Melding om planlagt utvidelse av energisentral på Ranheim Papirfabrikk og program for konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Melding om planlagt utvidelse av energisentral på Ranheim Papirfabrikk og program for konsekvensutredning"

Transkript

1 Melding om planlagt utvidelse av energisentral på Ranheim Papirfabrikk og program for konsekvensutredning Status: Endelig utgave Dato: Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Einar Kjerschow

2 Rapport Oppdragsgiver: Dato: Prosjektnavn: Utvidelse av varmesentral på Ranheim Papirfabrikk Dok. ID: Tittel.: Deres ref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Status: Sammendrag: Melding om planlagt utvidelse av energisentral på Ranheim Papirfabrikk og program for konsekvensutredning Even Ketil Stave Einar Kjerschow Kjell Olav Nerland Endelig utgave har intensjon om å sikre energiforsyning for langsiktig drift ved Ranheim Papirfabrikk. En del av denne planen er å modernisere energisentralen til forsyning av prosessvarme med fornybare, miljøvennlige og fleksible energibærere. Det er også en del av planen at Ranheim Energi skal levere varme til Statkraft Varme AS sitt fjernvarmenett i Trondheim i den kaldere delen av fyringssesongen. Dette betyr at dagens tungolje- og gassfyring samt elkraft på Ranheim Papirfabrikk skal erstattes hovedsakelig med energi fra returtreflis og sortert næringsavfall i moderne fyringsenheter med renseutrustning. En slik ombygning vil redusere de totale utslippene til luft både av klimagasser og av komponenter som NOx, støv og SO2. Denne meldingen inneholder en redegjørelse for tiltaket, samt et program for konsekvensutredning (KU) i henhold til «Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover» og «Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» med innbyrdes henvisninger. Programmet er utarbeidet med forutsetning om at det ikke skal utarbeides planprogram sammen med KU-programmet siden det ikke kreves omregulering for tiltaket. HOVEDKONTOR Hoffsveien 13, POB 27 Skøyen, N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A, N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 131, N Laksevåg Telefon: Org. nr MVA Kto.nr Side 2 av 30

3 Innhold 1 INNLEDNING OM RANHEIM ENERGI AS OM RANHEIM PAPIRFABRIKK KORT OM TILTAKET LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING LOVER OG FORSKRIFTER Forskrifter om konsekvensutredning SAKSBEHANDLING MELDING MED UTREDNINGSPROGRAM SAKSBEHANDLING KONSEKVENSUTREDNING ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER INFORMASJON OG SAMRÅD REGULERINGSFORHOLD OG PLANER SOM ER RELEVANTE Ranheim Vestre Ranheim Senterområde Planprogram fra Jernbaneverket nytt dobbeltspor fra Trondheim S til Stjørdal Planprosjekt fra Statens Vegvesen E6 Ranheim til Værnes Andre planer FORHOLD TIL NASJONALE MILJØMÅL TIDSPLAN FOR KU-PROSESSEN REDEGJØRELSE FOR TILTAKET EKSISTERENDE FORHOLD FORMÅL MED TILTAKET ALTERNATIVET TRE ALTERNATIVER FOR LOKALISERING KAPASITET OG ÅRLIG PRODUKSJON BESKRIVELSE AV ANLEGG Kjeler for fastbrensel med renseanlegg Kjel for olje- og gassfyring BRENSEL Gass Olje UTSLIPP Utslipp til luft Utslipp til vann TRANSPORT FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN KLIMAGASSER UTSLIPP TIL LUFT OG LUFTKVALITET Spredningsberegninger og bestemmelse av skorsteinshøyde VANNMILJØ GRUNNFORHOLD OG JORDRESSURSER STØY LUKT LANDSKAP KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FRILUFTSLIV NATURMANGFOLD TRAFIKK SIKKERHET OG BEREDSKAP Miljørisikoanalyse...28 Dok ID: Side 3 av 30

4 7.13 MULIGE TRUSLER SOM FØLGE AV KLIMAENDRINGER ANLEGGSPERIODEN BEFOLKNINGENS HELSE OG HELSENS FORDELING I BEFOLKNINGEN SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD OG HENSYN TIL NABOER KUMULATIVE KONSEKVENSER SAMMENSTILLING TILTAKSHAVERS ANBEFALING EVT PROGRAM FOR VIDERE UNDERSØKELSER DEFINISJONER OG FORKORTELSER Dok ID: Side 4 av 30

5 1 Innledning Som et viktig steg i arbeidet med å gjøre papirproduksjonen mer økonomisk og miljømessig bærekraftig, har Ranheim Papirfabrikk gjennom datterselskapet Ranheim Energi planlagt og fått tillatelse til å bygge en ny 15 MW biobrenselbasert energisentral ved fabrikken. Parallelt har Statkraft Varme arbeidet med planer for en varmeenergisentral i samme område for å styrke forsyningen til fjernvarmenettet i Trondheim. Med bakgrunn i felles planer og interesser er selskapene enig om et langsiktig samarbeid. planlegger derfor nå å bygge den nye en energisentralen med to bioenergilinjer for utnyttelse av lokale biobrenselsressurser på Ranheim papirfabrikk. Energien fra anlegget skal i hovedsak erstatte dagens bruk av tungolje, gass og elkraft til dampproduksjonen ved papirfabrikken, men samtidig vil anlegget også kunne levere fjernvarme til Trondheims fjernvarmenett. Tiltaket vil dermed styrke leveringssikkerheten både til papirfabrikken og til fjernvarmesystemet, samtidig som at det også innebærer en omlegging til mer miljøvennlig og økonomisk bærekraftig energiproduksjon. Tiltaket er av en slik størrelse og karakter at det kreves konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven og etter Forurensningsloven. Dette dokumentet inneholder utkast til konsekvensutredningsprogram. 2 Om Det er etablert et eget selskap skal stå for dampforsyningen til produksjonsprosessene på papirfabrikken. Dette selskapet skal stå for byggingen og driften av energisentralen med to bioenergilinjer. er et heleid datterselskap av Peterson Packaging Group AS, som også eier papirfabrikken. 3 Om Ranheim Papirfabrikk Fabrikken er i dag en del av konsernet Peterson Packaging AS som er eid av Pemco AS. Fabrikken har en omsetning på 600 MNOK og ca 190 ansatte. Papirproduksjonen på Ranheim er 100% basert på materialgjenvinning av returfiber og anses således allerede å være en miljøvennlig virksomhet i sin bransje. Konsernet har imidlertid visjoner om at bedriften skal styrke sin miljøbærekraft ytterligere ved å legge om energiproduksjonen til i hovedsak å være basert på fornybare energibærere. Dok ID: Side 5 av 30

6 4 Kort om tiltaket Formålet med tiltaket er primært å sikre dampforsyningen til produksjonen ved Ranheim Papirfabrikk på en driftssikker, økonomisk og miljømessig bærekraftig måte. I tillegg er formålet å levere fjernvarme til fjernvarmenettet i Trondheim i de kaldere delene av året. Tiltaket innebærer bygging av en ny energisentral på Ranheim Papirfabrikk sitt område. Sentralen skal huse to fastbrenselkjeler med en maksimal effekt på 2 x 15 MW og skal utnytte lokale bioenergiressurser i form av returtre fra bygge- og anleggsbransjen, «reject» fra produksjonen på Ranheim Papirfabrikk og sortert næringsavfall «RDF». Tiltaket vil bety at energibærere som tungolje, naturgass (LNG) og elektrisk kraft erstattes med i hovedsak fornybare bioenergiressurser. Det vises ellers til kapittel 6 for mer detaljert redegjørelse om tiltaket. 5 Lovgrunnlag og saksbehandling 5.1 Lover og forskrifter Følgende lover og forskrifter er særlig relevante for tiltaket: Plan- og bygningsloven (PBL) av 27. juni 2008 nr 71 (andre del er hjemmelsgrunnlaget for revidert forskrift om konsekvensutredninger). Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) regulerer forurensende utslipp og håndtering av avfall. De fleste forskrifter og veiledninger som omhandler avfall, forbrenning og forurensning er hjemlet i denne loven. Forurensningsloven er for øvrig også hjemmelsgrunnlag for forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. Forurensingsforskriften regulerer utslipp fra ulike typer industri og anlegg. Spesielt relevant for dette prosjektet er kap. 27 som regulerer utslipp fra forbrenningsanlegg for rene brensler. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften). Kapittel 10 i forskriften omhandler forbrenning av avfall. I tillegg til dette omhandler forskriften de fleste sidene ved avfallsinnsamling og behandling. Byggherreforskriften beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele bygge- eller anleggsprosessen. Disse skal sikre at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven), stadfester at fjernvarmeanlegg er konsesjonspliktige. Loven trådte i kraft 1. januar 1991, og er sist oppdatert Kapittel 5 omhandler fjernvarme. I henhold til loven skal det søkes NVE om konsesjon for fjernvarmeanlegg med kapasitet større enn 10 MW, samt dersom anlegget har energileveranse til eksterne kunder. Etter at et fjernvarmeanlegg er tildelt konsesjon, kan kommunen i nye reguleringsplaner vedta tilknytningsplikt, jf. plan- og bygningsloven 11-9 og Kommunen kan ikke fatte vedtak om tilknytningsplikt før NVE har gitt konsesjon etter energiloven. Byggingen av Ranheim Energisentral vil kreve endring i eksisterende fjernvarmekonsesjon for Trondheim. Dok ID: Side 6 av 30

7 5.1.1 Forskrifter om konsekvensutredning Konsekvensutredninger (KU) for større prosjekter er en viktig del av prosessen i forbindelse med søknader til ulike myndigheter. Fra gjelder to forskrifter om konsekvensutredninger: Forskrift om KU etter PBL av nr 1726 og Forskrift om KU for tiltak etter sektorlover av nr I vedlegg I i begge forskrifter er listet opp tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Dersom tiltaket også medfører endring av arealplaner skal KU utarbeides etter forskrift om KU etter PBL og da er kommunens planavdeling ansvarlig planmyndighet. Dersom tiltaket ikke krever endring av arealplaner skal KU utarbeides etter KU for tiltak etter sektorlover. Tiltaket på Ranheim faller inn under kriteriet i Forskrift om KU etter PBL, Vedlegg I, pkt. 4 «Avfallsanlegg for behandling av husholdnings- og næringsavfall ved forbrenning eller kjemisk behandling med en kapasitet på mer enn 100 ton per dag». I 2, siste avsnitt i denne forskrift går det frem at tiltak etter Vedlegg I der det ikke utarbeides arealplaner, skal behandles etter Forskrift om KU for tiltak etter sektorlover som i dette tilfelle er forurensningsloven. I 2 bokstav e) og siste avsnitt er forurensningsmyndigheten ansvarlig planmyndighet dersom tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven. I dette tilfelle er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) rette forurensningsmyndighet. Vedlegg IV i denne forskrift setter rammer for innhold i konsekvensutredningen. 5.2 Saksbehandling melding med utredningsprogram Etter 4 og 5 i Forskrift om KU for tiltak etter sektorlover skal melding om utredningsprogram med redegjørelse for tiltaket sendes ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse skal være minimum seks uker. Høringsuttalelsene sammenstilles og programmet revideres eventuelt på grunnlag av innspillene. KUprogrammet fastsettes av FMST. 5.3 Saksbehandling konsekvensutredning Konsekvensutredningen utarbeides deretter i henhold til fastsatt program for utredningsarbeidet og i henhold til relevante krav til dokumentasjon som er gitt i 7 i Forskrift om KU for tiltak etter sektorlover og Vedlegg IV i denne. Dokumentet skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det kreves en høringstid på minimum seks uker. FMST skal ved behandlingen av KU ta i betraktning innkomne uttalelser før KU eventuelt godkjennes og vilkår for eventuell videre oppfølging fastsettes. Dok ID: Side 7 av 30

8 5.4 Andre nødvendige tillatelser har allerede mottatt utslippstillatelse for en linje til energiutnyttelse av returflis, reject og sortert restavfall med en termisk kapasitet på 15 MW. Tillatelse med vilkår ble gitt Det vil nå bli nødvendig å søke om endret utslippstillatelse, slik at denne omfatter begge linjene samlet. Linje 2 er planlagt å kunne benytte samme type brensel og ha samme kapasitet som linje 1, slik at samlet termisk kapasitet blir på 2 x 15 MW. Tiltaket vil kreve rammetillatelse fra Trondheim kommunes Byggesakskontor. Omregulering av reguleringsplanen for industritomten Ranheim Papirfabrikk vil ikke være påkrevet. Det vil i byggesøknaden bli aktuelt å søke om dispensasjon fra vilkår om byggehøyde som er to etasjer; normalt ca 8 meter i industrisammenheng. Dagens murte skorstein er ca 55 meter høy og ny skorstein vil bli omtrent som denne. Tiltaket vil kreve politisk behandling og godkjennelse av bygningsrådet. Tiltak Myndighet/aktør Rammetillatelse etter plan- og bygningsloven Byggesakskontoret i Trondheim kommune Utslippstillatelse etter forurensingsloven Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forhåndsmelding etter lov om arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Godkjenning av anleggene etter lov om brann og eksplosjonsvern Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Konsesjon for utvidelse av fjernvarmeforsyning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i henhold til energiloven Tabell 1. Oversikt nødvendige offentlige tiltak og tillatelser 5.5 Informasjon og samråd Det er lagt opp til å gi god informasjon til nabolag, interesseorganisasjoner, kommunens relevante etater og politikere, samt med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som blir ansvarlig myndighet for KU-prosessen. Den ble det avholdt et første informasjonsmøte der nabolaget ble invitert til informasjon om planene for de to linjene i varmesentralen. Det ble informert om samarbeidet mellom Ranheim Energi og Statkraft Varme, om bl.a. kapasitet, brenselsmengder, størrelse på bygg, energifordeling mellom fabrikk og fjernvarme, samt om utslipp til luft sammenliknet med tidligere år. Samme dato ble det også avholdt forhåndskonferanse med Byggesakskontoret i Trondheim kommune om prosjektet og om prosessen for søknad om rammetillatelse. I løpet av prosessen med konsekvensutredning legges det opp til at det blir invitert til informasjonsmøter knyttet til aktuelle milepæler i fremdriftsplanen som er vist over. Her blir det anledning til å stille spørsmål og komme med innspill til planer og konsekvensutredning. Når utredningsprogrammet er klart vil det sendes ut varsel om oppstart av KU med utredningsprogram. Varslingen vil bli kunngjort ved avisannonse i Adresseavisa, Ranheimavisa og på Peterson Packaging sin nettside Varsling om høring av KU-programmet vil også finnes på FMST sin nettside under Høringsperioden vil være 6 uker i henhold til forskrift om KU for tiltak etter sektorlover. Dok ID: Side 8 av 30

9 Oppdragsgiver: Når KU er klar til utsendelse vil denne bli kunngjort på samme vis. Høringsperioden for denne vil også være 6 uker i henhold til samme forskrift. 5.6 Reguleringsforhold og planer som er relevante Området på Ranheim Papirfabrikk der energisentralen er tenkt lokalisert er regulert til industriformål. Gjeldende reguleringsplan er nummer R1166, datert Tiltaket utløser ikke omregulering av reguleringsplanen etter gjennomgang i forhåndskonferanse med Byggesakskontoret i Trondheim kommune. Den nye energisentralen vil få en byggehøyde på vel 20 meter og skorsteinen vil få en høyde på mellom 45 og 60 meter som er omtrent det samme som eksisterende skorstein som skal rives. Den nye skorsteinen vil imidlertid bli slankere enn dagens skorstein. Store deler av Ranheim-området for øvrig er under stadig utbygging til boligformål. Dette gjelder både syd, øst og nord for papirfabrikken. Figur 1: Reguleringskart for Ranheim Papirfabrikk med nærliggende arealer Ranheim Vestre Et område som søkes omregulert til bolig- og næringsformål er «Ranheim Vestre» som ligger øst for Ranheim Papirfabrikk. Dette består i dag hovedsakelig av dyrket mark og en gård med vernede bygninger. Se lokalisering på flyfoto under: Dok ID: Side 9 av 30

10 Figur 2. Planområde Ranheim Vestre som er planlagt omregulert til boligformål. Planforslaget for Ranheim Vestre inkluderer fire alternativer for omlegging av enkelte veier som kan ha betydning for transport til Ranheim papirfabrikk. Dette vil bli klarlagt og samordnet i utredningsprosessen Ranheim Senterområde En ny plan som i skrivende stund ligger ute på høring er «Ranheim senterområde» med høringsfrist Dette området har adresse Peder Myhres veg 2 og er beliggende nordøst for fabrikken mellom Ranheim stasjon, Ranheimsvegen i øst og sør, og fabrikken. Dok ID: Side 10 av 30

11 Oppdragsgiver: Figur 3. Reguleringskart "Ranheim senterområde" Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til sentrumsformål som lokalsenter. Detaljreguleringen inneholder planer om en del større bygg til næring og boligformål. Det høyeste bygget som inngår i tiltaket ligger nærmest fabrikken og er planlagt med 8 etasjer over bakken til en kotehøyde på 59,5 meter. Dette vil måtte tas med i vurderingene i KU-prosessen for ny energisentral på Ranheim. Det går også frem av detaljreguleringsplanen for «Ranheim senterområde» at det er forutsatt støyreduserende tiltak på Ranheim Papirfabrikk som skal gi en støydemping på 5 db. Dette vil bli vurdert i KU-prosessen og tas med i totalberegningene for støy i detaljprosjekteringen for anlegget Planprogram fra Jernbaneverket nytt dobbeltspor fra Trondheim S til Stjørdal Jernbaneverket har lagt frem et planprogram med tre ulike trasèer for dobbeltspor forbi Ranheim. Den første (rød) følger dagens trasè. I andre (rosa) og tredje (gul og blå) alternativ går trasèen inn i tunnel rett nordøst for fabrikkbygningene og videre enten til eksisterende trase til Vikhamar (alt 2) eller i lang tunnel til Hommelvik (alt 3). Dok ID: Side 11 av 30

12 Oppdragsgiver: Figur 4: Utsnitt fra Jernbaneverkets Planprogram for dobbeltspor fra Trondheim S til Stjørdal Alternativ to og tre kan få konsekvenser for Ranheim Papirfabrikk da tunnelinngangen ligger tett på fabrikken, men det er ikke laget noen detaljplan fra Jernbaneverket på det nåværende tidspunkt. Jernbaneverkets planer vil bli undersøkt nærmere i løpet av KU-prosessen for å sjekke om dette kan få konsekvenser for papirfabrikken og planlagt ny energisentral. Planlagt fremdrift fra Jernbaneverkets side er at kommunedelplan og reguleringsplaner med konsekvensutredninger skal legges frem for offentlig ettersyn i siste kvartal av 2015 og vedtak/fastsettelse av arealplaner i 2. kvartal Det er et mål at tiltaket skal inngå i NTP Dok ID: Side 12 av 30

13 5.6.4 Planprosjekt fra Statens Vegvesen E6 Ranheim til Værnes Det er planlagt fire-felts vei på E6 fra Ranheim til Værnes. Dette inkluderer to tunnelløp der det i dag er ett. Slik det går frem av plankartet i figuren under ser det ikke ut til at planene berører noen av de tre ulike alternativene for ny energisentral på Ranheim Papirfabrikk. Planforslaget har fått reguleringsnummer R Figur 5: Utsnitt fra reguleringskart for ny E6 Ranheim - Værnes Planprosessen er kommet i gang og det er foreløpige planer om reguleringsplanvedtak våren 2015 for denne strekningen, mens de andre strekningene er forventet vedtatt i Byggestart er angitt til tidligst Andre planer Eventuelle andre reguleringsplaner som er under utarbeidelse i nærheten av tiltaket vil bli redegjort for og vurdert for eventuelle konsekvenser knyttet til tiltaket. 5.7 Forhold til nasjonale miljømål Tiltaket vil være et viktig bidrag til det nylig vedtatte nasjonale målet om 40% reduksjon av klimagassutslipp i Norge innen Tiltaket benytter fornybar biobrensel som erstatning for tungolje, fossil gass, olje og elkraft både på Ranheim Papirfabrikk og i fjernvarmenettet i Trondheim. Avhengig av hvordan man betrakter elkraft, alternativ anvendelse av avfall og utslippsfaktorer som benyttes vil tiltaket medføre en utslippsreduksjon av CO2 på mellom tonn/år og tonn/år. Tiltaket vil også være et viktig bidrag til reduksjon av NOx-utslipp i Norge. Norge har forpliktet seg til å redusere sine NOx-utslipp ved undertegnelse av Gøteborgprotokollen. Sammenliknet med et normalår for elkraftpriser da tungolje utgjør større deler av energiforbruket på Ranheim Papirfabrikk, vil tiltaket stå for en halvering av NOx-utslippet eller ca 40 tonn NOx per år. Dok ID: Side 13 av 30

14 5.8 Tidsplan for KU-prosessen Følgende fremdriftsplan med milepæler er satt for prosjektet og konsekvensutredningen: Nr Milepæl Tidsrom 1 Avklaringer med Trondheim kommune og FMST om ny Februar 2015 forskrift om KU og ansvarlig myndighet 2 Utarbeide KU-program Januar mars Høring av KU-program Mars primo mai Fastsettelse av KU-program Primo mai medio mai Innsendelse av KU Slutten av juni Høring KU Juli 1. september Saksbehandling og godkjenning KU 1. september 1. oktober Investeringsbeslutning Oktober Byggestart linje 1 Desember Drift linje 1 Høsten Byggestart linje 2 Medio Drift linje 2 Primo 2017 Tabell 2. Fremdriftsplan med milepæler for KU-prosess og bygging Det er lagt til to ekstra ukers høringstid for pkt 6 «Høring KU» siden denne perioden faller i sommerferien. Søknadsprosess om utvidelse av utslippstillatelse fra en linje på 15 MW til to linjer på 2 x 15 MW er planlagt å foregå parallelt med KU-prosessen. Dok ID: Side 14 av 30

15 6 Redegjørelse for tiltaket 6.1 Eksisterende forhold Dagens energiforbruk som damp til prosessen på Ranheim Papirfabrikk er ca 150 GWh/år (tilsvarer 150 millioner kwh/år). Energi utgjør om lag 33% av varekostnaden for fabrikken. Dampforbruket dekkes i dag av to dampkjeler, en kombinert tungolje- og gasskjel og en elektrokjel, hver på 20 MW. Figur 6. Energiforbruk på Ranheim Papirfabrikk Fordeling mellom energibærere. Pris på energi avgjør hvilken energibærer som benyttes. Strøm har vært rimeligste energibærer de senere årene, men det vil muligens bli lokal knapphet på strøm i fremtiden på grunn av økt utbygging i Ranheim-området (fabrikken blir allerede i dag pålagt å koble ut el-kjelen på 15 min varsel når det er stort behov i kraftnettet). Senere tids prisutvikling for olje og gass kan også gjøre det mer økonomisk gunstig å benytte tungolje og gass i større grad i fremtiden. Med dagens kjelinstallasjoner utgjør kjøp av energi ca 1/3 av årskostnadene ved papirfabrikken. Det er forventet at tiltaket vil redusere dette forholdet. Ut i fra forsyningssikkerhet, er det fremover kun olje som kan dekke fabrikkens behov. Både tilgangen på gass og el er usikker, samt normalt større svingninger i pris. Milde vintre de siste årene har imidlertid gitt forholdvis god tilgang på el til en lav pris, og derfor har fabrikken benyttet dette de siste årene så langt det har latt seg gjøre. 6.2 Formål med tiltaket Hovedformålet med tiltaket er å sikre forsyning av prosessdamp til produksjonen til konkurransedyktige priser fremover i tid for Ranheim Papirfabrikk. Et annet viktig mål for eierne av Peterson Packaging er også økt fornybar energibruk i produksjonen ved Ranheim Papirfabrikk. De ønsker derfor å legge om til Dok ID: Side 15 av 30

16 biobasert energiforsyning til fabrikken. Det er derfor allerede besluttet å bygge en biobrensellinje med en kapasitet på 15 MW. Når det i tillegg er planlagt en avtale om energisamarbeid med Statkraft Varme AS til fjernvarme i Trondheim, vil ytterlige andel av dampbehovet på fabrikken kunne dekkes av en energiproduksjon fra ytterligere en linje med samme kapasitet som skal kunne benytte de samme brenslene. Dermed vil oljeforbruket bli ytterligere redusert på papirfabrikken. Det er forventet at ca 145 GWh eller vel 95% av dampforbruket til prosessene ved fabrikken da vil kunne dekkes av fornybare energibærere som blir returtre, reject fra materialgjenvinningsprosessen og sortert næringsavfall alternativet 0-alternativet for Ranheim Papirfabrikk vil være å fortsette som tidligere med olje-/gasskjel og elektrokjel. Som beskrevet over varierer fordelingen mellom tungolje, gass og el betydelig fra år til år. Det er valgt å definere et typisk 0-alternativ likt en gjennomsnittlig fordeling mellom olje, gass og elkraft slik det har vært gjennom de 10 årene fra 2004 til og med Siden Energos-anlegget som tidligere forsynte fabrikken med energi nå er nedlagt, er denne energimengden fordelt vektet på de tre andre energibærerne. Dette gir følgende fordeling for 0-alternativet: Energibærer Tungolje Gass Elkraft (GWh/år) Mengder (tonn/år) ,6 Energi (GWh/år) 64,0 36,3 45,6 Tabell 3. Fordeling av energimengder for 0-alternativet 6.4 Tre alternativer for lokalisering Energisentralen vil bli bygget opp i nytt bygg lokalisert på fabrikkområdet på et sted som er så nær prosessenhetene og dampledninger som mulig. Det er identifisert tre aktuelle lokaliteter inne på fabrikkområdet som har tilstrekkelig plass til en ny energisentral for fastbrensel. Det anses ikke å være andre aktuelle lokaliteter utenfor fabrikkområdet på grunn av avstand til forbrukspunkter, og fordi områdene utenfor fabrikken er regulert enten til boligformål eller til landbruk. Tre alternative lokaliteter innenfor fabrikkområdet er foreløpig aktuelle og tenkes utredet for formålet. Disse er vist i figuren under. Valg av lokalitet vil bli tatt underveis i arbeidet med konsekvensutredningen og konsekvenser og avbøtende tiltak blir vurdert sammen med tekniske og økonomiske forhold. Dok ID: Side 16 av 30

17 Oppdragsgiver: Figur 7. Lokaliseringsalternativer for energisentral innenfor regulert området på Ranheim Papirfabrikk Figur 8. Visualisering av ny energisentral på Ranheim med aktuell lokalisering (Alt 3) der sodakjelen sto. Dok ID: Side 17 av 30

18 M Oppdragsgiver: 6.5 Kapasitet og årlig produksjon De to linjene er dimensjonert for i hovedsak å dekke prosessforbruket på Ranheim Papirfabrikk. I tillegg skal linje 2 dekke deler av behovet i fjernvarmeanlegget til Statkraft Varme i den kaldere delen av fyringssesongen i Trondheim. Følgende kapasiteter, energimengder og brenselsmengder er beregnet: Energi Enhet Linje 1 Linje 2 Termisk effekt MW Brukstid Timer Produsert energi GWh/år / 47 Bruksområder Prosess Prosess/Fjernvarme Returtrevirke Tonn/år Sortert næringsavfall, papir, tre, plast (RDF) Tonn/år Reject, emballasjeavfall fra gjenvinning, papir og plast Tonn/år Tabell 4. Kapasitet og brenselsmengder til linje 1 og Beskrivelse av anlegg Den nye energisentralen vil bestå av to biokjeler på 2 x 15 MW termisk effekt. For å sikre dampforsyningen til prosessen på fabrikken til enhver tid vil det være nødvendig å beholde eksisterende elektrokjel på 20 MW som reserve. Det er imidlertid begrensninger på maksimalt effektuttak av elkraft for Ranheim Papirfabrikk. Derfor vil det også være nødvendig å beholde eksisterende oljekjel på 20 MW som ekstra reserve. Sammenstillingen av alle fire kjeler og sammenkobling til Statkraft Varmes fjernvarmenett via varmeveksler er vist i diagrammet i figuren under. Peterson Statkraft Eksisterende anlegg Nytt anlegg GASSKJEL 20MW 16 bar ELKJEL 20MW 16 bar BIOKJEL Returtre/ sortert avfall 20MW 16 bar BIOKJEL Returtre/ sortert avfall 20MW 16 bar ~/= C 25 bar FV tur 12 bar 12 bar 12 bar 12 bar Ø200 30MW Tørkeskap 5 bar Kondensat til kjeler/matevannstank m C FV retur PM6 PM5 Figur 9. Sammenstilling av kjeler og varmeveksling til fjernvarme Dok ID: Side 18 av 30

19 6.6.1 Kjeler for fastbrensel med renseanlegg De nye biobrenselkjelene vil i hovedsak bli oppbygd som konvensjonelle fastbrenselkjeler med spesielle tilpasninger til de aktuelle brensel. Anlegget vil og utrustes med et mer omfattende røykgassrensesystem for å begrense forurensende utslipp og sikre overholdelse av krav. I figuren under vises en prinsippskisse for et typisk biobrenselanlegg for returtreflis med aktuelle komponenter for god forbrenning og rensing av røykgasser. Tabell 5. Prinsippskisse for typisk bioenergianlegg for returflis, næringsavfall og reject Kjel for olje- og gassfyring Eksisterende olje- og gasskjel på ca 20 MW er bygget for å kunne benytte både tungolje og naturgass som er nedkjølt i væskeform (LNG). Kjelen er bygd som en konvensjonell dampkjel. Denne kjelen vil kun være en reservekjel etter at biobrenselkjelene er kommet i drift og brukstiden er forventet kun å være få timer i året. Dok ID: Side 19 av 30

20 6.7 Brensel Bioenergi basert på trevirke er generelt ansett som en fornybar og CO2-nøytral energibærer som bidrar til å dekke opp landets energibehov og til sysselsetting og økt verdiskaping i distriktene. Videre kan produksjon av bioenergi bidra til å hindre gjengroing av verdifullt kulturlandskap. Bruk av bioenergi til erstatning for fyringsolje er ofte også et kostnadseffektivt klimatiltak. I dette tilfelle benyttes returtreflis, gjenvunnet fra treavfall fra bygge- og anleggsbransjen, samt paller og annet trevirke som ikke kan gjenbrukes. Siden utslippsvilkårene for anlegget forventes å inneholde de samme kravene som for et avfallsforbrenningsanlegg er det også beregnet å kunne brenne returtre med malte flater. For øvrig vil «reject» fra gjenvinningsprosessen på Ranheim Papirfabrikk benyttes som brensel. Reject består av sortert plast, papp og papir. Det er videre planlagt bruk av RDF (Refuse Derived Fuel). Dette er utsortert papir, papp, plast, trevirke og tekstiler som er usortert fra næringsavfall. Det skal ikke brennes ubehandlet, blandet restavfall. Impregnert trevirke og avfall som defineres som farlig avfall tillates ikke behandlet ved anlegget Gass Ranheim Papirfabrikk har en lagringstank på ca 250 m 3 for LNG (Liquified Natural Gas) som er naturgass nedkjølt og komprimert til væskeform. Forbruket av gass har variert mye avhengig av energipriser på olje og el. Ved fyring med LNG vil utslipp av både NOx og spesielt støv er betydelig lavere enn ved fyring med tungolje. Naturgass er et fossilt brensel som gir netto klimagassutslipp Olje Tungoljen som benyttes i dag er lavsvovlig tungolje nr 6 med et maksimalt tillatt svovelinnhold (S) på 1%. Innholdet av S ligger normalt under 0,8%. Fabrikken har en lagertank for olje på tonn eller ca m 3. Utslippene til luft for NOx og støv overskrider utslippsgrenser i Forurensningsforskriftens 27 ved fyring med tungolje. Bedriften har foreløpig dispensasjon til å brenne inntil tonn tungolje per år til høsten 2016 med overutslipp. Dette er en viktig grunn til at selskapet nå ønsker å gå over til mer miljøvennlig biobrensel. 6.8 Utslipp Utslipp til luft Utslippene til luft varierer betydelig med hvilken energibærer som benyttes. Bruk av tungolje fører til utslipp både av støv og NOx som er de mest betydningsfulle parameterne med tanke på lokal luftkvalitet. Naturgass gir lavere utslipp av støv og NOx, mens elkraft ikke gir utslipp. Som det går frem av figur 3 var det i årene 2013 og 2014 i hovedsak elkraft som ble benyttet og noe som resulterte i svært lave utslipp. I årene 2004, 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010 var tungolje den dominerende energibæreren. Utslippene av støv og NOx i disse årene var derfor høyere. På grunn av tøff konkurranse i papirbransjen er det til enhver tid den rimeligste energibærer som må benyttes. Derfor kan bruken av energibærer fort endres fra dagens situasjon med elkraft til mer tungolje eller naturgass. For å kunne sammenlikne utslippene fra dagens forhold til forholdene etter tiltaket er gjennomført er det forutsatt et 0-alternativ med et gjennomsnittlig forbruk i 10 årene fra 2004 til 2013 som beskrevet i kapittel 6.3. Det vil bli utført beregninger av årlige gjennomsnittsutslipp for 0-alternativet på basis av rapporterte utslippsdata for 10-årsperioden, samt for forventede utslipp etter tiltaket basert på erfaringstall. Det er forventet at årlige utslipp vil bli redusert etter at tiltaket er gjennomført. Dok ID: Side 20 av 30

21 6.8.2 Utslipp til vann Energianlegget vil bli utstyrt med tørr røykgassrensing og det vil derfor ikke være utslipp til vann fra varmesentralen. Varmesentralen vil ha arrangement for oppsamling av eventuelle spill/søl av olje fra ledningsnett, samt overflatevann. Alt avløp fra varmesentralen vil gå via oljeutskiller utstyrt med alarm og underlagt periodisk kontroll. Sanitæravløp vil bli tilknyttet offentlig avløpsnett. Det vil bli gjennomført en miljørisikoanalyse i forbindelse med prosjektering av anlegget. Denne vil avdekke eventuelle risikopunkter også i forhold til vann og sjø og det vil eventuelt bli foreslått forebyggende tiltak. 6.9 Transport Transportbehovet omfatter hovedsakelig inntransport av brensel og bortkjøring av bunnaske og flyveaske. I mindre omfang trengs også transport av eventuell ammoniakk og andre kjemikalier som benyttes i anlegget. Dette vil i hovedsak foregå per bil, men transport med tog vil også kunne skje siden det er jernbanespor inn på fabrikktomten. Transporten foregår stort sett med bil hele veien fra ulike miljøstasjoner og sorteringsanlegg primært i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Transport kan også foregå med båt fra andre fylker eller land med omlasting til bil på kai ved Ranheim. Transport sørfra eller nordfra kan også foregå med godstog Dersom tilførsel av returtre og RDF i verste fall foregår med bil, vil det bli en økning av biltrafikk på ca 9 biler per døgn i snitt. Imidlertid vil rejectet som produseres på fabrikken energiutnyttes lokalt i anlegget istedenfor å transporteres til forbrenning andre steder. Dette vil bety redusert transport per dag på vel 2 biler. I tillegg blir det redusert transport av olje og gass til fabrikken. Totalt beregnes det derfor en økning av antall transporter til fabrikken på inntil 7 biler per virkedag i snitt. Dette tilsvarer ca 10% økning i transport i forhold til tidligere. Betydningen av denne økningen i forhold til annen trafikk i området vil bli belyst i KU en. Dok ID: Side 21 av 30

22 7 Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen 7.1 Klimagasser Forbrenning av fornybart materiale som biomasse gir ingen netto økning i atmosfærens innhold av klimagassen CO2 til atmosfæren. Dannelse av metan og lystgass i forbrenningsprosessen har imidlertid en viss klimaeffekt og gir et mindre bidrag av klimagasser fra bioenergi. Returtre er også et fornybart brensel og gir samme klimautslipp som ren biomasse ved forbrenning. Reject fra pairgjenvinningen ved papirfabrikken inneholder en del plast på samme måte som RDF. Plast er i utgangspunktet å regne som et fossilt brensel siden opprinnelsen er olje, men plast som ikke har annen anvendelse er klimamessig avfallsbesitters ansvar. Norsk Fjernvarme hevder derfor at energisentralene som energiutnytter slik plast ikke skal belastes for dette klimautslippet. Alternativt vil man regne plast i avfall som olje. Det vil bli utført klimaregnskap med 0-alternativet som sammenlikningsgrunnlag ut fra begge forutsetninger om plastrester i avfall; altså alternativ A at plast som restavfall regnes som olje og at B plast som restavfall belastes klimamessig hos avfallsbesitter. Det vil bli benyttet klimagassfaktorer fra livssyklusanalyser inklusive utslipp fra produksjon av brensel. Miljødirektoratet og Norsk Fjernvarme har utarbeidet rapporter med standard utslippsfaktorer som vil bli benyttet i klimaregnskapet. 7.2 Utslipp til luft og luftkvalitet Det vil blir redegjort for maksimale utslipp per time av sentrale utslippskomponenter ved ulike driftsscenarier både før og etter tiltaket. Dette vil være grunnlaget for spredningsberegninger, bestemmelse av skorsteinshøyde og vurdering av luftkvalitet i omgivelsene før og etter at det nye tiltaket er i drift. Det vil i tillegg bli redegjort for andre utslipp som sure komponenter, tungmetaller, CO, organiske forbindelser (TOC) og organiske mikroforurensninger (bl.a. dioksiner) Spredningsberegninger og bestemmelse av skorsteinshøyde Det vil bli utført spredningsberegninger som sammen med bakgrunnsverdier fra blant annet veitrafikk på E6 vil være grunnlaget for bestemmelse av skorsteinshøyde. Det vil bli lagt inn meteorologidata, vinddata, terrengdata og bygninger (dagens bygg og planlagte bygg for Ranheim Senterområde). Det vil bli utarbeidet luftkvalitetskart som viser hvordan de verste scenariene kan bli, samt hvordan det er i dag med oljekjelen i full drift. 7.3 Vannmiljø Begge forbrenningslinjene vil bli utstyrt med såkalt tørr røykgassrensing og det vil derfor ikke være utslipp til vann fra energisentralen. Energisentralen vil ha arrangement for oppsamling av eventuelle spill/søl, samt overflatevann. Alt avløp fra varmesentralen vil gå via oljeutskiller utstyrt med alarm og underlagt periodisk kontroll. Sanitæravløp vil bli tilknyttet offentlig avløpsnett. Dok ID: Side 22 av 30

23 En miljørisikoanalyse vil bli gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen. Analysen vil ta inn alle relevante scenarier som kan berøre vannmiljø. Miljørisikoanalysen vil også ta inn forholdet til nærliggende Vikelva som er spesielt sårbar mhp miljø og fisk etter at denne ble restaurert som fiskeelv noen år tilbake i tid. Det vil bli foreslått avbøtende tiltak dersom det avdekkes forhold som kan påvirke Vikelva eller omgivelsene generelt. 7.4 Grunnforhold og jordressurser Det vil bli gjennomført grunnundersøkelser på den valgte lokaliteten for energisentralen før byggestart. Formålet med undersøkelsene vil være å kartlegge grunnforholdene i forhold til fundament og laster fra bygg og utrustning, men også å kartlegge om tidligere avfallsdeponier eller forurenset grunn på stedet. Det er tidligere utført grunnundersøkelser i omgivelsene og det er avdekket kvikkleire på enkelte områder utenfor aktuelle byggelokaliteter. Det er også kjent at det en gang ble deponert papir- og plastmasser nord for fabrikkområdet mellom Ranheimveien, jernbanesporene og Peder Myhres vei der det planlegges et nytt utbyggingsområde «Ranheim Senterområde» omtalt i kapittel Massene er i hovedsak fjernet i I 2001 ble det utført en begrenset kartlegging av forurenset grunn på en del utvalgte lokaliteter på fabrikkområdet 2. Undersøkelsene er foretatt på lokaliteter som er nær de aktuelle lokalitetene for energisentralen. Den gir derfor et godt bilde av situasjonen øst på fabrikkområdet. Oppsummert viser rapporten moderat forurensning av de øverste massene enkelte steder på området der det har vært verksteder, papirmassefabrikk og fyllestasjoner etc. Konsentrasjonene og mengdene er allikevel ikke så høye at det kreves tiltak, men før bygging av energisentral må det allikevel foretas nye undersøkelser for forurensing på den aktuelle byggetomten. Disse rapportene og annen tilgjengelig informasjon om grunnforhold og jordressurser på valgt lokalisering vil bli vurdert med hensyn på: Forurenset grunn Egnethet for byggeformål Fare for jordskred Jordressurser egnet for dyrking I tillegg vil det bli vurdert behov for spesielle undersøkelser i forbindelse med byggetekniske undersøkelser av grunnen før byggestart. 1 Miljøgeologisk grunnundersøkelse Ranheim Nærsenter, Multiconsult Contaminated Land at the Ranheim industrial Site, Statkraft Grøner Dok ID: Side 23 av 30

24 7.5 Støy Tiltaket med ny energisentral kan generere støy til omgivelsene, først og fremst i forbindelse med byggefasen, men også i ordinær drift. Trondheim kommune fikk i 2012 utarbeidet støysonekart for områdene langs hovedveinettet. I figuren under vises et kartutsnitt for støy fra E6 ved Ranheim. Figur 10. Støysonekart for Ranheim-området. (Kilde: Støysonekart Trondheim kommune) Som det går frem av kartet og fargeforklaringen er det moderate støynivåer fra E6 på fabrikkområdet i dag. Ny energisentral vil ha enkelte støykilder som kan gi støybelastning til omgivelsene i tillegg til eksisterende støy. Støy fra skorstein, vifter, pumper og motorer skal ligge innenfor akseptable normer med tanke på nærliggende boligbebyggelse, herunder nevnes spesielt retningslinje for støy i arealsaker, T-1442 (2012). Det vil bli gjennomført en støyberegning med støysonekart under prosjekteringsfasen når man har fått detaljer med støydata fra ulike deler i det planlagte anlegget. I KU-arbeidet vil det bli utført vurderinger av tilleggsbelastninger fra nytt utstyr i energisentralen. Dette blir sammenholdt med opplysninger om eksisterende og planlagt bebyggelse i nærområdet slik som for Ranheim Senterområde og Ranheim Vestre. Det vil bli redegjort for støyberegningsmodell som skal Dok ID: Side 24 av 30

25 benyttes i prosjekteringsfasen og aktuelle avbøtende tiltak, slik at støy fra energisentralen vil overholde gjeldende retningslinjer - også på nattestid. Under anleggsfasen vil støyulemper for berørte naboer holdes på et så lavt nivå som mulig og støynivåer skal ikke overskride fastsatte normer. I KU-en vil det bli redegjort for støykilder i anleggsfasen og avbøtende tiltak. 7.6 Lukt Det er ikke forventet at det vil forekomme luktutslipp fra varmesentralen. Brensel med flis, reject og sortert næringsavfall vil bli oppbevart i lukket silo og påregnes ikke å gi lukt til omgivelsene. Dette gjelder også ved lossing fra bil fordi silorommet vil ha et konstant undertrykk. Det forventes heller ikke å forekomme merkbar lukt fra røykgassene fra skorsteinen. I KU-en vil det vil bli redegjort nærmere om mulighetene for lukt fra brenselet og aktuelle avbøtende tiltak som kan gjøres for å unngå lukt til omgivelsene. 7.7 Landskap Ranheim Papirfabrikk ligger i svakt fallende terreng nord for E6. Tiltaket vil ha en takhøyde som er noe høyere enn øvrig takhøyde på fabrikken. Det er ikke forventet at tiltaket vil endre karakter på fabrikkens visuelle utseende i landskapet. Mest sannsynlig lokalitet for tiltaket er vist på figuren under der sodakjelhuset sto før det ble revet noen år tilbake i tid tett på eksisterende teglsteinskorstein. Denne skorsteinen vil bli overflødig ved denne lokaliseringen og vil derfor bli revet. Den nye skorsteinen vil bli bygget i stål og vil bli betydelig slankere og mindre synlig enn dagens skorstein. Høyden på den nye skorsteinen vil bli omtrent som eksisterende skorstein meter avhengig av resultater fra spredningsberegninger som blir utført i arbeidet med KU-en. Dok ID: Side 25 av 30

26 Figur 11: Mest sannsynlig lokalitet for tiltaket (alt 3) Høyden på terrenget ved denne lokaliteten er den laveste av de tre aktuelle lokalitetene. Med en byggehøyde på ca 22 meter vil bygget bli noe høyere enn eksisterende bebyggelse på fabrikken. I KU-arbeidet vil det bli utført fotomontasjer som viser hvordan energisentralen vil se ut fra ulike retninger i omgivelsene. 7.8 Kulturminner og kulturmiljø Det vil bli sjekket med kommunale og fylkeskommunale kart over kulturminner og kulturlandskap i området. I foreløpig søk i Miljødirektoratets Naturbase 3 er ikke funnet å være kjente kulturlandskap som det vil være nødvendig å ta hensyn til ved de aktuelle lokalitetene for ny energisentral. i og med at området og bygningene allerede har vært benyttet til tilsvarende virksomhet. Vi anser derfor ikke at etableringen vil ha noen betydning for kulturmiljø, og at det dermed ikke er aktuelt med nærmere utredning av dette tema. 7.9 Friluftsliv Området der energisentralen planlegges etablert er regulert til industriformål. Nærområdet for øvrig er preget av både boligområder med mye utbygging, næringsbygg, landbruksarealer og en del spesielle friluftsområder. 3 Dok ID: Side 26 av 30

27 Boligområdene vil være sårbare for eventuelle forurensende utslipp og støy. Av spesielle natur- og rekreasjonsområder vil vi spesielt nevne Ranheimsfjæra, Grilstadfjæra og Vikelva. Ranheimsfjæra er en viktig marin våtmarkslokalitet for vannfugl, og rekreasjonsområde for beboere i området. I Grilstadfjæra har det de siste årene vært en storstilt boligbygging som pågår fortsatt. Vikelva har nylig blitt rehabilitert som fiskeelv etter i mange år å ha vært betydelig forurenset av lokal industri. Befolkningen i området bruker mye av området nord og vest for papirfabrikken til friluftsaktiviteter 4. Dette gjelder primært kyststier i nord og skogsstier i åsen syd for papirfabrikken. Spesielle områder av interesse for friluftsformål er registrert som «Statlig sikra friluftsområder» i Miljødirektoratets Naturbase 5. I Ranheimområdet er dette: Nedre Vikåsen/Ranheimskogen som ligger i åsen syd for fabrikken Ranheim strandområde/hansbakkfjæra som ligger nordøst for fabrikken Væresholmen som ligger ca 1 km nordøst for papirfabrikken Hasselbakke/Ladestien på østsiden av Grilstadfjæra Gjennomgangen til fots til noen av disse områdene går langs veier, broer og underganger på øst og vestsiden av papirfabrikken. Disse områdene vil det tas hensyn til når man vurderer belastninger fra tiltaket i KU-en. Dette gjelder både luftkvalitet, støy og visuelle inntrykk Naturmangfold Etableringen av energisentralen vil ikke ha betydning for plante- og dyreliv på bygningens lokalitet da dette er på et etablert industriområde og på en plass der det inntil nylig har stått et tilsvarende bygg. Det antas videre at plante- og dyrelivet i omgivelsene ikke vil få påvirkning da det er forventet en bedring i luftkvalitet i forhold til tidligere. Miljødirektoratets database Naturbase for viktige naturtyper 6 vil imidlertid bli gjennomgått i KU-arbeidet for å sjekke om det er spesielle hensyn som må tas i omgivelsene Trafikk Trafikken til og fra anlegget vil følge eksisterende tilførselsveier. Som det går frem av kapittel 6.9 Transportmessig er det ikke beregnet noe vesentlig trafikkøkning i forhold til det som er i dag i tilknytning til eksisterende virksomhet. Det vil primært dreie seg om lastebiltransport av brensel, bortkjøring av reststoffer og avfall, i snitt ca 7 transporter pr. døgn, samt persontransport for driftspersonell. Det vil bli redegjort nærmere i KU-en hvilke konsekvenser dette vil ha i forhold til annen trafikk, samt eventuelle avbøtende tiltak. Transportaktivitetene vil foregå primært på dagtid mellom kl 0700 og kl Samtale med nabobeboer Rolf Myren Dok ID: Side 27 av 30

28 7.12 Sikkerhet og beredskap Det vil bli utført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som tar for seg sannsynligheten for, og konsekvensen av hendelser for virksomheten og for omgivelsene av tiltaket. ROS-analysen skal utføres både for byggefasen og for driftsfasen Miljørisikoanalyse I konsekvensutredningen vil det også bli gjennomført en spesifikk miljørisikoanlayse som tar for seg sannsynlighet for og konsekvenser av hendelser som er knyttet til det ytre miljø i driftsfasen av tiltaket Mulige trusler som følge av klimaendringer Klimaendringene fremover ser blant annet ut til å føre til mer konsentrerte og kraftigere nedbørsperioder. I tillegg forventes det en viss havnivåstigning. Det siste vil ikke påvirke tiltaket da tiltaket vil ligge på ca kote 25 meter eller høyere. Økte nedbørskonsentrasjoner fremover kan imidlertid representere en trussel. Området består av leire og løsmasser fra strandavsetninger og terrenget i området faller av mot nordvest. Det er registrert kvikkleire i området, men det er ikke utført grunn- og stabiltitetsundersøkelser på den mest aktuelle lokaliteten. Det vil bli utført sammenstilling av tidligere grunnundersøkelser for området for å kartlegge faren for skred eller jordras i KU-fasen. I tillegg vil det bli gjennomført geotekniske undersøkelser i prosjekteringsfasen der det også vil vurderes nødvendige tiltak for å sikre tiltaket mot konsekvenser av eventuelle fremtidige større nedbørsmengder Anleggsperioden I anleggsperioden vil være anleggsarbeid i form av graving, reising av bygg, montasje og legging av damprør og fjernvarmerør mellom eksisterende ledningsnett og anlegget, samt riving av eksisterende skorstein og etablering av ny. Det vil kunne forekomme ulemper i form av støy, støv og økt trafikk, men disse ulempene vil bli minimert mest mulig gjennom ulike tiltak, for eksempel: Unngå støyende arbeider utover avtalt arbeidstid. Stille krav til bruk av mest mulig støysvakt utstyr og sette krav til grenseverdier i anleggsfasen. Sette opp midlertidige støyskjermer for områder der støyvollene ikke gir tilstrekkelig skjerming. Støydokumentasjon på alt støyende utstyr. Inntransport av utstyr osv. kun i arbeidstiden. Støvdemping ved graving osv. Utarbeidelse av avfallsplan og avfallshåndtering iht. forskrift om avfall og gjenvinning i kap. 15 i plan- og bygningsloven om byggeavfall. Spesielle ulemper i byggeperioden og avbøtende tiltak vil bli redegjort for i KU-en Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen I KU-arbeidet skal det utføres spredningsberegninger som viser hvordan luftkvaliteten er i dagens situasjon og hvordan den forventes å bli etter tiltaket. Det forventes at luftkvaliteten i området blir bedret i forhold til tidligere. Støypåvirkningen til omgivelsene etter avbøtende tiltak vil trolig ikke øke i forhold til dagens situasjon. Det vil bli redegjort nærmere for disse forhold i KU en. Dok ID: Side 28 av 30

29 7.16 Samfunnsmessige forhold og hensyn til naboer Tiltaket vil ha sysselsettingseffekter både direkte ved tiltaket og indirekte for næringslivet i regionen. Tiltaket vil også sikre videre driften ved Peterson Packaging og Peterson Linerboard. I tillegg vil tiltaket ha sysselsettingseffekter i byggeperioden. Videre vil tiltaket medføre både miljø-, klima- og ressursmessige fordeler. Det vil bli visse ulemper for naboene i byggeperioden. De samfunnsmessige og miljømessige nytteverdiene og ulempene av tiltaket vil bli oppsummert og vurdert i KU en. Tiltakshaver har som mål å ha et godt forhold til og tillitt hos naboene ved å kommunisere åpent om tiltaket gjennom folkemøter i KU-prosessen. Her vil det bli anledning til å stille spørsmål og kommentere om prosjektet. Det er allerede avholdt et tidlig fase informasjonsmøte med naboer for å møte behovet for informasjon om planene. Det vil og avholdes folkemøter i forbindelse med høring av KU-programmet og ved høring av KU når den foreligger. Videre vil oppfølgingsprogram og utslippsdata fra anlegget bli tilgjengelige for allmenheten i driftsfasen. Det vil bli redegjort nærmere om samfunnsmessige forhold og hvordan kommunikasjonen med naboene skal foregå i KU en. 8 Kumulative konsekvenser Tiltakets kumulative karakter skal vurderes i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i influensområdet. Dette kan gjelde luftkvalitet samlet fra vei og fra tiltaket. Også for støy vil det eventuelt gjøres tilsvarende vurderinger av kumulative konsekvenser. Vurderingene vil bli gjort i forhold til eksisterende og planlagt ny bebyggelse i området. 9 Sammenstilling Konsekvenser og aktuelle avbøtende tiltak sammenstilles i tabells form for alle temaer. Vurderinger av videre oppfølging i driftsfasen tas inn der det er relevant. 10 Tiltakshavers anbefaling Tiltakshaver vil utforme en begrunnet anbefaling om tiltaket bør gjennomføres med bakgrunn i de samlete konsekvensene og avbøtende tiltak. 11 Evt program for videre undersøkelser Forslag til videre undersøkelser som utslippsmålinger i driftsfasen vil bli redegjort for. Dok ID: Side 29 av 30

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.10.2013 69559/2013 2013/6195 S05 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 31.10.2013 13/188 Formannskapet 31.10.2013 13/145 Bystyret 31.10.2013

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn.

Korsvikfjorden industriområde, felt H detaljregulering, mindre endring offentlig ettersyn. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Dato 13. januar 2015 Saksnr.: 201412312-6 Saksbehandler Jøran Syversen Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 29.01.2015 Korsvikfjorden industriområde, felt

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM TU LLINKVARTALET

MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM TU LLINKVARTALET Oppdragsgiver ppppppppp pe Vedlegg til detaljreguleringsplan 2014-02-03 MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM TU LLINKVARTALET RAMB LL TULLINKVARTALET 2 (9) TULLIN KVARTALET Oppdragsnr.: 1110948 Oppdragsnavn: Detaljregulering

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. Navn Adresse Poststed Deres ref Vår ref. 19.08.2014 Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. I medhold av plan- og bygningsloven

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje.

Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje. Klif v/inger Karin Hansen Postboks 8100 Dep Dato 29.03.2012 Vår referanse 0032 Oslo Deres referanse Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje. Borregaard

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse. NOTAT Oppdrag Reguleringsplan Sveberg Hommelvik Støyanalyse Dato 2010-09-24 Notat nr. 001 Til Malvik kommune Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM Kopi T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune og Drammen kommune Statens vegvesen region sør Saksbehandler: Jorunn Kveim Låte Vår dato: 30.01.2015 Vår referanse: Detaljregulering for Rv.23 Linnes-E18

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 Sak: Detaljert reguleringsplan for deler av Blakli, gnr 86, bnr. 1, 3, 4 og 6. SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Oppsummerende tabell Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Skjema for melding til Fylkesmannen om virksomhet etter forurensningsforskriftens kapittel 27: Forurensninger fra forbrenning av rene brensler 1-50 MW

Skjema for melding til Fylkesmannen om virksomhet etter forurensningsforskriftens kapittel 27: Forurensninger fra forbrenning av rene brensler 1-50 MW FYLKESMANNEN I TELEMARK Postboks 2603, 3702 SKIEN Grått felt fylles ut av Fylkesannen: Fylkesannens saksnr.: Melding ottatt dato: Kontrollklasse for virksoheten: Skjea for elding til Fylkesannen o virksohet

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen

Rapport etter forurensningstilsyn ved oljefyringsanlegget til Eie 1 AS på Brakerøya i Drammen Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2013/7626 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Bjørg Thon Saksbehandler: Håkon Dalen Eie 1 AS c/o Union Eiendomsutvikling AS Postboks 2295 Strømsø 3003 DRAMMEN Innvalgstelefon:

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse

Søknad om utslippstillatelse Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter (Versjonsdato for skjemaet: 21.04.10) Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tre eksemplarer. Se veiledningen for utfylling

Detaljer

1. Generell informasjon

1. Generell informasjon - MUDRING OG SJØDEPONERING, LANGNESBUKT I ALTA KOMMUNE Søknad om tillatelse til mudring og dumping i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsforskriften kap. 22 og ved søknad om utfylling over forurensede

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anders Stenshorne Saksmappe: 2012/7790-12746/2015 Arkiv: 026 Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

Svar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)

Svar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Per Kristian Krogstad 77 64 22 25 4.10.2011 2010/2909-24 460 Deres dato Deres ref. 15.9.2011 Generalsekretær Geir Endregard Norges Astma- og Allergiforbund

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Stavdal Arkivsaksnr.: 15/1324 Arkiv: PLANI 2012002-Reguleringsplan del av Ørnes sentrum FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

Detaljer

Tillatelse til mottak av avfall, Metallco Oppland AS Gjøvik

Tillatelse til mottak av avfall, Metallco Oppland AS Gjøvik Metallco Oppland AS Postboks 46 2801 Gjøvik Deres referanse Dato 16.09.2014 Vår referanse 2007/8004-47 472 EH Saksbehandler Elin Hilde, tlf. 61 26 60 67 Avdeling Miljøvernavdelinga Tillatelse til mottak

Detaljer

Lyse Neo AS Sammenslåing av konsesjonsområdene Forus og Jåttåvågen - Oversendelse av revidert fjernvarmekonsesjon

Lyse Neo AS Sammenslåing av konsesjonsområdene Forus og Jåttåvågen - Oversendelse av revidert fjernvarmekonsesjon ti? NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Lyse Neo AS Postboks 8124 4069 Stavanger Vår dato: 3 0 JUN 2011 Vår ref.: NVE 201002959-24 ke/sbja Arkiv: Saksbehandler: Deres dato: Sissel Belgen Jakobsen

Detaljer

Spredningsberegninger ny energisentral

Spredningsberegninger ny energisentral Spredningsberegninger ny energisentral Ny energisentral ved Ranheim Papirfabrikk Status: Endelig utgave Dato: 18.05.2016 Utarbeidet av: Oppdrags giver: Dag Borgnes RanheimEnergiAS Rapport Oppdragsgiver

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo 0 VIA12012 Vår dato: Vår ref.: NVE 200706395-33 ke/jboe Arkiv: 513 Saksbehandler: Deres dato: Jørgen Kocbach Bølling Deres

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

REGULERINGSPLAN VORMSTAD BOLIGER. EIENDOMMEN GNR. 109 BNR. 170 m.fl. ORKDAL KOMMUNE

REGULERINGSPLAN VORMSTAD BOLIGER. EIENDOMMEN GNR. 109 BNR. 170 m.fl. ORKDAL KOMMUNE REGULERINGSPLAN VORMSTAD BOLIGER EIENDOMMEN GNR. 109 BNR. 170 m.fl. ORKDAL KOMMUNE Planbeskrivelse Planområdet Planområdet er på ca 17 dekar og ligger på Vormstad. Området er tidligere brukt som campingplass,

Detaljer

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl FJERNVARME I STATKRAFT Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl HMS Ved brannalarm skal alle gå til møteplass, veiebu. Unntatt er nødvendig personell i kontrollrom. Påbudt verneutstyr

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II AS datert 20.6.2013, senest endret 13.01.2014.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Pir II AS datert 20.6.2013, senest endret 13.01.2014. Byplankontoret Planident: r20120047 Arkivsak:12/18390 Detaljregulering av Ingeborg Aas vei 1, Risvollan Senterområde, Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 14.01.2014 Dato

Detaljer

Stølslie Biovarme AS Beitovegen 178 2953 BEITOSTØLEN. Vår dato: 20.02.2015 Vår ref.: 201405843-11. Deres ref.:

Stølslie Biovarme AS Beitovegen 178 2953 BEITOSTØLEN. Vår dato: 20.02.2015 Vår ref.: 201405843-11. Deres ref.: Stølslie Biovarme AS Beitovegen 178 2953 BEITOSTØLEN Vår dato: 20.02.2015 Vår ref.: 201405843-11 Arkiv: 513 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Laureen Helland Stølslie Biovarme AS Søknad om

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

NØTBERGET STEINBRUDD

NØTBERGET STEINBRUDD DETALJREGULERING FOR NØTBERGET STEINBRUDD ELVERUM KOMMUNE Arealplan-ID 2012005 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7.5.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet...3 1.2 Planområde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer