Stab- og støtteprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stab- og støtteprosjektet"

Transkript

1 Stab- og støtteprosjektet Hovedrapport Hovedrapport Mai Helse Nord rapport

2 1 INNLEDNING MANDAT HOVEDMANDAT DELMANDATENE Organisasjonsløsninger som skal vurderes Parametere som skal vurderes ORGANISERING, ARBEIDSFORM OG BIDRAGSYTERE Organisering og bidragsytere Arbeidsform PROSJEKTPROSESSEN SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER IT Alternative modeller Prosjektgruppens anbefaling Styringsgruppens anbefaling INNKJØP Alternative modeller Prosjektgruppens anbefaling Styringsgruppens anbefaling REGNSKAP Alternative modeller Prosjektgruppens anbefaling LØNN Alternative modeller Prosjektgruppens anbefalinger Styringsgruppens anbefalinger RESULTATER FRA DELPROSJEKTENE OVERORDNEDE FUNN FRA NÅSITUASJONSANALYSEN DELPROSJEKT IT Innledning Dagens organisasjon/nåsituasjonsanalyse Alternative organisasjonsformer Føring fra styringsgruppen Konsekvensvurderinger Implementeringsplan Prosjektgruppens anbefaling DELPROSJEKT INNKJØP Nåsituasjonsanalyse innkjøp Alternative organisasjonsformer Føringer fra styringsgruppen Kritiske suksessfaktorer for realisering av konsernmodellen Konsekvenser av å implementere konsernmodell for innkjøp Gevinstanalyse Plan for implementering av samlokalisert konsernenhet Anbefaling fra prosjektgruppen DELPROSJEKT REGNSKAP Nåsituasjonsanalyse Alternative organisasjonsformer Prosjektgruppens anbefaling Konsekvensvurdering Kritiske suksessfaktorer Samordning Implementeringsplan ved samordning DELPROSJEKT LØNN Nåsituasjonsanalyse

3 4.5.2 Alternative organisasjonsformer Anbefaling Konsekvensvurdering Kritiske suksessfaktorer ved samordning Implementeringsplan ved en samordning VALG AV ORGANISASJONS-/SELSKAPSFORM EGET HELSEFORETAK AVDELING UNDER HF AVDELING UNDER RHF AKSJESELSKAP SOURCINGSTRATEGIER ANBEFALING BUSINESS CASE OVERORDNET GEVINSTARBEIDSPROSESS Definisjoner brukt i gevinstarbeidet Overordnede retningslinjer for gevinstberegningen KOSTNADSBASE FOR ANALYSEN Årsverk per prosess Driftskostnader per prosess Prosentvis fordeling mellom Drift-, Personal og Arealkostnader KONSOLIDERTE GEVINSTER FRA ANALYSEN Konservativt og optimistisk akkumulert resultateffekt Konservativt og optimistisk akkumulert kontantstrømeffekt Årlig distribusjon av gevinster og implementeringskostnader Årlige resultateffekter per delprosjekt Gevinster målt i fulltidsekvivalenter (antall årsverk) Gevinster ved samordning Modellavhengige og modelluavhengige gevinster Synergieffekter ved opprettelse ev en felles stab- og støtte organisasjon STYRINGSGRUPPENS ANBEFALINGER IT-PROSJEKTET INNKJØPSPROSJEKTET LØNN/REGNSKAP ORGANISASJONSMODELL ØVRIGE MOMENTER VIDERE FREMDRIFT

4 1 Innledning I styresak , behandlet i RHF-styret i desember 2003, ble det fattet følgende vedtak: 1. Styret ber administrasjonen innen 30. juni 2004 om å a. fremme forslag til framtidig organisering av IT funksjonen i Helse Nord. b. foreslå felles organisering av innkjøp, logistikk og innkjøpsprosesser i Helse Nord. c. fremme forslag for samordning av regnskapsfunksjonen, inklusiv håndtering av reiseregninger i Helse Nord. d. fremme forslag til samordning av lønningsfunksjonen i Helse Nord. e. utvikle dekkende nøkkeltall for øvrige stab og støttefunksjoner i ikke-medisinske områder. Dette må koordineres med andre pågående prosesser både på tvers av foretaksgruppen og innenfor hvert HF. 2. Det oppnevnes en styringsgruppe. Styringsgruppen skal settes sammen av ledelsen i RHF, HFene, representanter fra de to aktuelle hovedsammenslutningene samt et eksternt medlem. 3. Det skal vurderes ulike organisasjonsmodeller for stab og støttefunksjoner, herunder videreføring av nåværende organisering, felles stab og støtteenheter, partnerskapsmodeller og outsourcing av disse funksjonene 4. Før saken fremmes for styrebehandling skal forslag til organisasjonsmodeller være drøftet med de ansattes organisasjoner. På bakgrunn av dette ble det opprettet fire delprosjekter; IKT, innkjøp, regnskap og lønn, med en overordnet prosjektgruppe med helhetlig ansvar for alle delprosjektene. Prosjektet er gjennomført i perioden mellom uke 10 og uke

5 2 Mandat Prosjektet bygger på et overordnet mandat, samt fire mandater for respektive delprosjekter. Hovedmandat er godkjent av administrerende direktør i Helse Nord RHF, og delmandatene er godkjent av prosjektets styringsgruppe. 2.1 Hovedmandat Mål for prosjektene er beskrevet i prosjektets hovedmandat, og er som følger: 1) Effektivisere drift av stab og støttefunksjoner i Helse Nord 2) Dokumentere økonomisk effektiviseringspotensiale 3) Sikre leveranse av kvalitetsmessig tilfredsstillende stabs- og støttetjenester til kjernevirksomheten 4) Ivareta og utvikle kompetansen i organisasjonen 5) Redusere risiko og sårbarhet 6) Sørge for en organisering av tjenestene slik at målene i punktene foran oppnås 2.2 Delmandatene Det ble i tillegg utarbeidet mandater for hvert enkelt delprosjekt. Disse mandatene var laget over samme lest, og av fellesnevnere i disse mandatene er hvilke organisasjonsløsninger som skal vurderes, samt hvilke parametere som skal ligge til grunn ved vurdering av de ulike alternativene Organisasjonsløsninger som skal vurderes I notatet om stabs og støttefunksjoner som ble lagt fram for direktørmøtet i Helse Nord 17.9 ble det trukket fram flere alternative organisasjonsløsninger dersom man går inn på en kunde - leverandørmodell (organisering i egen enhet i RHF, organisering i egen enhet i et av HFene, samarbeidsmodell, eget helseforetak eller aksjeselskap). Arbeidsgruppen skal særlig vurdere følgende hovedmodeller for fremtidig organisering: Videreføring av dagens organisering (gjelder ikke for IKT-prosjektet) Samling i en egen enhet på RHF-nivå Organisering som eget selskap (HF eller AS) Partnerorganisering (sourcing strategier) Parametere som skal vurderes Det er utviklet et sett med parametere som skal vurderes ved sammenligning av ulike modeller prosjektgruppene skal se på. Disse er som følger: Konsekvenser for utnyttelse av felles fagmiljø i Helse Nord på tvers av kunde leverandørdimensjonen (Hvilke konsekvenser har løsningen for de kliniske funksjonenes oppgaveløsning) Forholdet til HFene (internstab eller tjenesteleverandør, arbeidsdeling eller kontraktsbasert tjenesteleveranse med SLA-er)

6 Konsekvenser for HFene (kunderollen, bestillerkompetanse med mer) Konsekvenser for personalet - nye oppgaver, bortfall av oppgaver, kompetanse, ressursbehov (bemanning og plassering), (overtallighet) Muligheter for effektivisering og gevinstrealisering, herunder spesifisering av gevinstuttaksområder (drift, personale, lisenser, leverandøravtaler, serviceavtaler med mer). Økonomiske konsekvenser på kort sikt (2004/2005) og lengre sikt (2008) (bl.a. driftskostnader, investeringsbehov, implementeringskostnader av ny modell, effektivisering og gevinstrealisering) 2.3 Organisering, arbeidsform og bidragsytere Organisering og bidragsytere Stab-/støtteprosjektet hadde en organisering som vist i figuren nedenfor. Figur 2-1 Organisering av stab-støtteprosjektet Oppdragsgiver for prosjektet er styret i Helse Nord RHF. Styringsgruppen rapporterer til styret i Helse Nord RHF gjennom administrerende direktør. I det videre beskrives hvilke personer som har bekledd hvilke roller, samt noe av ansvaret som har vært knyttet til hvert nivå i prosjektet. Styringsgruppen: Styringsgruppen har fulgt opp prosjektet gjennom hele prosjektperioden, og sikret at prosjektet har levert etter intensjon, hensikt og mål. Styringsgruppen har bestått av følgende personer. Tor-Arne Haug, Helse Nord RHF, leder styringsgruppe Edvard Andreassen, Helse Nord RHF Jann-Georg Falch, Helse Nord RHF Jorunn Lægland, UNN HF

7 Jan Erik Furunes, Helgelandssykehuset HF Mona Fagerheim, LO May Britt Allstrin, YS Paul Strand, Telenor Key partner (eksternt medlem) Sentral prosjektleder og eksterne konsulenter i sentral prosjektledelse har deltatt på styringsgruppemøtene med tale- og forslagsrett. Sentral prosjektledelse Stab- og støtteprosjektet har hatt en sentral prosjektledelse, som har ledet koordineringen og samordningen av arbeidet mellom delprosjektene, samt hatt et overordnet ansvar for å sikre fremdrift i og leveranser fra delprosjektene. Gjennom arbeidet har en også enkelte utredningsoppgaver blitt lagt til den sentrale prosjektgruppen. Følgende personer har vært knyttet til den sentrale prosjektledelsen: Trud Berg, sentral prosjektleder Bjørn Welde, CGE&Y, bistand sentral prosjektledelse Truls Wiel, CGE&Y, ansvarlig for samordning av gevinstarbeidet I tillegg har en sentral prosjektgruppe, bestående av sentral prosjektledelse, delprosjektenes prosjektledere og konsulenter, hatt felles oppfølgingsmøter og diskusjonsmøter løpende gjennom prosjektet. Referansegruppe Referansegruppen har bestått av fire tillitsvalgte. Referansegruppen har vært et rådgivende organ uten formell beslutningsmyndighet. De har også blitt frontet som kontaktpersoner for impliserte ansatte. Følgende personer har vært tilknyttet referansegruppen: Lønn: Unni Roland, Hålogalandssykehuset HF, leder referansegruppen Regnskap: Rita Hoff, Hålogalandssykehuset HF IKT: Lill-Eva Jacobsen, Nordlandssykehuset HF Innkjøp: Torlaug Tofte Paulsen, Hålogalandssykehuset HF Delprosjektene: Organiseringen av delprosjektene har vært som følger:

8 Foretak Lønn Regnskap Ikt Innkjøp Helse Nord RHF Tor Einar Larsen (prosjektleder) Erik Arne Hansen Bjørn Nilsen (prosjektleder) Helse Finnmark Birger Sørlie (kontaktperson) Bjørnar Leonardsen Bård Dyrseth Trond Michelsen UNN Svein Malvin Vatne Kari Framnesvik Gunnar Thraning Tor Andre Skjellbakken Magne Johnsen Helge Vorren (prosjektleder) Hålogalandssykehuset Tone Thomassen (kontaktperson) Ole Johan Rasmussen (kontaktperson) Jan-Magnar Kirkerud Viggo Brochs Nordlandssykehuset Lasse Solhaug (kontaktperson) Kjersti Stormo Øystein Lorentzen Gro Ankill Helgelandssykehuset Eva Holdahl Tove Lyngved Trond Hjortdal Terje Hansen (kontaktperson) Cap Gemini Ernst & Young Bård Humberset Jan Are Iversen Torgeir Olsen Harald Bjelke Deloitte & Touche Jan Kåre Torrissen Helge Austbø Ragnhild Kolstad (Prosjektleder) Helge Austbø Prosjektlederne har vært ansvarlige for å gjennomføre sine delprosjekter etter vedtatte mandater, samt bidra aktivt til samordning av alle delprosjektene Arbeidsform Delprosjektene har gjennom prosjektperioden gjennomført flere arbeidssamlinger, og periodene mellom arbeidssamlingene har deltakerne i delprosjektgruppene blitt pålagt en rekke oppgaver, særlig knyttet til å innhente opplysninger fra foretakene. Som beskrevet i foregående tabell har noen av delprosjektdeltakerne bare vært kontaktpersoner i delprosjektene. Disse har vært pliktig til å delta i delprosjektenes informasjonsinnhenting og telefonmøter, men har ikke vært pålagt å møte på arbeidssamlinger. Det har vist seg at de fleste kontaktpersonene til prosjektet har møtt opp på de løpende arbeidssamlingene. De har også i sterk grad blitt oppfordret til å møte av delprosjektlederne, da det har vist seg at en samlet informasjonsflyt mellom foretakene har vært å foretrekke i dette arbeidet. Det ble i prosjektets innledende fase anslått at belastningen per delprosjektdeltaker ville være i området 3-4 arbeidsuker. Særlig for innkjøp har dette vist seg å være et for lavt estimat, mens det for de øvrige delprosjektene har vært en riktig angivelse av ressursbruk i prosjektet. Det har vist seg gjennom prosjektet at det å sette personer som til daglig har ansvar for de områdene man skal utrede for effektivisering har vært en utfordring. Prosjektgruppene har alle vært gjennom noen tøffe tak, og stemningen har tidvis vært både amper og konfliktfylt, ikke minst knyttet til de knappe tidsfrister delprosjektene er pålagt. Når vi nå kan legge resultatene av delprosjektene på bordet, er det i sterk ydmykhet til de som har deltatt i dette arbeidet, og med stor respekt for det arbeidet som er lagt ned

9 2.4 Prosjektprosessen Vi gir her en kort innføring i hvordan prosessen for selve prosjektgjennomføringen er lagt opp, samt hvilken metodikk som er benyttet for å fremskaffe gevinstpotensialene. Prosjektoppstart; avstemme mål og mandat, etablere prosjektgruppe, utarbeide møteplan, sikre ressurser Kartlegging og analyse av dagens situasjon; kartlegge nøkkelparametere ved dagens situasjon, f.eks. styringsstrukturer, roller og ansvar, oppgaver, størrelse og kostnadsstruktur Utrede og velge organisasjonsform; beskrive mulige organisasjonsformer og styringsstrukturer, finne kritiske suksessfaktorer, etablere KPIer etc. Beslutte styringsstruktur og organisasjonsform Utarbeide prosesser, rolle- og ansvarsavklaringer: beskrive og beslutte roller og ansvar, organisering og beslutningsorgan. Beskrive krav til kompetanse og interne prosesser, definere tjenester Planlegge implementeringsprosjekt/utarbeide sluttrapport: forankring, informasjonsplan, ansvarsmatrise. Utarbeide sluttrapport og overordnet plan for gjennomføring Gjennom hovedprosjektet har man også etablert et system for gevinstoppfølging i delprosjektene. Fokus har vært rettet mot de aktivitetene som gir gevinster i hvert enkelt delprosjekt, og samlet for hele prosjektet, gjennom klare måle- og oppfølgingssystemer. Gevinstoppfølgingen har bl.a. fokusert på å fastsette ambisjon og målbilde, sikre utarbeidelse av baseline kostnader og årsverk, dokumentere effekter og sikre eierskap til gevinstene hos respektive eiere i linjeorganisasjonen

10 3 Sammendrag og konklusjoner Dette sammendraget gir et overordnet bilde av de alternativer som er diskutert og de foreløpige konklusjonene fra prosjektgruppene og styringsgruppen. Dette prosjektet ble gjennomført i perioden uke 10 til uke 21 våren 2004, og har omhandlet funksjonene IT, innkjøp, regnskap og lønn. 3.1 IT Alternative modeller IT har vurdert tre organisasjonsmodeller: Modell A: Modellen som betyr minst endringer i forhold til dagens organisering innebærer etablering av en ny og felles driftsenhet. NIT-A vil være en ren driftsoperatør, og ikke tilby andre IT-relaterte tjenester. Enheten vil derfor ikke ha behov for tyngre kompetanse innen forretnings- og tjenesteutvikling, noe som skiller modellen vesentlig fra de andre modellene. Modell B: Til forskjell fra NIT-A representerer den neste modellen en samling av alle personellressurser som i dag er ansatt i IT-avdelingene i foretakene inn i én ny enhet. Volummessig tenker man seg i første fase minimale endringer ved foretakene, men det forutsettes at det kan skje betydelige endringer over tid. Derimot må man for å få ut gevinster av en slik organisering gjøre en ny oppgavefordeling mellom IT-miljøene i de ulike foretakene. Dette er modellen som er valgt i Helse Midt. Modell C: De tjenester som er tatt inn under modell B, ovenfor, er også gjeldende for NIT-C. Forskjellen som gjør at denne modellen vil ha størst umiddelbar personellmessig konsekvens, er at den samler tilnærmet alt IT-personale i én ny samlokalisert organisasjon. Dette betyr, uavhengig av hvor enheten plasseres, at brorparten av ITpersonalet må flytte Prosjektgruppens anbefaling Basert på det foreliggende arbeidet bør styringsgruppen si ja til en sterkere samordning av ITfunksjonene i Helse Nord. Imidlertid er det prosjektgruppens oppfatning at graden av samordning og endelig valg av organisasjonsmodell må utsettes til resultatet i neste fase av prosjektet foreligger. Prosjektgruppen anbefaler derfor at man på det nåværende tidspunkt ikke fatter en beslutning basert på de modeller som er skissert i denne rapporten, men avventer beslutningen til et oppfølgende prosjekt i sterkere grad har konkretisert styrker og svakheter ved ulike modeller. Denne konkretisering har ikke vært mulig basert på de tidsrammer som har vært gjeldende for prosjektet Styringsgruppens anbefaling Styringsgruppen tilrår en samordning av IT-funksjonen for Helse Nord, gjennomført ved modell B eller C, men der modell A iverksettes umiddelbart, og enheten organiseres etter samme modell som Nord Norsk helsenett AS, 100 % eid av Helse Nord RHF

11 Etableringen skal skje fasedelt, der modell A er fase I og modell B er fase II. Dette for å redusere risiko, oppnå erfaringer, justere kursen og parallelt sikre nødvendige investeringer i infrastruktur. IT- miljøet får inntil 1/2-år på å komme opp med et omforent og samlende konsept for videre samordning av IT-funksjonen. Samtidig må RHF-nivået og HFene sikre kapasitet og bygge tilstrekkelig minimumskompetanse på strategi og innkjøp innenfor IT-området, jfr. også innkjøpsprosjektet. Alternativt til denne modellen med 100 % statlig eie er etter styringsgruppens oppfatning ulike sourcingstrategier. Dissens: Fagforeningens representanter er enige i denne innstillingen, med unntak av at den nye enheten skal organiseres som AS. Fagforeningen ønsker å presisere at man skal ha mulighet til å la være å samordne dersom det viser seg at både B og C er uhensiktsmessig i den videre utredningen. De er også uenig i benyttelsen av sourcingstrategier. Representanten fra UNN er uenig i innstillingen, da de ønsker at modell A skal utredes videre. 3.2 Innkjøp Alternative modeller Innkjøpsprosjektet har vurdert to ulike organisasjonsformer: Alternativ 1 Samlokalisert konsernenhet innebærer at det opprettes en samlokalisert konsernenhet på RHF-nivå. Denne skal ha den strategisk/taktiske innkjøpsledelse i RHF og i helseforetakene. Helseforetakene utøver operativt innkjøp og forsyning, etter innkjøpsfaglig coaching og koordinering av representant fra konsernenheten. Alternativ 2 optimalisering av dagens organisasjonsmodell for innkjøp innebærer at strategisk/taktisk innkjøpsledelse i HFene fortsatt er ansatt i sitt helseforetak. Dagens innkjøpsforum styrkes med hyppigere og mer forpliktende møter, der innkjøpslederne innehar et mer forpliktende mandat på vegne av sine helseforetak. Helseforetakene forpliktes til å avgi mer kompetanse og kapasitet til innkjøpsforumet Prosjektgruppens anbefaling Prosjektgruppen for innkjøp anbefaler at man velger alternativ 2 optimalisering av dagens organisering Styringsgruppens anbefaling Styringsgruppen gir følgende innstilling: 1. Strategisk ansvar for innkjøp og anbud skal legges til regionalt nivå. 2. Anbefaling av regionalt nivå er Helse Nord RHF. RHF skal ha overordnet ansvar og myndighet til å inngå avtaler for helseforetakene. Det skal defineres myndighetskart for innkjøp og anbud for RHF og helseforetakene, med en klart definert ansvar- og rollefordeling

12 3. Det forventes at ny organisering gir et redusert ressursbehov innen innkjøpsområdet i helseforetakene. 4. Det er behov for å utrede logistikk og lager bredere, med sikte på effektivisering. Denne utredningen skal også favne videre organisering og effektivisering av innkjøpsfunksjonen. Dette må også ses i sammenheng med en total logistikkgjennomgang i Helse Nord. Dissens: Representanten fra UNN ønsker iverksetting av modell 2, jfr. arbeidsgruppens innstilling. Hun støtter ikke styringsgruppens presiseringer. Fagforeningen ønsker iverksetting av modell 2. De støtter styringsgruppens presiseringer med unntak av punkt Regnskap Alternative modeller Arbeidsgruppen for regnskap har utredet følgende alternativer: Alternativ 1 Beholde dagens organisering samtidig som prosessene standardiseres og effektiviseres (Effektivisering innen dagens organisering) Alternativ 2 Samordne egnede prosesser på en sentral lokasjon i et felles tjenestesenter (Samordning i et fysisk felles senter) Virtuell organisering ble også vurdert, men ansett som uaktuell å utrede videre Prosjektgruppens anbefaling På bakgrunn av de vurderingene som er gjort anbefaler arbeidsgruppen at dagens organisasjonsform videreføres samtidig som at det stilles krav til effektivisering og gevinstrealisering gjennom de tiltak som er skissert for dette alternativet. En forutsetning er da at HFene inngår et forpliktende samarbeid og utarbeider en konkret fremdriftsplan som skal sikre at de skisserte tiltakene gjennomføres innenfor en realistisk tidshorisont. Det stiller igjen krav til at økonomi- og regnskapsressurser fra alle HFene frigjøres til å delta i gjennomføringen av tiltakene, parallelt med at driften opprettholdes. 3.4 Lønn Alternative modeller Arbeidsgruppen for regnskap har utredet følgende alternativer: Alternativ 1 - Beholde dagens organisering samtidig som prosessene standardiseres og effektiviseres (Effektivisering innen dagens organisering) Alternativ 2 - Samordne egnede prosesser på en sentral lokasjon i et felles tjenestesenter (Samordning i et fysisk felles senter) Virtuell organisering ble også vurdert, men ansett som uaktuell å utrede videre

13 3.4.2 Prosjektgruppens anbefalinger Flertallet av arbeidsgruppen anbefaler at dagens organisering beholdes og de skisserte effektiviseringstiltak iverksettes. Et mindretall av arbeidsgruppen mener imidlertid at en samordning kan være en aktuell organisasjonsform dersom man sikrer kontroll på de identifiserte risikoer Styringsgruppens anbefalinger Styringsgruppen valgte å behandle lønn og regnskap under ett. Fire personer støtter arbeidsgruppenes innstilling (representantene for fagforeningene og helseforetakene) Fire personer ønsker samordning av disse to funksjonene (representantene for RHF, samt ekstern representant. Sistnevnte angir at man må vurdere innfasingstakt i forhold til de signaler som de berørte linje funksjonene nå gir om slitasje som følge av omlegginger i f. m. Helsereformen. En omlegging til SSC konseptet er i seg selv en krevende prosess, og vil derfor ofte innebære en midlertidig ny arbeidstopp og mulig kvalitetsdipp. Innfasingen bør finne sted i takt med at organisasjonen kan motta disse endringsprosesser) Dersom samordning velges, bør et klargjøres hvilke funksjoner og årsverk i Helse Nord RHF som bør flyttes over til et samordnet senter for å gi en optimal løsning og lavere kostnader

14 4 Resultater fra delprosjektene Videre gis en beskrivelse av konklusjoner og anbefalinger per delprosjekt. Vi gjør oppmerksom på at denne rapporten består av sammendrag fra de fire delprosjektenes sluttrapporter. Dersom man har ønske om å lese mer om funnene i nåsituasjonsanalysen, eller ønsker seg en grundigere gjennomgang av delprosjektene, henvises det til sluttrapportene for delprosjektene, samt til sluttrapport for gevinstanalysene. Mot slutten av prosjektet valgte styringsgruppen å gi signaler til delprosjektene om hvilke modeller de skulle gjennomføre konsekvensvurderinger av. Det ble understreket at dette ikke skulle tolkes som valg av modell, men at føringene skulle sikre at man hadde tilstrekkelig bakgrunnsmateriale til å ta en fornuftig avgjørelse knyttet til fremtidig organisering. Gruppene sto fritt til å anbefale andre løsninger enn de føringer som ble gitt fra styringsgruppen. Prosjektgruppenes konsekvensvurderinger baserer seg på en kombinasjon av gevinstanalyse, vurdering av modell i f. t. angitte evalueringskriterier, samt en vurdering av risiko ved implementering av modellen. Figuren nedenfor angir de evalueringskriterier prosjektene har benyttet ved vurdering av fremtidig organisering. Disse momentene er en operasjonalisering av de vurderingsparametre fra mandatet, gjengitt i kapittel Metode for gevinstanalyse er angitt i kapittel 6, mens metode for risikovurderingene har variert fra prosjekt til prosjekt. Helse Nord målbildem Strategisk retning Organisasjon og personal Kunde- og forretningsorientering Intern effektivitet Økonomiske & jur. betraktninger Samsvar med overordnet målbilde Grad av kontroll Tilgang på kapital Eierskap Fleksibilitet Tilgang på kvalifisert personell Økt automatisering/ mindre manuell prosessering Tilgang på nye arbeidsoppgaver Mulighet for kompetanseutvikling Redusert sårbarhet Skalerbar Høyere effektivitet i kliniske funksjoners oppgaveløsning Høyere effektivitet i ikkemedisinske og medisinske støttefunksjonenes oppgaveløsning Profesjonalisering av kunde-/leverandørforhold Forretningsutvikling og innovasjon Bedre utnyttelse av felles fagmiljø i Helse Nord Forenkling av systemforvaltning Effektive beslutningsprosesser Sikker og stabil leveranseevne Kvalitetsmessige konsekvenser på kort sikt Kvalitetsmessige konsekvenser på lang sikt Forhold til ansk.-regelverket og egenregi Krav i AML Implementerings-risiko Skatt og avgift Uttak av kapital Kontraktuelle forhold Utvikling i driftskostnader på kort sikt (2004/2005) Utvikling i driftskostnader på lang sikt (2008- ) Investeringsbehov Impl.kostnader Figur 4-1 Evalueringskriterier for modellvalg Innledningsvis gis en overordnet oppsummering av funn fra nåsituasjonsanalysen

15 4.1 Overordnede funn fra nåsituasjonsanalysen Selv om prosjektene har vurdert ulike funksjoner i nåsituasjonsanalysen, er det noen hovedpunkter som er gjennomgående på tvers av avdelinger, på tvers av sykehus, og sist på tvers av foretakene. Disse hovedpunktene kan oppsummeres som følger: Ulik organisering på HFene De ulike funksjonene er ulikt organisert på respektive foretak. Dette påvirker på den ene siden hvordan man velger å organisere det daglige arbeidet, men det påvirker også muligheten til å fremskaffe sammenlignbare tall fra foretakene. I den grad ulik organisering har påvirket de faktiske tall og sammenligningsgrunnlag, er dette i all hovedsak fanget opp og hensyntatt i prosjektenes arbeid. Fragmenterte og ulike prosesser Det finnes få fellesnevnere for hvordan man gjennomfører det daglige arbeidet innen de undersøkte områdene både på tvers av foretakene, og også i noen grad mellom sykehus innen foretak. Mangelfull standardisering av kontoplaner og kodeverk etc. I tillegg til at organiseringen og prosessene er forskjellig, er også bruk av kontoplaner og kodeverk fragmentert. Mye av utfordringene med å fremskaffe analyserbar informasjon er knyttet til den ulike bruken av systemer og koder, samt oppdateringen for disse. Denne utfordringen er i tillegg til en prosjektutfordring også en utfordring for RHFs konsernrapporteringsbehov. Lite samarbeid på tvers av foretakene Innen enkelte funksjoner har det vært lite samarbeid på tvers av foretakene. Det har vist seg at det å samle prosjektgruppene i dette prosjektet i seg selv har vært en arena for å forbedre dagens arbeidsprosesser og -rutiner. Vanskelig å få frem fakta. Lite bekvem situasjon Summen av de ovenstående momentene gjør at det i sum er en arbeidsom affære å fremskaffe informasjon på tvers av foretakene. Rapporten som lå til grunn for styresak var i hovedsak utarbeidet av tallmateriale hentet fra foretakenes IT-systemer. Denne rapporten har skapt en del støy fra de beskrevne funksjonene på foretaksnivå, da en del av materiale ikke har vært tilstrekkelig korrigert for feilkilder. Dette har skapt usikkerhet som i stor grad har påvirket de prosessene vi har gjennomført i hvert delprosjekt, da flere delprosjektdeltakere har vært bekymret for hvordan tallene skal brukes i analyser, samt hvordan de tolkes i ettertid. Beskrivelsen foran av fragmenterte og ulike prosesser, mangelfull standardisering av kodeplaner og kodeverk, lite samarbeid på tvers av foretakene, må også ses i lys av at Helse Nord RHFs nylig er kommet i gang med dette arbeidet. Sterkere styring fra Helse Nord RHF med krav til økt standardisering i HFene vil forbedre samhandlingen i foretaksgruppen med økt kvalitet og økt effektivitet som resultat. Uansett utgangen på stab- og støtteprosjektet er dette problemstillinger som bør drøftes for å få til en mer strømlinjeformet foretaksgruppe

16 4.2 Delprosjekt IT Innledning Vurderingene i delprosjekt IT er utarbeidet i løpet av kort periode på to måneder som ledd en i samlet vurdering av stab- og støttefunksjoner i Helse Nord. Det ble nedsatt en prosjektgruppe ledet fra RHFet, med deltakere fra alle IT-avdelingene i regionen, og med bruk av ekstern konsulentbistand Dagens organisasjon/nåsituasjonsanalyse I tråd med Helse Nords IT-strategi foregår det en stadig sterkere standardisering og konsolidering av de kliniske og merkantile systemene i regionen. Konsekvensen knyttet til dette er at en økende andel av applikasjoner blir sentralt driftet og konfigurert stadig likere. I tråd med dette har utviklingen vist at samordning i regionen har utviklet seg gradvis fram mot der man i dag står. Samordningen baserer seg på en felles IT-strategi, og formelt stor autonomi for foretakene i styringen og utviklingen av IT-tjenestene. Det generelle bildet er at IT-organiseringen følger foretakene, dvs. med en IT-organisasjon for hvert foretak. Det regionale nivået (RHF) har en koordinerende funksjon og med dedikerte IT-ressurser til å rådgi ledelsen på dette området. Innen foretakene varierer funksjonen ganske betydelig i organisering, til en stor grad bestemt av sykehusstrukturen i de respektive foretakene og av IT-enhetens størrelse. Samlet er det ca. 92,5 heltidsressurser i det som er dagens IT-avdelinger, samt 2 i RHF. I tillegg brukes omtrent halvparten så mange årsverk til IT i andre avdelinger og i konsulentinnsats. To store miljøer i Tromsø og Bodø dominerer dette, og utgjør 7 av 10 årsverk i ITavdelingene. I tillegg eier RHF aksjeselskapet Nordnorsk Helsenett (NHN) med 14 ansatte Bruk av konsulenter skjer i relativt begrenset omfang, derimot er det betydelig IT-relatert aktivitet i andre avdelinger. For Nordland er 8 årsverk for medisinteknisk utstyr organisert i IT-avdelingen, hvilket er organisert utenfor IT på de andre foretakene. Disse 8 er i tallmaterialet i dette kapittel tatt ut og tillagt andre avdelinger ved NLSH. Overtidsbruken utgjør over 5 årsverk. UNN IKT har dobbelt så mange ansatte som nest største IKT-avdeling. Tabell og figur nedenfor viser antall årsverk (fulltidsekvivalenter = FTE) i foretakene, RHF og i Nordnorsk Helsenett AS. Omfanget på ressursbruken i andre avdelinger enn IT blir nødvendigvis skjønnsmessig

17 Tabell 4-1 IT-årsverk i Helse Nord, fordelt på foretak 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Helse Finnmark UNN Hålogaland Nordland Helgeland RHF NHN FTE, IT-avd 6,0 40,5 17,0 22,0 7,0 - - Samlet finner vi at Helse Nord anvender rundt 160 årsverk knyttet til IT, og der 60% av disse er organisert i IKTavdelingene slik denne rapporten beskriver dem. FTE, andre avd FTE, kons. / lev. 1,0-13,0 2,0 8,8 0,5 13,2 1,9 6,5-2,0 5,0 14,0 - Budsjettene er ikke samlet i alle foretakene. I noen foretak ligger budsjettene på den enkelte sykehusavdeling, andre steder er de samlet. I tillegg finnes det betydelige drifts-/investeringsmidler på Helse Nord RHF nivå. Det har ikke vært en enkel oppgave å framskaffe denne type informasjon og anvende den for sammenligninger. Her følger noen hovedpunkter. Samlet ble det i Helse Nord i 2003 investert ca 74 MNOK til IKT, og driftet for ca 171 MNOK. I sum ble det følgelig utgiftsført 245 MNOK til IKT-formål. Det totale ITdriftsbudsjett utgjør 2,3% av totalt driftsbudsjett for Helse Nord. IT-avdelingene i Helse Nord Tabell 4-2 IT-relaterte drifts- og investeringskostnader i Helse omsatte i 2003 for ca 110 MNOK. Nord 2003 Det betyr at to tredjedeler av driftsmidlene ble ført på ITavdelingenes budsjetter. Drift IT-avd Andre avd Totalt 5 Lønnskostnader IKT-utstyr Service IKT-utstyr Konsulenter IT Telefon og datakommunikasjon Programvarelisenser Andre driftskostnader Sum Driftskostnader RHF og helseforetakene brukte i 2003 nær 62 MNOK til ITrelaterte driftsutgifter utenom ITavdelingenes budsjetter. Tallgrunnlaget er antakelig noe ufullstendig for foretakene. Driftsutgifter over RHFets budsjetter utgjorde 21 MNOK, altså tredjeparten. Investeringer IT-avd Andre avd Totalt 106 Invest. Programvarerettigheter Invest IKT-utstyr Sum Investeringskostnader IT-avdelingene i Helse Nord investerte i 2003 for ca 33 MNOK. Det betyr at under halvparten av investeringene ble ført på budsjettene til IT-avdelingene i foretakene. Over andre budsjetter enn IT-avdelingenes ble det i 2003 investert ca. 41 MNOK. Av dette utgjør RHF-investeringer det alt vesentlige med 34 MNOK. Nær halvparten av alle ITinvesteringene i Helse Nord går over RHFets budsjetter En brukerundersøkelse som ble gjennomført i prosjektet, viser at med mindre variasjoner nyter IT-avdelingene i Helse Nord en stor grad av brukertilfredshet % av brukerne vurderer sin IT-avdeling positivt mht hjelpsomhet, imøtekommenhet, kunnskap og pålitelighet og kvalitet, mens effektivitet og responstid vurderes positivt av %

18 4.2.3 Alternative organisasjonsformer Det er tatt fram tre alternative forslag til organisasjonsmodell som alle er vesensforskjellige fra dagens organisering. Disse modellene beskrives og diskuteres i dette kapittelet. De overordnede formålene som har vært styrende for valg av organisatoriske modeller er å gi alle miljø i foretaksgruppen et likt basistilbud og totalt sett et bedre tilbud enn dagens å gi et bedre tilbud for miljøer som har spesielle behov å utnytte ressurser i NIT (ny IT-organisering) bedre enn i dag De tre organisasjonsmodeller er: Modell A: Modellen som betyr minst endringer i forhold til dagens organisering innebærer etablering av en ny og felles driftsenhet. NIT-A skal være foretaksgruppens leverandør av o nettinfrastruktur, inkl telefoni o drift av alle fellesapplikasjoner og tjenerpark o 24/7/365 overvåking av nett, servere og applikasjoner o Koordinering og oppfølging av avtaler og basis plattform. NIT-A vil med andre ord være ren driftsoperatør, og ikke tilby andre IT-relaterte tjenester. Enheten vil derfor ikke ha behov for tyngre kompetanse innen forretnings- og tjenesteutvikling, noe som skiller modellen vesentlig fra de andre modellene. Modell B: Til forskjell fra NIT-A representerer den neste modellen en samling av alle personellressurser som i dag er ansatt i IT-avdelingene i foretakene inn i én ny enhet. Volummessig tenker man seg i første fase minimale endringer ved foretakene, men det forutsettes at det kan skje betydelige endringer over tid. Derimot må man for å få ut gevinster av en slik organisering gjøre en ny oppgavefordeling mellom IT-miljøene i de ulike foretakene. Dette er modellen som er valgt i Helse Midt. NIT-B skal være foretaksgruppens leverandør av o nettinfrastruktur, inkl telefoni o drift av alle applikasjoner, tjenerpark og klienter samt brukerstøtte for disse o 24/7/365 overvåking av nett, servere og applikasjoner o håndtering av konsernavtaler for infrastrukturkomponenter og basis kjøreplattform, men ikke applikasjoner o hovedleverandør av støttetjenester i forretningsutvikling, prosessforbedringer, digitalisering etc. Modell C: De tjenester som er tatt inn under modell B, ovenfor, er også gjeldende for NIT-C. Forskjellen som gjør at denne modellen vil ha størst umiddelbar personellmessig konsekvens, er at den samler tilnærmet alt IT-personale i én ny samlokalisert organisasjon. Dette betyr, uavhengig av hvor enheten plasseres, at brorparten av ITpersonalet må flytte. Felles for alle disse alternativene er at det etableres en ny organisasjon som skal betjene hele foretaksgruppen på en ens måte, at det blir én ledelse for enheten, og at store deler av driften av IT-systemer samles i én organisasjon. Ulikhetene mellom alternativene ligger dels i

19 omfang av hva som legges i den nye enheten, og dels i grad av geografisk sentralisering av organisasjonen. Det er også verd å merke seg at de delene av IT-virksomheten som er organisert i andre enheter enn dagens IT-avdelinger, ikke er inkludert i arbeidet. Dette gjelder f.eks. i ulik grad medisinteknikk, laboratorier, radiologi. Gruppen har valgt å legge vekt på et generelt tjenestetilbud og gjennomførbarhet, og ut fra hensyn til disse valgt å holde denne type funksjoner utenfor. Rapporten gir også en beskrivelse av forutsetningene for å anvende outsourcing som grunnleggende organisasjonsstrategi. Det anbefales at man anvender en avventende tilnærming til outsourcing inntil man har større kontroll og oversikt over kostnadsbildet og sammensetningen av dagens tjenestetilbud Føring fra styringsgruppen Styringsgruppen for Stab- og støtteprosjektet behandlet et utkast til rapport på møte 29. april. Styringsgruppen ønsker at IT utreder nærmere konsekvensene av alternativ NIT C. ITgruppen må angi konsekvensene dersom IT-miljøet samlokaliseres på ett sted. Det understrekes at det ikke var full enighet om denne føringen fra styringsgruppen, der Universitetssykehusets representant ønsker at NIT A er alternativet som skal konsekvensvurderes i det videre arbeidet Konsekvensvurderinger Gevinstanalyse/Businesscase Modell C medfører investeringer, etableringskostnader og økte årlige driftskostnader som følge av disse investeringer på ca MNOK utover videreføring av dagens organisasjon. Tabell 4-3 Basisinvesteringer, etableringskostnader og driftskostnader, merkostnad ny modell (Tall i millioner kroner) Høyt kostnadsestimat Lavt kostnadsestimat TO-BE AS-IS Diff. TO-BE AS-IS Diff Investeringer 92,2 69,5 22,7 51,8 31,7 20,1 Engangskostnader 12,5-12,5 7,0-7,0 Driftskostnader 78,4 72,8 5,6 62,8 56,0 6,8 SUM 183,1 142,3 40,8 121,6 87,7 33,9 Dette er basisutgifter som må gjøres i regionen for å ta i bruk ITs potensial som muliggjører for hele foretaksgruppen, og dermed realisere IT-strategien. De er samtidig forutsetninger for å realisere organisasjonsalternativene og ta ut de gevinster som følger av disse. De rene investeringer (utenom engangskostnadene) er relativt uavhengig av modellene A, B og C. Prosjektet har vurdert hvilke gevinstmuligheter som foreligger gjennom samordning av ITtjenestene generelt, og mer direkte gjennom en annen organisering av IT-tjenestene. De muligheter som har latt seg kvantifisere og tydeliggjøre i prosjektfasen er samlet i tabellen nedenfor

20 Tabell 4-4 Gevinstmuligheter ved økt samordning av IT Gevinstmulighet Akkumulert Gjennom etablering av et felles driftsmiljø vil man kunne spare 3-4 MNOK i årlige driftskostnader Innføring av felles "beste praksis" arbeidsprosesser i Helse Nords IT-tjeneste vil redusere IT-kostnadene med 2-4 MNOK/år, basert på 2003-volum Oppsummert, gevinster som følge av omorganisering (1-2) Drift av det outsourcede økonomisystemet vil kunne utføres mer kostnadseffektivt av Helse Nord med en besparelse på NOK pr. år Gjennom samordnet ressursstyring i Helse Nord kan en redusere kostnaden til konsulenter med 1 MNOK i året Regionale rammeavtaler på lisenser vil kunne gi en årlig kostnadsreduksjon på 1,7 MNOK Gjennom etablering av regionale rammeavtaler for kjøp av IKT-utstyr i regionen vil Helse Nord kunne oppnå en besparelse på 2 MNOK Gjennom felles katalogtjeneneste skal man effektivisere ressursadministrasjon, brukeradministrasjon og tilgang til informasjon om brukere og organisasjon Oppsummert, øvrige samordningsgevinster (3-7) Oppsummert, alle muligheter Tabellen viser at Helse Nord med et konservativt estimat vil kunne oppnå en netto årlig innsparing på ca. 13,5 MNOK gjennom ytterligere samordning innen IT-tjenestene. Det utgjør ca 12% av IT-avdelingenes driftsutgiftene i Over den perioden som her behandles ( ) beløper potensialet seg til ca. 35 MNOK. Av disse muligheter utgjør tiltak som følger av en alternativ organisering av IT-funksjonen, en årlig besparelse på nær 5,3 MNOK (casene 1 og 2). Dette utgjør en effektiviseringsgevinst på 5% av IT-avdelingenes driftsbudsjetter. Ca 8,3 MNOK er muligheter som i prinsippet kan realiseres også i dagens organisasjon (casene 3-7), men der en ny organisasjon vil påvirke evnen til faktisk å realisere dem, også opp mot mer optimistiske gevinstanslag Konsekvensvurdering i forhold til Helse Nords målbilde I sluttrapporten for IT-prosjektet (kapittel 6) er det gitt en beskrivelse av hvordan organisasjonsalternativene A, B og C er forutsatt å virke i forhold til det sett med evalueringskriterier som Stab- og støtteprosjektet har identifisert. Oppsummeringsvis er prosjektgruppen delt i synet på hvilken anbefaling som bør gis på bakgrunn av de betraktningene som kommer fram. NIT-C: Samling av tilnærmet alt IT-personale på ett geografisk sted, representert gjennom modell NIT-C, synes å representere tilnærmingen som har størst risiko forbundet med seg. Det gjelder bl.a. manglende nærhet til klinikken, manglende IT-kompetanse lokalt, fare for avgang av viktig nøkkelpersonell. Usikkerhetsfaktorene synes som så store at ingen i prosjektgruppen vil anbefale denne modellen

21 NIT-A: Flere i prosjektgruppen har lagt stor vekt på at foretakene må ha eierskap og nærhet til vesentlige deler av IT-personalet. Samtidig er hele prosjektgruppen enig i at det synes fornuftig med felles drift av deler av tjenesteporteføljen i foretaksgruppen. Deler av prosjektgruppen anbefaler derfor NIT-A, etablering av en mindre felles driftsenhet. NIT-B representerer i visse henseende en mellomløsning mellom NIT-A og NIT-C. Det legges her stor vekt på å etablere et helhetlig IT-miljø som har bedre forutsetninger for å effektivisere den totale organisasjonen, og man mener at NIT-B i størst grad kan støtte opp om mulighetene for at alle foretakene skal ha et likeverdig tjenestetilbud. På denne bakgrunn anbefaler deler av prosjektgruppen NIT-B, etablering av stor ny IT-enhet med lokal tilstedeværelse i alle foretak. NIT-B legger ikke hindringer for full samlokalisering til ett sted, på et senere tidspunkt Risikovurdering Konsekvensene, i form av risikoer knyttet til implementering av modell C, er gitt en behandling i kapittel 8 i IT-prosjektets sluttrapport. Oppsummert er hovedpunktene som følger: Kan risikere oppbygging av parallell kapasitet i kliniske avdelinger dersom IT ikke klarer å levere tjenester som avtalt De kliniske avdelingene kan risikere lengre responstider fra IT (ved daglige driftsforstyrrelser) Det kan oppstå organisatoriske barrierer og målkonflikter mellom "nye IT" og de kliniske avdelingene (alle brukere). Gamle relasjoner og ansvarsforhold brytes og nye må bygges opp. Kan føre til problemer i en overgangsfase. HFene kan miste kapasitet lokalt til å løse strategiske problemer Stor fare for å miste nøkkelpersonell når IT skal samles på ett sted Til disse risikoer er det skissert tiltak for å dempe og/eller motvirke konsekvensene Kritiske suksessfaktorer For å lykkes med etableringen av en ny IT-organisasjon som beskrevet, er det i kapittel 7 i ITprosjektets sluttrapport skissert en del grunnleggende suksessfaktorer. Oppsummert er de som følger: Fredningstid: Den nye IT-organisasjonen må ha en viss tid til å etablere seg som organisasjon og finne sitt samvirke med foretaksgruppen. En fredningstid på 2 år er anbefalt. Profesjonalisering av kundesiden: Det er av avgjørende betydning at forholdet mellom støtteenheten og foretakene baseres på et profesjonelt kundeleverandørforhold. Ivaretakelse av klinikkens behov: Organisasjonens evne til ivaretakelse av nærhet til klinikken samt oppfyllelse av dens behov vil være avgjørende for modellens suksess. Kultur: Et viktig suksesskriterium vil være organisasjonenes evne til å bygge bru over de kulturelle skiller som man må forutsette eksisterer, samtidig som man setter kjernevirksomhetens behov først. Økonomi og kvalitet: Organisasjonen må evne til å synliggjøre egen økonomisk effektivitet samt kvalitetsnivå på tjenestene i forhold til beslutnings/bestillermiljøene i Helse Nord, og kommunisere disse proaktivt ut i miljøene

22 Riktig håndtert endringsprosess: Under etableringen av ny fellesorganisasjon blir det viktig å sikre og holde på kjernekompetansen i dagens IT-avdelinger Implementeringsplan Det må etter styrebehandling igangsettes et implementeringsprosjekt som detaljerer innholdet i den nye organisasjonsmodellen. Det er lagt til grunn at enheten etableres formelt , og med en gradvis realisering av modellen deretter - hensyntatt gjennomføring av de grunnlagsforutsetninger som Figur 4-2 Hovedaktiviteter etter etablering av ny IT-organisasjon Kv. 4. Kv. 1. Kv. 2. Kv. 3. Kv. 4. Kv. Etablere ny organisasjon Etablere SLA og pris- og betalingsmodeller Etablere nye fasiliteter Standardisere og konsolidere prosesser Overføre personell til nytt driftssenter Etablere ny infrastruktur for drift og appl.forvaltn Realisere gevinster Kv. 2. Kv. 3. Kv. 4. Kv. Vurdere selskapsform valgt modell hviler på. Dette er illustrert i figuren. Punktene er nærmere beskrevet og detaljert i kapittel 10 i IT-prosjektets sluttrapport Vurdere konkurranseutsetting/outsourcing Prosjektgruppens anbefaling Basert på det foreliggende arbeidet bør styringsgruppen si ja til en sterkere samordning av ITfunksjonene i Helse Nord. Imidlertid er det prosjektgruppens oppfatning at graden av samordning og endelig valg av organisasjonsmodell må utsettes til resultatet i neste fase av prosjektet foreligger. Prosjektgruppen anbefaler derfor at man på det nåværende tidspunkt ikke fatter en beslutning basert på de modeller som er skissert i denne rapporten, men avventer beslutningen til et oppfølgende prosjekt i sterkere grad har konkretisert styrker og svakheter ved ulike modeller. Denne konkretisering har ikke vært mulig basert på de tidsrammer som har vært gjeldende for prosjektet. Det anbefales videre at man i neste fase av prosjektet vurderer gruppens sammensetning på nytt, og i større grad involverer personer fra andre deler av organisasjonen. I denne sammenheng trekkes den kliniske del av virksomheten spesielt frem. I tillegg til ovenstående ønsker IT-sjefene ved foretakene i Helse Nord at følgende uttalelse framkommer i rapporten: "Den rapporten du nå holder i hånden er laget av delprosjekt IT i Helse Nords Stab/Støtteprosjekt. Prosjektet har vært ledet av IT-leder i Helse Nord RHF sammen med to konsulenter fra CGEY. IT lederne i helseforetakene har deltatt i prosessen og vært aktive med råd og

23 erfaringer mht drift av sykehus IT og drift av store komplekse organisasjoner. I prosessen med å komme frem til ett eller flere forslag til en ny IT-organisasjon har vi hatt en tung og til tider vanskelig prosess. På grunn av tidspress og på grunn av sterke føringer fra styringsgruppe så føler vi at resultatet av arbeidet ikke har blitt godt nok. Det har vært vanskelig å føre en konstruktiv debatt frem til en omforent konklusjon. Det har også vært vanskelig å få gjort våre synspunkter til prosjektets konklusjoner, selv når alle IT-lederne har hatt ens synspunkter. IT-lederne på foretakene vil derfor ikke gi sin tilslutning til denne rapporten." Tor André Bård Dyrseth Jan-Magnar Øystein Trond Hjortdal Skjelbakken Kirkerud Lorentsen IT-leder IT-leder IT-leder IT-leder IT-leder UNN HF Helse Finmark HF Helse Hålogaland HF Helse Nordland HF Helse Helgeland HF

24 4.3 Delprosjekt innkjøp Nåsituasjonsanalyse innkjøp Arbeidsgruppen har valgt å utrede 3 modeller for organisering av innkjøp som gjør det mulig å: Optimalisere det totale gevinstområdet innen innkjøp, lager og forsyning innen foretaksgruppen Implementere og utnytte felles innkjøpssystem og prosesser, og andre større endringsprosesser Styre samordningsoppgaver fornuftig sett fra så vel et konsernperspektiv som et foretaksperspektiv. Behovet for styring på konsernnivå må sees i lys av at foretaksgruppen bokfører innkjøp på mer enn 2 milliard kroner årlig. Med unntak av Helgelandsykehuset HF er innkjøpsfunksjonene ved de andre Helseforetakene organisert sammen med sentrallagerfunksjonene. Leder for disse funksjonene rapporterer til økonomisjef/-direktør ved respektive helseforetak. Ved Helgelandssykehuset er sentrallagrene underlagt Intern Service. RHF og HFene koordinerer bl.a. arbeid med konserndekkende avtaler via Innkjøpsforum. Det er ingen formell rapportering fra Innkjøpslederne i HFene til RHF. Det er store forskjeller i bemanningen av innkjøpsfunksjonene mellom helseforetakene i helseregion nord. UNN har med sine totalt 8,5 stillinger (årsverk) størst bemanning av innkjøpsfunksjonene. Helgelandssykehuset har minst bemanning av innkjøpsfunksjonen med kun én innkjøperstilling. Variasjonene må bl.a. sees i sammenheng med ansvarsområdet til de forskjellige innkjøpsfunksjonene samt helseforetakenes nære forhistorie. Etter at sykehusene ble statlige, ble mesteparten av innkjøpsressursene igjen i fylkeskommunene. I Nordland fylkeskommune var så å si hele innkjøpsfunksjonen sentralisert i fylkesadministrasjonen. Det medførte at Helgelandssykehuset ikke hadde noen dedikerte innkjøpsressurser etter statlig overtakelse. UNN hadde under tiden med Troms fylkeskommune ansvaret for medisinsk forbruksmateriell og medisinskteknisk utstyr samt matvarer, og hadde derfor over lang tid hatt egen innkjøpsfunksjon. UNN har med bakgrunn i oppnådde besparelser i gjennomførte anbudskonkurranser sett verdien av egen innkjøpsfunksjon. I tillegg har man ved UNN sett nødvendigheten av en profesjonell innkjøpsfunksjon som kan gjennomføre anskaffelser i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser. Med de få innkjøpsressursene som var igjen etter at helseforetakene ble statlige, ble det fort klart at innkjøpsfunksjonene måtte samarbeide dersom helseforetakene skulle kunne vedlikeholde egen avtaleportefølje samt få utvidet denne. Siden UNN hadde lang erfaring med gjennomføring av anbudskonkurranser på medisinsk forbruksmateriell, fikk UNN ansvaret for å koordinere og administrere anbudskonkurranser på medisinsk forbruksmateriell, samt matvarer for helseforetakene i helseregion nord. Dette ansvarsområdet krever mer bemanning av innkjøpsfunksjonen ved UNN enn ved de andre helseforetakene

HØRINGSUTTALELSE :STAB OG STØTTEPROSJEKTET - HELSE NORD

HØRINGSUTTALELSE :STAB OG STØTTEPROSJEKTET - HELSE NORD Styresaknr. 21/04 REF: 2004/000286 HØRINGSUTTALELSE :STAB OG STØTTEPROSJEKTET - HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Hovedrapport stab-støtteprosjekt Saksbehandlers

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.6.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.6.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Trud Berg, tlf. 75 51 29 38 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.6.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 46-2004 FREMTIDIG ORGANISERING

Detaljer

Styresaknr. 31/04 REF: 2004/000286

Styresaknr. 31/04 REF: 2004/000286 Styresaknr. 31/04 REF: 2004/000286 HØRINGSUTTALELSE :STAB OG STØTTEPROSJEKTET - HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Tidligere utsendt styresak 21/04 med vedlegg Trykt vedlegg: Utkast

Detaljer

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Styresaknr. 19/05 REF: 2004/000286 HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg : Oversendelses brev 03.03.2005 og høringsnotat fra

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Forslag til vedtak: Styret tar rapporten

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Møtereferat. Agenda. Oppdateringer fra Trude

Møtereferat. Agenda. Oppdateringer fra Trude Møtereferat Sak: Sentral prosjektledelse Hålogalandsprosjektet Dato: 23.august 2006 Referent: Trud Berg Trude Grønlund, leder Fra sentral Inger Johanne Sivertsen prosjektledel Max jensen se: Elin Gullhav

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner. Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007

Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner. Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007 Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner Sammendrag - Sluttrapport fase 1 15. november, 2007 1. Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartmentet (heretter HOD) ga i foretaksmøtet

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19.06.2008 SAK NR 067-2008 Nr. 3 OMSTILLINGSPROGRAMMET INNSATSOMRÅDE 3.1 IKT LØSNINGSFORSLAG Forslag til vedtak: 1. Organiseringen

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 4.10.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 4.10.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Bjørn Nilsen tlf. 75 51 29 08 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 4.10.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 94-2005 ETABLERING AV HELSE

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

Utkast til Prosjektskisse

Utkast til Prosjektskisse Utkast til Fellesprosjekt mellom Aker universitetssykehus HF (AUS) Rikshospitalet HF (RH) og Ullevål universitetssykehus HF (UUS) for fellesorganisering av de ikke-medisinske tjenester (IMT) 7. desember,

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Styresak 59/2013: Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Møtedato: 27.08.13 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen, auditoriet Bakgrunn Det vises til styresak 50/2013

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

Nasjonalt program stab og støtte (NPSS)

Nasjonalt program stab og støtte (NPSS) Nasjonalt program stab og støtte (NPSS) Orientering om status Spesielt om status NPSS-LØ (logistikk og økonomi) Helse Midt-Norge RHF 7.4.2011 De regionale helseforetakene har siden 2006 hatt i oppdrag

Detaljer

Notat til AD-møtet. Til : AD-møtet 25.01.2016 Fra : Pasientreiser ANS Dato : 09.01.2016

Notat til AD-møtet. Til : AD-møtet 25.01.2016 Fra : Pasientreiser ANS Dato : 09.01.2016 AD-møtesak 000-2016 Pasientreiser uten rekvisisjon fremtidig organisering etter innføring av ny løsning Hva saken omhandler i korte trekk Dagens ordning for refusjon av pasientreiser uten rekvisisjon oppleves

Detaljer

Nr. Sak Beslutnings- / Orienteringssak. B-sak Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen.

Nr. Sak Beslutnings- / Orienteringssak. B-sak Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen. Side 1 of 6 Tilstede Fornyingsstyret (FS) HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Morten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF, Nils Fredrik Wisløff, Vestre Viken HF, Jan-Roger

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styret Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 56-2015 Budsjettestimat 2016 Forslag til vedtak: Styret tar saken om budsjettestimat

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Styresak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 18.01.2008 Sakhandsamar: Saka gjeld: Vibeke Vikse Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjonar

Styresak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 18.01.2008 Sakhandsamar: Saka gjeld: Vibeke Vikse Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjonar Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Helse Vest RHF Dato: 18.01.2008 Sakhandsamar: Saka gjeld: Vibeke Vikse Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjonar Styresak 012/08 B Styremøte 06.02. 2008

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

Miljø og klimakonferanse

Miljø og klimakonferanse Nasjonal samordning av innkjøp i spesialisthelsetjenesten Miljø og klimakonferanse Viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen Helse Sør-Øst RHF Stavanger 5. mars 2015 Prosess i 2014 Utdrag - foretaksprotokoll

Detaljer

MANDAT. Poliklinikkområdet

MANDAT. Poliklinikkområdet MANDAT Poliklinikkområdet 1 Beskrivelse av oppdraget: 1.1 Bakgrunn: Nye NLSH Vesterålen, vil være ferdigstilt og tatt i bruk i 2014. Dette bygget skal romme de behandlingstilbud som skal videreføres og

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Forbedret økonomistyring ved sykehuset

Forbedret økonomistyring ved sykehuset Saksframstilling Saksbehandler økonomidirektør Dato 21.04.2010 Forbedret økonomistyring ved sykehuset Sak nr. Styre Møtedato 2010/xx Styret for sykehuset 27.05.2010 Ingress Så vel Helse Sørøst RHF sin

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD Psykisk helsevern - Oppfølging av styresak traumebehandling i Helse Nord Sist lagret: 24.02.2014 07:52:00 Side: 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt?

Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Utviklingsprosjekt: Fungerer avdeling Apotekdrift etter sin hensikt? Nasjonalt topplederprogram Bente Hayes Oslo, 10.april 2015. 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Sykehusapotekene

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2011 SAK NR 079-2011 FELLES KOMPETANSESENTER FOR AVHENDINGAV EIENDOMMER Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Norsk Arbeidslivsforum 2. mars 2006 Kurt Harald Aase Dir. Forretningsutvikling Bluegarden AS Erfaringsbakgrunn Direktør Forretningsutvikling

Detaljer

Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord

Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord Versjon Utarbeidet av Godkjent av Dato 0.1 Nytt dokument Trine Haugen Jan Norum 23.6.2013 0.2 Midlertidig dokument Trine Haugen Jan Norum 26.6.2013 1.0 Endelig dokument

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Protokoll fra Styremøte 10. og 11. september 2013

Protokoll fra Styremøte 10. og 11. september 2013 Protokoll fra Styremøte 10. og 11. september 2013 Styret Navn Tilstede Forfall Styreleder Svein Ove Blix X Nestleder Astrid Bjørgaas X Styremedlem Erik Arne Hansen X Styremedlem Tove Buschmann-Rise X Styremedlem

Detaljer

Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11. Møte i FUBE 16. februar 2011

Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11. Møte i FUBE 16. februar 2011 Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11 Møte i FUBE 16. februar Delmål 2010 - Nøkkelindikator 2010 / Delprosjekt 1: Strategi og delmål for eiendomsområdet i Helse Sør-Øst Etablere strategi og mål for forvaltningen

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Bengt Nilsfors Bodø, 17.10.2014 Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Bakgrunn Styret i Helse

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 24/11/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 24/11/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 24/11/2015 SAK NR 59-2015 Prosjekt mine pasientreiser forslag til framtidig organisering, pasientreiser

Detaljer

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området Dette memo opsummerer de fem hovedfunn som projektgruppen har identifisert i forbindelse med forprosjektet Utredning av

Detaljer

ORGANISERING AV IT- FUNKSJON I HELSE NORD

ORGANISERING AV IT- FUNKSJON I HELSE NORD Saksbehandler: Bjørn Nilsen, tlf. 75 51 29 08 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 10-2005 STAB- OG STØTTEFUNKSJONER:

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Erfaringer, tiltak og beredskapsplaner. Seksjonsleder Overvåking og kontroll Skh Sykehuspartner

Erfaringer, tiltak og beredskapsplaner. Seksjonsleder Overvåking og kontroll Skh Sykehuspartner Hendelser i 2012 Erfaringer, tiltak og beredskapsplaner Hanne Løkstad Seksjonsleder Overvåking og kontroll Skh Sykehuspartner Innhold Kort gjennomgang av de største beredskapshendelsene innenfor IKT i

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

DIVISJON PSYKISK HELSEVERN

DIVISJON PSYKISK HELSEVERN MASTERPLAN BYGG FOR DIVISJON PSYKISK HELSEVERN 2013-2014 Brumunddal 20. desember 2012 1 Forord for divisjon Psykisk helsevern er under utarbeidelse. Masterplanen skal ferdigstilles og godkjennes av divisjonsdirektørene

Detaljer

Dialogpreget anskaffelsesprosess Nasjonal innkjøpsstruktur for helseforetakene

Dialogpreget anskaffelsesprosess Nasjonal innkjøpsstruktur for helseforetakene Dialogpreget anskaffelsesprosess Nasjonal innkjøpsstruktur for helseforetakene Kjetil Istad Innkjøpsdirektør HSØ Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger

Detaljer

Gevinstanalyse PACS/RIS. Helse Midt-Norge. Metodikk og erfaringer

Gevinstanalyse PACS/RIS. Helse Midt-Norge. Metodikk og erfaringer Gevinstanalyse PACS/RIS Helse Midt-Norge Metodikk og erfaringer Mål og resultater for gevinstrealiseringsprosjektet Mål Det skal identifiseres og anslås gevinstpotensial ved implementering av PACS/RIS

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40. Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik

Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40. Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik Helse Sør-Øst RHF Revisjonskomiteen Protokoll fra: Revisjonskomiteen Møtedato: 14.4.2010 kl 18.30-21.40 Møteleder: Andreas Kjær Møtested: Quality Hotell Strand Gjøvik Komitésekretær: Deltakere: Revisjonskomiteen:

Detaljer

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

1. Formål. 2. Bakgrunn. Side 1 av 5. Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe

1. Formål. 2. Bakgrunn. Side 1 av 5. Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe Side 1 av 5 Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe 1. Formål Gjennomføre en prosess som skaper en felles forståelse i direktorat, fylker og deres operative enheter om hva

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

PROTOKOLL. fra drøftingsmøte i henhold til Hovedavtalens 30 og 31 mellom Nordlandssykehuset HF og foretakstillitsvalgte. Navn Navn Tilstede Forfall

PROTOKOLL. fra drøftingsmøte i henhold til Hovedavtalens 30 og 31 mellom Nordlandssykehuset HF og foretakstillitsvalgte. Navn Navn Tilstede Forfall BODØ PROTOKOLL fra drøftingsmøte i henhold til Hovedavtalens 30 og 31 mellom Nordlandssykehuset HF og foretakstillitsvalgte 18. Februar 2013 Kl 12.15 15.30 Møterom: Store og lille møterom Y-fløy Fra arbeidsgiver:

Detaljer

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET U.off - offl 14 FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET 11. mars 2013 Line Bøe (Søndre Land), Kari-Anne Røste (Vestre Toten), Arne Raddum (Østre Toten), Kari Bjørkeli (Nordre

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

RINGERIKE 2020 UNDERPROSJEKT: OMORGANISERING TEKNISKE OMRÅDER

RINGERIKE 2020 UNDERPROSJEKT: OMORGANISERING TEKNISKE OMRÅDER RINGERIKE 2020 UNDERPROSJEKT: OMORGANISERING TEKNISKE OMRÅDER Arkivsaksnr.: 14/2833 Arkiv: 031 &40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 152/14 Formannskapet 16.09.2014 / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Reidar Bruli Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1231-3 Styrke IKT-området i DA Direktørens sakssammendrag: Det er to grunner for å styrke IKT-området i

Detaljer

Kommunesammenslåing Hof og Holmestrand STATUSRAPPORT ARBEIDSGRUPPE LØNN

Kommunesammenslåing Hof og Holmestrand STATUSRAPPORT ARBEIDSGRUPPE LØNN Kommunesammenslåing Hof og Holmestrand STATUSRAPPORT ARBEIDSGRUPPE LØNN 29. APRIL 2016 Innholdsfortegnelse 1 Medlemmer av arbeidsgruppen... 2 2 Mandat... 2 3 Fremdriftsplan... 3 4 Kompetansebehov... 3

Detaljer

Referat møte Fornyingsstyret 9. oktober 2013

Referat møte Fornyingsstyret 9. oktober 2013 Side 1 of 6 Tilstede Fornyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På Sted: Dato: Vedlegg til referatet: HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Morten Lang-Ree,

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10.

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 10. desember 2015 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 1 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 67/04 ETABLERING AV NORSK HELSENETT AS Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 15.09.04 67/04 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: Arild Pedersen

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

REFERAT FRA MØTE MED KONSERNTILLITSVALGTE/-KONSERNHOVEDVERNEOMBUD

REFERAT FRA MØTE MED KONSERNTILLITSVALGTE/-KONSERNHOVEDVERNEOMBUD REFERAT FRA MØTE MED KONSERNTILLITSVALGTE/-KONSERNHOVEDVERNEOMBUD Sted: Stort møterom, Helse Vest Tidspunkt: tirsdag 24. november 2009, kl 1330 kl 1600 Deltakere: Reidun Mattingsdal, Aslaug Husa, Janet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 sak NR 010-2008 VIDERE ARBEID MED EIENDOMSOMSRÅDET I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. En bedre styring av eiendomsområdet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Innføring av nye ledelsesverktøy og leder oppfølging i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Innføring av nye ledelsesverktøy og leder oppfølging i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Innføring av nye ledelsesverktøy og leder oppfølging i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Finn Arve Åsbu Haugesund 22.april 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS

Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17.06.2009 SAK NR 057-2009 ORIENTERINGSSAK: FELLES FORSYNINGSSENTER I HELSE SØR-ØST. STATUS Forslag til vedtak: Styret tar administrerende

Detaljer

KOMMUNIKASJON I HELSE NORD GENERELT OG HELSE FINNMARK SPESIELT

KOMMUNIKASJON I HELSE NORD GENERELT OG HELSE FINNMARK SPESIELT Deres dato: Saksbehandler: Finn Henry Hansen og Bjørn Nilsen, tlf. 75 51 29 30/08 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 31.8.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse: STYRESAK 86-2005

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

PROGRAM FOR SAMARBEIDET

PROGRAM FOR SAMARBEIDET PROGRAM FOR SAMARBEIDET mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2. halvår 2006 og 2007 Program for INVEST samarbeidet i 2006 og 2007 Side 1 av 5 INVEST er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Inderøy,

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/13

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/13 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/10/13 SAK NR 50-2013 Anskaffelse av portalløsning for styringsinformasjon Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Strategisk Utvikling

Strategisk Utvikling Plan for Strategisk Utvikling 2011-2015 Visjon: HINAS skaper merverdi for sykehusene ved gjennomføring av nasjonale anskaffelser av høy kvalitet, og en god forvaltning av disse. 1 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer