Åpen fagdag onsdag 28. november 2007

Transkript

1 Åpen fagdag onsdag 28. november 2007 FLEKS Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling

2

3 ÅEN FAGDAG 2007 Velkommen til åpen fagdag på Universitetet i Stavanger. Det er i år sjette gang institusjonen inviterer til dette arrangementet, og det gleder oss at deltakerantallet er økende. I år som i tidligere år kan vi tilby stor bredde i tema og innfallsvinkler. Universitetet i Stavanger ser det som en viktig oppgave å bidra til etterutdanning og oppdatering av kompetanse både av lærere, tidligere studenter og andre som er interesserte i forsknings- og undervisningstilbudet vårt. Åpen fagdag er ett bidrag i denne sammenhengen, hvor et femtitalls personer i vårt vitenskapelige personale stiller opp for å formidle aktuell og relevant kunnskap fra sitt fagområde. Universitetet ønsker å styrke kontakten med folk som bor i regionen vår, med sikte på at institusjonen kan utvikle relevante etterutdanningstilbud for både offentlige og private virksomheter. Noen av foredragene under Åpen fagdag retter seg spesielt mot lærere i den videregående skolen, men programmet inneholder også tilbud som er aktuelle for lærere i grunnskolen. Flere foredrag tar opp tema som er av interesse også for andre yrkesgrupper, som for eksempel i helsesektoren og industrien. Det er viktig for Universitetet i Stavanger å få tilbakemeldinger om Åpen fagdag, slik at vi kan gjøre neste års arrangement enda bedre. Tilbakemeldinger kan sendes på e-post til kari.forre@uis.no. Ha en god fagdag på UiS! Vennlig hilsen Egil Gabrielsen prorektor 1

4 RAKTISKE OLYSNINGER Åpen fagdag arrangeres i samarbeid med Opplæringsavdelingen, Rogaland Fylkeskommune. Fagdagen varer fra kl De fleste foredragene er på 1 time. De ulike tilbud fra fakultet, institutt og sentre finner dere på de følgende sidene i katalogen. Forelesningene vil bli gitt på Ullandhaug; Kjølv Egelands hus, Arne Rettedals hus og Kjell Arholms hus. ARKERING Kartet på baksiden gir oversikt over hvor man kan parkere. Vi gjør oppmerksom på at det kan være problematisk å finne parkering, så slå dere gjerne sammen flere i en bil. Det er også gode bussforbindelser til UiS, både fra Stavanger, Sola og Sandnes. ENDRINGER Vi henviser til våre internettsider for informasjon om eventuelle endringer: KOMITEEN Komiteen for Åpen fagdag 2007 har bestått av: Egil Gabrielsen, prorektor Jan J. Hempel, Rogaland Fylkeskommune Anne Margrethe Langhelle, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kari Vevatne, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Leif I. Tjelta, Det humanistiske fakultet Tore Wiig, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Kirsti Kartevold Haug, Utdanningsforbundet, Rogaland Kari G. Førre, FLEKS Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling Tove Ramstad, FLEKS Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling FLEKS står for den praktiske tilretteleggingen av arrangementet. 2

5 STUDENTKAFÉENE Optimisten - Kjølv Egelands hus Sentralen Arne Rettedals hus Humanisten - Hulda Garborgs hus Entusiasten - Kjell Arholms hus Musikanten - Bjergsted Studentkafé LU - Hagbard Line-huset Bokcaféen - Kjølv Egelands hus Målet er å tilby variert, sunt kosthold til studentvennlige priser. å kafeene kan du få kjøpt alt fra en liten frokost til et rykende varmt måltid. Sjekk ut menyen på din lokale kafé og nyt dagen! Vi ønsker at studentkafeene skal være et naturlig møtested for studenter og ansatte i universitetssystemet og virke positivt miljøskapende på hver avdeling. UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Universitetsbiblioteket gir bibliotektjenester innen universitetets fagområder og studietilbud. Vi tilbyr en oppdatert og variert mediesamling for faglig fordypning og informasjon innenfor så vel doktogradsområdene som de øvrige studieretningene. Universitetsbiblioteket består av to virksomhetssteder: Avd. Bjergsted har fokus på musikk og dans og Avd. Ullandhaug har fokus på resten av utdanningsporteføljen. Universitetsbiblioteket gir tjenester til studenter og ansatte ved UiS, men er også et åpent, offentlig bibliotek i regionen. rivatpersoner kan besøke oss, låne fra samlingen vår eller lese fagtidsskrifter. 3

6 DET HUMANISTISKE FAKULTET Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Førstelektor Anna S. Songe-Møller og førsteamanuensis Aud B. Sæbø Kl , rom T U 02 Arne Rettedals hus Ibsen og Holberg i skolen et møte med dramatikk og estetiske læringsformer. Ideer og inspirasjon til engasjerende elevaktive læringsstrategier. "Ibsen og Holberg i skolen - et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer" er tittelen på en ny bok som egner seg for ungdomsskolen, videregående og studenter og lærere på høgskoler og universiteter. Møt forfatterne som vil fortelle om metodens læringsstrategier og gi dere smakebiter av innholdet. Universitetslektor Gro Næsheim-Bjørkvik Kl , rom V-101 Arne Rettedals hus Talentutvikling i idrett. Hvor viktig er tidlig spesialisering? Hva kjennetegner aktivitetshistorien til idrettsutøvere som senere blir svært gode? Er barneidrettsbestemmelsene og rettighetene i veien for en ung utøver med talent og ambisjoner for å bli topputøver? Hva bør trenere være oppmerksomme på? Instituttleder Rune Giske Kl , rom V-101 Arne Rettedals hus Ferdighetslæring i idrett. 4

7 Førsteamanuensis Arne Jakobsen Kl , rom A-101 Kjølv Egelands hus Hva er en funksjon og hvordan opptrer funksjoner i koblede dynamiske systemer? I skolefaget matematikk inngår funksjoner allerede fra 8. årstrinn. Funksjoner er et viktig redskap i det å kunne beskrive sammenhenger mellom størrelser. I dynamiske systemer inngår funksjoner når man skal beskrive hvordan et system endrer seg over tid. I mange sammenhenger vil imidlertid systemene bestå av mange komponenter som vekselvirker, og hvor vi kan beskrive dynamikken til hver komponent i en ikkekoblet tilstand. Et interessant spørsmål er da om det er mulig å si noe om dynamikken til koblede systemer når vi kjenner dynamikken til hver komponent. Hvordan vil komponentene påvirke hverandre? Universitetslektor Roald Mjølsnes Kl , rom V-101 Arne Rettedals hus Hvilke råd skal vi som kroppsøvingslærere gi til ungdommer som ønsker å oppnå større muskelstyrke? Mennesket trenger god muskelstyrke for å mestre mange av livets utfordringer. Økt muskelstyrke vil kunne bidra til bedre idrettsprestasjoner, forebygge skader og sykdom samt påvirke utseende og selvbilde hos enkelte. Derfor er styrketrening et viktig element i kroppsøvingsundervisningen i skolen, og mange ungdommer ønsker å drive styrketrening også på frivillig basis. Treningssentrene merker pågang som aldri før, og barn / ungdom er en ny og voksende kundegruppe på slike sentre. Behovet for kunnskap om styrketrening generelt og styrketrening for barn / ungdom spesielt er stort. Vi som kroppsøvingslærere har en viktig rolle i det å gi faglig begrunnede råd til ungdommer som ønsker å trene styrke. I det minste må vi være i stand til å stille kritiske spørsmål ved mye av den poulariserte faglitteraturen som florerer på internett, særlig når ungdom ønsker å anvende denne for å øke sin maksimale styrke. 5

8 Førstelektor Leif Inge Tjelta Kl , testlaboratoriet i MG bygget Melkesyreprofiltester (anaerob terskeltester) i utholdenhetsidretter. Hvordan kan disse brukes i treningsarbeidet? raktisk demonstrasjon på testlaboratoriet i MG-bygget, Hagbard Lines Hus (kjelleren i gamle gym.bygget til lærerutdanningen). Melkesyreprofiltesten gjennomføres ved at en utøver løper 5 x 5 min på gradvis økende arbeidsbelastning på tredemølle (1 min pause etter hver arbeidsperiode). Det vil bli registrert hjertefrekvens, lakatverdi og oksygenopptak ved hver belastning. Etter melkesyreprofiltesten vil det så bli foretatt måling av utøverens maksimale oksygenopptak og maksimale hjertefrekvens. En vil da finne: 1) Ved hvilken hjertefrekvens har utøveren sin anaerobe terskel, og hvor ligger denne i forhold til den maksimale hjertefrekvensen? 2) Hvor høyt er oksygenopptaket ved anaerob terskel i forhold til det maksimale oksygenopptaket? 3) Hvilke råd skal vi, ut fra det vi nå har funnet ved testen, gi utøveren i forhold til intensitetsstyring av treningen? Seniorforsker Håkon B. Landråk Kl (2 timer), rom V-101 Arne Rettedals hus Entreprenørskap, entreprenøriell pedagogikk og elevbedrift i skolen. Eit nytt og spennande utdanningsparadigme og ny læringsarena der mobbing er uaktuelt og der elevane uttrykker glede, trivsel og spenning i skolen og i opplæringa. Dei siste åra har det blitt publisert forsking der opp mot halvparten av elevane i skolen utrykker at dei mistrivst, at dei ikkje forstår meininga med det dei driv på med i skolen og at dei blir demotiverte for læring. Men det finst også forsking og konkret utprøvde undervisningsopplegg der elevane sterkt uttrykker at dei trivst, at læringsmiljøet er nyttig og spennande og at dei er motiverte for skolearbeidet. Denne forskinga og konkret utviklingsarbeid og konkrete metodar for tilrettelegging av ein ny entreprenøriell læringsarena og eit nytt utdanningsparadigme i skolen, er utført ved UiS, gjennom arbeidet i fagsenter for Entreprenørskap i Norge. Data og praktiske opplegg og lang erfaring frå dette arbeidet dannar grunnlaget for temaførelesinga om entreprenøriell pedagogikk for å motivere og kvalifisere ungdom med iver for framtidig læring, innovasjon og kvalifikasjon for nyskapande arbeid Framstillingsform: Førelesing og diskusjon, skriftleg og dataprojisert materiale blir brukt og utdelt under framføringa. Aktivisering av deltakarane. 6

9 Førsteamanuensis Heming Gujord Kl , rom E-102 Kjølv Egelands hus Olav Duuns biografi - og biografiens utfordringer. Det er i år 100 år siden Olav Duun debuterte som forfatter. Jubileumsåret har blitt markert på flere måter, blant annet ved Aschehougs utgivelse av den første biografien som følger Duun fra vugge til grav. Førsteamanuensis Heming Gujord ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk, UiS, har ført biografien i pennen. I dette foredraget vil han drøfte noen problemstillinger fra sitt eget arbeid som biograf. Kan en biografi i det hele tatt ha vitenskapelig interesse? 7

10 Institutt for førskolelærerutdanning Førsteamanuensis Barbara M. Sageidet Kl.09.15, rom E-166 Kjølv Egelands hus Når det er bare jord igjen eller hvordan arkeologiske kontekster kan avsløres ved hjelp av jord-mikromorfologisk analyse. I Norge er arkeologiske funn ofte dårlig bevart og viktig informasjon kommer fra naturvitenskapelige undersøkelser av jordprøver i den umiddelbare omgivelsen av funnene. Jord-mikromorfologi er studiet av mikroskopisk tynne snitt av uforstyrret jordmateriale. Metoden er i bruk i mange land, men er ny og uetablert i Norge. Mens de fleste andre naturvitenskapelige analysemetoder går ut på å koke sammen prøvematerialet for å få gjennomsnittsverdier, gir jordmikromorfologi muligheten til å få informasjon om viktige detaljer og sammenhenger på mikronivå som kan gi helt avgjørende informasjon når det forsøkes å rekonstruere fortida. 8

11 Institutt for kultur- og språkvitenskap Førsteamanuensis Benedikt Jager Kl , (2 timer) rom E-102 Kjølv Egelands hus Norsk litteratur i DDR med særlig henblikk på Alexander Lange Kielland. Mellom 1950 og 1990 utkom det 90 norske bøker i Øst-Tyskland i tysk oversettelse. Som alle andre trykte produkter, måtte også disse gjennom den såkalte trykketillatelses-prosessen der uttalelser fra sakkyndige og forlagene stod svært sentralt. Uten trykketillatelse ingen publikasjon. I den første delen av forelesningen vil jeg kort beskrive funksjonsmåten til dette sensurapparatet og dessuten skissere satsingsområdene innenfor norsk litteratur i DDR. Den andre delen av foredraget vies Stavangers store sønn Alexander Lange Kielland som også ble publisert bak jernteppet. Hva likte de litteraturansvarlige i de østtyske forlagene hos ham? Hvilke sider måtte tones ned for at Kiellands tekster skulle komme gjennom nåløyet? For å kunne svare på disse spørsmålene vil upubliserte kilder fra arkiver i Berlin bli brukt. Instituttleder Marie Smith-Solbakken og professor Hans-Jørgen Wallin Weihe Kl , rom Ø-110 Arne Rettedals hus En kirkegård og hva den kan fortelle oss Dette prosjektet handler om historieformidling med utgangspunkt i gravsteiner over engelske flygere på Sola kirkegård. Historien blir fortalt med utgangspunkt i de pårørende som kommer for å besøke gravene. Mange av dem var små barn da de mistet sine søsken. Ved siden av en rekonstruksjon av de faktiske forhold rundt krigshandlingene blir vekten lagt på det sosialhistoriske rundt familier og pårørende. Hensikten er å formidle krigen med et annet perspektiv som får fram menneskeskjebnene i den og unngår å gjøre den til et heroisk og kanskje også virtuelt spill om strategi og luftkamper. Tilsvarende krigsgraver finnes også mange andre steder i landet. Tilsammen ligger det rundt 100 falne briter, australiere, kanadiere og new zealandere i krigsgravene på Sola og Eiganes i Stavanger. 9

12 Førsteamanuensis Geir Skeie og praksiskoordinator Dag Husebø Kl , rom E-164 Kjølv Egelands hus Religionsfag til besvær? Om KRL-faget, rettssaker og livet i klasserommet. Nå ser det ut til at KRL-fagets læreplan skal revideres for fjerde gang på ti år. Samtidig endres skolens formålsparagraf, og statskirkeordningen er under vurdering. Tross all debatt om religion i skolen, er det mindre interesse for det som foregår i klasserommet. Hva slags kunnskap om religion og det religiøse trenger vi for å klare oss i et flerkulturelt samfunn? Hva skjer i andre europeiske land? Instituttleder Marie Smith-Solbakken og professor Hans-Jørgen Wallin Weihe Kl , rom Ø-110 Arne Rettedals hus Rus, avhengighet, nytelse og lidelse. En historisk og kulturell forståelse av rusen og nytelsens plass i vårt samfunn samtidig som vi også får frem lidelsen og avhengigheten. Innlegget tar utgangspunkt i historiske og kulturelle studier både av almenkultur og av subkulturer som er preget av søken etter rus. Til sammen har det blitt utgitt tre bøker om emnet, og et større samleverk er under planlegging om temaet i samarbeid blant annet med svenske forskningsmiljøer. Universitetslektor Hans Eirik Aarek Kl , rom A-101 Kjølv Egelands hus Modernisering av det norske kvekersamfunnet. Fra å være et innadvendt religiøst samfunn, avsondret fra verden og i konflikt med myndighetene på 1800-tallet, kan kvekersamfunnet nå karakteriseres som et liberalt samfunn åpent for ny vitenskap, bibelkritikk og folkeopplysning og med interesse og evne for hjelpearbeid. Hvilke drivkrefter og personer var det som omformet kvekersamfunnet til å bli et moderne religiøst samfunn? Ettersom hovedsetet for kvekersamfunnet var i Stavanger i denne perioden, er dette også en interessant del av Stavangers historie med bl.a. rektor Ole F. Olden som en sentral aktør. 10

13 Førsteamanuensis John Roscoe Kl , rom A-204 Kjølv Egelands hus Kva er ein teori? Ein filosof reflekterer over korleis me når fram til systematiske kunnskapar. Føredraget er meint å vera av interesse for både naturvitarar og humanistar. Førsteamanuensis Liliane Irlensbusch-Reynard Kl , rom E-102 Kjølv Egelands hus Når en høvisk roman blir til en norrøn saga: Tilpasning og sensur. Mot slutten av 1100-tallet skrev Chrétien de Troyes, Frankrikes fremste romanforfatter fra middelalderen, Érec et Énide og Yvain ou Le Chevalier au Lion. Noen decennier senere, ved det norske hoffet under Håkon Håkonssons regjering, ble disse høviske romaner oversatt til norrønt, Erex saga og Ívens saga ble til. Disse verk er på ingen måte ordrette oversettelser, men snarere adaptasjoner, som bekrefter både Nordens interesse for den vesteuropeiske kulturen og dens evne til å ta imot nye ideer på sine egne betingelser. Seniorforsker Øyvind Foss Kl , rom C-101 Kjølv Egelands hus Forfulgt av demoner. Et innblikk i en genial forskers kompliserte lidenskaper. Om Max Weber i Heidelberg. Foredraget tar for seg Max Webers livskamp mellom sykdom, komplisert erotikk og forskning på høyeste nivå. Hvordan er dette mulig når depresjoner og isolasjon behersker hverdagen i mange år? De lyse periodene skapte en kreativitet og formidlingsevne som er få dosenter ved et universitet forunt. 11

14 Førsteamanuensis Nils Olav Østrem Kl , rom A-101 Kjølv Egelands hus Norsk utvandringshistorie i eit bioøkologisk perspektiv? Ein bioøkologisk modell for å forstå korleis mange faktorar verkar inn på eit oppvekstmiljø, kan overførast til migrasjonsfenomenet. Ved slik å gjera bruk av omgrepet utvandringskultur i migrasjonsforskinga, kan utvandringshistoria halda sterkare fram nivået meso, i tillegg til mikro og makro. Meso knyter saman dei lokale praksisane som både er produkt av forhold på mikro- og på makro-nivået. å meso-nivået blir trådar og sambandslinjer av alle slag trekte saman. Slik er meso avgjerande for å fylla eit lokalt samfunn med utvandrarkultur. Foredraget vil i tillegg til å drøfta migrasjonshistoriske perspektiv også gi eit konsentrert oversyn over innhaldet i boka Norsk utvandringshistorie, som inngår i Samlagets fagbokserie Utsyn/Innsikt. Førsteamanuensis Bjørn Olav Roaldseth Kl , rom A-204 Kjølv Egelands hus Fenomenologi og hermeneutikk. Forelesningen gir først en klargjørende gjennomgang av hva fenomenologi og hermeneutikk er, for deretter å se nærmere på de problemer i forholdet mellom fenomenolgi og hermeneutikk som tenkere som Husserl, Heidegger og Gadamer diskuterer. Å tenke "fenomenologisk-hermeneutisk" vil si å "gå til saken selv". Å diskutere forholdet mellom fenomenologi og hermeneutikk er kort og godt hva vi skal forstå ved noen av de mest grunnleggende filosofiske begreper og problemer. Førsteamanuensis Ståle Gundersen Kl , rom E-164 Kjølv Egelands hus Hva er hypnose? Denne forelesningen omhandler to ulike forståelser av fenomenet hypnose, nemlig teorien om splittet bevissthet versus en mer sosialpsykologisk tilnærming. 12

15 Universitetslektor Ine W. Fintland Kl , rom 129 Kjell Arholms hus Å sette ord på vennskap. Brevvekslingen mellom Arne Garborg og Kitty Kielland. Tak for Dit brev, det var igjen den nervøse iltre person, som jeg liger. Jeg liger, at det gaar ud over mig selv, her hvor der er irritabilitet, der er ikke overlegen kulde. [ ] Jeg smilte med lidt stolthed over, at Du synes, Du aldrig har mødt af mig andet end kritik, rigtignok lyder det, som om det altid har været uforstaaende kritik, men kritik altsaa, naa ja jeg vil langt heller det, end at Du synes, jeg laa flad af beundring. Altsaa faa en igjen. Dit brev har frisket mig op (K.L.K. til A.G.). Brevskiftet mellom Kitty L. Kielland ( ) og Arne Garborg ( ) byrja iallfall så tidleg som i Diskusjonstema og diskusjonstonen mellom dei to kan variera mykje. Brevbytet har samhandling som ramme, men òg som grunnlag for utfalding. Vennskapsbrevet kan fremja sjølvkontrollen til skrivaren sidan der er fysisk avstand til diskusjonspartnaren. Men på same tid kan skrivaren uttrykkja seg svært personleg og nærsøkent for å overvinna fråstanden. Slik får brevet ei så sterk påverknadskraft at ein kan seia det er den vennskapelege brevskrivarsituasjonen som tillèt deltakarane å utvikla seg, endra oppfatningar, samstundes som dei bevarer sjølvkontroll og personleg ro. Konsensus er ikkje (alltid) målet, men det er ein føresetnad at dei som skriv, har tillit til og respekt for kvarandre. rofessor Inge S_rheim Kl , rom E-102 Kjølv Egelands hus Segjer dei Sørbrød, Folk der burte? I Garborgs romanar ventar ein å finna namnebruk som høver med det litterære programmet til forfattaren, bl.a. når det gjeld nordiske og bibelske namn, lokalmerkte namn og namnebruk i ulike sosiale miljø. Med tanke på den litterære analysen er det nyttig å sjå på meiningsinnhaldet i namna og avdekkja mogleg namnesymbolikk. Ved hjelp av namna kan forfattaren dessutan underbyggja spesielle syn i aktuelle stridssaker, t.d. når det gjeld målspørsmålet, kvinnefrigjering og den kristne læra. Desse spørsmåla blir tekne opp i føredraget. 13

16 Institutt for musikk og dans Førsteamanuensis er Dahl Kl , rom C-101 Kjølv Egelands hus Endringer i fremføringen av Jeg elsker Deg! fra scenekanten til grammofonplatens riller. I dette foredraget vil jeg vise hvordan Griegs romanse Jeg elsker Deg!, som var skrevet i 1865, var en del av den tyske liedtradisjonen, og dermed tiltenkt konsertsalen eller tilsvarende sosiale rom. Med grammofonen ble det mulig å lytte til musikk uavhengig av notekunnskap og/eller sosial tilhørighet til konsertpublikummet. Jeg vil spille eksempler som viser hvordan sangen har endret uttrykk for å tilfredsstille nye brukere, grammofonplatekjøperne, på bekostning av konsertpublikummets preferanser. 14

17 Senter for atferdsforskning Universitetslektor Hildegunn Fandrem Kl , rom C-101 Kjølv Egelands hus Innvandrerungdommer, mobbing og vennerelasjoner. Foredraget tar for seg sosiale og emosjonelle vansker hos minoritetsspråklige elever, med fokus på relasjoner til medelever. Universitetslektor ål Roland Kl , rom C-101 Kjølv Egelands hus Mestring av alvorlig adferdsproblematikk i skolen. Foredraget handler om hvordan lærere og skoler kan håndtere de mest utfordrende elevene. Førsteamanuensis Ingunn Størksen Kl , rom A-101 Kjølv Egelands hus Barnet i barnehagen relasjoners betydning for tidlig utvikling. Det er vanskelig å forestille seg hvordan en tilværelse kan bli meningsfull dersom mennesket ikke er i relasjon og samspill med andre. Andre mennesker forteller oss på mange måter hvem vi er, de støtter oss emosjonelt og praktisk, lærer oss ting, og utfordrer oss til samspill og refleksjon. Dessuten gir relasjoner oss anledning til å utøve vår kjærlighet, empati, støtte og omsorg overfor andre, noe som også er viktig for å gi livet verdi og mening. Vi vet fra forskningen hvor skadelige vanskelige og konfliktfylte relasjoner er for mennesket. Mennesket er et sosialt og relasjonelt vesen allerede fra det er født. Det er i trygge samspill med andre at vi utvikler oss og lever godt. å bakgrunn av aktuell teori og forskning vil jeg i dette foredraget argumentere for hvor viktig kunnskap om tilknytning og relasjoner er i arbeidet med små barn i barnehagen. Jeg vil særlig legge vekt på hvor viktige relasjoner er for barnets psykososiale og kognitive utvikling. 15

18 Stipendiat Tove Flack Kl , rom C-101 Kjølv Egelands hus Jentemiljøer på godt og vondt. 16

19 Lesesenteret Førsteamanuensis Atle Skaftun Kl , rom A-204 Kjølv Egelands hus Lesetester et redskap i klasserommet? Om nye nasjonale prøver. Nasjonale prøver vender tilbake til norsk skolevirkelighet høsten Mye er forandret siden første gangs gjennomføring i 2004, selv om også mye er det samme. Noen av de viktigste endringene er knyttet til tenkningen omkring hva prøvene skal være og hva de skal brukes til. Foredraget vil belyse rammene for de nye nasjonale prøvene og skissere en konstruktiv måte å forholde seg til dem på for de som blir utsatt for dem. Leseprøvene tjener som eksempel. Astrid Skaathun Kl , rom A-204 Kjølv Egelands hus Handskriftlæring i barneskolen; barnet i badevatnet. Førelesinga tek føre seg kva rolle og posisjon handskriftopplæringa har, og har hatt, i norsk barneskole. 17

20 SUS i Samarbeid med UiS edagogisk veileder i sykisk helse i skolen Tove B. Bjelland og Dr. philos Jan Olav Johannessen - sjeflege sykiatrisk klinikk, SUS Kl , rom C-101 Kjølv Egelands hus sykisk helse i skolen. sykisk helsemetodikk ved UiS. Den nasjonale skolesatsingen sykisk helse i skolen har tilbudt psykisk helseforebyggende program til skolene siden Dette er en stor satsing fra Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Det rapporteres om behov for mer kunnskap om psykisk helse for både lærere og elever. Hva gjør jeg når Espen sliter? Hvordan være en god venn? Hvilke hjelpetiltak finnes der jeg bor? Dette er eksempel på problemstillinger som tas opp. rogrammene er vurdert som nyttig verktøy i skolen i forhold til Opplæringsloven 9a som sier at skolen skal legge til rette for et godt psykososialt miljø. Vi har tilbud for barneskolens første trinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Studietilbudet sykisk helsepedagogikk (15 stp) ved UiS (oppstart sept. 2007) er rettet mot allmennlærerutdanningen. UiS er først i landet med tilbud om psykisk helsepedagogikk til allmennlærerutdanningen, og interessen har vært stor. Kurset ønsker å bidra til å øke kunnskapen og forståelsen blant lærere om psykiske vansker. sykisk helsepedagogikk er støttet av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med SUS, UiS, Stiftelsen sykiatrisk Opplysning og sykisk helse i skolen. 18

21 DET SAMFUNNSVITENSKAELIGE FAKULTET Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Førsteamanuensis Erik Fossåskaret Kl , rom E-102 Kjølv Egelands hus Det blæs ein regionsvind over Europa! Kvifor tek ikkje vinden tak i Vestlandet? Gjennom fleire år har det vore så mykje snakk om at regionane veks fram som det nye sterke identitets- og forvaltningsnivået. I Regionanes Europa møtest Brussel og regionane for å dele den makta det overnasjonale og det regionale hentar frå det nasjonale og det lokale. Vestlandspolitikarane har ivra for å gjere sin landsdel til ein tilsvarande sterk region. I den seinaste tida synest krafta i dette reformarbeidet å veikne. Kva er det med Vestlandet som gjer at straks byane og fylka her vest vert usamde, ropar politikarane stadig på Kongen i København? Førsteamanuensis reben Lindøe Kl , rom E-166 Kjølv Egelands hus Trygge oljearbeidere og utrygge fiskere? Er selvregulering veien til bedre sikkerhet? I Norge har "internkontroll" vært en foretrukket form for (selv)regulering av helse, miljø og sikkerhet siden tidlig på 1990-tallet. Bakgrunnen for dette var bl.a. erfaringer fra oljeindustrien i Nordsjøen. I foredraget drøftes erfaringer fra oljevirksomhet og fiskeri og hvilke forutsetninger som må være til stede for at en slik reguleringsform skal fungere. 19

22 Institutt for helsefag Førsteamanuensis Elin Dysvik Kl , rom 053 Kjell Arholms hus Mestring av kronisk smerte - en hjelp til selvhjelp. Foredraget tar utgangspunkt i en studie som omfatter et 8 ukers kurstilbud til mennesker som lider av kronisk, ikke ondartet, smerte ved Rehabiliteringsklinikken, Stavanger Universitetssykehus. Målet er at deltakerne tilegner seg kunnskap om hvordan de selv kan arbeide aktivt med å mestre smerter og derved oppnå høyere livskvalitet og funksjon til tross for smerten. Kurset er 3-delt og består av fysisk aktivitet, undervisning og veiledning i gruppe samt hjemmeoppgaver. Opplegget bygger på en kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming der siktemålet er aktiv deltakelse, kunnskapstilegnelse, holdningsendring og praktisering av ferdigheter for å mestre konsekvensene av å leve med kronisk smerte. Resultatene indikerer at kurset kan bidra til forbedret livskvalitet og mestringsferdigheter samtidig som smerteintensiteten reduseres. I tillegg har erfaringene gitt viktig kunnskap vedrørende problemer mennesker med kroniske smerter sliter med, og hvordan helsepersonell kan stimulere til positive endringsprosesser. Opplegget viser også hvordan et tverrfaglig samarbeid kan styrke behandlingstilbudet. Studien bidrar således til å styrke oppfatningen av at det er mulig å forbedre mestring og livskvalitet hos mennesker som har levd med kroniske ikke-ondartede smerter over lengre tid. Universitetslektor Anne Marie Rovik Kl , rom 138 Kjell Arholms hus Selvskading Av alle de pasientfenomener som helsepersonell møter i sin profesjonelle hverdag, er selvskading beskrevet å være det aller mest kompliserte og utfordrende fenomen å forholde seg til. Hva karakteriserer de faglige og personlige utfordringene som helsepersonell står overfor i arbeidet med selvskadende pasienter? 20

23 Førstelektor Anne Norheim Kl , rom 129 Kjell Arholms hus asientmedvirkning i demensomsorgen. Muligheter og utfordringer. Med denne studien ønsker vi å bidra til at pasientmedvirkning blir en grunnleggende tilnærmingsform i den praktiske omsorgen, også når pasienten er dement. I situasjoner hvor pasienten åpenbart ikke er i stand til å vurdere sitt eget beste, må imidlertid helsepersonell sammen med pårørende komme fram til løsninger som ivaretar verdigheten til den aktuelle pasient på en best mulig måte. Universitetslektor Bjørg Oftedal og førsteamanuensis Bjørg Karlsen Kl , rom 129 Kjell Arholms hus Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Type 2 diabetes er en kronisk sykdom som øker raskt i omfang over hele verden, også i Norge. For personer med type 2 diabetes vil behandlingen innebære stor grad av selvregulering. Det stilles derfor store krav til den enkelte, både medisinsk og psykososialt, for å unngå senkomplikasjoner. Foredraget vil sette fokus på hvilke faktorer som kan motivere til selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. 21

24 Institutt for sosialfag rofessor Hans Jørgen Wallin Weihe Kl , rom Ø 110 Arne Rettedals hus Snø- og is-kulturer i arktiske kulturer. En språklig og kulturell analyse av terminologi om is og snø i en rekke arktiske kulturer. rosjektet er blant annet utført i samarbeid med kanadiske forskningsmiljøer i Nunavut - det selvstendige inuitiske området i Canada. Ordene som er registrert, sier mye om tradisjonskunnskap av avgjørende betydning for å kunne fungere under arktiske forhold. Det er utgitt flere arbeider om temaet. rofessor Hans Jørgen Wallin Weihe Kl , rom Ø 110 Arne Rettedals hus Natur, identitet og tradisjon. rosjektet handler om naturens betydning og følger både vitenskapshistorien og forståelse av naturen, kulturmøter med utgangspunkt i natur og tar opp betydningen for menneskelig identitet. Det er utgitt i alt tre bøker om temaet, en er allerede utgitt og to kommer i løpet av oktober. Ved siden av dette blir temaet tatt opp som en del av visualiseringsprosjekter og omtalt i bokkapitler. rofessor Hans Jørgen Wallin Weihe Kl , rom Ø 110 Arne Rettedals hus Nikkobarene - øygruppen midt i Tsunamien. Øygruppen Nikkobarene ligger nord for Sumatra og var blant de hardest rammede av tsunamien. En stor del av befolkningen ble drept og et stort hjelpearbeid ble startet. Innlegget vil både fortelle om denne ukjente øygruppen, hjelpearbeidet og øygruppens kultur. Ved siden av dette vil det gis en historisk analyse av situasjonen på øyene som tidligere har vært dansk koloni og på grunn av fellesskapet med Danmark også tidligere var forbundet med vår historie. 22

25 rofessor Hans Jørgen Wallin Weihe Kl , rom Ø 110 Arne Rettedals hus Breiavatnet treffpunkt og oase midt i byen. I foredraget vil det bli redegjort for vannets historiske og sosiale betydning. I tillegg til at livet i vannet og parkanlegget rundt blir omtalt. Gamle tradisjoner rundt bruk av fiskedammer og vannets religiøse betydning vil bli berørt. Tilslutt vil foredraget ta opp betydningen av grønne lunger og vann, for trivsel i byrommet. Opplevelsen av hva som er vakkert sett i tverrkulturelt perspektiv, vil bli en del av denne delen av foredraget. Breiavatnet er også emne for et bokprosjekt ved Universitetet. En tar sikte på å komme med en lesevennlig lett tilgjenglig bok om vannet i løpet av Universitetslektor Gro Wilhelmsen Kl , rom 129 Kjell Arholms hus Miljørettet sosialt arbeid. 23

26 Norsk hotellhøgskole Institutt for økonomi og ledelsesfag Førsteamanuensis Kai Victor Hansen og universitetslektor Ingebjørg Solvig Kl , rom E-164 Kjølv Egelands hus Nytt studium Bachelor i Restaurantledelse. Første kull i Bachelor i Restaurantledelse er i gang høsten Restaurantledelse legger vekt på ledelsesaspektet ved det gode måltid, fra matkultur og økonomi til måltidsledelse og ansvarlig vertskap. Opptakskrav er fagbrev og generell studiekompetanse. Vi ønsker lærere, rådgivere og andre velkommen til introduksjon, dialog og smakebiter av innhold og ideer. Førsteamanuensis Roald Martinussen Kl , rom E-166 Kjølv Egelands hus Hva må du opplyse kjøperen om når du selger din bolig? Kom med eksempler, så ser vi sammen på avhendingslova! Vi setter fokus på avhendingslovas regler om selgerens informasjonsplikt og kjøperens undersøkelsesplikt ved som den er - kjøp av boligeiendom. I tillegg vil alminnelige ulovfestede kontraktsrettslige regler om lojalitet mellom kontraktsparter bli behandlet. 24

27 DET TEKNISK-NATURVITENSKAELIGE FAKULTET Dekan er Arne Bjørkum Kl , (2 timer) rom E-101 Kjølv Egelands hus Forskningslære forklart med eksempler fra vitenskapens historie. Forelesningene tar sikte på å vise at det å forske innen naturvitenskap krever mye mer enn evne til logisk og analytisk tenkning. Det å finne nye løsninger forutsetter at man kan tenke nytt dvs. er kreativ. I forelesningene vil vi fokusere på denne delen av forskningen ved bl.a. å gå gjennom noen eksempler fra vitenskapens historie der vi legger vekt på hva forskerne tenkte før de fant løsningen. 25

28 Institutt for petroleumsteknologi rofessor Erik Skaugen Kl , rom E-101 Kjølv Egelands hus Klimaforandringer hva er det som styrer det? I dag er det sterkt fokus på menneskeskapt klimapåvirkning. Andre påvirkninger på klimaet hører en ikke så mye om, selv om disse er rimelig godt dokumenterte. Dette diskuteres i foredraget, samt graden av klimaforandring sett i sammenheng med det som har vært av klimaforandringer før, spesielt etter siste istid. Flere mulige metoder for å redusere eventuelle klimaforandringer presenteres, samt mulige uheldige effekter av disse. Også virkelig langsiktige løsninger diskuteres. Noen av disse løsningene krever tilgang på betydelige energimengder, noe som neste foredrag Energiressurser på jorda.. tar for seg. rofessor Erik Skaugen Kl , rom E-101 Kjølv Egelands hus Energiressurser på jorda hvor mye tilgjengelig energi er det igjen? En regner med at om noen år vil oljeproduksjonen i Nordsjøen synke merkbart. Andre land har ennå store ressurser, men med dagens økning av levestandard i store land som Kina og India vil behovet for olje og gass øke kraftig i de nærmeste årene. Selv med forbedret lete - og utvinningsteknologi vil olje og gass dekke mindre og mindre av behovet. Hvor lenge kan vi egentlig fortsette med olje og gass som to hovedkilder for energi her på jorda? Hva har vi som etter hvert kan overta som hovedkilder for energi på kortere og lengre sikt? Er det nok av de ikke - fornybare ressursene som kull og drivstoff for atomkraftverk? Vil fornybare energikilder kunne overta, slik at vi aldri risikerer å få synkende energiproduksjon? De fleste kjente energikilder presenteres, og nåværende og mulig fremtidig teknologi for å utnytte dem illustreres og diskuteres. Advarsel: Dette foredraget kommer også til å ta for seg fremtidig teknologi og er ikke egnet for inngrodde skeptikere!! 26

29 rofessor Erik Skaugen Kl , rom E-101 Kjølv Egelands hus Nyere metoder ved leting og boring etter olje og gass. I løpet av de siste årene er det tatt i bruk en god del ny teknologi i petroleumsindustrien. Som viktige eksempler kan nevnes bedre letemetoder, styring av boreretning, boring med undertrykk i brønnen, boring av flergreinsbrønner og bedre målinger av egenskapene til bergartene en borer gjennom ved hjelp av måleutstyr plassert rett bak borekrona. Dette presenteres og mulige videre forbedringer diskuteres. 27

30 Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Stipendiat Klaus Mohn Kl , (2 timer) rom E-164 Kjølv Egelands hus Hvorfor skal vi bry oss med oljeinvesteringene? Investeringer i olje- og gassindustrien er en nøkkelfaktor for verdens energiforsyning i årene som kommer. I tillegg spiller denne type investeringer en viktig rolle for utviklingen i norsk økonomi. Foredraget kaster lys over sentrale forhold knyttet til olje- og gassinvesteringer og oppsummerer hovedresultater fra et doktorgradsprosjekt over emnet. 28

31 Institutt for matematikk og naturvitenskap Instituttleder Simon Geir Møller Kl (2 timer), rom E-166 Kjølv Egelands hus Molekylær biologi og bioteknologi; nye metoder og nye utfordringer. Seminaret vil beskrive molekylære biologiske metoder som brukes innenfor bioteknologi, samt utfordringene fremover etter som datamengder øker og øker. Hvordan setter vi alle biologiske data inn i systemer? Stipendiat Kristine Olsen Kl , rom A-204 Kjølv Egelands hus Fra DNA til protein og analysene underveis. Datamaskiner får informasjon fra koder basert på nuller og ettall. Levende organismer får informasjon fra genene sine altså DNA. DNA er en kode basert på fire baser. Disse opptrer i ulike antall og rekkefølge og variasjonsmulighetene er enorme. Men hvordan leses DNAet av organismen? Hvordan lages protein? Kan vi manipulere planter til å uttrykke genene sine slik vi vil? En kort gjennomgang av veien fra DNA til protein og eksempler på analyser vi bruker på labben. 29

32 FLEKS - Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling Consultant trainer Louise Rankin Kl , rom E-164 Kjølv Egelands hus Business English and some of the Challenges. Standard vs. tailored course packages Diversity of needs Diversity of levels Superlearning techniques 30

33 Mine notater: 31

34 FLEKS Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling

35 FLEKS er universitetet i Stavangers sentrale enhet for utvikling og administrering av etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg planlegger og organiserer vi konferanser og seminar som arrangeres ved universitetet. FLEKS fungerer som et knutepunkt mellom universitetet og sentrale samarbeidspartnere. Vi kan tilpasse undervisningsoppdrag etter behov. Mange av våre kurstilbud inngår som kompetanseutvikling direkte knyttet til Kunnskapsløftet. Ny katalog ventes januar/februar Nedenfor finner du eksempel på etter- og videreutdanningstilbud for lærere og andre interesserte høsten 2007: KURS FOR SKOLE OG BARNEHAGEANSATTE Digital videoproduksjon Filosofi 1 GLSM - Grunnleggende lese, skrive og matematikkopplæring IKT i barnehagen IKT og skoleledelse Kom la oss danse - emne 2 Kreativ bruk av LMS Master i realfag med teknologi Teknologilektor MLS - matematikk for lærere i skolen Musikkestetikk Naturfag I - Geofag Naturfag Norsk med vekt på lese - og skriveopplæring trinn Norsk med vekt på lese - skriveopplæring trinn edagogisk veiledning - modul 1 edagogisk veiledning - modul 6 raktisk bruk av IKT i skolen sykisk helsepedagogikk - videreutdanning - modul 1 Teknologi og design Videreutdanning for førskolelærere SRÅKFAG English for international business and professional purposes ORGANISASJON OG LEDELSESFAG Helse,- miljø - og sikkerhetsledelse Kompetanseprogram i styrearbeid Master i Serviceledelse Organisasjonspsykologi Økonomi og Regnskap en praktisk innføring HELSE OG SOSIALFAG Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/miljøarbeidere innen rusomsorg Nasjonale sykepleiefag Utdanning for fosterforeldre ØVRIGE FAG Eiendomsrådgiverstudiet Nasjonal guide - og reiselivsutdanning

36 Institutt for musikk og dans K A R T E L L E N J E S O N N UIS VEST 60 D C E SIS Sportssenter F A B Draget Ullandhaugveien Kjølv Egelands hus Universitetsbibliotek / University Library (B) Tjodhallen / Assembly Hall (F) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Faculty of Science and Technology Fakultetsadministrasjon Faculty Administration (D) Det samfunnsvitenskapelige fakultet Faculty of Social Sciences Fakultetsadministrasjon Faculty Administration (C) Madlakrossen arkering alle / arking 60 Buss / Bus Stop Busstrasé / Bus Lane Sykkelparkering Bicycle arking arkering med særskilt tillatelse (ansatte) arking with Special ermit Only Korttidsparkering Short-term arking arkering for bevegelseshemmede Handicap arking Motorsykkelparkering Motorcycle arking aviljong 4 Kitty Kiellands hus Felles ressurssenter Facilities Management Senter for fleksibel læring og kompetanseutvikling (FLEKS) / Centre for Flexible and Distance Learning (FLEKS) Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Student Welfare Organisation (SiS) SiS bok / Book Store ost- og varemottak ost and Delivery aviljong 14 UiS Drift / UiS Maintenance Statsbygg The Directorate of ublic Construction and roperty Arne Rettedals hus Universitetsledelsen University Management Informasjon / Information UIS ØST 60 Stavanger Lufthavn / Airport Sandnes Sola vei Kristine Bonnevies Telegrafdirektøt Hefteyes vei Stavanger sentrum City centre E 39/Sentrum/centre rofessor Olav Hanssens vei Allianse Institutt for musikk og dans Department of Music and Dance Rektor Natvigtvig edersens vei B. Middelthons gt. Sandvigå Stavanger Konserthus Stavanger Concert Hall Ellen og Axel Lunds hus Norsk hotellhøgskole - Institutt for økonomi og ledelsesfag Norwegian School of Hotel Management - Department of Business Administration Gastronomisk Institutt Culinary Institute of Norway Barnehage 60 Hulda Garborgs hus Institutt for kultur- og språkvitenskap Department of Cultural Studies and Languages. Lesesenteret National Centre for Reading Education and Research Senter for atferdsforskning Centre for Behavioural Research Vestlandet kompetansesenter aviljong 11 Seniorsenter Senior Centre aviljong 10 Masterstudenter Master Students Bergen/Haugesund Mekjarvik University of Stavanger tel OVERSIKT UIS 60 Idrettsanlegg Sports field Idrettsbane Sports field Hagbard Line-huset Det humanistiske fakultet Faculty of Arts and Education Fakultetsadministrasjon Faculty Administration aviljong 9 Studentenes Hus Student House Kjell Arholms hus Institutt for helsefag Department of Health Studies Institutt for sosialfag Department of Social Studies Randaberg E39 Kvernevik Tananger Jæren Tasta Hundvåg Bjergsted Stavanger sentrum/ city centre Madla Hafrsfjord Sola Stavanger Lufthavn/Airport Kristiansand UiS Ullandhaug Hinna E39 44 Forus Sandnes Oljedirektoratet Norwegian etroleum Directorate IRIS AS - International Research Institute of Stavanger NRK Rogaland Norwegian Broadcasting Corporation Rogaland kunnskapspark KART: ELLEN JESON