Konseptrapport Tønsbergprosjektet

Transkript

1 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

2 Prosjektinformasjon Innsatsområde Prosjekt Fase Prosjekteier Prosjektansvarlig Virksomhetsutvikling, bygg og eiendom Tønsbergprosjektet - revidert 7. byggetrinn og nytt akuttpsykiatribygg. Nye bygg til erstatning for A/B-blokka og K1/K2 tilpasset fremtidig behov i Tønsberg Konseptfase Administrerende direktør Stein Kinserdal Prosjektleder Ellen Kongshaug, PU Prosjektteam Nordic, Faveo, Cowi, Bygganalyse, Sintef, MultiBIM, Metier (BA 2015) Dokumentinformasjon Hoveddokument Vedlegg Beskrivelse Dokumentets plass i strukturen (Ja/nei) ja (Ja/Nei) nei Konseptrapport 2014 for Tønsbergprosjektet Versjon Dato Forfatter Årsak Kapittel berørt Metier Steffen Sutorius m.fl Metier Steffen Sutorius m. fl. Oppdatert med ytterligere dokumentasjon fra Multiconsult om at nullalternativet er minst like dyrt som alternativ 1 og 2. Sammendrag, kapittel og kapittel 4.1. Godkjenning Versjon Dato Godkjent av Kommentarer Konseptrapport Tønsbergprosjektet

3 Sammendrag Bakgrunn og kontekst Sykehuset i Tønsberg har ligget på tomten i Tønsberg siden 1879, og sent på 80-tallet ble det besluttet at sykehuset skulle fornyes og utbygges i 7 byggetrinn. Siden 1990 har sykehuset blitt fornyet og bygget ut i 6 byggetrinn. Sjette byggetrinn sto ferdig i Tønsbergprosjektet utgjør det 7. og siste byggetrinnet av fornyelsen og utbyggingen av sykehuset, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien på samme tomt. Konseptfasen for Tønsbergprosjektet omfatter derfor ikke en vurdering av et nytt sykehus på alternative tomter. Tønsbergprosjektet handler om hvordan sykehuset gjennom siste byggetrinn best mulig kan oppfylle sine forpliktelser innenfor dagens beliggenhet. Sykehuset i Vestfold HF består nå av ca. 80 % effektivt og tidsriktig sykehusareal. Fortsatt gjenstår det å erstatte ca. 20 % av den gamle og uhensiktsmessige bygningsmassen. Det er en betydelig utfordring at ca. 55 % av våre somatiske senger befinner seg i A og B-blokken som er i dårlig forfatning, og vanskelig kan tilfredsstille dagens og framtidens krav til pasientbehandling. Den konseptuelle problemstillingen er hovedspørsmålet utredningen søker å gi et svar på. Hovedspørsmålet er hvordan SIV på best mulig måte kan utvikle sykehusbygningene i Tønsberg slik at Sykehuset i Vestfold er best mulig i stand til å sikre et fremtidig godt og riktig spesialisttilbud og oppfylle sine forpliktelser. Som grunnlag for Tønsbergprosjektet ligger en lang historie med utbygging på sykehustomten i Tønsberg. Det ble i 1985 vedtatt at sykehuset skulle bygges ut i syv byggetrinn, og Tønsbergprosjektet er det siste byggetrinnet i denne hovedutbyggingen. Historikken til 7. byggetrinn spenner seg over flere år, og ulike konseptuelle løsninger på utbygging på tomten. Det har vært fokus på fremtidig utnyttelse av tomten, slik at sykehuset kan møte sine forpliktelser ovenfor pasienter og ansatte i overskuelig fremtid. De konseptuelle problemstillingene omhandler erstatningsbygg for: 1. Sengepostene i bygg A og B 2. Psykiatri i K1, K2 og K3 3. Akuttmottaket i L-bygget er lite hensiktsmessig i forhold til effektiv drift, og lite fleksibelt for fremtidige endringer (elastisitet). Ved et eventuelt nytt akuttmottak følger det at dette akuttmottaket må flyttes. Prosjektutløsende faktor er todelt: 1. Den tekniske tilstanden på bygningsmassen som omfattes av byggetrinn 7 er så dårlig at det er behov for total rehabilitering av bygningene. Det er gjennomført kortsiktige utbedringer, men disse er ikke tilstrekkelige til at byggene er levedyktige som sykehusbygg i fremtiden. 2. Bygningene som omfattes i prosjektet er lite tilpasningsdyktige, og understøtter ikke hensiktsmessig og effektiv drift Konseptrapport Tønsbergprosjektet

4 Det er fem forhold som har spesiell påvirkning på dimensjonering, arbeidsfordeling og organisering av fremtidens sykehus. Det er økonomiske rammeforutsetninger som omhandler bevilgninger, ny pasientrolle gjennom fritt sykehusvalg og mer tilgang på informasjon, ny teknologi for diagnostikk og behandling, spesialisering vil bli funksjonsfordelt på færre sykehus og samhandling med kommunehelsetjenesten. Alternativer som er utredet Nullalternativet Nullalternativet er hentet fra tidligere utredninger og Utviklingsplanen. Nullalternativet inneholder oppgradering av dagens bygningsmasse til forventet akseptabel standard for år Løsning av fremtidens behov skal finnes i bruk av A og B-blokken og K1 og K2. I nullalternativet legges det opp gjenåpning av sengeområdene i Larvik. Ombygging av sengeposter nødvendig økning av antall døgn- og dagplasser Provisorisk bygg i Tønsberg i forbindelse med rehabiliteringen Alternativ 1 - Erstatningsbygg i tråd med utviklingsplanen inklusiv løsning for alderspsykiatri Alternativet innebar utbygging av SiV Tønsberg med nybygg som skal erstatte sengekapasitet i A og B-blokken samt en kapasitetsutvidelse på ca. 70 senger og 80 dagplasser og utbygging av akuttpsykiatri og alderspsykiatri på sykehustomten. Løsningsalternativet for somatikktiltaket er nytt sengebygg med helikopterplass på tak koblet inn mot eksisterende bygg. Løsningsalternativet for psykiatribygget er et selvstendig bygg med kulvertforbindelse til øvrig bygningsmasse. Alternativet inkluderer rivning av A og B- blokk, K1, K2,Rosa Mur, brakker, prosjekthuset, samt egne boliger. Alternativ 2 - Erstatningsbygg i tråd med utviklingsplanen inklusiv akuttsenter og alderspsykiatri Alternativet bygger videre på alternativ 1, men med ny løsning for den akutte linje (akuttsenter). Dagens akuttmottak er lokalisert i 3.byggetrinn. I tidligere utredninger har man sett at ved å lokalisere akuttmottaksfunksjonen mer sentralt og bedre tilpasset moderne diagnostikk og behandling vil øvrige sykehusfunksjoner gis bedre rammevilkår. Dette alternativet inneholder ny løsning for akuttmottaket. Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov, somatikk SINTEF rapporten «hovedfunksjonsprogrammet» datert , som er lagt ved som vedlegg 9, legger frem tre ulike senarioer for kapasitetsbehovet i Forutsetningene som ligger til grunn for de tre senarioene er: Senario 1: Høyt kapasitetsbehov = høy prognose for demografi, høy etterspørsel, lav omstilling Senario 2: Middels kapasitetsbehov = middels prognose for demografi, middels etterspørsel, middels omstilling Konseptrapport Tønsbergprosjektet

5 Senario 3: Lavt kapasitetsbehov = lav prognose for demografi, lav etterspørsel, høy omstilling Som grunnlag for å oppdatere og justere Utviklingsplanen (fra 2011) sine beregninger av sengekapasitet har man lagt til grunn Senario 2: Middels kapasitetsbehov. For å bestemme demografi for 2025, har man sett på to alternative metoder: SSB sine befolkningsprognoser Fremskrivingsmodellen utviklet av SINTEF og Kompetansenettverket for sykehusplanlegging (KNS) Alternative prognoser Vekst i pst. som følge av demografi Vestfold Befolkning Ant. liggedøgn Ant. dagbehandlinger Ant. polikliniske konsultasjoner SSB Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 15,8 15,8 15,8 15,8 SSB Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 21,3 21,3 21,3 21,3 SINTEF/KNS Fremskrivningsmodell 15,8 25,5 15,4 21,8 Figur 1: Demografisk prosentvis vekst fra hovedfunksjonsprogrammet (vedlegg 9) For å anslå demografien har det blitt brukt middelverdien av disse tre modellene per kategori. Demografi kan kun forklare 58 % av endringene i aktivitet innenfor helseforetakene. Den fremskrevne aktiviteten må i tillegg korrigeres for effekter av andre endringsfaktorer som påvirker forbruket av sykehustjenester. Det er syv ulike endringsfaktorer: - Eksterne endringsfaktorer: Epidemiologi og endring i etterspørsel/forbruk - Endring i pasientstrømmer: Endring i pasientstrømmer fra helseforetak til kommunehelsetjeneste og endring i pasientstrømmer mellom helseforetak - Interne omstillinger: Omstilling fra døgn- til dagbehandling, omstilling fra normalseng til observasjonsplasser og pasienthotell og generell effektivisering Den samlede effekten av senario 2: Middels kapasitetsbehov i 2025 med tilpasningene som er nevnt ovenfor, fremkommer følgende kapasitetsbehov for somatiske senger: Figur 2: Behovsanalyse for antall senger i de ulike alternativene og antatt effektivisering per år Konseptrapport Tønsbergprosjektet

6 Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov, psykiatri Psykisk helsevern og rusbehandling er i likhet med den somatiske virksomheten inne i en oppgaveforskyvning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. I framtida vil denne i større grad enn i dag påvirke ansvars- og oppgaveposisjonene, og sannsynlighet påvirke ressursforskyvningen i favør av kommunene. Kommunene må dermed forberede seg på å ta et større ansvar også for pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Det vil være fornuftig at pasientens hjemkommune får et større ansvar for å koordinere tilbudet til den enkelte pasient. Spesialisthelsetjenestens rolle vil derfor særlig ha fokus på utredning og avansert behandling. 40 akuttplasser for voksne vurderes å være en forsvarlig dimensjonering i perioden fram til For å kunne imøtekomme den usikkerhet i kapasitetsbehov som analysen viser vil i likhet med bygg for somatikken spesielt to forhold være viktig for å sikre at prosjektet er tilstrekkelig robust: Høy grad av bygningsmessig fleksibilitet (vise hvordan arealer og bygg kan endres fra ett funksjonsområde til et annet, f eks fra sengeområde til poliklinikk). Høy grad av elastisitet (vise hvordan en evt. senere utvidelse av kapasitet kan skje). Klinikk Psykisk helse har besluttet å øke antall døgnplasser innenfor alderspsykiatrien fra dagens 6 plasser til 10 i nytt bygg. I 2012 ble det registrert liggedøgn innenfor alderspykiatrisk døgnavdeling. Befolkningsøkningen for personer 67 år og eldre øker i perioden 2013 til 2025 med nærmere 40 pst. Legger til grunn en aktivitetsøkning i tråd med den nevnte epidemiologiske utviklingen vil det resultere i liggedøgn i Med utnyttelsesgrad på 85 pst. utgjør det et kapasitetsbehov på 7-8 senger. Framskriving av bemanning, somatikk Ved SiV Tønsberg er ca. 890 årsverk fordelt på stillinger tilknyttet sengeområder og poliklinikker innenfor den somatiske virksomheten. I tillegg kommer 450 legestillinger fordelt på 540 stillinger, samt annet personell tilknyttet medisinske og ikke-medisinske servicefunksjoner. Både for alternativene 1 og 2 forutsettes nybygg som 1) erstatning og 2) kapasitetsutvidelse av dagens A- og B-blokk. Hovedfunksjonsprogrammet legger til grunn at framskrevet bemanning er i samsvar med nåværende bemanning tilknyttet sengeområdene i A- og B-blokka når det gjelder erstatningsdelen. Med nye funksjonelle sengeområder er det grunn for å mene at personellressursene på sikt kan reduseres. Erfaringer tilsier at effekten av nye sengeområder gir flere fordeler når det gjelder ressursinnsats, blant annet knyttet til økt trivsel og redusert sykefravær hos personellet. Effekten av nye sengeområder påvirkes av i hvilken grad man evner å arbeide etter de prinsipper som ligger til grunn for utformingen av områdene. Det vil f eks være bemanningskrevende å arbeide etter modell av sentral organisering av sykepleien hvis de nye lokalene legger opp til en større grad av desentral organisering. Framskriving av bemanning, psykiatri Per i dag er det 238 personer fordelt på 186 årsverk som planlegges inn i nytt bygg for Psykisk helsevern og rusbehandling. Av disse er 173 personer tilknyttet døgnenhetene Konseptrapport Tønsbergprosjektet

7 Ved å flytte fra trange og uhensiktsmessige bygg i K1, K2 og K3 til et nytt og moderne psykiatribygg, vil det bedre effektiviteten og arbeidsforholdene vesentlig. Derfor antas det at framskrevet bemanning pr. døgnplass vil reduseres i sammenligning med nåværende bemanning. For nytt bygg for sykehuspsykiatrien i Vestfold er det programmert en kapasitetsøkning på 8 døgnplasser. Samlet sett kan man se for seg at kapasitetsøkningen absorberes uten å øke bemanningen, på grunn av mindre uro blant pasienter, lavere forbruk av psykofarmaka, korte avstander mellom funksjoner og mer oversiktlige lokaler. Nullalternativet Nullalternativet er utformet for å søke tilfredsstillende behovsoppnåelse med en minst mulig investering. I utredningsarbeidet har det fremkommet betydelige utfordringer med å se hvordan nullalternativet kan sies å være levedyktig som en varig og god løsning for SIV. Følgende momenter er fremkommet i utredningsarbeidet med nullalternativet: Det koster like mye å foreta full rehabilitering av byggene som å bygge nytt, jf. vedlegg 12: Flerfaglig vurdering av fløy A og B, Multiconsult, Dette er også ytterligere bekreftet på mail fra Multiconsult av , jf. vedlegg 19. Man mister sengekapasitet i byggeperioden. Disse må erstattes ved å gjenåpne sengeplasser i Larvik. Dette vil medføre betydelige drifts - og kostnadsmessige ulemper for sykehuset En rehabilitering hvor man beholder bærende konstruksjoner medfører reduksjon av sengeplasser. Dette skyldes at kravene til nybygg inntreffer. Dette innebærer at Tønsberg sykehus uansett vil ha behov for nybygg, samt å gjenåpne sengeplasser i Larvik. Begge deler medfører ytterligere kostnads og driftsmessige ulemper. Nullalternativet fremstår dårligere både på kostnads og nyttesiden i forhold til alternativ 1 og alternativ 2. Nullalternativet dekker ikke sykehusets kapasitetsbehov uten å ta i bruk sengeplasser i Larvik eller bygge et nybygg i tillegg til rehabiliteringen. Videre taper dette alternativet på andre kvalitative variable som oppfyllelse av effektmål og andre viktige målsettinger. Samlet vurdering av alternativene Kostnader: Basisestimat kalkyle eks utstyr Nullalternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Rehabilitering til dagens krav samt tilbygg for arealkompensasjon vurderes å være minst like dyrt som å bygge nytt jf. vedlegg 12: Flerfaglig vurdering av fløy A og B, Multiconsult, jf. ytterligere bekreftelse på mail av Konseptrapport Tønsbergprosjektet

8 Nullalternativet Alternativ 1 Alternativ Kostnader P50 inkludert utstyr Kostnader P85 inkludert utstyr Kvantitativ nytte Effektiv drift, driftsøkonomiske gevinster Rehabilitering til dagens krav samt tilbygg for arealkompensasjon vurderes å være minst like dyrt som å bygge nytt jf. vedlegg 12: Flerfaglig vurdering av fløy A og B, Multiconsult, jf. ytterligere bekreftelse på mail av Rehabilitering til dagens krav samt tilbygg for arealkompensasjon vurderes å være minst like dyrt som å bygge nytt jf. vedlegg 12: Flerfaglig vurdering av fløy A og B, Multiconsult, jf. ytterligere bekreftelse på mail av Disse er ikke beregnet i detalj, men forverringen i forhold til alternativ 1og 2 vil være: Gjenåpne sengeposter i Larvik i byggeperioden med de økte driftsulemper dette medfører Gjenåpne sengeposter i Larvik etter byggeperioden med de økte driftsulemper dette medfører, eller bygge nytt sykehusbygg med plass til ca. 50 sengeplasser Det er beregnet at årlig netto driftsinnsparing vil være ca. 29 MNOK per år i dette alternativet sammenlignet med alternativ 1. Dette gir en tilbakebetalingstid på ca. 3 år for det økte investeringsbehovet for alternativ 2. Måloppnåelse: Måloppnåelse (effektmål) Med gjenåpning av sengeplasser i Larvik vil dette alternativet fremstå som dårligere enn alternativ 1 og alternativ 2 Konseptuelt er alternativ 1 og alternativ 2 så like at de skiller lite på effektmålene. Alternativ 2 vurderes som bedre enn alternativ 1 som følge av at akuttsenteret støtter mer opp om Konseptrapport Tønsbergprosjektet

9 Nullalternativet Alternativ 1 Alternativ 2 på alle effektmål. Hvis man velger å bygge et nybygg i tillegg til de rehabiliterte byggene vil dette alternativet fortsatt fremstå som dårligere enn de andre alternativene som følge av at de rehabiliterte byggene vil ha begrensninger i forhold til ønsket utforming. Effektmålene vil først og fremst kunne vurderes ulikt der et akuttsenter påvirker måloppnåelsen. Dette gjelder spesielt i forhold til effektmålet: «SiVs ansatte arbeider i lokaler som gir gode arbeidsforhold og effektive arbeidsprosesser» Det er vurdert at et akuttsenter vil bidra til raskere diagnostisering og behandling av pasientene, og dermed påvirke målet om effektive arbeidsprosesser. Alternativ 1 vurderes derfor som noe dårligere enn alternativ 2 på dette området. effektive arbeidsprosesser som følge av raskere diagnostisering og behandling av pasientene. Andre relevante mål: Behandlingstilbud Kapasitet og kvalitet, «å sørge for ansvaret» Pasientmiljø, arbeidsmiljø Behandlingstilbudet vil bli dårligere i byggeperioden. Eventuell gjenåpning av sengeplasser i Larvik vil påvirke behandlingstilbudet negativt. Gjenåpning av sengepost i Larvik vil gi svekket kvalitet på sengerommene og inneha betydelige utfordringer i forhold til logistikk. Psykiatrien vil videreføres i bygninger som i liten grad tilfredsstiller dagens krav til helsefremmende omgivelser for pasientene, besøkende og ansatte. Behandlingstilbudet vil fremstå som bedre enn i dag. Vurderes om vesentlig bedre enn nullalternativet Vurderes om vesentlig bedre enn nullalternativet Behandlingstilbudet vurderes til å være bedre i alternativ 2 enn alternativ 1 som følge av mer effektiv diagnostisering og behandling med nytt akuttsenter Vurderes som bedre enn alternativ 1 som følge av at tidlig diagnostisering og tidligere riktig behandling fremmer kvalitet og styrker «søre for ansvaret». Vurderes som bedre enn alternativ 1 som følge av at tidlig diagnostisering og tidligere riktig behandling øker positiviteten omkring Konseptrapport Tønsbergprosjektet

10 Ytre miljø, energi behov, CO2 utslipp Pasientsikkerhet Rekrutering av fag- og kompetanseutvikling Byggets kvalitet, fleksibilitet Nullalternativet Alternativ 1 Alternativ 2 pasientmiljø og Rehabilitering av gamle og utidsmessige bygninger vil normalt ha utfordringer med å tilfredsstille miljøkrav (herunder nye). Lang byggeperiode med flere midlertidige løsninger og gjenåpning av sengeplasser i Larvik gjør at nullalternativet vurderes som dårligere enn de to andre alternativene Reversering av en medisinskfaglig utvikling (spesialisering, rekrutering) Generelle utfordringer knyttet til dårlig elastisitet og fleksibilitet i flere av bygningene. Vurderes om vesentlig bedre enn nullalternativet Vurderes om vesentlig bedre enn nullalternativet Vurderes som vesentlig bedre enn nullalternativet Vurderes som vesentlig bedre enn nullalternativet arbeidsmiljø. Vurderes likt i forhold til alternativ 1. Vurderes som bedre enn alternativ 1 som følge av at tidlig diagnostisering og tidligere riktig behandling vurderes som positivt for rekruttering og kompetanseutvikling Vurderes som bedre enn alternativ 1 som følge av at tidlig diagnostisering og tidligere riktig behandling vurderes som positivt for rekruttering og kompetanseutvikling. Vurderes bedre enn alternativ 1 som følge av at alternativ 1 ikke har fleksibilitet (elastisitet i akuttsenteret) Samlet rangering Nullalternativet fremstår dårligere både på kostnads og nyttesiden i forhold til alternativ 1 og alternativ 2. Nullalternativet dekker ikke sykehusets kapasitetsbehov uten å ta i bruk sengeplasser i Larvik eller bygge et nybygg i tillegg til rehabiliteringen. Videre taper dette alternativet på andre kvalitative variable som oppfyllelse av effektmål og andre viktige målsettinger. Da gjenstår det en vurdering av alternativ 1 opp mot alternativ 2. Alternativ 2 er ca. 95 MNOK dyrere enn alternativ 1. Alternativ 1 krever imidlertid drift av 29 sengeplasser mer enn alternativ 2. Alternativ 2 krever på den annen side drift av et akuttsenter. Sykehuset har anslått at en sengeplass i dag koster om lag 1,0 MNOK å drifte i løpet av ett år. Ved en sammenlikning av alternativenes løsning for drift av senger vil netto årlig driftskostnader være lavere i alternativ 2 enn alternativ 1. Alternativ 1 innehar 205 senger og alternativ 2 har 176 senger eller 29 færre senger. Dette gir en årlig høyere netto driftskostnad på ca. 29 MNOK for alternativ 1 sammenlignet med alternativ Konseptrapport Tønsbergprosjektet

11 Kalkylen for Alternativ 2 viser økt investeringsbehov på 95 MNOK i forhold til Alternativ 1. Alternativ 2 gir årlig reduserte driftskostnader på om lag 29 MNOK i forhold til Alternativ 1. Dette gir en tilbakebetalingstid på ca. 3 år for alternativ 2 sammenlignet med alternativ 1. Totalarealet i anbefalt alternativ er ca m² BTA. Dette fordeler seg på et psykiatribygg (bygg F) med ca m² BTA øst for Håkon Vs. Gate, og to tilbygg til somatikken (bygg E og J) med til sammen omtrent m² BTA inklusive kulverter og forbindelser. Totalt rives det ca m2bta. Nye bygg er mer energieffektive, og dette gir seg utslag i dette prosjektet. Selv om arealet øker vesentlig så ser vi motsatt effekt på energiregnskapet. I tillegg oppnår vi en vesentlig forbedret pasientopplevelse knyttet til kjøling på sommerstid, noe som har vært et stort problem i eksisterende bygg. Økte FDV kostander er beregnet til 12,8 MNOK. Forskjellen på FDVU-kostnadene for Alternativ 1 og 2 ansees for å være marginal, siden totalarealene er tilnærmet like. I den grad det er nødvendig å skille på de to alternativene, kan det gjøres gjennom en arealmessig justering med tilhørende konsekvenser for økonomien. Alternativ 2 er også like god eller bedre enn alternativ 1 på alle måloppfyllelser. På bakgrunn av dette anbefales alternativ 2 som videre konsept for Sykehuset i Vestfold. Økonomisk bæreevne SiVs nyere historie har vist at organisasjonen har evnen til å omstille seg til endrede økonomiske rammer. De økonomiske utfordringene knyttet til Tønsbergprosjektet ser ikke ut til å blir større enn at det er håndterbart i den tidsrammen som dette prosjektet har. SiV har hatt en svært positiv resultatutvikling i de siste årene, og er nå blant landets mest effektive sykehus. SiV går med overskudd og planlegger også med overskudd i tiden fremover for å kunne håndtere de økonomiske konsekvensene ved denne utbyggingen. Det forutsettes 50 MNOK i midlertidig tilskudd fra HSØ i 3 år fra innflyttingsdato. Basert på dagens rammebetingelser er totalt omstillingsbehov identifisert og vurdert som forsvarlig for helseforetaket Konseptrapport Tønsbergprosjektet

12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tiltaket Konseptrapportens hensikt Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet og overordnet behov Utviklingsplanen Idéfaserapporten Konseptuell problemstilling Konseptuell problemstilling 1 - tilstand dagens bygg Konseptuell problemstilling 2 - tilpasningsdyktighet dagens bygg Mandat for konseptfasen Målsetninger Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Metode og datagrunnlag Grunnlagsdokumenter Utredning av alternativene Funksjonsprogram og driftsmodell (HFP/DFP) Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov, somatikk Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov, psykiatri Framskriving av bemanning, Somatikk Framskriving av bemanning, psykiatri Utstyrsbehov Overordnet teknisk krav Nullalternativet Å fortsette som i dag Nullalternativet Alternativ 1 og alternativ Alternativ 1 Erstatningsbygg uten akuttmottak Alternativ 2 - Erstatningsbygg inklusiv alderspsykiatri og akuttsenter Prosjektkostnad Kostnadsoppstilling for alternativ 2 og tradisjonell byggemetode Usikkerhetsanalyser Driftsøkonomiske analyser Økonomisk bæreevne Sammenstilling og evaluering Kriterier for vurdering Samlet rangering av alternativene Konseptrapport Tønsbergprosjektet

13 4.3 Vurdering av resultatmålene Plan for forprosjektfasen Særskilte utfordringer knyttet til gjennomføringen av forprosjektet Sikre faglig godkjenning og finansiering Gjennomføre en forprosjektfase som kan understøtte valg om alternative byggemetoder Kontraktsstrategi for kontrahering av tjenester Plan for forprosjektet og byggefasen Grunnlag for gjennomføring av forprosjekt Konseptrapport Tønsbergprosjektet

14 1 Innledning 1.1 Tiltaket Denne konseptrapporten beskriver utredningen av Tønsbergprosjektet, og omhandler bygningsmessige tiltak på sykehustomten i Tønsberg. Prosjektets hensikt er å sikre et fremtidig godt og riktig spesialisttilbud fra Sykehuset i Vestfold. Sykehuset på tomten i Tønsberg er trinnvis fornyet og utvidet gjennom 6 byggetrinn fra Likevel er fortsatt deler av bygningsmassen i svært dårlig forfatning. Tønsbergprosjektet har vært planlagt lenge, og omfatter siste og 7. byggetrinn for sykehuset i Tønsberg. Dette har gitt tid og rom for justering av behov og flere lønnsmessige varianter av prosjektet. Problemstillingen og målsettingene har imidlertid ligget fast. 1.2 Konseptrapportens hensikt Konseptrapportens hensikt er å summere opp utredningsarbeidet i konseptfasen på en slik måte at rapporten gir et best mulig grunnlag for å beslutte om man skal igangsette forprosjektfasen. Oppsummeringen skal sammenfatte foregående fase (idéfasen), og de utredninger som er gjennomført i konseptfasen. Konseptrapportens plass i planprosessen er illustrert i Figur 3 nedenfor. Figur 3: Planprosess for tidligfasen i sykehusprosjekter Side 1 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

15 2 Bakgrunn 2.1 Bakgrunn for prosjektet og overordnet behov Sykehuset har ligget på tomten i Tønsberg siden 1879, og sent på 80-tallet ble det besluttet at sykehuset skulle fornyes og utbygges i 7 byggetrinn. Siden 1990 har sykehuset blitt fornyet og bygget ut i 6 byggetrinn. Sjette byggetrinn sto ferdig i Tønsbergprosjektet utgjør det 7. og siste byggetrinnet av fornyelsen og utbyggingen av sykehuset, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien på samme tomt. Konseptfasen for Tønsbergprosjektet omfatter derfor ikke en vurdering av et nytt sykehus på alternative tomter. Tønsbergprosjektet handler om hvordan sykehuset gjennom siste og syvende byggetrinn best mulig kan oppfylle sine forpliktelser innenfor dagens beliggenhet. Sykehuset i Vestfold (SiV) er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor de fleste spesialiteter og grenspesialiteter. Innenfor sykelig overvekt har sykehuset et regionalt behandlingstilbud. Sykehuset i Vestfold dekker et befolkningsgrunnlag på om lag SiV har ikke ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i kommunene Sande og Svelvik. Dette ansvaret har helseforetaket Vestre Viken. Sykehuset i Vestfold og har om lag årsverk. Totalt disponerer Sykehuset i Vestfold i overkant av m2 bygningsmasse i Tønsberg. Til sammen er det oppført m² nytt sykehusareal siden I tillegg er det bygget et parkeringshus på m². Sykehuset har fortsatt i bruk m² gammel bygningsmasse av varierende kvalitet. Av dette utgjør de gamle sengepostfløyene (A/Bblokken) ca m 2. Sykehuset er med andre ord ikke ferdig utbygd, og vil ikke kunne fungere som et moderne og effektivt sykehus med gode og hensiktsmessige lokaler for både pasienter og ansatte, før 7. byggetrinn er på plass og tatt i bruk. Sykehuset i Vestfold HF består nå av ca. 80 % effektivt og tidsriktig sykehusareal. Fortsatt gjenstår det å erstatte ca. 20 % av den gamle og uhensiktsmessige bygningsmassen. Det er en betydelig utfordring at ca. 55 % av våre somatiske senger befinner seg i A og B-blokken som er i dårlig forfatning, og vanskelig kan tilfredsstille dagens og framtidens krav til pasientbehandling. Sengebyggene A og B-blokken er gamle uhensiktsmessige bygg med store bygningstekniske utfordringer. I tillegg er betydelige tekniske og funksjonelle utfordringer med bygningene for psykiatri. Figur 4 under viser en oversikt over dagens sykehusbygninger for sykehuset i Tønsberg: Side 2 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

16 Figur 4: Oversikt over dagens bygg i Tønsberg sykehus 2.2 Utviklingsplanen Styrene i helseforetakene Sykehuset i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold og Sykehuset Telemark fattet høsten 2009 likelydende vedtak om å iverksette et felles arbeid med en utviklings- og investeringsplan for sykehusområdet Telemark-Vestfold. Som en del av den samlede omstillingsprosessen i HSØ RHF mottok de tre Helseforetakene Mandat for utviklingsplan og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde. Arbeidet fulgte prosedyren beskrevet for idéfasen i Helsedirektoratets veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (2009). Arbeidet ble gjennomført i tre faser som alle er dokumentert gjennom hver sin delrapport, samt egne rapporter innenfor utvalgte fagområder. Prosjektets hovedrapport Utviklings- og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde drøfter alternative løsninger for sykehusområdet som helhet, og anbefaler en prioritert prosjektportefølje for de tre helseforetakene. Styrene i Helseforetakene behandlet prosjektets og styringsgruppens anbefaling Alternativ 5, sommer Alternativ 5 innebar følgende: En videre satsning på de gode bygningskroppene i Tønsberg og Skien, noe som innebærer at disse sykehusene videreutvikles til fremtidsrettede sykehus, vel tilrettelagt langt utover 2025 Prioriterte investeringer for utsatte pasientgrupper innen psykisk helsevern og TSB Etablering av et felles kreftsenter i sykehusområdet, noe som bedrer behandlingstilbudet til pasientene, øker tilgjengeligheten for pasientene og legger grunnlaget for et langsiktig utviklingsarbeid mellom fagmiljøene i sykehusområdet Etablere effektive elektive dagkirurgiske enheter i begge helseforetak og samarbeid om avvikling av ventelister Dagens driftssteder beholdes og areal frigjøres til samhandlingsformål, noe som legger grunnlaget for en videre utvikling av sykehusene i nært samarbeid med kommunene Side 3 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

17 Redusert fremtidig usikkerhet og belastning knyttet til rehabilitering av gammel bygningsmasse i Tønsberg Hovedrapporten Utviklings- og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde med oversendelsesbrev, datert , ble sendt Helse Sør-Øst RHF fra Sykehuset i Vestfold på vegne av alle tre helseforetak. Sykehuset i Vestfold mottok brev, datert , med mandat om videre arbeid i idéfasen for prosjektene i Tønsberg der det er avhengigheter i gjennomføringen mellom ny sengefløy og nytt bygg for akuttpsykiatrien. I brevet heter det: Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at planleggingsarbeidet på idéfasenivå i Tønsberg fortsetter slik at det kan fremlegges en søknad om oppstart konseptfase for styret i Helse Sør-Øst RHF. Forutsatt positiv behandling i styret i Helse Sør-Øst RHF, vil Sykehuset i Vestfold HF deretter kunne utarbeide en konseptfaserapport som fremlegges Helse Sør-Øst RHF til godkjenning og prioritering. En godkjent og styrevedtatt konseptfaserapport vil deretter utgjøre grunnlag for eventuell søknad om finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet, samt vurdering av foretakets krav til egenfinansiering. 2.3 Idéfaserapporten I idéfasen ble det arbeidet videre med alternativ 5 i Utviklingsplanen, som består av erstatning av A og B-blokken og psykiatribyggene K1, K2 og K3. I tillegg inneholdt alternativ 5 utbygging av alderspsykiatri og BUPA på sykehustomten i Tønsberg. Plassering av nye bygg på sykehustomten ble satt, og behandlet og innarbeidet i ny reguleringsplan for sykehusområdet. Idéfaserapporten av , som er lagt ved som vedlegg 1, som beskriver tre prioriterte tiltak, som følger: 1. Nytt bygg for det akuttpsykiatriske tilbudet i Vestfold i Tønsberg. (Byggestart 2013/2014) 2. Nytt bygg til erstatning for A og B-blokken. (byggestart 2014/2016) (somatiske senger, barne- og ungdomssenter, nyfødtintensiv, samt dagbehandling og poliklinikk) 3. Nytt bygg for BUPA i Tønsberg (byggestart 2018). Tiltaket nytt bygg for BUPA er skjøvet ut i tid da det nå søkes løsning gjennom leie av lokaler. Det skal i videre planarbeid tas hensyn til mulighetsrom og grensesnitt for et fremtidig bygg på sykehustomten, enten som ett selvstendig bygg eller sammenkoblet med akuttpsykiatribygget. I tillegg til nullalternativet er det blitt utredet to andre alternativer i idefasen: Nullalternativet Nullalternativet inneholder oppgradering av dagens bygningsmasse til forventet akseptabel standard for år Løsning av fremtidens behov skal finnes i bruk av A og B-blokken og K1 og K2. I nullalternativet legges det opp utnyttelse av sengepostene i Larvik Side 4 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

18 Ombygging av sengeposter nødvendig økning av antall døgn- og dagplasser Provisorisk bygg i Tønsberg i forbindelse med rehabiliteringen Alternativ 1 - Erstatningsbygg i tråd med utviklingsplanen inklusiv løsning for alderspsykiatri Alternativet innebærer utbygging av SiV Tønsberg med nybygg som skal erstatte sengekapasitet i A og B-blokken samt en kapasitetsutvidelse på ca. 70 senger og 80 dagplasser og utbygging av akuttpsykiatri og alderspsykiatri på sykehustomten. Løsningsalternativet for somatikktiltaket er ny sengefløy med helikopterplass på tak koblet inn mot eksisterende bygg. Løsningsalternativet for psykiatribygget er et selvstendig bygg med kulvertforbindelse til øvrig bygningsmasse. Alternativet inkluderer rivning av A og B- blokk, K1, K2,Rosa Mur, brakker, prosjekthuset, samt egne boliger. Alternativ 2 - Erstatningsbygg i tråd med utviklingsplanen inklusiv akuttsenter og alderspsykiatri Alternativet bygger videre på alternativ 1, men med ny løsning for den akutte linje (akuttmottak). Dagens akuttmottak er lokalisert i 3.byggetrinn. I tidligere utredninger har man sett at ved å lokalisere akuttmottaksfunksjonen mer sentralt og bedre tilpasset moderne diagnostikk og behandling vil øvrige sykehusfunksjoner gis bedre rammevilkår. Dette alternativet inneholder ny løsning for akuttmottaket. Behovene kan løses med mer integrasjon og sammenkobling av nybyggtiltakene. Figur 5 viser sykehusbygningene på sykehustomten i Tønsberg i dag, med markering av byggene i rødt som skal rives for å gjøre plass til tidsriktige nye bygg Side 5 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

19 Figur 5: Bygningsmassen ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg pr. januar 2014 A: (s) Senger, poliklinikk, kontorer - B: (s) Senger, poliklinikk, kontorer - CA: (s) Senger, poliklinikk, kontorer CC: (s) Dag og poliklinikk D: Kommunikasjonsareal,resepsjon for A/B T + G: Teknisk sentral - K1: (ph) Senger, undersøkelse/behandling, kontorer K2: (ph) Senger, undersøkelse/behandling, kontorer K3: (s+ph) Senger, undersøkelse/behandling, kontorer, Brystdiagnostisk senter H: (s) Undersøkelse/behandling, poliklinikk, kontorer - L: (s) Akuttmottak, laboratorium M: Administrasjon, dagbehandling, poliklinikk N: Kontorer (Vernet) - U: Administrasjon, kontorer - P1: Parkeringshus - P2: Parkeringshus og helikopterlandingsplass R (rosa mur): (ph) Spesialpoliklinikk S (ph) Barn- og ungdomspsykiatri (BUPA) - Y: Administrasjon, Legevakt (utleie) Bolig: BUPA Familiebehandling Idefaserapporten ble ferdigstilt , og godkjent i styret i Sykehuset i Vestfold I møteprotokoll fra styremøte i Helse Sør-Øst heter det: «Styret godkjenner at prosjektene for nybygg for akuttpsykiatri og sengeposter ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg og Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand videreføres fra idé- til konseptfase. Det legges til grunn at begge prosjektene, ved en eventuell senere søknad om oppstart forprosjekt, fremlegger en finansieringsplan med et vesentlig innslag av egenfinansiering» 2.4 Konseptuell problemstilling Den konseptuelle problemstillingen er hovedspørsmålet utredningen søker å gi et svar på. Hovedspørsmålet er hvordan SIV på best mulig måte kan utvikle sykehusbygningene i Tønsberg slik at Sykehuset i Vestfold er best mulig i stand til å sikre et fremtidig godt og riktig spesialisttilbud og oppfylle sine forpliktelser. Som grunnlag for Tønsbergprosjektet ligger en lang historie med utbygging på sykehustomten i Tønsberg. Det ble i 1985 vedtatt at sykehuset skulle bygges ut i syv byggetrinn, og Tønsbergprosjektet er det siste byggetrinnet i denne hovedutbyggingen Side 6 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

20 Historikken til 7. byggetrinn spenner seg over flere år, og ulike konseptuelle løsninger på utbygging på tomten. Det har det vært fokus på fremtidig utnyttelse av tomten, slik at sykehuset kan møte sine forpliktelser ovenfor pasienter og ansatte i overskuelig fremtid. De konseptuelle problemstillingene omhandler erstatningsbygg for: 4. Sengepostene i bygg A og B 5. Psykiatri i K1, K2 og K3 6. Akuttmottaket i L-bygget er lite hensiktsmessig i forhold til effektiv drift, og lite fleksibelt for fremtidige endringer (elastisitet). Ved et eventuelt nytt akuttmottak følger det at dette akuttmottaket må flyttes. Prosjektutløsende faktor er todelt: 3. Den tekniske tilstanden på bygningsmassen som omfattes av byggetrinn 7 er så dårlig at det er behov for total rehabilitering av bygningene. Det er gjennomført kortsiktige utbedringer, men disse er ikke tilstrekkelige til at byggene er levedyktige som sykehusbygg i fremtiden. 4. Bygningene som omfattes i prosjektet er lite tilpasningsdyktige, og understøtter ikke hensiktsmessig og effektiv drift Sengeposter i Bygg A og B Hovedtyngden av sykehusets sengeplasser (190 senger per ) er plassert i bygg A (1974) og B (1938). Bygg A ble oppført i 1974 i fem etasjer (U1-E4) og påbygd med tre etasjer (E5-E7) i Bygg B ble bygget i 1938 i seks etasjer (U1-E5), og påbygd med to etasjer (E6-E7) i De generelle sengeområdene er i dag plassert i fire etasjer (etasje 2,3,5 og 7) i bygg A og B. I syvende etasje i A-blokken er det etablert et pasienthotell (Felles medisinsk post), i fjerde etasje en post for "Samme-dags-innleggelse" og i tredje etasje i B- blokken er det lokalisert en Kirurgisk korttidspost. Barn- og ungdomssenteret, med sengeområde for barn og ungdom (0-16 år), er plassert i 1. etasje i bygg A og B med direkte utgang til hage og lekeområde og en nyfødtintensiv, er plassert i 4. etasje i A-blokken. Akuttmottak Akuttmottaket disponerer ca. 660 m 2 netto i underetasjen (U1) i bygg L (1993). Akuttmottaket har i dag 3 akuttplasser, 6 undersøkelsesrom og 2 skadestuer. En observasjonspost på ca. 220 m 2 netto er plassert i bygg H (1998) og rommer 13 observasjons-plasser hvorav det per i dag benyttes 8. Helikopterlandingsplass er etablert på taket av nytt parkeringsbygg. Pasient på båre transporteres i dag over en meget trafikkert vei til og fra helikopterlandingsplassen. Psykiatri K1, K2 og K3 bygget Psykiatrisk Fylkesavdeling (PFA) er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern, og er fylkesdekkende for den voksne befolkning over 18 år. Enhetene er lokalisert Side 7 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

21 i Tønsberg og på Sem ca. 10 km fra Sykehuset i Tønsberg. Avdelingen gir behandlingstilbud innen øyeblikkelig hjelp, alvorlig psykisk lidelse, alderspsykiatri og alvorlig allmenpsykiatri. Psykiatrisk fylkesavdeling, akuttpsykiatri, er lokalisert i Tønsberg i bygg K1 (1922), bygg K2 (1952) og bygg K3 (1985). Alderspsykiatri er lokalisert i tre bygg på Sem Konseptuell problemstilling 1 - tilstand dagens bygg Det har blitt gjennomført flere tilstandsrapporter av bygningsmassen i løpet av utviklingen med 7. byggetrinn. Spesielt A og B byggene har vær gjenstand for flere analyser fra I siste rapport fra Multiconsult «Teknisk tilstand og estimert oppgraderingsbehov» datert , som er lagt ved som vedlegg 2, er hele bygningsporteføljen til Helse Sør Øst vurdert. Dårlig teknisk tilstand på bygg A og B Tilstandsvurderinger viser at det er spesielt vann og sanitær, varme, heiser og utvendig kledning som er i særdeles dårlig tilstand i byggene. Det er også registret utilfredsstillende tilstand på vinduer og yttervegger, ventilasjon og elkraftanlegget. I henhold til Multiconsult sin rapport «Vurdering av vann, varme og avløpsrør i fløy A og B» datert , lagt ved i vedlegg 3, er det i bygg A og B overhengende fare for brudd på avløpssystemet som kan forårsake store driftsstanser og utgjøre en alvorlig smittefare. I både bygg A og B er det også risiko for brudd i vannledninger og varmerør. Det er også stor fare for lekkasjer på vann og varmeledninger i begge bygg. Forventet levetid på slike anlegg er år og den tiden er forbigått i begge bygg. Det anslås stor økonomisk og sikkerhetsmessig risiko i forbindelse med både avløpssystem og vann og varmeledninger (s. 19). De opprinnelige etasjene i fløy A har dekkekonstruksjon utført i gips. Gips er ekstremt utsatt for nedfukting siden det mister 70 % av trykkfastheten som ikke gjenoppstår ved tørking (vedlegg 4, side 3 1 ). Selv ved beskjeden last (en person), kan dekke bli utsatt for brudd/deformasjon om det blir fuktig. Befaringen tilsier at utettheter i epoxybelegget i dusjrom, lekkasjer i VA-installasjoner, utløsing av sprinkleranlegg og lekkasjer gjennom fasader kan medføre nedfukting av gipsdekkene. Konsekvensen ved lekkasjer er at de fem nederste etasjene i bygg A mister bæreevnen. Dekkekonstruksjonen i de opprinnelige etasjene i bygg B er utført med hulsteinsdekker i U1- E5. Denne type dekker har problemer med at armeringen ikke er fullstendig omsluttet av betong medfører redusert beskyttelse mot korrosjon. (Vedlegg 4, side 12 1 ). Bæreevnen kan bli svekket ved langvarig fukt som kan oppstå ved skjulte lekkasjer i vann og sanitæranlegg. 1 Multiconsult rapport «Vurdering av bærekonstruksjoner i fløy A og B», datert er vedlegg Side 8 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

22 Utilfredsstillende teknisk tilstand i K byggene Tilstandsrapporten viser at der er spesielt vann-, sanitær- og varmeinstallasjonene ved bygg K1 er vurdert som svært dårlige(vedlegg 2 side 17 2 ), og utilfredsstillende tilstand på i K2. Det er også registret utilfredsstillende tilstand på vinduer, yttervegger, utvendig kledning i K1 og elkraftanlegg i både K1 og K2. Byggene K1 (1922) og K2 (1952) er dessuten svært gamle, og har allerede oversteget aldersgrensen for når behovet for full rehabilitering inntreffer. Gjennomførte midlertidig tiltak for å unngå driftsstans I styremøte oktober 2009, ble det vedtatt å gjennomføre midlertidige tiltak. Det har blitt gjennomført tiltak i A og B-blokken for å sikre levetid til Det ble i tillegg utført branntekniske tiltak i K byggene. Tiltakene bidrar ikke til bedre funksjonalitet, men er kun gjennomført for å redusere risikoen for utilsiktet driftsstans. Bygg Tiltak B-blokken - Rehabilitering av avløpssystemet. Dette gjelder bunnledning, stigerør og noen stikkledninger. - Elektro: Nye fordelingsskap og stigere. Utskifting av armaturer - Branntekniske utbedringer i hovedsak ledelys og nødlys samt branntetting A-blokken - Elektro: Nye fordelingsskap og stigere. Utskifting av armaturer - Branntekniske utbedringer i hovedsak ledelys og nødlys samt branntetting K-bygget - Branntekniske utbedringer i hovedsak ledelys og nødlys samt branntetting I perioden er det investert 60 MNOK i A og B-blokken Konseptuell problemstilling 2 - tilpasningsdyktighet dagens bygg Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). Figur 6 viser parametere for å måle fleksibilitet, generalitet og elastisitet. 2 Multiconsult rapport «Teknisk tilstand og estimert oppgraderingsbehov» datert er vedlegg Side 9 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

23 Figur 6: Parametere som belyser fleksibilitet, generalitet og elastisitet I Multiconsult rapporten «Tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk» datert , som er lagt ved som vedlegg 5, beskrives muligheten for å tilpasse bygningsmassen til dagens og fremtidens behov. Figur 7 under summerer tilpasningsdyktigheten for den aktuelle bygningsmassen. Figur 7: Tilpasningsdyktighet for aktuelle bygg som skal erstattes gjennom prosjektet. Manglende potensialet i bygg A og B A og B byggene er registrert med lave etasjehøyder, korte spennvidder som begrenser mulighet for større åpne rom uten hindringer og relativt smale bygningskropper (Vedlegg 5 3 ). 3 Multiconsult rapporten «Tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk» datert er vedlegg Side 10 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

24 Bygg B er i tillegg registrert med betydelig omfang av tunge og delvis bærende innervegger som vanskeliggjør nye planløsninger. Videre er bygg A, B og L vurdert opp mot kravprofiler, både foretrukne og minimumskrav, for ulike bruksområder (vedlegg 5, side 7 3 ): Gruppe A: Operasjon, oppvåkning, tung radiologi m.fl. (tunge funksjoner) Gruppe B: De fleste typer sengeområder Gruppe C: Poliklinikker m/spesiallab., tyngre lab., ergo/fysioterapi m.fl. Gruppe D: Ulike dagområder og poliklinikker, enkle lab., kontor m.fl Gruppe E: Sentrallager, sentralkjøkken, sengehåndtering m.fl. Figur 8: Vurdering av potensial for fremtidig bruk opp mot funksjonskrav Figur 8 viser at disse ikke har, eller kun i svært liten grad har, potensial for fremtidig sykehusdrift. Spesielt bygg A og B har i svært liten grad potensial for fremtidig sykehusdrift. Dårlige egenskaper for tilpasning i K-byggene Vurdering av tilpasningsdyktigheten i K-byggene, jf. vedlegg 5 3, viser at disse har svært dårlig fleksibilitet og elastisitet. «Utviklingsplan for eiendom- og bygningsmasse psykiatrien i Vestfold HF» datert , lagt ved som vedlegg 6, påpeker at byggene K1,K2 og K3 har foreldete arkitektoniske løsninger med liten fleksibilitet. Bygningene understøtter ikke fremtidig organisering av tjenestetilbudet innenfor akuttpsykiatri. Planløsningene med 2-korridorsystem, lite antall m 2 per seng, foreldet og uegnet arkitektur og bygningsmessig standard gjør bygningene særdeles uegnet til å kunne gi et forsvarlig og tidsmessig akutt psykiatrisk behandlingstilbud innenfor en aktuell og fremtidig driftsform. Nordic rapporten «Tønsbergprosjektet, beskrivelse av skisseprosjekt» datert , som er vedlegg 7, påpeker at bygg K3 nærmer seg en alder på ca. 30 år. Tidligere tilstandskartleggingen gjennomført av Multiconsult noen år tilbake viser god teknisk tilstand for bygget, så avdekket en kort befaring tegn på at teknisk tilstand av bygget i dag burde revurderes. (dårlig inneklima, åpenbart kjøle-behov, problemer med akustikk, etc.) I tillegg viser K3 dårlig tilpasningsdyktighet i forhold til elastisitet og fleksibilitet Side 11 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

25 2.5 Mandat for konseptfasen Prosjektmandatet for konseptfasen er godkjent Mandatet er lagt ved konseptrapporten som vedlegg 8. Formål Målet med konseptfasen er å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene innenfor definerte rammer. Kort om konseptfasen Forslagene til alternative løsninger fra idéfasen skal utredes i detalj. Utredningene skal være tilstrekkelig detaljerte og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. Utredningene skal være likeverdige for alle alternativene, de skal vise om alternativene kan innpasses i investeringsrammene og hvilken effekt gjennomføringen har på helseforetakets økonomisk bæreevne. Alternativene skal analyseres og vurderes i forhold til de oppsatte målene og et definert sett av kriterier. Det beste alternativet anbefales som grunnlag for gjennomføring av et investeringsprosjekt. På grunnlag av utredningen av alternativene (konseptrapporten) skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KSK). Grunnlag for sammenligning av alternativene Endringer i driftsøkonomien både knyttet til tiltaket bygg og OU-prosesser Hovedfunksjonsprogram og arealbehov Investeringskalkyler basert på BIM Kriterier for vurdering og valg i henhold til veilederen Måloppnåelse, riktig prioritering i forhold til målhierarki Økonomisk bæreevne og finansielt handlingsrom Kapasitet og kvalitet, sørge for ansvaret Samhandling Effektiv drift, driftsøkonomiske gevinster Pasientmiljø, arbeidsmiljø Ytre miljø, energibehov, CO2 utslipp Pasientsikkerhet Rekruttering og fag- og kompetanseutvikling Byggets kvalitet, fleksibilitet. Samfunnsforhold Side 12 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet

26 2.6 Målsetninger Den overordnede målsettingen er å erstatte gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse for somatikk og akuttpsykiatri innen 2020, med nye tidsriktige bygg tilpasset virksomhetens behov. - Nybygg for akuttpsykiatrien skal være klart innen Nybygg for somatikk, primært sengeposter, være klart innen Samfunnsmål Følgende samfunnsmål er formulert for Tønsbergprosjektet: Tønsbergprosjektet skal legge til rette for effektiv drift av SiV, og et godt sykehustilbud for alle i SiVs opptaksområde de neste 50 år Effektmål Effektmålene skal gjenspeile effekten tiltaket har for brukerne. Brukerne er de som blir direkte berørt av tiltaket. Effektmålene skal støtte opp under samfunnsmålet. Brukerne vil her primært være pasienter og ansatte, men kan også være pårørende og samarbeidspartnere. Tabell 1 undere viser hvilke effektmål er formulert for prosjektet: Effektmål Indikator Brukere SiV skal ha fleksible løsninger til å møte fremtidens økte behov for pasienttilbud, og eventuelle endringer fra dagens oppgaver SiV har oppnådd gode løsninger i forhold til standardisering, logistikk, arealeffektivisering i driftssikre bygg SiVs ansatte arbeider i lokaler som gir gode Måles ved at konseptene kan ivareta økt oppgavemengde og endringer i oppgaver. Jo bedre fleksibilitet jo høyere måloppnåelse Måles ved at konseptene (byggene) er driftssikre, innehar effektiv logistikk og er innholdsmessige mest mulig standardiserte. Måles ved at konseptene gir mulighet for mer effektive Pasienter og ansatte Pasienter og ansatte Pasienter og Side 13 av 65 Konseptrapport Tønsbergprosjektet