HW for koordinering med omverdenen. OS syr HW og SW sammen. Tema for denne forelesningen: in 147, våren 1999 Input/Output 2 1
|
|
- Martha Løken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tema for denne forelesningen: OS syr HW og SW sammen HW for koordinering med omverdenen in 147, våren 1999 Input/Output 2 1
2 Operativsystemets ansvar er å koordinere programmers bruk av systemet blir delt av flere programmer som også deler prosessoren bruker ofte avbrudd for å melde tilbake om status til operasjoner avbrudd bringer prosessoren inn i en «supervisor» modus som er forbeholdt operativsystemet [supervisor har alle rettigheter!] Håndtering av er komplisert flere ting kan skje samtidig korrekt operasjon kan kreve pinlig nøyaktighet in 147, våren 1999 Input/Output 2 2
3 En klient/tjener modell for klient kø tjener Gjennomstrømming: antall oppgaver som blir utført av tjeneren pr. tidsenhet * for å få størst mulig gjennomstrømming hold tjeneren sysselsatt hele tiden køen må aldri få gå tom + «mer maskinvare gir større gjennomstrømming» Responstid: starter når en oppgave blir plassert i køen av klienten slutter når oppgaven er ferdig behandlet av tjeneren * for å få minst mulig responstid la køen være tom la tjeneren være ledig in 147, våren 1999 Input/Output 2 3
4 Operativsystemets administrasjon av prosesser waiting for event event occurred task deleted wait for event task deleted delayed delay task for N ticks delay expired dormant task create/delete ready context switch running task deleted interrupt interrupted in 147, våren 1999 Input/Output 2 4
5 Kommunikasjon mellom og operativsystem OS trenger å vite når operasjoner er ferdige og om feil har oppstått polling: Interrupts Processor Cache data? Main memory Memory bus Graphics output Network + enkelt prosessoren har kontrollen prosessoren utfører arbeidet les data aktiv venting sløsing med CPUressurser skriv data ferdig? in 147, våren 1999 Input/Output 2 5 Main memory Cache Processor Interrupts Graphics output Memory bus Network
6 Kommunikasjon mellom og operativsystem OS trenger å vite når operasjoner er ferdige og om feil har oppstått avbrudd Processor Interrupts Cache Main memory Memory bus Graphics output Network sub store load add store store store sub add load in 147, våren 1999 Input/Output 2 6 Main memory Cache Processor Interrupts Graphics output Memory bus Network avbruddsrutine brukerprogram + ingen aktiv venting trenger spesialhw forårsake avbrudd oppdage avbrudd avbrudd save PC må ta vare på registre
7 Programmert Programmer står selv for flytting av data, ved at CPU en leser og skriver! Processor Interrupts Cache Memory bus Main memory Graphics output Network benytter programmets egen virtuelle hukommelse utenom/gjennom cache? [write buffer] flytting mellom forskjellige virtuelle adresserom! in 147, våren 1999 Input/Output 2 7
8 Direct Memory Access [DMA] Egen maskin ( enhet) leser og skriver Processor Interrupts Cache DMA Memory bus Main memory Graphics output Network bruker fysiske adresser utenom translasjon [låsing] kan få overlapp med arbeid i CPU en signalisere tilbake til OS kan være kostbar å administrere in 147, våren 1999 Input/Output 2 8
9 Kontrollprosessor 0 for en MIPS R3000 Oppgaver: user vs. kernel mode EntryHIGH EntryLOW memory management håndtering av avbrudd feil (traps) TLB in 147, våren 1999 Input/Output 2 9 status cause EPC index random context BadVA
10 Kilder til avbrudd/exceptions MIPS formål reset eksternt reset signal [0xBFC00000] UTLB miss ingen gyldig translasjon TLB miss invalid translasjon eller ingen gyldig TLB modified valid, men ikke dirty ved store bus error ekstern Bus Error, f.eks. timeout eller ugyldig fysisk adresse address error bruk av en unaligned address overflow 2s komplement overflyt ved add/sub system call SYSCALL instruksjon breakpoint BREAK instruksjon reserved instruction co processor unusable interrupt eksternt avbruddssignal eller software interrupt in 147, våren 1999 Input/Output 3 0
11 Handlinger ved avbrudd Exception entry interrupt TLB miss address error overflow illegal instruction exception exit ta vare på PC [flere ved pipelining] slå av det avbruddet som blir behandlet hopp til riktig rutine evt. large unna programmerbare registre og annen tilstandsinformasjon in 147, våren 1999 Input/Output 3 1
12 Sentrale registre: coprocessor usable status: CU IntMask avbruddsmaske cause: CE IP[5..0] Sw ExcCode BD coprocessor error branch delay utestående avbrudd exception angivelse in 147, våren 1999 Input/Output 3 2
13 Name Value Default Event SIGHUP 1 Exit Hangup SIGINT 2 Exit Interrupt SIGQUIT 3 Core Quit SIGILL 4 Core Illegal Instruction SIGTRAP 5 Core Trace/Breakpoint Trap SIGABRT 6 Core Abort SIGEMT 7 Core Emulation Trap SIGFPE 8 Core Arithmetic Exception SIGKILL 9 Exit Killed SIGBUS 10 Core Bus Error SIGSEGV 11 Core Segmentation Fault SIGSYS 12 Core Bad System Call SIGPIPE 13 Exit Broken Pipe SIGALRM 14 Exit Alarm Clock SIGTERM 15 Exit Terminated SIGUSR1 16 Exit User Signal 1 SIGUSR2 17 Exit User Signal 2 SIGCHLD 18 Ignore Child Status Changed SIGPWR 19 Ignore Power Fail/Restart SIGWINCH 20 Ignore Window Size Change SIGURG 21 Ignore Urgent Socket Condition SIGPOLL 22 Ignore Pollable Event SIGSTOP 23 Stop Stopped (signal) SIGTSTP 24 Stop Stopped (user) SIGCONT 25 Ignore Continued SIGTTIN 26 Stop Stopped (tty input) SIGTTOU 27 Stop Stopped (tty output) SIGVTALRM 28 Exit Virtual Timer Expired SIGPROF 29 Exit Profiling Timer Expired SIGXCPU 30 Core CPU time limit exceeded SIGXFSZ 31 Core File size limit exceeded SIGRTMIN 49 Exit Posix.4 SIGRTMIN SIGRTMAX 64 Exit Posix.4 SIGRTMAX in 147, våren 1999 Input/Output 3 3
14 Fra exceptions til signaler hendelse (bevegelse i vindu) (segmentation fault) operativsystemet signal handler prosess i prosess j prosess k klokkeavbrudd interrupt eller trap «event occurred» in 147, våren 1999 Input/Output 3 4 tid
15 En liten avbruddsrutine CPU.set noreorder la k0, TEMP_REG # hent adressen lw k1, 0(k0) # les av temperaturen li k0, THRESHOLD # last inn temperaturgrensen bge k1, k0, HEAT_OFF # er temperaturen nådd? nop # nei, mer varme li k1, HEAT_ON # verdi for element på la k0, HEAT_REG # adressen til varmeelementet sw k1, 0(k0) # slå på varmeelementet b EXIT # på tide å avslutte nop HEAT_OFF: # ja, slå av varmen li k1, HEAT_OFF # verdi for element av la k0, HEAT_REG # adressen til varmeelementet sw k1, 0(k0) # slå av varmeelementet EXIT: mfc0 k0, C0_EPC # hent adressen til "avbruddet" nop # dekke inn forsinkelsen j k0 # returnere rfe # gjenopprette forrige status.set reorder in 147, våren 1999 Input/Output 3 5
Operativsystemets ansvar er å koordinere. programmers bruk av I/O
Operativsystemets ansvar er å koordinere programmers bruk av systemet blir delt av flere programmer som også deler prosessoren bruker ofte avbrudd for å melde tilbake om status til operasjoner avbrudd
DetaljerDagens tema. Parallellitet Generelt Fraktaler Polling og avbrudd Multiprosessering i UNIX Opprettelse av prosesser Signaler
Dagens tema Parallellitet Generelt Fraktaler Polling og avbrudd Multiprosessering i UNIX Opprettelse av prosesser Signaler Ark 1 av 19 Forelesning 21.4.1998 Parallellitet Mange problemer krever en parallell
DetaljerProsesser. Dagens tema. Hva er en prosess? En prosess er et program under utførelse.
Dagens tema (kapittel 15 i Englander-boken) Prosesser Hvordan starte prosesser Å vente på prosesser Å utføre programmer Hva gjør en kommandotolker? Signaler Obligatoriske oppgave 2 Prosesser Hva er en
DetaljerDagens tema: Parallellisering Generelt Fraktaler Generelt Julia-kurven Vindussystemet X Parallellitet i UNIX Signaler. IN 147 Program og maskinvare
Dagens tema: Parallellisering Generelt Fraktaler Generelt Julia-kurven Vindussystemet X Parallellitet i UNIX Signaler Ark 1 av 23 Forelesning 29.3.2000 Parallellitet Mange problemer krever en parallell
DetaljerBrukerhåndtering av prosesser i Linux
Brukerhåndtering av prosesser i Linux Oppstart av prosesser fra shellet Prosesser startes ved å gi en kommando som svarer til navnet på det eksekverbare programmet Hvis programmet ikke ligger i stående
Detaljerytelsen til hukommelseshierarkier
Tema for denne forelesningen: virtuell hukommelse ytelsen til hukommelseshierarkier andre ting å cache e in 47, våren 999 hukommelseshierarki 2 Alle prosesser får et helt adresserom! stakk stakk stakk
Detaljerdynamiske data dynamiske data statiske data program dynamiske data statiske data reservert program dynamiske data statiske data reservert program
Alle prosesser får et helt adresserom! antall prosesser varierer hele tiden! in 47, våren 997 hukommelseshierarki 2 Mange prosessers og ett fysiske adresserom? Jo, bruk den fysiske hukommelsen som en cache
DetaljerDagens tema: Liten repetisjon Håndtering av statusverdier
Dagens tema: Liten repetisjon Håndtering av statusverdier Parallellitet Generelt Fraktaler Generelt Julia-kurven Vindussystemet X Parallellitet i UNIX Signaler Ark 1 av 24 Forelesning 2.4.2001 Kort repetisjon
DetaljerDagens tema (kapittel 15 i Englander-boken)
Dagens tema (kapittel 15 i Englander-boken) Prosesser Hvordan starte prosesser Å vente på prosesser Å utføre programmer Hva gjør en kommandotolker? Signaler Obligatoriske oppgave 2 Ark 1 av 25 Prosesser
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
Detaljer! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
DetaljerInput/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling
Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner
DetaljerOppgave 8.1 fra COD2e
Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre
DetaljerTema for denne forelesningen: tilpassing til pipeline. forwarding. eliminere NOP. faktisk MIPS. in 147, våren 1999 pipelining 1 9
Tema for denne forelesningen: tilpassing til pipeline forwarding eliminere NOP faktisk IPS in 147, våren 1999 pipelining 1 9 Schedulering av instruksjoner #include int kombiner( int antall, int*
DetaljerSingletasking OS. Device minne Skjerm minne. Brukerprogram. Brukerdata/heap. Stack. Basis for flerprosess-systemer.
-OS i i L1 og L2 og og Basis for flerprosess-systemer. Adresser.. 2 1 0 OS Device minne Skjerm minne Brukerprogram Brukerdata/heap Stack Stack: brukes bl. a. til å lagre adressen som skal returneres til
DetaljerSamtidige prosesser. Prosessor modus. Hvordan kan OS effektivt kontrollere brukerprosesser? Hvordan kan OS. kontrollere brukerprosesser?
Samtidige To (tasks) må ikke ødelegge for hverandre: skrive til samme minne kapre for mye CPU-tid få systemet til å henge Beste løsning: All makt til OS = Preemptive multitasking Preemptive = rettighetsfordelende.
DetaljerOppgave 1 Oversettelse (total vekt 20%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 27. mai 998 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerInnhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse
Innhold Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Multiprosessorer koblet sammen av én buss 02.05 2001 Parallelle
DetaljerEksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer
Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Asbjørn Djupdal Tlf.: 909 39452 Eksamensdato: 29. mai 2013
DetaljerHvorfor lære om maskinvare*?
Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende
DetaljerScheduling og prosesshåndtering
Scheduling og prosesshåndtering Håndtering av prosesser i et OS OS må kontrollere og holde oversikt over alle prosessene som kjører på systemet samtidig Prosesshåndteringen må være: Korrekt Robust Feiltolerant
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 15. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
DetaljerTDT4258 Eksamen vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng
DetaljerHva er datamaskinarkitektur?
Hva er datamaskinarkitektur? Datamaskinarkitektur forholder seg til informatikk som motorlære forholder seg til samferdsel! Motorlære: bil buss motorsykkel generator bremse akselerere... Datamaskinarkitektur:
Detaljeroppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO
oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere
Detaljerkan adressere et større område som RAM enn det som faktisk er tilgjengelig. Siden data kan plasseres i RAM og/eller på harddisken brukes begrepet
Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Input-Output Virtuell hukommelse Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk Et program deler RAM med andre programmer
DetaljerHåndtering av minne i et OS
Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,
DetaljerInnhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1
Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet
DetaljerDagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerDagens tema. Mer om cache-hukommelse Kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM. Typer, bruksområder og oppbygging 2008 ROM
Dagens tema Mer om cache-hukommelse Kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM Typer, bruksområder og oppbygging Typer, bruksområder og oppbygging Virtuell hukommelse (kapittel 9.9
DetaljerLars Vidar Magnusson. October 11, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 11, / 28
Tråder Lars Vidar Magnusson October 11, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 09.09.2011 October 11, 2011 1 / 28 Oversikt Tråder 1 Tråder Introduksjon Multithreading Prosesser og
DetaljerOppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en
DetaljerEksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer
Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid
DetaljerDagens temaer. Kort repetisjon. Mer om cache (1) Mer om cache (2) Read hit. Read miss. Write hit. Hurtig minne. Cache
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel side 338-35 (gammel utgave). Mer om design av cache. Kort repetisjon er en spesiell type rask hukommelse som inneholder et subsett av det som
DetaljerDagens tema: Enda mer MIPS maskinkode
Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark
DetaljerEksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer
Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid
Detaljerhukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Dagens temaer Input-Output INF 1070
1 Dagens temaer Virtuell hukommelse (kapittel 9.9 i læreboken) Input-Output Virtuell hukommelse 2 Ofte trenger et program/prosess mer RAM enn det som er tilgjengelig fysisk i maskinen Et program deler
DetaljerP1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2. OS gjør Contex Switch fra P1 til P2
i, intensive i og Når OS switcher fra prosess P1 til prosess P2 utføres en såkalt Contex (kontekst svitsj). 10 30 50 70 P1 P2 P3 P1 P2 P3 P1 P2 OS gjør Contex fra P1 til P2 tid/ms bruk Figure: Prosessene
Detaljeralternativer til felles hukommelse store parallelle datamaskiner Tema for denne forelesningen: in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 9
Tema for denne forelesningen: store parallelle datamaskiner alternativer til felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 9 Store parallelle datamaskiner Felles hukommelse på én buss
DetaljerDagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerKapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM. Cache Virtuelt minne
Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM Cache Virtuelt minne 26.04.2013 Data Cache Les adresse 99 Adresse 99 Prosessor med registre Cache Cache L2 Data Data Les side Adresse
DetaljerDagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
Detaljer4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum.
Parallellitet når tema pensum 27/4 felles hukommelse 9.2 9.3 4/5 store parallelle maskiner 9.4 9.6 in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 Tema for denne forelesningen: kraftigere enn én prosessor
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i IN 147(A)
Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 4 og 6) ØysteinGranLarsen (oppgave 2, 3 og 5) 31. mai 1999 1 Oversettelse Funksjonen strxxx går gjennom en tekst og finner adresessen til
Detaljer1. Introduksjon til operativsystemer
1. Introduksjon til operativsystemer mets plassering: Lagdeling: applikasjon, system, maskinvare Basisfunksjoner: Abstraksjon, deling, isolering Prosesser og ressurser Kjøring: sekvensiell, multitasking
DetaljerInnhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerDagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt
Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning
DetaljerHvorfor lære om maskinvaren*?
Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvaren*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Vi må ha grunnleggende kjennskap til maskinvarens oppbygging for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se
DetaljerDagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
DetaljerDagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode
Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 1 av 20 Makroer Ofte gjentar
DetaljerDagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:
Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
Detaljer4/2 enkel pipelining in 147, våren 1997 pipelining 1. Pipelining. når tema læreboka. 11/3 problemer
Pipelining når tema læreboka 4/2 enkel pipelining 6. 6.3 /3 problemer 6.4 6.7 in 47, våren 997 pipelining Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D in 47, våren 997
DetaljerDagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner
Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc
DetaljerEn overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.
Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...
DetaljerOppgave 1 Oversettelse (vekt 16%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 31. mai 1999 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte
Detaljer! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
DetaljerEksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D
Eksamen DAT 103 Kandidatnr.: 145 Oppgave 1 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Oppgave 2 a) Et OS er den administrerende softwaren i en datamaskin. Den bygger på prinsippene om filhåndtering,
DetaljerINF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
Detaljeroppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO
oppgavesett 4 INF1060 H16 Hans Petter Taugbøl Kragset Øystein Dale Christian Resell 27. september 2016 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? 1 oppgave 1 Hvorfor har
DetaljerOppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
Detaljerhvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
DetaljerAVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerIN1020. Datamaskinarkitektur
IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerDAT 103 - kandidatnummer: 142
DAT 103 - kandidatnummer: 142 Oppgave 1: 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) C 9) A 10) D Oppgave 2: a) Et operativsystem er en samling av systemprogrammer og brukes som et bindeledd mellom brukerprogrammer
DetaljerAVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerOppgave 1 - Linux kommandolinje (%)
Løsningsforslag Eksamen høst 2017 Operativsystemer Oppgave 1 - Linux kommandolinje (%) a) pwd b) ps Oppgave 2 - Bash-scripting (%) a) ping -i 5 www.hin.no b) ping -c 1 www.hin.no ping -c 1 -t 1 www.hin.no
DetaljerIntel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
DetaljerForelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
DetaljerForelesning Instruksjonstyper Kap 5.5
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler
DetaljerDagens program. Sanntidsprogrammering med Linux. Embedded Linux: Begrensninger. Hvorfor Linux?
Dagens program Sanntidsprogrammering med Linux TTK4155 Sanntidsprogrammering Gjesteforelesning 28. september 2004 Håvard Skinnemoen Grunner til å velge Linux Linux i dedikerte systemer (sanntid eller ikke)
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Labøving: Maskinvare Oppgave a: Fysisk maskinvare Undersøk den fysiske maskinen din, og finn opplysninger om maskinvaren i denne, slik at du kan fylle ut mest mulig i tabellen
DetaljerProsessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
DetaljerINF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
DetaljerSkisse til løsning for eksamensoppgave i TDT4186 Operativsystemer
Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Skisse til løsning for eksamensoppgave i TDT4186 Operativsystemer Faglig kontakt under eksamen: Svein Erik Bratsberg: 9953 9963 Eksamensdato: 9. desember
DetaljerDagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten
Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer
DetaljerSLA og KPIer i skytjenester
SLA og KPIer i skytjenester 26.11.2018 Håvard Reknes hmr@difi.no Styringsparametere for skytjenester A. Generelle krav til tjenestenivå KPI Grunnleggende tjenester - Tilgjengelighet - Vedlikeholdstid
DetaljerEksempler på ikke-blokkerende systemkall:
Blokkerende systemkall Thread-modeller Thread-modeller Blokkerende systemkall Viktigste grunn for tråder: blokkerende I/O forespørsler Applikasjonen som ber om I/O blir satt på vent av operativsystemet
DetaljerEksamensinformasjon. Linux kommandolinje. Linux kommandolinje. Eksamensinformasjon. Fakultet: Teknologi, kunst og design. Tid: 3 t.
Eksamensinformasjon Eksamensinformasjon Fakultet: Teknologi, kunst og design Utdanning: Teknologiske fag Emnenavn: Operativsystemer Emnekode: DATS/ITPE2500 (Kont) Dato: 4.august-2017 Tid: 3 t. Tillatte
DetaljerIntroduksjon til kurset og dets innhold
til kurset og dets innhold Lars Vidar Magnusson September 4, 2011 Oversikt Forelesninger Kursets fagsider Øvingstimer Kunnskap Ferdigheter 1 Forelesninger Kursets fagsider Øvingstimer Kunnskap Ferdigheter
DetaljerDagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)
Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser
DetaljerINF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer 2005-10-26 Agenda Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard
DetaljerHukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1
Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki
DetaljerTildeling av minne til prosesser
Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må
DetaljerOverordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
DetaljerD: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 13.des 2011 Faglig
Detaljer2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB
Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE, INF-2200
EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200 Eksamen i : INF-2200 Datamaskinarkitektur og organisering Eksamensdato : Mandag 20. februar 2012 Tid : 09:00 13:00 Sted Tillatte hjelpemidler : Aud. max. : Ingen Oppgavesettet
DetaljerDagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering
agens temaer Mer om adresseringsmodi LC-2 har fem adresseringmodi : Umiddelbar, Register, irekte, Indirekte og Base+Offset. agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi
DetaljerBruk av interrupt og Timer i Arduino-program.
1 Bruk av interrupt og Timer i Arduino-program. Når vi skal utføre handlinger som kan inntreffe tilfeldig (ikke forutsigbare hendelser), slik som å håndtere alarmer, at IO ønsker service etc kan vi benytte
DetaljerDagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer.
agens temaer agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi RISC og CISC-prosessorer Pipelining Skalare og superskalare prosessorer 26.09.03 IN 103 1 Mer om adresseringsmodi
DetaljerClock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT
1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 2. Hvor mye Internminne har den? 3. Hvor
DetaljerKommersiell Unix Linux og frie Unix kloner
og og Desktop- Desktop- Kommersiell Linux og frie kloner og Desktop- Desktop- MS-D 1981, 16-bit Desktop- Windows 1.0 i 1985, 3.0 i 1990, GUI på toppen av D Windows 95 Noe 32-bit kode, mye 16-bit intel
Detaljer