Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
|
|
- Signe Holen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Alf-Petter Tenfjord / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag v/ordførere og rådmenn Kommunereformen - oppfølging etter rapportering 1. februar og ut 2015 Vi viser til kommunenes rapportering pr. 1. februar, som bl.a. viser hvordan prosessene er gjennomført så langt og kommunenes retningsvalg for mulige sammenslåingsalternativer. Vi viser samtidig til KS og Fylkesmannens kommunereformkonferanse 12. februar, der Fylkesmannen gav sin vurdering av arbeidet så langt og prosessen videre. Hensikten med dette brevet er å: Tydeliggjøre forventningene til kommunene om hva som må gjøres fram til neste milepæl 1. juli og videre ut Tilby en mal for utredningsarbeid og prosessene i Vi oppfordrer til at dette brevet også deles ut til kommunestyrets representanter. 1. Neste faser i arbeidet utredning/utvikling og så vedtak Slik arbeidet er lagt opp med reformen i Sør-Trøndelag, går vi nå etter 1. februar inn i fase tre av prosjektet: Fase 1: Oppstart Fase 2: dialog Fase 3: Utredning og utvikling 26. august 2014 til September 2014 til 1 februar 2015 til 31 september januar 2015 desember Avklaring av - Avklaringer av - Felles utredninger reformens innhold geografiske av realistiske og verktøy. retningsvalg på alternativer. Oppdragsbrev fra bakgrunn av Oppstart av felles Regjeringen tilrettelagt prosjekt med - Etablering av kunnskapsgrunnlag tydelig prosess, prosjektorganisasjon og innhold og i prosesser i framdriftsplan. fylket, dialog med enkeltkommuner - Innbyggerdialog KS og nabofylker og mellom - Intensjonsavtale - Oppstartskonferan kommuner mellom se med ordførere kommuner som og rådmenn med vurderer å slå seg forankring av sammen. prosjektplan og - Saker i milepæler kommunestyrene om status og videre prosess. - Folkevalgtopplæring og reorganisering med nye medlemmer etter kommunevalget Fase 4: beslutningsfase Januar 2016 til 30. juni Rådmenn/styringsgrupper forbereder saker til kommunestyrene med oppsummering av prosess og anbefaling - En eller flere behandlinger i kommunestyrene og deretter vedtak. - Der kommuner har felles vedtak om sammenslåing kaller Fylkesmannen inn til felles kommunestyremøte, jf. inndelingslova. Det enkelte kommunestyre må så bekrefte dette med nytt kommunestyrevedtak - Saker med vedtak skal sendes til Fylkesmannen - Fylkesmannen oppsummerer og sender sin anbefaling til departementet Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:
2 2 For å få et godt kunnskapsgrunnlag for beslutningsfasen, anbefaler Fylkesmannen at så mye som mulig av kommunenes beslutningsgrunnlag er klarlagt til fram til september Når nasjonale rammebetingelser er avklart etter Stortingets behandling av Regjeringens stortingsmelding som kommer før påske, må disse legges til grunn for kommunenes beslutninger. 2. Forventninger til kommunenes arbeid fram til 1. juli og ut 2015 Alle kommunene har nå fattet vedtak på foreløpig geografisk retningsvalg, se Neste milepæl ihht prosjektplanen er rapportering 1.juli. Fram til dette tidspunktet er kommunene utfordret til å ha gjennomført sonderinger og ha planlagt/kommet i gang med utredninger/intensjonsavtaler. Det er naturlig nå at prosessene på en helt annen måte enn tidligere, samkjøres mellom nabokommuner og at forpliktelsene i prosessene vil øke. Konkret anbefaler Fylkesmannen: a) til 1. juli at kommunene gjennom dialog/sonderinger har avklart hvilke sammenslåingsalternativer som er realistiske og som skal utredes. Fylkesmannen anbefaler at dersom det ikke kan særlig begrunnes, bør maks 2 alternativer utredes. Dette utfra kapasitets- og tidshensyn, samt behovet for tillit og tett samhandling i prosessene. - at kommunene lager felles prosjekt med tydelig beskrivelse av prosess, innhold og framdriftsplan for de alternativer som skal utredes. Ingen kommuner bør utrede alene alternativer der andre kommuner inngår. - at hver enkelt kommune avklarer for egen del om det er særskilte tema/problemstillinger som berører sin kommunes interesser, som de trenger å få utredet. Noen problemstillinger berører flere, og kan være naturlig å se på i et fylkesperspektiv. b) til Det bør nå foreligge et beslutningsgrunnlag for kommunen: - hver enkelt kommune bør ha utredet 0-alternativet, dvs hvordan de som egen kommune vil kunne klare roller og oppgaver i dag og hvordan de vil klare oppgavene/rollene de neste ti-årene. Det bør lages en egen vurdering av kommunens sårbarhet. Her bør det vurderes avhengigheten av interkommunalt samarbeid i dag og hvordan et ev utvida samarbeid vil slå ut ift kompleksitet, politisk styring mv. - De kommuner som inngår i felles sammenslåingsalternativer, bør sammen gjennomføre en utredning som viser fordeler/ulemper en ev kommunesammenslåing kan gi. Utredningen bør bygge på et utfordringsbilde for dagens kommuner og beskrive mulighetsbildet for en ny kommune. - Behovet for grensejusteringer bør tas opp i utredningen, og alle ulike inndelingsalternativer vurderes opp mot reformens mål og ekspertutvalgets kriterier for framtidens kommune. - De kommuner som inngår i felles sammenslåingsalternativer, bør ha laget en intensjonsavtale. Disse avtalene kan tydeliggjøre politisk hvorfor man ønsker sammenslåing og hva man vil oppnå med dette. Videre kan man ta opp spørsmål som kommunesenter, kommunenavn, hvordan kommunale
3 3 tjenester skal tilbys, hvordan kommunale funksjoner skal lokaliseres og hvordan ansatte skal håndteres. Totalt sett er dette omfattende oppgaver som krever at det settes av egen utredningskapasitet og ressurser både administrativt/politisk. Men ikke minst krever slike prosesser godt lederskap, at kommunepolitikerne ansvarliggjøres, at innbyggere og ansatte involveres og at arbeidet forankres godt. 3. Tilbud om en mal for utredning og prosess i 2015 Fylkesmannen har med bistand fra KS, laget en første utgave av en mal (jf. vedlegg) for gjennomføring av utredninger av kommunesammenslåinger og prosessene fram til vedtak. Vi håper denne kan oppleves som nyttig å bruke. Den gir ideer til hvilke aktiviteter som bør gjennomføres, hvilke verktøy kommunene kan bruke og viser til mange eksempler/kunnskapsgrunnlag kommunene kan ha nytte av. 4. Fylkesmannens anbefalinger til prinsipper som kan legges til grunn På konferansen 12. februar vedtok KS fylkesmøte en uttalelse om prinsipper som bør legges til grunn for videre arbeid. Fylkesmannen fra sitt ståsted pekte på en del forhold vi mener bør være viktige bærebjelker for å komme fram til en helhet i de løsningene kommunene skal velge: - Det er viktig å styrke og bygge videre hverdagsregionene, dvs der det er felles bo-, arbeid- og servicemarked. - Trondheim vil være en motor for utviklingen i Trøndelag. - Vi trenger sterke senter flere steder i Trøndelag som samspiller med storbyen og sitt eget omland. - Flest mulige av offentlige oppgaver som krever lokal tilpasning samles i kommunene med tilhørende myndighet og fagpersonell. - Lange avstander og ønsker om nærhet i deler av den kommunale virksomhet kan sikres gjennom lokalstyrer, kommunedelsorganisering, lokale servicekontor og andre interne organisasjonsløsninger, inkl. mer systematisk bruk av ny teknologi. - Ulike modeller for lokalstyrer og kommunedelsorganisering bør utvikles. Disse forholdene, samt målene for reformen og ekspertutvalgets kriterier, vil bl.a. være en del av den oppsummeringen og vurderingen av prosessen som Fylkesmannen har fått i oppdrag å gjøre høsten Faglig og økonomisk støtte til kommunene Fylkesmannen vil kunne bistå kommunene bla. gjennom bistand til prosessarbeidet som pågår, kunnskapsgrunnlag og/eller andre verktøy kommunene kan bruke. Mye veiledende materiale ligger på og Når det gjelder økonomisk støtte, så vil kommunene motta kr i 2015, basert på følgende kriterier: støtten skal brukes til internt frikjøp av ressurs til reformarbeidet støtten kan brukes til innbyggerinvolvering og deltakelse på samlinger i regi av KS/Fylkesmannen
4 4 støtten gis kun til kommuner som 1. februar vedtar at de vil utrede sammenslåing, og som starter opp og deltar i en prosess sammen med annen kommune/andre kommuner for å lage et beslutningsgrunnlag for en ev ny kommune. Til slutt vil Fylkesmannen opplyse om at vi også framover vil bruke fylkeskoordineringsgruppen som et rådgivende forum. Sammen med KS vil også ha jevnlige møter med prosjektlederne i kommunene, og neste gang 25. mars. Med hilsen Brit Skjelbred Kst. fylkesmann Alf-Petter Tenfjord direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg mal for utredning og prosess Kopi med vedlegg (via e-post): - Fylkeskoordineringsgruppen, Distriktssenteret, KS Sør-Trøndelag - Tillitsvalgte (hovedsammenslutninger Sør-Trøndelag) og regionrådene
5 5 Vedlegg 1 FØRSTE UTGAVE pr Mal for utredning av kommunesammenslåinger og prosess fram til vedtak Hvordan gå fram videre etter kommunenes politiske vedtak om retningsvalg/sammenslåingsalternativer pr 1. feb. 2015?
6 6 1. Innledning Alle kommunene i Sør-Trøndelag har nå gjort sine geografiske retningsvalg som viser hva de ser som aktuelle sammenslåingsalternativer. Vi går dermed inn i fase tre av prosjektarbeidet, der kommunene skal utrede mulighetsbilder og fordeler/ulemper ved ulike alternativer, se på intensjonsavtaler og forankre dette hos kommunestyrene og innbyggerne. Fylkesmannen har utfordret kommunene til gjennom dialog avklare med hverandre, slik at kun de mest realistiske alternativene (maks 2) for sammenslåing velges. Framdriften i arbeidet og et opplegg for organisering bør avklares til 1. juli Videre har Fylkesmannen anbefalt: at kommunene avgrenser kunnskapsgrunnlaget til hva som er tilstrekkelig for å kunne ta valg. at utredningene som gjennomføres i størst mulig grad bygger på en felles mal. at kommunene sammen med nabokommuner setter av utredningskapasitet. Bistand fra regionrådene kan også vurderes. at kommunene sammen lager framdriftsplaner for arbeidet og sørger for forankring/enighet på tvers av kommunene. Denne malen beskriver et opplegg for hvordan disse utredningene kan gjennomføres, samt prosessene kommunene skal gjennom i 2015 for å vurdere kommunesammenslåing. Det som gjengis her bygger på veilederen utarbeidet av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Veilederen bør brukes sammen med NY KOMMUNE Det er viktig å peke på at: 1. Innholdet i malen ikke er uttømmende og bør tilpasses lokale forutsetninger og behov. Hvordan prosessene vil arte seg i de ulike regionene kan være litt forskjellig, avhengig av geografi, hvordan kommunegrensene er i dag, om grensejusteringer og delinger er en del av prosessen og om kommunen har tidligere utredninger om sammenslutningsalternativer. 2. kommunene vil ikke finne svar på alle spørsmål gjennom faglige/administrative utredninger. Utredninger kan skape bedre forståelse for status og utfordringer kommunene står overfor, samt fordeler/ulemper en kommunesammenslåing kan gi 3. hvordan man velger å håndtere de muligheter en kommunesammenslåing vil gi, er avhengig av politiske prioriteringer. 4. Samtidig med utredninger anbefales det derfor å jobbe med politiske intensjonsavtaler, for å tydeliggjøre hvorfor sammenslåing ønskes og hva man vil oppnå med dette. 2. Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
7 7 Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. Kommunereformen handler også om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere: Her finner du mer om kriteriene mot kommunen. 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 3. Fra retningsvalg til å utrede sammenslåinger lag mulighetsbilder! I prosessen fram mot å kunne velge retningsvalg for sammenslåing, har mange kommuner fram til nå kartlagt status og utfordringer i egen kommune. Neste fase er å se nærmere på de mest aktuelle sammenslåingsalternativene. Når kommunestyret fatter beslutning om de to alternativer man skal gå videre med for å utrede, er det også viktig at kommunestyrene har klare oppfatninger om hvorfor det er ønskelig med en større kommune og hva en vil oppnå: Er det for å kunne opprettholde og sikre et likeverdig tjenestetilbud? Et sterkere fagmiljø innen ulike områder? Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser? Få en bedre infrastruktur i regionen? Bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt? Det er viktig at kommunene er klar over egne sterke og svake sider når en velger sammenslåingspartnere. Kommuner som tidligere har gjennomført kommunesammenslåinger har greid å sannsynliggjøre at en sammenslåing vil bidra til en positiv utvikling for hele den nye kommunen. Her må en gå tilbake og se hvilke innspill innbyggere, næringslivet og frivillige har gitt tidligere. Jo flere vanskelige spørsmål som kan avklares tidlig i prosessen, desto bedre. Innbyggerne må få så klare svar som mulig på spørsmål om den nye kommunen.
8 8 Folk vil vite hva som skjer med sitt lokalmiljø og sitt nærområde. Hva skjer med skolen, og med kulturhuset? Ved sammenslåingen mellom Mosvik og Inderøy kom innbyggernes ønsker fram gjennom folkemøter og spørreundersøkelse. Dette bidro til å avklare spørsmål som innbyggerne var spesielt opptatt av. Innbyggernes ønsker ble tatt hensyn til i en avtale mellom kommunene, og dette kan ha vært avgjørende for utfallet. Innbyggerne er ofte opptatt av hva som skjer med det «gamle» kommunesenteret. I flere av de frivillige sammenslåingene er det blitt satset spesielt på stedsutvikling i det «gamle» kommunesenteret, og tjenester for hele den nye kommunen er blitt samlokalisert her. Identitet er ofte et spørsmål i diskusjonen om kommunestruktur. Her er det viktig å kartlegge hva en har felles, som for eksempel lokalaviser, idrettslag, handelssenter, og skoler. Erfaringer viser at ny identitet kan bygges uten at dette går på bekostning av innbyggernes identitet til lokalsamfunnet de bor i. 4. Forslag til en mal for utredning av felles framtidig mulighetsbilde Hovedoppgaven kommunene skal gjøre nå er å gi innbyggeren og politikerne et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilke muligheter ulike sammenslåingsalternativene gir. Dette må sammenlignes med et framtidsbilde (om år) av 0-alternativet, dvs å forbli som egen kommune med ev interkommuanalt samarbeid med andre. Disposisjonen for malen til utredning bygger på kommunenes fire roller, og vi anbefaler at disse blir vurdert ut fra kriteriene for god kommunestruktur, de nasjonale målene for reformen og kommunens egne mål. Avgrens kunnskapsgrunnlaget til hva som er tilstrekkelig og vektlegg data som er relevante for framtid. Vurder om det er nødvendig å supplere departementets verktøy med egne data, for eksempel for kapasitet/kompetanse/rekruttering, det interkommunale samarbeidsbildet mv. Sørg for å etablere en felles politisk forståelse av nåsituasjonen og framtidige utfordringer. Vurder om det er særskilte interesser i kommunen som kan bli berørt av en sammenslåing, for eksempel naturressurser, samisk forvaltningsområde mm Kommunene må gjøre egne vurderinger og trekke sine konklusjoner basert på funnene i prosessen. Det må tas høyde for hva som kommer i Stortingets behandling av den kommende stortingsmeldingen om kommunenes oppgaver, regionalt folkevalgt nivå og forholdet stat-kommune. 4.1 Vurderingsområde A - tjenester Noen spørsmål som bør vurderes, blant annet ved hjelp av NY KOMMUNE: Hvordan vil den demografiske utvikling være fram mot 2040? Hva vil være arbeidskraftbehovet i de ulike tjenestene framover?
9 9 Hvordan vil rekrutteringsmulighetene bli i en større kommune? Hvordan vil en eventuell kommunesammenslåing kunne påvirke tjenestetilbudet? Hvordan kan tjenestene organiseres i en større kommune? Hvilke tjenester vil ha samme lokalisering som tidligere, og hvilke er aktuelle å samlokalisere for å skape sterkere, bedre og mer effektive fagmiljøer? Hva vil en større kommune ha å si for innbyggernes tilgjengelighet til de ulike tjenestene? Oppsummering og vurdering av tjenestene med hensyn til kvalitet, kompetanse, tilgjengelighet rekruttering, stordriftsfordeler, effektivisering, jf. kriterier og mål. 4.2 Vurderingsområde B - myndighetsutøvelse Følgende spørsmål kan være av spesiell interesse å avklare når det gjelder myndighetsutøvelse: Bemanning, kompetanse og rekrutteringsbehov Hvordan blir tilgang til juridisk kompetanse i en ny kommune? Mulighet for å etablere gode system for egenkontroll Saksbehandlingstid som imøtekommer næringslivets krav Oppsummering og vurdering hvordan kan rettsikkerheten bedres i en større kommune? Hvilke muligheter har en ny kommune for å etablere system for egenkontroll som kan redusere statlig tilsyn? 4.3 Vurderingsområde C - samfunnsutvikling Det er vanlig å legge en bred definisjon av samfunnsutvikling til grunn i analyser av kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Kort sagt hvordan skape attraktive lokalsamfunn. Byutvikling I vekstkommuner, hvor tettstedgrenser og pendlingssoner i økende grad sprer seg på tvers av kommunegrensene, vanskeliggjør dette planlegging og realisering av helhetlige, effektive og framtidsrettede løsninger når det gjelder både boligområder, kommunikasjon/infrastruktur, næringsområder og tjenestetilbud. Les mer om utfordringer i byområder. Stedsutvikling Små kommuner kan ha utfordringer med å fylle den rollen som kreves i et aktivt samfunnsutviklingsarbeid. Arbeid for innovasjon, næringsutvikling, stedsutvikling og økt attraktivitet krever både kompetanse, kapasitet og evne til å etablere møteplasser, partnerskap og samhandling med et bredt speker av aktører på ulike nivåer. Les mer om kommunesammenslåing og stedsutvikling. Aktuelle spørsmål å vurdere: Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? Hvilke fordeler gir færre kommunegrenser i planleggingen av en langsiktig og helhetlig utvikling? Reduserer en sammenslått kommune behovet for interkommunalt plansamarbeid?
10 10 Hvordan er inn- og utpendlingsmønsteret i regionene og mellom sammenslåingskandidatene? Gir sammenslåing bedre kapasitet til å drive innovasjonarbeid? I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om? Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke kommunenes rolle som utviklingsaktør, og hvilke gevinster vil det være mulig å realisere? Erfaringene fra de gjennomførte kommunesammenslåingene viser at rollen som samfunnsutvikler er viktig. I alle kommuner som har slått seg sammen, er vurderingen at sammenslåing kan være gunstig i forhold til framtidig næringsutvikling, sysselsetting og bosetting. 4.4 Vurderingsområde D - demokrati Aktuelle spørsmål for å belyse lokaldemokratiet: I hvilken grad kan en kommunesammenslåing bidra til mer helhetlig og direkte styring av utviklingen i regionen? En kommunesammenslåing vil som regel gi færre kommunestyrerepresentanter enn for de tidligere kommunene samlet. Hvilke alternative deltakelsesformer vil være aktuelle for å sikre og videreutvikle det lokalpolitiske engasjementet i en sammenslått kommune? I hvilken grad er det aktuelt med kommunedelsutvalg og hva slags myndighet og oppgaver kan delegeres til disse? Oppsummering og vurdering - hvordan kan alle deler i den nye kommunen sikres påvirkning og innflytelse? 4.5 Vurderingsområde E - økonomi Spørsmål som det kan være aktuelt å avklare når det gjelder økonomi kan være: Hvordan vil prognoser for framtidig demografiutvikling påvirke kommuneøkonomien? Har kommunene ulik praksis når det gjelder eiendomsskatt og kommunal prissetting? Ligger kommunene i ulike soner for arbeidsgiveravgift og landbrukstilskudd og eventuelle andre statstilskudd og øremerkede tilskudd? Har noen av kommunene inntekter fra kraftproduksjon? Vil en framtidig kommune være mer robust når det gjelder framtidige investeringer, f.eks i infrastruktur? Hvordan vil en kommunesammenslåing utløse behov for infrastruktur, utstyr og tiltak for samkjøring og harmonisering mellom de gamle kommunene? Hva vil den nye kommunen motta i reformstøtte og støtte til dekning av engangskostnader? Oppsummering og vurdering - innenfor hvilke områder ligger de viktigste gevinstene ved en større kommune? Hvordan kompletterer kommunene hverandre når det gjelder boliger, arbeidsmarked og næringsliv? Vil "hverdagsregionen", dvs. regionen der innbyggere og næringsliv daglig beveger seg, samsvare bedre med den nye kommunegrensen?
11 11 5. Etter utredning - tilråding, informasjon/høring Vil den nye kommunen bli mer attraktiv for innbyggere og næringsliv? Rådmennene i de aktuelle kommunene bør koordinere seg og forberede en sak til sine kommunestyrer som oppsummerer prosessen og gir tilrådning om sammenslåingsalternativ. Kommunestyret fatter vedtak om sammenslåingsalternativ og veien videre. Kommunestyret må også gjøre vedtak om hvordan innbyggerne skal informeres og høres jf. Inndelingslova 10. Kommuner vedtar videre prosess, og får kroner i støtte til informasjon og folkehøring fra departementet. Mange kommuner har gode erfaringer med å lage en informasjonsplan om hvordan man skal presentere fordeler og ulemper ved å bli en større kommune. De viktigste konklusjonene må synliggjøres (gjerne i en intensjonsavtale) og formidles gjennom ulike kanaler (media, ungdomsråd/skoler, eldreråd, møter, kommunenes nettsider). Folkemøter kan være gode arenaer for innspill, synspunkter og kommentarer, og kan i enkelte tilfeller også være en god høringsarena. Det er opp til hvert kommunestyre å avgjøre hvilken høringsform kommunen skal benytte. Les mer om ulike høringsformer Departementet har fått utarbeidet en Innbyggerundersøkelse som blant annet inneholder spørsmål om sammenslåingsalternativer og hva som er viktig for innbyggerne i reformarbeidet. Undersøkelsen spør direkte om tjenestene kommunen har og hvordan disse vil påvirkes av kommunesammenslåing. Opplegget må tilpasses lokale forhold, og kommunene kan selv legge til spørsmål knyttet til lokale behov. Som grunnlag for høring bør kommunestyret vurdere om de skal lage en felles intensjonsavtale. En intensjonsavtale som kan si noe om fordeling av tjenestesteder, hvordan en kan unytte ressursene bedre, hvordan en sammen kan stå bedre rustet til å møte framtidens krav og forventinger. Det er viktig at denne avtalen avklares og forankres i alle kommunestyrene. Konkrete eksempel på utredninger: Det er utarbeidet flere eksempler på utredninger. Vi vil her vise til følgende utredninger: Fosen regionråd - utredning om mulighet for en kommune på Fosen. Forhandlingsutvalgets utredning Stokke, Andebu, og Sandefjord kommune
Mal for utredning av kommunesammenslåinger prosess fram til vedtak
H 5 Vedlegg 1 FØRSTE UTGAVE pr 13.03.2015 Kg w f V FYLKESMANNEN I SR-TRENDELAG Mal for utredning av kommunesammenslåinger prosess fram til vedtak og Hvordan gå fram videre etter kommunenes politiske vedtak
DetaljerVeien mot en ny kommune. Veileder
Veien mot en ny kommune Veileder Innhold INNLEDNING 3 MÅL OG KRITERIER 4 EN INTENSJONSAVTALE 9 TILRÅDING, INFORMASJON OG HØRING 13 ENDELIG VEDTAK OM SAMMENSLÅING 13 EKSEMPEL PÅ KONGELIG RESOLUSJON 14 2
DetaljerVeien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess
Veien mot en ny kommune Veileder for utredning og prosess Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Sentrale mål og føringer... 4 Status... 6 Et felles framtidig mulighetsbilde... 11 Tilråding, informasjon og
DetaljerVelkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015
Velkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015 25.03.2015 Program onsdag 25. mars 09.30-10.00 Kaffe/te og noe å bite i 10.00-10.15 Velkommen
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerRammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014
Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord Oppstartskonferansen 26.
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill
DetaljerKommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunereformen.på tvers av fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Fellesmøte Orkdalsregionen-ORKide Rindal 17. oktober 2014 Helge
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerVelkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015
Velkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015 Program torsdag 8. januar 13.30-14.00 Kaffe/te og noe å bite i 14.00-14.15 Velkommen - kort om
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerMøteinnkalling. Vedlegg: «Kommunereformen - status og forventninger til sluttbehandling» v/ Fylkesmannen i Sør- Trøndelag
Møteinnkalling Styringsgruppe for kommunereformen 22.04.2016 Kommunestyresalen, Melhus Rådhus 10:00-12:00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no Varamedlemmer møter
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerErfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger. Anja Hjelseth, Gjøvik
Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Anja Hjelseth, Gjøvik 29.10.14 1 Agenda Kort gjennomgang av erfaringsgrunnlaget Eksempel på sammenslåingsprosess www.nykommune.no Gjøvikregionen Noen tips
DetaljerFra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke
Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)
DetaljerSAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)
ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerKommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/
Ås kommune Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03151-12 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 28.01.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling:
DetaljerPROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune
FORELØPIG UTKAST PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune 1. OPPDRAGET I arbeidet med reformen har den enkelte kommunene fått ansvar for å utrede egen kommune for eventuell vurdering av sammenslåing med
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks _, f j Besøksadresse: E. C. Dahls g.
90: 4/015 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01_, f j Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 " i - U jeg S7 oi s Saksbehandler Innvalgstelefon
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus
Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerArkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen
Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2
DetaljerGruppedialog/refleksjon
Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerKommunereformen. Innbyggerinvolvering og kommunikasjon. Presentasjon på seminar om oppgavemeldingen, , Bø.
Kommunereformen Innbyggerinvolvering og kommunikasjon Presentasjon på seminar om oppgavemeldingen, 15.04.2015, Bø Ole Sverre Lund Hva skal jeg snakke om? Prosessen i Sandefjord, Andebu og Stokke Suksessfaktorer
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innlegg for KS høstkonferanse 5. november 2015 Alf-Petter Tenfjord Reformen inn i en ny og avgjørende fase Stø kurs ingen endring i tidsplan - fristen er 1. juli 2016 Ikke
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerHva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati
Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati Møte i prosjektlederforum kommunereform Ørland 9. januar 2015 Seniorrådgiver Torbjørn Wekre www.distriktssenteret.no
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
DetaljerKommunereformen er i gang
Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør
DetaljerErfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Kjetil Lie, Gudbrandsgard Hotell ( ) og Rica Dombås Hotell ( )
Rica Dombås Hotell Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Kjetil Lie, Gudbrandsgard Hotell (05.11.14) og Rica Dombås Hotell (06.11.14) 1 Disposisjon/innhold Highlights noen suksesskriterier Økonomidel
DetaljerKommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift
Kommunene i Hedmark Vår dato Vår referanse 17.03.2015 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Kommunereformen i Hedmark. Status og videre
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen
FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen 1 Fra kommuneproposisjonen Mål for reformen Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerKommunereform. Prosjektplan
Kommunereform Prosjektplan 2014-2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold 1. Fylkesmannens oppdrag knyttet til kommunereformen 2. Gjennomføring av kommunereformen i Oppland 3. Fylkesmannens vurdering av
DetaljerKommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerMøteinnkalling ekstraordinært møte
Ordfører og rådmannsmøte (ORM) Møteinnkalling ekstraordinært møte Utvalg: Regionrådet for Hamarregionen Ordfører og rådmannsmøte (ORM) Møtedato: 11. desember 2014 kl. 14.15-15.30 Møtested: Møterom Mjøsa,
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser IKA TRØNDELAG 25. mars 2015 Seniorrådgiver Sigrid Hynne Innhold Om kommunereformen. Bakgrunn og mål Fylkesmannens rolle Kommunenes utredningsansvar
DetaljerVekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
DetaljerLeikanger 23. April 2015. Ole Sverre Lund
Leikanger 23. April 2015 Ole Sverre Lund Utdannelse: Siviløkonom, Handelshøyskolen BI, 1978 Erfaring: Daglig leder O.S. Lund Konsulenttjenester, 2015 Rådmann, Andebu kommune, 2002-2014 Stabssjef, Stokke
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerDialog med Melhus kommune om kommunereformen
Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24
Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:
DetaljerPROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.
PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerFORSLAG - TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE
FORSLAG - TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen 15. januar 2014 Mandat og organisering av arbeidet. 10. februar 2015 - Tidsplanen
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN STATUS/FELLES UTREDNING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet 09.12.2015 Side 2 av
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerKommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,
Kommunereformen i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla, 16.9.2014 Vekst og utvikling Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge vindmøller. KINESISK ORDTAK Bo og arbeidsmarkedsregioner
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser. 13.januar 2016 Møte mellom kommunene Frosta, Inderøy, Levanger og Verdal
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser 13.januar 2016 Møte mellom kommunene Frosta, Inderøy, Levanger og Verdal Mot beslutningsfasen Stortingsvedtakene og oppdraget står fast Tidsløp
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
DetaljerKommunereformen og kommunenes sluttbehandling
«MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 15.03.2016 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2014/4038 Arkivkode:321 Deres ref.: «REF» Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling Brevet gir informasjon
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Vedlagte melding til fylkesmannen om status i arbeidet med kommunereformen godkjennes.
Arkivsak. Nr.: 2014/1411-13 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.02.2015 Arbeidet med kommunereformen Inderøy kommune. Melding til fylkesmannen Rådmannens
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder
KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030
ÅSNES KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre 27.06.2016 Saken avgjøres av: Saksansvarlig: Hauge, Frank Steinar Kommunereform i Åsnes Dokumentliste: Arkiv: K1-030 Arkivsaknr: 14/940
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerInnledning på møte om kommunereformen
Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke
Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak
Detaljer