Tilstede for Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo var distriktssjef Kjetil Berg, seksjonssjef Oddrun Espelund og tilsynsveterinær.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstede for Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo var distriktssjef Kjetil Berg, seksjonssjef Oddrun Espelund og tilsynsveterinær."

Transkript

1 Fatland Oslo As Slakteriet Professor Birkelands Vei 30A 1081 OSLO Deres ref: Vår ref (saksnr): 07 / Dato: Arkivkode: / MØTE OM TILSYNSRAPPORT VED FATLAND OSLO A/S Innledning Det vises til møte som ble avholdt mellom Fatland Oslo A/S og Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo i i Mattilsynets lokaler lokaler i Brynsengfaret 6 B. Mattilsynet hadde kalt inn til møte fordi Fatland Oslo, til tross for omfattende virkemiddelbruk fra tilsynsmyndighetens side, ikke i tilstrekkelig grad oppfyller kravene som stilles i gjeldende regelverk i forhold til etterlevelsesplikt og systematiske kontrolltiltak, hygienisk forsvarlig drift, opplæring og kompetanse. På grunnlag av tilsynet Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo har ført med Fatland Oslo høsten og vinteren 2007/2008, samt resultatene av tilsyn og virkemiddelbruk forut for dette, ønsket Mattilsynet å orientere om vårt syn på denne situasjonen, og hvilke virkemidler som kunne bli tatt i bruk i forhold til virksomheten. Det ble også uttrykt et ønske om å ha en dialog med konsernledelsen i forhold til deres syn på situasjonen og hvilke bidrag som kan gis i forhold til regelverksetterlevelse ved Fatland Oslo. Tilstede på møtet var for Fatland Oslo A/S styreleder og konsernsjef Malvin Knutsen, daglig leder og eier Ståle Fatland, konsernkvalitetssjef Sissel Dommarsnes og direktør i Kjøttbransjens landsforbund Dag Henning Reksnes (rådgiver). Tilstede for Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo var distriktssjef Kjetil Berg, seksjonssjef Oddrun Espelund og tilsynsveterinær. Møtet Distriktssjef Kjetil Berg understreket at det til tross for det alvorlige temaet var Mattilsynets intensjon å ha en dialog med virksomheten om dette. Samtidig ble det understreket at Mattilsynet var fast bestemt på å bruke de virkemidler som var nødvendige for å oppnå etterlevelse av regelverket. Konsernsjef Knutsen uttrykte tilfredshet om at Mattilsynet ønsket dialog. Etter dette ga seksjonssjef Oddrun Espelund en orientering om bakgrunnen for møtet. Mattilsynet Distriktskontoret for Oslo Saksbehandler Postadresse: Postboks 383, N BRUMUNDDAL Telefaks: E-post:

2 Etter denne innledningen redegjorde konsernsjef Knutsen for de omfattende utbedringene som nå var foretatt i nedskjæring, kjøleceller, hengehall og kjeller. Det ble også orientert om at det er bevilget penger til nedkjøling av slaktehallen. Både konsernsjefen Knutsen og direktør Refsnes hadde inntrykk av at Fatland Oslo var på høyde med andre medlemsbedrifter i KLF og Fatlandkonsernet. Distrikssjef Berg mente på bakgrunn av informasjon fra andre distrikter i Mattilsynet at Fatland Oslo skiller seg negativt ut i Fatlandkonsernet. Konsernkvalitetssjef Dommarsnes redegjorde for virksomhetens kvalitetssystem og viste til revisor som ikke mente det var fare for matsikkerheten ved anlegget. Kvalitetssjefen mente at Fatland Oslo var like bra som de andre i Fatlandgruppen og etterlyste mer veiledning fra Mattilsynet. Distriktssjef Kjetil Berg ga uttrykk for at Mattilsynet skulle ta til seg det som var sagt om veiledning. Direktør Refsnes spurte om det var noen avvik som ikke var lukket. Tilsynsveterinær NN viste til et vedtak fra dagen før om at kalver må ha tilgang på drikkevann når de stalles opp. Seksjonssjef Oddrun Espelund presiserte at det er internkontrollen som står i fokus og dens forankring hos ledelse og operatør. Deretter vist hun til noen konkrete eksempler på alvorlige avvik: En død purke fra fjøs/avliving ble kjørt uten noen form for slaktebehandling gjennom rein del av slaktehallen for å kastes på rein side. Griseslakt ble sendt inn i kjølerom hvor det rant fra taket uten at noen reagerte. Tilsynsveterinæren viste til et tilfelle da et lammeslakt falt i tarmrenna. Dette ble hengt opp igjen uten avviksregistrering. Virksomheten leverer råvarer til spekematproduksjon. Tilsynsveterinæren viste også til et tilfelle der operatør i kjelleren hadde følt seg presset av Sverre Fatland til å kaste spesifikt risikomateriale (SRM) i container for ordinært avfall for å spare penger. Direktør Refsnes sa seg enig i at dette var en veldig alvorlig sak. Tilsynsveterinæren understreket at den generelle kompetansebristen gjør at det i mange posisjoner i virksomheten kan oppstå situasjoner av alvorlig betydning for mattryggheten uten at det blir fanget opp av virksomheten. Konsernsjef bekreftet at de har oppfattet de problemer som er knyttet til at Sverre Fatland på egen hånd opptrer som avgjørende beslutningstager i virksomheten, ved at det av økonomiske eller kompetansemessige grunner blir gitt ordre stikk i strid med regelverket. Konsernsjefen lovte å ta fatt i ledelsesproblematikken. Det ble også lovt assistanse fra resurspersoner i andre deler av konsernet. Det kom flere forslag fra virksomheten for å unngå hele tiden å være sterkt på etterskudd: regelmessige vedlikeholdsrunder med innspillsmuligheter fra tilsynet, hygieneprogram, mer tilbakemelding før det kommer brev, mer veiledning også i regelmessige møter. Distriktssjefen foreslo til slutt at virksomheten skulle få en frist til ut mars måned 2008 til å videreutvikle sine endringsforslag og presentere disse for Distriktskontoret. Virksomheten skulle gi tilsynsveterinæren innspillsmuligheter. En samlet oversikt over avvikene i avdelingene og Mattilsynets vurderinger av internkontrollen oversendes som et vedlegg til dette brevet som en hjelp for virksomheten i det videre arbeidet. Med hilsen Kjetil Berg Oddrun Espelund distriktssjef seksjonssjef tilsynsveterinær 2

3 Vedlegg 1 Observerte avvik knyttet til avdelinger/aktiviteter I det følgende gis det en detaljert beskrivelser av Mattilsynets tilsynsvirksomhet fra høsten 2007 og fram til nå. Videre redegjøres det under hvert avsnitt for historikk tilbake i tid mht. avvik og Mattilsynets bruk av virkemidler for å oppnå regelverksetterlevelse ved virksomheten på de enkelte områdene. Etter tilsynsmyndighetens oppfatning dokumenteres det her at internkontrollen ved Fatland Oslo ikke i tilstrekkelig grad sikrer at virksomheten til enhver tid drives hygienisk forsvarlig og i samsvar med gjeldende regelverk Videre framgår det også av det følgende at opplæringen av personalet ikke er tilstrekkelig til å sikre at de er i stand til å ivareta de oppgaver de blir satt til på en måte som er i samsvar med kravene til produksjonshygiene som gjelder for virksomheten. Mattilsynet har foretatt en rekke inspeksjoner av slakteaktiviteten i perioden september til desember Høstslaktinga av sau og lam er blitt gitt spesiell oppmerksomhet både på dagtid og overtid. I tillegg til kontroll av slaktehygienen er det også blitt kontrollert om virksomheten etterlever bransjeavtalen om todelt varestrøm ved slakting av sau og storfè. Det er også foretatt inspeksjoner i nedskjæringsavdelingen, kjøl/frys/ekspedisjon og kjellerlokaler med mer. Avvik er fortløpende blitt tatt opp med ansvarlige i de respektive avdelingene. Det er også avholdt et møte med virksomheten om registrerte avvik, i tillegg til oversendelse av flere brev med vedtak rettet mot avvik med lengre historikk, jfr. henvisningene over. I det følgende er registreringer/avvik listet opp for å gi et samlet bilde av situasjonen for de ulike avdelingene/ aktivitetene. 1. Slakting av sau og storfè Uke 36: I uke 36 ble det registrert flere tilfeller der kniv ikke ble skiftet etter at den hadde perforert hud og blitt forurenset. Den ble det slaktet 3-4 pelssauer (uklipte) uten at disse ble avviksmerket som risikoslakt (ccp-merket). Uke 37: I uke 37 ble det registrert uhygienisk slakting på overtid. Under slakting av sau/lam den var det mye forurensning med mage/tarminnhold både på organer og slakt. 8 slakt ble grønnmerket av kjøttkontrollen pga. forurensninger. Operatørene som tok ut mage/tarm og brystorganer skiftet ikke kniv mellom slaktene. Den hadde en og samme person sagd hull på 7 storfèvommer. Sterilisatoren for brystsaga var ikke blitt brukt. Av alle disse slaktene var bare ett blitt merket som ccp/risikodyr og gjenstand for alternativ vareflyt slik bransjeavtalen forutsetter. Under slaktinga den ble 21 sauer/lam grønnmerket av kjøttkontrollen pga forurensning av slaktene. Ingen slakt ble ccp-merket(risikoslakt) av virksomheten. De forurensede slaktene ble ikke rensket opp før de hang i en klynge inntil hverandre etter vekta. Ingen av operatørene som tok ut mage/tarm og brystorganer brukte toknivsmetoden. Det var mange nye ansatte fra Polen. De var uvitende om mange forhold som har med hygiene å gjøre. Ved flere anledninger måtte slaktelinja stoppes fordi det var nødvendig å gi opplæring i arbeidssituasjonen, men tolk var ikke lett tilgjengelig. Mattilsynet ga klart uttrykk for at dette var uakseptable forhold og at noe måtte gjøres straks. Fra virksomheten ble det da meldt at det skulle gis opplæring i løpet av påfølgende dag. Uke 38: Den ble pelssau slaktet før de andre sauene slik at det ble økt risiko for kryssforurensning. Det ble også slaktet dyr som nylig hadde fått mye fôr slik at mage/tarminnhold fløt utover slaktene i forbindelse med slaktingen. 3

4 Det ble også den registrert dårlig håndhygiene ved at operatører ikke foretok håndvask etter at det ble tatt på utsiden av skinnet. Samme dag ble det også registrert at saueskinn ble kastet over allerede flådd sau med stor fare for dryss av forurensninger på slaktene. Uke 39: Den ble det registrert at saueslakt ble hengt for tett inntil hverandre i conveyer, slik at eventuelle forurensede slakt kunne forurense rene slakt. Operatøren som skulle ta ut milt fra slaktene og kaste dem i beholder for spesifikt risikomateriale (SRM), var uvitende om dette, og kastet ikke milten i SRM-beholderen, men sammen med ordinært slakteavfall. Slaktingen måtte stoppes av tilsynsveterinæren, og etter en stund var det mulig å få tak i tolk for å gi opplæring på stedet. Biprodukter/avfall som tidligere hadde blitt produsert måtte båndlegges og omdefineres som spesifikt risikomateriale (SRM). Den gjentar det seg at sauer som ikke er klipt slaktes først, med medfølgende fare for kryssforurensning. Operatørene som tar ut mage/tarm bytter ikke til rein kniv mellom hvert slakt. Uke 40: Den ble det registrert at slakter gikk mellom rein og urein sone i slaktehallen uten å gå gjennom sluse. Den ble det registrert at en operatør på forflåing ikke skiftet kniv når den var blitt urein, (hadde perforert hud). Samme dag ble det observert at operatøren plassert rett etter Mattilsynet på slaktelinja tok på de mest utsatte delene av et slakt som var sterkt forurenset av mage/tarminnhold og sendte det fra seg på en slik måte at det var store muligheter for at forurensninger kunne spres til andre slakt. Tilsynsveterinæren gjorde virksomhetens ansvarlige oppmerksom på dette slik at det var mulig å gi veiledning på stedet. Uke 41: Ved overtidsslakting av storfè den var det igjen omfattende svikt i slaktehygienen. 7-8 slakt ble utsatt for omfattende forurensning fra mage/tarm fordi operatør sagde hull i vom eller skar igjennom tarmen. Det var ikke såpe verken på kontrollens plass eller der innmaten skjæres ned. Vannet var stengt av før arbeidet var avsluttet. Mattilsynets ansatte fikk ikke vasket seg, og heller ikke brukt oppvaskmaskinen. Uke 42: Den ble det ved slakting av sau/lam på dagtid igjen registrert at enkelte ikke arbeidet med reint utstyr. Operatøren som roddet bare dyppet roddestaven i sterilisatoren før han la den på et forurenset underlag, for deretter å bruke den på slaktet. Det ble heller ikke byttet kniv mellom snitting av huden på halsen og utskjæring av spiserøret. Operatøren som snittet huden på buken brukte samme kniven til å snitte huden på det ene frambeinet uten at den først ble sterilisert. Uke 43: Den falt et lammeslakt ned i tarmrenna under slaktinga. Slaktet ble deretter hengt opp på banen igjen uten at det ble foretatt avviksregistrering. Først når slaktet kom til mattilsynets posisjon ble det foretatt avviksmerking. Det hele foregikk samtidig som det ble foretatt internrevisjon av Mattilsynet med mange inspektører til stede i slaktehallen. Uke 44: Den er det problem med avføringsperler i bekkenet på slakt av sau/lam. Fenomenet forekommer regelmessig. Bagging av endetarmen blir ikke utført. Heller ikke andre tiltak er satt i verk for å unngå at perler strøs ned i bekkenet og andre deler av slaktet. Virksomheten har ikke noen god metode for å fjerne perlene uten at slaktet forblir forurenset eller at forurensningen spres utover andre deler av slaktet. Måten operatøren tar tak ved halerota for å løsne endetarmen kombinert med bruk av stålhanske gjør at denne operasjonen totalt sett ikke i tilstrekkelig grad ivaretar slaktehygienen. Dersom det var brukt plastpose ville forurensningsfaren blitt redusert. Virksomhetens praktisering av bransjeavtalen for todelt varestrøm kan heller ikke rette opp skaden ved at det har skjedd en forurensing. Risikomerket kjøtt blir ikke varmebehandlet før det selges til kunder. Uke 48: Den var det under slaktingen av storfè bare kaldt vann i håndvaskene på slaktelinja. 4

5 Forholdene beskrevet over er avvik fra krav i forskriftene om å arbeide med reint utstyr, slakteriforskriften 41 anvende hygienisk slakteteknikk, slakteriforskriften 52 gi ansatte tilfredsstillende opplæring, slakteriforskriften 6 utøve god personlig hygiene/håndhygiene, slakteriforskriften 38 ta hånd om spesifikt risikomateriale (SRM) på en korrekt måte, forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) 5 skille mellom reine og ureine soner i produksjonslokalet, slakteriforskriften 27 utøve internkontroll ved å utføre aviksregistrering og avvikshåndtering, slakteriforskriften 5, forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen 4 utøve internkontroll ved å etterleve inngått bransjeavtale om todelt varestrøm, slakteriforskriften 5, forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen 4 2. Slakting av purker og gris I angitte tidsrom har det vært flere tilfeller der for store purker er blitt slaktet på grisebanen med det resultat at slakt har kommet borti innredning og gulv. Dette er ikke blitt oppdaget før Mattilsynets ansatte har grepet inn. Det er også registrert og påtalt mange ganger at slakt til sidebanen slippes ukontrollert ned slik at organer faller på gulvet for siden å bli hengt opp slik at de berører og forurenser slaktet. Dette er tidligere tatt opp i møte med virksomheten og er omtalt i referat datert Etter dette, , er det registrert at purkehoder er blitt hengt opp slik at de berører og forurenser slaktene. Uke 37: I referatet fra møtet med bedriften ble det også påpekt at teknisk personales påkledning i noen sammenhenger er mangelfulle og at de grå frakkene virker skitne. Seinere er det den registrert at to privatpersoner skar ned kjøtt i blå frakk, private klær og sandaler. Daglig leder som var i området ble gjort oppmerksom på forholdet av en av Mattilsynets inspektører. Uke 41: Den ble det slaktet gris fra morgenen av. Det var for lav temperatur på skåldevannet slik at mye av busten ikke ble fjernet, men la seg som et forurensende lag på grisens overflate. Selv om resultatet av den lave temperaturen i skåldevannet var veldig tydelig, så fortsatte slaktingen, og det ble slaktet et betydelig antall griser med hygieniske avvik. Uke 43: Den skulle en innfryst gris kasseres etter at det var påvist tuberkulose i slaktet. Da tilsynsveterinæren skulle overvåke kassasjonen av slaktet ble det oppdaget at slakteriets operatører hadde brukt tape med virksomhetens stempelmerke (autorisasjonsmerke) til å forsegle plastposen som griseslaktet lå i. Dette er i strid med regelverket og kan føre til at godkjenningsmerket får noen til å tro at det er godkjent kjøtt i emballasjen. Det er også tidligere registrert og påtalt at forseglingstape med autorisasjonmerke har blitt brukt som markeringstape ved maling av vegg. Forseglingstape med virksomhetens autorisasjonsmerke er også ved flere anledninger av Mattilsynets inspektører i Oslo blitt registrert å være på avveie, med fare for forfalsking av kjøttvarer. Uke 44: Den er det igjen avvik i slaktinga som fører til at mange griseslakt blir forurenset med bust. Uke 46: Den ble det registrert at purker på kjølecelle 2 henger ned i gulvet. Uke 47: Den blir det igjen slaktet 50 griser med mye bust før feilen blir rettet opp igjen. 5

6 Uke 50: Den rant det store mengder vann fra taket i kjølecelle 1 og storfèkjølen ned på slakteskrottene under, som ble forurenset av det ureine vannet. Ingen av operatørene som skjøv slakt inn i disse kjølecellene reagerte på at det plasket ned vann fra taket. Slaktene ble sendt inn like ufortrødent. Først da tilsynsveterinæren oppdaget og meldte fra til ansvarlig i slaktehallen ble situasjonen tatt tak i. Uke 52: Den skulle Mattilsynets ansatte kontrollere 6 griseslakt (nødslakt). Slaktene var ødelagt fordi kjølerommet som de var oppbevart i var for varmt. Mattilsynet har fått informasjon om at en person har slått av kjølingen til dette rommet etter at nødslaktene var plassert der. Den spyttet en utenlandsk operatør på gulvet i slaktehallen under arbeid med rensking av griseslakt. Vedkommende ble tilsnakket av tilsynsveterinæren, som også tok dette opp med ansvarlige i slaktehallen. Forholdene beskrevet over er avvik fra krav i forskriftene om å skille reine og ureine produkter og utstyr/gjenstander, slakteriforskriften 27 etterleve autorisasjonsvilkårene (purkeslakting), slakteriforskriften 28 anvende hygienisk slakteteknikk, slakteriforskriften 52 bære reint arbeidstøy i produksjonslokalene, slakteriforskriften 37 ha kontroll med bruken av autorisasjonsmerket, forskrift om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt Håndtering av spesifikt risikomateriale (SRM) Ved flere inspeksjoner over en lengre periode er det blitt påpekt at SRM-containeren i kjelleren ikke er merket SRM. Virksomheten har tidligere bestemt at den vil benytte et magnetskilt som kan tas av og på. Dette har vist seg å være lite effektivt mht riktig merking, fordi operatørene glemmer å sette på skiltet ved bytte av container. Det vises også til episode beskrevet over der sauemilt ikke ble kastet i SRM-container. Den oppdaget Mattilsynet ved inspeksjon i kjelleren at hele tarmsettet fra sau og lam ble kastet i container for vanlig slakteavfall. Den delen av tarmen som er definert som SRM (ileum) ble ikke skåret av. Både containeren i kjelleren som mottar SRM fra slaktehallen og oppsamlingscontaineren i den nye kjelleren var umerket. Nærmere undersøkelse av virksomheten viste at den ureglementerte håndteringen av SRM hadde pågått enn tid. Operatøren i kjelleren meddelte til tilsynets personell at han hadde følt seg presset av Sverre Fatland til å kaste SRM i container for ordinært slakteavfall for å spare penger. Følgende er vedtak/varsel om vedtak knyttet til virkemiddelbruk ved tidligere regelverksbrudd i slakteriavdelingen: I brev datert og /sak 07/15750, ble det fattet vedtak om løpende tvangsmulkt knyttet til renhold, vedlikehold, skadedyrbekjempelse og skille mellom reine og ureine soner. I brev datert / sak 06/5922 ble det fattet vedtak om løpende tvangsmulkt for at virksomheten skulle etterleve vilkårene for autorisasjonen. Internkontrollen sto sentralt i dette vedtaket. I brev datert / sak 06/6008 ble det varslet vedtak om tvangsmulkt rettet mot virksomhetens håndtering av SRM. I brev datert /sak 05/08532 ble det fattet vedtak om omsetningforbud for lever og nyrer fra svin fordi virksomheten ikke etterlevde regelverket knyttet til cadmiumsaken i I brev datert /sak04/06404 ble det fattet vedtak om tvangsmulkt for å oppnå utbedring av sluser. I brev datert ble det fattet vedtak om tvangsmulkt for å oppnå en tilfredsstillende bekjempelse av skadedyr. I brev datert ble det varslet tilbaketrekking av alle autorisasjonene til Fatland Oslo pga omfattende avvik knyttet til vedlikehold, soneinndeling og renhold. 6

7 4. Nedskjæring Uke 37 og 39: Det er ved flere anledninger registrert at slakteskrotter er falt ned under transport og ligger på gulvet i bilene som kommer inn. Registreringer av dette er gjort av mattilsynet den og Det er registrert at enkelte ansatte passere den nye slusen så raskt at det er tvilsomt om skovasken har noen effekt. Samme dag, den , ble det også registrert at transportør hadde gått inn i hengehallen via rampa i private klær. Det ble også registrert ansatt med blå frakk på veiekontoret. Det ble heller ikke brukt værbeskyttere under lessing på rampa. En ansatt brukte tennene til å bite av tape. Det er registrert mye sprut av forurensninger på vegg og tak ved bakkevaskeriet og ved saltemaskinen. I følge avdelingslederen så var det bestilt vask samme dag. Skyvedøren mellom skjæreavdelingen og hengehallen har fått sprekker og er ikke lenger lett vaskbar. Det er også registrert sprekker i veggen mellom skjæreavdelingen og hengehallen nord. Fremdeles er det for mye gjenværende limrester på bakkene som er vasket. Uke 43: Den ble det registrert fugl i nedskjæringsavdelingen. Den ble det av Mattilsynets inspektører foretatt kontroll av kjernetemperaturen i griseslakt. Disse målingene viste opptil 10,3 ºC i slakt som hang klare til skjæring. Skinker som var skåret ned ble målt til 10,0ºC og bøger til 9,0º. Virksomheten hadde selv målt 13,1ºC i griseslakt klare til skjæring denne dagen. Den var det blitt målt 13,0ºC ved samme kontroll. Til tross for betydelig høyere temperatur enn det forskriftskravet er slaktene tatt inn til skjæring. Skinkene var hengt opp på stativ, og skulle ifølge virksomheten tilbake til kjølerommet for videre nedkjøling. Kontrollmåling av andre deler av slaktene ble ikke foretatt. Disse ble skåret ned i håp om at kjernetemperaturen var under 7ºC. Mattilsynets målinger viser at det motsatte er tilfelle. Uke 40: Den ble det registrert at risikoslakt (sau) merket CCP fra eget slakteri nr 160 og slakteri nr 163 hang inntil andre normalslakt både i kjølecelle og hengehall. Dette er i strid med bransjens regler for delt varestrøm. Uke 42: Den i uttalelse til varsel om vedtak knyttet til Mattilsynets revisjon av virksomhetens HACCP system uttales det fra virksomheten at den har tatt tak i problemet med for høy kjernetemperatur i griseslakt til nedskjæring, og at det pr dato ikke er grunnlag for å si at virksomheten ikke følger prinsipp HACCP-5 om å etablere korrigerende tiltak. Mattilsynets observasjoner (se under uke 47) viser at det motsatte er tilfelle. Uke 45: Den ble det registrert stor persontrafikk mellom skjæreavdeling og pakkeavdeling uten at det ble skiftet klær eller sko ble det registrert fugl i nedskjæringsavdelingen igjen. Uke 46: Den blir det registrert at noen ikke vasker hendene når de går gjennom slusa. Noen går også med det samme hodeplagget både på rein og urein avdeling. Uke 47: Den registrerer Mattilsynet igjen at det er tatt inn purker til skjæring som har en kjernetemperatur på 12,2ºC. Virksomheten hadde selv ikke kontrollert kjernetemperatur før de var tatt inn til nedskjæring. Uke 48: Den ble det registrert at 17 operatører i en pulje som passerte slusa til nedskjæringa ikke vasket seg på hendene, men bare brukte steriliseringsenheten. En operatør prøvde å ta seg fram utenom steriliseringsenheten i tillegg, men ble oppmerksom på inspektøren fra Mattilsynet, og gikk tilbake og vasket hendene. Til tross for at dette ble tatt opp med kvalitetsleder observeres dette på nytt den

8 ble det ved Mattilsynets renholdskontroll registrert at store sprekker i skjæreplatene samler på vaskevannet slik at disse ikke blir tørre og reine. Kløyvsaga for sau var ikke gjort rein fra dagen før. Uke 50: ble det registrert at en gruppe på 7 operatører ikke vasket hendene da de gikk gjennom slusa til rein side for å skjære kjøtt. Forholdene beskrevet over er avvik fra krav i forskriftene om å opprettholde skille mellom reine og ureine produkter og utstyr/gjenstander slakteriforskriften 27 bære reint arbeidstøy i produksjonslokalene, slakteriforskriften 37 utvise god personlig hygiene, slakteriforskriften 38 utføre tilfredsstillende renhold, slakteriforskriften 41og 42 utføre tilfredsstillende vedlikehold, slakteriforskriften 41 og 42 foreta skadedyrsbekjempelse, slakteriforskriften 9 overholde kravene til kjernetemperatur i slakt, slakteriforskriften 11 utøve internkontroll med tilfredsstillende avvikshåndtering og korrigerende tiltak, slakteriforskriften 5, forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen 4 utøve internkontroll ved å etterleve inngått bransjeavtale om todelt varestrøm, slakteriforskriften 5, forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen 4 Følgende er vedtak/varsel om vedtak knyttet til virkemiddelbruk ved tidligere regelverksbrudd i nedskjæringsavdelingen: I brev datert / sak 07/9505 ble det fattet vedtak om løpende tvangsmulkt knyttet til vedlikehold, reinhold og sikring mot skadedyr. Den ble det varslet vedtak om tvangsmulkt knyttet til vedlikehold i nedskjæringsavdelingen. Den ble det varslet vedtak om tvangsmulkt knyttet til bekjempelse av skadedyr. Den ble det varslet vedtak om tvangsmulkt knyttet til skille mellom reine og ureine soner. 5. Kjøl/frys/ekspedisjon Uke 40: Den ble det registrert at dør ut ved kontoret står på vid gap. En kjemikalietank var lagret på kjølerommet. På forespørsel ble det bekreftet av virksomheten at CCP-merket kjøtt fra sau ikke ble varmebehandlet i virksomheten før det ble solgt til kunder som fårikålkjøtt. Uke 45: ble det registrert at dør til hengehall sto åpen. Det lå dårlig pakkede lammebøger i grindpaller. Uke 48: ble det foretatt en omfattende inspeksjon av avdelingen. Det vises her til tilsynsrapport med varsel om vedtak datert og brev med vedtak datert , saknr. 07/ , om utbedring av rutiner og egenkontrollen knyttet bla a til renhold, vedlikehold, temperaturkontroll, emballering, sporbarhet og merking. Kjøl/frys/ekspedisjon omfattes av flere av vedtakene som sorterer inn under nedskjæringsavdelingen, fordi disse delene av virksomheten i stor grad er integrert. Dette gjelder også varsel om tilbaketrekking av autorisasjon datert

9 6. Fjøs Uke 36-37: Ved to anledninger, og , ble det stallet opp små kalver i storfebokser hvor de ikke rakk opp til drikkekarene. Det er også registrert dårlig renhold av drikkekar ble det også registrert at dyr (sau/lam og gris/purke) som var hentet dagen før hadde hatt en periode på over 18 timer uten fôring. Ved tidspunktet for inspeksjonen var det en overskridelse av grensen på 3 timer. Lammene var planlagt slaktet 6 timer seinere ble det registrert at det var kjørt inn for mange dyr slik at fjøset var fullt og storfe måtte stå oppstallet på bil til det ble ledig plass på fjøset. Uke 39: Den ble det registrert at det dagen før var kjørt inn en høylakterende ku uten at den ble slaktet samme dag. Det var heller ikke ført opp i fjøsjournalen at det var levert en høylakterende ku. Kua var kjørt inn av Johnny Baukhol. Fjøsansvarlig Vidar Scheie ble bedt om å instruere sjåførene til å følge virksomhetens vedtatte rutiner for slike tilfeller og ble det registrert at det var stallet opp lam som var klipt og satt på binger med betonggulv. Flere av dem var blitt skitne før slakting fordi disse bingene ikke er så lette å holde reine som de med gulvrister. Uke 40: var det ikke anmerket om småfe var fôret i fjøsloggen. Flere av dyrene var hentet kl og dagen før. Dette innebærer at transporttid + oppstallingstid oversteg 18 timer. Klippet småfe var i strid med tidligere avtale stallet opp på binger med betonggulv med fare for at dyrene ble tilsølet før slakting. Den ble liten kalv stallet opp på boks uten tilgang på drikkevann. Kalven var for liten til å klare å benytte drikkeinnretningen. I tidligere møte med virksomhetsledelsen meddelte slakteriet at det skulle etableres alternative oppstallingsplasser for kalver ( isteden for boksene). Det var også en del storfe som var skitne. Det var tidligere avtalt med kvalitetsleder Ingrid Vik og Vidar Scheie at det kunne være mulig å sortere dyrene slik at de mest skitne ble slaktet til slutt. Dette var ikke tatt til følge. Uke 43-44: hadde avliver problemer med kjettingen som storfeene blir hengt opp i. Dyret måtte heises ned igjen og det tok mer enn ett minutt fra skyting til stikking, noe som er i strid med forskriftene. Operatøren lovte å sortere ut denne kjettingen i det vider arbeidet ble anmodning om å sortere ut skitne storfe motvillig tatt til følge av fjøspersonalet ble det registrert at drikkekar i grisebinge ikke var rengjort for avføring som lå i vannet. Det er nødvendig at fjøspersonalet ved hver dags begynnelse kontrollerer dyras forhold i bingene. Uke 49-50: ble det registrert at det var transportert inn storfè som ikke var korrekt merket. Det hadde bare hvitt øremerke og manglet det gule opprinnelsesmerket ble det registrert at storfe transportert inn på søndag (hentet hos produsent kl 16.00) ikke ble slaktet før tirsdag ettermiddag. De ble fôret mandag kl første gang. Dette var 20,5 timer etter at de ble hentet. Det var melkekyr blant dyrene. Det var ingen registreringer på at de har blitt melket er det registrert at underminert gulv i fjøsslusa ikke er utbedret til tross for at det har vært slik i flere mndr.. Forholdene beskrevet over er avvik fra krav i forskriftene om å sørge for drikkevann til alle dyr som er oppstallet på slaktefjøset, forskrift om dyrevern i slakterier 12 sørge for fôr til alle dyr på fjøset når transport og oppstalling overstiger 18 timer, forskrift om dyrevern i slakterier 12 sørge for at høylakterende dyr blir slaktet ankomstdagen ved slakteriet, forskrift om dyrevern i slakterier 9 unngå at slaktedyra blir skitne på fjøset og at slakterutiner sikrer at ikke skitne dyr forurenser reine dyr, forskrift om kjøttkontroll 7 9

10 ha rutiner for innkjøring av slaktedyr så ikke dyra blir stående på bilen og vente fordi det er fullt på fjøset, forskrift om dyrevern i slakterier 9 ha rutiner som sikrer at stikketida overholdes, forskrift om dyrevern i slakterier 19 Over en lengre periode har Mattilsynet fattet mange vedtak om bruk av strenge virkemidler for å få virksomhetens slaktefjøsavdeling til å etterleve regelverket. Disse vedtakene har vært hjemlet i forskrift om dyrevern i slakterier ble Fatland Oslo A/S politianmeldt av Mattilsynet for brudd på dyrevernloven ble en ansatt ved Fatland Oslo A/S politianmeldt for overfall på offentlig tjenestemann i forbindelse med inspeksjon på virksomhetens fjøs ble det fattet vedtak om å trekke tilbake slakteriets autorisasjon for slakting fordi slakteriets fjøs og avlivingsenhet ikke kunne godkjennes etter forskrift om dyrevern i slakterier, og slakteriet var stengt i 3 uker ble det fattet vedtak om tvangsmulkt fordi noen binger på fjøset manglet drikkeinnretning. Vurdering av virksomhetens rutiner for drift av slakterifjøs I 4 i forskrift om dyrevern i slakterier heter det: Slakteri skal drives, og utstyr og inventar utformes slik at hensynet til dyrs velferd ivaretas. I vedtaket om tilbaketrekking av slakteriets autoritet datert sto det sentralt at virksomheten må ha rutiner for foring av dyr som oppstalles mer enn 18 timer og for slakting av høylakterende dyr ankomstdagen. Allikevel så forekommer det fremdeles tilfeller av manglende foring og melking når forskriftene krever det. Det har også forekommet flere tilfeller av at dyr ikke har hatt tilgang til drikkevann. I samme vedtak heter det også i punkt 5: Det må dokumenteres at nødvendig opplæring er gitt til alle aktuelle personer, inkludert dyrebilsjåførene. Det må foreligge en avtale om ansvarsfordeling mellom slakteriet og dyrebilsjåførene ved levering av dyr utenom ordinær arbeidstid. Det vises til forskrift om dyrevern i slakterier 7 og 12. Dette punktet synes heller ikke å ha bli fulgt opp godt nok. Mange av avvikene skriver seg fra aktiviteter i den tiden fjøset ikke er betjent. Rutinene for drift og organisering av aktivitetene på fjøset som skal ivareta hensynet til dyrevern har samme type mangler som de andre aktivitetene/avdelingene der internkontrollregelverket gjelder. Mattilsynet er av den oppfatning at årsakene er de samme: utilstrekkelige oppfølging, opplæring og ledelse/organisering. Avvikene det vises til over er på områder det forutsettes å ha kontroll på for å inneha godkjenning av fjøset etter forskrift om dyrevern i slakterier. Denne godkjenningen er igjen en forutsetning for å inneha autorisasjon som slakteri. Dersom virksomheten ikke sørger for å sette inn tiltak som gir en sikker drift mht dyras velferd vil grunnlaget for godkjenningen av fjøset og dermed også autorisasjonen være borte. Enkelte av avvikene over er knyttet til forhold på fjøset som er regulert av 5 i slakteriforskriftens om å ha og utøve egenkontroll. Dette gjelder blant annet følgende: Skitne slaktedyr: I følge slakteriforskriftens 5 om egenkontroll så skal det sørges for nødvendige tiltak for å sikre at alle trinn i produksjonen, herunder også slakting, innpakking/emballering og lagring er i samsvar med kravene i denne forskrift. Av dette følger at det påhviler virksomheten gjennom internkontrollen bl.a. å ha en rutine som sikrer at dyra blir slaktet på en måte og i en rekkefølge som sikrer at det ikke oppstår kryssforurensning mellom slakt. Identifikasjonsmerke Slaktedyr som kommer inn til slakteriet skal ha identifikasjonsmerke slik 48 i slakteriforskriften krever. I henhold til 5 i samme forskrift plikter virksomheten å ha en rutine som sikrer at så skjer. 10

11 For de to siste punktene vises det for øvrig til kapittelet under om vurdering av virksomhetens internkontroll. Vurdering av virksomhetens internkontroll Avvikene som er beskrevet over har ført til at tilsynsmyndigheten ved en rekke anledninger har brukt sterke virkemidler for å oppnå regelverksetterlevelse ved virksomheten. Til tross for dette har ikke avvikene blitt rettet opp i tilstrekkelig grad, og på en måte som har vedvart over tid. I forkant av alle vedtakene om virkemiddelbruk ligger det et stort antall vedtak, varsel om vedtak og påpekninger/veiledninger, både skriftlig og muntlig over en lang tidsperiode. Mattilsynet er av den oppfatning at de registreringene som er gjort viser at det er uakseptabelt mange alvorlige avvik som oppstår i virksomheten, og det er for mange avvik som ikke blir oppdaget av virksomheten i tide og gjort noe med. Uakseptabelt mange avvik oppstår gjentatte ganger. Eksempelvis ser vi under høstslaktinga 2007 at det først ved overgangen til oktober måned blir en reduksjon i antall registrerte avvik knyttet til slakting av sau og lam. Dette til tross for at man høsten 2006 brukte tvangsmulkt for å tvinge gjennom forbedring i forhold til dette. I tiden mellom tvangsmulkteringen høsten 2006 og høstslaktingen i 2007 har det også forkommet tilfeller med alvorlig svikt i internkontrollen på dette området. Ved overtidsslakting av sau den påvises en rekke alvorlige avvik. Disse er omtalt i referat fra møte med bedriften den , og innebærer manglende bruk av toknivsmetode, mye fekal forurensning på slaktene, manglende rengjøring av slaktehall, uakseptabel håndtering av slakteavfall og ureglementert persontrafikk mellom ren og uren sone. Dette er samme kategori avvik som under høstslaktinga både i 2006 og Det framgår av tilsynsmyndighetens mange registreringer at avvikene og svikten i internkontrollen er nært knyttet til manglende oppfyllelse av krav til kompetanse hos slakteriets ansatte. Eksempelvis har virksomheten i forkant av høstslaktinga ikke sørget for å ha tilstrekkelig kompetente operatører på alle plasser. Det har heller ikke vært tilstrekkelig oppfølging av nyansatte. Følgende krav ble stilt som vilkår da virksomheten fikk tilbake sin autorisasjon i vedtak datert /sak 06/5922: Virksomheten skal ha en velfungerende internkontroll, jfr slakteriforskriften 5 og 6. Da dette vilkåret ikke ble etterlevd ble det varslet og vedtatt tvangsmulkt i brev datert / sak 06/5922. Krav som måtte være etterkommet for at tvangsmulkten skulle avsluttes var følgende: Det må vises i praksis at virksomheten tar ansvar for at internkontrollsystemet etterleves ved å sikre at kompetent personell avdekker og følger opp brudd på regelverket. For at pålegget skal anses som etterkommet må det kunne vises til varig endret praksis. Som en del av begrunnelsen i Mattilsynets vedtak om tvangsmulkt ble følgende presisert: Det er fortsatt klare mangler ved virksomheten i forhold til regelverkets krav om et internkontrollsystem som sikrer at hygienereglene overholdes. Det påligger virksomheten et klart og selvstendig ansvar for å sørge for dette, jfr krav i både Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen og Forskrift om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt, 5 og 6. Det er virksomhetens eget ansvar å sørge for at det finnes personell som innehar 11

12 nødvendig kompetanse for å etterkomme disse kravene. Det er videre virksomhetens ansvar å sørge for at den er organisert slik at det sikres at avvik fra rutinene avdekkes, og at forholdene rettes opp og håndteres videre i virksomhetens system for avviksbehandling. Dagens situasjon er slik at det i stor utstrekning er tilsynspersonellet som avdekker og påpeker feil, og gjør ledelsen oppmerksom på disse. Det er avgjørende for virksomheten at det iverksettes tiltak for å komme bort fra en situasjon der ansvaret for etterlevelse av hygieneregelverket overlates til tilsynspersonellet. Dette ansvaret må ledelsen selv ta, og inntil dette skjer vil ikke internkontrollen fungere ved virksomheten. Dette er etter Mattilsynets oppfatning beskrivende også for den nåværende situasjonen ved virksomheten. Mattilsynets registreringer av avvik viser at de er knyttet til slakting av både sau/lam, storfè og gris. Det er også avvik knyttet til SRM håndtering. Videre er det avvik knyttet til personlig hygiene, reine og ureine soner, vedlikehold, reinhold, temperaturkrav og sikring mot skadedyr både for slakteavdeling og nedskjæringsavdeling. Alle disse avvikene er tidligere påpekt, og virkemidler er brukt for å oppnå etterlevelse av regelverket. Det er videre tallrike avvik knyttet til temperaturkrav, merking, emballering, sporbarhet og kontroll med stempelmerke i ekspedisjon/kjøl/frys avdelingen. En lang rekke av avvikene som er registrert av tilsynsmyndigheten er forhold som der og da ikke ble fanget opp av virksomhetens internkontroll. I flere tilfeller har det vært helt avgjørende at Mattilsynet har grepet inn for at hensynet til trygg mat skal være ivaretatt. Altfor mange operatører er ikke innforstått med at avvik skal registreres og avviksbehandles. Noen synes ikke å være klar over når det faktisk foreligger et avvik. I altfor mange tilfeller er resultatet avhengig av at Mattilsynet registrerer avvik og pålegger ansvarlig representant for virksomheten å sette inn tiltak. I forbindelse med tidligere svikt i internkontrollen har virksomhetens uttalte tiltak bl.a. vært å sørge for tilstrekkelige ressurser, ekstra personer, til å følge opp produksjonen mht avvik. Dette tiltaket har ikke vært tilstrekkelig effektivt, fordi man svært ofte kommer i den situasjon at de som har fått denne oppgaven er opptatt med å arbeide på slaktelinjen. Opplæring har også vært framført som et tiltak fra virksomheten. Mattilsynet kan heller ikke se at dette tiltaket har vært effektivt nok resultatene tatt i betraktning. Stadig nye puljer med operatører uten tilstrekkelig kompetanse eller språkferdigheter har vært utgangspunkt for at en rekke alvorlige avvik har oppstått. Videre er det en gjentagende problemstilling at når Mattilsynet påpeker mangler eksplisitt som rutinesvikt, har virksomheten en sterk tendens til å håndtere dette som enkelttilfeller uten at noen rutiner på området kobles inn. Dette viser seg i måten vedtak etterleves på. Det er også gjennomgående at man velger løsninger som ikke er godt nok faglig fundert i forhold til å sikre at resultatet av utbedringer blir i samsvar med forkriftskravene. Eksempelvis ved at bare de avvik som eksplisitt påpekes av tilsynsmyndigheten, og ofte bare en del av dem, blir gjort noe med, mens kanskje helt identiske tilfeller blir liggende urørt. Nye avvik av samme kategori dukker også opp på nytt uten at dette fanges opp av virksomheten. Virksomheten Fatland Oslo A/S har gjennom sin forbindelse med konsernet Fatland et ganske betydelig formelt system som skal ivareta behovet for internkontroll. Fatland Oslo har også gjort en del innenfor denne rammen. Ved flere anledninger påberoper virksomheten seg anerkjennelse fra private aktører som reviderer virksomheten. Blant disse aktørene er det vanlig å basere seg på egenmelding fra virksomheten når det tas stilling til om hvorvidt avvik er lukket eller ikke. 12

13 Mattilsynets tilstedeværelse i virksomheten er av et helt annet omfang, og det store antall avvik som er registrert over en lang tidsperiode dokumenterer at internkontrollen og de ansattes kompetanse ikke er tilstrekkelig til å overholde regelverkets krav til virksomheten. Tilsynet med Fatland Oslo har over lang tid vært svært ressurskrevende for Mattilsynet, fordi virksomheten ikke selv tar det ansvaret som regelverket stiller krav om med hensyn til etterlevelsesplikt og systematiske kontrolltiltak, hygienisk forsvarlig drift, opplæring og kompetanse. Det er heller ikke mulig for Mattilsynet å være så tett oppe i alle aktiviteter i virksomheten at det skal kunne være en erstatning ved svikt i internkontrollen. Dette er heller ikke meningen; føringene for Mattilsynets tilsyn med virksomhetene er at det skal arbeides for at bransjens eget ansvar for å etterleve regelverket tydeliggjøres ytterligere. Mattilsynet har tidligere understreket at det er virksomhetens ledelse som har ansvaret for at regelverket etterleves. Tilsynsmyndighetens dokumentasjon viser stor svikt i ledelsen i forhold til dette ansvaret. Dette gjelder fra ansvarlige i avdelingene, som i stor grad funksjonerer som operatører, til virksomhetens øverste ledere, som ofte også er i samme situasjon. I forhold til en arbeidsstokk på ca 70 personer blir denne mangel på ledelse kritisk i forhold til oppfølgingen av internkontrollen. Det er innledningsvis i dette brevet vist til kravet i Internkontrollforskriftens 5 pkt 2 om at det skal foreligge en oversikt over hvordan virksomheten er organisert. Det finnes i virksomheten eksempel på leder/beslutningstaker som ikke figurerer på virksomhetens offisielle organisasjonskart, men som virksomhetens representanter viser til, og som Mattilsynet også erfarer har en avgjørende rolle i den daglige driften av virksomheten. En organisasjon med uklare ansvarsforhold i praksis vil bidra til usikkerhet både blant ledere og operatører. Kombinert med mangelfull ledelse i utgangspunktet kan gjennomslagskraften bli for liten, og virksomhetens evne til å etterleve regelverket utilstrekkelig. Mattilsynet er av den oppfatning at det er situasjonen i dette tilfellet. Oddrun Espelund seksjonssjef tilsynsveterinær 13

14

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke KAFFEBØNNA STORTORGET AS Postboks 582 9256 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221920 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RISØ MAT & KAFFEBAR AS Strandgata 32 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220488 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

Hjemmel for inspeksjonen: Lov 2003-12-19 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) 23.

Hjemmel for inspeksjonen: Lov 2003-12-19 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) 23. Peppes Pizza Ålesund Pizza A/S Boks 357 Sentrum 6001 ÅLESUND Deres ref: Vår ref : 09 / 96074 00596 / 09-1504 Dato: 24.07.2009 Arkivkode: /510468 Tilsynsrapport Bakgrunnsopplysninger Peppes Pizza - Ålesund

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Le Cafe Nerstranda Nerstranda 9 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220894 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke COOP NORD SA AVD 5034 OBS TROMSØ KAFÉ Heilovegen 4 9015 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219519 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SIAM CAFE AS c/o Rino Grande, Tomasjordvegen 200 9024 TOMASJORD v/ Saifon Maslek Deres ref: Vår ref: 2014/220441 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke BLÅ ROCK CAFE AS Strandg 14-16 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223190 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke HELMERSEN DELIKATESSER Storgata 66 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220810 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke KNOLL OG TOTT AS Postboks 604 9256 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222923 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RICA ISHAVSHOTEL TROMSØ Postboks 196 9252 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220459 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke HURTIGRUTEN PLUSS AS AVD LANDANSATTE TROMSØ Postboks 6144 9291 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220481 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder

Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder NASJONAL TILSYNSKAMPANJE 2008: KONSERNTILSYN I SLAKTERIER PROSJEKTRAPPORT 08/37106 Januar 2009 Mattilsynet, Regionkontoret for Rogaland og Agder 1 Sammendrag... 3 Hensikt og målsetting med kampanjen...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke RADISSON BLU HOTEL TROMSØ Postboks 928 9259 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222916 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke LOTUS VIN OG MATHUS AS Postboks 357 9254 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222693 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke BURGER KING AVD 5027 HULDERV Huldervegen 6 9016 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223291 Dato: 06.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SKANSEN HOTELL Postboks 663 9257 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219861 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SOLSIDEN KAFFE OG TE Postboks 5160 Tromsdalen 9284 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223997 Dato: 06.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke VIKING HOTELL Postboks 3315 9275 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223925 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke TANGS RESTAURANT AS Bankgata 7 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220485 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke CIPRESA AS Postboks 428 9255 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221484 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke ISS FACILITY SERVICES AS AVD 471014 SYDSPISSEN HOTELL STRANDV 166 9006 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222309 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke 2 BRØDRE POLARSENTRET Postboks 2615 9273 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219527 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke CLARION HOTEL THE EDGE Postboks 2454 Solli 0201 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/218038 Dato: 29.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke DOLLY DIMPLES DRIFT AS AVD JEKTA Stakkevollvegen 68 9010 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/219161 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke QUALITY HOTEL SAGA Postboks 43 / 44 9251 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/218866 Dato: 29.09.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke GRAND NORDIC HOTEL TROMSØ Storgta 44 9008 Tromsø Deres ref: Vår ref: 2014/233027 Dato: 16.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SCANDIC HOTELL TROMSØ Postboks 2243 9269 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/221568 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Krav til næringsmiddelvirksomheter Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Kort om meg - Seniorinspektør ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord siden 2008. - Bachelorgrad i Næringsmiddelteknologi

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke CIRCA AS Postboks 428 9255 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220480 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Mattilsynet

Detaljer

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke AMALIE HOTEL POSTBOKS 14 9251 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220969 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Mattilsynet

Detaljer

Forarbeid HACCP Forutsetninger

Forarbeid HACCP Forutsetninger Forarbeid HACCP Forutsetninger Hege Skari, MatPuls MatPuls Produkter/tjenester MatPuls utarbeider skreddersydde, enkle og brukervennlige IK-mat-system. Kan bidra i HACCP-arbeidet, delta i HACCP-gruppen

Detaljer

RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012

RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 05.03 2013 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 SLAKTEHYGIENE SMÅFE Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012, slaktehygiene småfe, side 2 av 41 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Renhold, hygiene og kvalitet

Renhold, hygiene og kvalitet Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke AUNEGÅRDEN AS Postboks 806 9258 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222778 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

Mattilsynet gjennomførte 02.11.2011-03.11.2011 inspeksjon ved virksomheten MOLDE SJUKEHUS.

Mattilsynet gjennomførte 02.11.2011-03.11.2011 inspeksjon ved virksomheten MOLDE SJUKEHUS. Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være

Detaljer

Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i kjøttskjærerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje

Detaljer

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland

Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Tilsyn med serveringsvirksomheter SLUTTRAPPORT Mattilsynet Regionkontoret for Hedmark og Oppland Prosjekteier: Regiondirektør Anders Prestegarden Prosjektleder:

Detaljer

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 16/00092 Marte Varpen Holmstrand 9. mai 2016 Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner 1. Innledning Statens strålevern gjennomførte et

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene, Mattilsynet 2005 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelforskrifter Innhold FORSKRIFT OM NÆRINGSMIDDELHYGIENE

Detaljer

ERFARING MED TILSYN NÆRINGSMIDDEL FAGDAG 16. APRIL 2015 OFFSHORE - HÅNDTERING SENIORRÅDGIVER KARI LOUISE ROLAND FYLKESMANNEN I ROGALAND

ERFARING MED TILSYN NÆRINGSMIDDEL FAGDAG 16. APRIL 2015 OFFSHORE - HÅNDTERING SENIORRÅDGIVER KARI LOUISE ROLAND FYLKESMANNEN I ROGALAND ERFARING MED TILSYN OFFSHORE - NÆRINGSMIDDEL HÅNDTERING FAGDAG 16. APRIL 2015 SENIORRÅDGIVER KARI LOUISE ROLAND FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Mål: Servere trygg mat - Alltid! 2 Tilrettelegging av lokaler særlige

Detaljer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg

Detaljer

Ik mat system for Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen Hovedkjøkken

Ik mat system for Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen Hovedkjøkken Ik mat system for Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen Hovedkjøkken 2013/2014 Ver.1.01 Side: 2 av 17 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av virksomheten... 3 Oversikt over regelverket (IK-matforskriften

Detaljer

Velkommen til smilefesordningen

Velkommen til smilefesordningen Informasjon til virksomhetene om smilefj esordningen FAKTA Dette er smilefjesordningen Velkommen til smilefesordningen Fra 2016 innfører Mattilsynet smilefjesordning i Norge. Dette er ikke et nytt tilsyn

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Tilsyn ved Remiks Produksjon AS, oversendelse av tilsynsrapport

Tilsyn ved Remiks Produksjon AS, oversendelse av tilsynsrapport Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Magne Nesse 77 64 22 27 24.10.2013 2007/5822-71 460 Deres dato Deres ref. Remiks Produksjon AS Postboks 3304 9275 Tromsø Tilsyn ved Remiks Produksjon AS,

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

Fare og årsak RISIKO Risikoreduserende tiltak. Forslag til tiltak. Fare Årsak Konsekvens Sannsynlighet H M L KKP/VF F Smitte fra bakterier/urenheter

Fare og årsak RISIKO Risikoreduserende tiltak. Forslag til tiltak. Fare Årsak Konsekvens Sannsynlighet H M L KKP/VF F Smitte fra bakterier/urenheter RE OG RSKONSE. REOTTK are og årsak RSKO Risikoreduserende tiltak. orslag til tiltak are Årsak Konsekvens Sannsynlighet KKP/ Smitte fra bakterier/urenheter x orurenset råvarer orurensing fra ytterembalasje

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Johan Tore Rødland Vår ref.: 2010/401 Deres ref: Telefon: 51568938 Arkivnr.: 461.3 Vår dato: 23.02.2010 Lemminkäinen Norge AS Karmøy Storasundveien

Detaljer

16.2.2010. Dagligvareprosjektet 2009. Dagligvareprosjektet 2009. Historikk - 2006 Nasjonalt tilsynsprosjekt

16.2.2010. Dagligvareprosjektet 2009. Dagligvareprosjektet 2009. Historikk - 2006 Nasjonalt tilsynsprosjekt Nasjonalt tilsynsprosjekt i kjedetilknyttede dagligvarebutikker. Solveig Eriksrud. DK Asker og Bærum, Norge Historikk Gjennomføring Resultater Utvikling i bransjen Tiltak som har ført til forbedringer

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

Rapport fra tilsyn ved Brønnøysund lufthavn pålegg om redegjørelse og vedtak om gebyr

Rapport fra tilsyn ved Brønnøysund lufthavn pålegg om redegjørelse og vedtak om gebyr Avinor Brønnøysund lufthavn Postboks 150 2061 GARDERMOEN Saksbehandler: Hege Rasmussen e-post: fmnohra@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 56 Vår ref: 2005/1451 Deres ref: Vår dato: 06.06.2014 Deres dato: Arkivkode:

Detaljer

Utslippstillatelse til drift av skytebaneanlegg

Utslippstillatelse til drift av skytebaneanlegg FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Utslippstillatelse til drift av skytebaneanlegg Tillatelsesnummer: 2008.171T Saksnummer: 07/1412 --- I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Frittstående dagligvare med fokus på hygiene

Frittstående dagligvare med fokus på hygiene Frittstående dagligvare med fokus på hygiene Hvor mange tilsyn? Det er ca 350 butikker i hele Norge 132 tilsyn ble utført totalt i 8 regioner. - Flest i de store regionene/ byene - Frivillig deltagelse

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES

Detaljer

Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012. Solveig Eriksrud Mattilsynet

Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012. Solveig Eriksrud Mattilsynet Inspeksjoner fra A til Å Nordisk tilsynskonferanse 2012 Solveig Eriksrud Mattilsynet Inspeksjoner fra A til Å Inspeksjoner i Norge Planlegging Gjennomføring Kommunikasjon Virkemiddelbruk Mattilsynets tilsynssystem

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet

Detaljer

Her får du 16. av storvilt! Vår ekspert Rune Kjelstad er erfaren hjortejeger. slaktersvenn hos Gilde Bøndenes

Her får du 16. av storvilt! Vår ekspert Rune Kjelstad er erfaren hjortejeger. slaktersvenn hos Gilde Bøndenes 57 Blod ved skuddsår 58 Bogsteik 59 Ekstrautstyr BILAG TIL NUMMER 10 OKTOBER 2005 Inne i bogen er det ofte mer blod omkring skuddsårene. Det må fjernes. 60 Slik skal det se ut 4 7 5 1 6 1: Kjøtt til maling

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012 Sakshandsamar, innvalstelefon Britt Solheim, 55572334 Vår dato 23.11.2012 Deres dato Vår referanse 2012/14104 Deres referanse Ove Hagen Car Cleaning Company Flesland AS Postboks 65 Bønes 5849 Bergen Rapport

Detaljer

Revisjonsrapport Follafoss Barnehage

Revisjonsrapport Follafoss Barnehage Follafoss Barnehage SA Rønningveien 20 7796 Follafoss Vår ref.: Arkiv: Deres ref. 2015/21 15-29864/2015/AKRA Dato: 05.10.2015 Revisjonsrapport Follafoss Barnehage Kommuneoverlegen i Verran fører tilsyn

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.001.I.FMTE Saksnummer: 2014/225 Dato for kontroll: 05.02.14

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 2014

KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 2014 KORT FORTALT OM TILSYN I HURTIGMATBRANSJEN MARS - AUGUST 14 Foto: mariannmat.wordpress.com Næringsmiddelinspektører i Mattilsynets region Buskerud, Vestfold og Telemark har utført mer enn 3 tilsyn i hurtigmatbransjen.

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,

Detaljer

OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010. DK Midt - Rogaland

OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010. DK Midt - Rogaland OPPFØLGING AV SERVERINGSSTEDER OG BENSINSTASJONER 2010 DK Midt - Rogaland 1 Sammendrag Mattilsynets distriktskontor for Midt Rogaland gjennomførte våren 2010 tilsyn ved 20 serveringssteder og 24 bensinstasjoner

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen GRANLUND BILLAKKERING AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0219.0222.01 2012.130.I.FMOA 2012/21840 7.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008 26.3.2015 Nr. 18/43 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008 2015/EØS/18/10 av 17. oktober 2008 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse

Detaljer

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT statens jernbanetilsyn ;ernoa', : :;,3,1,-,Æ,,E; Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-30 Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Bærum kommune, Forurensing og renovasjon - Isi I og II - Revisjonsrapport

Bærum kommune, Forurensing og renovasjon - Isi I og II - Revisjonsrapport Miljøvernavdelingen Bærum kommune 1304 Sandvika Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011

Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011 Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011 Mattilsynet Regionkontoret for Rogaland og Agder, tilsynsseksjonen februar 2012 Sammendrag: Mattilsynets fem distriktskontorer

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen FJELLHAMAR BILVASK OG PLEIE - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0235.0052.02 2012.131.I.FMOA 2012/22792 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Inspeksjonsrapport etter tilsyn ved Voss Production AS

Inspeksjonsrapport etter tilsyn ved Voss Production AS Miljøvernavdelingen Voss Production AS Vatnestrøm 4730 IVELAND Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2011/6250/FMAALRA 8.10.2015 Inspeksjonsrapport etter tilsyn ved Voss Production AS

Detaljer

Inspeksjon av mudring og miljøovervåkning - oversendelse av inspeksjonsrapport og vedtak om kontrollgebyr

Inspeksjon av mudring og miljøovervåkning - oversendelse av inspeksjonsrapport og vedtak om kontrollgebyr Oslo Havn KF Pb 230 0301 OSLO Ved: Torild Jørgensen Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen AUTO-SKADE TERJE SCHIE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0230.0075.01 2012.124.I.FMOA 2012/21075 08.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Detaljer

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly

Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly Helse Bergen HF Postboks 1 5021 Bergen Deres ref. Vår ref. Vår dato 11/01143/327 19.09.2012 Saksbeh. Marie Solberg Vedtak om pålegg Vi viser til

Detaljer

REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS

REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS Arkivsaksnr.: 12/2366-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS Hjemmel: Kommuneloven Kontrollutvalgets

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen JESSHEIM BILSKADE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 973444956 0235.0053.01 2012.135.I.FMOA 2012/ 22002 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Asker kommune Virksomhetens adresse: Asker kommune, postboks 353, 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 21.03.12 19.09.12.

Detaljer

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR:

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: Versjon 2, februar 2011 MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: TEMAHEFTER Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge BFSN har utarbeidet flere temahefter. Disse kan bestilles hos BFSN sine medlemsbedrifter.

Detaljer