Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-05 Onsdag 15. februar 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-05 Onsdag 15. februar 2006"

Transkript

1 Medsem/Odsem/Ernsem Kontinuasjonseksamen,. semester Kull H-05 Onsdag 5. februar 006 Oppgavesettet er på 4 sider. Ingrid Jensen er 49 år og arbeider som ekspeditør i skoforretning i en småby på Sørlandet. Du har vært fastlege for henne det siste året, og hun kom til deg første gang for et par måneder siden. Hun fortalte da at hun var kommet i menopausen med hetetokter, uregelmessig menstruasjon og vektøkning som absolutt plaget henne, og at hun først og fremst kom for å få hjelp med dette. Ingrid har hittil vært frisk, opptatt av å beholde en god helse og har sammen med ektefellen vært et ivrig friluftsmenneske. De to døtrene på og 4 år flyttet hjemmefra for et par år siden for å studere i Oslo. Hennes mor døde av brystkreft 69 år gammel for ett år siden. Ingrid er relativt kortvokst (6 cm) og vekten, som tidligere har ligget rundt 64 kg, er kommet opp i 8 kg (BMI- 3) i løpet av det siste året. Mannen ble ukependler etter at firmaet han var ansatt i som lagerformann gikk konkurs for vel et år siden, etter en stund fikk han jobb i en annen by. Når han kommer hjem fredag kveld er han sliten og trenger å hvile ut i helgen. Hun har derfor sittet mye alene om kveldene, sett på TV, spist potetgull og har hatt lett for å ta et glass rødvin eller to for å kose meg. I denne perioden har hun kjent en økende tiltaksløshet, har ikke lyst til å komme seg ut på tur alene. Før dro hun sammen med mannen. For å motvirke vektøkningen har hun begynt å røyke igjen etter å ha holdt opp i 0 år, og hun er nå oppe i 5-0 sigaretter per dag. På grunn av osteoporose (beinskjørhet) i familien er Ingrid redd for å utvikle det samme og har allerede vært til beinmassemåling som viste litt lave verdier. Hun kjenner til at det finnes flere medikamenter som kan være aktuelle for å bedre menopauseplagene og forebygge osteoporose. I neste konsultasjon et par uker senere kom det fram at Ingrids største bekymring handler om frykten for brystkreft. Hun oppdaget selv en klump i brystet for nesten ett år siden, men utsatte å gå til lege fordi hun hadde så dårlig tid. Hun hadde skjøvet de vonde tankene fra seg og trøstet seg med at hun jo ikke var femti år engang. Kulen var kanskje bare en del av de hormonelle forandringene i forbindelse med overgangsalderen? Du ordnet med en biopsi (vevsprøve) av kulen i brystet og skrev dessuten ut resept på et hormonelt preparat som vanligvis hjelper for menopauseplager. Blodtrykket hennes var 60/00, og du bemerket at dette var i høyeste laget. Resultatene fra prøven viste at kulen var godartet. Da Ingrid kom tilbake for å få resultatet av biopsien og til kontroll i forbindelse med sin medikasjon for et par uker siden, fortalte hun at hun nok hadde slurvet med medisinene, at hetetoktene var noe redusert, og at hodepinen som hun hadde vært mye plaget av det siste året nå nesten var borte. Hun følte seg beroliget av at biopsien viste seg ikke å være ondartet. Angående bedringen av hodepinen tenkte du selv at det kunne være en placebo-effekt siden hun nok hadde merket seg ditt utsagn om at disse hormonpreparatene kunne virke mot en rekke forskjellige plager. I samtalen i dag virker Ingrid fremdeles bekymret og plaget, og hun kommer igjen tilbake til problemene med overgangsalderen. Når du går mer inn på temaet, får du etter hvert vite at det ikke så mye dreier seg om fysiske plager lenger, men at hun er redd for å bli mindre kvinne og bli seksuelt lite attraktiv for sin mann. Hun ser for seg at hun som snart 50 år, virkelig blir gammel og at det gode liv omtrent er slutt. Hun synes hun allerede har merket at mannen er mindre interessert i henne enn før, og at han ser langt etter yngre kvinner når de av og til er ute på byen. Før hun kom til deg første gang, hadde hun fantasert mye om hvorledes det skulle bli dersom hun måtte fjerne et bryst - hun blir helt nummen innvendig bare ved tanken og strever med å få sagt dette i samtalen med deg i dag.

2 Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. NB: Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå gjennom flere ark, og det blir vanskelig å lese kopien. I - Humanbiologi Oppgave Hormoner a) Definér hva et hormon er. b) Gjør rede for våre viktigste endokrine kjertler og hvilke hormoner som produseres der. Oppgave Reproduksjon a) Beskriv kort de kvinnelige reproduksjonsorganers oppbygging og virkemåte. b) Hvordan påvirkes disse av hormoner? c) Gjør kort rede for hvordan p-piller påvirker kjønnshormonene. Oppgave 3 Blodtrykk a) Ingrids blodtrykk oppgis som 60/00. Hva er det høye og det lave tallet i forhold til hjertets arbeid? b) Hvordan reguleres det arterielle blodtrykket? II - Statistikk Oppgave 4 Det antas at en mutasjon av genet LRP5 kan ha sammenheng med økt beinmasse. For å undersøke dette nærmere ble det gjort et forsøk med mus : 60 mus fikk genbehandling ved at de fikk LRP5- mutasjonen (kasusgruppe), mens 60 andre mus var normale (kontrollgruppe), det vil si uten LRP5- mutasjonen. Etter 7 uker ble flere målinger gjort for å sammenligne de to gruppene. Kroppsvekt ble målt. Resultatene er rapportert i denne tabellen: Kontrollgruppe Kasusgruppe Gjennomsnitt Empirisk std.avvik Gjennomsnitt Empirisk std.avvik Vekt (g) a) Vis med en passende test at det ikke er noen signifikant forskjell i vekt mellom kasusgruppen og kontrollgruppen. Akhter et al, Bone biomechanical properties in LRP5 mutant mice, Bone, 35,,6-69 (004)

3 Beinmasse ble også målt. Resultatene er rapportert i denne tabellen: Kontrollgruppe Kasusgruppe Gjennomsnitt Empirisk std.avvik Gjennomsnitt Empirisk std.avvik Beinmasse (mg) a) Vis med en passende test at det er en signifikant forskjell i beinmasse mellom kasusgruppen og kontrollgruppen. Oppgave 5 Placeboeffekter er viktige i medisin. I en studie ble placeboeffekten på migrene beskrevet. Personer med migrene fikk en pille som, uten at de visste det, bare var placebo. Deretter ble de spurt 3 ganger, etter 30 minutter, 60 minutter og 0 minutter, om symptomene var blitt bedre. Det ble foretatt tre forskjellige utvalg: Barn mellom og 4 år (gruppe ), unge personer mellom 5 og 7 år (gruppe ), og voksne (gruppe 3). Prosentandel som ble bedre av migrenen på de tre tidspunktene for hver av de tre gruppene er beskrevet i figuren under. a) Si med få ord hva som er forskjellen mellom de tre gruppene og mellom de tre forskjellige tidspunktene. b) Figuren viser ingen konfidensintervaller. Kopier figuren inn i besvarelsen din og legg hypotetiske konfidensintervaller (som du finner på) til kurven til gruppe på hvert av de tre tidspunktene, slik at effekten av placebo på gruppe ikke er signifikant forskjellig fra effekten av placebo på de to andre gruppene. III - Atferdsfag Oppgave 6 Hva menes med en placebo-effekt? 3

4 Oppgave 7 Hva mener vi med begrepene sykdomsatferd og helseatferd, og hvordan vil du beskrive Ingrids helseatferd og hennes sykdomsatferd? Oppgave 8 Hvilken rolle kan familieforholdene spille for helse og helseatferd? Oppgave 9 Hva vil du legge vekt på i din videre kontakt med Ingrid? IV - Samfunnsmedisin Oppgave 0 Helseplager i forbindelse med menopausen er ganske utbredt blant kvinner. Tenk deg at du skulle levere en utredning til helsemyndighetene om hvorvidt hormonbehandling for disse plagene skulle gis gratis til kvinner med slike problemer. Nevn fire momenter som det ville være aktuelt å legge vekt på i en slik samfunnsmedisinsk utredning. Oppgave Forekomsten av betydelig overvekt øker også i Norge. Nevn 4-5 risikofaktorer og/eller sykdommer som forekommer hyppigere hos betydelig overvektige. Oppgave Det er vanlig å regne med tre nivåer i forebyggingsarbeid. Forklar hvilke nivåer dette er. Oppgave 3 Noen av Ingrids helseproblemer er i hovedsak av subjektiv art. a) Hva menes med subjektive og objektive oppfatninger (definisjoner) av helse og sykdom? b) Hvilke negative følger kan en strengt objektiv oppfatning av helse/sykdom få for den enkelte pasient? Oppgave 4 Effekten av østrogentilførsel for å redusere plager i forbindelse med menopause ble testet med et eksperimentelt epidemiologisk studiedesign: en randomisert kontrollert studie (RCT). Østrogen ble funnet å ha en god effekt. a) Hva vil det si å randomisere i en RCT, og hva er hensikten med det? b) Hva vil det si at man i en RCT har benyttet dobbelt blinding, og hva er hensikten med det? c) Hvis man i stedet skulle studere den samme effekten i en epidemiologisk observasjonsstudie kan konfundering være et problem når man skal vurdere om man kan stole på resultatene. Hva er konfundering? d) Nevn, og gi eksempler på, to andre metodeproblemer i epidemiologiske observasjonsstudier hvor man studerer en assosiasjon (sammenheng) mellom en eksponering og sykdom. Oppgave 5 Begreper som pasientautonomi og beslutningskompetanse brukes mye i medisinsk etikk. a) Gjør rede for hva som ligger i begrepet pasientautonomi. b) Hva karakteriserer en pasient som er beslutningskompetent? 4

5 Sensorveiledning Humanbiologi Oppgave Hormoner a) Et hormon er en substans som utskilles for å virke et annet sted i kroppen. Transporten er oftest med blodbanen, og opptak er reseptormediert (endokrine). Hormoner kan også være autokrine (virker tilbake på samme celle som produserte den) eller parakrine (virker på nabocelle). b) Det forventes ikke at studentene skal klare alle som er listet nedenfor. Hypofysen og to perifere kjertler med minst ett hormon fra hver kjertel er kravet for å ha bestått denne deloppgaven. - Hypofyseforlapp: veksthormon (=STH/GH), prolactin (LTH), folikkelstimulerende hormon (FSH), tyroideastimulerende hormon (TSH), adenocortikotropt hormon (ACTH), luteiniserende hormon (LH) - Hypofysebaklapp: Antidiuretisk hormon (ADH), oxytocin - Binyrebark: mineralocorticoider (aldosteron), glukocorticoider (kortisol) og steroider (androgener). - Binyremarg: Adrenalin, noradrenalin (litt dopamin) - Thyroidea: tyroideahormoner T3/T4 og calcitonin - Ovarier (østrogen/progesteron) - Testis (testosteron) - Pancreas: insulin og glukagon - Andre: Hjertet: atrialt natriuretisk peptid (ANP/ANF/ANH), nyrer: renin/angiotensin, erytropoetin, cholecalciferol, paratyroidea: parathormon, tarmer: VIP og andre, hypotalamus: releasing og inhibiting factors. Oppgave a) Eggstokk/Ovarier: Produserer oocytt (egg holder) og kjønnshormoner. Eggleder (tubae): Frakter egget fra det frisettes og til livmoren for implantasjon eller frastøting. Stedet hvor egget evt befruktes av spermier. Livmor (uterus): Kammeret hvor et nytt individ utvikles. Vagina: Fødsels- og forplantningskanal. b) Her er det naturlig at studentene kort forklarer menstruasjonssyklus men ikke i samme detalj som nedenfor, eventuelt med et skjema. Poenget er å vise at man forstår samspill mellom hormoner fra hypofyse og ovarier, og hvordan dette påvirker livmoren: I ovarial fasen vil GnRH fra hypotalamus stimulere frisetting av FSH og LH fra hypofysen. Disse fører til vekst av follikelen. Oocytten danner under modning et lag som heter zona pellucida, som produserer østrogener. Hypofysen detekterer forhøyet østrogen, og svarer med frisetting av LH, som fører til ovulasjon. På eggstokken vil follikkelens granulosaceller omdannes til corpus luteum (gule legemet), som produserer østrogen og progesteron. Progesteron og østrogen modner livmorens slimhinne til å ta imot et eventuelt befruktet egg ved vaskularisering av endometriet. Hvis egget ikke er befruktet, vil hypotalamus signalisere opphør av FSH-frisetting, og endometriet støtes bort = menstruasjon. Om egget er befruktet, vil HCG produsert av blastocysten stimulere corpus luteum til å fortsette å produsere østrogen og progesteron, og menstruasjonen opphører. 5

6 c) P-piller virker på ulike måter mini-piller har progesteron, kombinasjonspiller både østrogen og progesteron, og andre har bare østrogen. Felles for alle er at høyt nivå av eksogene kjønnshormoner lurer kroppen til å tro at den er gravid, det blir ingen ovulasjon og ingen riktig menstruasjon. Oppgave 3 a) Overtrykket (60 mmhg) reflekterer trykket i de store arterier når hjertet kontraherer seg i systolen. Undertykket reflekterer trykket i de store arterier når hjertet fylles (diastole). Rettet av Guro Valen.0.09 b) Blodtrykket påvirkes av hjertets minuttvolum og total perifer motstand (motstanden blodet møter i de minste arteriene), som begge er under hormonell og nevrogen kontroll. Minuttvolumet: Slagvolum bestemmes av venøs tilbakestrømming og hjertemuskelens kontraktilitet. Videre bestemmes minuttvolum av hjertefrekvens. Hjertet lager sin egen rytme som bremses av parasympaticus, økes av sympaticus, og økes av hormonet adrenalin. Total perifer motstand: bestemmes særlig av arteriolenes diameter, som forandres under kontroll av hormoner og nerver, som får blodårenes glatte muskelceller til å slappe av eller trekke seg sammen. Dessuten vil lokale metabolske forandringer påvirke kartonus. Trykkreseptorer i blodårer på halsen sender signaler til sentralnervesystemt for å påvirke blodtrykket når forandringer trenges. Langsiktige forandringer i blodtrykket er også under regulering av nyrene, via deres regulering av væske og elektrolytter. Statistikk Oppgave 4a) Sammenligning av to gjennomsnitt. To-utvalgs design og vi bruker to-utvalgs t-test. H H o t = s : μ = μ : μ μ =.5, t = f _ + n n =.7, s f =.5 Studentfordeling med 8 frihetsgrader. P(t>0.876) > 0. p-verdi (tosidig test) > 0. Vi forkaster ikke nullhypotesen. Det er ingen signifikant forskjell i vekt mellom kasusgruppen og kontrollgruppen. Oppgave 4b) Sammenlikning av to gjennomsnitt. To-utvalgs design, som i a), og vi bruker også her to-utvalgs t- test. 6

7 H H t = s s f o : μ = μ : μ μ = 8.6, =.0 t = 6.4 f _ + n n =.6, Studentfordeling med 8 frihetsgrader. P(t>6.4) < p-verdi (tosidig test) < 0.0 Vi forkaster nullhypotesen. Det er signifikant forskjell i beinmasse mellom kasusgruppen og kontrollgruppen. Oppgave 5a) Effekten på de tre forskjellige tidspunktene ser ut til å være økende, slik at det er en større placeboeffekt etter0 minutter. Dette gjelder for alle de tre gruppene. Vi ser også at gruppe (de yngste) konsekvent har den største effekten av placebo, mens de voksne har den minste effekten av placebo. Oppgave 5b) De tre hypotetiske konfidensintervallene dekker de to andre kurvene og dermed er ikke forskjellene signifikante på det signifikansnivået som er brukt til å lage konfidensintervallene. Det er nok at konfidensintervallene til gruppe i betydelig grad overlapper med konfidensintervallene til gruppe og gruppe 3. 7

8 Atferdsfag Oppgave 6 Kandidaten må kunne redegjøre for hva Placebo dreier seg om, at begrepet omfatter de psykiske og fysiske reaksjoner som kan oppstå uten at det gis aktivt virkemiddel i en behandling. Placeboreaksjonen er således en følge av pasientens forventninger til at en behandling skal ha virkning. Den påvirkes også av behandlers grad av overbevisning. Det er en fordel at de vet at placebo betyr Jeg vil behage (fra latin), eventuelt at de vet at det motsatte begrep av placebo er nocebo som betegner negative forventninger. Placebo er omtalt i Innføring i medisinske atferdsfag, Kap. 5, s. 37. Oppgave 7 Kandidaten må kunne skille mellom sykdomsatferd og helseatferd. Sykdomsatferd er betegnelsen på hvordan pasienter generelt reagerer kognitivt og emosjonelt på sykdomstegn, hvordan en forsvarer seg mot trusselen om sykdom og om en handler aktivt eller passivt, evt. saboterende i forhold til sykdom og dens mulige alvorlighetsgrad. Videre handler det om de kulturelle og kontekstuelle normer for sykdomsatferd og i hvilken grad pasienter generelt er konforme eller avviker fra dette. Kandidaten må kunne drøfte disse aspekter i forhold til de opplysninger som er gitt om Ingrid (inkludert siste avsnitt i oppgaven). Sykdomsatferd er beskrevet i Innføring i medisinske atferdsfag kap.7 og i Kringlen & Finset Den kliniske samtalen kap. 5. Helseatferd kan defineres som:..betegnelsen på atferd som har positive eller negative konsekvenser for helse (kommer før symptomer/plager), eks. er røyking, kosthold, fysisk aktivitet og lignende. En annen definisjon er (Kasl & Kobb, 966): enhver medisinsk anbefalelsesverdig handling som utføres frivillig av et individ som anser seg frisk, hvor handlingen vanligvis vil motvirke sykdom eller funksjonsnedsettelse og/eller føre til tidlig diagnose hos individer uten symptomer. Mangel på positiv helseatferd eller negativ helseatferd, også kalt risikoatferd kan gjenkjennes hos Ingrid ved bortfall av tidligere helsebringende aktiviteter og forfall til usunne vaner. Helseatferd er beskrevet i Vaglum et. al.: Innføring i medisinske atferdsfag kap. 7, underkap. Sykdomsatferd og helseatferd s. 04, og i kap.. s , spesielt underkap.: Helse og risikoatferd s. 66. Oppgave 8 Kandidaten skal kunne redegjøre for hvordan en families problemløsende og stressmestrende evne er av betydning for medlemmenes helsetilstand. I Ingrids familie synes denne å være redusert etter mannens flytting mye pga. at han var bærer av de positive tiltakene mens Ingrid har en mer passiv, unnvikende problemløsningsstil. Temaet er omtalt i Innføring i medisinske atferdsfag, i kap. 5. spesielt underkap.: Svikt i de helsefremmende oppgaver s. 70 og i underkap. Problemløsning og mestring av stress i familier. Oppgave 9 Kandidaten skal kunne redegjøre for betydningen av å påvirke uheldig sykdomsatferd gjennom å: - sikre en god arbeidsallianse - bevisstgjøring av problemet - vurdering av risikoatferd - forståelse for vanskeligheter med å endre livsstil - vektlegge helsegevinst Temaet helseopplysning er beskrevet i Kringlen & Finset, kap. 4, s. 5. 8

9 Samfunnsmedisin Oppgave 0 - Helseproblemets utbredning og alvorlighetsgrad - Effekter av tiltaket (behandlingen), og eventuelt alternativer - Økonomiske konsekvenser - Hvilke verdier man måtte ta hensyn til - Lokale forutsetninger for eventuell iverksettelse av tiltak Oppgave - hjerteinfarkt - diabetes type II - hyperkolesterolemi - hypertensjon - muskel-skjelettplager - gallestein Oppgave - Primærforebygging, som dreier seg om tiltak for å forhindre at sykdom oppstår hos befolkningen eller i risikogrupper i befolkningen. - Sekundærforebygging, som dreier seg om å forhindre ytterligere sykdom hos personer som allerede er syke. - Tærtiærforebygging, som dreier seg om å bedre funksjonen hos personer som ikke kan bli friske. Oppgave 3 a) I følge det subjektive syn er helse/sykdom primært en personlig opplevelse/følelse. Den objektive oppfatning betrakter sykdom som påvisbart avvik fra en biologisk/anatomisk norm. b) Blant negative følger av en strengt objektiv helse/sykdomsoppfatning er: -pasienten kan føle seg krenket av å møte en helsetjeneste som ikke anerkjenner hans/hennes lidelse - pasienten kan miste rett til trygdeytelser. Oppgave 4 a) Deltakere i studien skal fordeles tilfeldig til studiegruppene for eksempel aktiv vs. placebo/standard behandling. Hensikten er å redusere feilkilder i fortolkningen av resultater (feilkilder som av og til er tilstede i epidemiologiske observasjonsstudier). Individene i de ulike behandlingsgruppene vil ved randomisering være helt like (sosioøkonomisk bakgrunn, helsestatus o.a.), bortsett fra for den faktoren som studeres. Man unngår (reduserer) systematiske feil knyttet til konfundering, informasjon og også seleksjon. b) Dobbelt blinding betyr at verken deltaker eller prosjektleder/behandler vet hva slags behandling deltakerne mottar. Hensikten er at de to parter verken bevisst eller ubevisst kan påvirke effekten av medikamentet som prøves ut. c) Konfundering betyr at sammenhengen mellom en eksponering (antatt årsak) og et utfall ("outcome") helt eller delvis skyldes en tredje, bakenforliggende variabel (konfunder). d) Seleksjonsproblemer og informasjonsproblemer. 9

10 Oppgave 5 a) Autonomi kommer fra det greske begrepet autos som betyr selv, og nomos som betyr lov. Autonomi betyr således selvlovgivning eller i moderne ordbruk, selvbestemmelse. Autonomi er i medisinsk etikk et prinsipp om å respektere pasientens ønsker og behov, samt en rett pasienter har til å bestemme i forhold til den helsehjelp som tilbys. b) En beslutningskompetent pasient karakteriseres særlig ved kjennetegn som: - pasienten er informert - pasienten kan forstå informasjonen - pasienten har innsikt i konsekvenser av informasjonen og beslutninger om helsehjelp - pasienten kan kommunisere og formulere egne ønsker 0

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at Kvinnens kjønnsorgan Menstruasjonssyklusen. Lær deg dette. Hva er menstruasjonen egentlig? Menstruasjonen er blødninger fra skjeden som en del av den kvinnelige forplantningssyklusen. Syklus betyr sirkel

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Mandag 14. januar 2008 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007 Oppgavesettet er på 4 sider. Leif Anders Leif Anders (26) jobber på en bensinstasjon i hjembygda. Bortsett fra en

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100/OD1100 Høsten 2015 Torsdag 15. oktober 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye

Detaljer

Prevensjon Av Maren og Sven Weum

Prevensjon Av Maren og Sven Weum Prevensjon Av Maren og Sven Weum Sammendrag Ulike prevensjonsmidler hindrer graviditet ved hjelp av forskjellige mekanismer. Kondom og pessar hindrer sædcellene i å befrukte egget. P-piller, p-plaster,

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 006 Oppgavesettet er på 4 sider. Jens Jens Karlsen (53) hadde jobbet som daglig leder av en liten industribedrift i nesten

Detaljer

Ernæringsterapi Kjønnshormoner

Ernæringsterapi Kjønnshormoner Hvilke kjønnshormoner har vi Nødvendig for et normalt liv Hypothalamus: GnRH stimulerer til utskillelse av FSH og LH Hypofysen: FSH Østrogen og testosteron Spermproduksjon LH Stimulerer eggløsning Mannlige

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål

Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Katrine Du er fastlege for Katrine Haug (32) som kommer til deg ca. 4 måneder etter at hun fødte sitt andre barn.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Medsem/Odsem/Ernsem Kontinuasjonseksamen,. semester Kull V-05 Onsdag, 7. august, 005 Oppgavesettet er på 4 sider. Katrine Hansen Du er fastlege for Katrine Hansen (66) som for syv år siden ble førtidspensjonert

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

HypofyseN. Hva skjer. når den ikke fungerer normalt?

HypofyseN. Hva skjer. når den ikke fungerer normalt? HypofyseN Hva skjer når den ikke fungerer normalt? Innhold Introduksjon 3 Hva er hyposfysesvikt? 3 Hvordan påvirker sykdommen pasienten? 3 Hypofysens normale funksjon 4 Framlappens hormoner 7 Baklappens

Detaljer

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker side 2 Innhold Hva er anabole androgene steroider (AAS)? Hvilke virkninger har AAS? Hvordan

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Hormonstimulering ved assistert befruktning

Hormonstimulering ved assistert befruktning Hormonstimulering ved assistert befruktning Hormonstimulering ved assistert befruktning HILDEGUNN STOUM OVERLEGE FERTILITETSSEKSJONEN ST.OLAVS HOSPITAL Før inseminasjon/planlegging av coitus ved anovulasjon;

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2009 Mandag 11. januar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 vår 2008 Mandag 16. juni 2008 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS introduksjon Polycystisk ovarial syndrom Antas foreligge hos 5-6% av befolkningen (opptil

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 3 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Lykke til! God sommer! Er du klar for en temaquiz som dreier seg om stoffskiftet?

Lykke til! God sommer! Er du klar for en temaquiz som dreier seg om stoffskiftet? Er du klar for en temaquiz som dreier seg om stoffskiftet? Quizen er underholdende, og en fin måte å lære litt på. Leser du Thyra, har du snappet opp kunnskap - kanskje mer enn du tror? Spørsmålene i Stoffskifteforbundets

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100 Våren 2016 Torsdag 10. mars 2016 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 7 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye hver. I

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

Det endokrine system I

Det endokrine system I Endokrinologi Det endokrine system I Alle celler og vev som produserer hormoner Endokrine kjertler avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodbanen I tillegg til endokrine kjertler finnes hormonproduserende

Detaljer

Prevensjon. Spørsmål:

Prevensjon. Spørsmål: Prevensjon Gjennom alle tider har mennesker forsøkt å kontrollere fruktbarheten. Gjennombruddet kom imidlertid først etter andre verdenskrig da man begynte med hormonell prevensjon og mer effektive spiraler.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2008 Onsdag 18. februar 2009 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene

Detaljer

Polycystisk ovarialsyndrom Polycystisk ovariesyndrom PCOS

Polycystisk ovarialsyndrom Polycystisk ovariesyndrom PCOS Polycystisk ovarialsyndrom Polycystisk ovariesyndrom PCOS Astrid Helene Liavaag Seksjonsoverlege Ph.D Gyn/ Føde avdeling Sørlandets sykehus HF, Arendal Boticellis, Venus fødsel Kvinnelige genitalia ved

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Kjønnshormonforstyrrelser kvinner. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015

Kjønnshormonforstyrrelser kvinner. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015 Kjønnshormonforstyrrelser kvinner Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015 Menstruasjonssyklus og blødningsforstyrrelser Menarche: tidspunkt for første menstruasjon Primær amenore`: ingen blødning

Detaljer

Tilskudd av kvinnelige hormoner i eldre år! Overlege Arnhild Valen-Sendstad Lovisenberg Diakonale Sykehus

Tilskudd av kvinnelige hormoner i eldre år! Overlege Arnhild Valen-Sendstad Lovisenberg Diakonale Sykehus Tilskudd av kvinnelige hormoner i eldre år! Overlege Arnhild Valen-Sendstad Lovisenberg Diakonale Sykehus Hva skjer?! u Store hormonendringer u Østrogen- og progesteronproduksjon u FSH LH u HPA aktivitet

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p) Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Matteknologisk utdanning

Matteknologisk utdanning Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 5) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato: 30. mai 2007

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Positiv forventning - vår viktigste medisin? Placeboeffekten ved professor, dr.med Even Lærum

Positiv forventning - vår viktigste medisin? Placeboeffekten ved professor, dr.med Even Lærum Positiv forventning - vår viktigste medisin? Placeboeffekten ved professor, dr.med Even Lærum Hva er placebo? Hvor stor er effekten? Hva påvirkes den av? Hvordan kan den forklares? Hvordan dra nytte av

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt Diabetes i krop og sind med hovedvægt på de psykologiske aspekter Diabetes Update 14.11.2013 København Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter,

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Kvinners helse - et samfunnsspørsmål? Kvinner på tvers Oslo, september 2008

Kvinners helse - et samfunnsspørsmål? Kvinner på tvers Oslo, september 2008 Kvinners helse - et samfunnsspørsmål? Anne Eskild Universitetet i Oslo Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus Kvinner på tvers Oslo, september 2008 Viktige samfunnshelsespørsmål siste 100 år 100

Detaljer

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato:

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer