Rt <noscript>ncit: 1:01</noscript>

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt <noscript>ncit: 1:01</noscript>"

Transkript

1 Page 1 of 5 Rt INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Landskatteloven 48 og Landskatteloven 36 SAMMENDRAG: Konkursbo kan inntektslignes efter landsskattelovens 48 av sin utenbygdsliggende skog, selvom det ikke har drevet nogen hugst (jfr. 21,2) Derimot kan det ikke formuesbeskattes av denne efter 36,4. SAKSGANG: L.nr. 12/2 s. a. PARTER: A. Huitfeldt & Co.s konkursbo (advokat Andr. Claussen) mot Selbu kommune (advokat Oscar Smith). FORFATTER: Voterende: Dommerne Hanssen, Paulsen, Næss, Klæstad, Bang, Larssen og justitiarius Berg. Ved Trondheim byretts dom den 12 oktober 1928 blev Selbu kommunes ligning av A. Huitfeldt & Co.s konkursbo for skattaaret 1927/28 samt den for skatten avholdte utpantning stadfestet. Sakens omkostninger blev ophevet. A. Huitfeldt & Co.s konkursbo paaanket dommen til Trondheim overrett, som ved dom den 11 september 1929 stadfestet byrettens dom under ophevelse av sakens omkostninger. Efter innhentet anketillatelse har A. Huitfeldt & Co.s konkursbo innbragt saken til prøvelse ved Høiesterett med følgende paastand: «Den paaankede utpantningsforretning og den til grunn for samme liggende ligning underkjennes og A. Huitfeldt & Co.s konkursbo tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Ifølge ankeerklæringen ankes der over overrettens dom: 1. Fordi den uriktig har forstaatt landsskattelovens 21 jfr. 36 fjerde ledd saaledes, at konkursboet, der har eiendomsskog som uten bygdsboende, er underkastet formuesligning, og 2. Fordi overretten uriktig antar at et konkursbo er undergitt procentligning av skog efter landsskattelovens 48 første ledd, og ikke efter samme lovs 21 kun skal lignes for inntekt av den virksomhet som boet driver. Selbu kommune har paastaatt overrettens dom stadfestet, dog saaledes at kommunen hos A. Huitfeldt & Co.s konkursbo tilkjennes saksomkostninger for alle retter. Med hensyn til sakens sammenheng henvises til de tidligere retters domsgrunner. Saken foreligger for Høiesterett i samme skikkelse som for overretten. Høiesterett kommer for inntektsligningens vedkommende til samme resultat som de underordnede retter og kan forsaavidt ogsaa i det vesentlige tiltrede deres begrunnelse. Under hensyn til reglene i landsskattelovens 48 om ligning av inntekt av skog synes det naturlig at opfatte den regelmessige forvaltning av en skog som tilstrekkelig til at konstatere drift av en virksomhet, saaledes at det ikke hertil utkreves at der i vedkommende skog er foretatt hugst. Med hensyn til formuesligningen kommer man derimot til samme resultat som det dissenterende medlem av overretten, hvis begrunnelse man ogsaa i det vesentlige kan tiltrede. Efter dette resultat finnes saksomkostningene overensstemnende med hovedreglen i tvistemaalslovens 174 jfr. 180 at burde opheves for alle retter. Dommer Larssen og justitiarius Berg er ogsaa for formuesligningens vedkommende kommet til samme resultat som overretten og kan i det vesentlige tiltrede dennes flertalls begrunnelse. Med hensyn til formuesligningen antar vi at det maa være den nærmestliggende forstaaelse av bestemmelsen i landsskattelovens 36, fjerde ledd, at denne bestemmelse ogsaa er at anvende like

2 Page 2 of 5 overfor konkursboer, som eier skog i fremmed kommune. Dette synes at stemme med lovgrunnen, saaledes som denne fremgaar av lovens forarbeider saavelsom med selve lovens ordlyd, som gjelder ethvert «bo» og ikke saaledes som 21 skjelner mellem solvente og insolvente boer. Den almindelige bestemmelse i lovens 21 - som forsaavidt stemmer med den tidligere gjeldende rett - hvorefter konkursboer ikke ilignes formuesskatt, blir saaledes modificert ved bestemmelsen i 36, naar konkursboet eier skog i fremmed kommune. Idet bestemmelsen i 36, 4 passus, i det hele ikke tar hensyn til hvorvidt det beskattede rettssubjekt har den formue for hvilken han blir beskattet, skjønnes der heller ikke at kunne anføres nogen avgjørende reell grunn til at undta et konkursbo for denne beskatning. Dommer Bang kommer baade med hensyn til formues- og inntektsligningen til samme resultat som det dissenterende medlem Side 746 av overretten og tiltreder i det vesentlige hans begrunnelse. Det kan ikke tillegges nogen betydning, at konkursboet i en kortere tid beholdt firmaets forstmester. Jeg voterer for at utpantningen opheves. Domsslutning: Den paaankede utpantningsforretning stadfestes forsaavidt angaar den ilignede inntektsskatt med renter og omkostninger. Iøvrig opheves utpantningsforretningen. Saksomkostninger til kjennes ikke. Av byrettens dom: --- A. Huitfeldt & Co.s konkursbo sendte under 29 mars 1927 selvangivelse, hvorefter formuen - bestaaende i eiendomsskoger i Selbu blev opgitt til netto kr efter 25 pct. gjeldsfradrag. Inntekten blev opgitt til kr med fradrag av kr , altsaa et underskudd paa kr Bruttoinntekten er beregnet med 2 ½ pct. skogtilvekst, hvortil kommer endel andre inntekter, hvori dog fragaar matrikulskatter m.v. samt andel i administrasjon kr Fradragspostene utgjøres av 6 pct. rente kr av maksimum gjeldsfradrag samt tap paa uthugstskoger kr. 8550, altsaa samlet fradrag kr Ved ligningen er boets bruttoformue i skog ansatt til kr med 2,5 pct. gjeldsfradrag efter landsskattelovens 36, fjerde ledd, kr og skattbar formue (avrundet) kr Inntekten er beregnet med 41/ pct. skogrente kr , elgjakt kr. 860, slaatte-avgifter kr. 166, tilsammen kr Herfra er trukket 6 pct. gjeldsfradrag med kr Differansen utgjør kr , hvortil kommer 5 pct. tillegg ifølge lov av 8 april 1927 kr. 769, altsaa samlet skattbar inntekt kr Hvordan den ilignede skatt fordeler sig paa formue og inntekt, fremgaar ikke av, hvad der er oplyst under saken. Boet klaget over ligningen, men ligningsnevnden fastholdt den. Der klagedes ogsaa til overligningsnevnden, som imidlertid erklærte sig enig med ligningsnevnden. Konkursboet procederer paa, at det ikke er bundet ved sin selvangivelse, idet det skyldes en overseen, naar man hadde antatt, at der var rettslig adgang til at formues- og inntektsbeskatte et konkursbo. Da boets vedkommende kom til klarhet over, at der ikke var rettslig adgang til saadan ligning av et konkursbo, blev der innsendt klage til ligningsnevnden. Forøvrig procederer boet paa, at et konkursbo efter landsskattelovens 21 ikke kan formuesbeskattes, og at det blott kan inntektsbeskattes for inntekten av den av boet drevne virksomhet i skogen, og der har i skatteaaret ikke vært nogen drift i eiendomsskogene i Selbu. Kommunen mener, at boet er bundet ved den rettsopfatning angaaende konkursboers skatteplikt, som er kommet til uttrykk i selvangivelsen. Subsidiært procederes paa, at utenbygds konkursboer som alle andre utenbygdsboende skal beskattes for skogeiendommer efter landsskattelovens 36, fjerde ledd, for formuens vedkommende og efter 48, forsaavidt angaar inntekten, altsaa procentligning med fradrag av renter av tillatte største gjeldsfradrag 25 pct. av bruttoformuen. Retten antar, at boet ikke er bundet til en rettsopfatning av skattepliktens utstrekning, som er kommet til uttrykk i selvangivelsen, naar denne skyldes en overseen av en positiv lovbestemmelse, og forholdet beriktiges i rett tid, og klage finner sted innen lovbestemte frister.--- Side 747 Bestemmelsen angaaende boers skatteplikt finnes i landsskattelovens 21: «Konkursboer og insolvente døds- og administrasjonsboer er alene skattepliktige for inntekten av den virksomhet, der drives for deres regning.» Ordet «alene» forekom ikke i det oprinnelige utkast. Det antas at være tilføiet for at klargjøre meningen, at konkursboer ikke kunde ilegges formuesskatt og ikke annen inntektsskatt enn den, som fulgte av virksomhet drevet for boets regning. Forstaatt paa denne maate er bestemmelsen ogsaa i overensstemmelse med eldre rett, saaledes som regelen var formulert landsskatteloven av Det har neppe heller vært lovkonsipistenes mening at foreta nogen forandring i den eldre retts regler om boers skatteplikt i almindelighet. Imidlertid innførte skattelovene av 1911 nye i den eldre skattelovgivning ukjente regler om begrenset gjeldsfradrag for jordbruks- og skogeiendommer baade for formues- og inntektsligningens vedkommende, landsskattelovens 36, fjerde ledd, og 45, tredje ledd. Hensikten hermed var at bevare skatteobjekter for bygdene uten hensyn til utenbygdsboende eiers økonomiske stilling iøvrig. Spørsmaalet blir da, om denne bestemmelsens hensikt kan trekkes saa

3 Page 3 of 5 langt, at reglene om begrenset gjeldsfradrag m.v. for jordbruks og skogeiendommer skal antas at ramme alle boer, ogsaa konkursboer og insolvente dødsboer. Oslo byrett sees i en dom av 14 januar 1925 (Dommer i Skattesaker II side 537) at ha antatt, at den spesielle undtagelsesbestemmelse i landsskattelovens 36, fjerde ledd, maa gaa foran den almindelige bestemmelse i landsskattelovens 21. Skjønt under adskillig tvil er retten blitt staaende ved den samme opfatning, som er gitt uttrykk i den citerte dom. De grunner som har diktert de spesielle bestemmelser om beskatning av jordbruks- og skogeiendommer, er i samme grad tilstede, hvor eieren er et konkursbo, som hvor skogen eies av et aktieselskap eller andre boer enn konkursboer og insolvente dødsboer, og bestemmelsen kan ogsaa efter sin ordlyd i like grad være anvendelig likeoverfor et konkursbo om likeoverfor et solvent dødsbo. Den almindelige betegnelse «bo» i 36, fjerde ledd, rammer begge slags boer. Under disse omstendigheter er det naturlig at la den spesielle regel i 36, fjerde ledd, og 45, tredje ledd, gaa foran regelen i 21 om konkursboers skatteplikt. A. Huitfeldt & Co.s konkursbo vil derfor maatte betale formuesskatt for hele skogens verdi efter et gjeldsfradrag paa 25 pct. Thomle i sin utgave av skattelovene og Rygh: Formue og Inntekt side 154 sees dog at være av en annen opfatning. Hvad spesielt inntektsbeskatningen angaar, bestemmer landsskattelovens 21, at konkursboer er skattepliktige for inntekten av den virksomhet, som drives for deres regning. Nogen drift i boets skoger i Selbu har ikke funnet sted i skatteaaret. Den regulære form for inntektsbeskatning av skoger er procentligning efter landsskattelovens 48, første ledd. Hvor beskatning av konkursboer for inntekt av eiendomsskog finner sted, maa det skje efter denne bestemmelse, idet til avdrag kommer renter av det faste gjeldsfradrag i henhold til landsskattelovens 45, siste ledd. Nogen annen form for inntektsbeskatning av et konkursbos utbytte av eiendomsskog kjenner ikke skattelovene. Direkte ligning finner efter loven aldri sted for konkursboers inntekt av skog, idet konkursboer eller insolvente dødsboer ikke finnes nevnt blandt de skattesubjekter, som efter landsskattelovens 48, siste ledd, skal beskattes ved direkte ligning av overskuddet. Saadan direkte ligning skal blott finne sted, forsaavidt angaar inntekt av skog tilhørende staten, oplysningsvesenets fond eller kommunene. Dersom det Side 748 hadde vært lovens mening at tillate direkte ligning av skogsinntekt likeoverfor konkursboer og insolvente dødsboer, maatte disse nødvendigvis vært medtatt i opregningen i landsskattelovens 48, siste ledd. Naar dette ikke er skjedd, kan det blott forstaaes saa, at hvor de nevnte boer beskattes for inntekt av skog, skal dette skje ved procentligning efter den almindelige regel i landsskattelovens 48, første ledd. Men derav synes ogsaa at maatte følge, at saadan ligning skal anvendes i samme tilfelle, hvor den indirekte ligning anvendes likeoverfor andre skattesubjekter, altsaa uten hensyn til om drift har funnet sted eller ei. Uttrykket «virksomhet, som drives for boets regning» i landsskattelovens 21 kan da heller ikke fortolkes saa snevert, at det blott tar sikte paa det tilfelle, at boet har drevet i skogen. Skogsverdien er jo ogsaa for konkursboer steget ved skogens normale tilvekst i aaret, og denne verdiøkning maa regnes som en inntekt, der vil komme boet tilgode ved senere salg uten hensyn til, om drift har funnet sted i skatteaaret eller ei. Det vilde være en eiendommelig regel, hvis konkursboer blott skulde kunne beskattes for inntekt av eiendomsskog hvor drift hadde funnet sted i skatteaaret, men i saa fall skulde inntekten beregnes ikke efter direkte ligning av overskuddet, men med en aarlig rente av skogens salgsverdi uansett størrelsen av driften. Og en saa eiendommelig regel kan det neppe ha vært skattelovens mening at etablere. Naar konkursboer alltid skal inntektsbeskattes for skog ved indirekte ligning, maa man ogsaa anta, at en saadan ligning skal skje i alle tilfeller hvor boet har sittet med skogeiendommer uten hensyn til, om drift har funnet sted eller ei, og hvis denne slutning er bindende, faar man den beste sammenheng i reglene om skogsbeskatning for boers vedkommende ved at anta, at ogsaa formuesbeskatning skal finne sted efter landsskattelovens 36, fjerde ledd. Retten kommer saaledes til det resultat, at spesialbestemmelsene om skogsbeskatning kommer til anvendelse i alle tilfeller, og at disse bestemmelser gaar foran den generelle regel i landsskattelovens 21 angaaende konkursboers skatteplikt. Der er fra boets side ikke procedert paa, at ligningsmyndighetenes ansettelser i noget punkt er uriktig, og noget krav om fradrag for tap paa uthugstskoger er ikke fremkommet under sakens behandling. Ligningen samt den avholdte utpantning vil derfor bli at stadfeste.--- Av overrettens dom: --- Overretten kommer til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltrede dennes begrunnelse. Man antar, at resultatet ogsaa støttes av de hithørende lovsteders forarbeider, som gir grunn til at opfatte ordet «bo» i landsskattelovens 36, fjerde ledd, bokstavelig, altsaa som omfattende ogsaa konkursboer. De almindelige regler om konkursboers beskatning i landsskattelovens 15 bokstav b og 21 forekom allerede i skattelovkomiteens innstilling av bokstav b og 55. Motivene, særlig side 166 (ogsaa side 228, 305 og 307) tyder paa, at det var hensikten at bibeholde eldre rett. De senere forarbeider gaar i samme retning. Dette gjelder ogsaa motiveringen for innføielsen av «alene» i 21, annet ledd, hvorom nedenfor. Innstillingen hadde ingen regel - som de i 36, fjerde ledd, og 45, tredje ledd om begrensning av utenbygdsboende jord eller skogeieres rett til gjeldsfradrag m.v. De lignende regler i innstillingens 25, siste ledd, Side 749 angikk andre forhold, jfr. motivene side De i loven forekommende 36-IV og 45-III blev foreslaatt av departementet i ot.prp.nr.5 (1909) for 23-IV og 29-III. Der var fra flere kanter i anledning av skattelovskomiteens innstilling innkommet krav om begrensning av «utenbygdsboendes og aktieselskapers rett til gjeldsfradrag for jord- og skogeiendommer», jfr. prp. side 88, hvor endel av dem gjengis. Og departementet uttalte sin tilslutning til kravene (side 89), idet det antok, «at en bestemmelse om innskrenkning for utenbygdsboende i adgangen til gjeldsfradrag ved ligningen..... vil bidra til at bevare for vedkommende bygd skatteverdier, som naturlig hører hjemme der, men som under den bestaaende ordning lettelig kan unddras fra at komme bygden tilgode». Der benyttes altsaa det omfattende

4 Page 4 of 5 uttrykk «utenbygdsboende», og naar departementet (side 89, spalte 2) opsummerer sine betraktninger i et forslag om begrensning av adgangen til gjeldsfradrag «i alle tilfeller hvor jordbruks- eller skogeiendom tilhører aktieselskap, utenfor distriktet hjemmehørende person eller bo eller ansvarlig selskap med parthaver, der er hjemmehørende utenfor distriktet», skjer det, uten at det noget sted er antydet, at skogeiende konkursbo skulde undtas. Men hadde departementet villet en saadan unntagelse, maa man regne med, at det vilde sagt fra. Det var nemlig opmerksom paa, at det foreslo en «særforskrift» (side 88), og at denne vilde medføre, at ligningen vilde «ikke alltid bli prinsipielt riktig», men det aksepterte denne «uregelmessighet» av hensyn til kommunenes behov for en «særskatt paa de heromhandlede bedrifter» (side 89). Og at departementet tok hensyn til de nevnte betenkeligheter, fremgaar av, at det motsatt de innsendte krav - foreslog, at gjeld inntil 1/3 del av eiendomsverdien skulde kunne fradras. Av de senere forarbeider skal hitsettes: Inst.O. VI 1909 side fremholdt, at der her var tale om en «særbestemmelse», som «bryter med en av beskatningens hovedprinsipper», men foreslog dog fradragsretten begrenset til 1/4 del av eiendomsverdien. Som grunn herfor anførtes, at efter det gjennemsnittlige forhold mellem bygdenes gjeld og bruttoformue vilde kommunene bli stillet ikke uheldigere enn om eiendommen var forblitt paa innenbygdsboendes haand». Av Inst.O. VI for 1911 side 40 ad 36 sees, at tre medlemmer av komiteen forbeholdt sig at stemme for, «at der nektes utenbygds eiere av jord og skog ethvert gjeldsfradrag». Utviklingen førte altsaa til, at den av departementet foreslaatte særforskrift tross dens aapent fremhevede betenkelighet blev skjerpet. Nogen undtagelse for konkursboer finnes det ikke grunnlag for i forarbeiderne til 36-IV og 45-III. Dette siste gjelder tillike om innføielsen av «alene» i 21-II. Den begrunnes (Inst.O. VI for 1911 side 32) slik: «I paragrafens annet ledd er «alene» tilføiet foran skattepliktige, jfr. den gjeldende landsskattelovs 20 (byskattelovens 12). Selvfølgelig kan de heromhandlede boer, ingen formuesskatt ilignes.» Og dette sikter aapenbart til vanlige forhold, hvor eldre rett skulde bibeholdes, men ikke til at gjøre nogen kontra-undtagelse fra den nye særforskrift i 36-IV. Da instillingen av 1911 har optatt nevnte særforskrift uforandret fra tidligere lovforslag, hvor «alene» ikke var innføiet i 21-II, maa den benytte ordet «bo» i 36-IV i samme ordrette mening som de nevnte tidligere forslag. Motivene til 36 antyder heller ikke noget annet. Og hvis særforskiften i 36-IV skulde være uanvendelig overfor konkursbo, vilde det efter uttrykksmaaten i 45-III bli ialfall meget vanskelig at anvende denne Side 750 særforskrift, som angaar inntektsligningen. Men saa vidtgaaende følger er det ubegrunnet at utlede av innstillingens innføielse av «alene» i 21-II. Den ordrette forstaaelse av ordet «bo» i 36-IV antas saaledes at være den riktige. Dette tilsies ogsaa av lovgrunnen. Under trykkede tider vil nemlig et konkursbo lett bli nødt til at sitte lenge med skogeiendommer, mens samtidig kommunenes stilling er vanskelig. Og naar loven stiller innen- og utenbygds eiere av overbeheftet skog i forskjellig stilling overfor kommunebeskatningen, er det en naturlig konsekvens, at den samme forskjell gjelder for deres respektive konkursboer. Det ansees ikke begrunnet, naar den ankende part mener at finne støtte for sitt standpunkt i lovens system, som i annet kapitel - hvori 21 - omhandler den personlige skatteplikt og i 3dje kapitel - hvori 36 og 45 omhandler den skattepliktige formue og inntekt. Herav vil den ankende part utlede, at 3dje kapitel handler om, hvad der skal skattlegges hos de rettssubjekter, som er skattepliktige ifølge lovens 2net kapitel. Man finner dog ikke, at denne stoffordning kan gi aarsak til at fravike den ovenfor fremholdte ordrette forstaaelse av 36, og dette saa meget mindre som stoffets ordning undergikk endringer under de forskjellige forarbeider og heller ikke nu er skarpt gjennemført, hvilket imidlertid den ankende part hevder at være tilfelle. 52, som staar i 3dje kapitel, omhandler nærmere betingelsene for enkelte i 15 nevnte skattesubjekters skatteplikt. Hvad spesielt angaar inntektsbeskatningen, tiltreder man i det vesentlige byrettens begrunnelse. Det kan ikke sees at svekke denne, naar den ankende part anfører, at lovforandringen av 22 februar 1921 samtidig med at tilføie fjerde ledd til 48 ogsaa endret 27. Forholdet var, at Inst. O. XIII A for foreslog at innføre skatteplikt for statens m.v.s skoger, hvilket vedtokes, jfr. odelstingsforhandlinger 1921 side 63. Nevnte innstilling foreslog ogsaa forandring av 48, saa direkte ligning av skogsinntekt blev hovedregel. Dette forkastedes - forhandlingene side mens et av komiteen side 306 fremsatt forslag om direkte ligning av staten m.v.s skoger vedtokes - forhandlingene side 325. Denne utvikling berører ikke heromhandlede spørsmaal. Mindretallet, Fjærli, avgav saadant votum: Naar man erindrer, at et konkursbo som regel hverken har formue eller inntekt, og naar man videre erindrer, at det er inntekten, hvorav skatt skal svares - ogsaa de man kaller formuesskatt - saa blir det i og for sig ganske ulogisk og selvmotsigende at paalegge et konkursbo formues- og inntektsskatt. Det vil være i strid med et av de enkleste og klareste prinsipper, hvorpaa saavel vaar som de fleste andre lands skattelover er bygget. Det maa under disse omstendigheter fremgaa uimotsigelig av lovens system og redaksjon at den har ment at innføre en regel, som staar i strid med et av de fundamentale beskatningsprinsipper. Det kan ikke erkjennes, at noget saadant fremgaar av vaar lov. Tvertimot har loven for tydelighets skyld uttrykkelig uttalt prinsippet i 21: Konkursbo kan ikke ilegges formuesskatt (eftersom der ingen formue er), og inntektsskatt kan der kun undtagelsesvis bli tale om, nemlig hvor boet driver en virksomhet, som gir inntekt. Naar man har villet finne hjemmel for beskatning av konkursbo i 36, fjerde ledd saa maa denne antagelse bero paa en misforstaaelse, ti denne paragraf handler slett ikke om skatteplikt, men alene om hvordan formue og inntekt Side 751 skal beregnes hos den, som etter lovens bestemmelser forøvrig er skattepliktig. Lovens system viser med full tydelighet, at det forholder sig saa. Kapitel 2 i loven handler om skattesubjektene d. v. s. om de fysiske og juridiske personer, som skal betale skatt. Kapitel 3 derimot handler om skatteobjektene d. v. s. om hvordan den skattbare formue og inntekt skal finnes og beregnes hos de skattepliktige. 21 og 36 handler saaledes om helt forskjellige ting, og derfor er det ikke berettiget at stille disse to paragrafer ved siden av hinannen som hovedregel og

5 Page 5 of 5 undtagelse og saa ved en ordfortolkning søke at finne ut, hvad loven her kan ment. De to paragrafer staar aldeles ikke i forhold til hinannen som hovedregel og undtagelse. Der er i loven kun en regel om vaart emne, og det er i 21, og regelen her etterlater ingensomhelst tvil for formuesskattens vedkommende. Naar der herimot anføres, at lovens systematikk paa dette punkt er usikker, og at man ikke kan bygge bindende slutninger derpaa, saa er en slik anførsel heller ikke berettiget. Lovens system er her fullkommen klart, og hvad mere er: Det var klart under hele det forberedende arbeide med skatteloven av Dette fremgaar av den innstilling, som skattelovkommisjonen av 1899 avgav i Begrepet «skattesubjekt» behandles her i premissene under stykke 9 flg., mens «skatteobjekt» behandles i stykke 7 flg. I selve lovutkastet har hver av disse emner sitt særskilte kapitel. Motivene betegner selv innholdet av kapitel 3 i utkastet som handlende om «den objektive skatteplikt» (side 293) og av kapitel 4 som angaaende «den subjektive skatteplikt» (side 305). Den rent begrepsmessige sondring mellem disse to emner er saaledes tilstede fra første stund av og har vært oprettholdt under hele lovens forberedelse og i den vedtatte lov. Daværende byraachef J. E. Thomle var medlem av kommisjonen av 1899; han fortsatte senere som sekretær for lovarbeidet i Stortingets budgettkomite. Man har allerede heri en garanti for, at den enkle og logiske sondring mellem skattesubjekt og skatteobjekt har vært helt klar for lovens forfatter paa alle stadier av lovens forberedelse. Det kan i denne forbindelse ingen betydning ha, at kapitlenes rekkefølge endret plass under lovens utarbeidelse. Kapitlenes begrepsmessige innhold blev uforandret, og det er avgjørende. Hvad saa inntektsskatten angaar, blir spørsmaalet, om boet har drevet «virksomhet». I de allerfleste konkursboer er der en aktivamasse, som under avviklingen kan gi avkastning, og som regelmessig alltid vil gi avkastning, naar den er realisert og omsatt i penger, som innsettes i bank. Lovens uttrykk viser, at det ikke er denne avkastning, som skal beskattes. Denne avkastning er ikke annet enn det juridiske begrep frukter, naturlige eller borgerlige, som faller av modertingen uten virksomhet fra eierens side. Tilvekst paa skog er naturlige frukter og skyldes ikke «virksomhet, som drives for (boets) regning». Fruktene kommer uten virksomhet og omfattes saaledes ikke av lovens uttrykk. Da lovbestemmelsen dessuten begrepsmessig er en undtagelsesbestemmelse, er det ikke tillatelig at underkaste den en utvidende fortolkning, enda mindre en fortolkning, som lar den omfatte forhold, der ligger helt utenfor lovens ord og mening. Hertil kan videre føies, at enhver beskatning av konkursbo vil bety en formuesoverførsel fra kreditorene til en kommune. Men det offentliges interesse er at Side 752 begrense, ikke at øke kreditorenes tap. Ogsaa herav følger, at loven maa være utvilsom, hvis skatteplikt skal foreligge. Den paaberopte byrettsdom (Oslo byrett, sak nr. 972/1924, dom av 14 januar 1925) anser jeg uriktig. Begrunnelsen er litet inngaaende, men viser, at dommen bygger paa en sammenblanding av de to paragrafer 21 og 36 som likestillede bestemmelser om samme emne. Jeg har foran paavist, at dette er en misforstaaelse. Derimot er mitt resultat i overensstemmelse med uttalelsene saavel i Thomles Kommentarutgave av skatteloven som i Ryghs avhandling side Fredrik Wildhagen. Ruth Sørensen Bie. Ludv. Fjærli.

Rt <noscript>ncit: 6:03</noscript>

Rt <noscript>ncit: 6:03</noscript> Page 1 Rt-1934-537 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1934-05-25 PUBLISERT: Rt-1934-537 STIKKORD: Byskattelov 32 og 32a SAMMENDRAG: Ved ansettelse av et rederis formue blir der ikke at ta hensyn til den

Detaljer

Rt-1934-883 <noscript>ncit: 7:03</noscript>

Rt-1934-883 <noscript>ncit: 7:03</noscript> Page 1 of 8 Rt-1934-883 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1934-09-27 PUBLISERT: Rt-1934-883 STIKKORD: Byskattelov 40 og Byskattelov 38. SAMMENDRAG: I. Ved formuesligning av skib kan ikke tas hensyn til

Detaljer

Rt <noscript>ncit: 3:01</noscript>

Rt <noscript>ncit: 3:01</noscript> Page 1 of 7 Rt-1933-129 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1933-02-03 PUBLISERT: Rt-1933-129 STIKKORD: (Hydrodommen) Byskattelov 40 SAMMENDRAG: Et aktieselskap overfører ved avslutning av sitt aarsregnskap

Detaljer

Rt-1956-1323 <noscript>ncit: 9:05</noscript>

Rt-1956-1323 <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1956-1323 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1956-12-20 PUBLISERT: Rt-1956-1323 STIKKORD: Spørsmål om inntektsbeskatning. SAMMENDRAG: Den fordel skyldneren oppnår ved at hans gjeld foreldes,

Detaljer

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript>

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd.

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd. Page 1 of 6 Rt-1959-1191 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1959-11-28 PUBLISERT: Rt-1959-1191 STIKKORD: Skattepliktig inntekt. SAMMENDRAG: Almenningsrabatt ved levering av materialer til ny driftsbygning

Detaljer

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

Rt-1925-1048 <noscript>ncit: 6:03</noscript>

Rt-1925-1048 <noscript>ncit: 6:03</noscript> Page 1 of 5 Rt-1925-1048 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1925-12-04 PUBLISERT: Rt-1925-1048 STIKKORD: Landskatteloven 42 og Skatteloven 43 SAMMENDRAG: Ved et dødsbos salg av et sanatorium og en som direktørbolig

Detaljer

Høyesterett - Rt-1935-218

Høyesterett - Rt-1935-218 Høyesterett - Rt-1935-218 Instans Høyesterett - dom. Dato 1935-03-23 Publisert Rt-1935-218 Stikkord Erstatningsrett. Sammendrag Oslo kommune ansees pliktig til at erstatte skade voldt ved at kloakkledningen

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i HR-2016-01975-U, (sak nr. 2016/1729), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript>

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1965-1159. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-20 PUBLISERT: Rt-1965-1159. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Inntekt av travsport drevet som hobby er skattepliktig.

Detaljer

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript>

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i HR-2018-1708-U, (sak nr. 18-124757STR-HRET), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1967-1570. <noscript>ncit: 3:03</noscript>

Rt-1967-1570. <noscript>ncit: 3:03</noscript> Page 1 of 8 Rt-1967-1570. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-12-22 PUBLISERT: Rt-1967-1570. STIKKORD: Gevinstbeskatning. SAMMENDRAG: På en del av en stor, arvet eiendom ble det 1961, 1963 og 1964 oppført

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript>

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1964-636. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-06-06 PUBLISERT: Rt-1964-636. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Det kunne kreves betinget skattefritak for gevinst ved salg

Detaljer

Rt-1963-1353. <noscript>ncit: 1:01</noscript>

Rt-1963-1353. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-1353. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-12-14 PUBLISERT: Rt-1963-1353. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: I testament til fordel for en almennyttig institusjon bestemte

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Notat EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING. Fauske kommune. Til. Advokat Harald G. Nyhus. Fra. Dato 22. november 2005 1 INNLEDNING

Notat EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING. Fauske kommune. Til. Advokat Harald G. Nyhus. Fra. Dato 22. november 2005 1 INNLEDNING Notat Til Fra Fauske kommune Advokat Harald G. Nyhus Dato 22. november 2005 EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING 1 INNLEDNING 1.1 Problemstilling Vi er bedt om å vurdere om Fauske kommune vil ha anledning til å

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Rt (13-91) - UTV

Rt (13-91) - UTV Page 1 of 5 Rt-1991-34 (13-91) - UTV-1991-159 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-01-22 PUBLISERT: Rt-1991-34 (13-91) - UTV-1991-159 STIKKORD: Skatterett. Spørsmål om skatteplikt i Norge. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01309-A, (sak nr. 2011/15), sivil sak, anke over dom, Allseas Marine Contractors S.A. (advokat Arvid Aage Skaar) mot Staten v/sentralskattekontoret

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. mars 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. mars 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 9. mars 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Bergsjø i HR-2018-465-U, (sak nr. 2018/195), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Rt-1958-583 <noscript>ncit: 15:08</noscript> (Hagerupdommen) Spørsmål om et stipendie var skattefri gave.

Rt-1958-583 <noscript>ncit: 15:08</noscript> (Hagerupdommen) Spørsmål om et stipendie var skattefri gave. Page 1 of 7 Rt-1958-583 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1958-06-04 PUBLISERT: Rt-1958-583 STIKKORD: (Hagerupdommen) Spørsmål om et stipendie var skattefri gave. SAMMENDRAG: En forfatterinne ble for 1948/49

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002)

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) Page 1 of 9 HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2002-10-24 PUBLISERT: HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) STIKKORD: Skatterett. Arveavgift. Tidspunkt for verdifastsettelse

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Rt-1962-273. <noscript>ncit: 10:04</noscript>

Rt-1962-273. <noscript>ncit: 10:04</noscript> Page 1 of 7 Rt-1962-273. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-03-10 PUBLISERT: Rt-1962-273. STIKKORD: Skatterett - den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: En disponent og hovedaksjonær i et fondsmeglerfirma

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i HR-2011-00979-U, (sak nr. 2011/739), sivil sak, anke over kjennelse: Bergen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02146-A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord til prøve) S

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

Rt-1973-679 <noscript>ncit: 11:05</noscript>

Rt-1973-679 <noscript>ncit: 11:05</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-679 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-06-02 PUBLISERT: Rt-1973-679 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Kommanditist ble ved ligningen nektet fradrag i inntekten for avskrivning på

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT Brann dekning av merverdiavgift for kommune. Den 3.9.03 brant en skole ned og kommunen (sikrede) mottok oppgjør etter fullverdiforsikring,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Den 25. juni 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Kallerud og Bergh i

Den 25. juni 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Kallerud og Bergh i Den 25. juni 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Kallerud og Bergh i, sivil sak, anke over dom: A/S Norske Shell (advokat Vidar Strømme) mot Smedvig Kvartalet AS (advokat

Detaljer

Rt <noscript>ncit: 3:03</noscript>

Rt <noscript>ncit: 3:03</noscript> Page 1 of 7 Rt-1968-510. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1968-05-03 PUBLISERT: Rt-1968-510. STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: En skattyter fikk i 1960 betinget skattefritagelse for gevinst ved avhendelse

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00301-A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 10. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Kallerud i HR-2012-00308-U, (sak nr. 2012/150), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn 2004 1. Innledning Erfaringer knyttet til forenklet og forhåndsutfylt selvangivelse har vist at enkelte bestemmelser i skatteloven om ligning av ektefeller,

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i HR-2014-01530-U, (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Rt-1952-150 <noscript>ncit: 5:05</noscript> Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter.

Rt-1952-150 <noscript>ncit: 5:05</noscript> Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter. Page 1 of 6 Rt-1952-150 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1952-02-16 PUBLISERT: Rt-1952-150 STIKKORD: Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter. SAMMENDRAG: En kommisjonær

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, (advokat Stephan L. Jervell)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, (advokat Stephan L. Jervell) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2009 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2009-01199-S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, Avante AS (advokat Stephan L. Jervell) mot Finsbråten Eiendom AS

Detaljer

AS HAFRSFJORDGATE 24/26

AS HAFRSFJORDGATE 24/26 AS HAFRSFJORDGATE 24/26 Innkalling til ekstraordinær generalforsamling. Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling for aksjonærer i AS Hafrsfjordgate 24/26, 23. april 2014, kl. 18.00 i

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS)

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Saksnr. 15/2224 02.02.2017 Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Vurderinger og forslag... 4 4 Økonomiske

Detaljer

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen Mye taler for lovfesting Legalitetsprinsippet Respekt for Stortinget som lovgivende myndighet Forutberegnelighet 3 Omgåelse er noe

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (v17) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2017 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, sivil sak, anke over beslutning: X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Erling Nordstad) mot A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Bårdsen og Bergh i HR-2018-2241-U, (sak nr. 18-155656SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Brit Lisbeth Gaup Kverkild MEDL AP-V Einar Olav Larsen MEDL SP-V

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Brit Lisbeth Gaup Kverkild MEDL AP-V Einar Olav Larsen MEDL SP-V Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: Glassrommet, Herredshuset Verdal Dato: 24.08.2017 Tid: 08:30-10:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer