Rv565 over Radøy, Radøy kommune, Hordaland. Konsekvensutredning KU, tema naturmiljø og biomangfold. NNI-Rapport nr 192

Transkript

1 Norsk Natur Informasjon-NNI Rv565 over Radøy, Radøy kommune, Hordaland Konsekvensutredning KU, tema naturmiljø og biomangfold NNI-Rapport nr 192 Bergen, desember 2008

2 NNI - Rapport nr. 192 Bergen, desember 2008 Tittel: Konsekvensutredning KU, tema naturmiljø og biomangfold, Rv565 over Radøy, Radøy kommune Hordaland. Forfatter: Arnold Håland og Beate Hult Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Sammendrag Statens Vegvesen, region Vest, i samarbeid med Radøy kommune, arbeider med ny riksveg Rv565 over Radøys sentrale deler, fra Tolleshaug i sør til Soltveit i nord, samt med en parsell vest til kommunesenteret Manger. Denne KU-utredningen startet opp i juni 2007, knyttet til reguleringsplan for nye Rv565. Nytt faktagrunnlag for enkelte deltema, ble innhentet sommeren 2007 og igjen i Verdivurderingene i denne utredningen er gjort med grunnlag i en rekke kjente, naturfaglige kriterier. Samlet er veikorridoren og aktuelle influensområder vurdert å ha fra liten (lokal) til middels verdi for tema naturmiljø og biologisk mangfold, men det finnes lokale områder, spesielt med myr og våtmark (4 delområder), som bør påaktes ved videre planlegging og den konkrete utbygging av Rv565. Fra tidligere feltundersøkelser foreligger det 10 lokaliteter som er vurdert som viktige eller lokalt viktige naturtyper (B og C-områder). De aller fleste av disse blir marginalt berørt av de planlagte veitiltak, men skal konsekvenser for disse avgjøres i detalj må det gjennomføes et nytt, detaljert kartleggingsarbeid i alle områdene. Omfanget av et nytt riksveianlegg nord-sør over sentrale deler av Radøy, 15 km, er vurdert til å ha et stort omfang. Med utgangspunkt i liten middels negativ verdi for biomangfoldet samlet, er den samlede negative konsekvens vurdert til liten middels negativ konsekvens. Muligheter for avbøtende tiltak med gode effekter er gode, særlig gjelder det i forhold til lokale nøkkelområder for amfibier og til lokal forurensningsbelastning fra vei og trafikk. Gjennom prosessen i dette prosjektet ( ) er flere viktige delområder spart for inngrep ved at utkast til vegløsninger er justert på flere av strekningene, og det er arbeidet med konkrete løsninger for å redusere de aktuelle negative konsekvenser i prioriterte områder. I tillegg ble en rekke alternativer (med sannsynlig større negativ konsekvens), tatt ut i den innledende silingsprosess på slutten av 1990-tallet. Ved å arbeide videre med aktuelle avbøtende tiltak kan sluttresultatet bli enda et hakk bedre for natur og biomangfold på den grønne øya Radøy. Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Norsk Natur Informasjon - NNI Midtunlia 73, 5224 Nesttun Tlf Fax E-post: post@nni.no, På nettet: ISSN: Forside: Kulturlandskap ved Kjeseth, august Foto: A. Håland, NNI KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD 2

3 FORORD FORORD I forbindelse med arbeid med reguleringsplan knyttet til et nytt veiprosjekt over Radøy, RV565, i Radøy kommune, fikk Norsk Natur Informasjon NNI i medio juni 2007 forespørsel om å gjennomføre en utredning knyttet til prosjektets miljøoppfølgingsprogram (MOP). Et opplegg ble akseptert og feltarbeid startet opp umiddelbart. I etterkant ble oppgaven justert til en full konsekvensutredning KU, her med fokus på tema naturmiljø og biomangfold. Supplerende feltarbeid, rettet mot utvalgte deltema, er utført vinter/vår Parallelt med den plantekniske utvikling av veiprosjektet, har det vært en løpende kontakt med oppdragsgiver, inklusive møter og befaringer, hvor det er gitt innspill og forslag til justeringer og avbøtende tiltak for om mulig å redusere sannsynlige, negative virkninger på veinær natur langs Rv565 over Radøy. NNI takker Statens Vegevesen for oppdraget og Gunn Cecilie Omre, Julia Møhler og Annicke Bergh Monsen for et godt samarbeid i prosjektperioden Tilsvarende til Asbjørn Toft, Radøy kommune. Morten Wilhelmsen har samvittighetsfullt gjennomført feltundersøkelser på fugl i 2007, en takk til ham for vel utført arbeid. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

4 INNHOLDSLISTE INNHOLDSLISTE FORORD... 3 INNHOLDSLISTE INNLEDNING LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering av ny trasé for Rv565 over Radøy Klima og landskap Naturgeografi Berggrunn Hovednaturtyper i plan- og influensområdet Eksisterende inngrep i planområdet BESKRIVELSE OG LOKALISERING AV VEITILTAKET Primære inngrepsområder Veianlegget Deponier Riggområder Sekundære områder - influensområder METODER OG KILDER Søk i aktuelle databaser Skriftlige kilder Gjennomført feltarbeid i 2007 og Ornitologi - fuglefauna Amfibier Hovedkriterier som grunnlag for den naturfaglige verdivurdering Naturtyper og vegetasjonstyper Funksjonsområde for rødlistearter Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Sjeldne naturtyper Viktig biologisk funksjon Områder for sterkt spesialiserte arter Naturtyper med høy biologisk produksjon Tilleggskriterier ved verdisetting Bruk av verdikriteriene Omfang av tiltaket Vurdering av konsekvenser av tiltaket Influensområdet Dynamiske influensområder Avgrensing av influensområder NATUR OG BIOMANGFOLD KNYTTET TIL VEGKORRIDORENS AREALER KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

5 INNHOLDSLISTE 5.1 Natur- og vegetasjonstyper Fauna zoologiske forhold Hekkende fugler Viktige områder for amfibier Pattedyr aktuelle arter i tiltaks- og influensområdet TILTAKETS KONSEKVENSER FOR NATUR OG BIOMANGFOLD Tap av biologisk mangfold ved direkte fysisk nedbygging av arealer Barrierevirkning og fragmentering Risiko for påkjørsler og kollisjoner Forstyrrelser Støy Forurensning Redusert belastning på eksisterende veier Samlet oversikt over verdier, omfang og konsekvens AKTUELLE AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER REFERANSER KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

6 INNLEDNING 1. INNLEDNING Ivaretakelse og sikring av viktige naturområder og tilhørende biologisk mangfold er et viktig saksområde ved omdisponering av naturarealer til ulike typer utbygging og ny arealbruk, et tema med stort fokus både lokalt i kommunene og på sentralt hold. Et viktig politisk mål er at prosesser som fører til tap av biologisk mangfold skal være stoppet innen 2010 (Countdown 2010). En konsekvens for all planlegging og forvaltning er da nettopp at større og mindre inngrep, i natur- og kulturlandskap, konsekvensdrøftes så tidlig som mulig i planfasen. Denne utredningen er en del av konsekvensutredningsprogrammet (Radøy kommune 2008) knyttet til Rv565 over Radøy. Oppgaven er å drøfte aktuelle konsekvenser for natur og biomangfold av den planlagte 15 km lange riksveitrase over sentrale deler av Radøy i Hordaland. Korridoren som også samsvarer med planområdet er fastlagt, så målet er å finne en optimal løsning for ny veitrase innen den fastsatte veikorridor. Vår fokus i arbeidet har derfor vært både på de aktuelle veitraseer (Tolleshaug til Soltveit og den vestre parsellen Marås til Manger) og på aktuelle influensområder som varierer med de ulike biomangfoldselementer (i et dynamisk omfang, jfr. kap. 4.9). I tillegg er oppgaven å drøfte og foreslå avbøtende tiltak som kan redusere aktuelle negative konsekvenser på berørte økosystem og tilknyttet flora og fauna. Rapporten presenterer en oversikt over naturtilstanden i den aktuelle veitrasé, beskrivelse og verdivurdering av berørte naturtyper og forekommende biologisk mangfold i og langs veitraséen med vekt på utvalgte artsgrupper. Ut fra registrerte funn av naturtilstand, naturtyper og funksjonsområder for vilt og annet biomangfold, er sannsynlige konsekvenser for flora og fauna drøftet. I tillegg til å beskrive naturtilstand og vurdere aktuelle naturfaglige konsekvenser er et viktig punkt i konsekvensutredningen å foreslå avbøtende tiltak for om mulig redusere aktuelle konsekvenser for natur og biomangfold. Som en viktig del av KU-arbeidet har det også vært i gang en prosess fra juni 2007 til høsten 2008, et arbeid med oppgave å finne gode løsninger i konkrete delområder der konsekvenser av en ny vei kan bli konkret negative for lokal flora og fauna. Ny naturfag dokuemntasjon har således medført forslag om justeringer av veitiltaket før det endelige framlegget av veiløsninger til reguleringsplanen. Å innarbeide kvalitetssikring i en slik fase i et veiprosjekt, ved å jobbe i prosesser der nye funn og ny kunnskap gir bidrag for å sikre et best mulig sluttresultat, og der minst mulig skader på natur og biomangfold er målet, er en god arbeidsmåte når det gjelder gjennomføring av planprosesser knyttet til store naturinngrep. Å iverksette aktuelle, og mulige, avbøtende tiltak, blir et videre viktig steg mot et best mulig (optimalt) resultat for naturmiljøet og det biologiske mangfoldet i det aktuelle tiltaksområdet. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

7 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG 2. LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG 2.1 Lokalisering av ny trasé for Rv565 over Radøy Prosjektområdet strekker seg fra Tolleshaug i sørøst, via Namtveit til Marås, videre nordvest via Haukåsen og nord til Soltveit. I tillegg en parsell vestover til Manger, med kryssing av Hallandsvatnet (Fig. 1). Detaljkart er vist seinere i rapporten. Fig. 1. Ny vegkorridor for Rv565 over Radøy er vist med blå linjer i kartet. Delavsnitt av hele veitraséen, slik tiltaket ligger til konsekvensutredning, er vist i kart i Fig. 4 til Fig. 20, samt kartavsnitt fra reguleringsplanen i kap. 6. Kart: Statens Vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

8 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG 2.2 Klima og landskap Klimatisk sett ligger Radøy i et oseanisk klimaområde, med dominans av et hyperoseanisk element. Sommertemperaturene på vestlandets ytre kyst er relativt lave, men vinterklimaet er mildt. Sammenlignet med kystfjellene lenger øst er årsnedbøren på Radøy relativt lav (Moen 1998). Antall nedbørsdager ligger i snitt på dager (>0.1mm nedbør) og årsnedbøren mellom 1000 og 1200 mm (Moen 1998). Vindregimet er markant, med få dager helt uten vind. 2.3 Naturgeografi Naturgeografisk ligger Radøy i den sørboreale sone med sonemessig god homogenitet kontra det fjellrike landskapet i øst (Moen 1998). Naturlandskapet var i sin opprinnelse for år siden skogkledd, men avskoging, sviing og beiting har holdt denne ytre kysten nesten fri for tresetting i svært lang tid (Håland 2002). Tilplanting med fremmede bartrær, både gran av ulike provenienser, og mer fremmede treslag fra andre kontinenter, for eksempel sitkagran, preger nå en deler av arealet, spesielt den nordre delen av veikorridoren. Samlet sett ligger hele området i den atlantiske lyngheiregionen. 2.4 Berggrunn Radøy er gjennomgående grunnfjellsdominert, uten særlige forekomster av berggrunn som gir grunnlag for en rik og kalkkrevende flora. Berggrunnen er relativt ensartet med lite løsmasser (Fig 2). Fig. 2. Berggrunnskart for sentrale deler av Radøy. veikorridoren fra Tolleshaug i sør til Soltveit i nord, samt parsell vest til Manger, er vist med blå linje. Kilde: NGU ( KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

9 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG 2.5 Hovednaturtyper i plan- og influensområdet Veianlegg har i økologisk sammenheng den egenskapen at inngrepet medfører barrierer i landskapet, stor eller liten. Hvilke virkninger dette inngrepet og denne barrieren får på natur og biomangfold avhenger av en rekke faktorer, jfr. drøfting av konsekvenser i kap. 6. Et forhold er hvilke naturtilstand som råder og vil være gjeldende i 0-alternativet, dvs. arealbruk som i dag, som kan fremskrives i tid. Forekomst og struktur på hovednaturtyper (jfr. Håland & Monsen 1992) og markslag gir et første overblikk av hvordan det nye veianlegget vil ligge i denne arealstrukturen. I Fig. 3, 4, 5 og 6 er veikorridoren vist i naturtype/markslagkart. Fra Tolleshaug i sør til Namtvedt (Fig. 3) ligger veianlegget i et stort, sammenhengende kulturlandskap, delvis følger traséen dagens riksvei, delvis går den i helt ny trasé nordover mot Marås (helt nord i Fig. 3). Det er kun en kort tunnel på strekningen, gjennom Lundåsen (Fig.3). Det er en av 3 tunneler på dette veianlegget. Fig. 3. Hovednaturtyper og dominerende markslag i søndre del av planområdet. Veikorridoren fra Tolleshaug i sør til Soltveit i nord er vist med blå linje. Tunnel: stiplet linje. Delområde spesielt undersøkt mht biomangfold i denne KU: grønn, prikket linje. Kilde: Skog og landskap. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

10 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Fig. 4. Hovednaturtyper og dominerende markslag i midtre del av planområdet. Veikorridoren fra Marås i sør, nord for Leirviki, og fra Marås vestover til Manger, er vist med blå linje. Tunnel: stiplet linje. Bro over Hallandvatnet. Kryssing av elver og (eller våtdrag): rød, stiplet sirkel. Delområde spesielt undersøkt mht biomangfold i denne KU: grønn, prikket linje, jfr. tekst. Kartkilde: Skog og landskap. Fra Marås og nordover går veitraséen i et landskap som varierer mellom skogdominerte arealer, der planteskoger med gran dominerer, ellers gjennom kulturlandskap og løvskogspartier, for så i nord å gå inn i en sektor med mye sammenhengende, plantet barskog (Fig. 4). Fra Marås går i tillegg en parsell vestover til kommunesenteret Manger. Traséen går gjennom arealer dominert av planteskog, myr og våtmark, kulturlandskap, over Hallandsvatnet, inn i tunnel og deretter gjennom kulturlandskapet vestover til Manger sentrum (Tab. 4). I dette området, mellom Marås og Kjeseth, ligger også et større myrkompleks som det er arbeidet mye med når det gjelder trasévalg og forholdet til naturtypen myr og våtmark, samt spesielt til artsgruppen amfibier (området vist i Fig. 4). Myrområdene drenerer først sørover for så å snu med avløp nordover og ut i Hallandsvatnet vest for Kjeseth (Fig. 4). KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

11 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Fig. 5. Hovednaturtyper og dominerende markslag i området vest av Sletta. Veikorridoren fra Kjeseth i sør og nord forbi Haukåsen er vist med blå linje. Kryssing av vassdrag med rød, prikket sirkel. Kartkilde: Skog og landskap. Vest for Sletta går veitraséen stort sett gjennom områder med omfattende plantefelt med gran (norsk gran og sitkagran), langs vassdrag og med kryssing av disse i 2 områder (Fig. 5). Denne delen av veikorridoren berører nesten ikke det tradisjonelle kulturlandskapet (beiteland eller dyrket mark). I nord kommer flere større torvmyrområder i kontakt med den planlagte riksveien. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

12 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Fig. 6. Hovednaturtyper og dominerende markslag i nordre del av prosjektområdet. Veikorridoren er vist med blå linje. Kryssingspunkt vassdrag: rød prikket sirkel. Bro i nord over elvedalen. Detaljer mht deponier, tilkomst for anleggsarbeid og rigger er vist i reguleringsplankart i kap.6. Kartkilde: Skog og landskap. I nord går veikorridoren stort sett gjennom planteskog, med partier med torvmyr som den neste viktige naturtypen, sammen med det typiske, smale vassdraget. Helt i nord krysser veien det lokale vassdraget med en bro, før sammenkobling med dagens riksvei, jfr. også reguleringsplankart. Ved Haukåsen (sør i kartet) krysser veien vassdraget kun på et punkt (Fig. 6). 2.6 Eksisterende inngrep i planområdet Fremlegget til ny riksveg Rv565 over Radøy er planlagt over strekninger på samlet 15 km, fra SØ mot NV i Radøy kommune (Fig. 1), inkl. en parsell vestover til Manger. Innen tiltaksområdet og aktuelle influensområder er det en lang rekke inngrep fra tidligere tiltak og virksomhet, hovedsakelig knyttet til eksisterende infrastruktur (Rv565 og lokale KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

13 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG veier), tiltak og bruk knyttet til jordbruks- og skogbruksnæringen, samt til boligområder og næringslivsområder ellers. Radøy er på mange måter et sammenhengende kulturlandskap, dvs. i de aller fleste områder finnes større eller mindre spor etter menneskelig aktivitet over flere tusen år. Før den omfattende granplantingen gjorde seg gjeldende på Radøy, var øya stort sett avskoget med dominans av et åpent beitelandskap, dyrket jord samt vassdragssystemene på øyen som ligger langsgående i retning knyttet til de geologiske Bergensbuene. Delarealer i planområdet med få tekniske inngrep vil i dette perspektivet være av interesse i en naturfaglig sammenheng, jfr. kriterier for verdisetting av enkeltområder knyttet til forekomst av ulike naturtyper (DN 2007) samt sentrale kriterier knyttet til verdisetting av kulturlandskapet (DN 1994). Fig. 7. Kulturlandskapet nord for Marås. Inn mot eksisterende vei er det planlagt et nytt kryss med parsellen vestover til Manger, jfr. kart Fig. 14. Foto: A. Håland KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

14 TILTAKET 3. BESKRIVELSE OG LOKALISERING AV VEITILTAKET Det veitiltaket som konsekvensvurderes i denne rapport er et resultat av en lang prosess der ulike alternativer ble vurdert på midten av 1990-tallet. Utgangspunktet for denne konsekvensutredning er en vedtatt veikorridor der det endelige forslaget til veitiltak skal ligge innenfor denne korridoren. Det forslag som ligger uttegnet, og derved er det tiltaket som konsekvensutredes, er et resultat av en prosess der fremlagte løsninger er justert for om mulig å redusere aktuelle negative virkninger på naturmiljøet og det biologiske mangfoldet. Via denne arbeidsprosessen, fra juli 2007 til høsten 2008, er det derfor gjennomført avbøtende tiltak via justering av valgte traséer på relativt detaljert nivå. Et moderne veianlegg vil uansett gripe inn i natur- og kulturlandskapet og medføre konsekvenser. I det følgende er veitiltaket beskrevet med tilhørende veitegninger fra Statens Vegvesen, jfr. også lokalisering av veitraséen i naturtypekart Fig. 3 til 6 i forrige kapittel. Fysiske inngrep knyttet til selve veianlegget, riggområder, deponier og anleggsveier, er alle å anse som primære inngrepsområder. Detaljer er vist i kart i neste kapittel (konsekvensdrøftinger). 3.1 Primære inngrepsområder Veianlegget Det forligger et helt konkret forslag til veiløsninger, sentralt i veikorridoren/planområdet som er avgrenset i Fig. 1. Veianlegget er uttegnet etter veinormaler for riksveistandard. Ulike deler av anlegget er uttegnet i parseller (Fig. 7), jfr. kartene i Fig. 8 til 24 (C - tegninger) Deponier Det er aktuelt med flere massedeponiområder og de mest aktuelle er vist i utvalget av kart fra utarbeidet med reguleringsplanen Riggområder Når det gjelder endret arealbruk er selve veianlegget primærinngrepet. Langs traséen vil inngrepene bli ulike, avhenging av lokal topografi og dagens arealbruk, samt behov for rigging av nødvendig anleggsutstyr for bygging av ny Rv Sekundære områder - influensområder Naturarealer som ligger i nærområdet til de primære tiltak er sekundære påvirkningsområder, dvs. natur- og kulturlandskap som ikke blir direkte påvirket av fysiske inngrep, men der virkninger av et nytt veianlegg vil kunne gjøre seg gjeldende.. Omgivende arealer vil påvirkes ulikt, avhenging av naturtype og lokale terrengforhold. Tilsvarende vil ulike elementer av det samlede biomangfold erfare ulike grad av påvirkning i sekundærområdene, for eksempel via barriereeffekter og fragmenteringsvirkninger, jfr. kap. 4.9 om dynamiske influensområder. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

15 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C001 Veianlegget: Langs eksisterende riksvei med nye avkjøringer. Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Kulturlandskap og planteskog. Fig. 8. Veianlegget starter i sør ved Tolleshaug. Blått: myr. Kartref: LAY_C C001 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

16 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C002 Veianlegget: Langs eksisterende riksvei samt ny trasé med bro over Lundsdalen og tunnel i gjennom Lundåsen Tunnelstrekning: Ja Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Kulturlandskap, gårdstun, bekkelandskap (Lundsdalen), løvskog. Fig. 9. Traséen forbi Taule og Lunde til Lundsdalen. Blått: myr. Kartref: LAY_C C002 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

17 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C003 Veianlegget: Ny trasé fra Lundåsen mot Namtvedt sør Tunnelstrekning: Ja Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Kulturlandskap, løvskog, åpen myr og skogsatt myr. Vassdrag. Fig. 10. Traséen med tunnel gjennom Lundåsen og videre nord til myr- og våtmarker ved dagens riksvei. Blått: myr. Grønt: åpent vann. Kartref: LAY_C C003 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

18 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C004 Veianlegget: Ny trasé, med avkjøringer til eksisterende vei Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Myrlandskap og kulturlandskap. Løvskogspartier og planteskog i nord. Fig. 11. Traséen legges forbi myrer og våtmark, sør for Namtvedt. Namtveittjørna i nord. Blått: myr. Grønt: åpent vann. Kartref: LAY_C C004 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

19 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C005 Veianlegget: Ny trasé Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Nei Berørte naturtyper: Planteskoger med gran. Mindre myrparti. Fig. 12. Traséen nordover gjennom planteskog og mindre myrparti. Blått: myr. Kartref: LAY_C C005 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

20 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C006 Veianlegget: Ny trasé. Kryssing av eksisterende vei til Manger. Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Planteskog, myrer, vassdrag, bebygde områder Fig. 13. Traséen nord til Marås og passering av eksisterende vei til Manger. Blått: myr. Kartref: LAY_C C006 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

21 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C007 Veianlegget: Ny trasé Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Planteskog, kulturmark, løvskog og myrkompleks med myr av ulik karakter. Fig. 14. Trasé ved Marås, med nytt kryss (jfr. foto i Fig. 7) og med ny parsell vestover til Manger. Vei videre nordover mot Kjeseth. Blått: myr av ulik karakter. Kartref: LAY_C C007 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

22 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C008 Veianlegget: Ny trasé Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Løvskog, myr, kulturlandskap Fig. 15. Traséen frem til Kjeseth. Lokalt kryss/avkjøring til gårdsbruk på Kjeseth. Vei parallelt med eksisterende kraftlinje. Blått: myr av ulik karakter. Kartref: LAY_C C008 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

23 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C009 Veianlegget: Ny trasé. Rettstrekning med større terrengutfyllinger og landskapsinngrep. Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Kulturlandskap, løvskog, planteskog, vassdrag, mindre myrpartier Fig. 16. Trasé gjennom kulturlandskapet nord for Kjeseth og nordover, inn i et landskap preget av planteskog. Blått: myr. Kartref: LAY_C C009 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

24 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C010 Veianlegget: Ny trasé Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Nei Berørte naturtyper: Gjennomgående planteskog, noe naturskog. Fig. 17. Trasé gjennom et mindre åslandskap. Blått: myr av ulik karakter. Kartref: LAY_C C010 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

25 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C011 Veianlegget: Ny trasé Tunnelstrekning: Ja Deponier: Nei Riggområder: Nei Berørte naturtyper: Skog med dominans av plantet barskog. Fig. 18. Trasé langs nordgående vassdrag og i terrenget stort sett gjennom planteskog. Blått (og grønt): myr av ulik karakter. Kartref: LAY_C C011 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

26 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C012 Veianlegget: Ny trasé Tunnelstrekning: Nei Deponier: Nei Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Blanding av planteskog og naturskog. Langsgående vassdrag, myr og våtmark Fig. 19. Traséen krysser lokalveien fra Sletta. Blått (og grønt): myr av ulik karakter. Kartref: LAY_C C012 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

27 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C013 Veianlegget: Ny trasé Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Vassdrag og myr, skog med dominans av planteskog. Fig. 20. Trasé i skoglandskapet vest for Sletta. Kryssing av vassdrag. Blått: myr av ulik karakter. Kartref: LAY_C C013 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

28 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C014 Veianlegget: Ny trasé. Rasteplass. Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Gjennomgående planteskog, myr og vassdrag. Fig. 21. Trasé gjennom skoglandskapet. Etablering av rasteplass. Blått: myr av ulik karakter. Kartref: LAY_C C014 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

29 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C015 Veianlegget: Ny trasé. Ny anleggsvei fra Sletta. Tunnelstrekning: Nei Deponier: Ja Riggområder: Nei Berørte naturtyper: Planteskog og åpne myrpartier. Fig. 22. Trasé gjennom skoglandskap og langs myrflater. Blått: myr. Kartref: LAY_C C015 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

30 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C016 Veianlegget: Ny trasé. Veistrekning med bro og ny rundkjøring. Tunnelstrekning: Nei Deponier: Nei Riggområder: Nei Berørte naturtyper: Planteskog, blandingsskog, vassdrag, våtmark og kulturmark. Fig. 23. Veitrasé helt i nord, med sammenkobling med eksisterende vei ved Soltveit. Delavsnitt med bro over elvedal og vassdrag er vist med rød linje. Blått: myr og sump. Grønt: åpent vann. Kartref: LAY_C C016 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

31 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C020 Veianlegget: Rundkjøring ved Marås og parsell vestover til Hallandsvatnet (mot Manger). Bro på fylling. Tunnelstrekning: Ja (kort) Deponier: Ja Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Planteskog, myr, våtmark, kulturlandskap og innsjø (Hallandsvatnet). Fig. 24. Trasé fra Marås mot Manger, østre del. Blått: myr av ulik karakter. Jfr. også foto i Fig. 7. Kartref: LAY_C C020 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

32 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C021 Veianlegget: Parsell med bro og tunnel. Tunnelstrekning: Ja Deponier: Nei Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Blandingsskog, innsjø, kulturlandskap Fig. 25. Trasé fra Marås til Manger; kryssing av Hallandsvatnet og tunnel videre. Kartref: LAY_C C021 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

33 TILTAKET Inngrepets karakter Kartkode: RV 565 C022 Veianlegget: Parsell fra tunnelpåhogg til Manger sentrum Tunnelstrekning: Nei Deponier: Nei Riggområder: Ja Berørte naturtyper: Kulturlandskap, løvskog Fig. 26. Trasé fra Marås til Manger, vestre del, inn mot Manger sentrum. Kartref: LAY_C C022 (1), Statens vegvesen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

34 METODER OG KILDER 4. METODER OG KILDER Konsekvensutredningen er bygget opp etter Håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006), delfelt ikke-prissatte konsekvenser. Sentralt i denne løsningsmodellen står å fastsette planområdets verdi for ulike tema, i denne KU-utredningen knyttet til tema naturmiljø og biologisk mangfold, videre vurderinger av tiltakets omfang samt drøfting og vurdering av aktuelle konsekvenser av tiltaket, der konsekvenser fremstår som forholdet mellom områdets verdier og omfanget av tiltaket. Verdisetting av delområder og hele tiltaksområdet gjøres med grunnlag av naturfaglige fakta, et sett kriterier og faglig skjønn. Innledningsvis i metodekapittelet er gitt en oversikt over hvilke kilder og datasett som ligger til grunn for vurderinger av de naturfaglige og naturvernmessige verdier. For å fremskaffe data og kunnskap om planområdets naturforhold, tilstrekkelig for en beslutningsrelevant konsekvensutredning, er det innledningsvis gjennomført søk i aktuelle databaser på internett og tilgjengelige, skriftelige kilder. I tillegg er det gjennomført et systematisk feltarbeid i planområdet sommer og høst 2007, med fokus på ulik tematisk datafangst. Tilleggsarbeid ble utført vinter, vår og sommer 2008, spesielt rettet mot amfibier og aktuelle rødlistede fuglearter (jfr. Kålås mfl. 2006). Metoder benyttet ved ny datafangst i felt er kort omtalt. Videre er gitt en kort omtale av viktige kriterier for verdisetting av tiltaksområder og influensområder, omfangsbegrepet samt avslutningsvis om nivåsetting av konsekvensene av tiltaket. Konsekvensbegrepet, inklusiv bruk av konsekvensviften, er også kort drøftet. Viktige vurderingskriterier for fastsetting av nivået av negative konsekvenser er også gitt. Tiltaket vil influere natur og biomangfold både i tiltaksområdet og et omgivende influensområde som varierer alt etter hvilke organismegrupper/arter som er til vurdering (kap. 4.9). 4.1 Søk i aktuelle databaser For å få en oversikt over eventuelle tidligere funn av kryptogamer i området, spesielt rødlistede arter (DN 1999a; Kålås m.fl revidert liste) er det søkt i tilgjengelige databaser på internett, eks. lavdatabasen, mosedatabasen og soppdatabasen. I tillegg er det søkt i andre databaser etter eventuelle funn av rødlistearter i planområdet, for eksempel i Naturbasen. Databasene finnes tilgjengelig på følgende internettadresser: Lavdatabasen: Mosedatabasen: Soppdatabasen: Karplantedatabasen: Naturbasen: Skriftlige kilder Det er ellers søkt etter relevant informasjon på internett og i ulike skriftlige kilder, spesielt knyttet til tidligere gjennomført kartleggingsarbeid i Radøy kommune. Det er gjort henvendelse til, og avholdt møte med flere offentlige instanser, bla møte og også felles befaring i flere delområder langs tiltakskorridoren med Radøy kommune KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

35 METODER OG KILDER (v/miljøvernleder Asbjørn Toft), med forespørsel om data/kunnskap om eventuelle viktige områder for biomangfold i planområdet og planområdets nærhet. Ellers er tilgjengelig litteratur gjennomgått med fokus på eventuelt viktige artsforekomster (se også om ornitologiske forhold), inkludert tidligere gjennomført feltarbeid gjennomført av NNI/forfatter. 4.3 Gjennomført feltarbeid i 2007 og 2008 Hoveddelen av feltarbeidet er gjennomført fra medio juni 2007 til ultimo april 2008, pluss noen seinere befaringer sommeren Feltarbeidet har vært rettet inn mot følgende biomangfoldforekomster i veikorridoren: Nasjonalt prioriterte naturtyper (DN 2007) Sjeldne og truede vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001) Økologiske nøkkelområder i skog, jfr. sentrale kriterier ved verdivurdering Viktige kulturlandskap (DN 1994, 2007) Lokalt og regionalt viktige våtmarker, inkl. naturtypen myr (DN 2007) Artsnivået - viktige leveområder for fugler og pattedyr: Fugler hekkende arter Amfibier funksjonsområder og nøkkelområder for reproduksjon Hovedfokus har vært rettet inn mot å finne livsmiljøer med stort potensial for rikt og spesielt biomangfold. Spesiell oppmerksomhet har vært mot forekomst av eventuelle Rødlistede arter (Kålås m.fl. 2006) i gruppen fugl (se neste kapittel). Virvelløse dyr er ikke nærmere kartlagt eller vurdert i denne utredningen, men en del indikatorer for viktige livsmiljøer for virvelløse dyr har vært i fokus ved gjennomføring av feltarbeidet, for eksempel er fisketomme tjern og dammer viktig for småskala, akvatisk biomangfold (Håland 1983) Ornitologi - fuglefauna Fugl er generelt en viktig artsgruppe med mange viktige verdifunksjoner. Negative virkninger ligger innen følgende tematikk: Fysiske inngrep i livsmiljøet; ødeleggelse og reduksjon i lokalt ressursgrunnlag Forstyrrelser fra veibygging og vigdrift (støy, ferdsel) Forurensing til veinære arealer, spesielt akvatiske livsmiljøer Artsnivået i denne utredningen er i hovedsak behandlet for gruppen fugler (men også amfibier og pattedyr), med nye feltdata fra 2007 fra hele strekningen fra Tolleshaug til Soltveit. Feltarbeidet ble gjennomført umiddelbart etter aksept av prosjektopplegget medio juni 2007, dvs. så raskt som praktisk mulig ut fra forespørsel fra oppdragsgiver. Opplegget var en systematisk kombinasjon av punkt- og linjetaksering gjennom hele veikorridoren fra Tolleshaug i sør til Soltveit i nord. Tidspunktet var noe seint i hekkesesongen, men adekvat og med god datafangst i perioden 17. juni til 25. juni. Hovedstrekningen fra Tolleshaug i sør til Soltveit i nord ble delt inn i 5 delstrekninger (Fig. 29). Delsonen for parsellen Marås til Manger ble ikke nytaksert i 2007 mht KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

36 METODER OG KILDER hekkende fugler, men natur- og kulturlandskapet ble befart seinere sommeren 2007, i tillegg til i hekkesesongen I mars 2008 ble aktuelle hekkområder for hubro undersøkt ved lytting etter territorielle hubroer, på kvelder med gode lytteforhold. Andre fuglearter (og pattedyr, for eksempel hjort) ble registrert parallelt i dette feltarbeidet. I rapporten har vi fokusert arter som har spesiell forvaltningsmessig interesse, dvs. rødlistede arter og arter som lokalt er fåtallige/skjeldne Amfibier Når det gjelder naturtyper har vi i denne konsekvensutredningen satt spesiell fokus på de akvatiske økosystemer i tiltaks- og influensområder, i perspektiv at dette er karakteristiske og viktige livsmiljøer på Radøy. I tillegg til fokus på vann- og våtmarksfugl har vi hatt et prioritert feltopplegg rettet mot amfibier, med aktuelle arter buttsnutefrosk Rana temporaria og padde Bufo bufo. Metodisk rettet vi feltarbeidet inn mot lek- og yngletiden i april måned (2008), og mot delområder/våtområder med et godt potensial for reproduserende amfibier. Amfibier er sårbare for nye tiltak i sine nøkkelområder, nye veitiltak inklusive. Det gjelder ikke bare via direkte fysiske inngrep, men også forurensning til vannmiljøet og ikke minst, risiko for å trafikkdrepe dyr når de krysser av veibanen (viktigst i yngletiden i april måned). 4.4 Hovedkriterier som grunnlag for den naturfaglige verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 30 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier. Det er i mange sammenhenger behov for en standardisering av kriteriebruken, slik at størst mulig grad av objektivitet kan oppnåes når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er hovedvekt lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 1999) og den nye reviderte utgave (DN 2007). På artsnivå har vi som nevnt hatt fokus på rødlistede arter, regionalt fåtallige arter samt fuglearter som ellers har spesiell forvaltningsmessig interesse Naturtyper og vegetasjonstyper Som vurderingsgrunnlag har tema viktige naturtyper og vegetasjonstyper stått sentralt, med ny informasjon innhentet i vårt feltarbeid i Fokus har vært på om tiltaksområdet har nasjonalt prioriterte natur- og vegetasjonstyper, jfr. DN (1999a, 2006) Funksjonsområde for rødlistearter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter og arter med høy rødlistestatus (jfr. Kålås m.fl. 2006), har generelt en verdi på nasjonalt nivå. Nasjonale mål om stopp i tap av vårt biologiske mangfold innen 2010 er et viktig forvaltningsmessig perspektiv Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

37 METODER OG KILDER vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. Fravær av omfattende hogst er et viktig faktor for kontinuitetsområder i skog, dvs. i gammelskog og/eller urskog (jfr. DN 2006). For Radøy sin del vil skogspartier med preg av naturlig forekomst ha interesse, jfr. en lang historie med avskoging og senere omfattende tilplanting med gran og andre bartrær Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige funksjonsområder for biomangfoldet. Viktig med et perspektiv på regionale forskjeller og potensial for artsrikhet (berggrunn, løsmasser, mikroklima etc.) Sjeldne naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som kun er å finne få steder eller med avgrenset regionale forekomster i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. DN (2007) utdyper naturtyper som det er stor forvaltningsmessig interesse for. De fleste kommuner har gjennomført større eller mindre kartleggingsarbeid av de nasjonalt prioriterte naturtyper (jfr Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter eller hele samfunn. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, økologisk tilstand, lokalisering og områdets størrelse kan gi området en viktig biologisk funksjon og stor naturfaglig interesse. Eks. er reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområde, myteområde, overvintringsområde), gammelskogsområder med mye døende/dødt trevirke og med tilhørende et stort biologisk mangfold (for eksempel kryptogamer (lav, sopp og moser, virvelløse dyr) Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter en kombinasjon av sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon. Eks. fossesprøytsoner med vegetasjon knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, bekkedaler og kløfter, nordvendte berg og andre livsmiljøer med et lignende mikroklima Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. I kystlandskapet vil våtmarker kunne være økosystem med høy biologisk produksjon. 4.5 Tilleggskriterier ved verdisetting I tillegg til hovedkriteriene som gir grunnlag for å finne frem til arealer som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes naturfaglige verdier. Følgende tilleggskriterier er benyttet der det har vært faglig relevant: KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

38 METODER OG KILDER Områdets størrelse Områdets økologiske tilstand og kontinuitet Områdets tilstand med hensyn til eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur/kulturlandskap - lav grad av fragmentering/få barrierer fra før 4.6 Bruk av verdikriteriene Kriteriesettet er mye benyttet ved ulike verneplaner over lang tid, innledningsvis knyttet til Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også til evaluering av viktige naturområder ved større og mindre veiprosjekter (Håland 1990, 1991, 1992), og for Kyststamvegen Halhjem-Stord (Håland m.fl. 1998), Ringvei Vest (Håland og Stellberg 1998), Jondalstunnelen (Håland og Måren 2003), E139 Seljestad - Haukeli (Håland 2007). Bruk av kriteriesettet er også et verktøy for å finne frem til nasjonalt prioriterte naturtyper (DN 1999, 2007) og til bruk ved verdisetting av naturområder i forbindelse med planutredninger og konsekvensutredninger som denne utredningen. Det er ikke utformet et endelig system for konkret vekting av de ulike kriteriene, men områder med forekomst av nasjonalt rødlistede arter og med forekomst av nasjonalt prioriterte naturtyper eller truete vegetasjonstyper vektes generelt høyt i verdisammenheng. 4.7 Omfang av tiltaket Begrepet omfang er tatt inn i konsekvensvurderingsprosesser i veisektoren og er brukt i Statens Vegvesen Håndbok 140. Omfangsbegrepet har fått økende bruk de siste årene. Omfangsbegrepet var innledningsvis (og av mange utredere seinere) brukt som et begrep nesten synonymt med konsekvensbegrepet, noe som skaper en utydelig drøfting av konsekvensene av nye tiltak. Vi har her, som praksis lenge har vært i NNI sine konsekvensutredninger (se brukt omfangsbegrepet som et begrep knyttet til nettopp omfang og karakteristikk av inngrepet/tiltaket. Et inngrep vil ha en fysisk karakteristikk, dvs. hvor store inngrep og hvilke inngrep av fysisk karakter som gjøres i natur- og kulturlandskapet, men et inngrep vil også ha andre tilknyttede egenskaper som støy, forstyrrelser, barrierer, visuell forstyrrelse etc. Det er også et spesifikt samband mellom omfanget og det konkrete tema som behandles/utredes (f.eks. natur og biomangfold), dvs. omfangsbegrepet er ikke statisk, men et dynamisk begrep. Vi kan derfor gjerne bruke begrepet dynamisk omfang for å slå fast at omfanget ikke er noe entydig, men knyttet til det enkelte temaområdet. Omfanget av et inngrep/tiltak forholder seg nivåmessig til 0-alternativet. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

39 METODER OG KILDER Fig. 27. Samhørighet mellom verdisetting og omfanget av tiltaket gir nivået på konsekvenser etter en 9-delt skala (fra Håndbok 140 Statens Vegvesen 2006). 4.8 Vurdering av konsekvenser av tiltaket Denne utredningen er lagt opp slik at aktuelle veitiltak, deponiområder inklusive, og tilknyttet arealbruk er vurdert både områdevis og samlet for hele veikorridoren. Vurdering av konsekvensene for naturmiljø og biomangfold er basert på hvordan og hvor mye tiltaket vil kunne påvirke/endre de lokale naturforholdene og tilknyttet biomangfold (omfanget av tiltaket) og hvilke naturfaglige verdier som finnes i de enkelte områdene. Omfanget av tiltak og inngrep er for det første knyttet til de fysiske inngrepene i naturen. Ødelegging av leveområder til planter og dyr er det viktigste enkeltelement når det gjelder tap av biologisk mangfold. For det andre kan en stor utbygging bli en barriere for planter sin spredning og/eller dyr sine forflytninger i landskapet og med fragmentering av større landskap opp i mindre enheter med dårligere bæreevne for mange arter. Potensialet for negativ barrierepåvirkning er naturlig nok særs ulik for de ulike arter/artsgrupper. Tiltaket kan også medføre forstyrrelser av ulikt slag, med ulik påvirkning for ulike arter og artsgrupper. Ellers vil nye veier føre til økt forurensning i veinære arealer, inkl. virkninger av salting vinterstid og driften av veianlegget ellers. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

40 METODER OG KILDER Tab. 2. Konsekvensskala knyttet til hvilken type biomangfoldforekomst tiltaket vil gripe inn i og ødelegge og/eller påvirke negativt i et signifikant omfang. Jfr. også Fig Veiledende Konsekvens Kriteriegrunnlag Ingen negativ Tiltaket griper ikke inn i spesielle/viktige konsekvens = 0 forekomster av noe slag (naturtyper og/eller leveområde for arter) Liten negativ Tiltaket griper inn i en intakt naturtype av lokal konsekvens = -1 verdi (C-område), men uten å gripe inn i forekomster knytt til nivå 2, 3 og 4 Middels negativ Tiltaket vil påvirke eller ødelegge regionalt prioritert konsekvens = -2 naturtype (B-område) eller tilsvarende, påvirke leveområde(r) for regionalt sjelden eller sårbar art Stor negativ Tiltaket vil påvirke negativt et nasjonalt prioritert konsekvens = -3 naturtype (A-område) og/eller leveområder/viktige ressurser for en eller flere nasjonalt rødlistede arter Meget stor negativ Tiltaket vil påvirke negativt eller ødelegge et sett av konsekvens = -4 nasjonalt prioritert naturtyper (A-områder) og/eller leveområder/viktige ressurser for mange nasjonalt rødlistede arter i lavere rødlistekategori (NT, VU) eller leverområder til en eller flere arter med høyeste rødlistekategorier (EN, CR) Når det gjelder konsekvenser er det òg viktig å ha i mente at også byggefasen kan ha negativ innvirkning på fugler, dyr og planter. Aktiviteter i byggefasen kan i gitte tilfeller være mer omfattende enn i driftsfasen, og som sådan gi større negative virkninger på lokalt biomangfold, men virkninger i byggefasen kan også være temporære. Konsekvensene er satt etter en skala som er hentet fra Statens Vegvesen Handbok 140, der størst negativ konsekvens er satt til -4 og minst til 0, men også med en skala for mulige positive konsekvenser (se Fig. 27). Et sett veiledende kriterier er gitt i Tab. 1. Størst negativ konsekvens er satt når det aktuelle området er vurdert til å ha særlig høy verdi for biomangfoldet, og at det på samme tid er en stor sjanse for at viktige naturtyper og/eller leveområder blir skadelidende/ødelagt ved realisering av tiltaket. Dersom det er liten mulighet for at tiltaket kommer i direkte konflikt med viktige forekomster er det fastsatt en lavere negativ konsekvens (Tab. 2). Nye veitiltak kan også medføre en positiv konsekvens for natur og biomangfold (jfr. Fig. 27), f.eks. ved at et nytt tiltak kan begrense annen menneskelig aktivitet. Begrenser/utelukker det nye tiltaket annen menneskelig aktivitet/andre inngrep, skal det inkluderes i den samlede og helhetlige konsekvensvurdering, jfr. kap Influensområdet Dynamiske influensområder Det skal for konsekvensutredningen defineres et influensområde, dvs. det geografiske området som blir influert av tiltaket, samt areal utover selve tiltaksområdet. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

41 METODER OG KILDER Konsekvensene for et tema i denne utredningen er vurdert i forhold til tiltakets influensområde. Influensområdets størrelse er imidlertid dynamisk, avhengig av temaet som utredes. Noen tema i utredningen vil ha tilnærmet likt influensområde, som kun omfatter areal direkte påvirket av tiltaket (tiltaksområdet/planområdet). For andre tema vil influensområdet kunne være vesentlig større enn tiltaksområdet, jfr. Fig. 28. Vurdering av aktuelle influensområder for de enkelte BM-elementer settes av utreder når utredningsarbeidet starter da det kan influere på i hvilke områder det er nødvendig å gjennomføre feltarbeid og aktuell datafangst. Influensområdet varierer i forhold til ulike arter og artsgrupper Planområdet er felles for alle BMelementer Fig. 28. Planområdet og influensområdet for utredningens forskjellige tema Avgrensing av influensområder Avgrensingen av influensområdet for de ulike tema er basert på en vurdering av følgende sentrale forhold: Tiltakets lokalisering, utforming, synlighet og dominans i landskapet (direkte og indirekte). Landskapets avgrensinger, struktur og vegetasjon gir føringer for natur- og kulturlandskapets konkrete sårbarhet mht nye fysiske inngrep. Innenfor tema naturmiljø og biomangfold vil naturtyper, vegetasjon og flora i stor grad kun bli berørt innen fysisk berørte areal i planområdet, selv om også hydrologiske endringer, endringer i lokal/mikroklima og økologiske barrierer kan påvirke påvirke botaniske forhold. For faunaen/zoologiske elementer er et viktig fokus at tiltakets virkninger ofte er arts- og artsgrupperelatert. For dyre- og fuglelivet vil virkningsfaktorer som arealinngrep og endret arealbruk, barrierer og fragmentering, samt støy fra anlegg og mennesker, påvirke aktuelle avgrensninger av influensområdet. For en del arter, som har begrenset habitat og spesialiserte økologiske krav, vil arealbeslag i artenes kjernefunksjonsområder kunne ha direkte og store negative konsekvenser for lokale populasjoner. Beskrivelse og avgrensning av influensområder for de ulike BM-elementer er behandlet etter hvert i utredningen. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

42 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER 5. NATUR OG BIOMANGFOLD KNYTTET TIL VEGKORRIDORENS AREALER Vurdering av konsekvenser av et nytt veitiltak betinger kunnskap om berørte områders verdi innen det aktuelle fagfelt samt hvilket fysisk omfang og karakteristikk tiltaket har. Verdivurderingene i denne rapporten er basert på kunnskap innhentet i konsekvensutredningsfasen i 1996 (NNI 1996), gjennomføring av nye feltundersøkelser i 2007 og 2008, samt innhenting og bruk av eksisterende informasjon om naturmiljøet og biologisk mangfold i ulike skriftlige kilder og ulike databaser, jfr. kap. 3. Verdivurderinger er presentert for ulike delstrekninger i utredet vegkorridor. Tilsvarende er vurdert omfang og aktuelle konsekvenser for hver strekning. En samlet oversikt og oppsummering er gitt i siste delkapittelet. Rådende naturforhold i utredningsområdet og de nære influensområder er beskrevet med basis i forekomst av naturtyper og vegetasjonstyper samt artsspesifikk kartlegging i representative biotoper, for eksempel fugler og amfibier. Følgende BM-elementer er undersøkt og omtalt, jfr også metoder og kriterier for verdivurderinger: Naturtyper, med særlig fokus på nasjonalt prioriterte naturtyper (DN 1999a, 2007) Vegetasjonstyper, med særlig fokus på nasjonalt hensynskrevende typer og utforminger (Fremstad & Moen 2001) Spesielt utformede og karakteristiske økosystem utover DN s prioriterte naturtyper (Håland m.fl. 1994, Håland og Stellberg 1998) Rødlistede arter (Kålås m.fl. 2006) Andre arter av spesiell forvaltningsmessig interesse (f. eks. regionalt sjeldne og fåtallige arter) Viktige funksjonsområder for fugler og pattedyr I de følgende kapitler er omtalt dokumenterte naturfaglige forekomster og tidligere fastsatte verdier, vurdering av tiltakets omfang og aktuelle konsekvenser for de ulike elementer av biomangfoldet. I kap. 6 er det presentert en samlet oppsummering og verdisetting av relevante forhold, for lettere å se sammenhengen mellom verdi, omfang og konsekvens. 5.1 Natur- og vegetasjonstyper Ser vi på hele veikorridoren for ny Rv565, fra Tolleshaug i sør til Soltveit i nord, kan vi dele landskapet inn i 3 hovedavsnitt. I sør, retning nordover til Marås-området, ligger veikorridoren i et større, sammenhengende kulturlandskap med et vesentlig mindre omfang av granplantinger som dominerende landskapsøkologisk element. Fra Marås, og veien vestover til Manger, samt veien nordover til kulturlandskapet ved Kjeseth, ligger et midtre parti med vekslinger mellom åpent kulturlandskap, skogkledde partier og et innsjølandskap (Hallandvatnet). Den nordligste delen av veikorridoren, fra Kjeseth til Soltveit, er sterkt preget av omfattende granplantinger på de fleste tørrere deler av det gamle beitelandskapet, men med Radøys karakteristiske vassdragsstrenger intakt. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

43 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER Feltbefaringer i hele korridoren, fra juni 2007 og til august 2008, avdekket at kulturlandskapet i søndre delavsnitt har stor verdi, grunnet sin størrelse, variasjon og mangfold (jfr. DN 1994). Innen dette landskapet forkommer det også mindre partier med naturtyper (DN 2007) som beitemark, beitemarkskog, gammel løvskog, store løvtrær og større partier med lavlandsmyr/våtmark/vassdrag. Ut i fra det sammenhengende kulturlandskapets størrelse, utforming, variasjon, mangfold, samt forekommende partier med flere prioriterte naturtyper (og fauna se nedenfor) er verdien av dette området samlet vurdert til å ha stor verdi. Viktige delområder innen dette større området er omtalt i avsnitt om faunaen i området og i oversikten over allerede registrerte naturtyper (Fig. 29, Tab. 3). Viktige eller lokalt viktige naturtyper i sør er 4 delområder: Heståsen, Lundsåsen, Namtvedt-sør og Lundevika Nord. Ny vei kommer i berøring med alle 4 delområdene, men bare i utkanten av samtlige. Det midtre segmentet, fra Mårås til kulturlandskapet nord for Kjeseth (jfr. Fig. 5), veksler mer mellom opprinnelige våtmark/myr/vassdrag, kulturlandskap i hevd, men også større partier med tette granplantinger som har liten verdi i naturfaglig sammenheng. Høyest verdi i dette landskapsavsnittet har vassdrag/myr/våtmark som henger sammen med tilsvarende i det søndre landskapsavsnittet. Videre kulturlandskapet ved Kjeseth, som samlet er vesentlige mindre en det store kulturlandskapet fra Namtvedt og sørover (søndre avsnitt). Her finnes også partier av eldre slåtteenger med mindre intensiv drift, uten at det ble påvist særskilt viktige floraelementer ved feltbefaringene i august Delområder har også eldre løvskog, blant annet med rikbarkstre som osp. Samlet vurderes det midtre området til middels verdi for natur- og kulturmarkstilknyttet biomangfold. Området rommer forekomster fra tidligere gjennomført naturtypekartlegging (jfr. utdrag fra Naturbasen), men ingen kommer i direkte kontakt med ny veitrasé (jfr. Fig. 29). Det vestre segmentet strekker seg fra Marås vestover til Halandsvatnet og videre vestover til Manger. I dette området veksler naturen fra myr- og kulturlandskap i øst, med partier dominert av granplantinger (jfr. foto), via innsjølandskapet ved Hallandsvatnet, videre en markant åsrygge mot Sollend og så et åpent kulturlandskap mot Manger. Viktige naturtyper (jfr. Tab. 3 og Fig. 29), er registrert ved Hallandsvatnet (løvskog og kulturmark 2 nærliggende områder) og ved Sollend (løvskoger og beiteskog). Planlagt vei kommer i kontakt med alle 3 områdene, men kun i mindre grad. Det nordlige avsnittet er sterkt preget av en omfattende granplantinger over relativt sett store områder (jfr. kart i Fig. 6 og 7 og foto). Områder som er skogreist med gran (eller via treslagsskifte - mindre aktuelt for Radøy), har liten naturfaglig interesse, selv om dagens arealbruk ikke er irreversibel. I dette avsnittet av korridoren er det også vassdrag/våtmark/myr som er den klart viktigste naturtypen, også som deler av større, sammenhengende vassdragsavsnitt, jfr. avgrensede, viktige naturtyper i Fig. 29. Det våte landskapet i det nordlige området har stor verdi, også som leveområder for en rødlistet art som oter (se seinere i rapporten), mens de terrestre delene har fra ingen til liten, lokal verdi. Et unntak i dette bildet er et mindre avsnitt helt i nord, ved Storrindvatnet, der det blant annet kommer inn en del løvskog, inkl. osp som viktige nøkkelementer for biomangfoldet (viktig naturtype jfr. Fig. 29). KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

44 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER Fig 29. Langs ny trasé for Rv565 ligger en del avgrensede naturtyper som er tidligere er verdisatt som lokalt viktige eller viktige, jfr. Tab. 3. Verdisatte naturtyper i planområdet (10 områder) som kommer i kontakt med ny vei/ligger i planområdet, er vist med røde sirkler i kartet. Kilde: NNI og Naturbasen. Basert på både tidligere undersøkelser (NNI i 1996, seinere flere kommunerelaterte naturtypekartlegginger resultater i Naturbasen) og undersøkelser knyttet til denne KUarbeidet, viser at det er mye verdifull natur i dette landskapet. Noen lokaliteter ligger i planområdet for RV565, noen også i kontakt med planlagte veitiltak (Fig. 29). Verdimessig er det ingen A-områder blant disse, men 8 lokaliteter er verdivurdert til B- områder og 2 lokaliteter til C-områder (jfr. DN 2007 for kategorisering). KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

45 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER Tab. 3. Ved tidligere naturtypekartlegging er naturtyper (DN 2007) kartlagt. Noen ligger i tilknytning til plan- og influensområdet. Kilde Naturbasen Nr. Navn Kode Naturtype Verdi Kommentar naturbasen 1 Heståsen BN Naturbeitemark Fuktig fattigeng Viktig B Ny vei går helt i utkanten av naturtypen 2 Lundsåsen BN Naturbeitemark Viktig B Tunnellpåhogg berører de lavere delene av Lundsåsen 3 Namtveit Sør BN Kystmyr Jordvannsmyr Lokalt viktig C Veien går i kantene av myrene 4 Lundevika Nord BN Naturbeitemark Fuktig fattigeng Lokalt viktig C Veien berører østre kant av beitemarken 5 Halland BN Hagemark Eikehage Viktig B Tunnel og brofeste i utkanten av arealet 6 Hallandsvatn- Øst BN Rik edelløvskog Alm lindeskog Viktig B Tunnel og brofeste i utkanten av arealet 7 Solend Sør BN Rik edelløvskog Lågurt eikeskog Viktig B Tunnellpåhogg påvirker deler av naturtypen 8 Haukåstjønna BN Viktig bekkedrag Viktig B Veien krysser vassdraget på et sted 9 Kvernhuselva Mellingen BN Viktig bekkedrag Viktig B Veien krysser vasdraget på et sted 10 Gjerde BN Viktig bekkedrag Viktig B Veien krysser vassdraget med bro sør for vannet 5.2 Fauna zoologiske forhold Ut fra naturlige forutsetninger knyttet til natur- og kulturlandskap i og ved den aktuelle veikorridoren for Rv565, samt kunnskap fra tidligere naturfaglig arbeid på Radøy, er følgende elementer av det biologiske mangfoldet fokusert: Fugler spesielt hekkende fugler (vår & sommerfunksjon) Amfibier yngleområder og terrestre leveområder Pattedyr med fokus på hjort og oter Når det gjelder kunnskapsgrunnlag er det gjennomført nytt feltarbeid mht hekkende fugler og ynglende amfibier. Når det gjelder hjort og oter har vi støttet oss på eksisterende kunnskap fra den lokale viltforvaltningen på Radøy Hekkende fugler Ved oppstart av dette prosjektet ble det gjennomført en systematisk fugletaksering langs hele den aktuelle veistrekningen (jfr. om metoder jfr. Fig. 30). Ved drøfting og rangering av mulige veikorridorer for Rv565 i første runde (i 1996 jfr. NNIRapport, hadde vi lite kunnskap om fugler knyttet til livsmiljøer i det alternativet som nå ligger til konsekvensutredning, grunnet det faktum at prosjektet ble startet opp og gjennomført KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

46 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER på seinsommeren - i august måned), dvs. i en periode på året som ikke er det beste for å fremskaffe gode nok data og nok kunnskap om den lokale fuglefaunaen knyttet til planområdet. Fig. 30. Gjennomføring av punkt- og linjetakseringer på 25 stasjoner, rettet mot hekkende fugl, ble gjennomført 17. til 25. juni Hovedstrekningen ble delt i 5 delstrekk, alle taksert på ulike datoer. Supplerende feltarbeid i utvalgte delområder langs traséen ble gjennomført våren Denne gang ble takseringene gjennomført i juni måned, ikke optimalt tidspunkt, men ennå innen hekketid, og med adekvat datafangst, noe også resultatene viste. I tillegg er vurderinger basert på foreliggende kunnskap fra tidligere arbeid. Det er tidligere ikke påvist at delområder i eller tett ved RV565-korridoren har funksjon som hekkeområder for rødlistede fuglearter (info fra Radøy kommune/ Naturbasen). Rødlistede ugler og rovfuglarter, som hubro og hønsehauk, hekker på Radøy, men kun spredt og i et lite antall par. Vi påviste ingen nye rødlistede arter ved gjennomført KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

47 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER feltarbeid i juni 2007, ei heller ved nye befaringer i Lytteaktivitet, rettet mot hubro, ble gjennomført spesielt, i mars 2008 (5 kvelder), uten at positive registreringer ble gjort. Fokus var rettet mot de åpne og halvåpne kulturlandskapene, i nord, sentralt ved Kjeseth samt i sør (Namtvedt, Ullvatn, Lundåsen mm). At vi ikke oppnådde kontakt med ropende hubro i aktuelle hekkeområder betyr ikke at arten ikke finnes i de aktuelle områder, da par som hekker spredt kan ha en lav territoriell (rop) aktivitet. Ved Namtvedt ble det påvist byttedyrrester av piggsvin som høyst sannsynlig var hubrodrept. Piggsvin kan være viktige byttedyr for hekkende hubro (egne data). I denne delen av Radøy er det også kjent hubro-territorier tilbake i tid (Ottar Johansen, pers med), og det kan således ikke utelukkes at det ennå finnes hubroer i dette landskapet. Det er imidlertid ikke påvist konkrete og aktuelle hekkelokaliteter for arten i eller ved veikorridoren. Hubroen har store territorier (opp til km 2 ) og forekommer arten i området kan nye veianlegg bli liggende innefor et eller flere territorier. Ved nordenden av veikorridoren kommer vi inn i et nytt, åpent kultur-og kystlandskap der hubro er rapportert sett i de siste par årene også, men det er ikke kjent konkrete delområder med spesiell funksjon for arten i eller ved den aktuelle veikorridoren (kjerneområder ligger sannsynligvis lengre mot nord på Radøy). Tilsvarende vil være for arter som havørn (ikke lengre rødlistet) og hønsehauk (kat. NT), arter med store territorier men er ikke kjent hekkende i tiltaks- eller influensområdene. Ved takseringene i juni 2007 var fokus blant annet rettet mot våre rødlistede hakkespetter, med flere potensielle rødlistede arter i denne regionen. Heller ikke den mest aktuelle arten, dvergspett, ble påvist, selv om flere potensielle løvskogsmiljøer finnes i tiltakets influensområder. Grønnspett var den eneste hakkespettarten som ble påvist; blant annet et hekkefunn i nordre seksjon, ved Soltveit (reir i osp). I tillegg til de vanlige fuglearter (59 arter sangere, troster, meiser, finkefugler, fluesnappere jfr. vedlegg 1), ble det påvist faunistisk interessante arter som nøttekråke (blant annet 2 kull i granskogfeltene i nord). Ellers påviste vi våtmarksarter som stokkand, enkeltbekkasin, sivsanger og sivspurv ved våtmark og myr, ved Namtvedt og for noen av artene også ved Marås. Særlig våtmarksdraget fra Namtvedttjernet og sørover mot Lundåsen er et viktig, lokalt hekkeområde for vann- og våtmarksfugler (jfr. også funksjon for amfibier). Også det sentrale våtmyrarealet ved Kjeseth har livsmiljøer for arter som enkeltbekkasin og sivpurv. Rødlistede kulturmarksarter som vipe, storpove, steinskvett og sanglerke ble ikke påvist i veikorridoren, men alle er påvist lengre nord og utenfor influensområdet i annet NNIprosjekt (i 2007). Stær (kat. NT) ble påvist fåtallig, samt 2 flokker i kulturlandskapet i sør (Dale-Lunde), på henholdsvis 39 og 29 individer. Ellers var det løvrike skoglandskapet ved Namvedttjern rik på spurvefugler (i influensområdet). I tillegg ble kattugle påvist i dette området og arten hekker sannsynligvis i løvskogene. Samlet sett er kulturlandskapet som en helhet, inklusive rikere partier med løvskog, og våtmarksområdene, det viktige hekkeområdet for fugler. Ut fra artsutvalget er områdene lokalt viktige Viktige områder for amfibier Basert på befaringer og kartgrunnlag ble noen delområder nærmere undersøkt, i første rekke myr, vassdrag og våtmark i området fra Lundåsen til Namtvedtjern (Fig. 31); KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

48 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER våtmarkene ved Marås samt myrene ved Kjeseth. Feltundersøkelser i april 2008 viste at særlig området fra Namtvedttjernet og sørover, ved og forbi dagens lokalvei, huset gode bestander av amfibier, særlig padde, men også en del buttsnutefrosk. Over 200 individer av padde ble påvist, aktivt i lek og med påvist eggproduksjon. Over 25 lokaliteter med frosk (eggklaser) ble påvist i samme område. Området har derfor stor verdi for amfibier og er et nøkkelområde for artsgruppen. I det perspektivet hører det med et variert kulturlandskap og rike løvskogsbiotoper der amfibiene kan finne godt med byttedyr (virvelløse dyr, insekter) i den terrestre (land)fasen av sin årssyklus. Området ved Marås er vanskeligere å undersøke (bunnløs myr), men både buttsnutefrosk og padde ble påvist, men med færre dyr enn ved Namtveit sør. Området er i det minste lokalt viktig for amfibier, men også en viktig naturtype (lavlandsmyr og del av et større våtmarks- og myrkompleks). Forekomstene betinger hensyntagen ved bygging av ny RV565, jfr. avbøtende tiltak. Fig. 31. Myrer og tjern, kulturlandskap og løvskoger er viktige livsmiljøer for amfibier ved Namtvedt sør. Vegen er planlagt i kantsonen til dette området. April Foto: A. Håland KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

49 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER Fig. 32. Myrene sørover fra Kjeseth er viktig som naturtype (intakt lavlandsmyr) og livsmiljø for amfibier og våtmarksfugl. veitraséen ligger nord-sør, vest for denne myren, jfr. Fig. 14 og Fig. 15. April Foto: A. Håland Fig. 33. Myrene ved Kjeseth, her nord i myrområdet, er viktig som naturtype (intakt lavlandsmyr) og også som livsmiljø for amfibier og våtmarksfugl. veitraséen ligger nord-sør, vest for denne myren, jfr. Fig. 14 og Fig. 15. April Foto: A. Håland KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

50 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER Pattedyr aktuelle arter i tiltaks- og influensområdet Uten at det ble gjennomført målrettet kartlegging av pattedyr i planområdet/ veikorridoren, er det grunn til å anta at en del vanlige pattedyrarter forekommer. Kartlegging av pattedyr krever spesialiserte feltopplegg som er tidkrevende for å få et godt faktagrunnlag. En kort omtale av aktuelle arter i veikorridorens ulike naturmiljøer er som følger: Insektspisere som spissmus og piggsvin er sannsynligvis representert med både vanlig spissmus Sorex araneus og dvergspissmus S. minutus. Piggsvin Erinaceus europaeus er vanlig på kysten av Hordaland, og er også frekvent å finne på Radøy. Ingen av de aktuelle insekteterne er på Rødlisten (Kålås m.fl. 2006). Flaggermus er også en vidt utbredt gruppe i Norge med arter. 6-7 arter er aktuelle for Øygarden, men ingen studier foreligger fra planområdet. Dvergflaggermus, vannflaggermus og nordflaggermus er de mest aktuelle arter i denne delen av Vestlandet, men ingen av disse står på den norske Rødlisten (Kålås m.fl. 2006). Det ble gjort søk/taksering med spesiell fokus mot rødlistede arter i de presumptivt beste delområdene langs veitraséen i juli 2007 (en feltøkt på optimal kveldstid), uten at det ble gjort spesielle funn. Kun dvergflaggermus ble påvist. Hjortedyr. Det eneste hjortedyret i Radøy kommune er hjort. Som ellers i fylket har lokale bestander økt svært mye i størrelse de siste 30 år og hjorten er nå en vanlig art de fleste steder i kommunen. Jaktutbyttet er også stort. Hjortespor ble påvist flere steder under feltarbeidet, og konkret ble hjort observert nord for Kjeseth i mars 2008 (feltarbeid rettet mot hubro jfr. kap. om fugler), uten at det har noen spesiell signifikans (flokk på 5 dyr). De som er nedfelt av hjortedata med relevans for plan- og influensområdet er vist i Fig. 34, data fra Naturbasen. Lite er dokumentert når det gjelder lokale hjortetrekk. Fig. 34. Artsdata fra Naturbasen, der noen få trekkområder for hjort er indikert. Sentralt er avgrenset et større funksjonsområde for hjort (vist rød pil). Den nye RV565 går tvers igjennom dette området. Kilde: DN-Naturbase. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

51 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER Smågnagere. Smågnagere er et viktig innslag i økosystemet også i kystlandskapet. Ut fra generelle utbredelseskart er aktuelle arter markmus Microtus agrestris og liten skogmus Apodemus silvaticus, i tillegg til rotte Rattus norvegicus. Selv om det ikke foreligger noen systematiske studier av smågnagere fra Hordalandskysten, er det disse artene som er de aktuelle. Smågnagere i tiltaksområdet er aktuelle byttedyr for fuglearter som hubro og kattugle. Mårdyr. Mårdyrene er nøkkelarter i økosystemet, som predatorer blant annet på smågnagere og fugl. Aktuelle arter i Radøy og i selve tiltaksområdene er oter (økende bestand), mink og røyskatt. Oter er rødlistet i kategori VU (Kålås m.fl. 2006). Oter er observert mange ganger det siste 10-året og arten bruker nå utvilsomt mange av ferskvannsøkosystemene på Radøy. Nord-sør landskapet ved Hallandsvatnet er kjent som viktig for oter (A. Toft pers. med), dvs. veikorridoren fra Marås vestover til Manger berører sannsynligvis leveområder for arten, men alle gjennomgående vassdrag må antaes å ha funksjon for oter, ikke minst på sikt ved videre bestandsvekst. Rødrev. Rødreven er vidt utbredt i Hordaland, en status som også er beskrivende for Radøy kommune sin del. Ekorn finnes vidt utbredt i Hordaland, og finnes også relativt vanlig på Radøy. Fig. 35. Det åpne kulturlandskapet er avhengig av et jevnt beitetrykk fra husdyr. Kulturlandskapet er viktig også for mange pattedyrarter. Her et område i hevd ved Halland, medio april, 2008, lokalisert et stykke sør for ny trasé til Manger. Foto: A. Håland KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

52 VERDIER OMFANG OG KONSEKVENSER Samlet vurdering pattedyr Når det gjelder pattedyr vurderes planområdet å ha lokal verdi for aktuelle pattedyr, men artene er viktige og integrerte deler av de ulike økosystemer. Effekter på lokal pattedyrfauna er forventet å bli liten eller ingen negativ konsekvens, men avbøtende tiltak er viktig for flere arter (hjort og oter) skal de negative konsekvenser holdes på et lavt nivå. Samlet verdi av veikorridoren for pattedyr vurderes som av lokal verdi. Omfanget av tiltaket stort negativt og samlet negativ konsekvens satt til liten negativ konsekvens. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

53 KONSEKVENSER 6. Tiltakets konsekvenser for natur og biomangfold Realisering av nye veitiltak, som Rv565 over en relativt lang strekning (15 km), er et stort tiltak med betydelig omfang av fysiske inngrep. En lang rekke virkningsfaktorer er aktuelle, og med en samlet konsekvens for naturmiljø og biomangfold i enkeltområder og for hele strekningen. Når det gjelder påvirkningsfaktorer knyttet til det planlagte veitiltaket er følgende tema drøftet: Direkte arealtap og inngrep i natur- og kulturlandskap (kap. 6.1) Barrierevirkning og fragmentering (kap. 6.2) Risiko for påkjørsler og kolllisjoner (kap. 6.3) Forstyrrelser (kap. 6.4) Støy (kap. 6.5) Forurensning (kap. 6.6) Redusert belasning på eksisterende vei (kap. 6.7) 6.1 Tap av biologisk mangfold ved direkte fysisk nedbygging av arealer Den direkte fysiske nedbygging av natur og kulturmark er knyttet til aktuell veitrasé fra Tolleshaug til Soltveit og en parsell vestover til Manger. I tillegg til selve veien og tilknyttede inngrep og utfyllinger, kommer det også i tillegg bruk av områder for masseplasseringer og til riggområder. Aktuelle løsninger er vist i plantegninger knyttet til reguleringsplanarbeidet, jfr. Fig ). Fig. 36 a-b. Reguleringsplankart her helt i sør ved Tolleshaug. Kartreferanser: venstre kart; Lay_regplan 1-4 Regplan1 og høyre kart; Lay_regplan 1-4 Regplan2). KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

54 KONSEKVENSER Fig. 37 a-b. Reguleringsplankart - området Lundåsen til Namtvedtmyrene/Namtvedttjørna. (Kartreferanser: venstre kart; Lay_regplan 1-4 Regplan3 og høyre kart; Lay_regplan 1-4 Regplan4). Fig. 38 a-b. Reguleringsplankart for strekningen forbi Marås og videre mot Kjeseth. (Kartreferanser: venstre kart; Lay_regplan 5-8 Regplan6 og høyre kart; Lay_regplan 5-8 Regplan7). KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

55 KONSEKVENSER Våre feltundersøkelser har identifisert flere viktige delområder, der naturtyper og artsforekomster har det viktigste verdigrunnlaget. I første rekke er det våtmarker/myr/vassdrag i 4 delområder innen korridoren som er identifisert som viktige. Viktigst er våtmarksområdet fra Namtvedttjørn til Lundåsen, der planlagt veitrasé er planlagt i kantsonen til dette våtdraget. Justering av veitraséen i planleggingsprosessen har redusert flere av de direkte arealkonfliktene, men nærheten er stor og negative virkninger vil kunne oppstå. Spesielt gjelder det for viktige, lokale populasjoner av amfibier, men også for en del våtmarksfugler i det samme området. Tilsvarende ved Marås og ved Kjeseth, men traséene ligger rimelig godt i landskapet i forhold til våtmark, myr og vassdrag og derved med mer begrenset, negativ konsekvens for biomangfold knyttet til disse sårbare naturtypene. I nord, ved Storrindvatnet, er det lagt inn en bro/viadukt over elvedalen og de våte partier i landskapet. Fig. 39 a-b. Strekningen nordover fra Kjeseth og innover i områder med mye planteskog. (Kartreferanser: venstre kart; Lay_regplan 9-12 Regplan9 og høyre kart; Lay_regplan 9-12 Regplan10). Fra tidligere foreligger det avgrenset en del naturtyper som er verdivurdert til lokalt viktige (c-områder) eller viktige (B- områder), jfr. lokalisering i Fig. 29 og detaljer i Tab. 3. Et gjennomgående trekk er at vegtiltakene, slik de foreligger planlagt (jfr. denne rapport) kun vil komme i inngrep med lokalitetene i utkanten av disse. Hvor mye verdien forringes i de enkelte områder, dersom veianlegget realisers slik det nå er plan lagt, kan kun avgjøres ved detaljert kartlegging i alle 10 områdene. Arealer planlagt for utlegging av overskuddsmasse er vist i alle reguleringskartene (stripete delområder). Generelt er det valgt arealer der en unngår inngrep i de større myrkompleksene eller i selve vassdragsbeltene. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

56 KONSEKVENSER Fig. 40 a-b. Veistrekningert gjennom skoglandskapet vest for Sletta (Kartreferanser: venstre kart; Lay_regplan Regplan13 og høyre kart; Lay_regplan Regplan14). Fig. 41 a-b. Veistrekninger i nord, blant annet med større deponi, rasteplass og i nord påkobling på eksisterende veg i ved Storrindvatnet/Soltveit. (Kartreferanser: venstre kart; Lay_regplan Regplan15 og høyre kart; Lay_regplan Regplan17). Parsellen fra Marås til Manger går igjennom kulturlandskap, krysser myr og vassdrag (Fig. 42 og 43), bro over Hallandsvatnet og tunnel under åsen (Fig. 44) og så med daglinje frem til Manger sentrum (Fig. 46 og 47). KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

57 KONSEKVENSER Fig. 42. Reguleringsplankart parsell fra Marås mot Manger. Deponi ved planlagt rundkjøring, jfr Fig. 7 for foto fra kulturmarksområdet og Fig. 43 (under) for kryssingspunkt vassdrag og myr. (Kartreferanser: Lay_regplan Regplan18). Fig. 43. Området for kryssing av myr og skoglandskap NV for Marås, jfr. regplan Fig. 40. Foto: A. Håland KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

58 KONSEKVENSER Fig. 44. Aktuell løsning for kryssing av Hallandvatnet og tunnel under åsen, jfr Fig. 45(under), med foto fra området for tunnel og brofeste, østre bredd. Kartref: Lay_regplan Regplan19. Fig. 45. Hallandsvatnet med området for tunnelpåhogg og brofeste/fylling, østre bredd, jfr. Regplan i Fig. 44. Løvskogspartier er vurdert som viktige natyrtype, jfr. Tab. 3. Foto: A. Håland KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

59 KONSEKVENSER Fig. 46. Parsellens vestre del frem til Manger. Overskudd tunnelmasse er planlagt lagt ut i deponier inntil veitraséen. Kartref.: Lay_regplan Regplan20. Fig. 47. Kulturlandskapet inn mot Manger sør, jfr. Regplan i Fig. 46. September Foto: A. Håland KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

60 KONSEKVENSER 6.2 Barrierevirkning og fragmentering Fragmentering av natur og etablering av barrierer for dyrs forflytning (og planters spredning), er blitt et viktig tema innen naturforvaltningen og kan lokalt bli et stort problem ved mange naturinngrep. Veianlegg er en type naturinngrep som i stort omfang bidrar til fragmentering av det opprinnelige naturlandskapet, i tillegg åpner nye veier opp for nye naturinngrep som ytterligere forsterker denne effekten. I tillegg kan veier utgjøre funksjonelle barrierer for en del organismer, for eksempel mange pattedyr, men i den forbindelsen er trafikkvolumet av stor betydning for hvor virkningsfull en slik barriere vil bli. Den planlagte riksveien vil gjennomskjære et større, sammenhengende kulturlandskap i sør, ved Marås og vestover til Manger, og sentralt ved Kjeseth og i nord ved Soltveit, der dagens inngrep er eksisterende lokalveier, gårdsbruk og spredt bosetting. Den nye riksveien vil representere en barriere som vil ha virkninger på alle bakkelevende dyr i planområdet og det nære influensområdet. En del dyr vil unngå å krysse en ny vei, blant annet flere småskalaarter som unngår forflytning i åpne områder. De aller fleste pattedyr, amfibier og reptiler vil i mindre grad oppfatte veien som absolutte hindringer, men forsøke å krysse veibanen der det måtte være hensiktsmessig sett fra dyret side. Avhenging av utforming av veianlegget, vil tilkomst og kryssing variere langs hele veistrekningen, også påvirket av eventuelle avbøtende tiltak. Kryssing av veien føres til neste problemtema (jfr. 6.3) 6.3 Risiko for påkjørsler og kollisjoner Risiko for påkjørsler og kollisjoner er knyttet til gruppene fugler og pattedyr. Viktigste faktor er i) volumet på trafikken; ii) hastighet på kjøretøyene samt iii) hvordan veien ligger i landskapet i forhold til etablerte trekkruter og viktige ressursområder for dyre- og fuglelivet (Håland 2003). Når det gjelder fugler skjer det alltid en jevn grad av påkjørsler, dog varierende i tid og rom. Tilsvarende med er det med pattedyr. Aktuelt konflikttema knyttet til dette utbyggingsprosjektet er forholdet til hjort, som det er påvist en økende grad av påkjørsler med i regionen (eks. Håland & Mjøs 2004). Relevante eksempler av nyere dato er Flyplassveien i Bergen (i 2006) der det ble registrert 8 påkjørsler (og drepte) hjort på en kort strekning. Videre, høsten 2008 ble 42 hjort påkjørt i Lindås kommune, innen et relativt kort tidsrom. Potensialet for påkjørsler/kollisjon med hjort er således et aktuelt og reelt problemfelt i hele utbredelsesområdet. Dette er ikke kun et problem for hjorten og hjortebestanden, det medfører også farlige situasjoner for bilførere. I utredningsområdet ble det under befaringen påvist flere hjortetråkk, både langs planlagt veitrasé og på tvers av denne, men det er ikke foretatt noen detaljkartlegging av slike ut over det som er kjent fra før, jfr. temakart fra naturbasen. Risiko for påkjørsler og kollisjoner bør ha fokus videre, ikke minst når det gjelder avbøtende forhold (jfr. kap. 8). 6.4 Forstyrrelser Etablering av ny riksveg gjennom Radøys kultur- og naturlandskaper vil medføre forstyrrelser for dyre- og fuglelivet, knyttet til omfanget av trafikken på vegen, omfanget av ferdsel knyttet til trafikkantenes bruk av Veianlegget. Avhengig av trafikkvolum og KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

61 KONSEKVENSER hastighet vil det i sekundære områder også bli forstyrrelser på fugler og dyr (Håland 2003, Håland & Mjøs 2004). Mest utsatt er nærsonen, dvs. et par hundre meter fra veien. Interaksjon natur og naturopplevelser/friluftsliv i forhold til trafikk og trafikkstøy er også et tilknyttet tema, men friluftstemaet er ikke utredet her. 6.5 Støy Bygging av ny veg gjennom kultur- og skoglandskap vil gi støy til omgivelsene. Trafikkstøy er påvist å påvirke fuglers bestander og atferdsøkologiske aspekter, med nedgang i bestander og hekkesuksess i veinære leveområder som resultatet (jfr. drøftinger i Håland 2003). Mest utsatt synes fuglearter hvis sang og annen vokal aktivitet er viktig for kommunikasjon og reproduksjon. Trafikkvolum og hastighet er viktige faktorer når det gjelder effektnivået og nivået på den negative konsekvens. Det foreligger ikke forskning på dette temafeltet fra Norge. 6.6 Forurensning Etablering av nye Veianlegg vil medføre ulik grad av forurensning til omgivelsene, aktuelt både i byggefasen og i driftsfasen. Generelt har vassdrag, i dette tilfellet mange deler av de langsgående vassdragene på Radøy, størst fokus når det gjelder forurensingspåvirkning på nærliggende akvatiske miljø. En rekke forurensningskomponenter er aktuelle, i tillegg til problemer knyttet til salting av vegbanen høst og vinter. Mest utsatt er strekninger der vann, vassdrag, myr og våtmark ligger nært opp til en fremtidig veg. Amfibier, og mange andre akvatiske organismer, er følsomme i den vannlevende delen av årssyklusen. Avbøtende tiltak er mulig, og aktuelt, også i byggefasen av anlegget der partikkelforurensning er et viktig tema ved veibygging nær vann og vassdrag. 6.7 Redusert belastning på eksisterende veier Ved bygging av ny Rv565, stort sett i ny trasé, vil trafikken føres over på ny vei, med resultat at trafikkbelasting generelt reduseres på dagens veisystem. Dette gamle veisystemet er knyttet til det gamle jordbrukslandskapet og går de fleste steder i kulturlandskapet, jfr. Fig Et rikt biomangfold er knyttet til det gamle kulturlandskapet og redusert trafikk på lokale veier vil redusere de negative virkninger som er i funksjon i dag, dvs. mindre støy, mindre forstyrrelser, mindre forurensing og en lavere grad av påkjørsler både av amfibier, fugler og pattedyr. For eksempel er en art som piggsvin i stor grad knyttet til kulturmark og boligområder/hager, med resultat at en signifikant del av populasjonen blir overkjørt og drept vår, sommer og høst. Tilsvarende vil det også være for fugler knyttet til kulturlandskapet, der også en rekke arter er rødlistet (stær, vipe, storspove, sanglerke, steinskvett mfl). På Radøy vil derfor omlegging av veisystemet gi en positiv konsekvens som må påaktes. I den samlede vurdering (6.8) er dette aspektet tatt inn i konsekvensvurderingene. KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

62 KONSEKVENSER 6.8 Samlet oversikt over verdier, omfang og konsekvens Tar vi utgangspunkt i den kunnskap om natur og biologisk mangfold som vi har hentet inn, omfanget av tiltaket lokalt og samlet for hele prosjektet, er den negative konsekvens vurdert for ulike, sentrale elementer knyttet til det biologiske mangfoldet (Tab. 4). Nivået er høyest (om ikke så høyt) for naturtyper, fugler og amfibier, spesielt knyttet til lokalisering av 4 delområder der myr, våtmark og vassdrag samlet har skapt gode lokale livsmiljøer for en rekke arter og de nevnte naturtyper. Det våte landskapet på Radøy er spesielt i sin utforming og forholdene for et rikt biomangfold knyttet til vann og våte områder er økologisk sett gode. Det har derfor, i en kontinuerlig prosess siden oppdraget ble gitt i juni 2007, blitt arbeidet med justering av traséene og lokalisering av tilknyttede tiltak (deponi, riggområder og anleggsveier), slik at en rekke inngrep er blitt redusert, blant annet ikke uvesentlig i flere av delområdene, som ved våtmarksområdet Namtvedtsør, ved Marås og myrlandskapet der, ved Kjeseth og i nord ved Storrindvatnet. Ved hjelp av konkrete, avbøtende tiltak i noen områder kan de negative konsekvenser reduseres ytterligere. Fra tidligere foreligger det avgrenset en del naturtyper som er verdivurdert til lokalt viktige (C-områder) eller viktige (B- områder), jfr. lokalisering i Fig. 29 og detaljer i Tab. 3. Et gjennomgående trekk er at vegtiltakene, slik de foreligger planlagt (jfr. denne rapport) kun vil komme i inngrep med lokalitetene i utkanten av disse. Hvor mye verdien forringes i de enkelte områder, dersom veianlegget realisers slik det nå er planlagt, kan kun avgjøres ved en detaljert kartlegging i alle 10 områdene. Et viktig perspektiv er at den valgte veikorridor (Fig. 1) generelt hadde færre potensielle konfliktpunkter enn andre alternativer som var til vurdering tidligere i planprosessen (for eksempel i silingsfasen i 1996). Den samlede negative konsekvens er derfor vurdert liten til middels negativ konsekvens (-1 til -2). Ingen svært viktige naturtyper (A-områder, sensu DN 2007) blir ødelagt av den planlagte veiløsningen, ei heller er det kjent at leveområder for rødlistede arter blir direkte og/eller mye berørt, selv om det er registrert noen får forekomster i enkelte av de lokaliserte naturtypene (Fig. 29). Veien berører imidlertid som nevnt flere lokalt viktige zoologiske funksjonsområder, og i disse er det aktuelt med avbøtende tiltak, spesielt for vannlevende dyr (for eksempel amfibier, oter). Forholdene for hjorten må obeserveres over tid, slik at eventuelle avbøtende tiltak kan settes inn dersom frekvensen av påkjørsler blir (for) høy lokalt. Tab. 4. Samlet oversikt over verdi, tiltakets omfang og aktuelle konsekvens for ulike biomangfolds-elementer i veikorridoren (Fig. 1) og i aktuelle influensområder. BM-element Verdi Omfang Negativ konsekvens Naturtyper Liten - middels Middels negativt Liten - Middels Vegetasjonstyper Liten, lokal Middels negativt Liten Flora - samlet Liten, lokal Middels negativt Liten Fugler Liten - middels Middels negativt Liten middels Amfibier Liten - middels Middels negativt Liten middels Pattedyr Liten, lokal Middels negativt Liten BM samlet Liten - middels Middels Liten - middels KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD

63 KONSEKVENSER Fig. 48. Deler av kulturlandskapet ved Kjeseth vil bli negativt påvirket av den nye riksveien, men selv om det er en del vegetasjonsutforminger med et potensial for rikt biomangfold (naturtype tørrbakker), er ikke floraen spesielt rikt utviklet i området da gjødsling påvirker plantesamfunnet. August Foto: A. Håland Fig. 49. Amfibier, her padde Bufo bufo, er en viktig artsgruppe å ta hensyn til ved etablering av nye veianlegg. Muligehter for avbøtende tiltak er gode. Foto: A. Håland KONSEKVENSUTREDNING KU. NATURMILJØ OG BIOMANGFOLD