6$0+$1'/,1* 87$1*5(16(5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6$0+$1'/,1* 87$1*5(16(5"

Transkript

1 )</.(60$11(1, 62*1 2* )-25'$1( 6$0+$1'/,1* 87$1*5(16(5 '(1 9,578(//( )259$/71,1*.2579( DQ KOFNHUV 9 juni 1998

2 Kortversjon ) 5(25' Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har med prosjektet «Samhandling utan grenser - den virtuelle forvaltning» 1 sett fokus på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) som verktøy for regional utvikling og betre samhandling i offentleg forvalting, på tvers av nivå og geografiske skilje. Denne rapporten er ein kortversjon av hovudrapporten i prosjektet. Kortversjonen er utan referansar, fotnotar, definisjon av omgrep og peikarar. Den som er interessert i å gå djupare inn i tema virtuell forvalting vil finne meir stoff i hovudrapporten. Etter ynskje frå oppdragsgjevaren, Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), er framlegga til konkrete forsøk retta mot statleg regional forvalting. På dette området er hovudrapporten meir generell. Årdal, 9 juni 1998 Jan Øhlckers 1 Mandatet ligg til sist i denne rapporten. 2

3 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting,11+$/' 1 IKT OG OFFENTLEG FORVALTING IKT I SAKSHANDSAMINGA IKT SOM VERKTØY FOR FLYTTING AV ARBEIDSOPPGÅVER 5 2 VIRTUELL FORVALTNING - AVGRENSING OG PRESISERING KVA ER VIRTUELL? KJENNETEIKN PÅ VIRTUELL FORVALTING FØREMONER VED VIRTUELL FORVALTING 11 3 KORLEIS SAMHANDLE? NETTVERKET BLIR VERKSEMDA INTEGRASJON OG NIVÅ ORGANISATORISK INFRASTRUKTUR KOMMUNIKASJON OG DOKUMENTASJON KOORDINERING VERKTØY DØME PÅ VIRTUELL SAMHANDLING 18 4 FØRESETNADER OG HINDRINGAR I OFFENTLEG SEKTOR JURIDISKE SIDER ORGANISERING PSYKO-SOSIALT MILJØ TEKNOLOGI STANDARDISERING SAKSHANDSAMINGSREGLAR 27 5 KVAR KJEM EFFEKTEN? 30 6 ARBEIDSPAKKER DEN FASTE DELEN AV ARBEIDSPAKKA DEN VARIABLE DELEN AV ARBEIDSPAKKA 39 7 VAL AV FUNKSJONAR, OPPGÅVER OG PROSESSAR VAL VED UTSKILJING KONKLUSJON 43 8 KVA MED REGIONAL STATSFORVALTING? RETTLEIING INFORMASJONSKNUTEPUNKT KOMPETANSEUTVIKLING PLANLEGGING (SEKTORPLAN PÅ FYLKESNIVÅ) AVGJERD I EINSKILDSAKER ETTER NASJONALE KRITERIA KOST/NYTTE 48 9 VEGEN VIDARE PROBLEM SOM MÅ LØYSAST FIRE ULIKE STRATEGIAR SLUTTORD 51 VEDLEGG - PROSJEKTMANDAT 52 3

4 Kortversjon 1 IKT OG OFFENTLEG FORVALTING I 90-åra har vi i - både i EU og Noreg - sett eit skifte frå teknologi og infrastruktur via deregulering av telekommunikasjonsmarknaden og over mot fokus på organisatoriske og sosiale følgjene av informasjonssamfunnet. Samansmeltinga av teknologi for digital formidling av bilde, lyd og data reiser heilt nye og fundamentale styrings- og reguleringsproblem for offentleg sektor, som t.d. å sikre like konkurransevilkår og skape gode vekstvilkår for investering, marknader og tenester. Analysar av dei organisatoriske og sosiale sidene har streka under trong for langsiktig tenking; med læring og institusjonell tilpassing som hovudpoeng. Teknologien er korkje god eller dårleg; det er vi som brukarar som avgjer kor store føremonene og ulempene skal bli. Det er heller ikkje sjølvsagt at føremonene automatisk får verknad for alle. Offentleg sektor går ikkje fri den institusjonelle tilpassinga. Ikt gjev høve til auka samhandling i og med det offentlege. Med rett bruk kan ikt gje auka innsyn og rettstryggleik, meir effektiv forvalting og betre service og kvalitet på dei offentlege tenestene. Det vert og enklare å flytte arbeidsoppgåver, både inn og ut av pressområda. Den institusjonelle tilpassinga får ein regionalpolitisk dimensjon. Auka bruk av ikt kan forsterke dei kreftene som alt trekker funksjonar og folk frå periferi til sentrum. Ved medveten bruk kan ikt og verte motkraft, bremse sentraliseringa og kanskje til og med styrke distrikta. 1.1 Ikt i sakshandsaminga Ei rad overordna plandokument, utgreiingar og politiske viljeserklæringar signaliserer vidare arbeid og stegvis utprøving av elektronisk kommunikasjon mellom offentlege verksemder på ulike forvaltningsnivå og over geografiske grenser. Det nye er bruk av kommunikasjonsteknologien, der elektroniske 4

5 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting dokument blir juridisk bindande og elektronisk sakshandsaming blir det normale. Dette er i liten grad eit teknologispørsmål. Systemutviklinga, og særleg Forvaltningsnettet vil opne for auka elektronisk samhandling. Figur 1 Forvaltingsnettet STATLEG SIDE Sektorvise nett Tverrsektorielle nett DEPNETT SSI SRI } KOMMUNAL SIDE Forvaltnings nettet Samtrafikk K-Nett - KS - Kommunene - Fylkeskommunen Viktige element som felles arkitektur, standardisering, digitale signaturar, kryptering og tiltrudd tredjepart er snart på plass. Dei organisatoriske elementa - det psykososiale arbeidsmiljø, juridiske spørsmål, personvern og rettstryggleik - er meir krevjande. Organisasjonsutvikling, bygging av kompetansenett og - ikkje minst - arbeidet med å endre haldningar, er omfattande prosessar, som krev ei gradvis tilnærming. 1.2 Ikt som verktøy for flytting av arbeidsoppgåver Flyttemønsteret i Noreg har i dei siste tiåra hatt tre markerte trekk. Folk flyttar: Frå periferi til sentrum Frå nord til sør Inn til pressområda, og då særleg Oslo-området 5

6 Standardisert oppgåveløysing Original oppgåveløysing Kortversjon Sysselsettinga i statleg forvalting speglar denne utviklinga. Talet på statlege arbeidsplassar i Oslo aukar raskare og raskare. Utviklinga er tilsvarande negativ i resten av landet og i distrikta. Ikt har fram til no verka sentraliserande, også i offentleg sektor. Utskiljing og sub-optimaliseringa av statlege verksemder som tele, post osb. har og tappa småsamfunn og auka statleg sysselsetting i pressområda. Ikt som verktøy for å flytte forvaltningsoppgåver ut av pressområda og styrke distrikta er så langt berre politiske programformuleringar. Vi kjenner nokre få Kjerringa mot straumen - døme, der heile forvaltingseiningar er flytta eller nye etablert frå grunnen av. Røynslene med slike flytteprosessar er varierande. Figur 2 Døme på ulike flytteløysingar Virtuell organisasjon Flytte oppgåver Hydro BRO Norne/ Samordna opptak Sentralisert løysing Brønnøysundregisteret Polarforsk Flytte folk Kommunikasjonsteknologien gjer det no mogleg å flytte oppgåver, i staden for heile einingar. Det gjer problemet mindre og aukar sjansen for å lukkast. I St meld nr 38 ( ) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv går Regjeringa inn for å nytte ikt til desentralisering av statleg aktivitet: Regjeringen vil utrede hvordan en bl.a. ved bruk av ny teknologi kan desentralisere statlig virksomhet. Regjeringen vil generelt legge til grunn som prinsipp at nye 6

7 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting statlige oppgaver skal lokaliseres utenfor Oslo - og fortrinnsvis i distriktene. Unntak fra dette prinsippet skal begrunnes særskilt. Klare rutiner for håndtering av slike saker vil bli fastlagt av de ansvarlige departementer. Det er synt politisk vilje til å gjere noko med sentraliseringa. Spørsmålet blir om vi administrativt har haldningar og evne til å sette politikken ut i livet? Korleis kan vi flytte forvaltningsoppgåvene og dei ressursane som høyrer til ut av pressområda? Vi skal heller ikkje vere blind for at sentraliseringa skuldast meir generelle utviklingstrekk som t.d. liberalisering, marknadstilpassing, internasjonalisering og EU-harmonisering. Det handlar mykje om gode eller vonde sirklar, om ei rad høna og egget situasjonar der kompetanse og oppgåver er dei sentrale elementa til ei positiv eller negativ regional utvikling. Figur 3 Kompetanse og oppgåver som verkemiddel i regional utvikling Organisering av kompetansebygging Regional utvikling Flytting av oppgåver og ressursar Dersom vi ikkje greier å bygge og utvikle kompetanse, vil ikt tappe regionane for oppgåver og ressursar. Dersom vi får færre oppgåver, vil vi miste kompetanse. Vi kan nytte virtuell forvalting til å vedlikehalde og vidareutvikle kompetansen og sikre oppgåvene og ressursane i distrikta. 7

8 Kortversjon I den same Stortingsmeldinga har regjeringa og sett potensialet i den virtuell forvalting: Regjeringen vil støtte forsøk med såkalt virtuell forvaltningsvirksomhet Kva er så virtuell forvaltningsvirksomhet? Keisaren sine nye klede, eller eit paradigmeskifte? Starten på ei radikal omlafting, der byråkratiske murar og pyramidar står for fall, og alle står fram som vinnarar? Eller er det eit praktisk og organisatorisk grep for betre integrasjon, samordning og omstilling i offentleg forvalting? 8

9 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting 2 VIRTUELL FORVALTNING - AVGRENSING OG PRESISERING 2.1 Kva er virtuell? Den vanlege forklaringa på omgrepet virtuell er: Kunstig, simulert røyndom, som trer fram som nesten verkeleg. Omgrepet er kontroversielt og i moteprega. I kombinasjonen mellom ikt og organisasjonsteori har det likevel gradvis fått presis meining og vert no nytta på to vis: internt i ein organisasjon; for å skildre eit geografisk spreidd nettverk av tilsette innafor ei verksemd (t.d. større konsern, fagetat eller direktorat), som samarbeider permanent om ei eller fleire oppgåver. mellom organisasjonar; for å skildre eit mellombels samarbeid i eit geografisk spreidd nettverk mellom sjølvstendige verksemder/einingar som ein tilleggsdimensjon i høve til kjerneaktiviteten. Vi får synergi eller meirverdi ved å gå ut over grensa for den formelle juridiske eininga og over i det virtuelle handlingsrommet. Figur 4 Det virtuelle handlingsrommet Organisasjonen si grense Det virtuelle handlingsrommet Interne system 9

10 Kortversjon 2.2 Kjenneteikn på virtuell forvalting Ein virtuell organisasjon har nye kjenneteikn i høve til dei forvaltingseiningane vi har i dag. Den har: virtuelle aktiva, som kan nyttast av fleire og vere lokalisert på nye stader. Faste kostnader kan minke og bli erstatta med variable virtuelle tilsette, som ikkje treng å vere fysisk samla på ein stad. Spisskompetansen står til rådvelde for fleire og arbeidslag kan skipast på tvers av nivå og uavhengig av geografiske skilje tid kan nyttast meir fleksibelt. Vi får meir og meir asynkron samhandling, over tidssoner, ved at fleire samarbeidar parallelt om ei oppgåve eller er til stades på ulike tidspunkt. Det er mogleg å forklare virtuell organisering ut i frå korleis verksemda er organisert i høve til tid, avstand og/eller forvaltingsgrenser. Figur 5 Virtuell organisering ut frå tre dimensjonar Fjern Virtuell forvalting D HAFS/ Sogn Regionråd Fjernarbeid Ekstern A C B Mellombels VF/HiSF Ikkje-virtuell Fast Nær/Intern Punkta A, B, C og D i handlingsrommet syner ulike kombinasjonar av desse tre dimensjonane: A. Eit geografisk spreidd arbeidslag frå fleire organisasjonar som samarbeidar om eit langsiktig prosjekt (døme: HAFS-samarbeidet i Sogn og Fjordane) (Utvida foretak, dersom samarbeidet vert permanent) B. Eit geografisk spreidd arbeidslag innafor ein organisasjon, der deltakarane kan skifte (døme: Bro 2000/Hydro og NORNE/Statoil) (Telependling/fjernarbeid er døme på individuelt nivå) 10

11 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting C. Eit arbeidslag sett saman av tilsette frå ulike verksemder som ligg geografisk samla. (døme: Høgskular og regionale forskingsstiftingar) D. Eit mellombels og geografisk spreidd nettverk av tilsette frå sjølvstendige verksemder som samordnar oppgåveløysinga ved å dele kunnskap, utstyr og/eller felles tilgang til publikum. (døme: Samordna opptak) (Virtuell verksemd) I høve til føremålet samhandling i heile forvaltinga ved hjelp av ikt er det mogleg å definere virtuell forvaltning som: eit mellombels og geografisk spreidd nettverk av tilsette frå sjølvstendige forvaltingseiningar, som samordnar felles oppgåveløysing i arbeidslag ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Arbeidslaga er leia av røynde koordinatorar og deltakarane delar kunnskap, utstyr og/eller felles tilgang til publikum 2.3 Føremoner ved virtuell forvalting Ikt gjer det mogleg å arbeide frå mange nodar samstundes med baseinformasjon i sanntid. Med virtuell organisering legg vi dessutan til rette for at: Kvar deltakar/eining får tilgang til ei rad høgt spesialiserte ressursar (utstyr, kompetanse, basar m.v.) Deltakarane/einingane kan halde felles front mot kunde, brukar eller publikum Kvar deltakar held fram som sjølvstendig eining, og kan utvikle særpreg og spisskompetanse Den deltakaren som investerer i kostbart spesialutstyr kan lettare nå kritisk volum og betre kost/nytte av investeringa Den virtuelle organisasjonen kan endre karakter og samansetting etter den aktuelle arbeidsoppgåva eller prosjektet Det går ikkje med ressursar til å iverksette samanslåing, utskilling (fusjon/fisjon) eller institusjonsbygging Den virtuelle forvaltning kan bli ein sterkt resultatorientert verksemd, som under gode vilkår har evne til å få fram resultat/sluttprodukt som i kvalitet og tid er minst like bra som i tradisjonelle verksemder, og med monaleg mindre ressursinnsats. Intern effektivitet og sektorisering har vore kjenneteikn og kvalitetstrekk ved byråkratiet. I dei fleste høve er forvaltingseiningane geografisk avgrensa (kommune/fylkesgrense) med tenesteveg som autoritetsline. Verksemda skal 11

12 Fagleg dyktig Spisskompetanse Generalist Helskapssyn Kortversjon vere fast, gjenkjenneleg og dekke eit heilskapssyn. Regelstyringa gjev lågare evne til å tåle risikoeksponering eller møte raske endringar i rammevilkåra. Det er viktig at samhandlinga i det virtuelle handlingsrommet styrkar dei sidene der offentleg forvalting står svakast. Forvaltingseiningane kan supplerast med evner som i dag er lite utvikla, som auka spisskompetanse og fleksibilitet, utan at dette går ut over dei sterke sidene. Figur 6 Virtuell forvalting som supplement Fast, gjenkjenneleg Fleksibel Dynamisk Virtuell organisering kan vere starten på nye juridiske einingar og formalisering av nye verksemder. Vi må i så fall vere merksam på at nytten av å formalisere må vere større enn kostnaden ved å halde fram med å løyse oppgåvene i ein virtuell organisasjon. Det er difor viktig å ta godt vare på føremonene 2 som skil ein virtuell organisasjon frå forvaltingseiningar med meir fasttømra struktur og hierarkiske/byråkratiske trekk. 2 Nøytralisere geografisk eller fysisk avstand, rask mobilisering til kritisk masse gjennom funksjonell og numerisk fleksibilitet, fråvær av byråkrati og formalisme og evne til enkle/raske endringsprosessar) 12

13 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting 3 KORLEIS SAMHANDLE? 3.1 Nettverket blir verksemda Utviklinga av ikt dei siste 40 åra har hatt markerte fasar, frå sentrale stormaskinar, via mikromaskinar og til meir og meir avanserte og komplekse teknologinett av ulike slag. Dei sentrale trekka ved teknologinetta i dag er at: Datamaskiner i nettverk vil auke evne og yting til grupper og organisasjonar på same vis som personlege datamaskiner har gjort det for individ. Digitale nettverk gjer det mogleg å hente informasjon og løyse problem på nye måtar ved å sende ut førespurnad og få tilgang til ukjent og tidlegare utilgjengeleg informasjon Distribuert multimedia gjer det mogleg å integrere uformell og formell informasjon som tale, bilete og video med tradisjonelle informasjonsformer som tekst, tal og strukturerte data, og på det viset gjere kommunikasjonen breiare og rikare Eit rammeverk med objektorientert informasjon gjev oss eit nytt medium til å definere og dele kunnskap om produkt og prosessar, og på de viset kan vi utvikle, raffinere og bruke om att informasjon og kunnskap Berbare datamaskiner gjer informasjon og kommunikasjon mogleg over alt, uavhengig av tid og rom Smått og rimeleg digitalt sendar- og mottakarutstyr kan hengjast på eitkvart objekt vi ynskjer informasjon om og på det viset gje oss verkeleg distribuerte informasjonsbasar i sanntid. Dei fleste forvaltingseiningane i Noreg no er midt i ei brytingstid, der bruk av ikt går frå fragmenterte intranett via internett og over mot ekstranett som t.d. forvaltningsnettet. Grensa til andre forvaltingseiningar og publikum vert utviska. Det skjer i ein prosess der det interne vert tilgjengeleg eksternt og det eksterne vert tilgjengeleg internt. På mange vis har nettverket vorte verksemda og verksemda vorte nettverket. 13

14 Kortversjon Figur 7 Intranett, ekstranett og internett Andre i forvaltinga Ekstranett Utveksling av saker, informasjon m.v. Intranett Etater/tenesteområde Økonomi, personal m.v. Publikum og næringsliv Internett Nettverk/ tenere Sak/arkiv og postjournal Nøkkelinfo, lenker, handbøker o.l. Organisatorisk flytter vi oss frå eit hierarkisk byråkrati og over mot matriseeller nettverksorganisering. Den institusjonelle tilpassinga kjem ikkje fyrst og sterkast innafor tenesteproduksjon, men i dei delane av offentleg verksemd som har ansvar for forvaltingsoppgåver. Her informasjon den viktigaste innsatsfaktoren. Prosessen er knytt til vurderinga av data, integrasjon med andre og bruk av spisskompetanse. Sluttproduktet er og informasjon, i form av tilråding eller avgjer. 3.2 Integrasjon og nivå Det kan vere nyttig å skilje mellom ulike former for integrasjon: innafor eit forvaltingsnivå (horisontal) mellom forvaltingsnivå (vertikal eller diagonal) integrasjon i klynge og gruppere forvaltninga inn i nivå som: Sentralt nivå 1. Sentral stat 2. Direktorat og forvaltingsverksemd Regionalt nivå 1. Regional stat 2. Fylkesmann 3. Fylkeskommune (og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunar) 14

15 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting Lokalt nivå 1. Lokale statlege kontor 2. Lokale fylkeskommunale verksemder 3. Kommunar (og interkommunale verksemder/regionråd) 3.3 Organisatorisk infrastruktur Vi kan tenke oss den organisatoriske infrastrukturen i en virtuell organisasjon bygd opp av sju ulike element: Figur 8 Infrastrukturen i ein virtuell organisasjon Kjernekompetanse Menneske Ikt Handlingsstimulering Felles kunnskap Ressursdisponering Prosjektavgrensing 1. Ikt er naudsynt for å etablere dei seks andre elementa. Informasjonsmengde og tempo i ein virtuell organisasjon gjer det utenkjeleg å drive utan 2. Felles kunnskap gjer det mogleg å dele kunnskap og databaseinformasjon og syte for at kall har korrekt innhald og form (substans) 3. Menneske som infrastrukturelement syter for at informasjon og førespurnader går til den rette, anten vedkommande sit i verksemda eller utafor den formelle organisasjonen 4. Prosjektavgrensing syter for organisering og koordinering av aktiviteten i verksemda og sikrar at oppgåva er klart definert 5. Handlingsstimulering skal sikre maksimal effektivitet og målretting ved å syte for at dei deltakarane i arbeidslaget som leverar meirverdi får motivasjon og oppmuntring til vidare innsats 6. Ressursdisponering skal syte for optimal bruk og styring av ressursane, og sikre at dei har verdi, er unike og vanskeleg kan erstattast. 15

16 Kortversjon 7. Kjernekompetanse skal syte for utvikling og styring av dei strategiske og faglege ressursane i eininga, og syte for at einingane i nettet ikkje vert tappa for deira unike kunnskapsbase. 3.4 Kommunikasjon og dokumentasjon Etterkvart som den elektroniske kommunikasjonen i sakshandsaminga endrar seg frå berre å vere intern til å omfatte andre forvaltingseiningar, sektorar og publikum blir det viktig å vere medviten på kva slags kommunikasjon og dokumentasjonskrav vi har, og handle i samsvar med dette. Det er viktig om kommunikasjonen er: formell eller uformell ekstern eller intern dokumentert eller udokumentert original eller avleia tilgjengeleg for publikum eller ikkje Tabell 1 Kommunikasjon i sakshandsaminga Dokumentert Udokumentert Formelt Offentleg tilgjengeleg Ikkje off. tilgjengeleg Eksterne Interne Inn gåande Utgåande Formell dok. Ekstern Inng. Formell dok. Ekstern Utgåande Formell dok. Interne Formelle, udok. eksterne Formelle udok. interne Uformelt Ikkje off. tilgjengeleg Uformell Uformell Dokumentert. Udokumentert Den kommunikasjonen som ligg innafor gråsona i tabellen er det vanleg å journalføre og ta vare på, gjerne etter rutinar og reglar og ofte fastsett ved lov. Det bør vere sjølvsagt at desse reglane og vert respektert ved elektronisk nettverkssamarbeid mellom forvaltingseiningane. Vi har i dag har mykje dårleg og truleg ulovleg - forvaltingspraksis t.d. ved handtering av e-post og telefaks. Problemet er aukande, etterkvart som nettverkssamarbeidet aukar og nye verktøy vert tekne i bruk. Eit av siktemåla i 16

17 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting det vidare arbeid med virtuell forvalting bør vere å få denne uheldige utviklinga under kontroll. 3.5 Koordinering Effektiv koordinering er nøkkelen til vellukka samhandling i det virtuelle handlingsrommet. Vi har koordineringsformer som: 1. Gjensidig tilpassing 2. Direkte overvaking 3. Standardisering Ikt gjer det mogleg med gjensidig tilpassing. Informasjonsoverføring tek ikkje tid, og det er ikkje trong for synkron samhandling. Direkte overvaking gjer det mogleg å hente inn, analysere og formidle vidare informasjon på ein ny måte. Både status og posisjon kan hentast inn i sanntid og alle nodane kan få, hente eller levere oppdatert informasjon samstundes. Standardisering (eller rutinisering) gjer det mogleg å redusere koordineringskostnadene monaleg. 3.6 Verktøy Det er ei rivande utvikling av kommunikasjonsverktøy. Det er sannsynleg at vi får eit skifte frå etablerte former som telefon og telefaks og over mot meir asynkron, breiare og meir teknisk avansert kommunikasjon. Dette skyt fart etterkvart som komprimering og bandbreidde gjer det mogleg å overføre større og større datamengder over telenettet og dei lokale nodane vert meir og meir avanserte og utbreidd. Tabell 2 Skifte i kommunikasjonsteknologi Informasjonsstruktur Døme på Kor viktig i dag? Kor viktig framover? Interaktiv Telefon Telefonkonferanse Viktig Viktig (men mindre enn i dag) Bilete i sanntid Telefaks Viktig Uvesentleg Elektronisk post Tekst, lyd og data Raskt aukande Viktig Multimedia dokumentinnhentintekst Internett, bilete, tele- Lite i bruk Viktig Interaktive videotenester Videofon, videokonferanse, videospel inkludert virtual reality Lite i bruk Viktig 17

18 Kortversjon Informasjonsstruktur Døme på Kor viktig i dag? Telehandel Telemedisin Fjernundervisning Datamaskinassistert Telependling Lite i bruk samarbeid Fjernarbeid Distribuerte arbeidsprosessar Storskala handsaming av informasjon i sanntid Gruppevare Distribuert produksjon Lagerstyring i sanntid EFTPOS Tilsyn og service av teknologinett Videoovervaking Nyhendeinnsamling Marknadskartlegging Utvalsundersøkingar Tele-val Nesten ikkje i bruk Nesten ikkje i bruk Kor viktig framover? Viktig Kan gradvis bli viktig Kan gradvis bli viktig Multimedia, interaktiv video og datamaskinassistert samarbeid aukar no. Virtuell forvalting handlar i stor grad om distribuerte arbeidsprosessar og storskala handsaming av informasjon i sanntid. Det er sjølvsagt vanskeleg å spå kor raskt og korleis utviklinga vil bli. 3.7 Døme på virtuell samhandling Samordna opptak er nok det største og mest vellukka prosjekt vi i dag har innafor virtuell forvalting i Noreg. Figur 9 Prinsippskisse. Samordna opptak Søkofonen Lokalt opptaks system SO-database Lokalt opptaks system UNINETT Universitetet i Oslo Optisk registreringssystem Lokalt opptaks system 18

19 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting Prosjektet koordinerer opptak av studenter til høgare utdanning, og leverer pålitelege oversyn, statistikk og detaljinformasjon om opptaket fortløpande. Tiltaket er organisert som eit prosjekt, med ei sentral base i sanntid, selektiv spegling til lokale basar, felles elektronisk front mot studentane og med sakshandsaminga fordelt i eit kompetansenett der nesten alle universitet og høgskular i landet er kopla saman. Kompetansesenter for IT i Helsevesenet A/S (KITH) er eit anna døme. Verksemda er oppretta av og for helsevesenet i Noreg. KITH skal hjelpe helsetenesta, statlege, fylkeskommunale og kommunale styresmakter med leverandøruavhengig brukerkompetanse, standardisering av informasjonsutveksling og samordning, utvikling og bruke av ikt til helseformål. Sosial- og helsedepartementet har trekt opp følgjande retningsliner for KITH: Senteret skal på oppdrag fra sentrale myndigheter utarbeide egnede standarder for en effektiv infrastruktur for helsevesent på følgende områder: Teknologi og teknologisk infrastruktur Kommunikasjon og informasjonsutveksling innen norsk helsevesen og mot helsevesenets eksterne kontakter Kvalitetssikring Helsefaglige og organisasjonsmessige forhold: entydige definisjoner, datakataloger med kodeverk, datamodeller, klassifikasjoner, kravspesifikasjoner, etc. KOSTRA-prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) ligg an til å bli det største virtuelle prosjekt i offentleg forvalting, med alle kommunar, fylkeskommunar, regional statsforvalting og dei fleste departement med som aktørar innan år KOSTRA er definert som eit partnerskap mellom stat og kommunar for å utvikle ein felles rapporteringskjede som både partar kan ha nytte av. Det vart etablert for å rapportere elektronisk, gjere rapportordningane betre og legge til rette for bruk av informasjon som styringsverktøy. Innafor privat sektor har BI sitt forskingsprosjekt Bedrift uten grenser hatt Trykkeri i Nord som eit laboratorium for virtuelt samarbeid om ein elektronisk marknadsplass for trykkeritenester i Nord-Noreg. 19

20 Kortversjon Bro 2000 (Bedre Raskere Organisasjon) er eit organisasjonsutviklingsprosjekt innafor HAMP; Norsk Hydro sine aluminiumsverksemder i Noreg. Ved hjelp av ikt er det lagt opp til ein fem til ein løysing, der like funksjonar ved fem av einingane (hovudkontoret og dei fire 3 smelteverka på Vestlandet) vert samla og så fordelt til ein av stadene (døme: Rekneskap til Sunndalsøra) eller leiinga lagt ein stad (i parentes i Figur 10) og oppgåvene løyst i det virtuelle handlingsrommet mellom einingane, ved hjelp av ikt. Figur 10 Hydro Bro med 5 1 Informasjonsteknologi (Årdal) Regnskap Sunndalsøra Product Handling (Karmøy) Forsyning (Oslo) Statoil sitt oljefelt Norne utanfor kysten av midt-noreg vert rekna som den mest kostnadseffektive utbygginga til havs til no. Dette har Statoil fått til m.a. ved å nytte nye strategiar for feltutvikling, der nokre av elementa er høg grad av standardisering, virtuelle arbeidslag og parallelle aktivitetar i ein geografisk spreidd og nettverksprega prosjektorganisasjon. 3 Høyanger er ikkje med på figuren, då verksemda førebels ikkje har fått fellesoppgåver 20

21 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting 4 FØRESETNADER OG HINDRINGAR I OFFENTLEG SEKTOR 4.1 Juridiske sider Opplysningar krysser grensene lettare enn før. Dette skuldast alt frå aukande integrasjon p.g.a. internasjonalisering av politikken, felles forvaltings- og rapportordningar innafor EU/EØS og heilt ned til auka samarbeid kommunane i mellom. Persondata vil i framtida bli utveksla friare, i større volum og med høgare fart. Både i personvernet, lovverket omkring sakshandsaminga og i ei rad andre lovar og reglar ligg det klåre hindringar for effektiv bruk av ikt. Vi står her ved eit vanleg dilemma i all offentleg verksemd; veging av omsyn som effektivitet, innsyn og rettsvern. Figur 11 Dilemma i det offentlege Effektivitet Innsyn Rettsvern Det er starta ein gjennomgang av det vi har av særlover i offentleg forvalting, med tanke på å tilpasse regelverket til bruk av ny teknologi. Legalitet, likehandsaming, dokumentasjon og innsyn skal sikre demokrati og rettstryggleik. Desse prinsippa - tufta på m.a. forvaltings- og offentleglova er ein føresetnad som må ligge fast og ikkje ein variabel som gjev grunnlag for kompro- 21

22 Kortversjon miss i bruk av ikt i arbeidet med å effektivisere offentleg sektor. Lovverket er difor ei reell hindring som gjer mange område og arbeidsprosessar ueigna for virtuell forvalting. 4.2 Organisering Figur 12 Endringsdynamikk Ofte Gjer mogleg Endra organisering og oppgåvefordeling Iktstrategi Driv Av og til Kan planleggjast Politikk, organisering og papirflyt Sjølve måten å organisere arbeidet på i offentleg sektor; hierarkisk byråkrati med geografisk avgrensa ansvar (revir) stimulerer intern effektivitet og høg internadministrativ ressursbruk. Strukturen er tufta på eit lov-, føresegn- og regelsystem som vert meir og meir kompleks. Dette går ut over fleksibiliteten og gjer det krevjande å gjennomføre endringsprosessar. Også i offentleg forvalting skjer informasjonsflyten i aukande grad elektronisk og på kryss og tvers i kompetansenett, utan særleg tanke for revir eller nivå. Kravet til fleksibilitet, integrasjon og samhandling aukar, gjennom m.a. desentralisering, delegering og multi- og bilateralt samarbeid mellom forvaltingseiningar. ITstrategi Dreiv Vanskeleg å planleggje Før var det politikken, papirflyten og organiseringa av forvaltinga som var styrande for IT-strategiane. No gjer ikt det mogleg å endre oppgåveløysinga 22

23 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting og organiseringa, noko som igjen driv fram nye ikt-strategiar. Endringane kjem raskare, oftare og er vanskelege både å sjå, planleggje og styre. Det som i røynda skjer er at dei uformelle strukturane, ikt-løysingane og fagautoritetane tek over, utan at dette er akseptert, synleg eller formidla i eller utafor organisasjonen. Den formelle strukturen kan rotne på rot når skyggeorganisasjonen kompetansenettet får utvikle seg fritt og leve sitt eige liv, utan tilstrekkeleg dokumentasjon, innsyn eller demokratiske kontroll. Leiinga på alle nivå kjem til å bli utfordra sterkast. Årsaka er todelt. Dei misser kontroll over informasjonsflyten og formell autoritet vert redusert som styringsverktøy. I nettverk er leiing nesten heilt erstatta av koordinering. Er svaret å formalisere det uformelle? Det ligg sjølvsagt ei fare og motsetnad i å starte arbeidet med å formalisere eit alternativt eller uformelt system. I kritiske situasjonar, konfliktar og feilvurderingar er det lett (og rett?) å falle attende til krav om tenesteveg, regelstyring, personleg ansvar, fullmakt og mynde. Vi må difor sikre oss at den virtuelle forvaltinga berre vert nytta der det er høveleg, er synleg og godteke som alternativ arbeidsform. Tidsavgrensa oppgåveløysing om avgrensa tema i det virtuelle handlingsrom kan vere ein veg å gå. For å møte desse utfordringane vert det naudsynt å utvikle alternative modellar for styring og koordinering av avgjerdsprosessar, også i forvaltinga. Vi må få til ei minimumsformalisering av nettverket, synleggjere det og syte for å avvikle dei gamle strukturane for å unngå doble funksjonar. 4.3 Psyko-sosialt miljø Ikt og arbeidsmiljø/arbeidsrett er dominert av problem knytt til telependling/- fjernarbeid. Ved tariffrevisjonen våren 1998 vart partane samde om at fjernarbeid reiser ei rad nye problemstillingar som knyter seg til tilhøve mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar. Det vart semje om å sette ned eit utval til å greie ut spørsmåla, med frist

24 Kortversjon Ved alternativ organisering av arbeidsprosessar vil vi få personar som er knytt til fleire arbeidsgjevarar eller er utlånt for kortare eller lenger tid innafor eit avgrensa tema til ein annan arbeidsgjevar. Korkje arbeidsgjevar- eller arbeidstakarsida i offentleg forvalting er budd på slike ordningar i større omfang. Den fysiske arbeidsplassen og det kollegiale miljøet der har kvalitetar som fort kan gå tapt i denne utviklinga. 4.4 Teknologi Teknologi og applikasjonar er og viktige føresetnader for virtuell forvalting. I høve til dei kvalitetskrav som det offentlege stiller er kommunikasjonsteknologien framleis: Ustabil Utan tryggleik Upåliteleg Udemokratisk Uformelt Utan dokumentasjon Utan innsyn Ustrukturert Utan autoritetsliner Her kjem forvaltingsnettet inn, der Statens sentrale informasjonsnett (SSI), Statens regionale nett (SRI) og kommunenettet no går opp i ei større eining. Prosjektet er eit resultat av samarbeidet mellom KOmmunesektoren og STaten på IT-området (KOSTIT). Ansvarleg for prosjektet er AAD (tidlegare PSD) på statleg side, og Kommunenes Sentralforbund (KS) på vegne av kommunesektoren. Forvaltningsnettet vil gjere det mogleg å kommunisere elektronisk på kryss og tvers i norsk forvaltning. Det er ikkje eit fysisk lukka nett, men eit sett med standar og rammeavtaler som skal sikre rutinisering og trygg informasjonsflyt i heile forvaltinga. 24

25 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting Figur 13 Prinsippskisse for integrasjon i forvaltingsnettet Sentralt Regionalt Lokalt Dersom alle deler av offentleg forvaltning tek omsyn til dette arbeidet og bruken raskt kjem opp i kritisk masse vil vi få de-facto standard for elektronisk kommunikasjon. Det står likevel att mykje arbeid i høve til val av verktøy, utvikling av innhald og fastsetjing av arbeidsoppgåver og - prosessar. 4.5 Standardisering Originale og kreative prosessar krev stor grad av fleksibilitet, medan meir rutineprega og repetitive oppgåver best løysast ved stor grad av standardisering. Ved høg grad av standardisering bør vi få rutinar dominert av elektronisk kommunikasjon og rundt eit fast brukargrensesnitt, sanntidsbasar og EDU/EDI-format og protokoller. I originale og kreative prosessar må vi gje variasjon og fleksibilitet innafor ei ytre ramme og opne for veksling mellom ikt-bruk og synkrone kommunikasjonsformer med fysisk kontakt. Rekneskapsføring, bestillingssystem o.l. er gode døme på oppgåver som inviterer til høg grad av standardisering, medan strategiutvikling og krevjande 25

26 Kortversjon sakshandsaming er døme på originale og kreative oppgåver med trong for høg grad av fleksibilitet. Figur 14 Standardisering og fleksibilitet Kreativ Rutine Fleksibel Standardisert Aktuelle standardar for elektronisk dokumenthandtering og arbeidsflyt går fram av Statskonsult si Veiledning i innføring av elektronisk saksbehandling. NORBÅS Norsk Rammeverk for Bruk av Åpne Systemer i forvaltningen (1994) har fastsett krav til bruk av standard retta inn mot programtenestene rundt brukarprogram i eit edb-system. NOSIP 2.0 Norsk OSIprofil (1996) er eit rammeverk for å få ulike, sjølvstendige datasystem til å kommunisere. NOSIP har rettleiing og innkjøpsnorm for løysing av datakommunikasjon og datautveksling i forvaltinga. Norges standardiseringsforbund (NSF) har eit sett med standardar for dokumenthandsaming i alle slags verksemder. UN/EDIFACT er den internasjonale standarden for elektronisk dataoverføring (EDI). Forkortinga står for: United Nations / Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport. Det er gode grunner for at det offentlege bør ta i bruk EDI i verksemda m.a.: Meirverdi til produkta/tenestene i form av informasjon (dvs. betre kundeservice) 26

27 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting Reduserte administrative kostnader Betre kommunikasjon med næringslivet Strategiske føremoner gjennom integrering av EDI- informasjon og forvaltinga sitt informasjonssystem EDI gjev alle høve til å motta den originale informasjonen uten manuell kopiering eller registrering, og det gjev spart tid og mindre feil. UN/EDIFACTstandarden vil og kunne gje oss felles dokumentasjon, automatisering av overføringane og eit samlande språk for kommunikasjon på tvers av grensene. I helsevesenet har KITH laga definisjonskatalogar. Desse klargjer og definerer omgrep og synonym slik at alle som t.d. arbeider i primærhelsetenesta har eintydige omgrep dei kan nytte i arbeidet sitt. Dette reduserer faren for mistydingar, og modellen bør kunne nyttast innafor område i offentleg forvalting som er avhengig av trygg informasjonsutveksling. Jo strengare krav til tryggleik, dess tyngre er det å nytte ikt og dess meir tidkrevjande er det. Ved felles løysingar vil denne terskelen bli lågare. Ein rapport om digitale signaturar og tiltrudd tredjepart rår til å skipe eit offentleg system for: sertifikatformat struktur for unike sertifikatnamn på brukarar og overordna retningsliner for tiltrudd tredjepart som skal kunne stå for utsteding av nøkkelsertifikat Inntil desse spørsmåla er tilfredsstillande løyst har vi ikkje tilstrekkeleg tillit i nettet og tryggleik til å overføre data som er omfatta av personvern eller teieplikt etter særlov. Kryptering av sensitiv informasjon er heller ikkje tilfredsstillande løyst. Det er her eit dilemma at effektiv kryptering og kan skjerme kriminelle og bli eit militært tryggleiksproblem. 4.6 Sakshandsamingsreglar Elektronisk sakshandsaming føreset at heile eller delar av sakshandsamingsprosessen har støtte i ikt. Denne støtta kan t.d. vere verktøy for å produsere elektroniske dokument, skanne papirdokument, dele dokument mellom saks- 27

28 Kortversjon handsamarar som har trong for å samarbeide, utveksle dokument og informasjon både internt og eksternt, automatisk oppfølging av tidsfristar og elektronisk flyt av saker og dokument. Verdikjeda kan illustrerast slik: Figur 15 Verdikjede i saksgang 1 Mottak 2 Journalføring 3 Fordeling 5 Godkjenning 6 Arkivering/ ekspedering 4 Saksførebuing Det er ikkje nokon eintydig måte å handsame saker på elektronisk, like lite som i eit manuelt system. I hovudsak kan sakshandsamingssystema delast i: Enkle journalføringssystem som gir støtte til registrering av all korrespondanse Meir avanserte dokumenthandteringssystem som følgjer dokumenta gjennom prosessen Arbeidsflytsystem der fokus er sett på sjølve prosessen. Programvaren ber og preg av dette; med alt frå enkle løysingar for nokre funksjonar i verdikjeda og fram til komplette, heilelektroniske applikasjonar. Det som og særpreg den elektroniske verdikjeda er at prosessen ofte starter med eit papirbasert dokument. Sluttproduktet er og i nesten alle saker eit eller fleire papirdokument. Mellom mottak og ekspedering/arkivering kan heile eller store delar av prosessen vere fullt ut elektronisk. Vi ser m.a. ord at forvaltinga i mange høve har tilpassa seg elektronisk sakshandsaming internt, men ikkje eksternt. Det seier seg sjølv at dette er urasjonelt. Statskonsult har i notat 1997:5. Elektronisk samhandling med og i offentlig sektor laga framlegg til strategi for elektronisk datautveksling for offentleg sektor Rapporten gjer framlegg om at offentleg sektor satsar på elektronisk datautveksling og stør opp om dei satsingane som er på gang innafor elektronisk handel, datautveksling i offentleg sektor, og datautveksling mellom forvaltinga og næringslivet. Det er lagt opp til ein handlingsplan som 28

29 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting og vil vere sentral i høve til Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting. Det ligg og føre ein Kravspesifikasjon for elektronisk sakshandsaming - Statens generelle kravspesifikasjon. Dette er eit hjelpemiddel ved utarbeiding av it-system som skal nytast i elektronisk sakshandsaming. Spesifikasjonen bør sjåast i samanhang med Veiledning i innføring av elektronisk saksbehandling. 29

30 Kortversjon 5 KVAR KJEM EFFEKTEN? Kost/nytte-analysar, synleggjering av gevinst og ikkje minst medveten bruk av gevinsten, er eit forsømt område ved ikt-investeringar og -tiltak. Vi har ikkje gode nok verktøy og metodar til å gjere kost/nytte-vurderingar. Ei rad effekter lar seg ikkje så lett måle, og forsøk på kvantifisering blir fort leik med tal. Produktivitetsparadokset vert ofte nytta på dette dilemma. Årsaka til at både leverandørar og forskarar i stor grad har gjeve opp her er todelt: Investering i ikt gjev ikkje positiv nytteeffekt Metoden for måling klarer ikkje å fange opp nytteeffekten. Utfordringa ligg i å synleggjere ulike gevinstar, ta ut effekten i målretta aktivtet eller innsparing, meir enn å dokumentere lågare produksjonskostnad per eining. I teorien er det fem ulike nivå for auka nytte av ikt-initiert utvikling i verksemda. Nokre er av evolusjonær karakter og medan andre kjem som resultat av meir radikale bruk av ikt. Figur 16 Venkatramans modell. Nivå for ikt-initiert utvikling, med aukande nytte Utvikling av verksemda Lokale nettverk Radikal bruk av ikt Intern integrering (intranett) Redesign av nettverk (ekstranett og internett) Omorganisering og radikal omlafting Evolusjonær bruk av ikt Redefinering av forvaltingsgrenser og -oppgåver Nytte 30

31 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting Norsk offentleg forvalting er kome eit stykke på veg i å ta ut gevinsten av lokale lukka teknologinett og intern integrering. Vi er raskt på veg over mot organisasjonstilpassingar, endringar i samhandling og auka integrasjon med omverda ved hjelp av ekstranett og internett. Mykje tyder på at den fasen vi no er inne i berre er eit steg på veg mot det femte nivået; redefinering av forvaltingsgrenser og -oppgåver. Som det går fram av figuren om Endringsdynamikk på side 22 kan vi no vente ein sirkeleffekt. Ikt gjer det mogleg å endre organisering og oppgåvefordeling. Desse endringane driv så fram ein ny ikt-strategi, som igjen gjer det mogleg å endre organisering og oppgåvefordeling, osb. Etablert teori for ulike nivå for ikt-initiert utvikling med potensielt aukande nytte varslar denne utviklinga. Hyppigare og meir radikale endringar og etterkvart også redefinering av forvaltingsgrenser og -oppgåver vert naudsynt for å ta ut effekten av investeringane. Alternativet er å øyde ressursar, med parallelle og doble løysingar, sektorisering og vidare vekst i dei uformelle strukturane utan kvalitetssikring. Nytten kan ha tre hovuddimensjonar: Betre administrativ infrastruktur, med betre koordinerte rapporteringsrutinar, roller og ansvarsområde. Betre og raskare prosessar, som saman med leiings- og styringsprosessar er naudsynt for å gjennomføre strategien for verksemda. Auka tilgang på kunnskap og evner som er kritiske og må skaffast eller utviklast for å nyttast i verdiskapinga. Virtuell forvalting gjer det mogleg å fokusere meir på ekstern effektivitet og brukarorientering. Vi kan skape meirverdi ved å utvikle relasjonar til andre forvaltingseiningar som har komplementære tilbod, t.d. i ein annan lekk i teneste- eller verdikjeda. Verksemda kan få betre styring på informasjon, kunnskap og kompetanse, og auka evne til å nytte dette fleksibelt, effektivt og til fordel for brukaren. Kvalitet på informasjon og kunnskap er avgjerande. Nytten ligg i å kunne tilby brukarane oppdatert, komplett, påliteleg og relevant informasjon til ein kvar tid. Her har ikt klåre føremoner. 31

32 Kortversjon Interorganisatorisk nytte er knytt til numerisk og funksjonell fleksibilitet. I tillegg ligg det synergi i kritisk masse, skalaføremoner og ressurs- og kunnskapstilgang. Vi må og vere merksam på dei meir mjuke nytteeffektane og gje prosjekta tid til å utvikle seg. I starten er naudsynt med investering og utprøving under høg risiko. Fyrst etter noko tid vil vi kunne hauste gevinsten. Krav om kortsiktig kost/nytte ut frå harde kriteria som kvantifiserte data vil kunne hindre realiseringa av dei meir langsiktige effektane, der gevinsten truleg er størst. Det vert difor viktig å godta ein så gro hauste -prosess med gradvis utvikling og gevinstrealisering, utan at dette går ut over kravet til synleggjering og målretta bruk av gevinsten. Når vi skal koordinere informasjonsflyt eller påverke informasjonen ved hjelp av ikt ser vi klare effektar som raskare, billegare og meir påliteleg handsaming av data. Reduserte tansaksjonskostnader er ein openberr effekt. Det kritiske er om vi kan oppnå lågare koordineringskostnader, og om organisasjonen verkeleg får til å ta ut gevinsten i betre service, raskare sakshandsaming og/eller lågare internadministrative kostnader. Figur 17 Effektar av ikt Påverknad Hente Lagre Sende Standardisere Redigere Koordinering Raskare Billegare Meir påliteleg Reduserte transaksjons kostnader Betre service Raskare og betre handsaming Lågare internadministrative kostnader Nye, fleksible organisasjonsformar Informere Rapportere Ta avgjer Reduserte koordinerings kostnader 32

33 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting I den siste effekten - nye og meir fleksible organisasjonsformer - ligg truleg det største innteningspotensialet, slik det og går fram av Figur 16 på side 30. Ved utvikling og vedlikehald av kompetansenett må vi vere merksam på kva som er suksessfaktorar og kva som kan vere motkrefter. Empiri tyder på at det er nokre karakteristika som gjer det enklare å lukkast ved skiping av kompetansenett. Det knyter seg til: Forvaltingseiningane Arbeidsprosessen Tema/funksjon/oppgåva Tilhøve mellom einingane Kompetansenettet Figur 18 Suksessfaktorar ved nettverksbygging Økonomisk styrke Ressursar Kultur Prosess Struktur Karakteristikka ved forvaltings einingane Verdispesifisering Kompleksitet Symmetri av makt Intensitet Avhengighet Konfliktløysing Tillit Kommunikasjons kvalitet Kunnskapsoverføring Relasjonar Posisjon Transaksjonelle Sosiale Tilhøve mellom einingane Sider ved kompetansenettet Suksess Planlegging og organisasjon Tid, evolusjonær Arbeidsprosessar Komplementaritet Gjensidig nytte Kostnads- reduksjonar Bundne til samarbeid Hetrogene oppgåver Tema/ funksjon/ oppgåve Eit kompetansenett eller ein virtuell organisasjon vil berre kunne fungere dersom den er tufta på ein vinn - vinn situasjon. Dei deltakande verksemdene 33

34 Kortversjon må fungere komplementært. Likeverd, tillit, kulturen i verksemdene og deling av meirverdien er viktige suksessfaktorar og viktige element i gevinstrealiseringa. Bygging og vedlikehald av nettverk er krevjande. Byråkratiske og hierarkiske einingar er mindre eigna enn marknads- og/eller kompetanseorganisasjonar til å stette krava til brukarorientering, fleksibilitet og omstilling. Her er det såleis eit klart skilje mellom offentleg forvalting og privat sektor. Det er viktig å vere merksam på desse tilhøva ved gjennomføring av forsøk og seinare drift av virtuelle arbeidslag. 34

35 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting 6 ARBEIDSPAKKER I avsnittet om Organisering på side 22 kom det fram at tidsavgrensa oppgåveløysing om avgrensa tema i det virtuelle handlingsrom kan sikre at ikt vert nytta i integrasjon mellom forvaltingseiningar der det er høveleg som alternativ arbeidsform. Vi vil og få auka tilsyn og kvalitet i det uformelle kompetansenettet. Ein rasjonell måte å løyse desse problema på er å etablere arbeidspakker, på tvers av geografiske skilje, sektorar og nivå, og uavhengig av oppgåva som skal løysast og kven som til ein kvar tid er deltakar. Ein elektronisk arbeidspakke kan definerast som:..ein standardisert arena for koordinering av oppgåveløysinga i geografisk spreidde kompetansenett ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Figur 19 Prinsippskisse for "arbeidspakke" Tema/Mandat Styring Koordinering Standard Verktøy/utstyr Reglar O Ressursbruk Økonomi Avrekning Kommunikasjon Deltakarar Arbeidspakka er samansett av ein fast (operasjonell) del og ein variabel (tematisk) del. I Figur 19 Prinsippskisse for "arbeidspakke" går det fram kva for 35

36 Kortversjon element som er faste (dei som er inne i pakka) og kva som variable (dei som er utafor pakka). Kontroll med koordineringskostnadene avgjerande for å ta ut meirverdien ved slik organisering. Mangel på koordinering i nettverket og manglande rutinisering av format, applikasjonar, kommunikasjon og ressursavrekninga vil kunne føre kostnadene heil ut av kontroll, og verke demotiverande både for deltakarane og brukarane. Den faste delen av arbeidspakka må difor ha ein røynd koordinator (jfr. definisjonen av virtuell forvaltning på side 11) som regulerer: Koordinering/rapportering Verktøy/standar/reglar Økonomi, med avrekning av ressursbruk Kommunikasjon (og val av teknologi) Dokumentasjon Den variable delen vil endre seg ved at oppdragsgjevar, deltakarar og mandat og tidsplan vil skifte frå tema til tema. Den faste delen av arbeidspakka vert såleis uavhengig av tema, dvs. at det er råd å bruke ho på ulike saksområde, med ulik oppdragsgjevar og deltakarar, men med same koordinator, kommunikasjonsløysing, verktøy, standard og modell for ressursstyring. Arbeidspakkene kan utviklast på ei rad område. Det vil nok vere tenleg å lage nokre meir formatterte pakker, knytt til tema eller type av oppgåve, som t.d. tyngre prosjekt som høyringar, planar (t.d. Fylkesplan), utgreiingar og framlegg kvalitetssikring (t.d. av rapportdata jfr. KOSTRA), tilsyn og revisjon førebuing av arrangement (synfaring, vitjing, møte, kurs, seminar og mediakontakt) kompetansebygging/fjernundervisning samråd/rettleiing/informasjonsutveksling standardisert og regeldefinert sakshandsaming m.m. Når arbeidspakka er etablert, kan ho mobiliserast etter trong. Det må vere fullt mogleg å plassere koordinatoren ut av pressområda, også når oppdragsgjevar sit sentralt. 36

37 Samhandling utan grenser den virtuelle forvalting Det er dyrt å halde vedlike to arbeidsmåtar parallelt. Det er difor viktig å nytte arbeidspakka i staden for - og ikkje berre som eit supplement til - dei prosessane vi har i dag. Vi kan tenke oss ei arbeidspakke nytta på dei ulike formene for integrasjon. T.d. vil vertikal integrasjon for å kvalitetssikre KOSTRA sine rapportdata kunne løysast gjennom ei arbeidspakke. Figur 20 Prinsippskisse for bruk av arbeidspakke i vertikal integrasjon T.d SSB Arbeidspakke nytta på kvalitetssikring av KOSTRA informasjon Dept Dept Dept Regional stat Arbeids pakke T.d. SUK Fylkesmann Fylkes kommune Kommunar Prinsippet med arbeidspakke kan utviklast tilsvarande for horisontal (døme: regionalt eller tematisk samarbeid) og diagonal integrasjon (døme: settefylkesmann) eller integrasjon i klynge (døme: fylkesplan eller tverrfagleg samarbeid med 3dje sektor eller lokalt næringsliv). 6.1 Den faste delen av arbeidspakka Det ligg etterkvart minstestandardar i forvaltingsnettet. Vi kan ikkje vinne røynsler med virtuell forvalting dersom vi skal vente til det ligg føre felles standardar for alle føremål for heile forvaltinga. Til det er det for mange aktørar, for mange moglege løysingar og for mange ulike interesser. 37

38 Kortversjon For å komme i gang er det difor naudsynt med kompromiss mellom standard og funksjonalitet. Eit minste felles multiplum krev konvertering via generelle format 4. Normalt vil slik konvertering gje tap av funksjonalitet. Det er difor avgjerande at aktørane arbeidslaga kjem fram til de-facto standard eller format med høgast mogleg funksjonalitet, men som og sikrar at dei kan kommunisere elektronisk inn i eigen organisasjon. Standardisering i høve til andre (publikum, oppdragsgjevar o.l.) blir underordna, då dette i stor grad vil handle om publisering av resultat og mindre om samhandlinga i sjølve prosessen. Verktøy, format og reglar bør gradvis utviklast innafor kvar av arbeidspakkene. Koordinatorane vil her få ei nøkkelrolle. Eit samarbeid mellom koordinatorar med ansvar for ulike arbeidspakker vil gje eit betre og raskare oversyn over problema og vere nyttig for utveksling av gode løysingar ( best practice ) og i det vidare arbeidet med standardar i forvaltingsnettet. Registrering, gradering, arkivering og bortsetting av dokument er viktige funksjonar i høve til innsyn og rettstryggleik. Dei reglane som gjeld elles i forvaltinga må også gjelde innafor arbeidspakka. Koordinatoren må ta eit særleg ansvar her. Ressursfordeling er ein tidkrevjande prosess i offentleg forvalting. Særs mykje av planlegging, budsjettering og økonomistyring handlar om det. Både innafor ei eining og mellom einingane i nettverket er det råd å utvikle internfakturering med internprisar, administrative påslag og timeregistrering. Det er likevel grense for kor langt slike oppgjersformer er rasjonelle. Når ein eining har teke på seg investering av spesialutstyr på vegne av fleire, er det naudsynt med avrekning i høve til bruk. Det er likevel viktig å vere merksam på at gevinsten ved virtuell samhandling fort kan bli eten opp av byråkratiserte og komplekse avrekningssystem. Enkle løysingar innafor arbeidspakka, og i regi av koordinatoren, bør vere tilfredsstillande i starten. 4 døme: Rik Tekst Fil eller *.rtf innafor teksthandsaming 38

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015 -Ein tydeleg medspelar IT-strategi HSAMU 29.04.2015 Struktur på IT-strategien Overordna mål innanfor 9 kategoriar Innsatsområde opp mot disse måla Detaljerte prosjekt og tekniske strategiar tas i årsplaner

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201202564-2 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.04.2012 HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR SAMANDRAG

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Fokus: Dialog og kommunikasjon på bekostning av dokumentasjon? Msn i gamle

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

To kommuner - eitt kontor

To kommuner - eitt kontor Oslo Kongressenter, 13. april -15 To kommuner - eitt kontor Samanslåing av NAV Volda og NAV Ørsta Eit døme på partnerskapet i praksis Eli Grøtta, NAV-leiar NAV Ørsta/Volda NAV på bedringens veg! NAV, 16.04.2015

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER Revidert av kommunestyret 22.06.09 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 08/1437 9554/09 000 FSK/PER/STDA 1 OM RETNINGSLINENE...3 1.0 KVA ER ETIKK 3 1.1

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer