Klimasårbarhet i planleggingen. Eksempel fra Statlig kommunedelplan for E39 mellom Stord og Os

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klimasårbarhet i planleggingen. Eksempel fra Statlig kommunedelplan for E39 mellom Stord og Os"

Lillian Engen
7 år siden
Visninger:

1 Klimasårbarhet i planleggingen Eksempel fra Statlig kommunedelplan for E39 mellom Stord og Os Teknologidagene 2016 Berit Skjellerudsveen, Statens vegvesen Region vest

2 Hvorfor ROS Hvordan forebygge fare for uønskede hendelser knyttet til nedbør, flom, skred? ROS handler om å: Kartlegge potensielle hendelser/farer Vurdere frekvens og konsekvens (omfang) av uønsket hendelse Analysere det totale risikobildet Vurdere sårbarhet og beredskapen før/etter en uønsket hendelse

3 Lovhjemmel Alle vegprosjekter skal planlegges etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling I PBL 4-3 stilles det krav om risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analyse er beskrevet i Statens vegvesen sitt kvalitetssystem under «Planlegge vegprosjekter etter PBL». For planer som behandles etter forskrift om konsekvensutredninger skal risiko- og sårbarhetsanalysen inngå (jfr. Håndbok V712 Konsekvensanalyser) Vurdering av Flom- og skredfare skal være en del av ROSanalysen Men ikke helt gitt omfang/nivå på analysen

4 ROS En ROS-analyse skal bl.a: Kunne brukes som underlag for beslutninger og valg mellom alternativer Hensynet til endret klima må tas med på alle plannivå

5 Klimarobuste veier Våre veier skal: Være åpne selv om klimautviklingen blir noe annerledes enn ventet Tåle 200-års flom Ha en forventet skredfrekvens på <1/1000 per km veg

6 Utgangspunkt: Dagens klima Historiske data Lokalkunnskap om ekstremene værsituasjoner (I kommunene Stord, Tysnes, OS og Fitjar) Relativt stor usikkerhet allerede i dagens beregninger Enda større usikkerhet knyttet til fremtidens klima

7 Endring i intensitet, varighet og frekvens av nedbør Vesentlig økning i frekvensen av tilfeller med stor nedbørsintensitet i løpet av kort tid (stor usikkerhet) (Eirik Førland, Met.inst.) Endring i 1-døgns nedbør beregnes å øke med 3-26 % (I nedbørsregion 5 (Sunnhordland og Ryfylke) Størst økning høst og vinter Skulle ønske: Mer detaljerte framskrivninger (sikrere beslutninger)

8 Korttidsnedbør IVF beregninger: IVF-verdier beregnes fra målinger av korttidsnedbør (< 24 timer) På eklima finnes det fire valg for beregninger av ekstremnedbør: «Ekstremnedbør for sesonger returperiode» - Verdier for påregnelig nedbør og maksimal observert nedbør for årstider og år «Returperiode for sesonger ekstremnedbør» - Verdier for returperiode for en gitt (observert) nedbørmengde «Returperiode for sesonger ekstremnedbør liste» - Årstidsvise verdier for returperiode for en gitt (observert) nedbørmengde «Påregnelig ekstremnedbør (felt)» PMP - Spesialrapport for beregning av ekstremnedbør for felt gir grunnlag for beregning av dimensjonerende flomverdier for vassdrag

9 Eksempler på definisjon av ekstrem nedbør En nedbørsmengde på ca. 50 mm på under 5 timer kan gi oversvømmelse i lavtliggende områder lenger ned langs elva Kraftig nedbør, 100 mm på under 5 timer: Det kan oppstå nye bekkeløp, veien blir skadet av erosjon og veien blir ufremkommelig Ekstrem nedbør: 200 mm på under 10 t (eller < 24 t) Det kan oppstå nye bekkeløp

10 Ekstrem nedbør (forts.) Nedbør som utløser skred vil være en viss andel av årlig nedbør Tommelfingerregel: Jordskred oppstår når det kommer over 8 % av årsnedbøren i løpet av et døgn

11 Skred Risikokseptkriteriene for skred satt med tanke på fare for: Snøskred >10 m 3 Flomskred >10 m 3 Jordskred >10 m 3 Isskred og steinsprang tas med i vurderingene av skredfrekvens selv ved mindre volum Isskred < 10 m 3 Steinsprang < 10 m 3 Steinskred og fjellskred har per definisjon stort volum og skadepotensial.

12 Risikoakseptkriterier for skredsikring X NA-rundskriv 2014/08

13 Frekvens og tekstbeskrivelse p< >p< >p< >p<10-1 p>0,1 Meget usannsynlig Usannsynlig Kan skje Sannsynlig Meget sannsynlig 1/ / /1000 1/1000 1/100 1/100 1/10 1/10

14 Eksempel Addert årlig nominell skredsannsynlighet1/10

15 Datakilder (NIFS) og NVDB NA-rundskriv 2014/08 Risikoakseptkriterier for skredsikring Befaring

16 Ny trasé for E39 på strekningen Stord-Os Eksisterende to-felts veg (70/80 km/t) på skal E39 erstattes med ny trasé med standard H8/H9 (90/110 km/t) Totalt 4 alternativ 22 tunneler 3 hengebroer 1 bjelke/skråstagbro Valg av vegtrasé for videreføring til reguleringsplan

17 Alternative traseér ca. 50 km Areal avsatt for vegformål ca. 200 m bredde

18 Topografiske forhold i planområdet Blandning av små- og storskala landskap, fjordsystem og fjellformasjoner Utfordrende terreng Krever flere tunneler og fjordkryssinger

19 Aktsomhetsområder for jord-, flomskred og steinsprang Kart fra NVE viser aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred I bratthetskartet vises bratthet på opp mot 50 O

20 Registrerte stein, jord/løsmasse- og flomskred i området Statens vegvesen har registrert steinskred på eksisterende E39 og på fv. 49 På fv. 79 er det blitt registrert jordskred, flomskred og steinskred (mellom Uggdalsdalen og Øyjorda) Ikke langs de nye traseéne

21 Se etter farlige områder på befaringen: Bratt terreng (>20 ) med løsmasser (morene, skredmasser, forvitringsjord, marine leire, breelvavsetninger og elveavsetninger) Skråninger (med konkavitet i terrenget) Bratte skråninger (med og uten definerte elve- og bekkeløp, samt områder preget av tydelige raviner, gjel eller skar uten permanent vannføring) Tydelige flomskredvifter i bratt terreng Veiskjæringer Områder hvor overflateavrenningen dreneres Skogbilveger og/eller flatehogst (mye skogsdrift i området)

22 Befaring

23 Spor i terrenget etter steinskred

24 Spor etter tidligere steinskred

25 Typisk terreng

26 Værforhold Fremherskende vindretning er fra sør (vinter) og sørvest Nye målestasjoner for vind på begge sider av Langenuen SVV har en værstasjon på Mehammar Met. Inst. har en stasjon på Opstveit Fare for ising i vegbanen (vinterhalvåret)

27 Ising

28 Nedbørsmengder i området

29 Lokale forhold i planområdet I planområdet er årsnedbøren i området mm (opptil 3500 mm) 8 % tilsvarer mm (280 mm) På værstasjonen på Opstveit ble det målt 143,0 mm den 20. november 2009

30 IVF-kurve for Opstveit, returperiode 100 år

31 Flomfare Parametre som: Nedbørsfeltets størrelse Spesifikk avrenning Snaufjell % Skog % Effektiv sjøprosent Elvegradient og andre feltkarakteristikker Kan indikere god/dårlig selvreguleringsevne (mulighet for naturlig flomdemping)

33 Metode for ROS-vurdering Bedre system rundt ROS-analyser etterlyst i fjor (Jan Otto Larsen Statens vegvesen) HAZard IDentification (Hazid) Systematisk metode for å vurdere et system eller operasjon for å identifisere eventuelle sikkerhetsmessige farer/utfordringer i en felles samling

34 Hazid-samling Deltakere/representanter fra: Kommunene (Stord, Tysnes, Os og Fitjar) Politiet Brannvesenet Helse Fonna Norges Lastebileierforbund Statens vegvesen og Vegdirektoratet (Fagansvarlige) Konsulent med høy geologikompetanse bidro med geologiske vurderinger av tunnelpåhugg, vegskjæringer, brufester og skredutsatte områder (deltok ikke på samlingen) Deltakerne bidrar med sin fagkunnskap Innspill fra alle om mulige uønskede hendelser (UØH) og årsaker

35 Frekvensskala Klassifisering/kategorisering av UØH ihht Konsekvens og frekvens Frekvensskalaen er forskjellig for vurdering av hendelser som berører Liv og helse Redusert fremkommelighet Eksempel på tidshorisonter: år for skred 200 år for flom 30 år for trafikksikkerhet

36 Risikomatrise skrevet under Hazid-samling Alle typer UØH

37 Geologisk vurdering For alternative linjer for veg i dagen: Partier som potensielt er utsatt for snøskred, steinsprang og flomskred Komplekse skråninger (potensielle løsneområder) For alternative tunnelmunninger: Partier med kompleks skredproblematikk (potensielt forbundet med restrisiko)

38 Vurdering av skred- og flomfare Menneskeskapte inngrep og aktiviteter i kombinasjon med ekstreme mengder nedbør og snøsmelting kan føre til store skader på veger Hyppigere forekomst av skred og på steder der det tidligere ikke har vært registrert skred Det vil være en restrisiko også etter gjennomførte sikringstiltak Stående skog reduserer faren for flom og skred Skogsbilveier kan øke faren særlig hvis de ikke vedlikeholdes På den annen side kan skogsbilveger redusere faren for steinsprang Statens vegvesen bør sikre seg adgang til å vedlikeholde veganlegg som ligger oppfor traseén

41 Konklusjon Alternativ F kommer best ut basert på gjennomgangen av uønskede hendelser på Hazid-møtet og på den geologiske vurderingen Antallet tunneler, lengden på tunnelene og antall bruer og lengden på bruene i alternativ F er gunstig Funn fra ROS-analysen skal følges opp gjennom plankart med hensynssoner og bestemmelser i reguleringsplanen (ROS skal være en kontinuerlig prosess)

42 HMS- erfaringer fra tidligere prosjekt Før utarbeidelse av konkurransegrunnlaget bør det kunne presenteres et naturfarekart for entreprenøren(e) slik at de kan prise behov for sikring og beredskap Entreprenørene oppfordrer SVV til å tenke mer på HMS/SHA allerede tidlig i planleggingen Slik som Nødvendigheten av risikofylte arbeidsoperasjoner Bla. i forbindelse med arbeid i høyden og bratt terreng

43 Myrkdalstunnelen (rv. 13) Bilder fra innlegget «Erfaringer og utfordringer» (Røneid 2014)

Like dokumenter

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet ROS-analyse av naturfare Kartlegge risikoen for uønskede hendelser og fremkommelighetsbrudd