Digitale verktøy som støtte for lesing og skriving

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitale verktøy som støtte for lesing og skriving"

Transkript

1 Digitale verktøy som støtte for lesing og skriving Sonja M. Mork Naturfagsenteret Stavanger 7. april 2014

2 Naturfagsenteret Viktige formidlingskanaler Tidsskriftene Naturfag, NorDiNa og Kimen Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no, forskerfrø.no, astroviten.no miljolære.no, kartiskolen.no, natursekken.no, lektor2.no Bestill gratis abonnement på tidskrift:

3 Oversikt Innledning Faget i sentrum Sentralt for lesing og skriving Variasjon Engasjement Tydelige oppgaver/oppdrag Eksempler

4 Spørreundersøkelse blant lærere vår 2013 Hovedfokus: Forskerspiren og grunnleggende ferdigheter Omfang: +/- 30 min besvarelsestid Tidsrom: mai-juni 2013 Respondenter: Naturfaglærere 1.-7.trinn (101) Naturfaglærere trinn (293) Utvalg: Ikke tilfeldig. Via Naturfagsenterets og Vitensentrenes epostlister (nyhetsbrev, deltagere fra konferanser og kurs). Lav svarprosent

5 Anvende digitale hjelpemidler. Hvor ofte ber du elevene om dette i naturfagtimene? (1 = Aldri eller nesten aldri, 6 = I hver eller nesten hver time)

6 Faget i sentrum Men hva er faget?

7 Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre Det handler om å stille spørsmål, sette seg inn i et tema og skaffe seg kunnskap gjennom å innhente og sortere ulike typer informasjon, lese kritisk, trekke ut og bearbeide viktig informasjon, planlegge og gjennomføre egne utforskninger, registrere, bearbeide og tolke data, sammenligne med andres resultater, argumentere for gyldigheten av resultater, diskutere egne resultater i lys av teori, samt hovedområdene. skriftlig og muntlig formidling av resultater. Dette er naturfag! Dette er GRF!

8 Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

9 Sentralt for lesing og skriving

10 Lesing Leseengasjement er positivt korrelert med prestasjoner og påvirker leseprestasjoner enn sosio-økonomisk status (Guthrie, Wigfield & Perencevich, 2004; Roe & Taube, 2009) Lesestrategier er spesielt vellykket for å konstruere mening fra tekst og bør undervises aktivt i kontekst gjennom alle skoleårene (Hattie, 2009) Spesielt gode leselærere legger systematisk til rette for samtaler om tekstene elevene leser og modellerer dermed kontinuerlig hvordan de snakker om tekster (Allington & Johnston 2002, Roe, 2008) Aktivere forkunnskaper er viktigere for leseforståelse enn andre lesestrategier (Samuelstuen, 2005)

11 Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å motivere elever som på å innøve gode lesestrategier John Guthrie (2007)

12 Leseengasjement Kan styrkes ved Aktivisere forkunnskaper Spesifikke instrukser Variasjon Stillelesing Høytlesing Variert utvalg av tekster, ikke bare læreboka Diskutere og bearbeide innhold

13 Skriving Formål og mottaker Tenkeskriving Presentasjonsskriving Maler for skriving (skriverammer) Underveisvurdering

14 Systematisk variasjon av aktiviteter Les det: Undre over hva ting er laget av og hvorfor Gjør det: Elever lager sitt eget lim Skriv det: Elever skriver ned oppskriften Si det: Hvilket lim er det beste? naturfagsenteret.no/forskerfotter

15 Eksempler

16 Leseengasjement Vil du lese en tekst i ett av disse Nysgjerrigperbladene? Utgangspunkt: Kjedelig og kort leselekse som SKAL leses i 15 min

17 nynorsk fagbegreper bølgjedriven undervassrobot lydsignal mottakarar bøyer energi 3D-modellar app: Shark Net

18

19

20 Forskere fra Stanford har radiomerket hvithai langs kysten av sentrale California og sporet vandringene deres i åpent hav. Animasjonen viser vandringene til to hvithaier; den ene drar til Hawaii, mens den andre drar til et næringsrikt område mellom California og Hawaii. Vandringsruter

21 Forskning gir ny kunnskap om hvithai hvithai Kan vandre 4000 km uten å ta til seg næring (Lindesnes-Nordkapp: 2367 km) Energi som fett og olje i enorm lever (opptil 25 % av kroppsvekt) Oljelageret gir haiene god oppdrift Inn til kysten for å spise etter lange vandringer Jf bjørner som spiser seg opp før vintersøvnen Stanford University og Monterey Bay Aquarium

22 nysgjerrigper.no Sjøsetting av undervannsrobot

23 Leseengasjement Fra skolebiblioteket noen dager senere

24 Leseengasjement!

25 naturfag.no

26 Jakten på bokstaver og tall i naturen Aktivitet på naturfag.no Passer for barnehage og barnetrinn Kombinerer ute og inne Eksplisitt oppgave: Finne bokstaver og tall i naturen Lag en ppt presentasjon eller plakat Beskriv hva som danner motivet Forske på et av motivene?

27 Observere Se! Jeg er en J! og nå er jeg en C

28 Beskrive hva du har funnet t er lagd av stein og vann

29 Details or big picture? Vanndråpe på fuglefjær danner O Fugler i lufta danner en F

30 Undring og nysgjerrighet Hvem har lagd S på dette bladet? Hvordan skjedde det?

31 Presentere

32 Presentere

33 Lage presentasjon Kreativitet Lære bokstaver Observere Stille spørsmål Ta bilder Undring Reflektere Engasjement Skrive Snakke Ute og inne

34 Utgangspunkt for lesing og skriving Vanndråpe på fuglefjær danner O Hvorfor ligger vanndråpen oppå fjæra på denne måten? Fugler i lufta danner en F Ser ut som en flokk med gjess som bytter posisjoner. Hvorfor flyr gjess i plogformasjon?

35 Begrepskart som utgangspunkt for skriving

36 Mal (ramme) for skriving 5-avsnitts skisse Mal hentet fra Karl Henrik Flyum: folk.uio.no/khflyum/femavsnittsmetoden

37 Trinn 1. Tre stikkord 2. Tre setninger, en for hvert stikkord 3. To setninger til: Innledning og avslutning 4. Utvid hver setningene til et avsnitt 5. Vurder strukturen i avsnittene og overganger mellom avsnitt Tema: Fuglefjær fjærtyper, funksjon, fjærpleie En fugl har flere forskjellige typer fjær. To viktige funksjoner til fuglefjær er at de er vannavstøtende og varmeisolerende. Fjærene må pleies for å opprettholde isolasjonsevne og vannavstøtningsevne. Fuglefjær er finnes i utallige former, farger og størrelser Fuglefjær er utrolig spennende og det er mange flere spørsmål som kan utforskes om fuglefjær. Fuglefjær finnes i utallige former, farger og størrelser. Denne teksten handler om ulike typer fjær og noen viktige egenskaper de har. Hver fugl har flere typer fjær. De viktigste typene er dun, kroppsfjær, halefjær og vingefjær. Fjæra på bildet er trolig en vingefjær eller halefjær. Fuglefjær er vannavstøtende. En forklaring på dette er at fuglene impregnerer fjærene med et stoff de skiller ut fra halekjertelen sin. En annen forklaring er at fjærene er plassert som takstein på et hus og at små kroker på hver fjær kobler den sammen med andre fjær slike at vannet holdes borte. Å danne et varmeisolerende lag er også en viktig funksjon til fjær. Jevnlig fjærpleie er viktig for at fjærene skal opprettholde isolasjons- og vannavstøtningsevne. Fugler pleier fjærene sine ved å bade i vann eller sand, eller til og med gni seg inn med maur eller la maur krype inn mellom fjærene. Forskere tror at maursyre bidrar til å drepe fjærparasitter. Det er utrolig spennende å utforske fuglefjær og det er mye mer som kan forskes på. Overgangene fungerer ganske bra. Avslutningen kunne vært bedre

38 Film

39 Digital lupe Tekstiler Hår Blåveis

40 Digital lupe Her er den digitale lupen jeg har kjøpt. NB! Den fungerer bare på pc, ikke ipad. Mulig det finnes noen for ipad også, så sikkert lurt å sjekke. Jeg fikk god hjelp av John med forsendelse til Norge: Tel: (0)

41 viten.no

42 Skadedyr i museer For barnetrinnet, basert på undervisningsopplegg fra Dalane Folkemuseum viten.no Lære om kjennetegn ved små dyr, livssyklus og små skadedyr bilder, tegninger, animasjoner og ulike typer oppgaver de mest vanlige skadedyrene i museer, sølvkre, Foto: Egil støvlus, Mong, klesmøll, Dalane Tidene teppebille og stripet borebille (mått) Samarbeide med lokalt museum Utgangspunkt i arbeid for å begrense omfanget av skadedyr i samlingene elevene skal bli kjent med utstillingene og virksomheten Foto: Egil Mong, Dalane Tidene

43 Skadedyr i museer kunnskap om ulike arter av skadedyr og deres livssyklus elevene får trening i systematisk innsamling av data som skal presenteres for en reell mottaker elevenes registreringsarbeid og utarbeiding av tilstandsrapport, får praktisk nytte for museet bruke ulike digitale verktøy elevene trekkes inn i museets bevaringsarbeid kan skape nysgjerrighet mhp samlingene

44 Rapporten innledning, problemstilling(er) som skal undersøkes Hvilke skadedyr finnes i vårt lokale museum?, Hvor i museet holder skadedyrene til? beskrivelse av datainnsamling Hvor mange feller er satt ut?, Hvor er fellene plassert?, Hvorfor er fellene plassert der? bilder eller skisser av feller og/eller plassering (evt på kart over området/bygning) resultater (funn) systematisere og oppsummere funnene i tabell lære eller repetere tabeller, bli fortrolig med rader og kolonner, redigerer layout i tabell digitale bilder: funn av skadedyr eller spor etter dem Konklusjon vurdering av hvorvidt funnene de har registrert er skadelige for museumsgjenstandene foreslå tiltak for å bli kvitt eventuelle skadedyr Forskerspiren, kompetansemål etter 4.trinn: skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster

45 Si det Samarbeide om å løse oppdraget i par foran pc-en Gjør det Museumsbesøk 1 Sette ut insektsfeller Museumsbesøk 2 Samle inn fangst i fellene Regning Lage tabell Registrere funn Digital Selve programmet Digitalt kamera: bilder av feller og plassering, skadedyr eller spor etter disse Les det Lære om kjennetegn hos ulike typer små dyr Lære om livssyklusen til utvalgte skadedyr Løse interaktive oppgaver i programmet : quiz, klikk og dra Skriv det Besvare skriftlige oppgaver i programmet Notere resultater fra insektsfeller i en tabell Tegne skisser? Rapport Innledning, problemstilling Beskrivelse av datainnsamling Oppsummering av funn Konklusjon: vurdering av funn og forslag til tiltak Autentisk mottaker: museet

46 Dalane folkemuseum Elevene syntes det var en spennende måte å lære om insekter på, og de er blitt mye bedre kjent med museets samlinger og bygninger. Foto: Egil Mong, Dalane Tidene Flere elever viste engasjement for museet i etterkant av undervisningen, ved at de besøkte museet på fritiden og blant annet stilte opp som vakter ved museets publikumsarrangement. En annen positiv effekt ved dette undervisningsopplegget var at det gav en ny innfallsvinkel til gjenstandene: Selv om undervisningen ikke tok utgangspunkt i de ulike gjenstandene som historiefortellende objekter, så ble elevene interessert i de ulike gjenstandene og bygningene de undersøkte, og tok initiativ til å få mer kunnskap om disse.

47 Planter i rommet Bygg et veksthus ombord i et romfartøy og design en romplante! På veien lærer du om fotosyntese, celleånding, planters formering og romfart.

48 Planter i rommet Si det Samarbeide om å løse oppdraget i par foran pc-en Samarbeide om å bygge modellen Les det Fotosyntese og celleånding, romfartens historie, formering hos planter Interaktive tekster Klikk-og-dra-oppgaver Gjør det Bygge modell av veksthus Skriv det Statusrapport 1-5 Tegne arbeidsskisse til veksthus Digital Selve programmet

49 Oppsummering Digitale verktøy kan bidra til Variasjon i arbeidsmåter og kilder Engasjement Læreren må finne hensiktsmessige bruksområder og gi tydelig oppgaver

50 Lyst til å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Revidert læreplan og GRF i naturfag Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter, lesing og skriving. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Fylkesmannens fagsamling Bodø 04.11.2015

Utforskende arbeidsmåter, lesing og skriving. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Fylkesmannens fagsamling Bodø 04.11.2015 Utforskende arbeidsmåter, lesing og skriving Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Fylkesmannens fagsamling Bodø 04.11.2015 Innhold Innledning Utforskende arbeidsmåter Lesing og skriving Ressurser fra Naturfagsenteret

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Lesing av fagtekster. Wenche Erlien

Lesing av fagtekster. Wenche Erlien Lesing av fagtekster Wenche Erlien Tema for kurset Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring i fag? innlæring av begreper leseengasjement lesestrategier før, under og etter lesing Viktigste

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 16.10.2014 Oversikt Innledning Hvorfor er faglige tekster utfordrende? Hvordan skape engasjement? Hvordan

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013 Lesing i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013 Naturfagsenteret Viktige formidlingskanaler Tidsskriftene Naturfag, NorDiNa og Kimen Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no og

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Ungdomstrinnet Wenche Erlien, Naturfagsenteret Mål Få forståelse for hvorfor lesing og bruk av digitale verktøy er viktig i naturfag Få eksempler

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Felleslesing i naturfagklasserommet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Felleslesing i naturfagklasserommet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret Felleslesing i naturfagklasserommet Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfaglærere og GRF Kunnskapsløftet LK06 Forskerspiren Integrere GRF i alle fag Evaluering av LK06 GRF er ikke oppfattet og tatt tilstrekkelig

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV Lesing i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 05.12.2013 Oversikt Innledning Hvorfor er naturfaglige tekster u8ordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra >l bedre

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36. Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36. Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36 Alt henger sammen med alt: Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Barnetrinnet Wenche Erlien, Naturfagsenteret Mål Få forståelse for hvorfor lesing og bruk av digitale verktøy er viktig i naturfag Få eksempler på

Detaljer

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Tenkt plan for dagen Ta opp tråder fra i går og forlenge disse Lesedidaktikk og alignment Vise eksempel på samarbeid Analysere praksiseksempel

Detaljer

Sonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster

Sonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster Sonja M. Mork Wenche Erlien Kule korte tekster Plan for workshop Introduksjon om brosjyrer Brosjyremal Lage egne brosjyrer Finne bilder vi kan bruke Evaluering av brosjyrer Hvorfor brosjyrer? Omtalt sjanger

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 6 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. 1 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst med eksempler fra naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Oversikt Innledning Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring? Leseengasjement Begreper Lesestrategier Aktiv

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre

Detaljer

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Den vitenskapelige metoden, forskerspiren fra A til Å Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet

Detaljer

Kule korte tekster. Å lage brosjyrer i naturfag. Newton nettverksmøte Bodø 12.10.2011 Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Kule korte tekster. Å lage brosjyrer i naturfag. Newton nettverksmøte Bodø 12.10.2011 Sonja M. Mork Naturfagsenteret Kule korte tekster Å lage brosjyrer i naturfag Newton nettverksmøte Bodø 12.10.2011 Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Innledning Skriving i naturfag Brosjyrer Underveisvurdering (Bildebruk) Integrering

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Cumulus 1 Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Tone Skori Stavanger 270213. Ditt navn og årstall

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Tone Skori Stavanger 270213. Ditt navn og årstall Ny Giv Grunnleggende regneferdighet Tone Skori Stavanger 270213 Ditt navn og årstall Læringspartner (Kilde: Hilde Ødegaard Olsen, Skøyen skole) Hva er en læringspartner? En du sitter sammen med en viss

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

DNS: Hva skal skolene gjøre?

DNS: Hva skal skolene gjøre? Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim, 20.10.2010 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b

Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b Uke Tema/Emne Mål Lærestoff/kilde Arbeidsmåte Vurdering 33-40 Substantiv Lesing og kommunikasj on samtale om form, innhold ( ) i litteratur, ( ) vurdere egne

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1148 Newton håndbok - Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen omfatter

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk og bøker: Cumulus, mylder og skrivebok Uke Mål elevene skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 Cumulus side 6-9 Utforskeren i naturfag:

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer