Miljøårsrapport 2008

Transkript

1 Miljøårsrapport 28

2 Innhold 3 Miljøstatus 4 Miljøstyring 5 Flystøy 6 Vann og grunn 7 Energi 8 Avfall 9 Klimaregnskap og klimatiltak 1 Luftkvalitet 11 Nøkkeltall 2

3 Miljøstatus Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største og viktigste trafikk-knutepunkt, så vel som en av landets største arbeidsplasser. Oslo Lufthavn AS (OSL) har som mål å sørge for en bærekraftig utvikling av flyplassen, hvor vekst og effektivitet skal balanseres opp mot samfunns- og miljøhensyn. Som lufthavnoperatør ivaretar OSL et stort samfunnsansvar, og arbeider kontinuerlig for å innfri de krav og forventninger som stilles til oss. Klimapåvirkning er et viktig område for OSL og reduksjon av selskapets klimagassutslipp vil være i særlig fokus fremover. OSL har utarbeidet klimaregnskap siden 26, og metoden er verifisert av Det Norske Veritas. Klimaregnskapet følger standardene i ISO 1464 og The Greenhouse Gas Protocol. OSLs utslipp i 28 var på cirka 585 tonn CO2-ekvivalenter. OSLs klimaregnskap omfatter utslipp tilknyttet enhver av selskapets egne aktiviteter kategorisert som direkte eller indirekte utslipp, samt et utvalg av indirekte utslipp fra andre kilder. På grunnlag av tall for 26/27 vedtok OSL sommeren 28 en egen tiltaksplan for reduksjon av CO2- utslipp. I avisingssesongen ble det påvist to mindre brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet, og ett brudd på tillatelsen for vassdrag. Oppsamlingsgraden for flyavisingvæske har denne sesongen økt til 85 %. I stikkprøver tatt i 28 ble grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett overskredet én gang. I 28 ble det gjennomført tetthetsprøving av ledningsnettet for kjemikalieholdig overvann, og det ble ikke påvist lekkasje til grunnen. En hovedplan for håndtering av rent og forurenset overvann har også blitt utarbeidet. Planen trekker opp hovedlinjene i håndteringen av oppsamlet overvann de nærmeste årene, inklusive utviklingen av ny terminal (Terminal 2). OSL fikk ny utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) på slutten av 28. Tillatelsen avløser tidligere tillatelser, og samler alle vilkår i én tillatelse. I den nye tillatelsen er det gitt mer spesifikke krav til utslipp til vassdrag, og det er gitt tillatelse til utslipp av temperert vann til Sogna. I 28 har sorteringsgraden for avfall økt og ligger nå på 54,6 % for lufthavnen som helhet. Dette er en utvikling i riktig retning og det vil fortsatt være behov for å holde fokus på avfallssortering. Avfallsmengden for hele lufthavnen de siste årene har imidlertid økt markant. Det er fra oktober 28 inngått ny femårs kontrakt for renovasjon. I 28 ble det gjennomført en miljøgjennomgang med de største aktørene i terminalen, med fokus på avfall. Dette har allerede gitt synlige resultater. OSL har en skogeiendom på cirka 6 daa. I 28 ble Skogprosjektet igangsatt med det formål å vurdere mulig utnyttelse av biomasse fra skogen til forbrenning i fjernvarmeanlegget på Gardermoen. Skogens mulige bidrag i bioenergi- og klimasammenheng ble kartlagt, og en rekke tiltak er planlagt for 29. Arbeidet med energiøkonomiserende (ENØK) tiltak ble videreført også i 28. Hovedtiltaket var ombygging av lysarmaturer i terminalbygg til nye lyskilder med lavere energiforbruk. I tillegg til lavere energiforbruk oppnås redusert varmeavgivelse, bedre tekniske egenskaper og seks ganger så lang levetid for lyskilden. Tilsvarende ombygging av lysarmaturer planlegges videreført til andre bygg i 29. Den samlede støybelastningen rundt lufthavnen har gått ned fra 27 til 28, til tross for at antall flybevegelser i 28 var på sitt høyeste siden åpningen. Det har i 28 blitt utviklet en ny avgangsprosedyre for sving mot øst ved avgang på RWY 1R. Dette har vært nødvendig for å tilpasse traseen til den korridoren som forventes innført med ny forskrift for inn- og utflyging. Utflygingsprosedyren vil bli testet i løpet av 29. En konsekvensutredning foretatt i forbindelse med Terminal 2, konkluderer med at terminalen ikke vil ha noen innvirkning på støybildet utenfor lufthavnområdet. Luftkvaliteten vil i liten grad bli påvirket av den valgte terminalløsningen. Luftkvaliteten ved lufthavnen påvirkes av mange faktorer, både lokale og regionale utslipp, samt langtransporterte forurensninger. I 28 ble det ikke registrert overskridelse av grenseverdien for svevestøv, mens grenseverdien for NO2 ble overskredet én gang, noe som er godt innenfor det tillatte antall overskridelser. Gardermoen, april 29 Nic. Nilsen Administrerende direktør 3

4 Miljøstyring Miljømål Oslo Lufthavn AS (OSL) har som mål å sørge for en bærekraftig utvikling av flyplassen. Vi arbeider aktivt for at lufthavnen skal være miljøtilpasset og drives slik at den minimaliserer negative konsekvenser på miljøet. Vi mener med dette at støybelastningen skal være forutsigbar, at færrest mulig mennesker skal bli støybelastet og at grunnvann og vassdrag ikke skal forringes. Videre skal forbruket av energi reduseres gjennom energiøkonomiserende tiltak og luftforurensningen skal begrenses. Det skal også tilrettelegges for en sikker avfallshåndtering som bidrar til økt ombruk, gjenvinning og minimalisering av avfallsmengden. OSL skal fortsette å begrense klimapåvirkningen ved å redusere egne utslipp og å kompensere for resten ved investering i FN-godkjente klimaprosjekter. OSL vil også jobbe for at andre aktører på lufthavnen skal inngå i et samarbeid for å redusere lufthavnens totale klimagassutslipp. Disse forpliktelsene stiller store krav, og danner et rammeverk for lufthavndriften. OSL har et strategisk hovedmål som setter rammer for miljøarbeidet ved lufthavnen. OSL skal sørge for en bærekraftig utvikling av flyplassen hvor vekst og effektivitet skal balanseres opp mot samfunn og miljøhensyn. Planlegge Styring av miljøarbeidet Miljøstyring er en integrert del av OSLs styrings- og ledelsessystem, som dekker alle myndighetskrav om internkontroll, og er basert på relevante kravelementer i internasjonale standarder som ISO 91 og 141. OSL benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om miljøarbeidet både innen selskapet og blant øvrige aktører på lufthavnene. For å styre miljøarbeidet er det nødvendig å ha oversikt over selskapets miljøpåvirkninger og myndighetspålagte miljøkrav. Disse utgjør rammebetingelsene for lufthavndriften på miljøsiden. Særlig nevnes utslippstillatelsen fra Statens forurensningstilsyn, samt forskriften for inn- og utflygingstraseer fra Luftfartstilsynet. Begge disse gir strenge føringer for lufthavndriften. OSL har identifisert hvilke av lufthavnens miljøpåvirkninger som er mest betydelige. Ut fra dette prioriteres miljøarbeidet innenfor følgende miljøaspekter: støy, vann og grunn, energi, avfall og luft. Det er for disse miljøaspektene implementert driftsrutiner og driftsovervåking for å styre lufthavndriften innenfor rammebetingelsene. I tillegg er det implementert miljøkrav i alle kontrakter med aktører som opererer på lufthavnområdet. Risikovurderinger er et viktig verktøy innen miljøstyring, og brukes for å forhindre eller avbøte potensielle uønskede hendelser. Risikovurderinger gjennomføres jevnlig på en rekke fagområder tilknyttet ytre miljø for å gi oversikt over aktiviteter som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- eller miljøskader på lufthavnen. Evaluere Policy Kontrollere Gjennomføre OSL har etablert rutiner for å håndtere avvik fra miljøpremissene, og det føres tilsyn internt i selskapet av både OSL, tredje part og myndigheter. Videre gjennomfører OSL tilsyn med at rammebetingelsene overholdes hos eksterne aktører. OSL gjennomførte to miljørevisjoner hos eksterne aktører i 28, tre interne miljøgjennomganger og foretok én intern undersøkelse av en meldt hendelse innen ytre miljø. Brudd på lovbestemte krav rapporteres fortløpende til myndighetene, og resultatene fra kontroll og overvåking sammenstilles i egne rapporter for hvert enkelt miljøtema, som danner grunnlaget for den årlige rapporten. 4

5 Flystøy Kort om flystøy Flystøy påvirker nærområdene rundt lufthavnen. OSLs målsetning er at flystøyen skal være forutsigbar for naboene. Månedsrapporter om trafikkutvikling og støynivå som sendes Luftfartstilsynet og nabokommunene gjøres derfor også tilgjengelig for naboer via våre nettsider. Støy- og traséovervåkingsanlegget registrerer flybevegelser og utfører kontinuerlige støymålinger i lufthavnens nærområde. Dataene vurderes opp mot gjeldende forskrift om inn- og utflyging for å synliggjøre eventuelle avvik fra forskriften. Vedtak om ny forskrift som innfører nye krav for utflyging, og dermed øker forutsigbarheten til utflyging, ventes fra SD i 29. OSLs nabosider på internett er tilrettelagt for lufthavnens naboer for å finne informasjon om regelverk for inn- og utflyging, lufthavnens flystøysonekart, eller for å kontakte OSL om flystøy. OSL har også en egen støytelefon for henvendelser om flystøy. Et sammendrag av henvendelsene enten de registreres over nabosidene, på støytelefonen eller brev rapporteres til Luftfartstilsynet i den månedlige rapporten fra Støy- og traséovervåkningsanlegget (STO). Status flystøy 28 Det har i 28 blitt utviklet en ny avgangsprosedyre for sving mot øst ved avgang på RWY 1R. Dette har vært nødvendig for å tilpasse traseen til den korridoren som forventes innført med ny forskrift for inn- og utflyging. Utflygingsprosedyren vil bli testet i løpet av 29. Ny forskrift for inn- og utflyging forventes innført før endring av luftromstruktur iverksettes i 211. STO er under oppdatering med hensyn til forskriftsforslagets endringer. Trafikken har siden 22 vært stigende, og antall flybevegelser for 28 var det høyeste siden OSL åpnet i Det har i 28 vært en nedgang i støynivå til tross for økning i antall flybevegelser. Figuren nedenfor viser utviklingen i flystøy og flytrafikken fra 2 til 28. Ved å ta et gjennomsnitt av døgnverdier for støybelastning over året for de faste målestasjonene utenfor lufthavnområdet, tallfestes støybelastningen på omgivelsene. Utvikling i flystøy og -bevegelser EFN (dba) 6, Flybevegelser 25 59,5 59, 2 58,5 58, 15 57,5 57, 1 56,5 56, 5 55,5 55, Gjennomsnittlig flystøynivå Flybevegelser 5

6 Vann og grunn Kort om vann og grunn Oslo Lufthavn er lokalisert på deler av grunnvannsmagasinet på Romerike. Om lag halvparten av østre rullebane i nord berører den delen av grunnvannsmagasinet som har et potensial som fremtidig drikkevannskilde. Sørvest for lufthavnen ligger et landskapsvernområde, mens i nordøst ligger et verneverdig naturområde. Området sørvest for lufthavnen er et karakteristisk ravinelandskap, og i dette landskapet finner en elvene Sogna og Vikka. Generelt håndteres overvann på lufthavnen lokalt. Ved stor avrenning, spesielt under snøsmelting, vil det være noe tilførsel av overvann fra vestre rullebane til Sogna. Langs vestre rullebane og jernbanetraseen er det etablert en senkning av naturlig grunnvannsstand for å sikre infrastrukturen. Utpumpet grunnvann slippes til Sogna eller reinfiltreres til grunnvannsmagasinet. Spillvann og deler av oppsamlede avisingskjemikalier (glykol og formiat) renses ved Gardermoen renseanlegg. Oppsamlet overvann med høy konsentrasjon av glykol leveres til andre renseanlegg som kjemikalie til renseprosesser. Resten av avisingskjemikaliene renses lokalt i jorda og grunnen langs banesystemene. Overvann fra brannøvingsfeltet samles opp og ledes via oljeutskiller til kommunalt avløpsnett. Dette vannet kan inneholde rester av jetfuel fra brannøvingen. Status vann og grunn 28 Det ble påvist to mindre brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet i løpet av avisingssesongen Av tidligere forurensninger i grunnvannet pågår det fortsatt oppfølging (kontroll og behandling) av tre oljeforurensede lokaliteter fra før etableringen av hovedflyplassen, samt tre lokaliteter knyttet til avisingskjemikalier fra etter flyplassåpningen. Det arbeides med vurdering av tiltak som kan påskynde restaureringsprosessene i grunnvannet. For vassdrag ble det påvist mindre brudd på utslippstillatelsen ved prøver tatt i smelteperioder i januar og februar. Høyeste verdi ble målt til 1,2 mg/l propylenglykol ved prøve tatt i Sogna 16. januar. Oppsamlingsgraden for flyavisingsvæske var 85 % i sesongen Grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett er overskredet i én av i alt 24 prøver. OSL påviste at det fortsatt var små rester av PFOS i brannskum som var lagret i brannbiler og i tanker på flyplassen. Alt dette brannskummet ble destruert. SFT gjennomførte en kartlegging av PFOS i grunn og grunnvann på fire brannøvingsfelt i Norge, hvor det ene var på OSL. Resultatene blir presentert i 29. Det ble i 28 gjennomført tetthetsprøving av i alt 13,2 km ledningsnett for kjemikalieholdig overvann. Det er ikke påvist lekkasje til grunnen. OSL utarbeidet i 28 en hovedplan for håndtering av rent og forurenset overvann. Planen trekker opp hovedlinjene i håndteringen av oppsamlet overvann de nærmeste årene, inklusive utviklingen av Terminal 2. OSL fikk i 28 ny utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn. Tillatelsen avløser tidligere tillatelser, og samler flere vilkår i én tillatelse. I den nye tillatelsen har Statens forurensningstilsyn gitt mer spesifikke krav til utslipp til vassdrag (Sogna). I tillegg er det gitt tillatelse til utslipp av temperert vann til Sogna. Dette gir muligheter til å utnytte grunnvannett som energikilde til kjøling av terminalen, spesielt på varme sommerdager. De største utfordringene innenfor fagfeltet vann og grunn er knyttet til håndtering av overvann og spillvann fra Terminal 2, og fra nye flyoppstillingsplasser og taksebaner. Videre fokuseres det på vurdering av langtidseffekter av avisingskjemikalier som spres langs rulle- og taksebaner. Forbruk flyavising (glykol) Tonn Forbruk baneavising (formiat) Tonn Sesong Sesong 6

7 Energi Kort om energi OSL kjøper mesteparten av den elektriske kraften gjennom Bergen Energi AS, som er selskapets megleraktør på Nordpool. OSL leverer via sitt høyspentnett elektrisk kraft til OSLs leietakere, Politiet, Flyporten, Terminalen, Jernbanestasjonen og OSLs egne driftsbygg og installasjoner. Dette er i energiregnskapet definert som elektrisk energi til elspesifikke anlegg, og inkluderer alle forbrukere tilknyttet OSLs høyspentnett, samt alle øvrige målere til OSL. OSL produserer varme- og kjøleenergi i egen energisentral som distribueres i et fjernvarme- og fjernkjølenett til OSLs leietakere, Politiet, Flyporten, Terminalen, Jernbanestasjonen, SAS driftsbygg, Radisson SAS og OSLs egne driftsbygg. Til å produsere varme- og kjøleenergi benyttes elektrisk kraft, olje og gjenvunnet energi fra grunnvann. I tillegg kjøper OSL fjernvarme fra Hafslund Fjernvarme AS (HFAS), tidligere Fjernvarme Øst AS (FØAS), som benytter biobrensel og olje i sin produksjon. Fjernvarme fra HFAS inngår i OSLs produksjon. Produksjonen av varme- og kjøleenergi er i energiregnskapet definert som termisk energi. Utnyttelsesgraden for bygningsmassen til OSL har de siste årene økt betydelig. Dette har ført til et merforbruk av energi. En rekke tiltak har vært gjennomført for å begrense dette. Status energi 28 OSL har i 28 videreført arbeidet med energiøkonomiserende (ENØK) tiltak. Det er bygd om 142 lysarmaturer i terminalbygg til nye lyskilder med 1 % lavere energiforbruk som gir en besparelse på 17 MWh per år. Samtidig oppnås redusert varmeavgivelse, bedre tekniske egenskaper og seks ganger så lang levetid. Disse ombygde lysarmaturene blir også benyttet ved utvidelsen av terminalen. Tilsvarende ombygging planlegges nå for jernbanestasjonen og vurderes for Pirene. For jernbanestasjonen vil energibesparelsen bli 43 %, det vil si 87 MWh per år. I 28 har et nytt P-hus blitt tatt i bruk med et forbruk på cirka 2,4 GWh. Det har for andre anlegg vært en reduksjon i forbruket slik at den totale økningen av strømforbruk i forhold til 27 er marginal. For varme- og kjøleenergi er forbruket noe lavere enn i tidligere år. Graddagstallet viser en reduksjon på 12,5 % i forhold til normalen på Gardermoen (1972 2). Dette betyr at behovet for termisk energi i 28 har vært mindre i forhold til et gjennomsnittsår. Gjenvunnet energi (forskjellen mellom tilført og forbrukt kjøle- og varmeenergi) er på samme nivå som 27. Mengden gjenvunnet energi vil endre seg fra år til år med variasjonene i sommervær og kapasitet for omsetning av energi fra termisk brønnområde. Elektrisk energi har i 28 kun vært benyttet til termisk varmeproduksjon i begrenset omfang. Totalt forbruk elkraft Forbruk varme- og kjøleenergi GWh GWh Tilført termisk energi Gjenvunnet energi 7

8 Avfall Kort om avfall De største avfallsprodusentene på lufthavnen er flyselskaper, handlingselskaper, cateringvirksomheter, cargo, leietakere, passasjerer i terminalen og Oslo Lufthavn AS (OSL). Alle selskapene på lufthavnen deltar i en felles renovasjonsordning, hvor alt avfall håndteres av en renovatør. Avfall sorteres ved kilden og bringes til etablerte miljøstasjoner kalt returpunkter. Ved returpunktene hentes avfallet av renovatøren. Renovasjonsordningen er fleksibel, slik at avfallsfraksjoner, containerstørrelser og tømmehyppigheter tilpasses etter behov. Avfallsfraksjonene som oppstår i terminalens publikumsområder fraktes i et eget avfallssugeanlegg til avfallssentralen hvor det hentes av renovatøren. Administrasjonsbygget og Flyporten er også koblet til dette anlegget. Renovatøren vektregistrerer avfallet og leverer det til godkjente sluttbehandlings- og gjenvinningsanlegg. Renovatøren rapporterer dessuten månedlig sorteringsgrad og tonnasje for alle returpunkt. Status avfall 28 OSL har ansvaret for å tilrettelegge renovasjonsordningen på lufthavnen og er en pådriver for at lufthavnen som helhet skal oppnå gode resultater på avfallssiden. Derfor rapporteres her avfallsmengdene for hele lufthavnen, inkludert OSL. Samlet avfallsmengde for hele lufthavnen i 28 var 937 tonn (inkludert farlig avfall). Dette er en økning på 726 tonn fra 27 (8,4 %). Farlig avfall utgjorde 28 tonn, en økning med 42 tonn i forhold til 27. Sortert avfall utgjorde 512 tonn og blandet avfall utgjorde 425 tonn. Sorteringsgraden i 28 økte dermed fra 51,6 til 54,6 %. For områdene tilknyttet avfallssugeanlegget, returpunktene i terminalen og OSLs driftsområder var sorteringsgraden 42 % i 28. Dette er en kraftig økning fra 36,3 % i 27. Avfallsmengden fra disse områdene (5624 tonn) utgjør over halvparten av den totale mengden for hele lufthavnen. Det har også i 28 vært en markant økning på avfallsmengden. Dette skyldes en økt omsetning fra passasjerer og stor byggeaktivitet. Det er også i år en betydelig mengde avfall fra sikkerhetskontrollen i terminalen. Det er fra tegnet ny femårskontrakt for renovasjon. Den nye renovasjonskontrakten er utformet slik at den tilrettelegger for riktig kildesortering og økt sorteringsgrad for hele lufthavnen. I tillegg tilbys en effektiv oppfølging for hvert selskap tilknyttet renovasjonsordningen. Alle selskaper er tilbudt å delta i ordningen Grønt Ansvar, hvor selskapene via internett kan holde seg oppdatert på håndbøker, aktuelt lovverk, egen avfallsstatistikk etc. Dette bidrar til at hvert enkelt selskap får god oversikt over sin egen avfallshåndtering og bidrar til at resultatene for lufthavnen bedres. Det ble i 27 etablert et nytt returpunkt i terminalens varemottak. Dette har kapasitet for å møte fremtidens krav til håndtering av avfall fra terminalen, og det er meget godt lagt til rette for god kildesortering. Dette har vist seg å fungere tilfredsstillende i 28. Avfallsmengder hele flyplassen Tonn Sorteringsgrad hele flyplassen % Sortert avfall Blandet avfall 8

9 Klimaregnskap og klimatiltak Kort om klimaregnskap OSL kartlegger årlig sin klimapåvirkning i henhold til «The Greenhouse Gas Protocol» og ISO 1464-serien. OSL inkluderer i denne sammenheng både Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS (heleid datterselskap) og 5 % av Oslo Lufthavn Tele og Data AS (OLTD). OSL bidrar til Kyotoprotokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM Clean Development Mechanism) ved å investere i prosjekter som oppnår utslippsreduksjoner tilsvarende den klimapåvirkning som OSL selv ikke kan redusere. Med dette er OSL blant verdens første lufthavnoperatører som kompenserer for sine klimagassutslipp. For årene har OSL valgt to prosjekter i India innen henholdsvis vindkraft og fjernvarme. I tillegg til utslippsreduksjoner bidrar prosjektene også til sosial og økonomisk utvikling. Status klima 28 OSLs klimaregnskap omfatter utslipp tilknyttet enhver av selskapets egne aktiviteter kategorisert som direkte eller indirekte utslipp, samt et utvalg av indirekte utslipp fra andre kilder. Metodene benyttet for utvikling av klimaregnskapet ble verifisert av Det Norske Veritas (DNV) i 28. På grunnlag av tall for 26/27 vedtok OSL sommeren 28 en egen tiltaksplan, hvor flere tiltak og investeringer vil iverksettes i 29. Det ble også besluttet å investere i CDM-prosjekter i stedet for opprinnelsesgarantier for elektrisitet. Tiltaksplanen for reduksjon av klimagassutslipp spenner over en rekke områder: tilknyttet kjøretøy skal det etableres anlegg for bioetanol, anskaffes el-biler, utarbeides en plan for raskere utskifting av kjøretøypark og gjennomføres kampanje mot tomgangskjøring. For brannøvingsfeltet skal det utarbeides en service- og vedlikeholdsplan og gjennomføres operatøropplæring med fokus på drivstofforbruk. På energiområdet etableres en strategi for styring av energibærere og et forprosjekt om klimavennlig energioppfølging. OSL arbeider for å bedre kollektivtilbudet både for ansatte og reisende ved lufthavnen, premiere ansattes bruk av kollektivtransport og etablere dedikerte P-plasser for el-biler på ansattes P-plass. I tillegg arbeides det med policy for tjenestereiser, planer for skogforvaltning med tanke på energiutnyttelse og CO2-binding, krav til handlere ved fornyelse av handlingkontrakter, samt bruk av biodrivstoff for nye internbusser. OSL jobber også for at andre aktører på lufthavnen skal inngå i et samarbeid for å redusere lufthavnens totale klimagassutslipp. Etter innspill fra DNV ble klimaregnskapet fra og med 27 utvidet til å også omfatte vintervedlikehold som utføres på kontrakt av ekstern part, og fra 29 vil OSL også inkludere utslipp tilknyttet transport og sluttbehandling av avfall. Tilbringertjenester for passasjerer, samt næringsdriften til OSL Eiendom sine kontraktsparter ligger imidlertid utenfor det organisatoriske grunnlaget for klimaregnskapet. Fjernvarme levert fra Hafslund Fjernvarme AS omfattes ikke av klimaregnskapet, i likhet med gjenvunnet varme fra OSLs grunnvannsbrønner. Disse energiformene bidrar likevel til å begrense behovet for innkjøpt elektrisitet. OSLs energisentral er kvotepliktig i henhold til kvoteloven, og var ved årsskiftet inne i en søknadsprosess opp mot SFT. Klimagassutslippet fra energisentralen vil bli kompensert hovedsaklig gjennom kvotehandel, mens øvrige utslipp kompenseres gjennom CDM-prosjekter. Oppdatert klimaregnskap viser samlede årlige klimagassutslipp på tonn CO2. Det foreligger en svak stigning i totale utslipp fra 26 til 28. Det understrekes at flere aktiviteter er direkte avhengige av værforhold vintersesongen, og delvis utenfor OSLs kontroll. I 29 vil OSL bearbeide nøkkeltall i klimaregnskapet slik at ulike år kan sammenlignes direkte ut fra like forutsetninger, og velge et basisår som utgangspunkt for et tallfestet reduksjonsmål. CO2 Tonn Elektrisitet Brannøvingsfelt Vintervedlikehold Tjenestereiser Avisingskjemikalier Ansattes reiser Termisk energi Egne kjøretøy 9

10 Luftkvalitet Kort om luftkvalitet Luftkvaliteten på og rundt flyplassområdet er påvirket av lokale og regionale utslipp, samt av langtransporterte forurensninger. Lokalt på lufthavnen vil utslippene fra flyplassdriften ha størst betydning for luftkvaliteten, og det er utslipp fra fly og kjøretøy som bidrar mest. Utenfor flyplassområdet vil mange faktorer som veitrafikk, industriutslipp, utslipp fra fyring og langtransporterte forurensninger også påvirke luftkvaliteten. Forurensningsforskriften bestemmelser om lokal luftkvalitet, samt utslippstillatelse fra Statens forurensningstilsyn regulerer utslipp til luft. OSL drifter et eget mobilt anlegg for overvåking av luftkvaliteten ved lufthavnen. Dette var i hele 28 plassert på Sør-Gardermoen, nær sørenden av vestre rullebane. Det rapporteres årlig fra måleanlegget, og disse rapportene er tilgjengelig via våre miljønettsider: Status luftkvalitet 28 Måleprogrammet til overvåkingsanlegget omfatter kontinuerlige målinger av tettheten av svevestøv og konsentrasjonen av nitrogenoksider. Grensen for døgnmiddelverdi for svevestøv er av miljøvernmyndighetene satt til 5 μg/m3, mens grensen for timemiddelverdi for nitrogendioksid er satt til 2 μg/m3. Disse grenseverdiene tillates ikke overskredet mer enn henholdsvis 35 og 18 ganger per år i følge forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. I 28 ble det ikke registrert overskridelser av grenseverdien for svevestøv, mens grenseverdien for nitrogendioksid ble overskredet én gang, noe som er godt innenfor det tillatte antallet overskridelser. 1

11 Nøkkeltall Flytrafikk Passasjererantall Innland antall Utland antall Flybevegelser antall Passasjerer per flybegevelse (rute / charter) * antall Støy Avvik (støyforskriftens 2-1) ** antall Støybelastning (midlet EFN, faste målepunkter) dba 57, 57, 57,4 58,6 58,3 Energi Totalt forbruk elkraft GWh 76,3 72,8 74,5 73,8 73,9 Elkraft til elspesifikke anlegg * GWh 6,4 61,7 63, 65,3 67,2 Tilført produksjon varme- og kjøleenergi GWh 32,7 3,2 36,5 3,2 29, Elkraft til elektrodekjel GWh 8,9 5,2 4,5 2,1,8 Elkraft til kompressorer, pumper, etc. GWh 6,3 5,9 6,9 6,4 6, Hafslund Fjernvarme AS GWh 12,7 13,6 22,6 17,6 18,7 Fyringsolje GWh 4,8 5,5 2,6 4, 3,5 Gjenvunnet energi GWh 1,1 11,1 9,8 14,5 14,2 Levert varme- og kjøleenergi GWh 42,8 41,3 46,4 44,6 43,2 Ikke-fornybare ressurser Flydrivstoff m Fyringsolje m Drivstoff til OSLs kjøretøy m Brennstoff til brannøving (Parafin) * m3 5,86 38,97 62,6 48, 42,5 Brennstoff til brannøving (Propan) m3 2,61 2,61 2,3 1,4 1,4 Vannforsyning og avløp Vannforbruk OSL m Spillvannsmengde lufthavn m Drensvannsmengder m Avisingskjemikalier (sammenstilt per avisingssesong) Flyavising: Totalforbruk glykol tonn Spesifikk forbruk glykol kg / fly Oppsamlingsgrad glykol % Baneavising: Totalforbruk formiat tonn Avfall Sortert avfall tonn Restavfall tonn Total avfallsmengde tonn Sorteringsgrad % 55,7 55,9 53,3 51,6 54,64 Farlig avfall tonn Klima Klimapåvirkning som CO2-ekvivalenter*** tonn * Enkelte tall for 26 og 27 er justert siden forrige rapportering ** Antallet kan være høyt på grunn av feil i datagrunnlaget *** tallene er korrigert siden forrige rapport i henhold til DNVs verifikasjon 11

12 Foto: OSL/Øyvind Markussen Design: Dinamo Red. Oslo Lufthavn AS Besøksadresse: Edvard Munchs veg, Gardermoen Postadresse: Postboks 1, 261 GARDERMOEN Org. nr. NO MVA Telefon: (+47) Faks: (+47) E-post: firmapost@osl.no Oslo Lufthavn AS er et heleiet datterselskap av Avinor 12