RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Kantina - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Kantina - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksnr PS 1/16 PS 2/16 Innhold Lederavtale for rådmannen Organisering av arbeidet med bosetting av flyktninger i Risør kommune -2-

3 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2016/76-1 Arkiv: 404 Saksbeh: Trond Aslaksen Dato: Lederavtale for rådmannen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/16 Administrasjonsutvalg Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Lederavtalen for rådmann, Trond Aslaksen, blir vedtatt slik den er lagt fram -3-

4 Vedlegg: 1 Lederavtale for rådmannen Kort resymé Saken gjelder lederavtale for rådmann, Trond Aslaksen. Avtalen omhandler 1) Krav og forventninger til rådmannen, 2) Prosedyre for oppfølging og evt. avvikling av arbeidsforholdet, 3) Mål og fokusområder Saksopplysninger Rådmannen har selv utformet avtaleteksten. Denne er underveis drøftet med ordfører. Økonomi I pkt framgår det at rådmannen er ansvarlig for en effektiv bruk og forvaltning av tildelte økonomiske ressurser i henhold til budsjett og økonomireglementer. Kommuneplan Det framgår av avtalen at rådmannens resultatmål i stor grad er definert gjennom gjeldende kommuneplan med underliggende utledede planer. Folkehelse og levekår Ikke direkte relevant Klima og miljø Klima og miljø er særlig framhevet som et viktig fokusområde både i pkt og pkt. 3. Vurderinger Saken gjelder rådmannen selv, og den legges derfor fram til politisk behandling uten ytterligere vurderinger. Rådmannens konklusjon Lederavtalen for rådmann, Trond Aslaksen, blir vedtatt slik den er lagt fram -4-

5 Rådmannens lederavtale for Generelt Lederavtalen er inngås innenfor rammene av den sentrale generelle særavtale nr for ledere. Lederavtalen legges fram for bystyret til behandling innen utgangen av februar hvert år. 1.2 Krav og forventninger til lederen Ansvar Rådmannen er: Øverste administrative leder (formelt ansvar). Leder og overordnet for dem som er definert med rapporteringsansvar til seg. Ansvarlig for en effektiv organisasjon med et godt arbeidsmiljø (organisasjonsansvar). Ansvarlig for å få utført de arbeidsoppgaver kommunen har, slik de framgår av kommunens organisasjons-, plan- og styringsdokumenter på en best mulig måte (resultatansvar). Ansvarlig for en effektiv bruk og forvaltning av tildelt økonomiske ressurser i henhold til budsjett og økonomireglementer (økonomiansvar). Ansvarlig for bruker- og serviceorientert utvikling av kommunens tjenester (serviceansvar). Ansvarlig for at miljø- og klimahensyn blir aktivt ivaretatt i hele organisasjonen (miljøansvar) Forventninger til lederadferd Det forventes at rådmannen: Opptrer på en lojal og respektfull måte i forhold til politisk ledelse og de folkevalgte organer. Opptrer profesjonelt og med en klar rolleforståelse. Bidrar til å utvikle en organisasjon som er preget arbeidsglede, høy etisk standard, tillit og lyst og evne til utvikling og fornying. Evner å oppfatte og iverksette/evt. videreutvikle de vedtak og signaler som gis fra politisk nivå. Gjennomfører nødvendige organisasjonsmessige endringer og utviklingstiltak på en måte som gjør at tilliten innad i organisasjonen og i forhold til de tillitsvalgte opprettholdes. Har fokus på å utvikle en organisasjonskultur med ansatte som møter innbyggere og brukere på en respektfull og positiv måte med gode serviceholdninger. Sørger for at saker som legges fram for politisk behandling er utformet på en, for politikerne, tilfredsstillende og forståelig måte. Sørger for et godt og tillitsfullt forhold til de tillitsvalgte. -5-

6 1.2.3 Initiativplikt Rådmannen har til enhver tid rett og plikt til overfor bystyret å ta initiativ med hensyn til: Forhold som er viktig for kommunens økonomi Forhold som er viktig for å utvikle kommunen som organisasjon. Forhold som er viktige for utvikling av Risør som kommune og som lokalsamfunn Samarbeid over kommune- og fylkesgrenser Samarbeid med andre offentlige organisasjoner/-etater Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner i kommunen Rådmannen skal se til at de initiativ som tas skjer i samspill med politisk ledelse. 1.3 Samtale om resultatoppnåelse og forventninger Rådmannen og formannskapet gjennomfører 2 samtaler pr. år (mars og oktober) med vekt på forventninger og resultatoppnåelse. Ordfører kan bestemme at en av disse samtalene blir med bystyret. Ordfører kaller inn til disse møtene. Utgangspunkt for samtalen er et notat som rådmannen utarbeider vedr. egen vurdering av oppnådde resultater. Dette notatet tar utgangspunkt i gjeldende lederavtale. 1.4 Prosedyrer for drøfting av manglende samsvar mellom krav/forventninger og innfridde resultater Dersom en situasjon med manglende resultatoppnåelse oppstår, skal drøfting av dette skje i to faser Fase 1 Rådmannen blir gjort oppmerksom på politisk ledelses vurdering. Rådmannen får anledning til å orientere om situasjonen. Det avtales en konkret plan for utvikling av forbedringsområdene. Det iverksettes månedlige oppfølgingssamtaler mellom rådmann og ordfører Fase 2 Dersom fase 1 etter å ha vedvart inntil 1 år ikke fører til at resultatene samsvarer med politisk ledelses forventninger og definerte målsettinger, aktiviseres pkt Avviklingsordning Dersom politisk ledelse kommer til at rådmannens resultater ikke er tilfredsstillende og at dette i det vesentlige skyldes mangler ved rådmannens egen innsats eller måte å utøve lederskapet i kommunen på, og man ikke anser det som realistisk å nå målsettingen, skal partene gjøre nærmere avtale om avvikling av ansettelsesforholdet. Avvikling skal skje innenfor rammene av vanlig oppsigelsesfrist, jfr. pkt I avviklingsperioden skal rådmannen i tilfelle politisk ledelse ønsker det, tre til side for at det kan innsettes en konstituert rådmann, og at stillingen skal utlyses. Rådmannen vil normalt ha arbeidsplikt i avviklingsperioden. 2. Resultatmål -6-

7 Rådmannens resultatmål er i stor grad definert gjennom gjeldende kommuneplan, handlingsprogram/økonomiplan, virksomhetsplaner og budsjett. Det er rådmannens ansvar å sørge for at disse blir gjennomført etter planen. 3. Spesielle fokusområder for 2016 I tillegg til målene som framgår av handlingsprogram-/ økonomiplan gjelder følgende for Bidra på en aktiv måte til et godt politisk grunnlag for en beslutning rundt en fremtidig kommunestruktur vår/sommer Være en aktiv pådriver for at klima- og miljø settes på dagsorden og at nye tiltak innenfor dette området gjennomføres i hele eller i store deler av organisasjonen. - Være en aktiv pådriver for at den ekstraordinære situasjonen rundt mottak av flyktninger/asylsøkere blir håndtert på en best mulig måte. - Være en synlig aktør knyttet opp mot næringslivet, dette bla. gjennom aktivt bruk av bedriftsbesøk og deltakelse i aktuelle lokale og regionale møter og fora. - Være en synlig leder for hele organisasjonen, dette bla. gjennom regelmessige besøk, møter m.m ute blant alle virksomhetene i kommunen. - Fokus på effektiv drift av kommunen o Gjennomgang og endringer interne møter (reduksjon og forenkling) o Gjennomgang av plansystemet for kommunen. Målet er at vi skal ha færre planer og at de planene vi har skal være formålstjenlige, enkle og målrettede og oppleves som nødvendige. o Vurdere diverse organisasjonsmessige endringer, herunder spørsmål vedr. mulig endret lokalisering av tjenester i Kommunehuset. o Gjennomgang av prinsippene for tildeling/korrigering av interne budsjettrammer - Bidra aktivt til at nye (og gamle) politikere får en grundig og god politikeropplæring. Dette bla. ved gjennomføring av KS sitt Folkevalgtprogram og ved tilrettelegging av interne opplæringsaktiviteter (bla. som temamøter). Risør,. Per Kr. Lunden Ordfører Trond Aslaksen Rådmann -7-

8 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: Organisering av arbeidet med bosetting av flyktninger i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Helse- og omsorgskomitéen /16 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring /16 Administrasjonsutvalg Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar arbeidsgruppas rapport til etterretning. Det opprettes en ny enhet som kalles «Enhet for bosetting og integrering» med egen enhetsleder, med oppstart senest innen Enheten består av Voksenopplæringen i Risør kommune (VIRK), Avdeling for bosetting enslige mindreårige (EM) og Flyktningetjenesten som i dag er i NAV. Det kommunale ansvar for dialog og samhandling med asylmottak og UDI legges også inn i enheten. De administrative funksjonene for enheten bør i størst mulig grad samlokaliseres. Enheten innplasseres organisatorisk i nåværende område: Barnehage, skole og voksenopplæring (under kommunalsjef Inger Bømark Lunde). Området Barnehage, skole og voksenopplæring endrer navn til «Oppvekst og integrering» Kostnadene til etablering av enheten, inkludert ny enhetsleder, dekkes ved bruk av økte tilskudd og ellers innenfor de tre enheters gjeldende rammer (NAV flyktning, VIRK og EM). -8-

9 Vedlegget «Rapport med vedlegg Evaluering av flyktningtjenesten» ligger på hjemmesiden under Politikk Kort resymé Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe ledet av NAV-leder høsten 2014, som skulle foreta en gjennomgang av organiseringen av flyktningarbeidet i Risør kommune. Mandat fra rådmannen: «Er dagens organisering den mest hensiktsmessige, best faglige og mest kostnadseffektive? Overordnet mål: Lykkes i bosettingsarbeidet; sikre en optimal organisering til gode for flyktningene våre». Det vises også til kommuneplanens visjon Vi skal vokse. Arbeidsgruppa har stått fritt til å tenke prosjektorganisering, tidsperspektiv, men innenfor eksisterende økonomiske ramme.. Arbeidsgruppa har bestått av NAV-leder, enhetsleder habilitering, rektor på voksenopplæringen i Risør kommune (VIRK), avdelingsleder bosetting enslige mindreårige (EM) og teamleder NAV. Enhet for habilitering bidro også med medarbeider for å ivareta sekretærfunksjonen. I tråd med kommunens internkontrollrutine for omstillingsprosesser ble vernetjenesten ved hovedverneombud og fagorganisasjonene (Utdanningsforbundet, Delta, Fagforbundet og FO invitert inn til et samarbeid om utredningen tidlig i prosessen. Arbeidsgruppa har levert en rapport med en gjennomgang av organiseringen av flyktningarbeidet i Risør kommune og konkluderer med et forslag om fremtidig organisering. Dette omhandler tjenestene som har ansvar for bosatte flyktninger innenfor 5-årsperioden; NAV-flyktning, VIRK og EM. Saksopplysninger Tjenestene har vært organisert på ulikt vis de siste årene: Først var flyktningetjenesten organisert direkte under rådmannen, så med kontor på VIRK til Etter dette i enhet for kvalifisering i sosialtjenesten på kommunehuset, før NAV-etableringen i juni 2009 da fortsatt i enhet for kvalifisering. EM ble først etablert som prosjekt i 2010, så overført i drift, inn under Enhet for kvalifisering ble bosetting for EM organisatorisk plassert inn i Enhet for habilitering, og NAV ble en egen enhet med blant annet ansvar for den ordinære flyktningetjenesten. Flyktningetjenesten har altså vært flyttet rundt omkring, og det har vært mye omorganisering. Den siste omorganiseringen skjedde ganske fort, og uten involvering av medarbeidere og tillitsvalgte. Det har i etterkant vært diskusjoner på om dette var den beste organiseringen. VIRK er organisert under Enhet for skole, 15 årsverk pr. august 2015 med lokaler på Hønseheia. EM er organisert under Enhet for habilitering, 15,7 årsverk pr august 2015 med kontorplass på kommunehuset. Drifter to kollektiv på Vestlandstykket og følger også opp ungdommer i egne leiligheter. NAV-flyktning er organisert i enhet for NAV med 3 årsverk pr august 2015 og i tillegg kommer ledelsesressurs via NAV-leder og teamleder, kontorplass er på Tjenna. Antall årsverk har økt etter at rapporten er skrevet grunnet økt bosetting og antall asylanter. I 2012 ble det etablert en såkalt 5-er gruppe da tjenesten var spredt og det var behov for et fora for samarbeid og samordning av tjenestene. Denne gruppa består fortsatt og består av enhetslederne fra NAV og Habilitering, rektor på VIRK, avdelingsleder EM og teamleder NAV. I desember 2013 etablerte Egebo AS et desentralisert asylmottak i Risør kommune og pr desember 2015 er det 190 beboere der. De har også planer om å etablere et mottak for enslige mindreårige flyktninger med inntil 70 beboere. Når UDI skal opprette et asylmottak i en kommune, tar de kontakt med den politiske ledelsen i kommunen så fort de får et tilbud fra en driftsoperatør. Driftsoperatøren trenger nødvendige tillatelser fra kommunen bla. etter plan- og bygningsloven (byggetillatelse, -9-

10 bruksendring m.m), men selve etableringen krever ingen politisk godkjenning i kommunen. Når behovet for plasser øker raskt, kan det gå kort tid fra UDI tar kontakt med kommunen og til mottaket er i drift. Kommuner med asylmottak og omsorgssentre har ansvar for lovpålagte tjenester til beboerne. Vertskommunene vil motta et tilskudd som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i kommunen. Dialog og samhandling med UDI og mottaket har ligget på ordfører og rådmanns- og kommunalsjefsnivå. Det har ikke vært arbeidsgruppas mandat å se på hvor ansvaret for dialog og samhandling med asylmottak skal plasseres organisatorisk, men med den utviklingen vi har sett på området det siste året er dette blitt aktualisert. Når den nye enheten nå blir opprettet, er det naturlig at enheten blir kommunens kontaktpunkt og koordinerende ledd mot UDI og eksisterende og evt. fremtidige mottak. Økonomi Det vises til budsjett 2016 selv om vi vet allerede nå at det ligger an til økte inntekter grunnet bosettingsvedtaket som bystyret fattet Dette da vedtatt bosetting er høyere enn budsjettet la opp til. Det gis integreringstilskudd fra IMDi til kommunen ( refusjon fra BUF-etat, tilskudd til voksenopplæring og vertskommunetilskudd for asylmottak. I tillegg til vertskommunetilskuddet kan et asylmottak ha innvirkning på rammetilskuddet til kommunen. Beboere som har fått oppholdstillatelse, kan bli folkeregistrerte i kommunen, og vil da telle med ved beregning av innbyggertilskuddet. Ordningen med vertskommunetilskudd reguleres av UDIs rundskriv RS Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter som du finner på udiregelverk.no Den foreslåtte omorganiseringen vil gi en effektiviseringsgevinst på flere områder. Særlig når det gjelder arbeidet som gjøres innen økonomistyring, tilskuddsordninger, enklere saksbehandleroppgaver og oppgaver av mer merkantil art. Det er vanskelig å synliggjøre dette kun på et års budsjett, men på litt lengre sikt vil man kunne ta ut dette i form av noen færre stillinger på dette området. Dette er vanskelig å konkretisere fordi det er avhengig av hvor mange kommunen skal bosette i årene fremover. Det vil være midler fra tre ulike enheter og i tillegg vertskommunetilskudd ifm asylmottak, som nå er direkte underlagt rådmannen i dagens organisasjonsmodell, som sammen skal finansiere en enhetslederstilling. Økte lønnskostnader dekkes innenfor de nevnte enhetenes rammer. Kommuneplan Visjon: VI SKAL VOKSE SSB forutsier at vekst bl.a. vil komme i form av økt innvandring Risør kommunes oppgave er å bidra til at de som kommer til vår kommune i størst mulig grad blir satt i stand til å bidra på en positiv måte i det norske samfunnet, til å bli selvstendige og selvhjulpne og til å gjøre gode valg for eget liv. Delmål 1: Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Vi vil gi barn som vokser opp i Risør valgmuligheter Lyst til å lære og faglige prestasjoner henger tett sammen med barnas helse og familiesituasjon. Barnehagen danner et viktig grunnlag for videre læring. -10-

11 For å oppnå gode skoleresultater må hele grunnopplæringen 1-13 sees i sammenheng. Delmål 4: Risør kommune skal delta aktivt i utviklingen i regionen Vi vil bidra til verdiskapning i regionen Vi vil bidra til mangfoldig regionalt kulturliv Delmål 4: Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi vil øke antall innvandrere Folkehelse og levekår En robust og kompetent enhet med vekt på flerkulturell forståelse, samt traumebevisst omsorg, vil gi trygge medarbeiderne som gir gode tjenester. Risør kommune som arbeidsgiver er opptatt av at medarbeiderne skal oppleve mestring i jobben og dette er viktig i et folkehelseperspektiv. Klima og miljø Ikke relevant i denne saken Vurderinger Rapporten «Evaluering og forslag til ny organisering av arbeidet med flyktninger i Risør kommune 2015» ligger til grunn for de vurderinger som er gjort. Medarbeidere i de tre aktuelle tjenestene har lenge uttalt at de mener at det er lite hensiktsmessig at dette arbeidet er spredt slik det er nå, det oppnås ikke god nok effekt av kompetansen og ressursene. Syv ulike modeller har vært vurdert av arbeidsgruppa og dette fremkommer i vedlagte rapport. Arbeidsgruppa konkluderer med at den beste løsningen vil være: VIRK, EM og NAV-flyktning samles i en egen enhet med egen enhetsleder, samt at man samlokaliseres på Hønseheia slik at det kan fungere som et internasjonalt senter. Enheten kan hete Enhet for mangfold og integrering. Den nye enheten bør legges inn under det som i dag er området barnehage, skole og voksenopplæring. Rapporten anbefaler altså å flytte dette arbeidet fra område helse og omsorg og innplassere det i område barnehage/skole/virk. Dette for å markere og bevisstgjøre alle på at det er kvalifisering til skole og arbeid som skal vektlegges. Ved denne omleggingen skjer det en forskyvning av oppgaver, ansvar og ressurser mellom de to kommunalsjefsområdene (helse og sosial og skole/barnehage/virk). Kommunalsjef skole/barnehage og VIRK vil få utvidet sitt område mens kommunalsjef helse og sosial vil få en tilsvarende reduksjon. Etter rådmannens vurdering er dette en akseptabel justering da kommunalsjef helse og omsorg har et stort og omfattende område i dag. I tillegg er vedkommende kommunalsjef også tungt involvert i regionale satsinger (som leder av helse- og sosiallederforum i Østre Agder). Rådmannen vil likevel signalisere at han i løpet av 1. halvår 2016 vil se på andre organisatoriske endringer som kan får betydning for fordelingen av oppgaver og ansvar innenfor kommunalsjefsområdene. Dersom disse blir omfattende, vil det bli forberedt en politisk sak på dette. Det er enighet om at flyktningetjenesten ikke hører inn under enhet for habilitering Arbeidsgruppa mener også at det er hensiktsmessig at flyktningetjenesten går ut av NAV. Saksbehandling knyttet til økonomisk sosialhjelp, samt annet som faller inn under Lov om sosiale tjenester, blir igjen i NAV da dette er klart definert og lovregulert. Flyktningene introduseres da for NAV på samme måte og ved samme behov som andre innbyggere. Det vurderes som svært viktig at kontorplasser til medarbeiderne i den nye enheten blir samlokalisert -11-

12 for å få ønsket effekt av å jobbe i en felles enhet hvor den viktigste kompetansen ansees å være flerkulturell kompetanse, traumebevisst omsorg, samt undervisning/pedagogikk. Da det er på VIRK de aller fleste flyktningene oppholder seg det meste av dagen vil det være et godt grep at alle deler av flyktningetjenesten også er plassert der skolen og undervisningen foregår. Arbeidsgruppa nevner i rapporten at fylkeskommunen bygger ut lokalene der VIRK er i dag, slik at kommunen leier et større areal. Det påpekes også at det allerede er for liten plass der, etter at rapporten er levert er dette allerede tatt tak i og større lokaler er planlagt midlertidig løst ved brakker. Enhet for eiendom må videre vurdere ulike løsninger, leie av fylkeskommunen eller bygge selv, om det skal satses på modulbaserte enheter for å sikre en større fleksibilitet osv. En mellomløsning man også kan se for seg; kontorene i en mellomperiode kan lokaliseres til kommunehuset (enhetsleder, EM og NAV-flyktning), men det må evt kun være i en midlertidig periode. Samarbeidsavtaler må utarbeides mellom den nye enheten og de samarbeidende tjenestene i kommunen som: helsestasjon, barnevern, NAV, skolene og barnehagene. Det utarbeides satser og fattes administrative vedtak på etablering, utstyr og ventelønn før introduksjonsstønaden. Dette blir en enhet av en slik størrelse at den bør ledes av en egen enhetsleder for å lykkes. Det blir en enhet med ca 45 årsverk til sammen og med ansvar for mange forskjellige sider av bosettingsarbeidet, flere kulturer som til sammen skal utvikles til å bli en sterk enhet. En ny enhetsleder må få handlingsrom til å utvikle den nye enheten, men en kan se for seg en modell med to avdelinger med hver sine avdelingsledere med personalansvar. Den ene hvor bosetting/miljøarbeid og integrering er hovedfokuset og hvor den andre med skole / introduksjonsprogram er hovedfokuset. For å sikre beboere i asylmottak de tjenester de har krav på, er det nødvendig med et tett og strukturert samarbeid mellom vertskommune og innkvarteringstilbudet. Den særskilte kompetansen som er nødvendig i det flyktningefaglige arbeidet vil nå hovedsakelig bli konsentrert til den nye enheten og det vil således være fornuftig også å innplassere dialog og samhandlingen med asylmottak og UDI her. Det vil være her den fulle oversikt på fagfeltet og ansvarsområdet ligger. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Utviklingen på bosettingstallet og antall asylanter vi har sett i løpet av 2015 har gjort den utredningen arbeidsgruppa har foretatt enda med aktuell enn man opprinnelig så for seg. Det er svært viktig at kommunen etablerer et apparat som er robust og kompetent og hvor de tjenestene som har dette fagfeltet som sitt hovedarbeid samles i en felles enhet. På denne måten vil en få en organisering som både ivaretar en mulighet for effektivisering og utviklingen av bedre tjenester til flyktningene. Det vil også gjøre det mulig å koordinere og samordne samarbeidet med frivillige organisasjoner på en helt annen måte enn det vi ser i dag. Arbeidsgruppa har gjort en grundig utrednings-/evaluering og det er verdt å merke seg at samtlige hovedtillitsvalgte, samt hovedverneombudet bifaller det forslaget som rapporten konkluderer med. Rådmannen finner å kunne støtte de anbefalinger som er gjort. Rådmannens konklusjon Bystyret tar arbeidsgruppas rapport til etterretning. -12-

13 Det opprettes en ny enhet som kalles «Enhet for bosetting og integrering» med egen enhetsleder, med oppstart senest innen Enheten består av Voksenopplæringen i Risør kommune (VIRK), Avdeling for bosetting enslige mindreårige (EM) og Flyktningetjenesten som i dag er i NAV. Det kommunale ansvar for dialog og samhandling med asylmottak og UDI legges også inn i enheten. De administrative funksjonene for enheten bør i størst mulig grad samlokaliseres. Enheten innplasseres organisatorisk i nåværende område: Barnehage, skole og voksenopplæring (under kommunalsjef Inger Bømark Lunde). Området Barnehage, skole og voksenopplæring endrer navn til «Oppvekst og integrering» Kostnadene til etablering av enheten, inkludert ny enhetsleder, dekkes ved bruk av økte tilskudd og ellers innenfor de tre enheters gjeldende rammer (NAV flyktning, VIRK og EM). -13-