Møte nr. 67 i Nasjonal IKT

Transkript

1 Møte nr. 67 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Jan Eirik Thoresen, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon Grimstad Kopi: Arild Pedersen, Paul Gundersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Arild Faxvaag, Toril Kristiansen, Gunnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Anders Westlie, Frank Ivar Aarnes Fra: Programkontoret v/ Dagfinn Hallseth, Hilde Hordnes og Fredrik Birkenfeldt Sted: Radisson SAS, Gardermoen Tid: 5. juni 2013 kl. 09:30- ca 11:30 (etterfølges av møte i tiltak 46) Merknad: Underlag markert i kursiv er til orientering Agenda Nr Sak Underlag 01 Godkjenning av innkalling 02 Godkjenning av referat fra møtet Vedl. 02: Møtereferat 03 Gjennomgang av prosjektstatus Til orientering. 04 MTU / BHM Innstilling knyttet til forvaltning (tiltak 37) Fremleggelse av innstilling fra tiltaket. Til beslutning. 05 Sluttresultater fra "Utredning H-resepter" (tiltak 47) Fremleggelse av sluttrapport, videre anbefalinger og utkast til mandat for videre arbeid. Til beslutning. 06 Direktiv for Etablering av en nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Fremleggelse av utkast til prosjektdirektiv. Til beslutning. 07 Nye rammeavtaler for underleverandører for Nasjonal IKT Fremleggelse av forslag til løsning. Til beslutning. 08 Utarbeidelse av oppdatert notat om Meldingsløftet til HOD Fremleggelse av utkast til notat. Til beslutning. 09 Innspill til statsbudsjettet 2015 Fremleggelse av mottatt forespørsel og plan for arbeidet. Til beslutning. Vedl 03: Statusrapport Vedl 04a: Saksnotat fra Programkontoret / PL Vedl 04b: Innstilling Vedl 05a: Saksnotat fra Programkontoret / PL Vedl 05b: Sluttrapport Vedl 05c: Vedlegg 1 Vedl 05d: Vedlegg 2 Vedl 05e: Vedlegg 3 Vedl 05f: Utkast til direktiv Vedl 06a: Saksnotat fra Programkontoret / OUS Vedl 06b: Utkast til direktiv Vedl 07: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 08a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 08b: Utkast til notat Vedl 09a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 09b: Innspilll

2 10 Svikt i helseforetakenes pasientadministrative systemer Diskusjon knyttet til tilnærming til mottatt brev fra HOD. Til diskusjon. 11 Utforming av nasjonal handlingsplan for e-helse Kort orientering om nytt oppdrag til Hdir. Til orientering. 12 Til orientering fra Helsedirektoratet Kort orientering om pågående prosjekter. Til orientering. Vedl 10a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 10b: Brev fra HOD Vedl 11a: Saksnotat fra Programkontoret /Hdir Vedl 11b: Brev fra HOD Vedl 12: Saksnotat fra Hdir 13 Til orientering a) Avholdte kurs i virksomhetsarkitektur b) Behandling av NIKTs årsoppsummering i RHF AD-møtet c) Ekstrabevilgning "MTU/BHM" (tiltak 37) d) Ekstrabevilgning "Videreføring - termer og symboler" (tiltak 39.1) e) PEFs gjennomgang av innspill før NUIT f) Informasjon om Telenors overgang til IP-telefoni g) Status vedr. arbeid med samordning av rapporteringskrav h) Status vedr. NIKTs innspill til "Én innbygger - én journal" i) Utarbeidelse av ROS-analyser for kvalitetsregistre Vedl 13a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 13b: Årsoppsummering 14 Eventuelt

3 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 1 PROSJEKTDIREKTIV FOR Etablering av nasjonal metode og rammeverk for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av Heidi Thorstensen Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Styringsgruppeleder Programkontor Endringslogg Versjon Dato Endring Utkast for innspill Innspill fra Sophus Justert etter møte Anette-Sophus Revidert Sophus Justert etter møte Anette-Sophus Utsendt for innspill OUS og Torill Kristiansen/Hemit Justert etter møte med OUS Justert etter innspill fra Programkontoret Justert etter innspill fra PEF Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 1 av 13

4 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. EIERSKAP OG ORGANISERING BAKGRUNN PÅVIRKNING PÅ NIKTS PORTEFØLJE INNOVASJON INTERESSENTANALYSE MÅL EFFEKTMÅL RESULTATMÅL OPPGAVER OG AVGRENSNINGER OPPGAVER KRAV TIL PROSJEKTET AVGRENSNINGER/FORUTSETNINGER BUDSJETTRAMMER KOST/NYTTE VURDERING KVANTITATIVE GEVINSTER KVALITATIVE GEVINSTER RISIKOVURDERING PROSJEKTPLAN PROSJEKTORGANISERING OG ANSVARSDELING EVALUERING RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER GODKJENNING Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 2 av 13

5 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 3 1. EIERSKAP OG ORGANISERING Initiativtaker til prosjektet er OUS samt anbefalinger fra Nasjonal IKTs tiltak 45. Prosjekteier for prosjektet er Nasjonal IKT. Tabellen nedenfor gir en oversikt over styringsgruppen og prosjektgruppen. Dette er å anse som et forslag, men en del av de navngitte personene er forespurt og stiller seg positive til deltakelse. Det vises til kapittel 12 for nærmere beskrivelse av prosjektorganiseringen. Rolle Navn (forslag til Enhet Telefon E-post ressurspersoner) Prosjektansvarlig Medl. styringsgr. Heidi Thorstensen HSØ Medl. styringsgr. Torill Kristiansen HMN Medl. styringsgr. Erik M. Hansen HV Medl. styringsgr. Per Bruvold HN Medl. styringsgr. Sigrun Solberg eller annen KTV utvalgt på vegne av alle RHFene KTV RHF Prosjektleder Anskaffes gjennom NIKT Medl. prosjektgr. Helge Grimnes/ Stein Vetland OUS Medl. prosjektgr. Kenneth Oppedal Helse Bergen Medl. prosjektgr. Tova Kjæmpenes HV Medl. prosjektgr. HMN Medl. prosjektgr HN Referansegruppe Medl. ref.gr Helge Veum Datatilsynet Medl ref.gr Brukerutvalgsrepresentant Alle RHF Medl ref.gr Jan Gunnar Broch HDir/Normen Med. ref.gr Sohail Mostaq Helse CSIRT 2. BAKGRUNN Helsetilsynet og Datatilsynet påpekte allerede i 2006 at helseforetak manglet verktøy for å avdekke misbruk av tilgang til den elektroniske pasientjournalen på en systematisk måte. Å avdekke slik misbruk er viktig for å bidra til at tillit mellom pasient og helsevesenet opprettholdes og styrkes. For å kunne utbedre forholdene og sikre bedre etterlevelse av lovkrav, er egnet metode for gjennomgang av logger en forutsetning. NIKTs foranalyse fra 2012 (tiltak 45) har lagt vekt på å etablere et kunnskapsgrunnlag for gjennomgang av logger for oppslag i behandlingsrettede helseregistre. Dette inkluderer blant annet de rettslige kravene til loggrunnlaget, en vurdering av om og hvordan et kontrolltiltak som gjennomgang av logger kan etableres, og hvilken metode og forvaltning som kan ivareta behovet for oppfølging og kontroll med logger i behandlingsrettede helseregistre i helseforetakene. Foranalysen konkluderte med at mønstergjenkjenning synes å være den beste metode for IKT-basert gjennomgang av logger, forutsatt adekvate løsninger og datagrunnlag. Endelig konklusjon måtte avvente resultatet fra pilotprosjekt for mønstergjenkjenning ved OUS. Sluttrapporten fra Oslo Universitetssykehus (OUS) fra 2012 viser svært gode resultater. Dette innebærer at man ønsker å videreføre arbeidet basert på gjennomgang av logger med Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 3 av 13

6 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 4 mønstergjenkjenning og statistikk som metode. Dette direktivet foreslår å etablere et nasjonalt prosjekt i regi av NIKT for å videreutvikle scenariobiblioteket til en nasjonal standard. For å ha grunnlag og mulighet for slik videreutvikling, vil det være nødvendig å ha praktiske arenaer. Dette oppnås ved at det som en del av prosjektet også inngår utprøving ved faktisk implementering av metoden som fast kontrolltiltak ved 1-2 utvalgte HF. Det vil være sterkt ønskelig med utprøving ved 2 HF, men prosjektet vil også være gjennomførbart med kun 1 HF. 3. PÅVIRKNING PÅ NIKTs PORTEFØLJE Tiltaket er en videreføring av foranalysen som ble gjennomført i avsluttet tiltak 45. Eventuelle avgrensninger / påvirkninger på øvrige deler av NIKTs portefølje vil vurderes i forbindelse med prosjektoppstart, samt løpende underveis i prosjektet. 4. INNOVASJON Ikke aktuelt på teknologifronten. Prosjektet kan imidlertid berøre innovasjonsaspekter ift nye arbeidsformer og prosesser i HF. 5. INTERESSENTANALYSE Interessent Interesse (H.M, L) Påvirkning Interessentområde Metode for forankring Pasienter H L Ivareta mine sensitive data. Tillit til informasjonssikkerheten i helsevesenet. Ansatte med H L Berøres av metoden. journaltilgang Berøres av resultatet i form av kontrolltiltak. Tillitsvalgte H M Interesse av hvordan ansatte berøres av prosessen og kontrolltiltaket. Ledelse ved HF H H Bidra til å forenkle utøvelsen av ansvaret for informasjonssikkerheten i foretaket. Ledelse RHF H H Bidra til å muliggjøre lik håndtering av informasjonssikkerheten i alle HF i regionene. Helsedirektoratet M L Helseregisterlov mv. Formidler av nasjonalt scenariebibliotek. Evt. Fakta ark Brukerutvalg deltar i referansegruppe. Informasjon om kontrolltiltaket når dette iverksettes. Representert i prosjektorganisasjonen, referansegruppe og arbeidsgruppe. Opplæring. Informasjonspakke. Informeres via NIKT, aktuelle HF inviteres inn i prosjektet. Informeres via NIKT Deltakelse i prosjektet. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 4 av 13

7 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 5 Datatilsynet H H Tilsynsmyndighet som har interesse av at prosjektmålet oppnås. Deltakelse som observatør i referansegruppe. Konsulteres, høres. Helse og Omsorgsdepartementet M M Myndighet. Informeres. Evt. referansegruppe. Nasjonal IKT H M Mottar resultat av prosjekt ift konsept. Interesse av hvordan konseptet og evt. Beslutter rammer for prosjektet. Får jevnlig rapportering fra prosjektet. arkitektur forvaltes. Leverandører av Journalsystemer H L Berørt. Leverandør av funksjonalitet på Dialog med berørte leverandører. Leverandører av «analyseverktøy» bakgrunn av nye krav. H L Berøres. Bidra til å verifisere at foreslått arkitektur kan danne et godt grunnlag. Kan evt. involveres i delprosjektene som realiserer metoden. Databehandler/ L M Drift av systemene. driftsansvarlig Utprøvingssteder (HF) H H Økonomisk og praktisk berørt ved gjennomføring av delprosjekt som realiserer metoden. Får lukket evt. avvik. Statens Helsetilsyn H H Tilsynsmyndighet. Informasjonspakke, involvering. Sette opp prosjekt. Finansieringsmodell. 6. MÅL Formålet med prosjektet er Å etablere en nasjonal metode og rammeverk for gjennomgang av logger fra behandlingsrettede helseregistre basert på metode for statistisk analyse og mønstergjenkjenning. Denne metoden ble anbefalt fra forprosjektet (NIKTs tiltak 45) og bekreftet som egnet metode i pilotprosjekt for mønstergjenkjenning ved OUS. Å gi en begrunnet anbefaling om behovet bør dekkes av: o en nasjonal tjeneste eller o lokale/regionale løsninger Prosjektet er forankret i Nasjonal IKTs strategi ved at den bidrar til å oppfylle lovkrav og Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren 6.1.Effektmål Overordnet effektmål er: Styrke informasjonssikkerheten knyttet til uautorisert innsyn i behandlingsrettede helseregistre, og gjennom dette å bidra til at tillit mellom pasient og helsevesen opprettholdes og styrkes. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 5 av 13

8 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 6 Underliggende effektmål er: Bidra til å sikre tilliten (både hos befolkning og tilsynsmyndighet) til at tilgang til sensitive personopplysninger ivaretas på en forsvarlig måte Bidra til å oppfylle lovkrav og Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren Bidra til at helseforetakene avdekker uautorisert innsyn i behandlingsrettede helseregistre Bidra til enhetlige rutiner/prosedyrer for kontrollarbeid og analyser Bidra til å lukke identifiserte avvik etter tilsyn med informasjonssikkerheten i helseforetak (som likevel ble lukket ved brev fra Statens helsetilsyn datert og med henvisning til det nasjonale prosjektet beskrevet her) 1 Bidra til at tilsvarende avvik kan unngås i andre helseforetak Bidra til at helseforetakene får en metode for økt effektivitet ved kontroll og oppfølging av logger i behandlingsrettede helseregistre 6.2.Resultatmål Overordnet resultatmål er: Å etablere en nasjonal standard og begrunnet anbefaling for realisering for gjennomgang, kontroll og oppfølging av logger i behandlingsrettede helseregistre. Underliggende resultatmål er: Etablere et nasjonalt scenariebibliotek for å identifisere uforklarlige oppslag som må ettergås for å verifisere eventuelt uautoriserte oppslag Utforme prosedyrer og rutiner for oppfølging av resultater fra mønstergjenkjenning/statisk gjennomgang av logger Etablere grunnlag for teknisk spesifikasjon for realisering av tjeneste/løsning Gi en anbefaling av nasjonal tjeneste eller lokal/regional løsning 7. OPPGAVER OG AVGRENSNINGER 7.1.Oppgaver 1. Prosjektinitiering a. Organisering og bemanning b. Detaljplanlegging, fordeling av ansvar og oppgaver c. Oppstart/kick-off 1 Tekst i parentes ble lagt til etter mottak av innspill fra Ahus Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 6 av 13

9 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 7 2. Implementere metoden ved OUS, basert på erfaringer fra pilotprosjekt samt kjennskap til bruk/etablering av datavarehus, for å skaffe nødvendig test- og erfaringsgrunnlag for de påfølgende punktene (se 3, 4, 5 og 6). 3. Etablere et nasjonalt scenariebibliotek ved bruk av statistisk analyse og mønstergjenkjenning som metode for å identifisere uautoriserte oppslag i behandlingsrettede helseregistre. Scenariebiblioteket skal være systemuavhengig. Dette må utvikles gjennom et iterativt løp, der metoden og scenariebibliotek implementert ved OUS diskuteres med fagpersoner fra et bredt spekter av HF, slik at det lar seg gjøre å trekke ut det som er generisk og som kan danne det nasjonale rammeverket og standarden. o Lage utkast til scenarier basert på forprosjektet og pilotprosjekt ved OUS o Teste scenariene ved OUS og diskutere erfaringene og trekke sammenligning med andre HFs organisering, slik at det generiske kan trekkes ut fra praktiske erfaringer ved OUS o Oppsummere erfaringer fra utprøvingen og diskusjon, og etablere nasjonalt scenariebibliotek 4. Utforme enhetlige prosedyrer og rutiner for oppfølging av resultatet av gjennomgang av logger: a. Anbefalinger for innføring og bruk av nasjonal standard for gjennomgang av logger (f. eks. når og hvor ofte) b. Veiledende rutiner/prosedyrer for kontrollarbeid og analyser c. Hvilke data kan behandles og hvilke skal ikke behandles? d. Når identifiseres ansatte og pasienter? e. Sikkerhetstiltak knyttet til logg og gjennomgang av logger f. Oppfølgingstiltak g. Oversikt over roller, ansvar og myndighet h. Metoden avstemt mot lover og regelverk i. Overordnet opplærings- og informasjonsmateriell 5. Felles, nasjonalt underlag for IKT-løsninger for statistisk gjennomgang av logger i behandlingsrettede registre, som eventuelt skal kunne brukes som grunnlag for å kunne gå til anskaffelse av nødvendig teknologi og lisenser ved etablering: a. Arkitekturmessig rammeverk og overordnet systemarkitektur for løsningen for metoden b. Type lisenser fra datavarehusteknologi c. Teknisk kravspesifikasjon til systemer som skal kjøre analysene d. Datamodell med krav til grunnlagsdata fra logg og journalsystem e. Krav til personvern og informasjonssikkerhet 6. Samlet begrunnelse og anbefaling for etablering av nasjonal TJENESTE kontra lokal/regional LØSNING a. Fordeler/ulemper ved valg av realisering b. Forutsetning ved anbefaling c. Risikovurdering av konseptet som grunnlag for anbefaling d. Anbefaling Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 7 av 13

10 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv Krav til prosjektet Prosjektet er vedtatt igangsatt av Nasjonal IKT og prosjektet skal koordinere sitt arbeid mot andre relevante regionale og nasjonale aktiviteter. Prosjektet skal ta hensyn til konklusjonene og funn i foranalysen for logganalyse i behandlingsrettede helseregistre som ble utarbeidet for Helse Sør-Øst i 2010, foranalyse fra NIKTs tiltak 45 og sluttrapport fra Mønstergjenkjenningsprosjektet ved OUS. Det forutsettes at prosjektet anvender en adekvat prosess for å involvere og forankre utprøvingen av metoden ved HF. Prosjektet skal etter gjennomføring rapportere tilbake til styringsgruppen for tiltaket, Prosjekteierforum og Styringsgruppen Nasjonal IKT og deretter til behandling i de regionale helseforetakene for godkjenning og beslutning om anbefalt videreføring. Prosjektet skal gjennomføres i tråd med retningslinjer for gjennomføring av prosjekter i regi av Nasjonal IKT, herunder forankring mot relevante fagfora (Fagforum Arkitektur, Klinisk IKT Fagforum og etter hvert EPJ Systemeierforum), helseforetakene, kliniske miljøer og sykehusenes driftsmiljøer (gjennom del-prosjekter). Dette vil innebære forankring i kliniske fora, bistand fra tekniske ressurser innenfor klinisk IKT og involvering av relevant nøkkelpersonell fra helseforetak. Prosjektgruppen og referansegruppen skal være tverrfaglig og har behov for følgende kompetanse (tilpasset aktuelle aktiviteter): Arkitektur Informasjonssikkerhet og personvern Statistisk analyse og Mønstergjenkjenning Juridisk kompetanse i både et ledelses- og ansattperspektiv 7.3.Avgrensninger/forutsetninger Fokus vil være på gjennomgang av logger fra behandlingsrettede helseregistre og pasientadministrative systemer. Prosjektet omfatter metode for oppfølging og analyse av logger i behandlingsrettede helseregistre og omfatter ikke analyse og integrasjon av tekniske logger, dvs. integrasjon av logger fra infrastruktur som servere, nettverk, brannmurer osv. Loggene skal analyseres for å avdekke taushetspliktbrudd. Annen bruk av loggene til å kontrollere ansattes handlinger skal ikke være en del av prosjektet. Som fremhevet i forprosjektet er ikke en iverksatt analyse etter metoden for mønstergjenkjenning et tiltak i seg selv som kan avgjøre om påfallende funn i loggen representerer brudd på taushetsplikten, selv om det ofte vil kunne være en god indikasjon på at så er tilfelle. Noe personell vil være tildelt oppgaver som gjør at mønstrene de legger igjen umiddelbart fremstår som atypiske for personer i denne rollen, og analyseresultatet må da utredes i forhold til om det ligger innenfor brukerens arbeidsoppgaver. Videre vil man ved mistanke om pliktbrudd også kunne ha nytte av å støtte vurderingen på logg tatt ut etter konkrete hendelser. Man vil da søke på person (enten bruker eller pasient). Avgrensing relatert til bruk av hovedjournal (PAS/EPJ). Hovedjournalen er den sentrale løsningen hva gjelder behandlingsrettede helseregistre. Ved å etablere metoden for denne først vil man senere ha et godt grunnlag for eventuelt ta for seg de øvrige behandlingsrettede helseregistre. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 8 av 13

11 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 9 8. BUDSJETTRAMMER Prosjektets budsjettbehov fra NIKT er estimert til å være følgende: Aktivitet Beløp Finansiering Kostnad til ekstern prosjektledelse NIKT - Estimert til (snitt) 1 ressurs med 75 % kapasitet i 18 mnd - Basert på timepris 1 250,- (1940 t x = ) avrundet opp til Innleid kompetanse ifm datavarehus som skal piloteres Basert på timepris på kr 1 250,- og 320 timer Verktøy- og lisenskostnader NIKT - Lisenskostnader ved pilotsted Andre uforutsette kostnader NIKT Sum NIKT Prosjektets budsjettbehov fra RHF / HF er estimert til å være følgende: Aktivitet Beløp Finansiering Egeninnsats fra RHF / HF Det er ønskelig med 1- RHF / HF - Fagsiden: journal, data og metoden 2 dedikerte ressurser - Arkitektur og løsnings siden fra hvert HF - Jus, ledelse tilgjengelig for gjensidig erfaringsutveksling Møte- og reisekostnader RHF / HF Sum Uavklart RHF / HF 9. KOST/NYTTE VURDERING Kost/nytte vurderingen avviker fra malen. En side ved dette er at tiltaket er begrunnet i lovpålagte krav fra tilsynsmyndighet. Det er likevel betydelig kvantitative gevinster som redegjøres for i det følgende. Prosjektet gjennomføres for å sikre at analyse av logger i behandlingsrettede helseregistre kan baseres på en realistisk forventning om potensielle gevinster ved slike systemer. Ved at prosjektet gjennomføres som et nasjonalt prosjekt, vil alle helseregionene ta del i erfaringene ved arbeidet. Dette vil kunne gi en vesentlig økonomisk og kvalitetsmessig gevinst fremfor at hvert enkelt helseforetak eller helseregion i parallell skal arbeide med nevnte utfordringer. Tilsynsmyndigheten har vedtatt å avslutte tilsyn med konfidensialitet og tilgjengelighet mot et helseforetak. Bakgrunnen er at man anser at det viste seg vanskelig å finne fram til fullgode løsninger på logganalyse ved det enkelte helseforetak. Videre fremheves at det er igangsatt flere nasjonale utviklingsprosjekter som på sikt vil bidra til å finne løsning på utfordringer som ble avdekket ved tilsynet i år Kvantitative gevinster Å gjennomføre prosjektet i regi av Nasjonal IKT, har den gevinst at arbeidet kun gjennomføres én gang, og at man unngår flere parallelle prosjekter i de ulike RHFene. Gjennomføring og oppfyllelse av definerte resultat- og effektmål kan bety fremtidige kvantitative gevinster i forhold til om hvert enkelt foretak/region hadde gjennomført egne løp for innføring av metoden. Man kan foreta en analyse av alternativ kost for å estimere dette nærmere. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 9 av 13

12 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 10 Eksempler på potensielle kvantitative gevinster: Kvalitetssikret metodevalg (mønstergjenkjenning) Lavere risiko for feilinvestering i verktøy Høyere sannsynlighet for en vellykket innføring av oppfølgings- og analyseprosesser og dermed lavere risiko knyttet til at prosjektkostnader må avskrives uten gevinst Lavere kostnader ved innføring av verktøy Mindre ressursbruk ved innføring Mindre ressursbruk og kostnader ved drift 9.2. Kvalitative gevinster Det overordnete effektmålet for foreslått tiltak er altså: Styrke informasjonssikkerheten, spesielt knyttet til uautorisert innsyn i behandlingsrettede helseregistre, og gjennom dette bidra til at tillit mellom pasient og helsevesen opprettholdes og styrkes. I tillegg forventes prosjektet å kunne føre til følgende kvalitative gevinster: 1. Bidra til økt kunnskap om hvordan balansen mellom personvernet til den ansatte ( overvåking ) og hensynet til pasienten kan ivaretas i det praktiske 2. Bidra til å avdekke kompetansegap på organisatorisk nivå 3. Bidra til at kvalitetsmessig gode og standardiserte rutiner etableres ved å innføre metoden 4. Bidra til å sikre etterlevelse av lovkrav (logging og sporbarhet) og Norm for Informasjonssikkerhet i helsesektoren 10. RISIKOVURDERING Følgende risikomomenter er definert så langt: Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 10 av 13

13 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 11 Nr Risikoelement Elementer gjennomgått ved etablering At det tar tid å etablere avtaler om utprøving og implementering hos 1-2 utvalgte HF Får ikke etablert et aktivt eierskap til å forvalte og følge opp nasjonal standard (scenariebibliotek og analyseopplegg) Manglende prioritet hos leverandører av system for behandlingsrettede helseregistre Relevante ressurser og kompetanse blir ikke gjort tilgjengelig (driftspartner, helseforetak, leverandør etc.) Store forskjeller i IKT-løsningene mellom helseforetakene gjør det vanskelig å få enhetlige løsninger på tvers av foretakene Risiko før tiltak *: Stor Stor Liten Alvorlig Middels Konsekvens Sannsynlighet Moderat Liten Liten Moderat Stor 6 Finansiering blir ikke tilgjengelig Alvorlig Moderat Tiltak Foranalysen forankres i NIKTs Styringsgruppe og Prosjekteierforum samt med egne prosesser med premissgivere som eventuelt ikke deltar i NIKT. De regionale helseforetakene bistår med utvelgelsen. Nasjonal IKT er mottaker av resultatet, og må involveres ift en formidlingskanal for biblioteket, for eksempel opp mot Normens Faktaark-serie. Det gjennomføres en forankrings prosess med de enkelte leverandører som en del av prosjektoppstart. NIKT og premissgivere involveres om nødvendig for å underbygge den nasjonale viktigheten av foranalysen. Risiko reduseres gjennom midler til frikjøp (estimert til 1 årsverk per pilot-rhf) og avtaler om avgivelse. Vektlegge å utforme en tilstrekkelig generalisert felles arkitektur med fokus på de «tjenester» løsningen for metoden skal levere. Finansiering sikres gjennom NIKT og egenfinansiering fra RHFene. 7 Prosjektgruppen får ikke nok fristilt tid til prosjektarbeid Alvorlig Moderat Informere prosjektdeltagerne om forventninger til dem som prosjektdeltagere Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 11 av 13

14 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv PROSJEKTPLAN Milepæler Tidspunkt Aktivitet/Leveranse M Når prosjektdirektivet er vedtatt M Når prosjektinitieringsarbeidet starter M Når prosjektet er bemannet og kick-off gjennomført M Når innspill til konsept for gjennomgang av logger foreligger Når innspill til krav til grunndata foreligger Når innspill til arkitektur for løsningen for metoden foreligger Når det foreligger utkast til et opplegg for innføring og opplæring M Når løsningen for metoden er klar for pilotering ved OUS M Når testing og implementering er gjennomført ved OUS M Når erfaringer og resultater fra utprøving er oppsummert og overlevert som grunnlag for M8 M Når prosjektets forslag til nasjonal standard for scenariebibliotek og prosedyrer og rutiner for oppfølging av resultatet av gjennomgang av logger er klar for godkjenning M Når underlag for spesifikasjon som skal kunne brukes som grunnlag for å kunne gå til anskaffelse av nødvendig teknologi og lisenser er klar for godkjenning M Når begrunnelse og anbefaling for etablering av nasjonal TJENESTE kontra lokal/regional LØSNING er klar for godkjenning M Når prosjektets resultater er forankret og godkjent i tiltakets styringsgruppe, Nasjonal IKT og forankret i de regionale helseforetakene 12. PROSJEKTORGANISERING OG ANSVARSDELING Oppdragsgiver for prosjektet er Nasjonal IKT. Nasjonal IKT vil være ansvarlig for å anskaffelse av ekstern prosjektleder, samt finansiere denne stillingen. Prosjektet settes opp i samsvar med hvordan prosjekter organiseres i Nasjonal IKT: Et nasjonalt prosjekt som skal etablere nasjonal standard for gjennomgang av logger og scenariebibliotek, grunnlag for spesifisering av tjeneste og IKT-utstyr, samt begrunnelse for enten nasjonal tjeneste eller lokal/regional løsning Praktisk testing og pilotering ved OUS for gjennomgang av logger og prøve ut metoden og scenariebiblioteket i helseforetaket Det forutsettes en fleksibel modell for gjennomføring der det vil være viktig å få en god balanse mellom praktisk testing og pilotering ved OUS som grunnlag for de nasjonale resultater som skal oppnås. Styringsgruppe Det utnevnes en egen styringsgruppe for prosjektet med representanter fra alle RHFene samt konserntillitsvalgt. Etableringen ved OUS vil måtte ta hensyn til behovet for lokal forankring og dialog med tillitsvalgte, ref. etablering av dette som et kontrolltiltak ved OUS. Referansegruppe Det etableres en referansegruppe for prosjektet som vil benyttes for å gi innspill til prosjektets leveranser. Her inngår blant annet Datatilsynet, Helsedirektorat v/normen, og brukerutvalg fra Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 12 av 13

15 Vedlegg 06b Prosjektdirektiv 13 RHF ene. Medlemmer fra Klinisk IKT Fagforum og Fagforum Arkitektur samt EPJ Systemeierforum bør vurderes inkludert i prosjektorganisasjonen, i hvert fall til kvalitetssikring av kritiske leveranser. Programkontoret NIKT Rapportering til styringsgruppen utformes i samarbeid med NIKTs Programkontor. Bemanning av prosjektet Til bistand i sitt arbeid vil prosjektet få knyttet til seg en prosjektgruppe bestående av fagpersoner fra RHF/HFene som kan gi råd og ivareta erfaringsutveksling fra etablering ved OUS, løfte funn og resultater videre slik at det kan etableres et nasjonalt scenariebibliotek, samt 1-2 deltakere fra OUS som kjører pilot/implementering. Det lokale prosjektet ved OUS må også ha en egen organisering med flere medlemmer fra HF. Detaljering av samspillet mellom realisering ved OUS og det å få etablert de nasjonale målene, må gjøres i oppstart av prosjektet. Grovforslag til bemanning av de enkelte oppgaver: Oppgave Prosjektledelse og koordinering Etablering, testing og erfaring fra pilot Etablere nasjonal standard for scenariebibliotek, og rutiner/prosedyrer for oppfølging Grunnlag for spesifikasjon av verktøy og IKT-infrastruktur Begrunnelse nasjonal TJENESTE kontra lokal/regional LØSNING Kompetanse Prosjektplanlegging og ledelse. Det er ønskelig at prosjektleder har teknisk kompetanse. Bruk av journal/journalrutiner, organisasjonsforståelse, mønstergjenkjenning, logg, Løsningsdesign og arkitektur Bruk av journal/journalrutiner, organisasjonsforståelse, mønstergjenkjenning Gjennomgang av logger Arbeidsrettslig kompetanse i både et ledelses- og ansattperspektiv Bruk av journal/journalrutiner, organisasjonsforståelse, mønstergjenkjenning Løsningsdesign og arkitektur Løsningsarkitektur Journalsystemer og helseregistre Dataanalyse og datavarehus Informasjonssikkerhet Personvern Pasientsikkerhet Statistisk kompetanse Drift og forvaltning av løsningen 13. EVALUERING En beskrivelse av hvordan man ser for seg at resultatene fra prosjektet skal evalueres. Det er viktig å ta med en oversikt over hvilke indikatorer for måling som er aktuelle (dette kapittelet fylles ut av Nasjonal IKTs Programkontor). 14. RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER Alle parter som deltar i prosjektet forplikter seg til å overholde de restriksjoner som gjelder ved tilgang til taushetsbelagt informasjon og rettighets beskyttet dokumentasjon. Rettighet til produsert materiale spesifiseres. 15. GODKJENNING Prosjektdirektivet er behandlet i Nasjonal IKTs styringsgruppe og godkjent [dato]. Tiltak: Prosjekt: Nasjonal IKT Versjon nr. 09 Dato: Side 13 av 13

16 Vedlegg 07 Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Kopi: Fra: Erik M. Hansen / Programkontoret Dato: Saksnr: 07/ Tidligere behandling: Annen informasjon: SG vedtok å prolongere rammeavtaler for underleverandører vedr. Del I, Del I og Del III for ett år frem til Ikke relevant. Nye rammeavtaler for underleverandører i Nasjonal IKT Bakgrunn inngikk Nasjonal IKT parallelle rammeavtaler med flere underleverandører av tjenester innen følgende 3 tjenesteområder: Del 1 Portefølje Del 2 Strategi Del 3 Arkitektur Avtalene som ble inngått var ihht Lov om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), og ble inngått med en avtaletid på 2 år med opsjon på 1+1 år. Situasjon og problemstilling Begge opsjonene på de inngåtte rammeavtalene er nå løst ut, og rammeavtalene vil ikke lenger være gyldige etter Det bør derfor igangsettes et arbeid for å sikre at nye rammeavtaler er på plass og kan iverksettes f.o.m Forslag til løsning Nasjonal IKT nedsetter, som i 2009, en liten arbeidsgruppe som får i oppgave å gjennomføre innledende aktiviteter knyttet til gjennomføring av konkurranse på nye rammeavtaler for Nasjonal IKT. Arbeidsgruppen involverer Hinas ved behov. Konkurransen må ferdigstilles innen eksisterende rammeavtaler utløper. Når det gjelder avtalen med PwC om drift av Programkontoret ble også dette behandlet i SG og det ble vedtatt å prolongere avtalen med PwC frem til det tidspunkt der en eventuell juridisk enhet for NIKT er etablert og aktiviteten som programkontor kan flyttes dit eller til det tidspunkt avtaleperioden for rammeavtalen utgår, dvs. frem til Imidlertid viser en nærmere gjennomgang av kontrakten at prolongering juridisk sett er gyldig til Forslag til vedtak Styringsgruppen vedtar at det nedsettes en arbeidsgruppe som gjennomfører konkurranse på nye rammeavtaler for Nasjonal IKT. 1

17 Vedlegg 08a Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Kopi: Fra: Programkontoret Dato: Saksnr: 08/ Tidligere behandling: Annen informasjon: I SG konkluderte SG med at det var behov for å utarbeide et notat til HOD som strukturerte dagens utfordringer innenfor området meldingsutveksling. I SG ble SG orientert om fremlagt presentasjon til ehelsegruppen samt oversendt notat til HOD (som SG hadde diskutert i tlf. møte). Utkastet til oppdatert notat har blitt oversendt til PEF, som har hatt mulighet til å gi sine evt. innspill. Disse har blitt innarbeidet. Elektronisk meldingsutveksling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Oppdatert notat Bakgrunn I november 2012 fremla Nasjonal IKT en presentasjon i ehelsegruppen samt oversendte notatet "Elektronisk meldingsutveksling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - Sentrale utfordringer og forslag til tiltak" til Helse- og omsorgsdepartementet. Notatet, oversendt , fokuserte på følgende behov innenfor Meldingsløftarbeidet: Reetablere nasjonal oppfølging og koordinering Fullføre utbredelse av OSEAN / NHN Adresseregister Ta større ansvar for aktiviteter på legekontorene og hos EPJ-leverandørene / finansiere og styre nødvendige utviklingsaktiviteter på legekontorsiden Følge opp at krav til elektronisk meldingsutveksling følges av alle aktører Finansiere regionale prosjekter gjennom KomUt Situasjon og problemstilling Det har nå gått et halvt år siden oversendelse av notatet. Når det gjelder de påpekte behovene registrerer NIKT at NHN og andre aktører har fokusert på enkelte av disse, men at andre behov fremdeles ikke er ivaretatt tilstrekkelig. På oppfordring fra Herlof Nilssen har RHF-Meldingsløftrepresentantene som deltok i utarbeidelsen av opprinnelig notat blitt bedt om å utarbeide innspill til et nytt notat om utviklingen det siste halvåret. Forslag til løsning Basert på mottatte innspill har Programkontoret utarbeidet et utkast til notat. PEF har blitt bedt om gå sine evt. innspill, og planlagt vei videre er oversendelse til HOD etter en aksept fra NIKTs styringsgruppe. Ved oversendelse til HOD vil NIKTs presentasjon for ehelsegruppen og notatet av bli vedlagt notatet. Forslag til vedtak Styringsgruppen stiller seg bak utarbeidet utkast til notat og ber Programkontoret oversende dette til Helse- og omsorgsdepartementet. 1

18 Vedlegg 08b Til: Helse- og omsorgsdepartementet v/ Tor Eid Kopi Fra: Nasjonal IKT v/ Herlof Nilssen, leder for Nasjonal IKTs styringsgruppe Dato Elektronisk meldingsutveksling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Oppdatert notat 1. Bakgrunn Nasjonal IKT viser til fremlagt presentasjon i ehelsegruppen samt oversendt notat av med tittelen "Elektronisk meldingsutveksling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - Sentrale utfordringer og forslag til tiltak". Et halvt år har gått siden oversendelse av notatet og Nasjonal IKT finner det derfor hensiktsmessig å oversende et nytt notat som oppsummerer, fra Nasjonal IKTs ståsted, status på punktene som ble påpekt i november Oppfatning av dagens status Nasjonal IKTs presentasjon for ehelsegruppen samt notat av fokuserte på følgende punkter: 2.1 Reetablere nasjonal oppfølging og koordinering Programlederne for de tidligere Meldingsløftprogrammene opplever at det er stor grad av uoverensstemmelse mellom de signaler som Helsedirektoratet gir for ansvaret som Norsk Helsenett (NHN) har på dette området, og det ansvar som NHN ser ut til å ville ta. Det fremstår også uklart hvilket ansvar NHN faktisk tenker å ta på området. NHN ser ut til å begrense sitt arbeid mot det som konkret blir påpekt i oppdragsdokumentet, mens Nasjonal IKT opplever at Helsedirektoratet har gitt det fulle ansvar for videre meldingsutveksling til NHN. Spesielt er det en utfordring at NHN driver sitt arbeid innenfor området gjennom prosjekter, mens det man trenger på dette området er en forvaltningsorganisasjon. Det ville vært ønskelig å se signaler på at NHN ønsker å etablere nødvendig forvaltningen på området. Vi registrerer at ved etableringen av SAMUT/SUM vil man få man på plass en rapportering som vil kunne følge opp status i regionene. Dette er positivt. Det er vesentlig at NHNs innsats på dette området ikke er prosjektdrevet, og dermed også avhengig av hvilke prosjektmidler man mottar fra år til år, men at dette er aktiviteter som NHN har i sin forvaltning. Per i dag finnes det ingen instans som har tatt ansvar for å koordinere og følge opp aktivitetene. Som eksempel kan det vises til at en sentral leverandør på legekontorsiden har en alvorlig feil knyttet til håndtering av applikasjonskvitteringer. Feilen ble meldt til leverandøren i november Saken er fulgt opp en rekke ganger, men man har ikke lyktes med å få tilstrekkelig prioritet hos leverandør, og feilen er fortsatt ikke rettet. Dette illustrerer en mangel på en sentral eskaleringsprosess som kan bidra til å legge et sterkt nasjonalt press på leverandøren. Mandat og utøvelse av Helsedirektoratets standardiseringsrolle er også fremdeles uklar for oss og dette må gås opp og tydeliggjøres. Det oppleves også uklart hvordan grenseoppgangen og sammenhengen mellom SAMUT/SUM og NUIT, e-helsegruppen og fag- og arkitekturutvalget er tenkt og hvordan dette skal fungere i praksis. 2.2 Fullføre utbredelse av OSEAN / NHN Adresseregister NHN har tatt ansvar for de ulike prosjektene nasjonalt, og det er positivt og vesentlig for videre fremdrift. Imidlertid er standarder for adressering fremdeles uklare og det er viktig at Helsedirektoratet som standardiseringsmyndighet får et tydeligere mandat og utøvelse av dette overfor hele sektoren. Det er også behov for å tydeliggjøre ansvaret for forvaltning av NHN Adresseregister. Vi registrerer at Helsedirektoratet har tatt tilbake forvaltningsansvaret for registeret, men det er uklart hvordan dette skal fungere i praksis. 1 Vedl 08b Utkast til notat til HOD vedr Meldingsløftet

19 Vedlegg 08b 2.3 Ta større ansvar for aktiviteter på legekontorene og hos EPJ-leverandørene / finansiere og styre nødvendige utviklingsaktiviteter på legekontorsiden På dette punktet ser vi at NHN tar ansvar for OSEAN på legekontorsiden, og det er positivt. Vi ser imidlertid ikke klart hvordan NHN tenker å involvere seg eller hvilke planer som foreligger for hvordan dette er tenkt utøvd, med hensyn på andre aktiviteter på legekontorene og hos EPJleverandørene. Dette er svært uheldig. I dag opplever vi mange feil på legekontorsiden som krever mye ressurser, også på foretakssiden, for å ivareta en forsvarlig meldingsutveksling. 2.4 Følge opp at krav til elektronisk meldingsutveksling følges av alle aktører Vi kan ikke se at dette ansvaret er tatt av noen aktører, eller at det er igangsatt aktiviteter på dette området. 2.5 Finansiere regionale prosjekter gjennom KomUt Det er vært positivt at NHN har fokusert på dette området og har tatt et tydelig ansvar for dette. 3. Oppsummering Som Nasjonal IKT påpekte i november 2012 vil sterkere nasjonal styring og fokus, tydelige krav, og en omforent plan med tydelige ansvarsposisjoner bidra til å sikre riktig prioritering og gi betydelige gevinster innenfor pasientsikkerhet og helhetlige pasientforløp. Vi håper denne "løypemeldingen" vil være nyttig i det videre arbeidet og de prioriteringer som skal tas. Også denne gang har Nasjonal IKT etterstrebet å utarbeide et relativt kortfattet notat. Representanter for Nasjonal IKTs styringsgruppe, Programkontor og de regionale Meldingsløftprogrammene er selvsagt tilgjengelige for å utdype notatets innhold om ønskelig. Vedlegg Vedlegg 1 - Nasjonal IKTs presentasjon for ehelsegruppen Vedlegg 2 - Nasjonal IKTs notat av Vedl 08b Utkast til notat til HOD vedr Meldingsløftet

20 Vedlegg 09a Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Fra: Programkontoret Dato: Saksnr: 09/ Innspill til statsbudsjettet 2015 Bakgrunn og situasjon Prioriteringer og rammer for spesialisthelsetjenesten og de regionale helseforetakenes virksomhet fastsettes av Stortinget gjennom statsbudsjettet. RHFene skal gi innspill til helseog omsorgsdepartementets arbeid med statsbudsjettet for Nasjonal IKT mottok en henvendelse fra Helse Sør-Øst v/ Torstein Pålsrud (som er HSØs representant i RHFenes koordineringsgruppe for dette arbeidet) vedrørende dette. Foruten Torstein Pålsrud består koordineringsgruppen av Hans Stenby (HV), Linda Midttun (HMN) og Anne Berit Sund (HN). Problemstilling RHFenes innspill skal omhandle en del der fremtidig aktivitetsbehov vurderes og beskrives. I tillegg skal innspillet inneholde en del der RHFene omforent peker på viktige felles forhold innen områdene økonomi, medisin-/helsefag, teknologi, HR-området som det bør tas hensyn til i budsjettarbeidet. RHF-enes felles innspill til statsbudsjettet for 2014 er vedlagt (vedlegg b). Koordineringsgruppen ber Nasjonal IKT drøfte og konkludere rundt aktuelle tema/forhold som bør omtales i innspillet til statsbudsjett for Innspillets omfang bør være på maksimum én side. Det bes om at innspillet oversendes koordineringsgruppen innen Det forutsettes at innspillene er forankret i det enkelte RHF før det oversendes. Forslag til løsning Det foreslås å nedsette en gruppe fra Styringsgruppen Nasjonal IKT som kan komme med innspill til statsbudsjettet. Forslag til vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT vedtar å oversende et innspill til koordineringsgruppen. Innspillet vil bli utarbeidet av utpekte deltakere i Nasjonal IKT. 1

21 Vedlegg 09b Innspill til statsbudsjett for Sammendrag I oppdragsdokumentet for 2012, punkt 11 Oppfølging og rapportering, er de regionale helseforetakene bedt om å komme med innspill til statsbudsjett for 2014 innen 10. desember De fire regionale helseforetakene har i fellesskap vurdert aktivitetsbehovet for 2014 innen somatiske tjenester, psykisk helsevern og tilbudet til rusmiddelavhengige (TSB). Dette som et innspill til arbeidet med statsbudsjett for I de nærmeste årene vil det være nødvendig å øke aktiviteten for å møte behovene for tjenester. Det vil også være viktig å øke innsatsen innen forskning og utvikling og å øke investeringer i bygg og utstyr. Dette setter krav til mer effektiv bruk av ressursene. Aktivitetsbehovet vil bli påvirket av befolkningsvekst og av økt antall eldre, men også av nye behov, nye og kostnadskrevende behandlingsmetoder og et ønske om bedre behovsdekning. Analysene i dette innspillet er gjennomført på høyt aggregert nivå og tar utgangspunkt i nasjonale tall. Det legges som forutsetning at den etablerte inntektsmodellen gir de regionale helseforetakene et likeverdig grunnlag for å oppfylle sitt sørge for -ansvar for egen befolkning. Det tilligger således det enkelte RHF å prioritere og målrette sin innsats slik at gitte mål og krav kan nås. Vurderingene i innspillet baseres på følgende tilnærming: Demografisk betinget ressursvekst: Ut fra SSBs fremskrivning av folkemengden (middels nasjonal vekst) beregnes en forventet demografisk betinget behovsvekst fra , hvor Magnussenutvlagets behovsindekser brukes til å vekte befolkningen i de fire regionene Realvekst: Det gjøres en vurdering av hvor stor vekst utover demografisk betinget vekst som kan forventes. Realveksten er en sum av flere forhold. Økt andel eldre medfører økt behov. Nye behov oppstår blant annet som følge av at nye og ofte kostnadskrevende behandlingsmetoder tas i bruk, behandlingsmulighetene øker, indikasjon for behandling endres. På enkelte områder er det ønske om bedre behovsdekning og økt kapasitet. I denne sammenheng vurderes også ventetidsutviklingen innen det enkelte tjenesteområde og hvor mye aktiviteten må øke for at ventetidsutviklingen skal gå i riktig retning og mot nasjonale mål. Faktisk realvekst de siste tre år er en referanse for anslag på realvekst. Figur 1 viser anslagene på økning i aktivitetsbehov fra 2013 til 2014 fordelt på demografisk betinget vekst og realvekst. Økningen for somatiske tjenester anslås til 2,5 prosent. For psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn samt TSB anslås veksten til 3 prosent. 1

22 Vedlegg 09b Figur 1: I tillegg kommenterer de regionale helseforetakene følgende tema: Implementering av samhandlingsreformen Det skal legges til rette for en mer sammenhengende og bærekraftig helsetjeneste med større vekt på forebygging og tilbud i kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til kompetanseoppbygging og samtidig utvikle egne tjenester og bli mer spesialisert. Spesialisthelsetjenestene skal tilpasses utviklingen i kommunene. Det må også være fokus på tjenestene som ikke er omfattet av økonomiske virkemidler. Det må utvikles elektroniske løsninger for all samhandling om pasienter. Pasientsikkerhet Det bør utvikles en plan for oppfølging av pasientsikkerhetsarbeidet etter at den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen avsluttes i Behov for en felles nasjonal satsing innen IKT-området Utvikling og innføring av nasjonale løsninger må gjennomføres og implementeres i hele helse- og omsorgssektoren. Dette gjelder prosjektene; (1) nasjonal helseportal, (2) nasjonal kjernejournal og (3) forenkling av strukturen for meldingsbasert elektronisk kommunikasjon. Realisering av dette krever et nasjonalt løft for investeringsmidler innen IKT. Opphør eller reduksjon av tredjeparts finansiering Det bes om at de områdene hvor helseforetakene finansierer tredjepart hovedsakelig kommunesektoren kartlegges og gjennomgås. 2. Innledning I henhold til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 11 Oppfølging og rapportering, skal de regionale helseforetakene innen 10. desember 2012 gi innspill til statsbudsjettet for I likhet med tidligere år er de regionale helseforetakene enige om å utarbeide et felles innspill. Innspillet fra de regionale helseforetakene gjelder aktivitetsbehov for spesialisthelsetjenester innen somatikk, psykisk helsevern (voksne og barn/ungdom) og tilbud til rusmiddelavhengige 2

23 Vedlegg 09b (TSB). I tillegg kommenteres enkelte tema relatert til de regionale helseforetakenes økonomiske forutsetninger. I de nærmeste årene vil det være et sterkt fokus på samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Vekst og utvikling i primærhelsetjenesten vil være viktig for å utvikle bærekraftige løsninger for helsetjenesten som helhet. Det vil samtidig være behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Det vil være behov for økte investeringer i bygninger og utstyr og økt innsats innen forsking og utvikling. En fortsatt effektivisering av daglige drift vil være et viktig bidrag for å få til dette. Innen somatiske tjenester vil dagbehandling og poliklinisk aktivitet fortsatt måtte øke, samtidig som gjennomsnittlig liggetid for døgnpasienter forventes å gå ned. Det vil fortsatt være et spesielt fokus på både vekst og restrukturering av tilbudet innen rusbehandling og psykisk helsevern. Helseforetakene vil med andre ord ha behov for økte ressursene på mange områder, samtidig som driftsressursene må brukes stadig mer effektivt. Kompetanseutvikling vil være sentralt både i samhandlingen med primærhelsetjenesten og innen spesialisthelsetjenesten som sådan. Aktivitetsbehovet vil bli påvirket av befolkningsvekst og økt andel eldre, men også av nye behov, et ønske om bedre behovsdekning og det å ta i bruk nye og kostnadskrevende behandlingsmetoder. Analysene i dette innspillet er gjennomført på høyt aggregert nivå. Mer detaljerte analyser ville blant annet kunne gitt bedre forståelse av årsakene til den observerte utviklingen de siste årene. Vi mener imidlertid at en overordnet tilnærming gir et godt grunnlag og har ikke grunn til å tro at mer detaljerte analyser i vesentlig grad ville endret konklusjonene i dette innspillet. Forutsetninger Det er forskjeller mellom regionene f.eks. når det gjelder ressursforbruk per innbygger innen de forskjellige fagfeltene. Dette gjelder også tilgjengelighet, uttrykt i ventetid for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. Betraktningene nedenfor tar imidlertid utgangspunkt i nasjonale tall og legger som forutsetning at den etablerte inntektsmodellen gir de regionale helseforetakene et likeverdig grunnlag for å oppfylle sitt sørge for -ansvar for egen befolkning. Det tilligger det enkelte RHF å prioritere og målrette sin innsats slik at gitte mål og krav kan nås. For alle de tre tjenesteområdene vurderes relevante faktorer som vil påvirke aktivitetsbehovet frem til 2014: Demografisk betinget vekst: Ut fra SSBs fremskrivning av folkemengden (middels nasjonal vekst) beregnes en forventet demografisk betinget behovsvekst fra , hvor Magnussenutvlagets behovsindekser brukes til å vekte befolkningen i de fire regionene Realvekst: Vekst utover det som er demografisk betinget, er knyttet til nye behov, økt behovsdekning og det å ta i bruk nye og kostnadskrevende behandlingsmetoder. Realvekst er med andre ord en sum av flere forhold. Økt andel eldre medfører økt behov. Nye behov oppstår blant annet som følge av at nye og ofte kostnadskrevende behandlingsmetoder tas i bruk, behandlingsmulighetene øker, indikasjon for behandling endres. På enkelte områder er det også ønske om bedre behovsdekning og økt kapasitet. I denne sammenheng vurderes ventetidsutviklingen innen det enkelte tjenesteområde og hvor mye aktiviteten må øke for at ventetidsutviklingen skal gå i riktig retning og mot nasjonale mål. Å ta i bruk nye behandlingsmetoder medfører i mange sammenhenger 3

24 Vedlegg 09b også en effektivisering av tilbudet. Samlet sett er likevel utviklingen preget av realvekst i aktivitetsbehov. Endrede helsepolitiske prioriteringer innebærer ofte at tilbudene til enkelte pasientgrupper må styrkes, noe som også kan medføre økt aktivitetsbehov. De senere års opprioritering av pasienter med sykelig overvekt er et eksempel på dette. I den grad den nye aktiviteten ikke fullt ut kan baseres på ressurser som er frigjort ved reduksjoner i lavere prioritert aktivitet, vil dette medføre en realvekst i aktivitetsbehovet. Riktig prioritering er en viktig forutsetning for å oppnå god behovsdekning. Det er en særskilt utfordring innen de somatiske tjenestene der det er mange pasienter og mange nyhenvisninger. Siden andelen definert som rettighetspasienter er betydelig lavere innen somatikk enn de andre tjenesteområdene, blir gruppen pasienter uten rett svært stor. Dette er også pasienter som skal ha tilbud om spesialisthelsetjenester innen rimelig tid. Det er viktig at arbeidet med implementering av prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne videreføres og at arbeidet med å etablere og drive de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene gis høy prioritet. Resultater fra medisinske kvalitetsregistre vil kunne gi grunnlag for vurderinger som sikrer drift med riktig innholdsmessig kvalitet og som motvirker overforbruk, underforbruk og feil bruk av helsetjenester. 3. Aktivitet knyttet til pasientbehandling i helseforetakene i 2014 Somatiske spesialisthelsetjenester Aktivitetsbehovet for somatisk sektor til og med 2014 blir her vurdert på basis av de forhold som erfaringsmessig innvirker på behovet for tjenester, og under hensyn til de helsepolitiske prioriteringer som gjelder. Aktivitet, behov og realvekst Behovsutviklingen er beregnet ut fra Magnussenutvalgets behovsindekser og befolkningsutviklingen i de respektive helseregioner (SSB). Dette er altså en rent demografisk fremskrivning av behovene. Tabellen nedenfor viser at den demografisk drevne behovsveksten i 2009 var på nivå med forbruksveksten. Realveksten i 2009 var dermed nær null. Realveksten i 2010 var svakt negativ, mens den i 2011 igjen var svakt positiv. Tabell 1: Aktivitet somatisk virksomhet. Nasjonale tall Estimert årlig tjenesteforbruk, DRG-poeng Årlig forbruksvekst, prosent 1,4 0,4 2,0 Årlig behov, behovsjustert folkemengde Årlig demografisk drevet behovsvekst, prosent 1,3 1,2 1,3 Realvekst i forbruk, prosent 0,1-0,8 0,8 Kilde: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2011 Ventetider, fristbrudd og behovsdekning Hvorvidt de senere års vekst har vært tilstrekkelig til å dekke behovene, kan til en viss grad belyses gjennom de endringer som har skjedd i pasientenes ventetider. Redusert ventetid indikerer økt grad av behovsdekning og økt ventetid indikerer redusert behovsdekning, såfremt 4