Manuduksjoner i strafferett våren Disposisjon (1) Disposisjon (2) Professor Ulf Stridbeck

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manuduksjoner i strafferett våren Disposisjon (1) Disposisjon (2) Professor Ulf Stridbeck"

Transkript

1 Manuduksjoner i strafferett våren 2007 Professor Ulf Stridbeck Disposisjon (1) 1. Begrepene forbrytelse og straff 2. Straffens formål og virkninger 3. Strafferettens kilder 4. Tolkning av straffebud 5. Strafferettens fragmentariske oppbygging 6. Skillet forbrytelser/forseelser 2 Disposisjon (2) 7. Vilkårene for straffbarhet 8. Lovprinsippet 9. Forsøk 10.Medvirkning 11. Straffrihetsgrunner 1. Nødverge 2. Nødrett 3 1

2 12. Skyldkrav 1. Forsett 2. Uaktsomhet 13.Faktisk villfarelse 14.Rettsvillfarelse 15. Tilregnelighet 16. Rus Disposisjon (3) 4 Disposisjon (4) 17.Andre vilkår for å straffe 1. Påtalereglene 2. Straffelovgivningens virke i tid og rom 3. Konkurrens 4. Foreldelse 18. Reaksjonslæren 19.Huskeliste 5 Forarbeider NOU 2002:4 Ny straffelov VIII Ot. Prp. Nr. 90 Om lov om straff (straffeloven) NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2003:15 Fra bot til bedring Lover 22. mai 1902 nr mai 2005 nr. 28 (ikke i kraft) Pensum Andenæs, Alminnelig strafferett (5. utg.) Eskeland, Strafferett (2. utg.) Andenæs/Bratholm, Spesiell strafferett (3. utg.) Andenæs, Formuesforbrytelsene (6. utg.) 6 2

3 Begrepene forbrytelse og straff Begrepet forbrytelse Begrepet straff Strl. 15 Straffen er et onde som staten tilføyer lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde EMD/EMK Öztürk vs Tyskland Engel vs Nederland Dobbeltstraff 7 Straffens formål og virkninger Andenæs, kap. 6, 7, Eskeland kap. II:4, 5, Slettan/Øie kap. 3 Formål: Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Virkninger: Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring Prisonisering 8 Strafferettens kilder (1) Folkeretten De internasjonale menneskerettighetene Grunnloven Lover Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger 9 3

4 Strafferettens kilder (2) Rettspraksis Andre myndigheters praksis Reelle hensyn Rettsvitenskap 10 Strafferettens kilder (forts.) KONVENSJONENE BEGRENSER LOVGIVERENS FRIHET EMK art 3/SP art 7 - forbyr "umenneskelig eller nedverdigende straff" Tilleggsprotokoll nr. 6 til EMK - forbyr dødstraff SP art 10 - minstekrav til behandling av straffedømte EMK art 7/SP art 15 - forbyr tilbakevirkende lover EMK art 6/SP art 14 - "uskyldspresumsjon" EMD har lagt til grunn at art. 7 krever at straffebestemmelser har et presisjonsnivå som gjør det mulig for borgene å forutberegne sin rettsstilling 11 TOLKNING AV STRAFFEBUD Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstridsprinsipper: Lex superior Lex specialis Lex posterior Rettsstrid 12 4

5 RETTSSTRIDSKRAV "når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar" Rt s 1492 (Listesaken): "det kan tenkes tilfelle hvor en handling ikke er straffbar selv om den går inn under ordlyden i straffebudene" "avveining mellom de hensyn straffebudet skal verne, og andre hensyn som det er grunn til å beskytte" Rt s 396 (Pianodommen): "Jeg kan ikke anta at forbudet (...) har en så absolutt karakter at det i alle tilfelle er straffbart å plassere en bil slik (...) uten hensyn til hvor påtrengende nødvendig en slik plassering måtte være." angjeldende straffebud tolkes innskrenkende etter vanlige tolkningsprinsipper 13 TOLKNING AV STRAFFEBUD (forts.) Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn 14 Straffelovens fragmentariske oppbygging forsøk tilbaketreden ett/flere slag minstestraff 228 vold bot skyldform foreldelse 15 5

6 Straffelovens oppbygging skillet forbrytelser/forseelser 2 Forbrytelser Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart ( 49) Skyldkrav: forsett ( 40) Samvirke: straffen kan nedsettes ( 58) Foreldelse : 6 år ( 61) Påtale: statsadvokaten (strpl 66) Forseelser Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: jf 40 annet l. Samvirke: straffen kan bortfalle ( 58) Foreldelse : 2 år ( 61) Påtale: politiet (strpl. 67 annet ledd, jf 66) 16 I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet Felles betegnelse: straffbare handlinger 17 Vilkårene for straffbarhet (1) Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Skyld Forsett Uaktsomhet Tilregnelighet 18 6

7 Andre vilkår for straffbarhet (2) Påtaleregler Strafflovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse 19 Straffbarhetsvilkår nr. 1 LOVPRIN SIPPET EMK art. 7 (jf SP art. 15) Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. 96: Ingen kan dømmes uden etter lov, eller straffes uden etter dom EMK art. 7 (jf SP art. 15) Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. 97: Ingen lov må gives tilbakevirkende kraft forutberegnelighet: nullum crimen sine lege nulla poena sine lege 20 Krav til lovgiver: at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. lovforslag i Ot.prp. nr 90 at ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud Krav til lovanvender: forsiktighet under rettsanvendelsen Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen) en kan ikke tøye ordlyden i et straffebud ubegrenset uten å komme i konflikt med lovprinsippet prinsippet krever ikke at bestemmelser som straffrihet, skyld og tilregnelighet står i loven 21 7

8 Ny straffelov 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner kan bare ilegges med hjemmel i lov 22 UNNLATELSEDELIKTER Ekte unnlatelsedelikter: UNNLATELSE Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: Forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet 23 Forsøk FORBERED ELSE/FORSØK/FULLBYRD ET FULLBYRDET HANDLING STRAFFBART FORSØK STRAFFRI FORBERED ELSE/STRAFFBAR FORBERED ELSE 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side = forsøk STRAFFBART FORSØK

9 Straffbar forberedelse 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 201 a: Grooming 25 Forsøk (forts) 3 varianter Handlingen avbrytes H an d l i n g e n "tre f f e r" i k k e Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498 "Utjenlig forsøk" 5 hovedpunkter i reguleringen Krav om en påbegynt "utførelse" Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse ( 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar 26 bortfalle ( 50) Grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk: Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen" Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker) 27 9

10 Overtredelse av andre straffebud? GMs personlighet Tid igjen? straffri forberedelse/ forsøk? Hvor omfattende Forberedelser? Handlingens alvorlighet? Psykologiske hindringer 28 Straffri tilbaketreden 50 Straffri tilbaketreden hører til skyldspørsmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) 29 FULLBYRDET HANDLING STRAFFRI FORBEREDELSE Fremrykket fullbyrdelse en forsøkshandling er innføyd i selve gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at...), f.eks. 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl 22 første l. forsøk = fullbyrdet handling 30 10

11 Ny straffelov 16 Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som er ment å lede direkte til utføringen, straffes for forsøk, nå ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk. 31 Medvirkning (1) Ingen generelle regler Medvirkningstillegg Særskilte former Ikke nevnt Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passivitet 32 Medvirkning (2) Medvirkningstillegg Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) Rt 1989 s 1004 (Hasjseilene) ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) Noe modifisering i forhold til seilbåtavgjørelsene: blitt med i bilen/på ferden + å ha solidarisert seg med det straffbare forhold. Rt 1926 s 581 (Arnesen) - Rt 1984 s 3000 (Biltyvpassasjeren) Rt 1995 s 355 (Passivitet ved drap) Rt 1998 s 459 ( Passiv kone)

12 Medvirkning (3) Ikke medvirkningstillegg Rt 1936 s 612 (Halvorsen) Rt 1938 s 21/Rt 1970 s 914 (jakt og fiske) Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) Ny straffelov 15 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til at straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt 35 Straffbarhetsvilkår nr. 2 STRAFFRIHETSGRUNNER SUBJEKTIVE STRAFFRIHETSGRUNNER IKKE TILSTREKKELIG SKYLD UTILREGNELIG OBJEKTIVE STRAFFRIHETSGRUNNER SPESIELLE se det enkelte straffebud f.eks, 167, 249 nr 1 ALLMINNELIGE NØDVERGE NØDRETT SAMTYKKE SELVTEKT DEN TILLATTE RISIKO KRIGSHANDLING UTØVELSE AV OFFENTLIG MYNDIGHET 36 12

13 NØDVERGE ANGREPP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrepp + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld 37 OVERSKRIDELSE AV RETTEN TIL NØDVERGE Rt 1996 s 141 Skedsmosaken Angrepp Nødverge ( ledd) Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse ( ledd) "er straffri" Intensitet + andre motiver ledd, 56 b) "kan" Tid ( ledd, 56 b) "kan" 38 Ny straffelov 18 En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld 39 13

14 NØDRETT 47 en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte + en særdeles betydelig intresseovervekt i favør av redningshandlingen (proporsjonalitetsgrunnsetningen) = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Adgangen til nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen"Når det foreligger et lovlig myndighetsvedtak, skal det sterke grunner til for at den som hindrer gjennomføringen av dette, skal kunne frifinnes på grunn av nødtilstand" 40 Ny straffelov 17 En handling som ellers vill være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen 41 Nødverge/Nødrett Nødverge - vis a vis angriperen Nødrett - vis a vis en tredjeperson Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i 47". Dersom forsvarshandlingen retter seg mot en tredjeperson eller mot offentlige interesser, må lovligheten bedømmes etter 47 (nødrett) ANGREPP FORSVARSHANDLING TREDJE PERSON/ OFFENTLIGE INTERESSER 42 14

15 Straffbarhetsvilkår nr. 3 SKYLDKRAVET FORSETT/ UAKTSOMHET/ STRAFFRI HANDLING FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING 43 FORSETT/UAKTSOMHET/STRAFFRI HANDLING forsett uaktsom handling straffri handling å trekke en grenselinje mellom det mest straffverdige (forsett), det mindre straffverdige (uaktsomhet) og den straffrie handlingen 40 H-regel 1 (i straffeloven): H-regel 3 (i særlovgivningen) forsett uaktsomhet 44 SKYLDKRAVET (forts.) Dekningsprinsippet: Skylden må omfatte de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter Yttre handling = objektive momenter Rt 1983 s 682: "det alminnelige utgangspunkt (er) at forsettet må omfatte hele det objektive gjerningsinnhold" 45 15

16 127: "Den, som ved VOLD søker å formå en OFFENTLIG TJENESTEMANN til å foreta eller unnlate en tjeneste-handling eller å HINDRE HAM under en sådan, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 3 år." VOLD FORSETT? OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT? 127 HINDRE HAM FORSETT? VOLD FORSETT? HINDRE HAM FORSETT? 228 OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT 326 HINDRER FORSETT 46 Subjektivt overskudd: Subjektivt: Borttar Vinnings hensikt Objektivt: Borttar Subjektivt overskudd Rt 1951 s "ikke gangbare sedler" 47 Unntak fra dekningsprinsippet Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. 195 tredje ledd Skyld Ytre handling etter 24. juni 2005 RT 2005 s 833 En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhets-reservasjon

17 KOMBINERT SKYLDKRAV SKYLD HANDLING Straffemoment Forsett ( 40) culpa levissima ( 43) til følge 49 FORSETT (Dolus): FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING 50 Hensiktsforsett (eller viljesforsett) gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske (Visshetsforsett (100%) har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet a) Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980:979) bevisst ha tatt den mulge følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet Ikke straffbart forsett b) Den hypotetiske innvilgelsesteori ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse)... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) Fingert forsett ( 45) Overlegg 51 17

18 Forsett Forsettskategorier Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at. Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Eventuelt forsett innvilget følgen mulig Overlegg ikke straffbarhetsvilkår straffskjerpelsesgrunn 52 Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt. Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf UAKTSOMHET FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HAND LIN G Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse. (NOU 1992:23) 54 18

19 TENKT OBJEKTIV NORM + INDIVID + KONKRET SITUASJON + INTERESSE SOM BESKYTTES = STRAFFBAR UAKTSOMHET 55 Grader av uaktsomhet, graden av klanderverdighet: Grov uaktsomhet (måtte forstå) "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328 Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå) Mangel på aktsomhet Culpa levissima (kunne ha innsett) 43, "kunne ha innsett muligheten" skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet 56 FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING A, C B, D STRAFFRI HAND LIN G Differentiert culpanorm: forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud "de krav som stilles, må,avpasses etter betydningen av de interesser som straffebudet skal beskytte" (Andenæs 234) 57 19

20 A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen) Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differentiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhetsvurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon) Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning anbefalte uttaksrutiner særegne risikomomenter med stort skadepotentiale strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranleder sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet ikke her frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle. 58 Ny straffelov 23 (Definisjon av uaktsomhet) Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. 59 EVEN TUELT FORSETT/BEVISST UAKTSOMHET tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre "Ja vel da" akseptert følgen tenkt seg muligheten i tillit til at følgen ikke vill inntre "Det går nok bra" akseptert risikoen 60 20

21 Faktisk villfarelse 42 Villfarelse om faktiske forhold Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 Ludder-kjennelsen, "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon." ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøier straffeskylden ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) villfarelse friar U-tak: (2. ledd) uaktsom villfarelse friar ikke hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet 63 21

22 42 4. ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd) sanningen/ virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) 64 A sanningen/ virkeligheten Y (straffbart) villfarelse X (straffbart) ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi 65 subsumsjon Y (mer straffbart) A villfarelse formildende omstendighet X (mindre straffbart) Faktisk verdi "styrer" subsumsjonen Villfarelsen "påvirker" straffeutmålingen 66 22

23 Ny straffelov 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart Ingen videreføring av 42 fjerde ledd (villfarelse mht. en gjenstands verdi) 67 RETTSVILLFARELSE 57 Det er bare den unnskyldelige rettsvillfarelse som fører til frifinnelse. Rettspraksis har slått fast at rettsvillfarelsen både kan og skal føre til frifinnelse. To krav til lovkunskap: de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter ved gjerningpersonen ved lovreguleringen Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille) Rt 1981 s 21 (Alta Rt 1981 s 411 (tollfri bil) Rt 1996 s 156 (microfly) 68 Ny straffelov 26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom 69 23

24 Straffbarhetsvilkår nr. 4.: TILREGNELIGHET Ingen kan straffes hvis han ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket 44, 46 TILREGNELIG STRAFFERETTSLIG SKYLDEVNE UTILREGNELIG Utilregnelig: lav alder (under 15 år), psykose, psykisk utviklingshemming i høy grad bevisstløshet (U-tak ved selvforskyldtrus) absolutt relativ (kort og dyp bevissthetsforstyrrelse) men, for alle inndragning ( 34) overføring til tvungent psykisk helsevern 39 ved lav alder konfliktråd Tilregnelig: et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig så straffri Tilregnelig med psykisk avvik straffenedsettelse 56 c) 70 Utilregnelighet (1) år den kriminelle lavalder 44 Psykotisk et medisinsk begrep = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Bevisstløs juridisk begrep, videre enn koma Absolutt Relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad totalvurdering 71 Utilregnelighet (2) 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig 72 24

25 RUS 45 "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "e n f ø l g e av " "selvforskylt" Rt 1977 s 644 (Vodka/Lime) "ru s " (Rt 1983 s 202) H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer forsett. Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld Rt 1978 s 1306 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri ( 44) sterk nedsettelse av bevisstheten - straffnedsettelse ( 56 nr 1 c) faktisk villfarelse - straffri ( 42) 73 Andre vilkår for å straffe Påtalereglene Straffelovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse 74 Andre vilkår for å straffe PÅTALE Offentligrettslig forfølgningsprinsipp Privatrettslig forfølgningsprinsipp Offentligrettslig forfølgningsprinsipp: Legalitetsprinsippet = Absolut påtaleplikt Plikt til å påtale den straffbare handling Opportunitetsprinsippet (hensiktsmessighetsprinsippet) = Relativ påtaleplikt 75 25

26 Påtale/Ikke påtale Påtale: Ubetinget offentlig påtale ( 77) Betinget offentlig eller privatpublik påtale ( 228, 237, 280, 408) Privat påtale (strpl. kap. 28) Argument for offentlig påtale: allmenne hensyn ( 142, 145, 145a.) enten eller ( 228, 225, 291) både og ( 390, 408) Privat påtale begjæres av...( 78) den fornærmede ( < 16 år) foreldrerne, m.fl. (< 18 år, sinnsyk) forsikringsselskap staten styret ( 79) 76 Ikke påtale: Adgang til å unnlate påtale = Påteleunnlatelse Straffeprosessloven 69, 70 Påtaleinstruksen kap. 18 Argument mot offentlig påtale: "særlige forhold" (strpl. 69) første gangs lovovertredelse minderårig prosessøkonomiske hensyn (strpl. 70) ev. overføring til megling in konfliktråd Besluttes av den som avgjør tiltalespørsmålet (strpl ) statsadvokaten forbrytelser politiet forseelser noen forbrytelser ( ledd) Betinget påtaleunnlatelse Prøvetid normalt 2 år tilsyn 1 år 77 Andre vilkår for å straffe STEDLIGE VIRKEOMRÅDET I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HAND LIN GER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER ( 12 nr 2) N ORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØREN D E I N ORGE ( 12 nr 3) UN IVERSALPRIN SIPPET UTLENDINGER ( 12 nr 4) 78 26

27 Andre vilkår for å straffe STRAFFELOVGIVNINGENS VIRKEOMRÅDE I TID 3 HANDLING X DOM ANKE/KJÆREMÅL ENDRING I STRAFFELOV GJENOPPTAK. H-REGEL HANDLINGSTIDENS LOV U-TAK: GUNSTIGSTE RESULTATET (grl 97, strl 3) U-TAK TIL U-TAK TIDSBEGRENSEDE LOVER BLANKETTSTRAFFEBUD (atferdnormen, Rt 1920 s 486) ANKE, KJÆREMÅL,GJENOPPTAK. DOMSTOLSSKAPT RETT PROSESS/FULLBYRDELSESREGLER (Rt 1948 s 130) 79 Andre vilkår for å straffe Konkurrens ETT ELLER FLERE FORHOLD 62 "Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelser eller forseelser..." KONKURRENS Kan flere handlinger være en forbrytelse? Kan en handling være flere forbrytelser? Realkonkurrens en reell konkurrens Ulikeartet (heterogen): x + y + z = x + y + z Likeartet (homogen): x + x + x = x + x + x (forbrytelsesflerhet) alt. X (forbrytelses-enhet)) 80 Idealkonkurrens en handling, flere lovbrudd en tenkt konkurrens Likeartet (homogen): x x = x + x + x (forbrytelses-flerhet) alt. X (forbrytelses-enhet)) x x Ulikeartet (heterogen): y = x + y + z alt. X (den sammensatte forbrytelse) z Hvis konkurrens ( 62) flere forbrytelser en felles straff (straffskjerping = utvidelse av strafferammen) Minimum: strengere enn den høyeste lavmålsstraff som er fastsatt for noen av de straffebud som konkurrerer Maksimum: ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff som for noen er lovbestemt ikke overstige det maksimum som en kumulasjon av de to strafferammer ville lede til 81 27

28 Beregningen av foreldelse ( 68) ved konkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X Y Z ved forsatt forbrytelse (enhet) Handlinger: X X X Foreldelse: 67 4.l. X Y Z 82 Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelses-enhet. ( 62-63) Beregningen av foreldelse ( 68) Lovgivningens stedlige virkeområde ( 12) Tiltalebeslutningen (strpl 252) Spørsmålskriftet til lagretten (strpl 364) Stemning over skyldspørsmålet ( 33) Avgjørelsens rettskraft 83 Andre vilkår for å straffe FORELD ELSE Foreldelse av adgangen til å reise straffesak Begrunnelser Bevismomentet Prevensjonsmomentet Behovet for straff avtar Mothensynene blir sterkere 84 28

29 Foreldelsefrister: 2 25 år ( 67 første ledd) Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedkommende straffebud Start av fristen: "den dag det straffbare forhold er opphørt" Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet siktelse "varm"? x < 1 år 2 år <4 år 5 år <10 år 10 år <15 år 15 år <21 år 25 år Strl 68 første ledd andre punktum: Ved overtredelse av 195 skal fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år 85 REAKSJONSLÆREN H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Hovedstraffer 15 Tilleggsstraffer Andre reaksjone Fengsel ( 17 + straffegj.l.) Rettighetstap ( 30, 31 og 33) Inndragning ( 34, 34a) Forvaring ( 39c) (Hefte) Samfunnsstraff ( 28a-b + straffegj.l.) Bøter ( 26a -27) Rettighetstap ( 29) 86 Alminnelige strafferammer Fengsel Generelle regler: 17 Spesielle regler: i straffebudet (minimum/ maksimum) Forvaring ( 39c) Tidsubestemt (fra 1 jan 2002) Samfunnsstraff Maks.: 420 timer, Min.: 20 timer/ måned Bøter Generell regel: 27 Spesielle regler: i straffebudet Rettighetstap ( 29) visse begrensinger, 29 nr 2 Fengsel og bot kan gjøres betinget ( 52 nr 1) Fra vide strafferammer til ensartet rettspraksis 87 29

30 REAKSJONSFASTSETTELSEN Generellt Allmenpreventive hensyn Rimelig straff Handlingen Handlingens grovhet Graden av skyld hos lovbryteren Lovbryteren Motivet Beruselse Alder Mental tilstand Uheldige miljøforhold Tidligere straffbare forhold Anger Særlige konsekvenser for lovbryteren Den fornærmede Provokasjon Mobbing Misshandling 88 FEN GSELSTRAFF Betinget reaksjon ( a): Fullbyrdelsesutsettelse Straffutmålingsutsettelse (domsutsettelse) H-regel: praksis U-tak: loven har ingen begrensninger > Høyesteretts promillekjøring Hensyn: allmenprevensjonen tidligere straff den siktedes familie lang tid mellom handling og dom alder m.m. Prøvetid: H-regel: 2 år (maks. 5 år) Vilkår ( 53 nr 2-5): 89 Lengde: dgr ?? år/21 år (20 år) 90 30

31 FRAVIKE STRAFFERAMMER <-( 17) ( 17)> 1b) 1a) x x 2) 1a) Straffnedsettelsesgrunner 56 "retten kan..." = rettens skjønn overskridelse av nødverge og nødrett ( 47, 48) berettiget harme ( 56 nr 1 b) rettsvilfarelse ( 57) samvirke ( 58) "i gjerning vist anger" ( 59) 91 1b) Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null Provokasjon ( 228 tredje ledd, 250, 390 andre ledd, og 127 andre ledd) Samvirke ( 58) I gjerning vist anger ( 59) Utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige... ( 195, 196 siste leddene) 2 Straffskjerpelsesgrunner 61 Bare ved gjentagelse kan strafferammen heves voldtekt 192 andre ledd utuktig omgang med barn 195 andre ledd legemskrenkelser 230 drap 233 andre ledd bilbrukstyveri 260 fjerde ledd underslag og tyveri 263 Vilkår fylt 18 år ved det første lovbruddet helt eller delvis fullbyrdet straff innen 6 år (forbrytelse) eller 2 år (forseelse) 92 allmenpreventive hensyn handlingens grovhet situasjonen personen BETINGET DOM 52 forhold som inntrer etter den straffbare handlingen To former: eksekusjonsutsettelse domsutsettelse 93 31

32 Ubetinget straff soning LØSLATELSE PÅ PRØVE benådning (hel eller delvis) løslatelse på prøve H-regel: 2/3, dog minst to måneder) U-tak: 1/2 U-tak: 7/12 94 FORVARIN G 39c tilregnelige: sikring forvaring (ubestemt tid) utilregnelige: sikring tvungen overføring til helsevern tvungen omsorg Ny 39 c = straff (jf ny 15), ensporet reaksjon "en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet" 95 SAMFUNNSSTRAFF 28a 28c fritidsstraff + tilsyn kjerneområde: tradisjonelle formuesforbrytelser kan kombineres med bot eller ubetinget fengselsstraff kan ikke gjøres betinget Vilkår. alt. til ubetinget fengsel i inntil 6 år alminnelig lovlydighet (allmenpreventive hensyn) finnes egnet (individualpreventive hensyn) samtykke min. : 30 timer maks. 420 timer 1 måneds fengsel/ < timer subsidiær fengselsstraff minimum: 14 dager ( 17) maksimum: 1 år (420 timer) ( 28a) (H-regel) Vilkårsbrudd: ikke oppfyller arbeidsplikten begår ny kriminalitet unndrar seg tilsyn Konsekvenser: straffen (hele eller deler) skal fullbyrdes 96 32

33 BOT 26a 28 trenger hjemmel som eneste straff trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer Utmåling: H-regel: ingen grenser U-tak: forenklet forelegg det straffbare forhold formuesforhold livsforhold Subsidiær fengselsstraff: 1 dag 3 (4 1/2) måneder 97 RETTIGHETSTAP Tap av offentlig stilling uskikket eller uverdig allmenne hensyn Tap av retten til å inneha stilling eller til å utøve virksomhet uskikket fare for misbruk almenn tillit Varighet: X inntil 5 år X for alltid 98 INNDRAGNING 34 av utbytte gjenstandsinndragning verdiinndragning en straffbar handling 99 33

34 UTVISNING utlendingsloven 29 grunnlag for vedtak om utvisning er at utledning som er ilagt straff for forhold med over 3 måneder strafframme kan utvises. det skal legges vekt på om "forholdets alvor og utledningens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak ovenfor utlendingen selv eller nærmeste familie" å utvise ham UDI avgør dette H-regel: U-tak: utvisning gjelder for alltid tidsbegrenset, men ikke kortere enn 2 år 100 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud 1. Innledning 1. Straffebudet leses (straffelov/spesiallov?) 2. Forseelse eller forbrytelse 2. Subjekt 3. Beskyttelsesgodet 4. Objektive vilkår for straff 1. Hva innebærer de enkelte ledd i handlingsbeskrivelsen (normen)? 2. Kan straffrihetsgrunner påberopes, i tilfelle på hvilken måte? 101 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (2) 5. Subjektive vilkår for straff 1. Hvilke skyldkrav stilles? 2. Hva skal skylden omfatte? 6. Forsøk 1. Er forsøk straffbart 2. Når er handlingen fullbyrdet? (Forsøkets øvre grense) 3. Når foreligger straffbart forsøk (Forsøkets nedre grense) 7. Medvirkning 8. Konkurranseproblemet

35 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (3) 9. Påtale 10. Straff 11. Straffopphørsgrunner 12.Prosessuelle spørsmål 103 TAKK FOR MEG LYKKE TIL 35

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Litteratur. Professor Ulf Stridbeck. Forelesninger i ukene 38 og 39 hver dag kl

Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Litteratur. Professor Ulf Stridbeck. Forelesninger i ukene 38 og 39 hver dag kl Forelesninger i strafferett høst 2007 Professor Ulf Stridbeck Undervisning Forelesninger i ukene 38 og 39 hver dag kl. 12.15-14.00 Alminnelig strafferett Utvalgte deler av spesiell strafferett Kurs i ukene

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Litteratur Forbrytelser relativ fordeling. Forbrytelser første halvår % 8 % 7 % 16 % 56 % 1 % 9 %

Litteratur Forbrytelser relativ fordeling. Forbrytelser første halvår % 8 % 7 % 16 % 56 % 1 % 9 % Forelesninger i strafferett høst 2007 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, 5. utg. 2004. Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, 2. utg.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

Innf0ring i alminnelig strafferett

Innf0ring i alminnelig strafferett HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene

Detaljer

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Læringskrav (1) Nye fra i høst (valgfrie) Professor Ulf Stridbeck

Forelesninger i strafferett høst Undervisning. Læringskrav (1) Nye fra i høst (valgfrie) Professor Ulf Stridbeck Forelesninger i strafferett høst 2009 Professor Ulf Stridbeck Undervisning Forelesninger 9. -18. september, hver dag kl. 10.15-12.00 Alminnelig strafferett Utvalgte emner i spesiell strafferett (uke 39)

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

Forelesninger i strafferett vår 2010

Forelesninger i strafferett vår 2010 Forelesninger i strafferett vår 2010 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel

Detaljer

Forelesninger i strafferett vår Litteratur. Kjekt å se på. Professor Ulf Stridbeck

Forelesninger i strafferett vår Litteratur. Kjekt å se på. Professor Ulf Stridbeck Forelesninger i strafferett vår 2010 Professor Ulf Stridbeck Litteratur Alminnelig strafferett Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

lovbrudd, skyld og straff

lovbrudd, skyld og straff [start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

alminnelig strafferett

alminnelig strafferett thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Trøndelag statsadvokatembeter Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Ordlyden i straffeloven 56c: Retten kan sette straffen ned under det lavmål

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen. Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger

Detaljer

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Kapittel I Faget og boken... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett... 35 2 Bokens innhold og systematikk... 35 3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

Forelesninger i strafferett vår Hva lærer du (1) Hva lærer du? (2) Professor Ulf Stridbeck

Forelesninger i strafferett vår Hva lærer du (1) Hva lærer du? (2) Professor Ulf Stridbeck Forelesninger i strafferett vår 2014 Professor Ulf Stridbeck Hva lærer du (1) Du skal ha god forståelse av: Metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF1500 VÅR 2016 1 DEL 1 TEMA: Introduksjon og juridisk metode 2 Undervisning 3 Om faget JUROFF1500 pensum og eksamen Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess Juristers metode, herunder

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisningstidspunkter Dato Tid Aktivitet Sted ti. 23. aug. 16:15 18:00 Forelesning

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere

Detaljer

Regelen om at drap ikke foreldes

Regelen om at drap ikke foreldes Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST 2010 Thomas Horn 1 NOEN GENERELLE TIPS: - Ta utgangpunkt i tiltalen (aktors krav om straff), ikke i forsvarers påstand om frifinnelse. Forsvarers innsigelser

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Teorioppgave: Straffbart forsøk; øvre grense, nedre grense og tilbaketreden fra forsøk. Strafferett Studenten skal ha god forståelse av: Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene

Detaljer

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist:10.04.2010 Til sammen 28603 ord 08.04.2010

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 06.04.10 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (våren 2010) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum: Andenæs, Spesiell

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Kapittel 1 Faget og boken... 37 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett... 37 1.2 Bokens innhold og systematikk... 37 1.3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Problemstilling 1

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Gjennomgang 18. mars 2014 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen (vår

Detaljer

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall Straffeloven av 2005 61 om straffutmålingsfrafall En analyse av 61 opp mot de gjeldende regler som gir retten skjønnsmessig adgang til å la gjerningsmannen gå fri fra straff Kandidatnummer: 392 Veileder:

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Med vekt på fingering skyld Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17.985 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 22.09.09 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (fra våren 2009) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum Andenæs,

Detaljer

JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt. STRAFFERETT - EKSAMEN 2013 Besvarelsen er kommentert av: Morten Nadim Tiltalen mot Peder Ås: Kandidaten gjør lurt i å være tydelig på hvilken tiltalt som behandles til enhver tid. Det er et enkelt strukturelt

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett

Fakultetsoppgave i strafferett Fakultetsoppgave i strafferett Tiltalen mot Peder Ås 1. Avgrensning Besvarelsen tar for seg strafferettslige spørsmål som saken mot Peder Ås reiser, herunder om straffbarhetsvilkårene er oppfylt for handlingene

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken 1200. Antall ord: 17 719 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt

Detaljer

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Kandidatnummer: 203 Antall ord: 10 840 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar

Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar Betydningen av selvforskyldt rus for det strafferettslige ansvar Kandidatnummer: 197912 Veileder: Jørn Jacobsen Antall ord: 14257 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Dato:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01958-A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-553-A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet

Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet Skyld Forelesninger i alminnelig strafferett høsten 2008 Statsadvokat dr. Runar Torgersen Skyld Nær unntaksfri regel om skyld i norsk strafferett Ingen regler om rent objektivt straffansvar regler om foretaksstraff

Detaljer

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men

Detaljer

Strafferettslige reaksjoner

Strafferettslige reaksjoner Strafferettslige reaksjoner De alminnelige reaksjonene er a) fengsel, jf. kapittel 6,2 b) forvaring, jf. kapittel 7,2 c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,2 d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,3 e) bot, jf.

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet Manuduksjoner i strafferett Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.:

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist:

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: 25.11.09 Til sammen 16.838 ord 23.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS EMNE OG PROBLEMSTILLINGER 1 2 DEN STRAFFERETTSLIGE

Detaljer

Subjektiv skyld i strafferetten

Subjektiv skyld i strafferetten Subjektiv skyld i strafferetten Kandidatnummer: 510 Veileder: Geir Evanger Leveringsfrist: 25.04.07 Til sammen 15030 ord 19.10.2007 I Innholdsfortegnelse INNHOLSTFORTEGNELSE 1 1. INNLEDNING 4 1.1. Emne

Detaljer

14. Krav om lovhjemmel

14. Krav om lovhjemmel KAPlTTEL 3 Grnnneäikår fer straffansvar Ny bestemmelse 14. Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. 59 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov. Bestemmelsen er ny i straffeloven, men nedfeller

Detaljer

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med

Detaljer

Besl. O. nr. 63. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 63. Jf. Innst. O. nr. 72 ( ) og Ot.prp. nr. 90 ( )

Besl. O. nr. 63. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 63. Jf. Innst. O. nr. 72 ( ) og Ot.prp. nr. 90 ( ) Besl. O. nr. 63 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 63 Jf. Innst. O. nr. 72 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) År 2005 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer