Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Læringskrav (1) Nye fra i høst (valgfrie) Professor Ulf Stridbeck

Transkript

1 Forelesninger i strafferett høst 2009 Professor Ulf Stridbeck Undervisning Forelesninger september, hver dag kl Alminnelig strafferett Utvalgte emner i spesiell strafferett (uke 39) Kurs i ukene Wadahl-seminaret januar 2010 Rettssakskurs i midten av 2. semester Manuduksjoner, 2. semester Fakultetsoppgaver Læringskrav (1) Nye fra i høst (valgfrie) god forståelse av de særegne metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud god forståelse av ansvarslæren og reaksjonslæren god forståelse av hovedvilkårene for straff, herunder (1) lovstridig handling, (2) fravær av straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4) tilstedeværelse av personlige forutsetninger for straff

2 Læringskrav (2) kjennskap til teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger, fullbyrdelseslæren og til straffelovgivningens virkeområde i tid og rom god forståelse av følgende straffebud: Strl. 162, 192, 195, 196, 228, 229, 233, 239, 255, 257, 267, 276a-c, og Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, 2. utg Utvalgte kapittel Anm. TfS 4/2006 (J. Jacobsen) Anm. TfR 1-2/2007 (V. Greve) Spesiell strafferett Andenæs Johs: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, ved Kjell V. Andorsen 2008 (2. oppl. 2009) Utvalgte kapittel Anm. TfS 2/2009 (M. Holmboe) Kjekt å se på NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2002:4 Ny straffelov VII Ot.prp. nr. 90 ( ) Om lov om straff Ot.prp. nr 22 ( ) (Spesiell del) Tidsskrift for Strafferett Hjelmeng/Midthjell: Dommer i straffeprosess og strafferett

3 Disposisjon (1) 1. Facts og politiske mål 2. Hva er strafferett 3. Begrepene forbrytelse og straff 4. Straffens formål og virkninger 5. Strafferettens kilder 6. Lovgivningens oppbygging og utforming av straffebud 7. Tolkning av straffebud Disposisjon (2) 8. Skillet forbrytelser/forseelser 9. Vilkårene for straffbarhet (hovedtrekk) 10. Lovprinsippet 11. Forberedelse/forsøk/fullbyrdet 12. Unnlatelse 13. Medvirkning 14. Konkurrens 15. Straffrihetsgrunner 1. Nødverge 2. Nødrett Disposisjon (3) 16. Skyldkrav 1. Dekningsprinsippet 2. Forsett 3. Uaktsomhet 17. Villfarelse 1. Faktisk villfarelse 2. Rettsvillfarelse 18. Straffansvar for foretak 19. Tilregnelighet/utilregnelighet

4 Disposisjon (4) 20. Rus 21. Andre vilkår for å straffe 1. Påtalereglene 2. Straffelovgivningens virke i tid og rom 3. Foreldelse 22. Reaksjonslæren Hva er strafferett? Strafferettens emneområder: Den alminnelige strafferett Ansvarslæren De fire straffbarhetsvilkårene Andre vilkår for å straffe Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren Den spesielle strafferett Forholdet alm./spesiell strafferett Forholdet strafferett - straffeprosess Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: ReaksjonslærenFullbyrdelseslæren Herunder bl.a.: Herunder bl.a.: Normovertredelsegrunner Straffrihets-Subjektiv Skyldevne Fengsel Bøter skyld Gjennomføring av fengselsstraff STRAFFERETTENS SPESIELLE DEL Fysiske integritetskrenkelser SeksuallovbruddVinningslovbrudd (Osv.) 4

5 Oversikt over ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår Subjektive straffbarhetsvilkår Øvrige vilkår Generelle *Hjemmelskrav *Nødrett *Årsakssammenheng *Nødverge *Adekvans *Samtykke *Unnlatelse (osv.) *Forsøk *Medvirkning Spesielle *Faktisk og rettslig villfarelse *Skylddekning *Påtaleregler (1) Overtredelse av (2) Fravær av (3) Subjektiv(4) Skyldevne*Straffelovgivningen straffsanksjonert straffrihetsgrunner skyld (tilregnelighet) stedlige virkeområde norm (jurisdiksjon) *Straffelovgivningen *Skyldformer *Kriminell virkeområde i tid (Forsett, lavalder *Foreldelse av uaktsomhet) *Psykisk straffansvar utviklings- *Konkurrens hemming *Psykose *Bevisstløshet NOU 2003:15 Fra bot til bedring Er kriminalisering nødvendig? Kan styring oppnås på annen måte? Er de interesser som skal beskyttes så viktige at de forsvarer bruk av straff? Er handlingen alvorlig nok? Kommer håndhevingen å bli effektiv? 14 Begrepene forbrytelse og straff Forbrytelse Straff Strl. 15 Straffen er et onde som staten tilføyer.. EMK/EMD Straff-kriterier (EMK art. 6 og art. 7/EMK P7 art. 4)) Engel vs. Nederland Dobbeltstraff-kriterier (EMK P7 4) TfS nr 2, 3/2007 og nr. 1/2008, se Zolotukhin mot Russland (10. feb TfS nr 2/2009) Mjelde/Storbråten vs Norge (1. feb. 2007) innsnevring Haarvig vs Norge (11. desember 2007)

6 Norske dobbeltforfølgningssaker (1) Rt : forhøyet tilleggsskatt på 60 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6) Rt og. 557: forhøyet tilleggsskatt sperret for straffeforfølgning Rt : forhøyet tilleggsskatt på 30 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6), men ikke tilstrekkelig for avvisning etter P7-4 Rt : vedtak om utestegning fra rett til ytelser etter folketrygdloven Norske dobbeltforfølgningssaker (2) Rt : vedtak om ileggelse av tilleggsavgift på 50 % etter merverdiavg.l. Rt ; Rt ; Rt og Rt ; vedtak om nektelse av prøveløslatelse Rt vedtak om tilbaketrekking av fiskeritillatelse Zolotukhin mot Russland (10. feb. 2009) Dobbeltforfølgningskriterier Haarvig mot Norge 11187/05, 11.desember 2007: den nasjonale klassifikasjonen av bestemmelsen normens karakter den nasjonale rettslige karakteristikken av tiltaket formålet med tiltaket sanksjonens innhold og alvor om tiltaket er ilagt etter en domfellelse for et straffbart forhold den prosess som ligger til grunn for sanksjonsileggelsen Forhold til Engelkriteriene: flere kriterier som er relevante konkret helhetsvurdering

7 Straffens formål og virkninger Formål: Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Virkninger: Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring Opprettholdelse av den sosiale ro Strafferettens kilder (1) Folkeretten De internasjonale menneskerettighetene Folkerett Begrensninger av lovgiverens frihet EMK art. 3/SP art. 7 forbyr tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Tilleggsprotokoll nr. 6. til EMK forbyr dødsstraff SP art. 10 minstekrav til behandling av straffedømte EMK art. 7/SP art. 15 forbyr tilbakevirkende lover EMK art. 6/SP art. 14 uskyldspresumsjon EMD (EMK art. 7) straffebestemmelsers presisjonsnivå EMD begrepet straff Lovgiver kan ikke sette straff for konvensjonsbeskyttede rettigheter

8 Menneskerettsloven 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: 1. EMK 2. ØSK 3. SP 4. BK 5. KK 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser 22 i annen lovgivning. Strafferettens kilder (2) Grunnloven, 96, 97 Lover Tolkning av straffebud Straffelovgivn. oppbygging Straffeloven 1902 (m. endringer og tillegg) Første del. Alm. bestemmelser Kap. 1-7; 1-82 Annen del. Forbrytelser Kap. 8-31; Tredje del. Forseelser Kap ; Straffeloven 2005 (kap. 16 Folkemord inkl. bestemmelsene i første del; kap ) Spesiallovgivningen

9 Utforming av straffebud (1) Straffebud forbyr eller påbyr en bestemt atferd (oppstiller bud for borgernes atferd og setter straff). Atferdsnorm + straffetrussel Forbud + straffetrussel Påbud + straffetrussel Utforming av straffebud (2) straffeloven 1902 I straffeloven samlet i én bestemmelse I spesiallovgivn., atferdsnormer med straffetrussel samlet til slutt Blankettstraffebud: Straffetrussel (påbud/forbud) + fullmaktsbestemmelse i lov, for eksempel vtrl. 31: Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med. Atferdsregel i forskrift 339 nr. 2 Ikke videreført i strl Utforming av straffebud (3) straffeloven 1902 Den som, straffes med ( 228) Med bot eller fengsel inntil, straffes den som. ( 147b) Først karakteristikk av den straffbare handlingen (merkelapp), så straffetrussel ( 132a) Gjerningsbeskrivelse i en bestemmelse ( 267), så straffetrussel i én annen ( 268)

10 Utforming av straffebud (4) straffeloven 2005 mer konsekvent fordeling av bestemmelser på straffelov og spesiallovgivning (mest alvorlige i straffelov) mer kortfattede straffebud oppheving av utdaterte/overflødige bestemmelser oppheving av skillet forbrytelser/forseelser def. av skyldformene Utforming av straffebud (5) straffeloven 2005 kompliserte sidestrafferammer erstattes med egne straffebud som rammer grove overtredelser flere henvisninger for å kompensere for lovreglenes fragmentariske preg særskilte sidestrafferammer videreføres ikke overskrifter Utforming av straffebud (6) Skade/faredelikter Handlings/unnlatelsesdelikter Først fullbyrdet når Fullbyrdet når følgen har inntrådt gjerningsinnholdet er Skylden må dekke oppfylt selv om følgen ingen følge har inntrådt Krav om årsakssammenheng Skylden må ikke mellom handlingen og dekke noen følge skaden/faren Ikke krav om årsakssammengen

11 Legemsfornærmelse, strl Legemskrenkelsene er delt inn i flere kategorier 2 Legemsfornærmelse 2.1 Gjerningsbeskrivelsen Øve vold eller på annen måte fornærme på legemet Øve vold mot en annens person På annen måte fornærme på legemet 2.2 Skyldkravet 2.3 Straffen Den alminnelige strafferammen Strafferammen ved uforsettlige følger 2.4 Påtalen Straffelovens fragmentariske oppbygging Tolkning av straffebud Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstrid Lex superior Lex spesialis Lex postior Rettsstrid lovfested, eks. 266 ulovfested

12 Rettsstridsreservasjonen Når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar. Ethvert straffebud må lese med forbehold for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff. Rt 1947 s 396 (Pianodommen) Rt 1979 s 1492 (Listesaken) Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp) Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse) Straffeloven 2005 Rettsstrid lovfested ikke videreført ulovfested fortsetter å virke Tolkning av straffebud Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn

13 Forbrytelser/forseelser - 2 Forbrytelser Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart ( 49) Skyldkrav: forsett ( 40) Samvirke: straffen kan nedsettes ( 58) Foreldelse : 6 år ( 61) Påtale: statsadvokaten (strpl 66) Forseelser Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: forsett Samvirke: straffen kan bortfalle ( 58) Foreldelse : 2 år ( 61) Påtale: politiet (strpl. 67 annet ledd, jf 66) I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet Felles betegnelse: lovbrudd liten (tilsvarer gamle forseelser) ordinær grov Strafferettens kilder (3) Grunnloven, 96, 97 Lover Tolkning av straffebud Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger Rettspraksis Andre myndigheters praksis Reelle hensyn Rettsvitenskap 13

14 Vilkårene for straffbarhet (1) Objektive vilkår Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Subjektive vilkår Skyld Forsett Uaktsomhet Tilregnelighet Andre vilkår for straffbarhet (2) Påtaleregler Strafflovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse Lovprinsippet EMK art. 7 (jf SP art. 15) Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. 96 Ingen kan dømmes uden etter lov, eller straffes uden etter dom

15 Lovskravet/EMD Jorgic mot Tyskland, 12. juli 2007 (TfS 3/2007) lovskravet var tilfredsstilt når individet kunne lese ut fra lovens ordlyd, eventuelt ved hjelp av en domstols tolking av loven, hvilke handlinger og unnlatelser som var straffbelagt EMK art 7 forhindret ikke en gradvis avklaring av hvordan straffebestemmelser var å forstå, samt en gradvis rettsutvikling. Forutsetning at en lik avklaring og/eller utvikling var rimelig forutsigbar LOVPRINSIPPET EMK art. 7 (jf SP art. 15) Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. 97 Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft Krav til lovgiver at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. straffeloven ) å ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud

16 Ny straffelov 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov Krav til lovanvender Forsiktighet under rettsanvendelsen Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen) Begrepsbestemning lovens ordlyd

17 Forberedelse/forsøk/fullbyrdet FULLBYRDET HANDLING STRAFFBART FORSØK STRAFFRI FORBEREDELSE/STRAFFBAR FORBEREDELSE STRAFFBART FORSØK 49 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side Fullbyrdet handling En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt Tyveri, 257 første ledd Ran, 267 første ledd Utlån av bil til beruset person, vtrl. 17 annet ledd varianter Handlingen avbrytes Forsøk Handlingen "treffer" ikke Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498 "Utjenlig forsøk" villfarelse?, strl 42 vilje til normbrudd kan straffes som forsøk, jf. Rt , Rt , Rt (utjenlig objekt, utjenlig middel)

18 Forsøk (2) 5 hovedpunkter i reguleringen Krav om en påbegynt "utførelse" Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse ( 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar bortfalle ( 50) 52 Straffbar forberedelse 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 201 a: Grooming 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 318: heleri/hvitvasking-forbund Straffri forberedelse/straffbart forsøk Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker)

19 straffriforberedelse/forsøk overtredelse av andre straffebud? tid igjen? straffri forberedelse/ forsøk omfattende forberedelser? GMs personlighet? psykologiske hindringer? handlingens grovhet? Straffelov 2005 Loven 16 første ledd den som har forsett om å fullbyrde, og foretar noe som leder direkte til Forsøk er straffbart ved handlinger som kan medføre fengsel i 1 år eller mer og 80 første ledd bokstav b Forsøk kan straffes mildere Tilbaketreden fra forsøk - strl. 50 Hva er tilbaketreden? Straffbortfallsgrunn, hører til skyldspørmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) Begrunnelse ikke vist fast forbrytersk forsett incitament til å avstå Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter

20 Vilkårene for tilbaketreden Ufullendt forsøk Avstår av egen fri vilje Fullendt forsøk Av egen fri vilje forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen ville være fullbyrdet før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget Eksempler: Rt , Rt , Rt , Rt , Rt FULLBYRDET HANDLING STRAFFRI FORBEREDELSE Fremrykket fullbyrdelse en forsøkshandling er innføyd i selve gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at...), f.eks. 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl 22 første l. forsøk = fullbyrdet handling Straffelov Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk

21 Unnlatelse (1) Ekte unnlatelsedelikter: Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: Forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt Tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet Unnlatelse (2) Farevoldende handling? Tilsynsplikter? Omsorgsplikter? Kontrakt? Offentlig tjenestestilling? Medvirkning (1) Se Husabø: Straffansvarets periferi (1999), og Matningsdal, Medvirkning til straffbare handlinger hovedpunkter i Jussens Venner 6/2008 Ingen generelle regler Medvirkningstillegg Særskilte former ( forleder i 170, forledelse eller tilskyndelse i 242) Ikke nevnt (men dekkes av lovens ordlyd?, eks. den som.. ) Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passiv medvirkning

22 Medvirkning (2) Hovedmann / medvirker Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet Utvider personkretsen som kan straffes Forsettet må omfatte alle elementer i handlingsnormen Utvidelse av ansvaret i tid Medvirkning (3) Tidsmessig avgrensning bistand forut for, samtidig med eller etter lovbruddet ikke medvirkning, men psykisk medvirkning hvis avtalt (Rt s. 1056) Medvirkning (4) Psykisk medvirkning positiv tilskyndelse Rt 1907 s 333 Særtilfellet samboende (hjemmebrenning, narkotika) å ha solidaritet seg? ingen plikt til å hindre (Rt s 476) ikke har noe imot handlingen ikke tilstrekkelig (Rt s 459, Rt s 934)

23 Medvirkning (5) Psykisk medvirkning H-regel: passivitet kan ikke begrunne straff U-tak: særlig plikt over/underordnet (Rt 1947 s 69) tilknytning til tingen eller hvor handlingen foregår (Rt 1998 s 1679, Rt 2003 s 902) foretatt en forutgående, farevoldende handling (Rt 1995 s 355) Medvirkning (6) Medvirkningstillegg Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) Rt 1989 s 1004 (Hasjseilene) ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) Noe modifisering i forhold til seilbåtavgjørelsene: blitt med i bilen/på ferden + å ha solidarisert seg med det straffbare forhold. Rt 1926 s 581 (Arnesen) - Rt 1984 s 1300 (Biltyvpassasjeren) Rt 1998 s 459 ( Passiv kone) Medvirkning (7) Ikke medvirkningstillegg Tolking av straffebudet generelt utformet gjerningsinnhold ordlyden hvor vid er den? sammenligning med normalovertredelsen straffverdighet kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å ramme en slik handling? Eksempel Rt 1936 s 612 (Halvorsen) Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) Rt 2002 s1717 (Orderud)

24 Medvirkning (8) medvirkning Forsøk/medvirkning Forsøk på medvirkning: M GjM Offer (ubrukelig (agerer) bistand) Medvirkning til forsøk: M GjM (forsøk) Offer Straffelov Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker overtredelsen, når ikke annet er bestemt

25 Konkurrens generelt (1) Hva er konkurrens? sammenstøt av forbrytelser ett eller flere forhold Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelse eller forseelser, 62 kan flere handlinger være én forbrytelse? kan én handling være flere forbrytelser? begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens Konkurrens illustrasjon Realkonkurrens: flere handlinger A B C D E tidsakse Idealkonkurrens: én handling Konkurrens generelt (2) Betydningen av om det foreligger konkurrens strafferettslig strafferamme, straffeloven 62 og 63 valg av straffebud foreldelse prosessuelt utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven 252 samme forhold straffeprosessloven 38, 51,

26 Realkonkurrens (1) Begreper realkonkurrens en reell konkurrens likeartet og ulikeartet realkonkurrens Én eller flere forbrytelser ulikeartet realkonkurrens Konsumsjon Eks: Rt Realkonkurrens (2) Likeartet realkonkurrens Kollektivforbrytelser Eks: 219 Tilstandsforbrytelser Eks: 317 Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted, forsett; Rt Antall, hyppighet, avstand; Rt Prosessuelle hensyn; Rt Rt , Rt , Rt , Rt Flere fornærmede personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet krenkelser av formuesgoder, Rt Idealkonkurrens - illustrasjon En handling, én eller flere forbrytelser:

27 Idealkonkurrens (1) Begreper idealkonkurrens en tenkt konkurrens likeartet og ulikeartet idealkonkurrens En eller flere forbrytelser likeartet idealkonkurrens personlige rettskrenkelser, Rt krenkelser av formuesgoder Idealkonkurrens (2) Ulikeartet idealkonkurrens gradsforbrytelser legemskrenkelser sammensatte forbrytelser eks: straffeloven 258 bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved handlingen ved faktum eks straffeloven eks Rt , Rt ulike interesser eks straffeloven vegtrafikkloven 3, Rt lovregulering (subsidiaritetsklausul) tredje ledd og 255 annet ledd 80 Beregningen av foreldelse, 68 Ved realkonkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X Y Z Ved forsatt forbrytelse (enhet) Handlinger: Foreldelse: X X X Idealkonkurrens l. X Y Z

28 Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelsesenhet. ( 62-63) Beregningen av foreldelse ( 68) Lovgivningens stedlige virkeområde ( 12) Tiltalebeslutningen (strpl 252) Spørsmålskriftet til lagretten (strpl 364) Stemning over skyldspørsmålet ( 33) Avgjørelsens rettskraft Konkurrens ny straffelov Ny straffelov 79 første ledd bokstav a dobbel strafferamme videreføres maksimum 6 års skjerpelse (aldri ut over 21 år) skjerpet minimum videreføres ikke kumulering av siderammer videreføres ikke Straffrihetsgrunner (1) Straffrihetsgrunnene er generelle regler som utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner og gjør en ellers straffbarhandling straffri ikke straffansvar ikke straffbar frifinnes Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud NB! Straffritak=straffansvar-kan fritas for straffskjønnsmessig adgang- i gjerning vist anger

29 Straffrihetsgrunner (2) Subjektive straffrihetsgrunner Ikke tilstrekkelig skyld Utilregnelig Objektive straffrihetsgrunner Spesielle Se det enkelte straffebud, f.eks. 167, 249 nr 1 Generelle Nødverge Nødrett Samtykke NØDVERGE ANGREP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrep + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld OVERSKRIDELSE AV RETTEN TIL NØDVERGE Angrep Nødverge ( ledd) Rt 1996 s 141 Skedsmosaken Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse ( ledd) "er straffri Intensitet + andre motiver ledd, 56 b) "kan Tid ( ledd, 56 b) "kan"

30 Nødverge Preventiv nødverge å forsvare seg eller andre mot et fremtidig angrep som ikke lar seg avverge på annen måte Rt s 141 Skedsmosaken Nødverge mot myndighetshandlinger kan bare erkjennes i sterkt begrenset utstrekning objektivt sett ulovlig handling angrep grovt uaktsom eller forsettlig Rt 1989 s 1265 Tyrkeren fra Larvik Rt 1981 s 21 Alta Ny straffelov 18 En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld NØDRETT, 47 en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen)

31 Ny straffelov 17 En handling som ellers vill være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen Nødverge/Nødrett Nødverge - vis a vis angriperen Nødrett - vis a vis en tredjeperson Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i 47". Dersom forsvarshandlingen retter seg mot en tredjeperson eller mot offentlige interesser, må lovligheten bedømmes etter 47 (nødrett) ANGREPP FORSVARSHANDLING TREDJE PERSON/ 92 OFFENTLIGE INTERESSER SAMTYKKE ingen generell samtykkeregel Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at samtykke fører til straffrihet ( 235 første ledd) Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff ( 364) Tolking av det enkelte straffebud Krav gitt av den som handlingen går ut over avgiverens alder (16 år, 196, 212, 18 år, 197, 209) en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning (Andenæs s 186) må foreligge på handlingstidspunktet ikke svik, tvang eller andre mangler innenfor samtykkets rekkevidde Konsekvenser ingen konsekvenser ( 196) fritar for straff ev. mildere strafferamme ev. mildere straffart

32 SKYLDKRAVET FORSETT/ UAKTSOMHET/ STRAFFRI HANDLING FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING FORSETT/UAKTSOMHET/STRAFFRI HANDLING forsett uaktsom handling straffri handling 40 H-regel (i straffeloven): H-regel (i særlovgivningen) forsett uaktsomhet Skyldkrav Straffeloven Hovedregelen i 40: Forsett Unntak Enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen Straffeloven 40 gjelder ikke Som regel regulert i loven, som regel uaktsomhet Hvis ikke regulert, tolking

33 Skyldkravet Hva er skyld? Bebreidelse Forsett Fokus på gjerningspersonens tankeprosess Uaktsomhet Sammenligning med norm for forsvarlig atferd Hvorfor kreves skyld? Rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon Skylden må foreligge på handlingstidspunktet Skyldkravet Dekningsprinsippet: Skylden må omfatte de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter Ytre handling = objektive momenter Dekningsprinsippet (2) Unntak (1): Subjektivt overskudd 257 Obj: gjenstand eiendomsrett besittelse handling Skyld: forsett forsett forsett forsett vinnings hensikt

34 Dekningsprinsippet (4) Unntak (2): objektivt overskudd ordlyden Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett Dekningsprinsippet (6) Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. 195 tredje ledd Skyld Ytre handling etter 24. juni 2005 Rt s 833 En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhetsreservasjon Kombinert skyldkrav etter Rt Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett uaktsomhet

35 KOMBINERT SKYLDKRAV SKYLD HANDLING Straffemoment Forsett ( 40) culpa levissima ( 43) til følge FORSETT (Dolus): FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Hensiktsforsett (eller viljesforsett) gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske (Visshetsforsett (100%) har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet a) Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980:979) bevisst ha tatt den mulige følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet. Se HR 12. juni 2009, jf. Rt. 2004:1769, og K. Andorsen, Dolus eventualis Tolv år etter, Jussens Venner 3/2009 Ikke straffbart forsett b) Den hypotetiske innvilgelsesteori (Rt s. 661) ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse)... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) Fingert forsett ( 45) Overlegg

36 Forsett Forsettskategorier Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at. Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Eventuelt forsett innvilget følgen mulig Overlegg Har hatt til og anledning til å overveie og har faktisk overveid Motsetningen er en impulshandling Aldri vilkår for straff Straffskjerpelsesgrunn, strl. 233 annet ledd Hensikt Mål, delmål eller nødvendig middel Subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser

37 Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud formene defineres 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt UAKTSOMHET FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse. (NOU 1992:23) Uaktsomhet Hva er uaktsomhet? Sammenligner med norm for forsvarlig atferd 1. Tenkt objektiv norm 2. Individ 3. Konkret situasjon 4. Interesse som skal beskyttes Straffbar uaktsomhet Hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet? Hensynet til straffebudets effektivitet

38 Grader av uaktsomhet, av klanderverdighet Grov uaktsomhet (måtte forstå) "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328 Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå) Mangel på aktsomhet Culpa levissima (kunne ha innsett) 43, "kunne ha innsett muligheten" skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING A, C B, D STRAFFRI HANDLING Differentiert culpanorm: forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud "de krav som stilles, må,avpasses etter betydningen av de interesser som straffebudet skal beskytte" (Andenæs 234) A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen) Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differensiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhets-vurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon). Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning anbefalte uttaksrutiner særegne risikomomenter med stort skadepotentiale strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet ikke her frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle

39 Ny straffelov 23 Definisjon av uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. = simpel Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. = grov 24 Betydningen av uforutsettlige følger Krever simpel uaktsomhet Moment ved vurderingen av om overtredelsen er grov EVENTUELT FORSETT BEVISST UAKTSOMHET tenkt seg muligheten tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre i tillit til at følgen ikke vill inntre "Ja vel da" "Det går nok bra" akseptert følgen akseptert risikoen 116 Uaktsomhet Bevisst uaktsomhet Har holdt følgen som mulig og bevisst tatt en risiko Mangel på hensynsfullhet Ubevisst uaktsomhet Har ikke holdt følgen som mulig men kan bebreides for det Mangel på oppmerksomhet

40 Villfarelse Feiloppfatning, uvitenhet, misforståelse Faktisk villfarelse, strl. 42 Rettsvillfarelse, strl Faktisk villfarelse, 42 Villfarelse om faktiske forhold Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM Faktisk villfarelse, 42 H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon."

41 42 første ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøier straffeskylden annet ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen uaktsom villfarelse frier ikke hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet fjerde ledd virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd)

42 A virkeligheten villfarelse Y (straffbart) X (straffbart) ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi villfarelsen kan påvirke straffeutmålingen Ny straffelov 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart Ingen videreføring av 42 fjerde ledd (villfarelse mht. en gjenstands verdi) RETTSVILLFARELSE, 57 To krav til lovkunskap: de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter ved gjerningpersonen ved lovreguleringen Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille)

43 Rettsvillfarelse Faktisk villfarelse egentlig rettsvillfarelse normvillfarelse villfarelse om den rettslige reguleringen offentligrettslige forhold tilnærmet objektivt ansvar uegentlig rettsvillfarelse situasjonsvillfarelse villfarelse om utenforliggende forhold privatrettslige forhold effektiv rettshåndhevelse likt virkende rettshåndhevelse å ramme skjult forsett Ny straffelov 26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom Straffansvar for foretak (1) N.K.Akselsen, Skyldkrav til ledelsen i foretak som vilkår for foretaksstraff, Lov og Rett, nr 4/2009 Generelt Hensyn prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå Supplerer personlig ansvar Rt Ansvaret er fakultativt, jf kan Hvilke foretak omfattes? oppregningen i 48a annet ledd dvs alle Offentlig og privat sektor Uansett organisering

44 Straffansvar for foretak (2) Vilkårene for foretaksstraff, 48a straffebud er overtrådt i prinsippet alle straffebud de objektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn skyldkravet må være oppfylt men kollektivt, kumulative feil, Rt forsett kumuleres ikke tilregnelighet kreves ikke gjerningsperson, noen anonyme feil omfattes Straffansvar for foretak (3) Vilkårene (fortsatt) tilknytningskravet - på vegne av positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker) avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket Straffansvar for foretak (4) Fakultativ bestemmelse, jf. kan momentene i 48b Eksempler fra rettspraksis (ikke uttømmende) Rt (ulovlig prissamarbeid) Rt (åndsverkloven politisk ungdomsorganisasjon) Reaksjonsfastsettelsen, 48a tredje ledd

45 Straffansvar for foretak (5) Ny straffelov 27; Straffebestemmelsen 28; Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff TILREGNELIGHET, 44, 46 Tilregnelig et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig så straffri tilregnelig med psykisk avvik straffenedsettelse 56 c)

46 Utilregnelighet (1) år den kriminelle lavalder = straffri 44 Psykotisk et medisinsk begrep = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen tvungent psykisk helsevern, 39 Bevisstløs juridisk begrep, videre enn koma absolutt relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad (= 55 IQ) totalvurdering tvungen omsorg 39a Utilregnelighet (2) 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig Ny straffelov 20. Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a)under 15 år, b)psykotisk, c)psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d)har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff

47 RUS, 45 "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "en følge av" "selvforskylt" Rt 1977 s 644 (Vodka/lime) "rus" Rt 1983 s 202 H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer forsett. Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld Rt 1978 s 1306 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri ( 44) sterk nedsettelse av bevisstheten - straffnedsettelse ( 56 nr 1 c) faktisk villfarelse - straffri ( 42) 139 Atypisk rus 1. En særlig disposisjon; organisk lidelse; psykiatrisk tilstand; utmattelsestilstand; betydelig psykososial stressituasjon 2. Brått innsettende, som lyn fra klar himmel 3. Plutselig oppvåkning 4. Tidsbegrenset tilstand 5. Personfremmed handlingsmønster og atferd 6. Total amnesi 7. Beskjedent alkoholinntak, eller andre rusmidler Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon (strl. 42) sanningen/ Y virkeligheten A villfarelse X Se bort fra selvforskylt rus ved vurderingen av om kravene til skyld er oppfylt (strl. 40) forsett Y fingeres A (rus...) 40: "Har gjerningsmannen handlet i selvforskylt rus framkalt ved alkohol eller andre milder, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig."

48 U-tak til h-regel 1: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres forsett Skyldkrav: forsett, uaktsomhet sanningen/ Y (fingerer forsett) virkeligheten A (rus...) villfarelse X Rt 1934 s 1096: "den som har handlet i bevisstløshet som følge av selvforskylt rus, kan felles for en forsettlig forbrytelse" 42, 3. ledd: "Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru." Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres ikke hensikt, overlegg Hensikt, overlegg sanningen/ Y virkeligheten A (rus...) villfarelse X Rt 1935 s 52 (Berndorf Sefrian): "hensikt ikke kan fingeres Andre vilkår for å straffe Påtalereglene Straffelovgivningens virke i tid og rom Foreldelse

49 For at det skal tas ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om siktedes straffeskyld, og må være av den oppfatning at straffeskylden kan bevises i retten Påtalereglene, strl.kap. 7 Det offentligrettslige forfølgningsprinsipp Hovedregelen, strl. 77 Unntak påtalebegjæring fra fornærmede, 237 allmenne hensyn, 142 enten privat påtale eller allmenne hensyn, 291 "både og, 251 Utøvelse og foreldelse av privat påtalerett fornærmede, ev. forelder/verge, 78 senest 6 måneder etter kjennskap, RAs fire mål for straffesaksbehandlingen Høy kvalitet Innholdmessig kvalitet Rettssikkerhet Ressursutnyttelse Høy oppklaringsprosent (minst 38 %)* Kort saksbehandlingstid* Oppklarte forbrytelser, ikke overstige 120 dgr (112) 228 annet ledd, 229, ikke overstige 90 dgr (86) Under 18 år, innen seks uker (41) Adekvat reaksjon Oppklaring Rask reaksjon Se prioriteringer

50 STEDLIGE VIRKEOMRÅDET, I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HANDLINGER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER ( 12 nr 2) NORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØRENDE I NORGE ( 12 nr 3) UNIVERSALPRINSIPPET UTLENDINGER ( 12 nr 4) GJERNINGSSTEDET ( 12 annet ledd) STRAFFELOVENS VIRKEOMRÅDE I TID - 3 HANDLING X DOM ANKE/KJÆREMÅL GJENOPPTAK. ENDRING I STRAFFELOV H-REGEL HANDLINGSTIDENS LOV U-TAK: GUNSTIGSTE RESULTATET (grl 97, strl 3) U-TAK TIL U-TAK TIDSBEGRENSEDE LOVER BLANKETTSTRAFFEBUD (atferdnormen, Rt 1920 s 486) FORELDELSE Foreldelse av adgangen til å reise straffesak Frister: Strl : 2 25 år Strl og 91: 2 25 år eller aldri Begrunnelser Bevismomentet Prevensjonsmomentet Behovet for straff avtar Mothensynene blir sterkere

51 Foreldelsefrister: 2 25 år ( 67 første ledd) Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedkommende straffebud Start av fristen: "den dag det straffbare forhold er opphørt" Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet siktelse "varm"? x < 1 år 2 år <4 år 5 år <10 år 10 år <15 år 15 år <21 år 25 år Strl 68 første ledd andre punktum: Ved overtredelse av 195 eller 196 skal fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år Kriminalitetsutvikling 1955: anmeldte forbrytelser straffede 45 år senere : mer enn anmeldte forbrytelser antall straffede 4 doblet fangebefolkningen doblet

52 REAKSJONSLÆREN H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Alminnelige straffer, 15 Tilleggsstraffer, 33 Andre reaksjoner, 34, 34a RAs prioriteringer I 2009 skal reaksjonsspørsmålet vies særlig oppmerksomhet på følgende områder: Organisert kriminalitet og kriminelle nettverk Fremme av andres prostitusjon (hallikvirksomhet) Voldskriminalitet Omfattende og gjentatt vinningskriminalitet Alvorlige trusler Dødsulykker i trafikken Overtredelse av veitrafikkloven 10 Inndragning Bruk av konfliktråd Bruk av samfunnsstraff Bruk av strafferabatt ved tilståelse, jf strl

53 Strafferammer Fengsel: 17 (generelle regler) i straffebudet spesielle regler (minstestraff/inntil) unntak og 61 Forvaring: 39 c, 39 e (tidsramme; minstetid (maks. 10 år) maks. 15 år (21 år); ev. forlengelse 5 år/gang Samfunnsstraff: 28a (fra 30 til 420 timer) Bøter: 27 nr 2 (generelle regler), i straffebudet spesielle Rettighetstap: Fengselsstrafferammer (2) Straffeloven 1902: 16 forskjellige Straffeloven 2005: 9 forskjellige inntil 6 mån inntil 1 år inntil 2 år inntil 3 år inntil6 år inntil10 år inntil 15 år inntil 21 år inntil 30 år REAKSJONSFASTSETTELSEN Generelt Allmennpreventive hensyn Rimelig straff Handlingen Handlingens grovhet Graden av skyld hos lovbryteren Lovbryteren Motivet Beruselse Alder Mental tilstand Uheldige miljøforhold Tidligere straffbare forhold Anger Særlige konsekvenser for lovbryteren Den fornærmede Provokasjon Mobbing Misshandling

54 Fengsel 17 (fra 14 dgr inntil 15 år); I straffebudet spesielle regler (eks. 192 og 174 (minstestraff), og inntil) Unntak (sette ned) Inntil 20 år 60a, org.krim grp 61, gjentakelse av handling av samme art 62 fellesstraff Inntil 21 år hvor det er særlig bestemt 30 år folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, straffeloven 2005 kapittel BETINGET DOM, 52 allmennpreventive hensyn handlingens grovhet situasjonen personen forhold som inntrer etter den straffbare handlingen To former: eksekusjonsutsettelse domsutsettelse FRAVIKE STRAFFERAMMER Straffnedsettelsesgrunner 56 "retten kan..." = rettens skjønn overskridelse av nødverge og nødrett ( 47, 48) berettiget harme ( 56 b) rettsvillfarelse ( 57) samvirke ( 58) "i gjerning vist anger" ( 59)

55 Fravike strafferammer (2) Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null Provokasjon ( 228 tredje ledd) Samvirke ( 58) I gjerning vist anger ( 59) Utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige... ( 195, 196 siste leddene) Straffskjerpelsesgrunner Organisert kriminell gruppe, 60a Gjentakelse, 61 Fellesstraff, 62 voldtekt 192 andre ledd utuktig omgang med barn 195 andre ledd drap 233 andre ledd Statistikk Gjennomsnittsdag i 2005: Fengselsdom 2354 Forvaring 76 Varetekt 585 Bøtesoning LØSLATELSE PÅ PRØVE Ubetinget straff soning benådning (hel eller delvis) løslatelse på prøve H-regel: 2/3, dog minst to måneder) U-tak: 1/2 U-tak: 7/

56 FORVARING, 39c tilregnelige: forvaring = straff (jf 15), ensporet reaksjon "en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet" utilregnelige: tvungent psykisk til helsevern, 39 tvungen omsorg, 39a Samfunnsstraff, strl. 28a og 28b Fritidsstraff alt. til ubetinget fengsel i 1 år når hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet samtykke bosted i Norge Strafferamme: fra 30 til 420 timer Vilkår Kan kombineres med bot eller ubetinget fengsel Kan ikke kombineres med betinget fengsel, Rt 1995 s BOT, 26a 28 trenger hjemmel som eneste straff trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer Utmåling: H-regel: ingen grenser U-tak: forenklet forelegg det straffbare forhold formuesforhold livsforhold Subsidiær fengselsstraff: 1 dag 3 (4 1/2) måneder

57 Rettighetstap, 29, 33a ved siden av eller istedenfor annen straff fratas stilling eller retten til for fremtiden å ha en stilling, utøve en virksomhet,. begått en straffbar handling uskikket til fare for misbruk allmenne hensyn Varighet inntil 5 år ved særlige ubestemt tid INNDRAGNING, 34 av utbytte av en straffbar handling Gjenstandsinndragning utbytte, avkastning, fordeler verdiinndragning Utvidet inndragning, 34a betydelig utbytte alvorlig handling omvendt bevisbyrde også fra ektefelle UTVISNING, utlendingsl. 29 grunnlag for vedtak om utvisning er at utlending som er ilagt straff for forhold med over 3 måneder strafframme kan utvises. Det skal legges vekt på om "forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak ovenfor utlendingen selv eller nærmeste familie" å utvise ham UDI avgør H-regel: utvisning gjelder for alltid U-tak: tidsbegrenset, men ikke kortere enn 2 år