Litt om den digitale skolen i et ledelsesperspektiv og IKT som organisasjonsgrep for skoleutvikling!

Transkript

1 Litt om den digitale skolen i et ledelsesperspektiv og IKT som organisasjonsgrep for skoleutvikling!

2 E-læring i et ledelsesperspektiv Litt om mine rektorerfaringer fra endringsprosesser knyttet til e-læring ved to videregående skoler E-læring som mål Den digitale basisferdigheten og Kunnskapsløftet Nye læreplaner med kompetansemål knyttet til IKT Fokus på e-læring som et ledelsesgrep for organisasjonsutvikling og økt læringsutbytte E-læring og tilpasset opplæring

3 Nye krav til IKT i Kunnskapsløftet IKT som grunnleggende ferdighet i alle fag: Word Powerpoint Internettsøk og kildekritikk Noen fag: Excel: Utvikle modeller Diagrammer Bruk ferdigmodeller Animasjoner

4 Organisasjonsutvikling og IKT Fokusområder for ledelsen..

5 Den gyldne trekanten-skoleutvikling og IKT PEDAGOGIKK TEKNOLOGI ORGANISERING

6 Kritiske suksessfaktorer Beherske teknologien Driftsstabilitet Sentral vs lokal drifting Lokal driftingskompetanse og høy nok organisatorsk beredskap Bærbart og/eller stasjonært?

7 Kritiske suksessfaktorer Trådløst nettverk? Volum på maskinvare-pedagogisk bruk Hvordan skaffe skolen økonomisk handlingsrom for planmessige og systematiske IKT-investeringer? Brukerkompetanse og teknologi

8 Kritiske suksessfaktorer Kompetanse på IKT - pedagogikk og bruk av LMS Enhetlig, lokal minstestandard og praksis for bruk av LMS Ledelsesutfordringer knyttet til god nok brukertilfredshet og jevn kvalitet? Dokumentasjon av opplevd brukerkvalitet og kvanitet og ledelsens bruk av dokumentasjon internt Elevinspektørene, MMI, egne brukerundersøkelser, ledelsens bruk av CF-Innsyn

9 Kompetanse koster! Jevnlige kompetansekartlegginger IKT Lokal kompetanseplan for IKT-knyttet til Årsplan og budsjett Sentrale og lokale kompetansetiltak LærerIKT Kompetansetiltak knyttet til InnsIKT (1-4) i Oslo Kunnskapsløftet Oslo: IKT satsing HiV og HiO (på oppdrag fra UDE) (Hio;mappevurdering, skolehjemsamarbeid, avansert lærerikt, HiV: digitale mapper, IKT i realfag, prosjekt og PBL)

10 Kompetanse koster-2 Systematisk og strategisk bruk av Arbeidstidsavtalen (ATA) til kompetanseheving Kompetansespredning fra sentrale kurs Bruk av ATA til lokal kompetanseheving-ref Årsplan og kompetanseplanen

11 Læring og ledelse av IKT i Læring i nettverk nettverk InnsIKT-Lambertseter ressursskole 2006, Ulsrud Demoskole 2005, Ressursskole 2004 og 2005 Nettverk med MS og skoler i andre fylkerutvikling og deling av standardiserte nettressurser knyttet til læreplaner i grunn- og videregående skole-(maler i nettverket-deling)

12 Utvikling av nettbaserte ressurser Oppdrag for ILS og Utdanningsdirektoratet (Ulsrud 2004) Lokale sideeffekter Kompetanseutvikling Gründerånd Stolthet over egen skole Profilering

13 Utviklingsstrategier NOEN ( pilotering ) ALLE STOR ENDRING KVALITATIV ERFARING DRIFT LITEN ENDRING?? SYNERGI- EFFEKT-STOR NOK ENDRING?

14 På glasstaket Bevisst bruk av pilotering-hva er målet? Fra noen til alle - prosjekterhvilke standard skal settes?

15 Veien vi gikk på Ulsrud -hovedpunkter IKT i læring Mestringsdimensjonen Langsiktig IKT satsing fra 1990-tallet Differensieringsprosjektet fra bærbare PCer 3 klasser Data for alle 2001/ PILOT før innsikt Bonusskole IKT i læring Besøksskole 2002/2003 for innsikt-skolene -LMS (ITL/CF) Digital mappevurdering (i samarbeid med Utdanningsdirektoratet) og Lærende nettverk (Utdanningsdirektoratet/UiO/ILS) Skole Linux (avviklet 2005) INNSIKT IV / IKT ABC.

16 Tilbakeblikk på IKT som driver i skoleutviklingen på Ulsrud vgs IKT i læring ( Mestringsdimensjonen ) 1.Differensieringsprosjektet 2001-bærbare Pc`er 2. Data for alle -prosjektet 2001/2002 pilot før InnsIKT i Oslo 3. LINUX-prosjektet 2003/ InnsIKT /2005 LMS-kommunal besøksskole 2002/2003

17 VEIEN VI GIKK PÅ UVS -2 ad 2. UDE inviterte Ulsrud til prosjektet Data for alle 2001 /2002- en pilot til InnsIKT 1-(Bystyrebevilgning 2001) Utstyrs- og kompetanseprosjekt- 2,2 mill. Bærbart og stasjonært + infrastruktur Lokal drifting Utprøving av LMS Bruk av arbeidstidsavtalen til kompetanseheving-kompetente veiledere

18 VEIEN VI GIKK PÅ UVS -3 ad 2-forts. Data for alle 2001/2002 Økt resultatfokus ved bruk av IKT i læring-rapportering og oppfølging fra UDE på prosess og resultat. Prosjektkompetanse utvikles Sterkere målstyring av utviklingsarbeidet

19 VEIEN VI GIKK PÅ UVS -4 Status 2002: På tross av at UVS satset på ny teknologi, opplevde vi en viss stagnasjon. (frafall, fravær, faglige resultater, primærsøkning, sykefravær, mv) Mange lærere valgte en tradisjonell, formidlingsbasert undervisning. Langt fra alle lærere benyttet seg av ledig kapasitet på datarom. Behov for en helhetlig tilnærming til skoleutviklingen-ikke kenguruskole

20 VEIEN VI GIKK PÅ UVS-5 Strategisk prosess for hele skolen fra 2002, visjons- og verdidokumenter grunnlag for Ny organisering fra 2003: Fagteam Elevegrupper på120 per team Storrom med 90 elever 100 % Pc-dekning Mix bærbart og stasjonært

21 Ulsrud som LINUX-pilot 3. LINUX - prosjektet 2003/2004 Bakgrunn: Behov for økt IKT-tilgang, investeringsklemma, gamle maskiner Redusere kostnader- lisenser + sentrale driftingskostnader LINUX som operativsystem utprøves Utprøve tynne klienter i stor skala- god nok til skolens pedagogiske kravspesifikasjon? Ressurser-pilot 1 mill + 1 mill eget budsjett

22 InnsIKT 4 4. InnIKT 4 i 2004/2005 Fra lokal til sentral driftsløsning Enda større maskinpark-nye prosjektmidler - 1 mill Forsterket fokus på LMS og tilpasset opplæring Resultatfokus-effektmåling av IKT i læring

23 Pedagogikk hvor er Ulsrud i 2006? Mål: Tilpasset opplæring og økt læringsutbytte) Teamene planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisning i lag Differensierte opplegg (3 nivåer) Nettressurser/multimedialitet Portefølje/mappevurdering (Læringsstier ) Diskusjoner felles feedback Innleveringer Logg (faglogg, elevlogg)

24 Classfronter bruk Ulsrud 2005 Fraværsføring: Elevene har innsyn Karakterføring: Første og andre termin, standpunkt. Modulen for individuelle vurderinger kan tas i bruk Midtveisvurdering: Faglig nivå samt vekstpunkter Kommunikasjon: Nyheter, meldinger, e-post Skoleevaluering: Skole basert evaluering undersøkelser Kvalitetssikring: Ledelsen har innsyn til fagrommene Kursing: Lav inngangsbillett for nybegynnere og viderekommende

25 IKT som driver i skoleutvikling på Lambertseter vgs LVS- 250 bærbare Trådløst nettverk-fleksibilitet IKT en inngang til teamorganisering Ny arkitektur høsten 2006-studietid Ny lærerrolle og større fokus på tilpasset opplæring? Større bevissthet på grunnleggende IKT ferdigheter og nye læreplaner

26 LMS og minimumskrav til bruk..? på Lambertseter vgs

27 Minimumsbruk av Classfronter 2005/2006 LVS Legge ut halvårsplaner, arbeidsplaner Lese e-post hver morgen Lese informasjon fra ledelsen hver morgen Legge ut meldinger Opprette mapper og innleveringsmapper Fraværsføring

28 Status våren 2006 på Lambertseter Alle lærerne leser nyheter i rommet Informasjon fra ledelsen Elever leser nyheter Informasjon til elevene Alle lærere bruker fagrommene aktivt og legger ut fagstoff, meldinger til elevene, læreplaner og arbeidsplaner

29 ClassFronter bruk LVS våren 2006 Lese/sende e-post Fraværsføring og ordensanmerkninger Evalueringer fra elevene Opprette mapper Laste opp filer og legge inn planer Opprette innleveringsmapper og kommentere besvarelser Legge ut meldinger/beskjeder Tilpasse Dagens Redigere verktøylisten Prøveverktøyet til prøver og evaluering, fagvalg mv Nyheter og presentasjonssider Læringsstier

30 IKT i læring-bruk av LMS Classfronter Undervisning Tilpassede mapper Innleveringsmapper og mappemetodikk og portefølje Arbeidsplaner Fagstoff og lenker

31 Status bruk av LMS på Lambertseter Classfronter - struktur: Kommunikasjon Samtlige lærere har lest nyheter uke 14 Evaluering - Evalueringsskjema som grunnlag for medarbeidersamtale Informasjonsrom Nyheter Planer Fagrom for deling av ressurser Klasserom Fellesrom for hver gruppe Rom for hver faggruppe Reservasjonsrom

32 Presentasjon av skolens resultater-bms Brukerperspektivet

33 Ledelse av IKTnettverk-Eksternt samarbeid- IKT LVS ressursskole for oppfølging av InnsIKT I-IIIskolene i regi av UDE 24 InnsIKT I-III skoler vil fra desember 2005 til mai 2006 få oppfølging på sin IKT-satsning. Skolene er underlagt vurdering basert på effektmålene, det gjennomføres kompetansekartlegging før og etter perioden. Effektmål: Økte generelle IKT ferdigheter Økt bruk av IKT i skolearbeidet og i fagene Økt bruk av Classfronter, herunder pedagogisk bruk av Classfronter Økt bevissthet rundt kildekritikk

34 Planer for bruk av Classfronter Større gjennomsiktighet i organisasjonen Foreldrenes innsyn gjestebrukere: rettigheter kontra personvern Kjennskap til den enkelte elev: informasjon tilgjengelig uten å ofre konfidensialitet Får LMS ene til å henge mest mulig sammen mht kartlegging av elevenes læringsforutsetninger, planlegging / gjennomføring / evaluering av undervisning, evaluering av elever, rapportering om elevene og ulike former for elevutviklingsaktiviteter (samtaler, logg, foreldre kontakt.)

35 Ledelse og pedagogisk oppfølging ved bruk av LMS Evalueringsskjemaer (elev > lærer) Porteføljeverktøy-se aktivitet og bruk/hyppighet og til hva? Elevens fagvalg (studieretningsfag/programfag) Følger den enkelte lærer opp kravene til minimumsbruken? Samarbeid skole-hjem-sjekke aktiviteten Info til ansatte (planer, maler for fagrapporter, løpende info, brukermanualer til Fronterverktøy)

36 HVORDAN LYKKES MED IKT I SKOLEN MED SMÅ RESSURSER? Tørre å gå foran-pilotering? Fokus på ressursallokering ved kommunale og statlige prosjekter (5,5 mill på 5 år på Ulsrud) + egne midler- Lambertseter-investert 3 mill kroner i siden sommeren 2005 i maskinvare og infrastruktur Få aksept for at det må investeres i IKT fra eget budsjett! Tillit fra UDA - forutsetning for å få prosjektmidler Kompetanseheving, ressurspersoner, tidsklemma, bruk av ATA

37 Hvordan lykkes..-2 Sette standardkrav til pedagogisk bruk-lms Oppfølging fra ledelsen Lokale brukerundersøkelser- er vi på rett veirefleksjon over resultater? Evalueringshjul- systematisk organisasjonslæring ved felles refleksjon over resultater