Manuduksjoner i strafferett våren Disposisjon (1) Disposisjon (2) Professor Ulf Stridbeck

Transkript

1 Manuduksjoner i strafferett våren 2007 Professor Ulf Stridbeck Disposisjon (1) 1. Begrepene forbrytelse og straff 2. Straffens formål og virkninger 3. Strafferettens kilder 4. Tolkning av straffebud 5. Strafferettens fragmentariske oppbygging 6. Skillet forbrytelser/forseelser 2 Disposisjon (2) 7. Vilkårene for straffbarhet 8. Lovprinsippet 9. Forsøk 10.Medvirkning 11. Straffrihetsgrunner 1. Nødverge 2. Nødrett 3 1

2 12. Skyldkrav 1. Forsett 2. Uaktsomhet 13.Faktisk villfarelse 14.Rettsvillfarelse 15. Tilregnelighet 16. Rus Disposisjon (3) 4 Disposisjon (4) 17.Andre vilkår for å straffe 1. Påtalereglene 2. Straffelovgivningens virke i tid og rom 3. Konkurrens 4. Foreldelse 18. Reaksjonslæren 19.Huskeliste 5 Forarbeider NOU 2002:4 Ny straffelov VIII Ot. Prp. Nr. 90 Om lov om straff (straffeloven) NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2003:15 Fra bot til bedring Lover 22. mai 1902 nr mai 2005 nr. 28 (ikke i kraft) Pensum Andenæs, Alminnelig strafferett (5. utg.) Eskeland, Strafferett (2. utg.) Andenæs/Bratholm, Spesiell strafferett (3. utg.) Andenæs, Formuesforbrytelsene (6. utg.) 6 2

3 Begrepene forbrytelse og straff Begrepet forbrytelse Begrepet straff Strl. 15 Straffen er et onde som staten tilføyer lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde EMD/EMK Öztürk vs Tyskland Engel vs Nederland Dobbeltstraff 7 Straffens formål og virkninger Andenæs, kap. 6, 7, Eskeland kap. II:4, 5, Slettan/Øie kap. 3 Formål: Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Virkninger: Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring Prisonisering 8 Strafferettens kilder (1) Folkeretten De internasjonale menneskerettighetene Grunnloven Lover Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger 9 3

4 Strafferettens kilder (2) Rettspraksis Andre myndigheters praksis Reelle hensyn Rettsvitenskap 10 Strafferettens kilder (forts.) KONVENSJONENE BEGRENSER LOVGIVERENS FRIHET EMK art 3/SP art 7 - forbyr "umenneskelig eller nedverdigende straff" Tilleggsprotokoll nr. 6 til EMK - forbyr dødstraff SP art 10 - minstekrav til behandling av straffedømte EMK art 7/SP art 15 - forbyr tilbakevirkende lover EMK art 6/SP art 14 - "uskyldspresumsjon" EMD har lagt til grunn at art. 7 krever at straffebestemmelser har et presisjonsnivå som gjør det mulig for borgene å forutberegne sin rettsstilling 11 TOLKNING AV STRAFFEBUD Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstridsprinsipper: Lex superior Lex specialis Lex posterior Rettsstrid 12 4

5 RETTSSTRIDSKRAV "når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar" Rt s 1492 (Listesaken): "det kan tenkes tilfelle hvor en handling ikke er straffbar selv om den går inn under ordlyden i straffebudene" "avveining mellom de hensyn straffebudet skal verne, og andre hensyn som det er grunn til å beskytte" Rt s 396 (Pianodommen): "Jeg kan ikke anta at forbudet (...) har en så absolutt karakter at det i alle tilfelle er straffbart å plassere en bil slik (...) uten hensyn til hvor påtrengende nødvendig en slik plassering måtte være." angjeldende straffebud tolkes innskrenkende etter vanlige tolkningsprinsipper 13 TOLKNING AV STRAFFEBUD (forts.) Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn 14 Straffelovens fragmentariske oppbygging forsøk tilbaketreden ett/flere slag minstestraff 228 vold bot skyldform foreldelse 15 5

6 Straffelovens oppbygging skillet forbrytelser/forseelser 2 Forbrytelser Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart ( 49) Skyldkrav: forsett ( 40) Samvirke: straffen kan nedsettes ( 58) Foreldelse : 6 år ( 61) Påtale: statsadvokaten (strpl 66) Forseelser Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: jf 40 annet l. Samvirke: straffen kan bortfalle ( 58) Foreldelse : 2 år ( 61) Påtale: politiet (strpl. 67 annet ledd, jf 66) 16 I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet Felles betegnelse: straffbare handlinger 17 Vilkårene for straffbarhet (1) Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Skyld Forsett Uaktsomhet Tilregnelighet 18 6

7 Andre vilkår for straffbarhet (2) Påtaleregler Strafflovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse 19 Straffbarhetsvilkår nr. 1 LOVPRIN SIPPET EMK art. 7 (jf SP art. 15) Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. 96: Ingen kan dømmes uden etter lov, eller straffes uden etter dom EMK art. 7 (jf SP art. 15) Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. 97: Ingen lov må gives tilbakevirkende kraft forutberegnelighet: nullum crimen sine lege nulla poena sine lege 20 Krav til lovgiver: at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. lovforslag i Ot.prp. nr 90 at ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud Krav til lovanvender: forsiktighet under rettsanvendelsen Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen) en kan ikke tøye ordlyden i et straffebud ubegrenset uten å komme i konflikt med lovprinsippet prinsippet krever ikke at bestemmelser som straffrihet, skyld og tilregnelighet står i loven 21 7

8 Ny straffelov 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner kan bare ilegges med hjemmel i lov 22 UNNLATELSEDELIKTER Ekte unnlatelsedelikter: UNNLATELSE Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: Forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet 23 Forsøk FORBERED ELSE/FORSØK/FULLBYRD ET FULLBYRDET HANDLING STRAFFBART FORSØK STRAFFRI FORBERED ELSE/STRAFFBAR FORBERED ELSE 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side = forsøk STRAFFBART FORSØK

9 Straffbar forberedelse 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 201 a: Grooming 25 Forsøk (forts) 3 varianter Handlingen avbrytes H an d l i n g e n "tre f f e r" i k k e Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498 "Utjenlig forsøk" 5 hovedpunkter i reguleringen Krav om en påbegynt "utførelse" Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse ( 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar 26 bortfalle ( 50) Grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk: Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen" Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker) 27 9

10 Overtredelse av andre straffebud? GMs personlighet Tid igjen? straffri forberedelse/ forsøk? Hvor omfattende Forberedelser? Handlingens alvorlighet? Psykologiske hindringer 28 Straffri tilbaketreden 50 Straffri tilbaketreden hører til skyldspørsmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) 29 FULLBYRDET HANDLING STRAFFRI FORBEREDELSE Fremrykket fullbyrdelse en forsøkshandling er innføyd i selve gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at...), f.eks. 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl 22 første l. forsøk = fullbyrdet handling 30 10

11 Ny straffelov 16 Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som er ment å lede direkte til utføringen, straffes for forsøk, nå ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk. 31 Medvirkning (1) Ingen generelle regler Medvirkningstillegg Særskilte former Ikke nevnt Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passivitet 32 Medvirkning (2) Medvirkningstillegg Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) Rt 1989 s 1004 (Hasjseilene) ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) Noe modifisering i forhold til seilbåtavgjørelsene: blitt med i bilen/på ferden + å ha solidarisert seg med det straffbare forhold. Rt 1926 s 581 (Arnesen) - Rt 1984 s 3000 (Biltyvpassasjeren) Rt 1995 s 355 (Passivitet ved drap) Rt 1998 s 459 ( Passiv kone)

12 Medvirkning (3) Ikke medvirkningstillegg Rt 1936 s 612 (Halvorsen) Rt 1938 s 21/Rt 1970 s 914 (jakt og fiske) Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) Ny straffelov 15 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til at straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt 35 Straffbarhetsvilkår nr. 2 STRAFFRIHETSGRUNNER SUBJEKTIVE STRAFFRIHETSGRUNNER IKKE TILSTREKKELIG SKYLD UTILREGNELIG OBJEKTIVE STRAFFRIHETSGRUNNER SPESIELLE se det enkelte straffebud f.eks, 167, 249 nr 1 ALLMINNELIGE NØDVERGE NØDRETT SAMTYKKE SELVTEKT DEN TILLATTE RISIKO KRIGSHANDLING UTØVELSE AV OFFENTLIG MYNDIGHET 36 12

13 NØDVERGE ANGREPP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrepp + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld 37 OVERSKRIDELSE AV RETTEN TIL NØDVERGE Rt 1996 s 141 Skedsmosaken Angrepp Nødverge ( ledd) Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse ( ledd) "er straffri" Intensitet + andre motiver ledd, 56 b) "kan" Tid ( ledd, 56 b) "kan" 38 Ny straffelov 18 En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld 39 13

14 NØDRETT 47 en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte + en særdeles betydelig intresseovervekt i favør av redningshandlingen (proporsjonalitetsgrunnsetningen) = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Adgangen til nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen"Når det foreligger et lovlig myndighetsvedtak, skal det sterke grunner til for at den som hindrer gjennomføringen av dette, skal kunne frifinnes på grunn av nødtilstand" 40 Ny straffelov 17 En handling som ellers vill være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen 41 Nødverge/Nødrett Nødverge - vis a vis angriperen Nødrett - vis a vis en tredjeperson Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i 47". Dersom forsvarshandlingen retter seg mot en tredjeperson eller mot offentlige interesser, må lovligheten bedømmes etter 47 (nødrett) ANGREPP FORSVARSHANDLING TREDJE PERSON/ OFFENTLIGE INTERESSER 42 14

15 Straffbarhetsvilkår nr. 3 SKYLDKRAVET FORSETT/ UAKTSOMHET/ STRAFFRI HANDLING FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING 43 FORSETT/UAKTSOMHET/STRAFFRI HANDLING forsett uaktsom handling straffri handling å trekke en grenselinje mellom det mest straffverdige (forsett), det mindre straffverdige (uaktsomhet) og den straffrie handlingen 40 H-regel 1 (i straffeloven): H-regel 3 (i særlovgivningen) forsett uaktsomhet 44 SKYLDKRAVET (forts.) Dekningsprinsippet: Skylden må omfatte de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter Yttre handling = objektive momenter Rt 1983 s 682: "det alminnelige utgangspunkt (er) at forsettet må omfatte hele det objektive gjerningsinnhold" 45 15

16 127: "Den, som ved VOLD søker å formå en OFFENTLIG TJENESTEMANN til å foreta eller unnlate en tjeneste-handling eller å HINDRE HAM under en sådan, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 3 år." VOLD FORSETT? OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT? 127 HINDRE HAM FORSETT? VOLD FORSETT? HINDRE HAM FORSETT? 228 OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT 326 HINDRER FORSETT 46 Subjektivt overskudd: Subjektivt: Borttar Vinnings hensikt Objektivt: Borttar Subjektivt overskudd Rt 1951 s "ikke gangbare sedler" 47 Unntak fra dekningsprinsippet Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. 195 tredje ledd Skyld Ytre handling etter 24. juni 2005 RT 2005 s 833 En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhets-reservasjon

17 KOMBINERT SKYLDKRAV SKYLD HANDLING Straffemoment Forsett ( 40) culpa levissima ( 43) til følge 49 FORSETT (Dolus): FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING 50 Hensiktsforsett (eller viljesforsett) gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske (Visshetsforsett (100%) har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet a) Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980:979) bevisst ha tatt den mulge følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet Ikke straffbart forsett b) Den hypotetiske innvilgelsesteori ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse)... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) Fingert forsett ( 45) Overlegg 51 17

18 Forsett Forsettskategorier Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at. Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Eventuelt forsett innvilget følgen mulig Overlegg ikke straffbarhetsvilkår straffskjerpelsesgrunn 52 Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt. Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf UAKTSOMHET FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HAND LIN G Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse. (NOU 1992:23) 54 18

19 TENKT OBJEKTIV NORM + INDIVID + KONKRET SITUASJON + INTERESSE SOM BESKYTTES = STRAFFBAR UAKTSOMHET 55 Grader av uaktsomhet, graden av klanderverdighet: Grov uaktsomhet (måtte forstå) "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328 Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå) Mangel på aktsomhet Culpa levissima (kunne ha innsett) 43, "kunne ha innsett muligheten" skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet 56 FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING A, C B, D STRAFFRI HAND LIN G Differentiert culpanorm: forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud "de krav som stilles, må,avpasses etter betydningen av de interesser som straffebudet skal beskytte" (Andenæs 234) 57 19

20 A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen) Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differentiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhetsvurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon) Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning anbefalte uttaksrutiner særegne risikomomenter med stort skadepotentiale strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranleder sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet ikke her frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle. 58 Ny straffelov 23 (Definisjon av uaktsomhet) Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. 59 EVEN TUELT FORSETT/BEVISST UAKTSOMHET tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre "Ja vel da" akseptert følgen tenkt seg muligheten i tillit til at følgen ikke vill inntre "Det går nok bra" akseptert risikoen 60 20

21 Faktisk villfarelse 42 Villfarelse om faktiske forhold Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 Ludder-kjennelsen, "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon." ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøier straffeskylden ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) villfarelse friar U-tak: (2. ledd) uaktsom villfarelse friar ikke hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet 63 21

22 42 4. ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd) sanningen/ virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) 64 A sanningen/ virkeligheten Y (straffbart) villfarelse X (straffbart) ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi 65 subsumsjon Y (mer straffbart) A villfarelse formildende omstendighet X (mindre straffbart) Faktisk verdi "styrer" subsumsjonen Villfarelsen "påvirker" straffeutmålingen 66 22

23 Ny straffelov 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart Ingen videreføring av 42 fjerde ledd (villfarelse mht. en gjenstands verdi) 67 RETTSVILLFARELSE 57 Det er bare den unnskyldelige rettsvillfarelse som fører til frifinnelse. Rettspraksis har slått fast at rettsvillfarelsen både kan og skal føre til frifinnelse. To krav til lovkunskap: de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter ved gjerningpersonen ved lovreguleringen Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille) Rt 1981 s 21 (Alta Rt 1981 s 411 (tollfri bil) Rt 1996 s 156 (microfly) 68 Ny straffelov 26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom 69 23

24 Straffbarhetsvilkår nr. 4.: TILREGNELIGHET Ingen kan straffes hvis han ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket 44, 46 TILREGNELIG STRAFFERETTSLIG SKYLDEVNE UTILREGNELIG Utilregnelig: lav alder (under 15 år), psykose, psykisk utviklingshemming i høy grad bevisstløshet (U-tak ved selvforskyldtrus) absolutt relativ (kort og dyp bevissthetsforstyrrelse) men, for alle inndragning ( 34) overføring til tvungent psykisk helsevern 39 ved lav alder konfliktråd Tilregnelig: et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig så straffri Tilregnelig med psykisk avvik straffenedsettelse 56 c) 70 Utilregnelighet (1) år den kriminelle lavalder 44 Psykotisk et medisinsk begrep = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Bevisstløs juridisk begrep, videre enn koma Absolutt Relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad totalvurdering 71 Utilregnelighet (2) 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig 72 24

25 RUS 45 "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "e n f ø l g e av " "selvforskylt" Rt 1977 s 644 (Vodka/Lime) "ru s " (Rt 1983 s 202) H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer forsett. Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld Rt 1978 s 1306 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri ( 44) sterk nedsettelse av bevisstheten - straffnedsettelse ( 56 nr 1 c) faktisk villfarelse - straffri ( 42) 73 Andre vilkår for å straffe Påtalereglene Straffelovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse 74 Andre vilkår for å straffe PÅTALE Offentligrettslig forfølgningsprinsipp Privatrettslig forfølgningsprinsipp Offentligrettslig forfølgningsprinsipp: Legalitetsprinsippet = Absolut påtaleplikt Plikt til å påtale den straffbare handling Opportunitetsprinsippet (hensiktsmessighetsprinsippet) = Relativ påtaleplikt 75 25

26 Påtale/Ikke påtale Påtale: Ubetinget offentlig påtale ( 77) Betinget offentlig eller privatpublik påtale ( 228, 237, 280, 408) Privat påtale (strpl. kap. 28) Argument for offentlig påtale: allmenne hensyn ( 142, 145, 145a.) enten eller ( 228, 225, 291) både og ( 390, 408) Privat påtale begjæres av...( 78) den fornærmede ( < 16 år) foreldrerne, m.fl. (< 18 år, sinnsyk) forsikringsselskap staten styret ( 79) 76 Ikke påtale: Adgang til å unnlate påtale = Påteleunnlatelse Straffeprosessloven 69, 70 Påtaleinstruksen kap. 18 Argument mot offentlig påtale: "særlige forhold" (strpl. 69) første gangs lovovertredelse minderårig prosessøkonomiske hensyn (strpl. 70) ev. overføring til megling in konfliktråd Besluttes av den som avgjør tiltalespørsmålet (strpl ) statsadvokaten forbrytelser politiet forseelser noen forbrytelser ( ledd) Betinget påtaleunnlatelse Prøvetid normalt 2 år tilsyn 1 år 77 Andre vilkår for å straffe STEDLIGE VIRKEOMRÅDET I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HAND LIN GER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER ( 12 nr 2) N ORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØREN D E I N ORGE ( 12 nr 3) UN IVERSALPRIN SIPPET UTLENDINGER ( 12 nr 4) 78 26

27 Andre vilkår for å straffe STRAFFELOVGIVNINGENS VIRKEOMRÅDE I TID 3 HANDLING X DOM ANKE/KJÆREMÅL ENDRING I STRAFFELOV GJENOPPTAK. H-REGEL HANDLINGSTIDENS LOV U-TAK: GUNSTIGSTE RESULTATET (grl 97, strl 3) U-TAK TIL U-TAK TIDSBEGRENSEDE LOVER BLANKETTSTRAFFEBUD (atferdnormen, Rt 1920 s 486) ANKE, KJÆREMÅL,GJENOPPTAK. DOMSTOLSSKAPT RETT PROSESS/FULLBYRDELSESREGLER (Rt 1948 s 130) 79 Andre vilkår for å straffe Konkurrens ETT ELLER FLERE FORHOLD 62 "Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelser eller forseelser..." KONKURRENS Kan flere handlinger være en forbrytelse? Kan en handling være flere forbrytelser? Realkonkurrens en reell konkurrens Ulikeartet (heterogen): x + y + z = x + y + z Likeartet (homogen): x + x + x = x + x + x (forbrytelsesflerhet) alt. X (forbrytelses-enhet)) 80 Idealkonkurrens en handling, flere lovbrudd en tenkt konkurrens Likeartet (homogen): x x = x + x + x (forbrytelses-flerhet) alt. X (forbrytelses-enhet)) x x Ulikeartet (heterogen): y = x + y + z alt. X (den sammensatte forbrytelse) z Hvis konkurrens ( 62) flere forbrytelser en felles straff (straffskjerping = utvidelse av strafferammen) Minimum: strengere enn den høyeste lavmålsstraff som er fastsatt for noen av de straffebud som konkurrerer Maksimum: ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff som for noen er lovbestemt ikke overstige det maksimum som en kumulasjon av de to strafferammer ville lede til 81 27

28 Beregningen av foreldelse ( 68) ved konkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X Y Z ved forsatt forbrytelse (enhet) Handlinger: X X X Foreldelse: 67 4.l. X Y Z 82 Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelses-enhet. ( 62-63) Beregningen av foreldelse ( 68) Lovgivningens stedlige virkeområde ( 12) Tiltalebeslutningen (strpl 252) Spørsmålskriftet til lagretten (strpl 364) Stemning over skyldspørsmålet ( 33) Avgjørelsens rettskraft 83 Andre vilkår for å straffe FORELD ELSE Foreldelse av adgangen til å reise straffesak Begrunnelser Bevismomentet Prevensjonsmomentet Behovet for straff avtar Mothensynene blir sterkere 84 28

29 Foreldelsefrister: 2 25 år ( 67 første ledd) Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedkommende straffebud Start av fristen: "den dag det straffbare forhold er opphørt" Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet siktelse "varm"? x < 1 år 2 år <4 år 5 år <10 år 10 år <15 år 15 år <21 år 25 år Strl 68 første ledd andre punktum: Ved overtredelse av 195 skal fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år 85 REAKSJONSLÆREN H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Hovedstraffer 15 Tilleggsstraffer Andre reaksjone Fengsel ( 17 + straffegj.l.) Rettighetstap ( 30, 31 og 33) Inndragning ( 34, 34a) Forvaring ( 39c) (Hefte) Samfunnsstraff ( 28a-b + straffegj.l.) Bøter ( 26a -27) Rettighetstap ( 29) 86 Alminnelige strafferammer Fengsel Generelle regler: 17 Spesielle regler: i straffebudet (minimum/ maksimum) Forvaring ( 39c) Tidsubestemt (fra 1 jan 2002) Samfunnsstraff Maks.: 420 timer, Min.: 20 timer/ måned Bøter Generell regel: 27 Spesielle regler: i straffebudet Rettighetstap ( 29) visse begrensinger, 29 nr 2 Fengsel og bot kan gjøres betinget ( 52 nr 1) Fra vide strafferammer til ensartet rettspraksis 87 29

30 REAKSJONSFASTSETTELSEN Generellt Allmenpreventive hensyn Rimelig straff Handlingen Handlingens grovhet Graden av skyld hos lovbryteren Lovbryteren Motivet Beruselse Alder Mental tilstand Uheldige miljøforhold Tidligere straffbare forhold Anger Særlige konsekvenser for lovbryteren Den fornærmede Provokasjon Mobbing Misshandling 88 FEN GSELSTRAFF Betinget reaksjon ( a): Fullbyrdelsesutsettelse Straffutmålingsutsettelse (domsutsettelse) H-regel: praksis U-tak: loven har ingen begrensninger > Høyesteretts promillekjøring Hensyn: allmenprevensjonen tidligere straff den siktedes familie lang tid mellom handling og dom alder m.m. Prøvetid: H-regel: 2 år (maks. 5 år) Vilkår ( 53 nr 2-5): 89 Lengde: dgr ?? år/21 år (20 år) 90 30

31 FRAVIKE STRAFFERAMMER <-( 17) ( 17)> 1b) 1a) x x 2) 1a) Straffnedsettelsesgrunner 56 "retten kan..." = rettens skjønn overskridelse av nødverge og nødrett ( 47, 48) berettiget harme ( 56 nr 1 b) rettsvilfarelse ( 57) samvirke ( 58) "i gjerning vist anger" ( 59) 91 1b) Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null Provokasjon ( 228 tredje ledd, 250, 390 andre ledd, og 127 andre ledd) Samvirke ( 58) I gjerning vist anger ( 59) Utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige... ( 195, 196 siste leddene) 2 Straffskjerpelsesgrunner 61 Bare ved gjentagelse kan strafferammen heves voldtekt 192 andre ledd utuktig omgang med barn 195 andre ledd legemskrenkelser 230 drap 233 andre ledd bilbrukstyveri 260 fjerde ledd underslag og tyveri 263 Vilkår fylt 18 år ved det første lovbruddet helt eller delvis fullbyrdet straff innen 6 år (forbrytelse) eller 2 år (forseelse) 92 allmenpreventive hensyn handlingens grovhet situasjonen personen BETINGET DOM 52 forhold som inntrer etter den straffbare handlingen To former: eksekusjonsutsettelse domsutsettelse 93 31

32 Ubetinget straff soning LØSLATELSE PÅ PRØVE benådning (hel eller delvis) løslatelse på prøve H-regel: 2/3, dog minst to måneder) U-tak: 1/2 U-tak: 7/12 94 FORVARIN G 39c tilregnelige: sikring forvaring (ubestemt tid) utilregnelige: sikring tvungen overføring til helsevern tvungen omsorg Ny 39 c = straff (jf ny 15), ensporet reaksjon "en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet" 95 SAMFUNNSSTRAFF 28a 28c fritidsstraff + tilsyn kjerneområde: tradisjonelle formuesforbrytelser kan kombineres med bot eller ubetinget fengselsstraff kan ikke gjøres betinget Vilkår. alt. til ubetinget fengsel i inntil 6 år alminnelig lovlydighet (allmenpreventive hensyn) finnes egnet (individualpreventive hensyn) samtykke min. : 30 timer maks. 420 timer 1 måneds fengsel/ < timer subsidiær fengselsstraff minimum: 14 dager ( 17) maksimum: 1 år (420 timer) ( 28a) (H-regel) Vilkårsbrudd: ikke oppfyller arbeidsplikten begår ny kriminalitet unndrar seg tilsyn Konsekvenser: straffen (hele eller deler) skal fullbyrdes 96 32

33 BOT 26a 28 trenger hjemmel som eneste straff trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer Utmåling: H-regel: ingen grenser U-tak: forenklet forelegg det straffbare forhold formuesforhold livsforhold Subsidiær fengselsstraff: 1 dag 3 (4 1/2) måneder 97 RETTIGHETSTAP Tap av offentlig stilling uskikket eller uverdig allmenne hensyn Tap av retten til å inneha stilling eller til å utøve virksomhet uskikket fare for misbruk almenn tillit Varighet: X inntil 5 år X for alltid 98 INNDRAGNING 34 av utbytte gjenstandsinndragning verdiinndragning en straffbar handling 99 33

34 UTVISNING utlendingsloven 29 grunnlag for vedtak om utvisning er at utledning som er ilagt straff for forhold med over 3 måneder strafframme kan utvises. det skal legges vekt på om "forholdets alvor og utledningens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak ovenfor utlendingen selv eller nærmeste familie" å utvise ham UDI avgør dette H-regel: U-tak: utvisning gjelder for alltid tidsbegrenset, men ikke kortere enn 2 år 100 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud 1. Innledning 1. Straffebudet leses (straffelov/spesiallov?) 2. Forseelse eller forbrytelse 2. Subjekt 3. Beskyttelsesgodet 4. Objektive vilkår for straff 1. Hva innebærer de enkelte ledd i handlingsbeskrivelsen (normen)? 2. Kan straffrihetsgrunner påberopes, i tilfelle på hvilken måte? 101 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (2) 5. Subjektive vilkår for straff 1. Hvilke skyldkrav stilles? 2. Hva skal skylden omfatte? 6. Forsøk 1. Er forsøk straffbart 2. Når er handlingen fullbyrdet? (Forsøkets øvre grense) 3. Når foreligger straffbart forsøk (Forsøkets nedre grense) 7. Medvirkning 8. Konkurranseproblemet

35 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (3) 9. Påtale 10. Straff 11. Straffopphørsgrunner 12.Prosessuelle spørsmål 103 TAKK FOR MEG LYKKE TIL 35