 HÅNDTERING

34 Ambisjoner Utvikle norsk leverandørindustri rettet mot det internasjonale offshore vindkraftmarkedet Bygge på norsk næringslivs teknologi- og kompetanse samt industrielle erfaring og utvikle teknologi og løsninger for: økt energiproduksjon fra vindkraftanleggene reduksjon av kostnader langs hele verdikjeden (fra design til nedmontering)

35 Strategiske FoU temaer Optimale fundamentdesign for både flytende og bunnfaste løsninger og ved ulike bunnforhold Konsepter og systemer for pålitelig elektrisk infrastruktur (offshore subsea løsninger) Kostnads- og tidseffektiv sammenstilling og installasjon av offshore vindkraftparker Effektive konsepter for marin logistikk (tungt vedlikehold) og robuste tilkomstløsninger Konsepter og systemer for reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader og økt energiutbytte. Foto: Statoil

36 Handlinger for iverksettelse Utvikle et fullverdig demonstrasjonskonsept med anslagsvis 4 nye turbiner for flytende vind. Norsk deltakelse i de europeiske demonstrasjonsprogrammene i EU. Strategisk samarbeid med andre land rundt utvikling og uttesting av teknologi bør vurderes Foto: Statoil

37 Prioriterte satsingsområder VANNKRAFT FLEKSIBLE ENERGISYSTEMER OFFSHORE VINDKRAFT SOLKRAFT ENERGIEFFEKTIVISERING CO2 HÅNDTERING

38 Ambisjoner Silisiumbaserte solnæring oppstrømsindustri ledende på kvalitet og innovasjon. Utvikle næring i flere deler av verdikjeden herunder anvendelse av solkraft Forskningsmiljøer som er synlige og attraktive internasjonalt Sikre kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av solkraftklyngen og ny industri med basis i eksisterende og nye forretningsområder

39 Strategiske FoU temaer Utvikling og demonstrasjon av fremtidens høyeffektive, kostnadseffektive og miljøvennlige silisiumbaserte solceller. Solkraftens rolle og muligheter i energisystemet, teknologisk og markedsmessig, samt grunnlag for leveranse av komponenter og tjenester.

40 Handlinger for iverksettelse Instrumenter som gjør det enklere å inkludere internasjonale partnere i forskningsprosjekter. Støtte etablering av pilot og demoanlegg. Bidra til å forene og samkjøre FME-sentre for å styrke kompetansen knyttet til solkraft i energisystemet.

41 Prioriterte satsingsområder VANNKRAFT FLEKSIBLE ENERGISYSTEMER OFFSHORE VINDKRAFT SOLKRAFT ENERGIEFFEKTIVISERING CO2 HÅNDTERING

42 Ambisjoner Bygg Effektiv energiutnyttelse i den norske bygningsmassen Økt lokal og bygningsintegrert fornybar energiproduksjon Fleksibel integrasjon av energieffektive bygg med energisystemet (el, varme, kjøling) Industri Redusert spesifikk energibruk og økt utnyttelse av overskuddsvarme i all landbasert industri Utnyttelse av lavtemperatur varme til oppvarming og elektrisitetsproduksjon

43 Strategiske FoU temaer Bygg Stimulere utvikling og implementering av nye integrerte energiløsninger Optimalisering av lokal og bygningsintegrert fornybar energi og forbruksbruksprofiler Metoder og incentiver for realisering prosjektert, beregnet, simulert energiutnyttelse Industri Teknologiløsninger og metoder for konvertering og oppgradering av lavtemperatur varme Akkumulering av varme - samspill med variabel kraftproduksjon Utnyttelse av spillvarme for å fange CO2 fra prosesser med stor andel CO2 (partiell CO2 -fangst)

44 Handlinger for iverksettelse Bygg Støtte næringslivets initiativ med potensial for verdiskaping Bidra til å følge opp Bygg21 og bidra til at energibruk er på denne agendaen Industri Iverksette KPN- og forskerprosjekter på løsninger for konvertering av lavtemperatur varme til elektrisitet Støtte næringslivets initiativ til prosjekter der det kan være potensial for verdiskaping

45 Prioriterte satsingsområder VANNKRAFT FLEKSIBLE ENERGISYSTEMER OFFSHORE VINDKRAFT SOLKRAFT ENERGIEFFEKTIVISERING CO2 HÅNDTERING

46 Ambisjoner Redusere klimagassutslipp, styrke verdien av norsk olje- og gassresserver og annen energiintensiv industri. Sikre kompetanseutvikling gjennom hele kjeden til CO2 -håndtering Utnytte og utvikle eksisterende og ny demonstrasjons- og forskningsinfrastruktur for CO2 -håndtering. Sikre nasjonal industrialisering og tjenesteleveranser knyttet til CO2 -håndtering. Foto: Aker Solutions

47 Strategiske FoU temaer Tekniske løsninger og systemer for CO2-fangst og transport med lavest mulig kostnad i norsk industri og kraftproduksjon Tekniske løsninger og systemer for kondensering, lagring og skipstransport av LNG, L-CO2 og på sikt LH2. Kostnadseffektive og sikre geologisk lager for kombinasjon av CO2-lager/EOR eksport Overvåkningsteknologi og modeller for langtidslagring Foto: Aker Solutions

48 Handlinger for iverksettelse Iverksette kompetanse- og forskerprosjekter på de strategiske forskningstemaene Iverksette test- og demonstrasjonsprosjekter Støtte næringslivets initiativ for utvikling av konkurransedyktige teknologi- og tjeneste leveranser innen CO2 -håndtering. Utrede gode tiltak og rammebetingelser som bidrar til å fjerne legale hindringer for iverksettelse av CO2 -håndtering. Spesielt relevant er juridiske aspekter ved transport og lagring offshore. Tilrettelegge og bidra til aktiv norsk deltakelse i internasjonale CO2 håndtering-nettverk (Horizon 2020, ERANET, EERA). Foto: Aker Solutions

49 Agenda Innledning Premissgrunnlag for strategiske valg Føringer og sentrale drivkrefter Strategisk analyse Strategiske anbefalinger Satsingsområder Finansiering og virkemidler

50 Sentrale forhold: Strategiske anbefalinger Noen sentrale forhold Her følger en presentasjon av ulike bakenforliggende forhold som har influert det strategiske anbefalingene

51 Samspill mellom modne og umodne teknologier Sentrale forhold: Innovasjonsaksen

52 Sentrale forhold: Ressursbruk på områdene kartlegging 2012 Fordeling Strategiske FoU-temaer Øvrig

53 Sentrale forhold: Innovasjonens ulike faser: Variasjon i kapitalbehov

54 Sentrale forhold: Innovasjonens ulike faser: Kartlegging i 2012 Strategiske spørsmål: Hvordan løfte teknologier fra forskning til marked? Hvilke virkemidler er nødvendig for å redusere «dødens dal»? Er det riktig fordeling av midler langs innovasjonsaksen?

55 Innovasjonens ulike faser: Gap mellom forskning og markedet Behovet for kapital varierer langs innovasjonsaksen Mange bedrifter peker på mangel på kapital i denne fasen Test og Demonstrasjon Såkornkapital Internasjonale markeder krever tilstedeværelse Test- og demo utenfor Norges grenser Sentrale forhold:

56 MODENHET PRIVATE AKTØRER OFFENTLIGE AKTØRER Virkemiddelplattform for teknologi Energi- og transportpolitisk ENOVA/GASSNOVA Markedsintroduksjon Markedsutvikling TRANSNOVA Prosjekttilskudd Næringspolitisk Utviklingstilskudd INNOVASJON NORGE Risikolån Energi, næringsog transportpolitisk FORSKNINGSRÅDET Forskerprosjekt Innovasjonsprosjekter mm Kompetanseprosjekt Såkornfond INVESTINOR Kapital Kapitalkrevende fase Behov for sterkere virkemidler Fond 1 Fond 1 Fond n Industrialisering faser Pre -såkorn Såkorn Venture Teknologisk modenhet Sentrale forhold: Basic Technology Research Technology Development (Sub)System Development Research to prove Feasibility Technology Demonstrations System Test, Launch & Operations

57 Strategiske anbefalinger - utvalg Styrket innovasjonsevne Virkemiddelapparat med felles strategigrunnlag Differensierte virkemidler - plassering i innovasjonskjeden Tilgang til infrastruktur for test- og demo av ny energiteknologi Virkemidler som kvalifiserer deltakelse i internasjonale test- og demonstrasjonsprosjekter Såkornkapital Støtte næringslivets initiativ med potensial for verdiskaping ingen tematiske føringer Solide forskningsmiljøer - sterk nasjonal teknologi- og kompetansebase Iverksette kompetanse- og forskerprosjekter innenfor de identifiserte strategiske forskningstemaene Videreføre ordningen med FME

58 Strategiske anbefalinger - utvalg Forsknings- og innovasjonssamarbeid på EU arenaen Næringslivsorientert system for kommunikasjons, kunnskap og veiledning innen forskning og innovasjonssamarbeid i EU Stimuleringsordningen for forskningsinstituttene, STIM-EU, fra 55 til 250 mill. kr/år Sektorsamarbeid på myndighetsnivå for vellykket implementering Elektrifisering av veitransporten Elektrifisering av sokkelen Bærekraftig forvaltning, utnyttelse og foredling av bioråstoff Energieffektivisering i bygninger Landstrøm i norske havner Kilde: SINTEF

59 Finansiell opptrappingsplan Program/aktivitet Totalt [MNOK] ENERGIX 50 vannkraft og fleksible energisystemer herav 25 herav 35 herav 40 herav 50 Herav 150 CLIMIT Styrke FME Test- og demonstrasjon Totalt per/år Anbefalt total vekst i offentlig støtte til FoU og demonstrasjon av ny energiteknologi Forskningsbevilgninger: 450 MNOK Bevilgninger til test- og demonstrasjon: 550 MNOK Anbefalt ekstra økning i offentlig støtte til vannkraft og fleksible energisystemer Anbefalt total vekst i perioden : Totalt : 1 mrd. NOK

60 Høringsinnspill foreløpig oppsummering Vi har pr i går kl 1800 fått inn 24 høringsinnspill stort og smått! Kongsberg Gruppen Andreas Bratland /Forskningsrådet Olav Kårstad Statoil Sintef Energi NTNU Zenergi Hydrogenrådet Svein Eggen IFE 1 Jiri Muller IFE 2 Jiri Muller Teknova CGER (Geotermiks senter) POWEL Energi Norge OG21 Rock Energy /Devotek Universitetet i Bergen / Geofysisk Institutt SINTEF Byggforsk Tor Anders Torp Sintef Energi Eksportkreditt Statoil CEDREN NTNU Fysikk

61 Høringsinnspill foreløpig oppsummering Sitat: «Berømme Energi 21 for å ha utarbeidet en grundig og klargjørende rapport med tydelige prioriteringer» Noen fellesnevnere fra uttalelsene Gjennomarbeidet men enkelte elementer litt tungt tilgjengelig Vi registrerer bred støtte til de 6 prioriterte områdene Tilsvarende støtte til å løfte frem 2 spesielt. Noen ønsker strammere struktur andre med utfyllende beskrivelse.. Paradokset rundt manglende støtte til norske næringsaktører som deltar i internasjonale test- og demonstrasjonsaktiviteter understøttes

62 Høringsinnspill foreløpig oppsummering Eksempler på enkeltkommentarer: Enkeltaktører som ønsker å løfte frem sine områder. Et eksempel er Dyp geotermisk energi En uttalelse ønsker å løfte Energieffektivisering på nivå med Vannkraft og Fleksible energisystemer De 3 målene er gode, men energiomlegging må defineres Raskere marked for havvind i Norge hvis det knyttes opp mot elektrifisering av sokkelen Henvisning til andre beslektede strategier, f,eks OG21 STIM-EU ordningen bør økes dramatisk (vi har foreslått fra 55 til 250 mill. kr.år) Paradokset rundt manglende støtte til norske næringsaktører som deltar i internasjonale test- og demonstrasjonsaktiviteter understøttes

63 Kontaktinformasjon Energi21 Lene Mostue (a) / (m) e-post: Postadresse: Postboks: 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Besøksadresse: Stenberggata 26, Oslo