I denne sak legges det frem en rullering av Kulturarenaplan , vedtatt av bystyret 20. november 2006 (sak ).

Transkript

1 Dato: 5. oktober 2010 Byrådssak /10 Byrådet Rullering av kulturarenaplan EVHO SARK Hva saken gjelder: I denne sak legges det frem en rullering av Kulturarenaplan , vedtatt av bystyret 20. november 2006 (sak ). I rulleringen presenteres en gjennomgang av status for tiltaksplanen i kulturarenaplanen og en presentasjon av tiltak etablert i planperioden så langt, samt tiltak som har blitt initiert uavhengig av kulturarenaplanen, både kommunale og på initiativ fra kunst- og kulturaktørene selv. Av gjennomførte tiltak er Bergen kommunes nye kulturhus i Fana, som ble åpnet i 2009, mens Marineholmen Øvingspark, også et kommunalt initiativ og etablert i 2010, ikke sto i kulturarenaplanen. Ikke minst har iverksettelsen av den nye kunstplanen, "Kunstbyen Bergen ", med blant annet nye tilskuddsordninger til produksjons- og visningslokaler innen de ulike profesjonelle kunstsjangrene, bidratt til at flere etableringer har blitt mulig. Rulleringen gjennomgår også en evaluering av tilskuddsordningen til vedlikehold av ikkekommunale kulturhus samt resultater så langt av spørreundersøkelser om situasjonen for ungdomslokaler og lokaler innen musikk, scenekunst og visuell kunst. En ny tiltaksplan, med både nye og videreførte tiltak, blir presentert med utgangspunkt i gjennomgangen fra rulleringen, nye innmeldte behov og en stram prioritering med utgangspunkt i stipulerte rammer for økonomiplanen Den rullerte planen søker i så stor grad som mulig å balansere behovene for gode kulturlokaler mot nødvendigheten av en nøkternhet i økonomiske forventninger de nærmeste årene. Kulturarenaplan tar, som alle Bergen kommunes kulturplaner, utgangspunkt i visjonen i "Ny kulturstrategi ": Den europeiske kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet Med denne rulleringen ønsker en også å videreføre Kulturarenaplanens ambisjon om at kulturpolitikken skal være et fundament for utvikling av hele Bergen som en god by å bo i og besøke, og for den samfunnsøkonomiske utviklingen. For å ivareta dette viktige 1

2 samfunnsoppdraget, trenger en gode arenaer for kunst- og kulturproduksjon, for formidling og opplevelser. I perioden har statlig andel av tilskudd til nasjonale kulturbygg blitt mindre, noe som gir ekstra utfordringer og økt press på kommune og fylkeskommune. I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fra 2010 fått ansvar for tildeling av spillemidler til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, en ordning som tidligere var forvaltet av Kulturdepartementet. Da tilgjengelige midler var låst til ulike prosjekter da forvaltningsansvaret ble overført, vil ikke dette få reell betydning før i 2013, men det er viktig at Bergen kommune har en aktiv dialog med Hordaland fylkeskommune både når det gjelder felles fremstøt overfor staten for å få økt midler til kulturbygg generelt og i Hordaland og Bergen spesielt, men også for at en større andel av tildelingene forvaltet av fylkeskommunen bør tilfalle Bergen. Dette er ikke minst relevant sett i lys av at en stor del av publikumsbesøket til kulturinstitusjoner i Bergen kommer i form av tilreisende fra andre steder i fylket. Hovedutfordringen i perioden frem mot neste rullering er å imøtekomme de behovene for arenaer som uttrykker seg både i bydelene og sentrum, både lokalt og bydekkende og for både profesjonelle og amatører innen kunst- og kulturfeltet. De fleste av prosjektene som presenteres i tiltaksplanen er såkalte OPS-prosjekter - samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det er også en viktig utfordring å øke statlige og fylkeskommunale bevilgninger til kulturarenaer i Bergen med regionale og / eller nasjonale funksjoner. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 1.3 Bystyrets enekompetanse og ansvar, ledd a og b Bystyrets vedtak i sak : 1. Bystyret vil at "Kulturarenaplan for Bergen " skal nyttes strategisk i utvikling av Kulturbyen Bergen. Bystyret ber om at kulturarenaplanen rulleres hvert 4. år, slik at planen behandles minst en gang i løpet av en valgperiode. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar Rullering av Bergen kommunes kulturarenaplan inkludert de strategier og tiltak som kommer frem i saksutredningen 2. Bystyret ber om at de prioriterte prosjektene fremmes i tilknytning til økonomiplanarbeidet og det årlige budsjettarbeidet Monica Mæland byrådsleder Harald Victor Hove byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap Vedlegg: Tiltaksplan 2

3 Saksutredning: Rullering av kulturarenaplan Innledning Kulturarenaplan for Bergen ble behandlet av bystyret 20. november 2006 (sak ) med følgende vedtak: 2. Bystyret vil at "Kulturarenaplan for Bergen " skal nyttes strategisk i utvikling av Kulturbyen Bergen. Bystyret ber om at kulturarenaplanen rulleres hvert 4. år, slik at planen behandles minst en gang i løpet av en valgperiode. 3. Bystyret ber om at de prioriterte prosjektene fremmes i tilknytning til økonomiplanarbeidet og det årlige budsjettarbeidet 4. Bystyret ber byrådet ta kontakt med sentrale myndigheter for å påvirke til en omlegging og styrking av tilskuddsordninger til lokale og regionale kulturbygg 5. Bystyret vil understreke viktigheten av at bydelene Fyllingsdalen og Åsane, samt kultursenter / kulturhus ved Ny-Krohnborg skole blir prioritert i fremtidige budsjetter og økonomiplanarbeid. Herværende rullering er en oppfølging av bystyrets vedtak om én rullering pr. valgperiode. En gjennomgang av status for tiltakene i planen blir presentert i kapittel 2. I planperioden hittil har man sett en økning av kunst- og kulturbruken i Bergen. Fra 2006 til 2009 steg besøk og / eller bruk av kulturtilbud (også lokaler til egenaktivitet) med ca. 2 millioner, fra 6 millioner i 2006 til 8 millioner i 2009.(kilde: "Kulturårbok 2006" og "Årbok for kultur Bergen 2009", Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett). Etter at den nye kunstplanen, "Kunstbyen Bergen ", ble iverksatt fra 2008, har en kunnet registrere en økende tendens til at nyutdannede kunstnere velger å ha Bergen som base. Også iverksettelsen av en amatørkulturplan, "Amatørkulturlivet i Bergen ", har blitt fulgt av en økning i brukere og publikum, fra ca i 2007 til ca i Alt dette, samt det generelle ambisjonsnivået i byens kunst- og kulturliv, oppsummert i Bergen kommunes visjon om at Kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet, skaper behov for og ønsker om flere og bedre kulturlokaler i byen. I planperioden hittil er en del av dette imøtekommet i tiltak, mens andre tiltak er utsatt, og noen er funnet uaktuelle eller forlatt til fordel for løsninger en mener er mer adekvate. I planperioden så langt har det kommet flere initiativ som påvirker videreføringen av kulturarenaplanen. Ikke minst har iverksettelsen av den nye kunstplanen, med blant annet tilskuddsordninger til produksjons- og visningslokaler innen de ulike fagfelt, bidratt positivt til at langt flere kunstnere enn for bare få år tilbake nå har tilgjengelige lokaler til sin virksomhet. Kunstnernes egne løsninger er ofte både kreative, økonomiske og effektive, og på denne måten et forbilde for en mest mulig effektiv og økonomisk tenkning rundt etablering og drift 3

4 av kulturlokaler. Det er all grunn til å være realistisk mht hva som kan forventes av kommunalt engasjement i årene fremover. Rulleringen som presenteres her, har gjort det åpenbart at kommunen fremover ikke vil ha økonomiske rammer til ekspansjon av kulturlokaler i det tempo som planen opprinnelig hadde ambisjoner om. Det må tas høyde for i videre planlegging at investeringer i lokaler er svært dyrt, og at disse også utløser økte driftsutgifter. De økonomiske perspektivene fremover gjør det nødvendig å utvise nøkternhet i planene videre. Sambruksløsninger så langt det er mulig bør tilstrebes. Dette betyr ikke et ønske om å renonsere på ambisjonen om at Bergen skal bli Nordens mest spennende og nyskapende kulturby, noe som er en overordnet visjon for hele kulturfeltet. Det er likevel viktig å se på det "spennende og nyskapende" knyttet til innhold først og fremst, ikke i så stor grad til arenaer og bygg, selv om dette også er viktig. Det er et faktum at økt aktivitet gjør at deler av kunst- og kulturlivet vokser ut av sine arenaer, og behov for nye vil oppstå. Bergen kommune skal ta høyde for gode kulturlokaler så langt som mulig, og med så rasjonelle og effektive løsninger som mulig. Med alle de gode innspillene, initiativene og ideene om nye kulturbygg og lokaler som har strømmet inn fra kunst- og kulturaktører i årene fra iverksettelsen av planen, er det viktig å prioritere både nøkternt og effektivt, og det er også viktig å prioritere på en måte som skiller klart mellom behov og ønsker. 1.1 Avgrensning av rulleringen Kulturarenaplan for Bergen er et omfattende dokument, og ikke alle tiltak og prosjektideer er tatt med i rulleringen i denne omgang. Prioriterte tiltak valgt ut til evaluering er "Tilskudd til vedlikehold av ikke-kommunale kulturbygg", en undersøkelse av utnyttelsesgraden av ungdomslokaler i bydelene, en resultatgjennomgang av alle tiltakene i tiltakslisten og en gjennomgang av prosjektideer som er blitt konkretiserte i løpet av planperioden så langt. Prosjektideer som ikke har blitt gjennomført eller som ikke har fått en mer konkret form, blir ikke kommentert i denne rulleringen. I tillegg presenteres en rekke kulturarenaer og ideer som har oppstått i planperioden, og som er blitt muliggjort via andre initiativer og planer, spesielt den nye kunstplanen, "Kulturbyen Bergen ". BKKI har i løpet av 2010 påbegynt spørreundersøkelser om tilgang og kvalitet på lokaler innenfor musikk, scenekunst og visuelt felt. Resultatene så langt fra disse undersøkelsene presenteres også, men spørreskjemaene vil ligge ute på nett også fremover for videre oppdatering. Til slutt, i kapittel 4, presenteres nye og videreførte tiltak. 1.2 Endringer i statlige og fylkeskommunale ordninger siden Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg Tilskudd fra overskudd av spillemidler til lokale kulturbygg blir fordelt av fylkeskommunen etter innstilling og prioritering fra den enkelte kommune. Retningslinjer og praktisering av denne ordningen er ikke endret i planperioden, men i årene 2009 og 2010 har fylkeskommunen vedtatt tilskudd til to prosjekter årlig i Bergen, til forskjell fra tidligere praksis med kun ett prioritert prosjekt årlig. Det samlede årlige tilskudd til Bergen har også økt noe, fra tidligere inntil kr. 0,5 mill, til kr. 0,65 mill. i 2009 og kr. 0,73 mill. i Det er Bergen Kunsthall og Grieghallen AS som har fått tilskudd over ordningen i disse to årene. Det enkelte prosjekt kan bevilges totalt kr. 1 mill. fra ordningen. I forbindelse med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene fra 2010 ansvar for tildeling av spillemidler til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, en ordning som tidligere var forvaltet av Kulturdepartementet. Departementet har ansvar 4

5 for forvaltning av midler til byggeprosjekt som fikk tilsagn før 1. januar 2010, men etter hvert som midlene tilknyttet ordningen blir fristilt fra pågående prosjekt, skal de kanaliseres i den desentraliserte ordningen og fylkeskommunens forvaltning. Da tilgjengelige midler var låst til ulike prosjekter da forvaltningsansvaret ble overført, kan dette ikke skje før i 2013, hvis ikke ytterligere spillemidler blir overført ordningen. Bystyret har i sitt vedtak av Kulturarenaplanen bedt byrådet ta kontakt med sentrale myndigheter for å påvirke til en omlegging og styrking av tilskuddsordningene til lokale og regionale kulturbygg. Dette er en av sakene som har blitt tatt opp i kontakten mellom Bergen kommune og kulturdepartementet, og en offensiv holdning overfor staten mht både prioriteringen av kulturarenaer lokalt og regionalt og en større andel av midler til Hordaland og Bergen bør fortsette i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune. Det har vært uformelle samtaler om dette på administrativt nivå mellom BKKI og Kultur- og idrettsavdelinga i fylkeskommunen. Men det vil også være viktig å gå videre i dialog med fylkeskommunen for å øke Bergens andel av tildelingene til lokale og regionale kulturbygg. Ikke minst er dette aktuelt fordi store deler av publikummet til mange kulturarenaer i Bergen kommer fra de andre kommunene i Hordaland. Hordaland Fylkeskommune bruker også en lavere andel av sitt kulturbudsjett enn Rogaland og Sør-Trøndelag bruker i henholdsvis Stavanger og Trondheim Statsbudsjettets post 73, kap. 330: Nasjonale kulturbygg Retningslinjene for tilskuddsordningen til nasjonale kulturbygg har gitt mulighet for en statlig delfinansiering over budsjettpost 73 på 60 prosent. I statsbudsjettet for 2010 ble det slått fast at "den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten." Med en tilskuddsandel på maksimalt 33,3 prosent er dermed statlig andel til kulturbygg med nasjonal og / eller landsdelsomfattende oppgaver og funksjoner, nesten halvert. Dette gir store utfordringer for kommunene og fylkeskommunene mht å sørge for lokal andel av finansieringen av denne type bygg Tilskudd gjennom Husbanken til å fjerne 100 alvorlige hindringer Tilskuddsordningen til å fjerne 100 alvorlige hindringer var et tiltak under regjeringens forrige handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Miljødepartementet var sektoransvarlig og ordningen ble lagt inn under Husbanken. Ordningen varte fra 2006 til 2009 og er nå under evaluering. Den er ikke erstattet av tilsvarende ordninger, men dette burde i høy grad vurderes, da universell utforming og god tilgjengelighet for alle, også funksjonshemmede, er en viktig forutsetning for likeverdig deltakelse i et demokratisk samfunn, og ombygginger for å sikre en slik adgang er en stor utfordring for mange kulturarenaer Norsk kulturråds prøveordning for tilskudd til kunstnerstyrte visningssteder Ordningen gir treårige driftstilskudd med virkning fra og med 2010 og kom i stand etter initiativ fra kunstnerorganisasjonen Unge Kunstneres Samfund (UKS) som i 2009 henvendte seg til Kulturdepartementet om muligheten for å opprette en ordning som skulle dekke driftsutgifter som lønn, honorar, husleie og vederlag til utstillende kunstnere. I statsbudsjettet for 2010 ble det øremerket kr til ordningen. Kulturrådet har i tillegg satt av kr i året fra egen avsetning. I alt 5,3 mill. fordelt over 3 år ble bevilget i 2010, av dem fikk det bergensbaserte visningsrommet Entrée kr. 1,2 mill. Ordningen er svært viktig sett i lys av at økt kulturaktivitet medfører økt behov for arenaer, og bør derfor styrkes og videreføres utover prøveperioden. 5

6 . 1.3 Kultur Vest AS: I 2009 ble Selskapet Kultur Vest AS stiftet, med flere av Bergens viktigste kulturinstitusjoner som eiere. Formålet er å samordne kulturinstitusjonenes behov og dermed stå sterkere overfor bevilgende myndigheter, spesielt mht søknader om substansielle statlige bevilgninger til bygg og infrastruktur. De samarbeidende institusjonene er på nåværende tidspunkt Grieghallen AS, Den Nationale Scene, Carte Blanche AS, Den Nye Opera, Festspillene i Bergen, USF Verftet og BIT-Teatergarasjen. Institusjonene samarbeider tett om planene og tenker i stor grad i retning av både felles søknader og felles bruk av fasiliteter og kompetanse. Følgende prosjekter, i prioritert rekkefølge, går inn i planene: Arena USF Ny teatergarasje Opprustning av Grieghallen Nye prøve- og verkstedlokaler for teaterproduksjon (DNS og Carte Blanche) Konserthus for musikkteater og dans Når det gjelder Arena USF, ny teatergarasje og opprusting av Grieghallen faller Kultur Vests prioritering sammen med Bergen kommunes (se tiltaksplan). Prøve- og verkstedlokaler er i all hovedsak tenkt statlig finansiert, og nytt musikkteater vil pga tidshorisont best kunne behandles som tiltak tidligst ved neste rullering av kulturarenaplanen, som i følge bystyrets vedtak bør skje i løpet av Resultater i perioden Kulturarenaplanen presenterte en rekke tiltak med konkret tidsplan for gjennomføring, samt en del mulige prosjekter og prosjektidéer. I løpet av de fire årene som har gått er noen av tiltakene gjennomført, andre er blitt utsatt og noen har blitt forlatt, enten fordi de har vist seg uaktuelle, ikke gjennomførbare økonomisk, eller forlatt til fordel for løsninger som har vist seg mer adekvate i dagens situasjon. En viktig grunn til at flere byggeprosjekter har tatt lengre tid, er den store prisøkningen i byggebransjen i perioden. Enkelte prosjekter har også vist seg dyrere å gjennomføre enn de første beregningene, noe som ikke minst er begrunnet i en ambisjon om at kommunale kulturlokaler skal tilby gode fasiliteter som har en teknisk standard og kvalitet som holder til fleksibel og variert bruk for kulturlivet Resultat for tiltaksplan Under presenteres en resultatgjennomgang av Kulturarenaplanens tiltak, med fortløpende nummerering slik de står i planen. Tiltak / Prosjekt i bydelene 7.2.2: Fana Kultursenter på Nesttun, realisering iflg. Kulturarenaplan i 2008, realisert og åpnet i : Opprusting og utvidelse av Åsane kultursenter, plan om realisering i 2007 med en kostnad på 1 mill. Realisert i 2008, kostnad 3,6 mill. 6

7 7.2.4: Ny Krohnborg kulturhus, plan om realisering i 2008 med en kostnad på kr. 17 mill. Er ennå ikke realisert da det har vært behov for langt større finansiering, både til skolebygget og tilhørende kulturlokaler, og fremdrift for kulturlokalene henger sammen med fremdriften i planene for hele skolebygget. Prosjektet blir videreført med en kostnad på kr. 26 mill, oppstart 2010 og ferdigstilling høsten I de 26 mill. er inkludert 2 mill. fra Husbanken, kr. 1 mill. fra Hordaland Fylkeskommune fra "Desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus", og kr. 2 mill. til innredning. De totale utgiftene for rehabilitering og tilrettelegging av skolebygget er beregnet til kr. 180 mill : Flerbruksbygg ved Bønes skole, plan om realisering i 2011, kr. 5 mill. avsatt i Bergen kommunes økonomiplan til blackbox og andre flerbrukslokaler : Kultursenter i Fyllingsdalen, Løvåsen, plan om realisering i 2011 til en kostnad på 15 mill. Prosjektet ble ikke påbegynt da man i stedet satset på et oppveksttun, men Fyllingsdalen kulturråd har fått tilskudd til utredning av et kulturhus i Fyllingsdalen, og kulturhus i skolelokalene har fått ny aktualitet med den nye skolebehovsplanen, se tiltaksplan : Kulturhus i Åsane, plan om realisering i 2010 og en kostnad på 50 mill. Prosjektet er utsatt med forventet påbegynnelse i 2014, se tiltaksplan. Tiltak / prosjekt langs Bergens kunst- og kulturakser: : USF Domino 1, plan om realisering 2008 og USF Domino II, plan om realisering Kr. 1 mill. avsatt årlig i bybudsjettet til Domino I fra og med 2006 med intensjon om samme avsetning i 12 år. Domino I er ennå ikke realisert, i hovedsak på grunn av at USF ennå ikke har oppnådd avtale med byggeier. I mellomtiden har USF lansert "Arena USF", som ivaretar noen av funksjonene, bla a konsertarena, mens en økning av produksjons- og øvingslokaler fremdeles forutsetter en realisering av Domino I eller andre løsninger som kan ivareta det samme behovet. Byrådet har i sitt budsjettforslag for 2011 åpnet opp for at midlene kan brukes til Arena USF, og også økt med ytterligere 1 mill. årlig i økonomiplanen frem til, slik at Bergens andel av arenaprosjektet er oppfylt. Både pga økonomiske rammebetingelser, tidsaspekt og alternative løsninger på behovet for produksjonslokaler som har dukket opp i løpet av planperioden så langt, bør det vurderes nøye om en fortsatt skal satse på en gjennomføring av Dominoprosjektet : BIT-Teatergarasjen, plan om realisering 2008 / Opprinnelig plan om nye lokaler i Nøstegaten lot seg ikke gjennomføre, så realisering måtte utsettes. Nytt prosjekt er utredet, med mulig realisering i 2012, se tiltaksplan : Barne- og ungdomsteatersenter, plan om realisering 2008 / Prosjektet er ikke realisert men vil delvis videreføres i prosjektet Corner Teater, se tiltaksplan 7.3.4: Rådhuskvartalet Opplevelsessenter, prosjektidé som i følge planen skal utredes kostnadsmessig. Bergen Sentrum AS har utarbeidet forslag om et "kultur- og opplevelsessenter for brann, byutvikling, krim, lov og rett for alle aldersgrupper." Andre innspill har bl.a. vært hotellvirksomhet, Barnas Kvartal, Museums og opplevelsessenter, "Inkubator", café og restaurant. Bergen kommunale bygg (BKB) har i 2010 utarbeidet en oversikt som belyser vesentlige utredninger og analyser foretatt av Rådhuskvartalet fra 1998 frem til Hensikten har vært å skape grunnlag for politisk vedtak om videre utvikling av 7

8 Rådhuskvartalet i sin helhet. Oppklaringsmøte med Fylkeskonservator, vedrørende status for pågående fredningsforslag er avholdt. Utredning av brannmuseum, uavhengig av lokalisering, ble foretatt i 2009 av Bymuseet i Bergen. Etablering av brannmuseum i den gamle brannstasjonen er utsatt på ubestemt tid grunnet fredningsvarsel av hele Rådhuskvartalet fra Riksantikvaren : Nordnes Øst - "Vågen Kunsthus", plan om realisering i Tiltaket er avhengig av at Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Kunstakademiet, flytter ut av lokalene. Da nytt samlet kunsthøgskolebygg ikke er realisert eller ennå kommet inn på statens prioriteringsliste over nasjonale bygg, har man vurdert at det blir for lenge å vente, og tiltaket har blitt delvis videreført i tilskudd til etablering og drift av produksjonslokaler på initiativ av selvorganiserte kunstnergrupper, se kapittel : Griegalmenningen / Nystemten: Prosjektplanene ble stanset av antikvariske og bomiljømessige årsaker. Flere av de tiltenkte funksjonene videreføres i en kombinasjon av planer for opprusting av Grieghallen, Grieghallens utvidelse av konferansesenterdelen og Kultur Vest AS' planer om et nytt musikkteater, se kapittel 4. Kulturnæringenes behov: Hansahallene, plan om realisering av øvingslokaler basert på brakker i 2006 / Stipulert investeringskostnad på kr. 6,6 mill hvorav kommunal andel var kr. 2 mill, og drift basert på leieinntekt fra brukerne. Etter en lengre prosess i dialog med både Brak og tomteeier, valgte man å forlate planene både av økonomiske og tekniske årsaker. Prosjektet er videreført i Marineholmen Øvingspark, med en delt statlig og kommunal finansiering. Braks tilskudd på kr. 2 mill., hvorav 1 mill. er fra Musikkutstyrsordningen og 1 mill. fra Kulturdepartementet, som opprinnelig skulle delfinansiert Hansahallene, er ikke gått inn i øvingsparken, men er avsatt til senere bruk.. Uteareal: "Fortellerbenken", plan om realisering i Prosjektet er ikke realisert, men det blir en "benk" på Bryggen, som også blir utgangspunkt for guidede turer for barnefamilier (Barn i Byen) Permanent scene på Koengen: Prosjektideen var en permanent scene for utendørs operaoppsettinger og store konserter med 600 sitteplasser og sanitæranlegg. Det Nasjonale Festningsverk har i stedet valgt å inngå en avtale med Bergen Live om inntil 5 konserter årlig i løpet av sommersesongen, og med muligheter for andre aktører å arrangere konserter utenom Bergen Lives konsertdager. Det er gjort betydelig arbeid for å ruste opp nødvendig infrastruktur av tekniske- og publikumsfasiliteter, men da området er fredet, ønsker ikke Festningsverket å bygge opp en permanent scene. Det er også bygget opp sceniske fasiliteter for utendørs opera og andre konserter på "Plenen" på festningsområdet. Koengen har kapasitet til publikummere og Plenen har kapasitet til 6500 tilskuere, 1200 på sitteplasser Arkiv, bibliotek og museum (ABM): 8

9 ABM var en del av kulturarenaplanen i påvente av ABM-plan. Da denne nå er under utarbeidelse, blir prosjektene under videreført i denne, og tas dermed ut av den rullerte kulturarenaplanen : Hovedbiblioteket del II, plan om realisering med en kostnad på 25 mill. Ferdigstilles innen avsatte midler på totalt kr. 45 mill. primo : Sandviken kystkultursenter, plan om realisering med en kostnad på 30 mill. Realiseres innen rammen av budsjettet i løpet av : Edvard Grieg Museum, nybygg, plan om realisering i 2011 til en kostnad på 30 mill, med kr. 9. mill. som statlig tilskudd. Prosjektet er utsatt til 2014/2015 i forslag til økonomiplan for 2011 til 2014 i påvente av statlig tilskudd : Bibliotekfilial i Ytrebygda, plan om realisering i Prosjektet revurderes i ABM plan. Prosjekt: 8.1 Ny tilskuddsordning til vedlikehold av kulturbygg, plan om innføring i 2007 med kr. 0,5 mill. fra Bergen kommune og kr. 05 mill. delt mellom stat og fylkeskommune. Tilskuddsordningen ble realisert fra 2007 med kr. 0,5 mill. og egne retningslinjer, se evaluering, kapittel Prosjektidéer startet opp eller gjennomført i perioden I tillegg til konkrete tiltak har planen en gjennomgang av mulige prosjekter og prosjektideer. De fleste av disse er fremdeles på idéstadiet, men noen er startet opp eller gjennomført : Ny messe- og kulturhall i Solheimsviken vises til i planen som et prosjekt under utvikling av GC Rieber Eiendom AS. Planen er en hall på 7000 m2, innrettet både til konsert-, messe- og konferanseforhold og med plass til publikummere og integrert i et uteareal som kan tas i bruk til utendørs konserter og opplevelser, og det planlegges også hotell i området. Reguleringsplan ble vedtatt høsten 2010, og prosjektet går nå inn i en konkretiseringsfase. Et komplett anlegg kan bli etablert tidligst i 2014, men om en velger en trinnvis byggeprosess, vil utbyggerne forsøke å prioritere å få selve hallen bygget i en tidlig fase av prosjektet Vitensenteret "VILVITE": Planlagt åpnet med de første utstillingene våren 2007, og er blitt realisert etter planen, med åpning i mai Det Akademiske Kvarter, utvidelse med nytt byggetrinn er gjennomført og Kvarteret ble gjenåpnet i februar 2010 med areal økt fra 2700 til 3500, plass til 1500 personer på en gang og noen nye funksjoner, blant annet flerbrukshallen "Tivoli Kinematografer", til bruk for debatter, film- og teatervisninger og forelesninger, i til fortsatt virksomhet i "Teglverket", "Stjernesalen" og "Storelogen" Filmstudio.Byrådet bevilget i juni 2010 kr til Vestnorsk filmsenter for å utrede en eventuell etablering av et filmstudio i Bergen. Utredningen skal blant annet belyse hvorvidt etableringen av et filmstudio vil kunne trekke en større andel av norsk spillefilmproduksjon til regionen, trekke flere utenlandske produksjoner til regionen og legge til rette for produksjon 9

10 av TV-serier. Utredningen skal belyse mulige lokaliseringer, potensial for produksjoner, og mulige modeller for eierskap og drift Restaurering av Schøtstuene, kostnadsanslag kr. 13,6 mill. Prosjektet ferdig i Trikkehallen, restaurering, avsatt til sammen kr. 5 mill i 2005 og Under opprustning av taket på Trikkehallen, ble det oppdaget sopp i huset. Det er gjennomført arbeid innen rammen av budsjettet men prosjektet er avsluttet uferdig på grunn av store omkostninger ved omfattende soppangrep Vognhall og verksted for rullende materiell for Gamle Vossebanen. Bergen kommune innstilte prosjektet på 3. prioriterte plass til Desentralisert ordning for tilskudd til lokale kulturbygg i 2009 og 2010, og det forventes at prosjektet vil kunne rykke opp i prioritet fra og med Søknadsbeløp er 1 mill, og stipulert kostnad er 10 mill Andre tiltak realisert eller startet opp i planperioden: I planperioden så langt er det etablert flere arenaer med utgangspunkt i kunst- og kulturaktørenes egne initiativer. Noen av disse har kunnet gjennomføres ved hjelp av nye tilskuddsmidler til produksjons- og formidlingslokaler i den nye kunstplanen, "Kunstbyen Bergen ", andre initiativ kommer fra lokalt kulturliv eller kulturaktører i samarbeid med Bergen kommune. Nye lokaler til Kunsthuset Wrap Kunsthuset Wrap driver rimelig utleie av lokaler og utstyr for kunstproduksjon innenfor alle fagfelt, i tillegg til visninger og andre arrangementer. I 2009, da huset de holdt til i i Ibsensgate var rivningsklart, ble virksomheten flyttet til kommunalt disponerte lokaler Møhlendal. Lokalene er på ca 700 m2 totalt, og ettersom de tidligere ble brukt av Avdeling for Byggvedlikehold, inneholder de fasiliteter som malerverksted med avtrekksvifte, snekkerverksted, verksted med tregulv passende for bl a danseproduksjoner, lydisolert rom, smårom til kontorer og studio etc, noe som har gitt utvidede muligheter for prosjektarbeid og kunstproduksjon i disse lokalene. Særlig scenekunstfeltet, der behovet er stort for produksjonslokaler, har gitt tilbakemelding på hvor viktige disse rimelige og godt tilrettelagte lokalene er for utvikling av scenekunstproduksjoner. Kunsthuset Wrap har en vederlagsfri avtale med Bergenhus og Årstad kulturkontor, som er forvaltningsansvarlig, og som også låner ut lokaler til ungdom og uetablerte kunstnere i bygget. Bergen Ateliergruppe og andre produksjonslokaler for visuell kunst: Med finansiering fra Bergen kommune, Norsk kulturråd og Hordaland Fylkeskommune, etablerte Bergen Ateliergruppe seg i et av de gamle havnelagrene på Dokkeskjærskaien i 2009, med langsiktig leieavtale med Riebergruppen. Her har 15 kunstnere fått egne arbeidsrom, i tillegg er det prosjektrom og kjøkken / fellesrom. Flere av kunstnerne som fikk atelierplass her, var avgangsstudenter ved KhiB i Ved hjelp av stipend- og prosjektmidler, i kombinasjon med andre tilskudd og egeninnsats, har det i planperioden blitt startet opp flere atelierfellesskap i Bergen, som Atelier 19, Atelier FILT, TagTeam osv. Trykkeriet - senter for samtidsgrafikk 10

11 Med 3-årig tilskudd både fra Norsk Kulturråd og Bergen kommune, ble arbeidet med å etablere et senter for samtidsgrafikk startet opp i 2009 i lokaler i Fjøsangerveien, og renoveringen av lokalene, klargjøring av verksteder for silketrykk, dyptrykk, datalaboratorium, kontor, mørkerom, eksponerings- og tørkeområde og visningsrom ble utført i løpet av 2009 og Trykkeriet ble offisielt åpnet i september 2010 og inneholder arbeids- og trykkemuligheter for kunstnere både i Bergen og resten av landet samt internasjonale gjestekunstnere. Bergen Kjøtt / Bergen Contemporary Art Project Initiativet til å realisere det tidligere Bergen Kjøtt i Sandviken som kulturbygg, ble tatt av kunstnergruppen ArtLab på nyåret i 2009, og allerede på høsten var 3. og 4. etasje i bygget rehabilitert og fullbooket av band og kunstnere innenfor visuelt felt. Det planlegges videre at 2. etasjen skal innredes og fungere som alternativ scene for både kommersielle og rent kunstneriske arrangementer. Prosjektet fikk kr av Bergen kommune til opprustingen og har inne en søknad om kommunal garanti for lån til videre opprusting, samt en søknad til Norsk Kulturråd om ulike tilskudd til utstyr og utvikling av lokalene. Visningsrommet Entrée Entrée er et kunstnerstyrt visningsrom som startet opp høsten 2009 i nyoppussede utstillingslokaler i Nøstegaten. Entrée har en ambisjon om å synliggjøre den bergenske kunstscenen ved formidle og promotere ung samtidskunst fra nyetablerte kunstnere. Lokalet er et tidligere butikklokale og pusset opp til en "white cube" som egner seg godt til kunstutstillinger av mindre format. Entrée har fått driftstilskudd over profesjonelle kunst- og kulturtiltak i både 2009 og 2010, og i 2010 ble det bevilget kr. 1,2 mill. over 3 år fra Norsk kulturråds prøveordning for tilskudd til kunstnerstyrte visningsrom. Visningsrommet Knipsu Visningsrommet Knipsu ble åpnet i Komediebakken 9 i august Visningsrommet er tilknyttet Flaggfabrikken senter for fotografi og samtidskunst, som holder til i Møllendalsveien, med fellesatelier og internasjonal gjestekunstnerordning. Visningsrommet skal blant annet ha fokus på gjestekunstnerne og samarbeidsprosjekter mellom lokale og internasjonale kunstnere, samt det kontinuerlige visningsformatet "Flaggfabrikken Presenterer". I tillegg til utstillingslokale planlegges verksteder og prosjektrom. Knipsu fikk kr i midler til etableringen i 2011 av Bergen kommune og kr. 0,5 mill. fra Norsk Kulturråd. Marineholmen Øvingspark Marineholmen øvingspark ble åpnet i mai 2010 på Marineholmen, hvor Bergen kommune leier tomt. Anlegget ble opprettet som et krisetiltak som følge av brannen i Skuteviken høsten 2008, hvor mange bergensmusikere mistet øvingslokaler og musikkutstyr. Marineholmen øvingspark har 16 musikkøvingslokaler tilgjengelige for alt fra nybegynnere til profesjonelle utøvere. Øvingslokalene består av sammenkoblede fraktkonteinere, er på ca 25 kvm hver, og har svært gode akustiske forhold. Anlegget kostet totalt ca 8,8 mill, inkludert øvingslokaler, egen container for kontor, toaletter, landskapsarkitekt, fundamentering, montering og musikkutstyr. Staten dekket ca kr 3,6 mill av kostnadene gjennom Musikkutstyrsordningen, det resterende ble dekket av kommunen. Det er ansatt prosjektleder for drift av anlegget med varighet ut 2011, og langsiktig driftsform er under vurdering. 7 av øvingslokalene leies ut tomme til 3-4 band med eget utstyr, disse er fullt belagt og har ventelister, mens 7 av bingene er fullt utstyrte og leies ut på øktbasis. Disse lokalene har nå 11

12 stor ledig kapasitet, men henvendelsene er økende, og forventes å øke ytterligere etter at informasjonstiltak er gjennomført. De resterende 2 musikkbingene leies ut til preproduksjoner, kurs og lignende. Etterspørselen på disse er jevn og de er booket flere helger fremover til ulike kor, band, kurs og lignende. Tertnes Musikkhus Da den såkalte "Gamleskolen" på Tertnes skulle legges ut for salg i oktober 2009, tok representanter for kor- og korpsmiljøene på Tertnes kontakt med byrådet med forslag om å påbegynne et arbeid for å omskape det nedlagte skolebygget til et musikkhus. Bestemmelsen om salg ble fraveket, og bygningen i stedet leid ut vederlagsfritt til formålet. I tillegg ble det kr til et forprosjekt for tilstandsrapport og priskalkyle for rehabilitering tilbake til opprinnelig stand. En huskomité har innhentet priser på nødvendig rehabilitering, og gunstige priser fra bedrifter i nærområdet har gitt et kostnadsestimat på kr 3,5 mill. Opprustningen vil inkludere soppsanering kjeller og loft, drenering rundt grunnmur, rehabilitering av bygg, nye sanitærinstallasjoner etc. Prosjektet baserer seg på en stor andel egeninnsats i form av dugnad, og huskomiteen er nå i gang med å utforme en presentasjonsmappe for potensielle sponsorer. Avhengig av finansiering og sponsormidler vil huskomiteen konkludere med om prosjektet skal anbefales gjennomført. Bergen kommunes andel av prosjektet er begrenset til vederlagsfri leie og engangstilskudd til forprosjekt, men prosjektet vil på lik linje med andre kunne søke tilskudd til vedlikehold og / eller om å bli prioritert for tilskudd under ordningen til lokale kulturbygg. 2.4 Evaluering og videreføring av tilskuddsordningen til vedlikehold. Tilskuddsordningen ble innført i 2007 med kr 0,5 mill. årlig og retningslinjer vedtatt av byrådet. Retningslinjene slår fast at frivillige organisasjoner skal ha prioritet i tilskuddsordningen, at det skal skilles mellom prekært og sekundært vedlikeholdsbehov, og at dugnadsinnsats kan regnes inn i finansieringsplanen på samme økonomiske nivå som profesjonell arbeidskraft. Tilskudd kan dekke inntil halvparten av utgiftene til det enkelte vedlikeholdsprosjekt. I perioden er det blitt mottatt 33 søknader til ordningen, hvorav 30 har fått tilskudd, med tilskuddsbeløp mellom kr og kr Spørreundersøkelse: Det er i 2010 gjort en spørreundersøkelse blant tilskuddsmottakerne de første tre årene med ordningen, hvorav 12 av 20 tilskuddsmottakere har besvart. Alle er positive til ordningen og mener den er viktig for organisasjonenes mulighet til fortsatt kulturvirksomhet, men flere påpeker også at behovet fortsatt er stort. Momenter fra spørreundersøkelsen: De 12 respondentene representerer 80 faste organisasjoner og andre aktører, i tillegg til ulike sporadiske leietakere og brukere. Til sammen dekker kulturhusene brukere i alle aldersgrupper, både barn, ungdom, voksne og seniorer, med et gjennomsnittsantall på ca 1350 faste brukere pr. uke. Det reelle brukerantallet er nok langt høyere, men det finnes ingen praksis på å telle antall brukere ved sporadiske leieavtaler, og heller ikke alle har pra. Hulen, som fikk tilskudd til brannsikring i 2009, står i en særstilling med ca publikummere i På ukebasis i 2010 varierer besøkstallet mellom 350 og

13 Disponible arealer varierer fra m2 Spørsmål: Hvordan imøtekommer ordningen deres behov? Alle respondentene er positive til ordningen, men noen mener det er nødvendig å også gi muligheter til driftstilskudd, da husleieinntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke inn løpende vedlikehold. Husforsikring og fornying av utstyr og innredning. Spørsmål: Hvor relevante er retningslinjene for ordningen? Alle svarer at retningslinjene er relevante. Flere påpeker at det har vært viktig å kunne regne inn dugnadsinnsats som økonomisk egenandel, men også at det kan være vanskelig å beregne verdien av denne økonomisk, og også at det kan være vanskelig å få folk til å stille på dugnad. Én respondent mener at dugnadsinnsats ikke har noe i offentlige retningslinjer å gjøre. Det påpekes at ikke alt arbeid kan utføres som dugnad, og at det i disse tilfellene kan være vanskelig å oppnå 50 prosents egenandel. Det vises også til at det kan være vanskelig å gi så grundige søknader som retningslinjene krever, da kulturhusene drives på frivillig basis. Innspill til forbedringer: Mulighet for støtte til husforsikring, evt kommunal forsikring, fornying av utstyr og innredning og generell oppussing. En respondent etterlyser også en jevnere fordeling av midlene, mens en annen mener kommunen skal kreve oversikt over vedlikeholdsbehov over en lengre periode for å kunne gi tilskudd over lengre tid. Det foreslås også en samordning med andre tiltak, f eks "Desentralisert ordning for tilskott til kulturhus". Konklusjon: Ordningen fremstår som svært viktig for organisasjonseide kulturhus, og det konkluderes med at retningslinjene fremstår som relevante og gode å prioritere etter. Selv om retningslinjene kan virke krevende, er de nødvendige for å få relevant informasjon om behovene, og at det i perioden har vært så pass få avslag, viser at søkerne er godt i stand til å håndtere kriteriene. Muligheter for oppussing og lignende er allerede til stede, men retningslinjene krever at prekært vedlikeholdsbehov prioriteres i første omgang. Det bør vurderes om en skal gi anledning til å gi tilskudd utover 50 prosent av utgiftene der arbeidet ikke kan utføres på dugnad, ettersom det i de fleste tilfeller er vanskelig for organisasjonene å få tilskudd eller sponsing fra andre instanser. Driftstilskudd og annet tilskudd tilhører ikke denne ordningen og må evt løses på annen måte Tilskudd til vedlikehold til profesjonelle kunst- og kulturarenaer - et mulig pilotprosjekt: Som retningslinjene over viser, kan alle som driver ikke-kommunale kulturhus søke tilskudd fra ordningen, men det frivillige feltet uten betydelig offentlig tilskudd er prioritert. Intensjonen med tilskuddsordningen er imidlertid at den skal kunne benyttes også til vedlikehold av arenaer innen det profesjonelle kunstfeltet, men dette vil kreve at også stat og / eller fylkeskommunen bidrar til ordningen. Mange kunst- og kulturinstitusjoner melder om store etterslep på vedlikehold, noe som i det lange løp tærer på driften og blir en utfordring mht kunstnerisk utvikling. På sikt vil det være en riktig strategi at de ulike institusjonenes driftsbudsjetter blir romslige nok til å ta høyde for løpende vedlikehold, men slik situasjonen er i dag for de fleste aktørene, er vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov for omfattende til at de kan løses ved økte driftstilskudd. BKKI vil ta initiativ til et samarbeid med fylkeskommunen og statlig nivå, for eksempel Norsk kulturråd, om en tilskuddsordning til vedlikehold for profesjonelle kunst- og kulturarenaer. Tilskuddsordningen vil kunne bidra til løsning av prekære vedlikeholdsbehov på profesjonelle arenaer, samtidig som en i samarbeid med institusjonene bør søke å komme frem til en løsning der løpende vedlikehold blir en del av driften, noe som eksempelvis kan stilles som 13

14 betingelse for å motta tilskuddet. Da problemstillingen er felles for kunst- og kulturinstitusjoner i hele landet, kan tilskuddsordningen over en begrenset tidsperiode fungere som et pilotprosjekt for eventuell videreføring nasjonalt. 3. Kartlegginger av forholdene for ulike typer kulturlokaler i Bergen Med utgangspunkt i et målrettet arbeid for å tilrettelegge for gode arbeidslokaler for kunstog kulturaktører i Bergen, har det i løpet av 2010 blitt foretatt kartlegginger og spørreundersøkelser om dekningsgrad og kvalitet på ulike lokaler. En har valgt å sette fokus på lokaler for ungdom i bydelene, øvingslokaler for både profesjonelle og amatører innen musikk, produksjonslokaler innen scenekunst samt produksjons- og formidlingslokaler innen visuell kunst. 3.1 Lokaler for ungdoms kulturaktivitet Det er foretatt en mindre kartlegging for å finne ut hvor mange lokaler ungdom har tilgang til og bruker i de ulike bydelene. Det ble tatt utgangspunkt i lokalene som ble registrert i 2006 i forbindelse med arbeidet med kulturarenaplanen den gangen. En ser nå på om disse lokalene fortsatt eksisterer, om det er kommet nye, og hvorvidt lokalene er utbedret. I tillegg er en interessert i kapasitetsutnyttelsen av lokalene. Det ble spurt om en har lokaler med ledig tid og om det er rom for nye / flere brukere i lokalene. Bergen har per i dag totalt 56 kultur- og aktivitetshus med lokaler hvor barn og unge kan utøve sin kulturaktivitet. Flere av de eldre husene har innredet nye aktivitetsrom og verksteder i tråd med utvikling av nye aktiviteter og endring av behov i målgruppene. Alle bydelene har spesialinnredede lokaler og verksteder. Noe er lokaler for bandøving, flere har lydstudio, multimedierom og danseverksted. Noen nye kulturhus har også fått verksteder for tekstilvirksomhet. Felles for de fleste av disse lokalene er at de er fullbooket på ettermiddags- og kveldstid og at man må avvise mange forespørsler fra ungdom. Unntakene er Støpeskjeen i Årstad bydel, som har noe ledig øvingstid for band, samt Fana sitt verkstedslokale for søm / design og Arna sitt mediarom som begge har ledig kapasitet. I alle bydelene er det også flere litt større rom som egner seg til diskotek, små konserter og forestillinger etc. Disse rommene har mer ledig kapasitet enn de små grupperommene. Den ledige tiden er imidlertid ofte på dagtid og tidlig ettermiddagstid samt noe helg. Mange av de mindre husene leies ut til private arrangementer i helgene, noe som reduserer ungdoms mulighet til å bruke dem. Fana har åpnet nytt kulturhus og er nå i en spennende aktivitetsmessig oppbyggingsfase hvor ungdom og ungdoms kulturaktiviteter er en viktig del av programutviklingen. I tillegg har Ytrebygda fått Søreide Ungdomshus som nytt aktivitetshus vederlagsfritt i Bergen kommunes lokaler. Både Fyllingsdalen og Åsane bydeler oppgir at de mangler en større kulturarena som kan være en felles møteplass for bydelenes mangfoldige kulturliv. I Åsane er det største savnet en god konsertarena som kan brukes både av lokale amatøraktører og til større konserter av mer profesjonell karakter. Ungdom mener i tillegg at det er viktig at et kulturhus i Åsane har mange rom og kan tilby en rekke ulike aktiviteter. 14

15 I Fyllingsdalen ønsker en at et kulturhus skal være samlingspunkt for en rekke ulike grupper og aktiviteter. En oppgir å savne den samhørigheten et kulturhus vil gi ungdom (og andre) i området. Det er sterkt ønske om at ulike aktiviteter skal kunne foregå i samme hus fordi det vil gi samarbeidsmuligheter mellom ulike kulturytringsformer som f. eks film- og musikkskapere. Det legges også vekt på at det oppstår fruktbare og kreative miljøer der ungdom samles for å drive sine ulike kulturaktiviteter, og at dette vil kunne gi synergieffekter. 3.2 Kartlegging av situasjonen for øvingslokaler innen musikk Januar og februar 2010 foretok Byrådsavdelingen for kultur, kirke og idrett i Bergen kommune en kartlegging av øvingslokalesituasjonen i Bergen. Formålet med undersøkelsen var å finne riktig driftsmodell for Øvingsparken, samt å kartlegge behovet for øvingslokaler i bydelene og i sentrum som denne ikke vil kunne dekke. Undersøkelsen ble spredt via ulike kanaler og til jazz, klassisk, hip hop og elektronika miljø så vel som rockemiljøene. Dette for å få en bred kartlegging innen alle genre for videre arbeid på området. I alt 123 band / musikere svarte på undersøkelsen, som ble spredt gjennom kulturkontorene, interesseorganisasjonene, utdanningsarenaer og sosiale nettverk. Dette førte til at man nådde ut til en bred gruppe, noe som gjenspeiler seg i bostedsfordelingen og aldersspredningen: Bandene representerer både barn, ungdom og voksne, men 89 % av respondentene er i aldersgruppen og eldre. 59 % bor i sentrum, mens de resterende 41 % bor ganske likt fordelt på resterende bydeler. 34 % av respondentene har ikke tilgang på øvingslokaler, mens 78 % ønsker seg nye lokaler. Dette viser ikke bare behovet for øvingslokaler per se, men gir også en indikator på at mange av de eksisterende lokalene ikke holder god nok kvalitet. 39 % øver ved fritidsklubber, 13 % via AKKS og 48 % leier privat. Sistnevnte er som regel ikke tilrettelagt for elektrisk forsterket musikk og dyre å leie. Fritidsklubbenes lokaler er ofte dårlig vedlikeholdt, mens AKKS kommer best ut av undersøkelsen. En del av de som øver ved AKKS ønsker likevel å flytte til tomme lokaler de kan utstyre selv og med ubegrenset brukstid. 13% betaler mer enn 3000,- per måned for å øve, gjerne i lokaler de deler med 2-3 andre band og som ikke er tilpasset forsterket musikk. Samtlige band som betaler under kr. 1000,- per måned er band som øver på fritidsklubber eller hos AKKS. Disse har en eller flere faste økter i måneden og leier fullt utstyrte lokaler. De fleste øver 2-3 ganger i uken, men rundt halvparten ville ha øvd mer hvis de hadde tilgang på lokaler. Flere ønsker også faste øvingstider, men med mulighet for ekstra tid i forkant av konserter og innspilling. 94% ønsker lokaler for forsterket musikk, og 58% ønsket opptaksmuligheter i lokalet. 20% trengeer solistrom eller lokaler for akustisk musikk, mens 10% hadde behov for lokaler tilpasset rap/hip hop og elektronika. 75% ønsket seg øvingslokaler i sentrum, mens Åsane og Fana var de bydelene hvor behovet var størst for flere lokaler. Konklusjon: Med utgangspunkt i undersøkelsen tilbyr Marineholmen Øvingspark ulike leiemodeller, basert på følgende fordeling av behov: 15

16 Ønsker om leiemodell 13 % 44 % 31 % 12 % leie lokaler på månedsbasis med 2-3 andre band fast dag hver uke, som disponeres fritt en eller flere faste økter i uken, der en økt er tre timer dropin øvinger, som bestilles fortløpende 3.3 Kartlegging av situasjonen for produksjonslokaler til scenekunst I samarbeid med Proscen har BKKI gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge behovet for scenekunstlokaler blant byens scenekunstnere. Kartleggingen skal være med å synliggjøre dagens situasjon, dagens og morgendagens behov for både prøve- og produksjonslokaler samt betalingsevnen for slike lokaler.totalt 19 aktører fra scenekunstfeltet i Bergen har svart på undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden 7. april 10. juni. 5 enkeltaktører, 12 kompanier og 2 "andre" besvarte undersøkelsen. Antall personer i hvert kompani kan variere sterkt med type prosjekter, alt fra 3 til 15 personer. Av disse aktørene har 15 tilhold i sentrum. 89 % svarer at de er villig til å reise til annen bydel for egnet produksjonslokale. Respondentene produserer til sammen 32 forestillinger i løpet av året, men mener at produksjonen kan fordobles hvis behovet for lokaler blir dekket. Respondentene benytter seg av flere typer lokaler i dag: prøvesaler, lokaler for tekniske prøver, verksteder og visningslokaler brukes av 68 % av besvarerne. 42 % svarer at de har hatt en eller flere produksjoner utenfor Bergen pga mangel på lokaler i løpet av 3 siste år. 84 % etterlyser lokaler for prøver, 63 % lokaler for tekniske prøver. Flere aktører etterlyser lokaler som kan inneholde flere funksjoner og dekke ulike behov. Mange etterlyser produksjonslokaler som gir mulighet for også å være en miljøbygger. Mulighet for kontor og arbeidsplass oppgis også som mangel. Visningslokaler blir også oppført som en stor mangel i byen. Over halvparten betaler i dag under 500 kr for leie av prøvesal per dag. 44 % betaler fra 500 kr og mer enn kr dagen for prøvesal. Enkelte kompanier har prøvelokale som en del av avtale med samarbeidsparter. Flere benytter svært billige lokaler gjennom Vestlandske Teatersenter, Proscen og Wrap. 79% svarer at de er i stand til å betale opptil 500 kr per dag, 11 % kan betale opptil kr dagen. Mange oppgir av betalingsevnen avhenger av innvilget støtte til produksjonen. Flere påpeker at de ønsker å bruke minst mulig av støtten på lokaler og mest på honorar og selve produksjonen. 16

17 Til sammen oppgis det behov for prøvelokaler i mer enn 178 uker i året for alle aktørene samlet. Med laveste mulig dagspris på 500 kr tilsvarer det inntekter over kr pr. år. Konklusjon: Behovet for nye lokaler for scenekunstproduksjon er stort. Lokaler som åpner for flerbruk og med tilhørende fasiliteter som kontor, verksted og lagerplass er ønsket. Antallet nye produksjoner kan mer enn fordobles med bedret tilgang på lokaler fra dagens 32 til 66 nye forestillinger i året. Scenekunstmiljøet kan betale opp til 500 kr dagen for prøvelokale og kr for lokale til tekniske prøver. Til sammen ønskes det prøvelokaler i 178 uker og lokaler til tekniske prøver i 89 uker. Dette gir nærmere en million i leieinntekter på laveste prissats. Det trengs minimum 2 nye lokaler som er tilrettelagt for scenekunstproduksjon. Planene om Corner Teater (se tiltak) og de nye, større lokalene til Kunsthuset Wrap (se kapittel 2.3) vil kunne bidra langt på vei til å løse problemet. 3.4 Kartlegging av situasjonen for produksjons- og visningslokaler innen visuell kunst BKKI la ut et nettbasert spørreskjema om situasjonen for lokaler innen visuell kunst i august 2010, med informasjon om skjemaet distribuert via kunstnerorganisasjonene, VISPprodusentenhet for visuell kunst og ulike atelierfellesskap. Ved utgangen av september hadde 64 kunstnere besvart. Av respondentene er 46 billedkunstnere, 8 kunsthåndverkere og 10 "andre". Kategorien "andre" blir spesifisert i svarene som bl.a. fotograf, visuell kommunikasjon (design), landskapsarkitekt og utdannelse både innen kunsthåndverk og billedkunst. 44 har utdannelse fra KhiB, 2 fra KhiO, 8 fra utenlandske utdanningsinstitusjoner og 10 "andre", som blant annet er spesifisert til universiteter og glassblåserutdanning, men også kombinasjon av flere kunsthøyskoler. 49 personer (77 %) svarer at de har tilgang på lokaler i dag, og 34 av disse er fornøyd med de lokalene de har, mens 30 av disse igjen melder behov for å oppgradere lokalene de disponerer. For dårlig plass og for høy leie blir oppgitt som årsaker til ønske om nye lokaler, mens manglende utstyr er en hovedgrunn til ønske om oppgradering. Enkelte ønsker nye lokaler pga vanskelig lokalitet eller manglende heis i bygget. Til sammen 42 melder at de disponerer eller har tilgang på spesialutstyr som maskiner og teknisk utstyr. Av utstyr man har behov for er slipemaskiner og lignende, avtrekksvifte, lydutstyr og projektor. Av de 49 med tilgang til lokaler betaler 7 kr , 18 betaler kr , 18 kr , 3 betaler kr , og 2 betaler mer enn kr av svarerne oppgir å ikke kunne betale mer enn kr. 500, 13 inntil kr. 1000, 24 inntil kr. 2000, 13 inntil kr og 1 kan betale kr eller mer. Med utgangspunkt i høyeste sum en enten betaler eller er i stand til å betale, ligger gjennomsnittet på reell leie i dag på kr 2 306,-, mens den ønskede gjennomsnittsleien er på kr. 1877,-. Av type lokalitet ønsker 32 å være knyttet til et atelierfelleskap, 18 ønsker eget atelier mens 8 svarer at dette ikke er viktig. Av grunner til å ønske fellesskap oppgis varierende grunner, ganske likt fordelt mellom "tungt å arbeide for seg selv", "ønsker tverrfaglig fellesskap" og "ønsker fellesskap med andre innen eget felt". De som ønsker eget atelier viser til grunner som behov for stor arbeids- eller lagringsplass og arbeid som fører med seg støy eller avgasser. Behov for ro og konsentrasjon på eget arbeid blir også oppgitt. 17