MØTEINNKALLING Offentlig versjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING Offentlig versjon"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: KOMMUNESTYRET Kommunestyresalen, Kommunehuset Gruppemøter kl: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel 1/12 12/73 FOLKETS TALERSTOL REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - REDUSERT GEBYR KLAGE PÅ AVSLAG 2/12 08/53 OM REDUSERT BEHANDLINGSGEBYR PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING 3/12 11/100 SKINNESMOEN VERTSKOMMUNESAMARBEID 4/12 11/101 HØNEFOSS KRISESENTER PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG 5/12 12/32 HELSESTASJON FOR UNGDOM SAMARBEIDSAVTALE 6/12 11/944 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT MARGINAVSETNING I 7/12 12/15 SKATTEREGNSKAPET KOPIKOSTNADER LAG OG 8/12 12/18 FORENINGER SVØMMEHALL - ÅPNINGSTID FOR 9/12 12/19 ALLMENNHETEN GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING FORSLAG TIL NY 10/12 12/4 GEBYRMODELL GEBYR FOR KONSESJONS- OG 11/12 12/20 DELINGSSAKER 12/12 12/31 RENOVASJONSGEBYR 2012 SØKNAD OM DISPENSASJON AV DRIFTING AV LESTEBERG 13/12 12/37 FAMILIEBARNEHAGE DA ORDFØRER ORIENTERER OM 14/12 12/74 AKTUELLE SAKER 15/12 12/75 EVENTUELT Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 16/12 11/788 KLAGE PÅ VEDTAK I STARTLÅNSSAK Arkivkode 033 Side L G11 &30 30 G21 & L M A10 & Noresund, Olav Skinnes, Ordfører 1

2 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 Utvalg: Møtedato: KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:12/73 Saksnr.: 1/12 FOLKETS TALERSTOL Ingen har meldt sin tilstedeværelse på Folkets talerstol på dette møtet. 2

3 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: 231 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:08/53 Saksnr.: 11/08 10/12 2/12 REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - REDUSERT GEBYR KLAGE PÅ AVSLAG OM REDUSERT BEHANDLINGSGEBYR Vedlegg: Klage på avslag om redusert Behandlingsgebyr datert Saksopplysninger: Bakgrunn Ola Nore søkte om redusert behandlingsgebyr for reguleringsplan på Norehammeren til et minimum. Formannskapet behandlet klagen under sak 11/08, og fattet følgende vedtak: Redusert behandlingsgebyr innvilges ikke. Grunneieren anbefales å utarbeide reguleringsplanen i samarbeid med hytteeierne og kommunen. Utgiftene til planen bør deles mellom hytteeierne og grunneier. Kommunens deltakelse dekkes av behandlingsgebyret. På grunn av beløpets størrelse og at det må forventes at en planprosess tar noe tid, kan innbetaling av behandlingsgebyr utsettes til planen er vedtatt. Vedtaket ble påklaget , men siden blitt liggende ubehandlet i Krødsherad kommune. I forbindelse med utfakturering ble klagen gjennfunnet, og klager ble gitt mulighet til å fremme ytterligere opplysninger. Fornyet klage ble oversendt Begrunnelse for klagen. Vedtaket påklages fordi gebyret oppfattes som urimelig høyt, og kostnad ihht. gjeldende gebyrreglement når planen ble fremmet er: Norehammeren omr. A: Regulering av areal inntil m2 - Tillegg for areal per 1000 m2 (over m2) Totalt plangebyr

4 Norehammeren omr. B: Regulering av areal inntil m2 - Tillegg for areal per 1000 m2 (over m2) Totalt plangebyr Totalt plangebyr for hele området kroner. Det anmodes om å redusere behandlingsgebyret til kroner. Rådmannens vurdering av klagen: Selve klagen ligger vedlagt. Rådmannen har samenfattet klagen fortløpende, og sammendraget av klagen er skrevet med kursiv tekst for å skille mellom klagers påstander og rådmannens vurderinger. Norehammeren har en gjeldende reguleringsplan fra , og rådmannen har anbefalt at det utarbeides en ny reguringsplan for området. Eiendomsforhold og servitutter i området gjør oppryddingen meget krevende. Klager mener at denne oppryddingen indirekte gir kommunen fordeler, siden dett gir mulighet til å kreve pålegg om tilknytning til kommunalt avløpsanlegg med dertil inntekter i form av tilknytningsgebyrer og årlige avløpsgebyrer. Det hevdes videre at kommunen sparer mye tid og penger ved at det blir færre dispensasjonssaker i området. Det medfører riktighet at rådmannen sterkt har anbefalt å omregulere området på bakgrunn av en rekke henvendelser i forhold til opparbeidelse av veger, ønske om kloakkløsninger med mer. Klager gir uttrykk for at dispensering fra gjeldende reguleringsplan var et alternativ, en mening ikke rådmannen støtter. Dispensasjoner er per definisjon ikke ønskelige, og når søknadene ble såpass omfattende som de etter hvert ble ville ikke en dispensasjonsprosess ført frem. Alternativet til omregulering var derfor at området hadde blitt liggende omtrent slik det var vedtatt i Det er direkte feil å påstå at kommunen indirekte tjener penger på at et utbyggingsområde gjennom tilkoplingsavgifter og gebyrer for vann og avløps (VA)anlegg. Hele VA regnskapet baseres på selvkostprinsippet, og er således ikke gjenstand for inntekter for kommunen. Når det gjelder tidsbruk og utgifter rundt dispensasjonssaker har klager rett i at dette overstiger inntektene gjennom det gamle gebyrregulativet. Dette skyldes i første omgang at kommunen har hatt en noe liberal dispensasjonspolitikk, og derfor dispensert i relativt krevende saker. Rådmannen vil utover dette hevde at klager ikke kan påregne at dispensasjonssaker vil bli fremmet, og derfor ikke legge mulig spart arbeid til grunn for et avslag i behandlingsgebyret. Innenfor området er det mye grønne områder/ myrer hvor det i dag ikke finnes noen bebyggelse. Behandlingsgebyret bør ikke ta høyde for dette. Rådmannen forholder seg til enhver tids gjeldende gebyrregulativ, og likebehandlingsprinsippet må også gjelde for disse planene. Rådmannen har i den 4

5 senere tid utarbeidet et forslag til nytt gebyrregulativ, hvor det konkluderes med at arbeidsmengden også for grønne områder er av en slik art at også disse bør være en del av gebyrgrunnlaget. Lang reguleringsprosess skyldes manglende plankapasitet i kommunen, og har således påført forslagstiller store ekstrakostnader. Rådmannen har i perioden hvor vi ikke fikk ansatt ny arealplanlegger omdisponert egne ressurser, og leid inn kapasitet på jordbrukssiden for å frigjøre kapasitet til å følge opp pågående reguleringsplaner. Dette har medført at kommunens egne overordnede planer ikke har blitt gjennomført som planlagt, men rådmannen vil hevde at kommunens oppfølging av de private planprosessene har vært tilfredsstillende. Klager påpeker videre at det er gjort en formell feil i saksbehandlingen fra kommunens side, noe som har påført forslagsstiller ekstra kostnader samt at reguleringsarbeidene ble kraftig forsinket. Rådmannen erkjenner at det er gjort saksbehandlingsfeil i forbindlese med vedtak av reguleringsplanen for Norehammeren område A. Denne planen ble vedtatt av kommunestyret med en uavklart innsigelse. Når påfølgende klagebehandling ble oversendt Fylkesmannen kunne denne derfor ikke avgjøres, og saken ble sendt tilbake til kommunen. Dette medførte for klager en forlenget behandlingstid av selve reguleringsplanen, samt at det også sannsynligvis medførte økte kostnader for å bistå kommunen med underlag for å bygge opp dokumentasjon for at Fylkesmannen skulle kunne trekke sin innsigelse. Selv om rådmannen erkjenner at det er begått saksbehandlingsfeil betyr ikke dette at dette skal erstattes i form av penger. Saksbehandlingsfeilen er rettet opp, og det ble prioritert betydelige administrative ressurser da denne feilen ble oppdaget. Rådmannens prinsipielle vurderinger En privat reguleringsplan blir per definisjon kommunal i det tidspunkt planen vedtas lagt ut til offentlig ettersyn etter første gangs behandling. Rådmannen erkjenner at Krødsherad kommune har hatt en praksis med å legge ut reguleringsplaner som ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet fra gunneier. Dette med den forståelse at selve høringsprosessen vil avdekke svakheter som må løses i etterkant. Dette gjelder også for området Norehammeren. For å unngå slike uheldige prosesser i fremtiden, og være mer bevisst kommunens planmyndighet vil administrasjonen kreve at flere vurderinger er gjennomført i forkant av offentlig ettersyn. Samtidig skal det sies at selve høringsprosessen nesten alltid frembringer nye og viktige momenter som rådmannen da skal vurdere og eventuelt implementere i planen. For at kommunen skal kunne gjøre denne jobben skikkelig er det viktig at det er et behandlingsgebyr som gir kommunen handlingsrom og mulighet til å ha en solid plankompetanse i egen administrasjon. Rådmannen ser også klart at det vil synes urimelig med redusert gebyr i forhold til andre tiltakshavere som har fått sine planer behandlet etter samme gebyrforskrift. 5

6 Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Klagen avslås. Begrunnelse: Gebyrberegningen er foretatt etter gjeldende gebyrsatser for planbehandling i Krødsherad kommune. Tiltakshaver har i henhold til formannskapets vedtak i sak 11/08, fått utsettelse med innbetaling til ferdigstillelse av planen, noe som allerede er en viss lemping i forhold til gebyrforskriften. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bentsen og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 6

7 7

8 8

9 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:11/100 Saksnr.: 13/11 9/12 3/12 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKINNESMOEN Vedlegg: Planprogram for områderegulering Skinnesmoen, datert Saksopplysninger: Det vises til planutvalgets vedtak i sak 13/11 i møtet : I samsvar med 4-1 er det, som ledd i varslingen av planoppstart, utarbeidet et planprogram for planarbeidet. Forslag til planprogram for Områderegulering Skinnesmoen legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte myndigheter samtidig med varsling om planoppstart. Planprogrammet skal ligge ute i minimum 6 uker. Varsel om planoppstart og forslag til planprogram for områderegulering Skinnesmoen ble kunngjort i Bygdeposten og Drammens Tidende Berørte myndigheter, naboer, grunneiere og interessegrupper ble tilskrevet. I forbindelse med høring av planprogrammet ble det arrangert et informasjonsmøte der grunneiere, naboer og interessegrupper var invitert. Alle tilstedeværende ble i møtet oppfordret til å oversende sine innspill, kommentarer og uttalelser skriftlig, ihht brevet som fulgte planprogramforslaget. Uttalefristen for planprogrammet var Følgende har avgitt uttalelse: - Statens vegvesen - Fylkesmannen i Buskerud - Buskerud Fylkeskommune - NVE - Nils G Fladhus på vegne av 6 husstander på Skinnestoppen - Brit-Agnes Sværi og Ole Petter Holen på vegne av 26 berørte fritidsboliger, fastboende og grunneier Komplette uttalelser er tilgjengelige i saksmappen. 9

10 SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSENE Statens vegvesen: Mener grunnlaget for planlegging av byggeområde bør være godkjent kommuneplan. Viser til tidligere innsigelse til detaljregulering pga. manglende trafikkvurdering. Dersom planarbeidet medfører nødvendige endringer av riks- eller fylkesveger, må dette tas vare på i planarbeidet. Kommentar: Trafikkutredning blir en del av KU til ny plan. Fylkesmannen i Buskerud: Forutsetter at det tas hensyn til landskapsmessige forhold, friluftsliv og biologisk mangfold i den videre planleggingen. Ta vare på vassdrag og strandområder, prøve å legge til rette for alternativ oppvarming og vektlegge universell utforming. Utnyttingsgrad må bli vesentlig lavere i ny plan. Forutsetter at det utføres vurderinger av de områdene av Krøderen som berøres, tilsvarende vurderingene som beskrives for bekken/grøfta gjennom området. Gammel avfallsfylling må utredes på planstadiet. Det er observert sjeldne og truede fuglearter i området som må undersøkes nærmere. Ber om at støyutredning tas inn som eget utredningstema. Ber om ROS-analyse som del av planprogrammet. Ber om at konsekvenser for allmenne natur og friluftsinteresser blir grundig vurdert. Det etterspørres utredning av støy. Kommentar: KU for områdereguleringen vil inneholde temaene landskap, friluftsliv, biologisk mangfold, vassdrag og strandsoner, alternativ oppvarming og universell utforming. De områdene av Krøderen som berøres vil inngå i utredning av biologisk mangfold. Avfallsfylling skal utredes som del av KU. Observasjoner av sjeldne og truede fuglearter vil inngå i utredning av biologisk mangfold. ROS-analyse skal være en del av planbeskrivelsen, det er ikke relevant å lage ROSanalyse som del av planprogrammet (først må man ha satt en løsning). Det skal vurderes av akustiker om utredning av støy i henhold til T-1442 er relevant når utbyggingsvolumet er klart. Buskerud Fylkeskommune: Viser til at det ikke er kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, og at området må registreres etter 9 i kulturminneloven. Kommentar: Det skal utføres 9 registrering av området. NVE: Viser til tidligere uttalelser og innsigelser og ber om at disse tas med i arbeidet. Ønsker å uttale seg til planen når den er ute på offentlig ettersyn og ber om at det kommer tydelig fram i saksdokumentene om planen berører tidligere nevnte tema. Ber om at høringsdokumenter og øvrig dokumentasjon sendes digitalt til Kommentar: Flom er et tema i planen og hvordan dette er ivaretatt vil være tema i planbeskrivelsen/ku. Fladhus på vegne av seks grunneiere: Har vanninntak i pollen, og frykter ubrukelig vann pga. forurensning, mudder o.l. Ønsker bekreftelse av at påkobling vil bli uten omkostninger, og oversikt over nivå på 10

11 årlige kostnader. Kommentar: De 6 husstandene som har privat vannforsyning fra Pollen vil, dersom utbyggingen får neagitive konsekvenser for drikkevannsinntaket deres, bli tilbudt tilknytning til hyttefeltets vanninntak uten tilkoblingsavgift. Dette er avklart med privat utbygger av hyttefeltet i e-post datert Krødsheard kommune vil kreve skriftlig dokumentasjon for evt. fri tilkobling i forkant av igangsettingstillatelse. Sværi og Holen på vegne av 26 fritidsboliger, fastboende og grunneiere: Beskriver tidligere prosess og poengterer at det er viktig at alle parter blir ivaretatt i ny prosess. Er ikke prinsippielle motstandere av enhver utbygging. Bakgrunn for planen Poengterer at småbåthavn er nytt formål i planen, og at denne må konsekvensanalyseres og burde vært hjemlet i overordnet planverk. Formålet med planarbeidet Ønsker seg en plan som ser hele halvøya under ett. Er interessert i konkret utforming av prosjektet, og ønsker kunnskap om hvor lav utnyttingsgrad kommunen ser for seg. Er opptatt av hvordan utbygging vil påvirke mulighet for rekreasjon og friluftsliv, strandsone og vilt. Er kritiske til de store terrenginngrepene fra forrige plan. Forhold til kommuneplan Peker på 100-meters byggeforbudssone langs Krøderfjorden i gjeldende kommuneplan. Mener det er grunn til å vurdere øvrige arealer på ny. Savner en overordnet vurdering av bruk av innsjøen, der planområdet kunne inngå i en helhet. Gjeldende reguleringsplan for Skinnesmoen Mener ny plan ikke kan legge opp til 40% BYA. Utnyttelsesgraden må avgjøres på bakgrunn av utredningene. Avgrensning av planområdet Lurer på hva areal meter fra vannet skal brukes til. Utredningsbehov Er positive til at det nå skal utarbeides konsekvensutredning. Er kritiske til at grunnlag fra forrige plan skal brukes i ny konsekvensutredning. Er skeptiske til om sikkerhet mot flom også i ny plan sikres gjennom store terrengarbeider. Etterspør at også tilreisende og fastboendes muligheter til utøvelse av friluftsliv tas inn i konsekvensutredningen. Vassdrag og kantsoner Mener at Pollen og bukta i nord med mellomliggende våtmark/tidligere myr og bekkefar bør betraktes som én biotop. Mener at en konsekvensutredning for den store nedtappingen av Krøderfjorden til kraftproduksjon også hører med som del av planarbeidet. Naturmangfold Er kritiske til formuleringen: «kravene til kunnskapsgrunnlag er begrenset til byggeområder etter gjeldende regulering.» Mener kunnskapsgrunnlaget skal settes av fagperson. Poengterer at svært høy utnyttelse og inngrep i naturen først kan avgjøres etter undersøkelsene. Poengterer at det er observert sjeldne og truede fuglearter innen området. Regner med 11

12 naturmangfold både for plante- og fugleliv registreres vår, sommer og høst. Forurensning Opplyser at det fra 60-tallet til 80-tallet ble dumpet søppel og miljøfarlig avfall i tjern på området. Dette ble senere overdekket med masser. Flere fastboende og hytteeiere har drikkevann fra Krøderen i området. Forrige detaljregulering foreslo overdekking av fyllingen. Mener problematikken ikke er tatt på alvor. Er kritiske til formuleringene: «behov for opprydding ikke berører innholdet i planløsningene, men skal være undersøkt før det tillates utbygging i området.» Tolker innholdet til at vurderinger skal gjøres av fagperson og at det er snakk om opprydding, ikke overdekking. Minner om fylkesmannens uttalelse av der de uttaler at eventuell forurensning i grunnen bør avklares i arbeid med reguleringsplan. Trafikk Påpeker at standarden på FV 192, strekningen Krøderen bru-norefjell, er dårlig, og setter spørsmålstegn ved om vegen kan tåle belastningen fra utbygging på Skinnesmoen. Mener trafikk- og miljøkonsekvenser og følgekostnader bør avklares. Mener krysset med FV 192 er uoversiktlig, og at det er behov for en kommuneplan for infrastruktur knyttet til prosjektet. Planprosess Kritiske til at planen kan legges fram til første gangs behandling før det er mulig å utføre undersøkelse av biologisk mangfold. Ønsker ikke høringsrunder mens det er ferie. Småbåthavn i Pollen Etterlyser hvilke konsekvensutredninger som vil bli gjort. Etterlyser temaene, friluftsliv/rekreasjon, naturmangfold, strandsoneloven, støy. Påpeker at Pollen er drikkevannskilde og kilde for vanningsanlegg. Påpeker at det ligger vannledning og er planlagt kloakkledning for kommunen gjennom området. Etterlyser ROS analyse for disse tema. Etterspør vurdering av trafikk til småbåthavn. Mener småbåthavn bør plasseres nært sentrum eller næringseiendommer og at innelukkede bukter som denne ikke er egnet. Utbygging i strandsonen Forutsetter at byggeforbud innenfor 100-m beltet langs vann legges til grunn i planarbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyser Etterlyser ROS-analyse for planen. Kritisk til at det i tidligere plan var mindre enn 8 m mellom hyttene. Kommentar: Hele planen konsekvensutredes, også småbåthavnen. Friluftsliv/rekreasjon blir tatt med i KU. I ny kommuneplan for Krødsherad er byggeforbudssonen foreslått lagt på 75 meter for dette området. Dette er videreført i områdereguleringsplan for Skinnesmoen. Ny arealbruk, utnyttingsgrad og andre konkrete løsninger settes i planen, ikke i planprogrammet. Det skal i ny plan redegjøres for hvordan sikkerhet i fht flom er ivaretatt. Biolog vil vurdere hva som er biotoper innenfor planområdet. Utredninger av konsekvens av nedtapping av Krøderen i f.m. kraftproduksjon er utenfor planens virkeområde, og vil ikke bli utredet. Biolog vil vurdere influensområdet av planområdet, og gjennomføre feltundersøkelser som oppfyller krav til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven. Influensområdet vil undersøkes med tanke på biologisk mangfold. Gammel avfallsfylling skal, i planfasen, undersøkes av fagperson. Han skal også gi 12

13 anbefaling om evt. tiltak. Trafikkutredning inngår i KU. Planen utformes etter at undersøkelse av biologisk mangfold er ferdigstilt. Etter at utbyggingsvolumet er satt, vil en akustiker vurdere behovet for støyanalyse. ROS-analyse blir levert med planbeskrivelse/ku. Brevet inneholder en del kommentarer som går ut over innspill til denne planen og planprogrammet. Disse er ikke videreført her. VURDERING Det vises til Plan- og bygningsloven 27. juni Planprogram: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.» På bakgrunn av den prosess som er gjennomført, de uttalelser som er kommet og behandlingen av disse ihht ovenstående, FORESLÅS PLANPROGRAMMET FASTSATT MED FØLGENDE ENDRINGER OG TILFØYELSER: 4 Utredningsbehov Tilføyelse: «Det skal på bakgrunn av utbyggingsvolumet avgjøres av en akustiker om det er behov for støyutredning, både for biltrafikk og båttrafikk.» 4.2 Naturmangfold «Kravene til kunnskapsgrunnlag er begrenset til byggeområder etter gjeldende regulering.» Endres til: «Planens influensområde skal undersøkes med tanke på plante-, fugle- og dyreliv.» 4.4 Forurensning Teksten endres til: «Det er en gammel fylling innenfor planområdet. Det skal foretas en undersøkelse av denne, utført av fagperson, med anbefaling av evt. tiltak. Eventuelle tiltak skal ferdigstilles før utbygging av området med hytter kan gjennomføres.» 4.5 Trafikk Teksten endres til: «Det vil bli gjort en faglig trafikkutredning som viser utbyggingens belastning i kryss med Fv 192 og vurdering av om krysset har kapasitet til å håndtere den økte trafikkmengden.» Nytt punkt: «4.6 Flom Det skal i konsekvensutredningen redegjøres for hvordan forhold til flom er håndtert i planen.» Nytt punkt: «4.7 Universell utforming Det vil bli beskrevet hvordan området tilpasses universell utforming.» Fastsettelse av planprogram 13

14 «Planprogrammet vil bli fastsatt vår 2011» Endres til: Planprogrammet vil bli fastsatt første kvartal 2012». Utforming av planforslag «Planforslag vil bli utarbeidet i løpet av mai 2011 og lagt fram til førstegangsbehandling i planutvalget før sommerferien.» endres til «Planforslag vil bli utarbeidet i løpet av 2011 og lagt fram til førstegangsbehandling i planutvalget i løpet av første kvartal 2012.» Høring og offentlig ettersyn og sluttbehandling «Høring og offentlig ettersyn vil skje perioden sommer/tidlig høst. Planen forventes sluttbehandlet høsten 2011.» endres til: «Høring og offentlig ettersyn vil skje våren Planen forventes sluttbehandlet vår/sommer 2012.» Rådmannen viser til ovenstående og anbefaler planutvalget å innstille følgende overfor kommunestyret: Kommunestyret viser til pbl 4-1 og fastsetter Planprogram for områderegulering Skinnesmoen, datert FORMANNSKAPET( ): Behandling: Ordfører Olav fratrådte som inhabil i denne saken, og Lars Erik Hoff tiltrådte i hans sted. Wenche Bjertnes (AP) foreslo følgende: Punkt 4.8 Det skal konsekvensutredes og redegjøres for konsekvenser for friluftsliv og allmennhetens bruk av strandsonen Innstilling/vedtak: Formannskapet (Kristensen, Bentsen, Hoff, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres med Bjertnes sitt tilleggsforslag. 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:11/ Saksnr.: 27/11 22/11 7/12 4/12 VERTSKOMMUNESAMARBEID - HØNEFOSS KRISESENTER Vedlegg: Avtale om interkommunalt samarbeid Hønefoss krisesenter. Saksopplysninger: Det vises til kommunestyrets behandling av framtidig Krisesentertilknytning for Krødsherad kommune, sak 22/2011, i møte hvor det ble fattet slikt vedtak: "Kommunestyret slutter seg prinsipielt tl at krisesentersamarbeidet i forhold til Hønefoss krisesenter skal organiseres etter ertskommuneprinsippet i kommunelovens kap. 5, 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). Ringerike kommune defineres som vertskommune. Det utarbeides en samarbeidsavtale etter kommunelovens 28e i tråd med saksframlegget. Samarbeidsavtalen legges fram for politisk behandling i hver kommune. enkelt Dagens styre for Hønefoss krisesenter bes å fungere fram til ny samarbeidsavtale er vedtatt og driftsansvaret formelt er overført vertskommunen. Det forutsettes at krisesenterets framtidige drift tilpasses kommunenes økonomiske handlingsrom, enten ved utvidet deltakelse fra flere kommuner, eller ved reduksjon i tilbudet tilpasset de øvre økonomiske rammer som kommunene til enhver tid stiller til rådighet." Rådmannen i Ringerike har fått utarbeidet forslag til samarbeidsavtale. Avtalen er juridisk kvalitetssikret av Ringerike kommunes advokat. Forslaget har vært oversendt rådmennene i de øvrige deltakerkommunene. Det har kommet innspill fra Gran, Jevnaker, Modum og Krødsherd kommuner med konkrete forslag til endringer/presiseringer. Disse er vedlagt saken. Samtlige forslag er innarbeidet i den samarbeidsavtalen som her legges fram. 23

24 En samarbeidsavtale skal, i henhold til kommunelovens 28e, være skriftlig og vedtas av de respektive kommunestyrer selv. Evt. endringer i avtalen skal også vedtas av kommunestyrene. På grunn av ny statlig tildelingspraksis for tilskudd til krisesentrene, har Ringerike kommune, i samråd med de øvrige kommuner som tidligere kjøpte tjenester fra Hønefoss krisesenter, søkt flere samarbeidspartnere. Hønefoss Krisesenter har aktivt vært markedsført som et godt alternativ for flere kommuner. Valdresregionen samlet har nå vedtatt å gå inn i samarbeidet, og befolkningsgrunnlaget for krisesenteret kommer dermed opp i , (inkl. Sigdal kommune som klart signaliserer ønske om samarbeid) Kostnaden for deltakerkommunene er beregnet til kr. 62,- pr. innbygger. Dette tilsier en kostnad for Krødsherad kommune på noe i overkant av /år. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret. Avtale om interkommunalt samarbeid - Hønefoss Krisesenter - vedtas. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bentsen, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 24

25 AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hønefoss krisesenter Allmenne bestemmelser Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: b. Jevnaker kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: c. Hole kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: d. Modum kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: e. Krødsherad kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: f. Lunner kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: g. Gran kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: Vertskommunen og samarbeidskommunene utgjør deltakerkommunene og er 7 selvstendige rettssubjekter, heretter kalt «partene». Formål og rettslig grunnlag Den interkommunale krisesenterordningen skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsette for vold eller trusler om vald i nære relasjoner, etter Lov av 1. januar om kommunale krisesentertilbud. Samarbeidsavtalen om drift av felles interkommunal legevakt er inngått med hjemmel i kommuneloven 28a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b. Varighet Samarbeidsavtalen gjelder fram til Avtalen løper videre for ytterligere tre år om gangen dersom den ikke sies opp innen ett år før utløpsdato. Se for øvrig bestemmelse om uttreden av avtalen, punkt 6. Samarbeidsavtalen skal evalueres etter to års drift. Evaluering skal foreligge innen og behandles av kommunestyret innen Samarbeid Det etableres et Interkommunalt samarbeidsmøte (IS-møte) mellom partene. Her møter rådmennene i 25

26 alle deltakerkommunene sammen med vertskommunens enhetsleder. IS-møtet gjennomføres med to møter pr. år (ett møte/halvår), og vil være et forum for strategi, utveksling av informasjon, behandling av avvik på systemnivå og samhandling. Tema til behandling vil være budsjett, regnskap, revisjonsrapporter, bemanning, handlingsplaner og samarbeidet med kommunenes helse- og sosialtjenester. Ut over dette melder deltagerkommunen inn saker ved behov. Hønefoss krisesenter skal holde god kontakt med deltagerkommunen og dennes helse og sosialfaglige miljø og tilgrensende fagorganer. Der hvor det kan være formålstjenlig å samordne Hønefoss krisesenter med andre interkommunale tiltak/oppgaver, skal dette utredes. Administrasjon Arbeidsgiverforhold Vertskommunen har driftsansvaret for Hønefoss krisesenter, og ivaretar arbeidsgiveransvaret for alle ansatte ved senteret. Hønefoss krisesenter inngår i Ringerike kommunes driftsorganisasjon, og ansettelser ved Hønefoss krisesenter skjer av det organ og etter de retningslinjer som gjelder for vertskommunen. Delegasjon og kontroll Delegering av myndighet fra samarbeidskommunene til vertskommunen Forutsetning for denne avtalen er at kommunestyret i samarbeidskommunene gir rådmannen i egen kommune instruks om delegering av egen myndighet jfr. kommuneloven 28b pkt. 3. Rådmannen i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen å løse samarbeidskommunens oppgaver på sine vegne. Det forutsettes at rådmannen i vertskommunen videredelegerer i overensstemmelse med vertskommunens organisasjonsstruktur og reglement, jfr. kommunelovens 28b pkt. 3. Delegasjonen fra samarbeidskommunen iht. forrige ledd skal gi rådmannen i vertskommunen fullmakt til å fatte avgjørelser innenfor vedtatt budsjett i saker av ikke-prinsipiell betydning innenfor krisesenterets budsjett, jfr. kommunelovens 28b pkt. 1. Uavhengig av den generelle fullmakten iht. forrige setning, kan den enkelte samarbeidskommune i saker som kun gjelder dem, avtale spesielle forhold. For øvrig gjelder kommuneloven 28b nr. 5 og 6. Vertskommunen plikter å gi melding til fylkesmannen i Buskerud når vertskommunesamarbeidet er etablert, jfr. tidspunkt fastsatt i avtalens pkt Ansvaret for internt tilsyn og kontroll med ordningen Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for Hønefoss krisesenter, jfr. Kommuneloven 28 h og 28 j. 26

27 Behandling av klager fra innbyggere og informasjonstiltak Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling skjer i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel 6 og kommuneloven kapittel 5. Vertskommunen er underinstans etter forvaltningslovens bestemmelser, jfr. forvaltningslovens 33, og forestår saksbehandlingen. Dersom vertskommunen fatter vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er det den deltakerkommunen som har delegert myndigheten som er klageinstans, jfr. kommuneloven 28 f, pkt.1. Den enkelte deltakerkommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere (eller tidligere bosatte) for de vedtak som treffes i samarbeidet. Informasjon Vertskommunen har i nært samarbeid med samarbeidskommunene ansvaret for å gjøre krisesenterets tjenester kjent overfor innbyggerne i deltakerkommunene og andre relevante instanser. Dette kan bl.a. skje gjennom presseoppslag, informasjonsbrosjyrer, samarbeidskommunenes internettsider og annet informasjonsmateriell. Budsjett og økonomirapportering Budsjett / Fordeling av utgifter Vertskommunen utarbeider på bakgrunn av føringer lagt i vårens samarbeidsmøte utkast til årlig driftsbudsjett for Hønefoss krisesenter. Budsjettforslaget sendes samarbeidskommunene innen 1. september. Inngangsbudsjettet for 2012 tar utgangspunkt i at statens overføring til den enkelte kommune er forutsatt å dekke 80 % av driftskostnadene og at kommunene skal dekke minst 20 %. For 2012 gir dette Hønefoss krisesenter et budsjett på kr. 62,- pr. innbygger i krisesenterets nedslagsområde. Partene dekker beløpet i forhold til antall innbyggere i deltakerkommunen den 1. januar i regnskapsåret. Det er deltakerkommunene som vedtar budsjett for Hønefoss Krisesenter. Budsjettet er gyldig når alle kommunene har vedtatt dette. Dersom kommunestyrene ikke blir enige om årsbudsjett/økonomiplan for kommende år, legges inneværende årsbudsjett og gjeldende økonomiplan, justert for lønns- og prisstigning (statsbudsjettets forutsetninger), som budsjett for kommende år. På grunnlag av krav utstedt av vertskommunen, dekker samarbeidskommunene sine deler av utgiftene forskuddsvis. Beløpet forfaller med en halvpart 1. februar og 1. august hvert år. August innbetalingen justeres i henhold til folketall i kommunen pr. 1/1 samme år. Ubrukte midler avsettes på fond til bruk etterfølgende år. Deltakerkommunene mottar rapport fra vertskommunen hvert tertial, som beskriver kostnadsutvikling og prognoser Ved et evt. underskudd avregnes dette mellom deltakerkommunene i henhold til folketall. 27

28 Ved opphør av samarbeidet, skal evt. innkjøpt løsøre/inventar og utstyr takseres og fordeles forholdsmessig mellom deltakerkommunene etter innbyggertall. Regnskap Vertskommunen fører regnskap for Hønefoss krisesenters drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Godtgjøring for dette framkommer av krisesenterets budsjett. Økonomirapportering Vertskommunen fører regnskap for samarbeidet. Regnskapet skal føres slik at korrekt KOSTRA rapportering ivaretas på en effektiv måte. Ansvaret som påhviler den enkelte kommune om å rapportere informasjon om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer (KOSTRA, o.a.), blir ikke endret ved denne avtalen. Vertskommunen skal rapportere tertialvis til kommunene. Disse rapporteringene skal gi deltakerkommunene korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA Tertialrapport Vertskommunen avgir tertialrapporter per 30. april og 31. august. Eventuelle avvik skal påpekes og forklares. Frist for oversendelse fra vertskommune til deltakerkommunene er 10. mai og 10. september. Skal gi korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA Årsrapport Vertskommunen utarbeider årsrapport med relevant statistikk for tjenesten. Årsrapport økonomi pr. 31. desember (3. tertial) settes opp med hovedtall, regnskap mot budsjett og fordeling på kommunene. Årsrapport sendes alle deltakerkommunene. Frist 5. februar Årsmelding Beskriver måloppnåelse, inkludert tall på overordnet nivå. Avvik skal påpekes og forklares. Nye utfordringer og muligheter som avdekkes bør påpekes i årsmeldingen (evt. i vedlegg). Årsmeldingen sendes alle deltakerkommunene så snart denne er klar, og senest 15. mars slik at deltakerkommunene kan få med seg relevant info i sine årsmeldinger. Vertskommunen er videre ansvarlig for å ivareta samarbeidskommunenes innsyns- og informasjonsbehov. Endringer og oppløsning av samarbeidet Utvidelse av samarbeidet Vertskommunen forestår forhandlingene med eventuelle nye deltakere om betingelsene for inntreden i 28

29 samarbeidet, herunder kostnader knyttet til eksisterende utstyr. Utvidelse av samarbeidet med flere deltagere krever godkjenning i alle deltagerkommunenes kommunestyrer. Uttreden av samarbeidet Kommunene kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Hønefoss krisesenter og kreve seg utløst fra avtalen. Avtalen kan bare sies opp med virkning fra neste avtaleår jfr. kommuneloven 28 i. Ved uttreden/avvikling av samarbeidet har Ringerike kommune, som vertskommune, ansvar for ivaretakelse av arbeidsrettslige rettigheter ved omstilling, jfr. Arbeidsmiljølovens bestemmelser. De øvrige deltakerkommunene forplikter seg til å gi sykepleiere fortrinnsrett til ledige sykepleierstillinger i sin kommune. Endring av avtalen Forslag om endringer i denne avtalen kan tas opp til drøfting dersom det reises krav om dette fra av en av partene. Endringsforslag kan ikke fremmes for behandling i kommunene dersom forslaget ikke støttes av minst to kommuner med minst 30 % av innbyggertallet bak seg. Eventuelle endringer krever godkjenning fra alle kommunenes kommunestyrer. Endringer i avtalen skal foretas skriftlig, undertegnes av alle parter og innføres i en endringsprotokoll til samarbeidsavtalen. 6.4 Tvisteløsning Tvist om avtalen eller om hvordan elementer i avtalen skal forstås, løses gjennom forhandlinger mellom partene og avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer oppnevnt av Fylkesmannen i Buskerud (vertskommunens fylke) dersom enighet gjennom forhandlinger ikke oppnås. Det samme gjelder tvist om utgiftsfordelingen. 7. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft fra det tidspunkt partene har effektuert bestemmelsene i avtalens pkt

30 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Mette Jahr Arkivnr.: G11 &30 Arkivsaknr.:12/32 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET 6/12 5/ PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM Vedlegg: Plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Saksopplysninger: Krødsherad kommune har for tiden en plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten som ble vedtatt i Sektor helse og omsorg ser nødvendigheten av å oppdatere planen i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Oppstarten av arbeidet var et møte med helsesøstre, sektorledere oppvekst og helse og omsorg. Deretter ble gjeldende plan sendt ut til skoler, barnehager, psykiatrisk sykepleier, kommunal fysioterapeut, lensmann og sektorleder oppvekst med oppfordring om å komme med innspill til en ny plan. Det kom innspill til planen fra barnehagene og disse ble tatt hensyn til i det videre arbeidet. Retningslinjene for helsestasjonsprogrammet er stort sett lovpålagte oppgaver som er regulert i lover, forskrifter og veiledere. Forslag til ny plan ble sendt ut på høring til sektor for oppvekst, skoler og barnehager, med en høringsfrist De innspill som kom fra skolen ble det tatt hensyn til. Når det gjelder helsestasjon for ungdom har det vært en dialog med helsestasjonen i Ringerike og Modum om behovet og hva ungdommen søker råd om. På bakgrunn av det som kom frem ser vi viktigheten av en fast åpningstid en dag hver uke til fast tid (onsdager kl ). En må forvente at det vil ta noe tid å bygge opp dette tilbudet. En ser også for seg at dette kan bidra til forebyggende arbeid med tanke på de som dropper ut av videregående skole. Viser til forslag til ny plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom som er vedlagt saken. 30

31 Rådmannen viser til foranstående og vil foreslå at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret: Plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom vedtas. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bentsen, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 31

32 PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM 32

33 1.0 Beskrivelse av tjenesten 1.1 Organisering administrativt og politisk Helsestasjonen er en egen avdeling under helse. Sektorleder helse og omsorg er leder for helsestasjonen. Kommunelege 1 er medisinskfaglig rådgiver. Det er inngått avtale som helsestasjonslege med en av fastlegene som har en driftsavtale med kommunen. Politisk styring omfatter det sentrale politiske apparatet med formannskap og kommunestyre. Videre er den politiske modellen at formannskapet også fungerer som hovedutvalg for sektoren. Helsestasjonen er bemannet med 1,5 årsverk helsesøster og en lege i 4 timer pr. uke. Jordmortjenester kjøpes av Modum kommune. Kommunefysioterapeut yter tjenester etter oppsatt plan (retningslinjer) og ved behov. Psykiatrisk sykepleier har et nært samarbeid med helsestasjonen. Helsestasjonen har sitt eget budsjett, men har samtidig et medansvar for at sektorens totale økonomiske rammer til enhver tid benyttes innenfor fastsatte rammer. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har et nært samarbeid med skoler og barnehager. 1.2 Lovgrunnlaget Helsestasjonen blir berørt av en rekke lover, forskrifter og rundskriv. Lov om helse og omsorgstjenester av 24.juni 2011, Lov om folkehelse av 24.juni 2011, Lov om vern mot smittsomme sykdommer 5. august 1994 nr 55, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse 15. desember 1995 nr. 74, Lov om pasientrettigheter 2. juli 1999 nr. 63 og 1.januar.2012, Lov om helsepersonell m.v 2. juli 1999 nr 64 og 1. januar 2012, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967, Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 19. mai 2006 nr 16. I tillegg kommer alle forskrifter og veiledere som omfatter helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 2.0 Beskrivelse av plangrunnlaget 2.1 Målgruppen Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos blivende foreldre, barn og ungdom 0-20 år. Tjenesten er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle kategorier brukere i målgruppen. Det bor ca 500 mennesker i alderen 0-20 år i kommunen. Fødselstallet i kommunen varierer en del fra år til år. Siste 5 år har fødselstallet i gjennomsnitt vært 20 fødsler pr år. I Krødsherad kommune er det to skoler, Noresund barneskole og Krøderen barne- og ungdomsskole. Elevantallet i kommunen er om lag 220. Det er ingen videregående skole i kommunen. Kommunen har 3 barnehager, 2 kommunale og 1 familiebarnehage. 33

34 2.2 Helsefremmende forhold og sykdomsforekomst Det er ikke foretatt noen systematisk kartlegging av barn og unges helse og oppvekstforhold i kommunen, men KOSTRA er en viktig kilde til statistikk. Barnevaksinasjonsprogrammet har nesten 100 % oppslutning. Kommunen har rik tilgang på naturopplevelser og det er tilbud om ulike aktiviteter som slalåm, langrenn, fotball, håndball, friidrett, kulturskole osv. For de som ikke har interesse for overnevnte aktiviteter er det få tilbud utenom ungdomsklubb. Vi vet at det nytes tobakk og alkohol i ungdomsmiljøene. Det er også kjent at det nytes illegale rusmidler i noen miljøer i kommunen. Det har de siste årene vært svært lite henvendelse til helsestasjon for ungdom. Vi har grunn til å tro at elever i videregående skole benytter helsestasjon for ungdom i den kommunen der de går på videregående skole. Kommunen har som mål å gjøre helsestasjon for ungdom mer tilgjengelig og attraktiv for ungdommen i kommunen, særlig med tanke på de som ikke går på videregående skole. Det er et samarbeid mellom PPOT, Nav, helsesøster, psykiatrisk sykepleier, sosial lærer og Nav vedrørende ungdom i alderen som faller ut av videregående skoler. 3.0 Mål for tjenesten 3.1 Overordnet mål Helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid til målgruppen gjennom å fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdom og skade Helsestasjonen er tilgjengelig for målgruppen gravide, barn og unge 0-20 år og deres foreldre, slik at både høy vaksinasjonsdekning og dekningsgrad på helsekonsultasjoner er ivaretatt. Skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge. Det skal være regelmessige åpningstider for å legge til rette for godt samarbeid med skolene. 3.2 Satsningsområder Helsedirektoratet følgende nasjonale satsningsområder for det helsefremmende og forebyggende arbeidet: Samhandlingsreformen og nye helselover. Samhandling mellom ulike etater og nivåer. Tidlig hjemmebesøk i tråd med forskriften. Styrking av arbeidet inne psykisk helse, rus og tidlig intervensjon. Dette gjelder i særlig grad gravide. Endringsfokusert veiledning innenfor levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, alkohol og røykeslutt. Ivareta helseundersøkelser for flyktninger, innvandrere og familiegjenforente. Helsestasjon for ungdom 34

35 3.3 Kommunale mål Helsetjenesten skal være en aktiv pådriver for å styrke folkehelsearbeidet i Krødsherad kommune. Satsingen på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjøres ved et tverrfaglig samarbeid mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, omsorgstjenesten, barnehager, skoler, ppt, barnevern, psykiatrisk sykepleier, politi, tannhelsetjenesten m.fl. Kommunen satser på tidlig intervensjon, utjevne sosiale forskjeller og bedre levekår for barn og unge. Frisklivsentralen er også en sentral aktør i dette arbeidet. Plan for forebyggende arbeid barn og unge er vedtatt av kommunestyret , revidert Planen ligger på hjemmesiden til Krødsherad kommune. 4.0 Menneskesyn og verdigrunnlag Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten tar utgangspunkt i det holistiske menneskesyn. Det vil si at mennesket må sees i en helhet sammensatt av en fysisk, psykisk, sosial og åndelig komponent. Alle mennesker er like mye verd, uavhengig av alder, kjønn, rase og seksuell legning. For helsestasjon- og skolehelsetjenesten er det grunnleggende å fokusere på brukernes ressurser og mestringskompetanse. 5.0 Individuell plan Helsesøster skal i utgangspunktet være koordinator for individuelle planer (IP) for barn og unge 0-20 år. Informasjon om og mal for IP ligger som vedlegg til plan for forebyggende arbeid barn og unge, og er utarbeidet av tverretatlig team i Krødsherad kommune. 6.0 Opptaksnemda for barnehagene Helsesøster er fast medlem av Opptaksnemda for barnehagene i kommunen. 7.0 ICDP Programmet for Foreldreveiledning er en fast del av innholdet på helsestasjonen i konsultasjoner og barselgrupper. Det er et godt forebyggende tiltak som kan være med å gjøre den enkelte nybakte forelder bevisst og forberedt på hva foreldrerollen innebærer. 8.0 Sansemotorisk gruppe Samarbeid med fysioterapeut, skoler og barnehager. 9.0 Samarbeidsavtaler Samhandlingen med skoler og barnehager reguleres i samarbeidsavtaler med enhetene. 35

36 10.0 Samarbeid med barnehagene Helsestasjonen har et nært samarbeid med barnehagene Krøderen, Noresund og Lesteberg familiebarnehage. Individuell behandling kun etter samtykke fra foreldre. En helsesøster er fast medlem av opptaksnemda for barnehagene Samarbeid med skolene Skolehelsetjenesten har et nært samarbeid med skolene på Krøderen og Noresund. Individuell behandling kun etter samtykke fra foreldre. For øvrig reguleres samarbeidet med skolene i en samarbeidsavtale Annen deltagelse og samarbeid Helsesøster deltar i Faglig samarbeidsforum (FSF) som har møter 4 ganger pr. år. Andre deltagere her er skole, barnehage, barnevern, PPT og fysioterapeut. Helsesøster deltar i tverretatlig team i kommunen. Andre deltagere her er psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, fagansvarlig omsorg, kommunelegen, lensmann, sognepresten, rektorene, styrere i barnehagene, barnevernstjenesten, PPT, Nav (ruskonsulent), sektorleder helse og omsorg og sektorleder oppvekst Retningslinjer for helsestasjonsprogrammet Alder/kontakt Ansvarlig 7-10 dager hjemmebesøk Helsesøster Foreldreveiledning/ Helseopplysning 6 uker Individuell konsultasjon Lege og helsesøster Temaer som foreldrene ønsker å ta opp Barnets trivsel og vektøkning Amming, annen ernæring Samspill, sammen foreldre og barn perm deles ut Fødselsopplevelser, foreldrerolle, familiesituasjon og sosialt nettverk Mors fysiske og psykiske helse Barnestell og utstyr, barneulykker Røykfrie barn, inneklima, rusmidler, krybbedød. Trygdeytelser Etterkontroll, prevensjon (evt overføre teama til 6 uker) Informasjon om vaksine til risikogrupper Amming, annen ernæring, vitaminer Mors fysiske og psykiske helse, utfylling av EPDS Samspill, sammen foreldre og barn Søvn Barnestell, barneulykker/skader Somatiske helseundersøkelser Vaksinasjon A= anamnese Gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel (A) Gjennomgang av helsekortet og fødselsmelding, påfør funn som gir grunnlag for oppfølging Hud: icterus, inspeksjon av navle og anamnese ift hudsykdommer og atopi (A) Hals: torticollis Adferd/kontakt: barnets temperament og initiativ til kontakt Bevegelse: symmetri? Hyper/hypoton? Syn: blikkontakt Hørsel: hørselsreaksjon (A) Lengde/vekt: rutinemessig vektmåling Gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel. BCG til risikogrupper, hvis ikke gitt på sykehuset Gjennomgang av helsekortet, påfør funn som gir grunnlag for oppfølging Syn: blikkontakt, rød 36

37 Helsesøster 3 måneder Individuell konsultasjon Helsesøster Jordmor Fysioterapeut Røykfrie barn, inneklima Informere om vaksinasjonsprogrammet Barselgrupper etableres avhengig av antall fødsler i aktuell periode. Amming, annen ernæring Språk, kommunikasjon Samspill, sammen foreldre og barn Søvn Barneulykker/skader, inneklima, røykfrie barn Vanlige infeksjonssykdommer, vaksineinformasjon 4 måneder Individuell konsultasjon Fysioterapeut og helsesøster Temaer etter behov 5 måneder Individuell konsultasjon Helsesøster Amming, annen ernæring Samspill, sammen foreldre og barn Barnets behov og praktisk omsorg Tannhelse: kosthold, tannstell og gode vaner Språk, kommunikasjon Søvn Sosialt nettverk Vaksineinformasjon Amming, annen ernæring Kosthold Samspill, sammen foreldre og barn Familieforhold Språk, lek Barneulykker, skader Amming Kosthold Tenner 6 måneder Individuell konsultasjon 7-8 måneder Individuell konsultasjon Lege og helsesøster Helsesøster refleks Hørsel: Hørselsreaksjon (A) Hals: torticollis Hjerte: auskultasjon, cyanose/økt trettbarhet (A) Lunger: tachypne (inspeksjon+a) Kjønnsorganer hos gutter: testisdescens Hode: inspeksjon av hodeform, palpasjon av fontaneller og hodeomkrets Hofter/ekstremiteter: abduksjonstest i hofter, fotdeformiteter, bevegelse i armer og bein/symetri Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt, fin/grovmotorikk Lengde og vekt: rutinemessig vektmåling Syn: følger gjenstander med øynene Hørsel: hvordan reagerer barnet på lyd? (A) Hofter/ektremiteter: evt abduksjonstest, fotstilling Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt Fin- og grovmotorikk Lengde/vekst: rutinemessig høyde/vekt Lengde/vekst: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodeomkrets Motorisk u.s.etter retningslinjer. Lengde/vekst: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: fin- /grovmotorikk, psykososial utvikling DTP (difteritetanuskikhoste), Hib (haemophilus influenzaeinfeksjon) IPV (poliomyelitt) PKV (pneumo kokkonjugatvaks ine Hepatitt B (3 doser)tilbys til risikogrupper DTP, Hib, IPV, PKV Øyne/syn:A: inntrykk av at barnet ser?interesse for gjenstander i rommet? Strabisme Ører/hørsel: A: inntrykk av at barnet hører? Snur hodet etter lyd? Foreldreinformasjon Hjerte: auskultasjon, anamnese Hode: hodeomkrets Hofter: abduksjonstest Lenge/vekt: rutinemessing høyde/vekt Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt, fin-/ grovmotorikk Øyne/syn: A: inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander i rommet? 37

38 10 måneder Individuell konsultasjon Helsesøster måneder Individuell konsultasjon Lege og helsesøster Amming, evt avvenning Tilknytning/løsrivelse Empatiutvikling Kosthold Søvn Språk Søvn Språk Barneulykker/skader Tannhelse: kosthold, tannstell Selvstendighetstrening Vanligs sykdommer Vaksineinformasjon Barns reaksjoner på foreldrenes bruk av rusmidler Samspill, sammen foreldre og barn 15 måneder Individuell konsultasjon Helsesøster måneder Individuell konsultasjon Helsesøster 2 år Individuell Lege og helsesøster Tilknytning løsrivelse Samspill, sammen foreldre og barn Språk, lek Barneulykker Sosialt nettverk Forberedelser til evt. arbeidsliv Lekesituasjon/aktivitet Søvn Språk Barneoppdragelse, barns selvhevdelse Samspill, sammen foreldre og barn Kosthold Vaksineinformasjon Barneoppdragelse, barns selvoppfatning Lekesituasjon/aktivitet Kosthold Aktivitet og lek (utendørsaktiviteter) Strabisme (A) Hørsel: A: inntrykk av at barnet hører? Snur hodet etter lyd? Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt Fin-/grovmotorikk Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodeomkrets Utvikling og kontaktevne: sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk Syn: A: Inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander på avstand? Skjeling Hørsel: A: inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd? (A) Hjerte: auskultasjon + A Lunger: A: obstruktive episoder? Foreldrenes røyking? Hofter: abduksjonstest Kjønnsorganer hos gutter: testesdescendert Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Hode: hodeomkrets Lenge/vekt: rutinemessig høye/vekt Laboratorieprøver: Hgb av barn fra utenomvestlige barn, ellers liberal på indikasjon Øyne/syn: inntrykk av at barnet ser? Interesse for gjenstander på avstand? (A) skjeling Hørsel: inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd? (A) Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodemåling på indikasjon Utvikling og kontaktevne: Har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, fin-/grovmotorikk? Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Hode: hodemåling på indikasjon Hud: A: eksemplager Syn: A: inntrykk av at DTP, Hib, IPV, PKV MMR 38

39 konsultasjon Språkutvikling - SATS Søskensjalusi Kosthold, spisevaner og tannhelse Renslighet/pottebruk Søvnvaner Smokk og fingersuging Ulykker og skader TV og video Sosialt nettverk Samspill, sammen foreldre og barn Psykisk helse barnet ser? Interesse for gjenstander i rommet? Ser på avstand? Strabisme Hørsel: A: inntrykk av at barnet hører, selv svake lyder? Snur hodet etter lyd? Tenner: inspeksjon + A Lunger: Obstruktive episoder? (A) (foreldrenes røyking som rutinespørsmål) Kjønnsorganer hos gutter: testes descendert Hofter/ekstremiteter: går uten å halte? Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, Fin-/grovmotorikk? Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt 3 år 4 år Individuell konsultasjon Tannpleier Fysioterapeut og helsesøster 5-6 år Skolestartundersøkelse Kropp og helse Innkalles til tannpleier Utvikling og aktivitet Kosthold og spisevaner Renslighet Søvnvaner Språkutvikling SPRÅK 4 Selvstendighetstrening Læring og mestring Ulykker og skader Rusmidler Sosialt nettverk Samspill, sammen foreldre og barn Psykisk helse Ansvarlig Helsesøster Fysioterapeut Øyne/syn: synsundersøkelse Lengde/vekt: rutinemessig høyde/vekt Utvikling og kontaktevne: har barnet en utvikling som forventet mht. sosial funksjon/kontakt, Fin-/grovmotorikk? Rådgivning/veiledning undersøkelser Kartlegge: kosthold, søvnvaner TV / PC vaner Familieforhold, samspill, grensesetting, språk, oppdragelse, finmotorikk Aktivitet / ulykke Helsesøster Kartlegge risikoveier og barnets aktivitetsnivå Informasjon Helsesøster Informere om skolehelsetjenesten og vaksinasjonsprogramme t Helseundersøkelse / helseopplysning Lege og helsesøster Hørsel: audiometri Hjerte: auskultasjon + A Hofter: rutinemessig vurdering av ganglaget. Materiell / brosjyrer Vaksine Matpakkebrosjyre Skrivedans Barns miljø og sikkerhet 1. klasse 39

40 Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Lions quest, frilek, forebygge mobbing Kropp / helse Spisemiljø Lærer og elev Tid og ro rundt måltidet, melk- og fruktabonnement Aktivitet / ulykker Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Minst 15 min daglig aktivitet, foruten friminuttene Se skolens perm for ulike temaer Lærer Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster Bøker, leker Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov 2. klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Forebygge mobbing. Lions quest. Kropp / helse Spisemiljø Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Lærer Helsesøster Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov DTP - IPV 3. klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Kropp / helse Helsesøster tilbyr undervisning* Spisemiljø Lærer og elev Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster Lærer Forebygge mobbing. Lions quest. Egenomsorg, hygiene, kosthold, matpakke, ulykker, skader, skolemiljø, sosialt nettverk, fysisk aktivitet. Tid og ro til å spise. Melk og fruktabbonement. Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Høyde og vekt: rutinemessig høyde og vekt. Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. 4.klasse Psykososialt Lærer og elev Forebygge mobbing. 40

41 Klassemiljø Kropp / helse Spisemiljø Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Lions quest Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Lærer og elev Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Lærer Lege og helsesøster Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. Lærer og elev Forebygge mobbing. Lions quest Helse og livsstil, tobakk rus, kosthold, spiseforstyrrelser, psykisk helse. Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement 5.klasse Psykososialt Klassemiljø Kropp / helse Helsesøster tilbyr undervisning Spisemiljø Lærer og elev Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Helseundersøkelse / helseopplysning Fysioterapeut Lærer Helsesøster Barn med oppfølgingsbehov Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Motorisk test, holdning, plattfot, modenhet etc. Individuell samtale basert på skjemaer fra elev og foresatte. Helsesøster Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. 6.klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Forebygge mobbing. Lions quest Kropp / helse Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer og elev Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Helseundersøkelse / helseopplysning Helsesøster Spisemiljø Lærer Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster MMR Undervisning gruppevis om pubertet, menstruasjon og utvikling. Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. 41

42 7.klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Forebygge mobbing. Lions quest Kropp / helse Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Lærer og elev Minst 15 minutter daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens permer Spisemiljø Aktivitet / ulykke Daglig aktivitet HMS Lærer Helseundersøkelse / helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte / observerte behov. HPV x 3 til jenter 8.klasse Psykososialt Klassemiljø Forelskelse/parforhold Grenser Holdninger/ansvar ift rus, tobakk Lærer og elev Lærer, helsesøster, psyk.spl. Lensmann, barnevern Kropp/helse Spisemiljø Lærer og elev Anatomi/fysiologi Prevensjon Lærer, helsesøster Aktivitet/ulykke Daglig aktivitet Lærer og elev HMS Lærer Forebygge mobbing, ulike trivselstiltak, klassens time Holdningsarbeid, diskusjon, reflektering Dette er et undervisningsopplegg som omfatter alle tre årene på ungdomsskolen. Kjøp/salg, aldersgrenser, konsekvenser, drikkepress Tid og ro til å spise. Melk og frukt abonnement Undervisning / gruppearbeid Minst 15 min daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens perm. Helseundersøkelse / helseopplysning Kartlegge helse/trivsel Helsesøster Barn med oppføgingsbehov Helsesøster Individuell samtale basert på skjemaer fra elev og foreldre. Høyde og vekt: rutinemessig høyde og vekt. Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte/observerte behov. 9.klasse Psykososialt Klassemiljø Lærer og elev Ungdomsmiljø Lensmann, Forebygge mobbing, ulike trivselstiltak, klassens time. Dette er et undervisningsopplegg som omfatter alle tre 42

43 barnevern evt helsesøster Hjemmealenefester, rus, mopedkjøring, grenser, holdningsarbeid, konsekvenser Kropp/helse Spisemiljø Lærer og elev Tid og ro til å spise. Melk og frukt abonnement. Seksualliv/prevensjon/onani/samliv/overgrep Lærer, helsesøster evt lege Homofili Seksuelt overførbare sykdommer. Undervisning, hva er et godt seksualliv og for hvem? Helsesøster Helsesøster, evt lege Aktivitet/ulykke Daglig aktivitet. Lærer og elev HMS Lærer årene på ungdomsskolen. Film Fakta, holdninger, diskusjon. Historikk, faktakunnskap, info om helsestasjon for ungdom. Film Minst 15 min daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens perm om ulike tema. Helseundersøkelse/helseopplysning Helsesøster Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte/observerte behov. Lærer og elev Forebygge mobbing, ulike trivselstiltak, klassens time. Barn med oppfølgingsansvar 10.klasse Psykososialt Klassemiljø Ungdomsmiljø Kropp/helse Spisemiljø Prevensjon/seksualitet/SOS Helsestasjonens tilbud Lensmann, barnevern, evt helsesøster Lærer og elev Helsesøster Lege Helsesøster/ psyk.spl. Aktivitet/ulykke Daglig aktivitet Lærer og elev HMS Lærer Helseundersøkelse/helseopplysning Barn med oppfølgingsbehov Helsesøster Rusmidler, voldtekt Dette er et undervisningsopplegg som omfatter alle tre årene på ungdomsskolen. Tid og ro til å spise. Melk og fruktabonnement Ulike typer prevensjon, samleie er ikke alt. Informere om helsestasjonens tilbud, helsestasjon for ungdom. Minst 15 min daglig aktivitet, foruten friminuttene. Se skolens perm om ulike temaer. Polio Individuell oppfølging av enkelte elever på bakgrunn av meldte/observerte behov. Vaksinestatus og informasjon skrives ut til avgangselever 43

44 Helsestasjon for ungdom Psykososialt Familieproblemer Rusproblemer Angst/depresjon/selvmordstanker Andre problemer Helsesøster evt lege Råd og veiledning Kartlegge omfang, samtale Kropp/helse Spiseproblemer Seksualitet Andre problemer Helsesøster evt lege Kartlegge omfang, samtale. Råd, veiledning, gratis kondomer, angrepiller, resept på p-piller, graviditetstest, Klamydia testing. Aktivitet/ulykke Belastningsproblemer Helsesøster evt lege Helseundersøkelse / helseopplysning Ungdom med ulike oppfølgingsbehov Helsesøster evt lege Råd og veiledning Individuell oppfølging Henvise videre ved behov Henvise videre ved behov Henvise videre ved behov Henvise videre ved behov Helsestasjon for ungdom er åpen onsdager kl på Noresund (Kryllinheimanlegget). 44

45 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: G21 &01 Arkivsaknr.:11/944 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET 5/12 6/ SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale Saksopplysninger: Innledning / bakgrunn Ringerike interkommunale legevakt er i dag etablert i nye lokaler ved Ringerike sykehus, og består av samarbeidskommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Sigdal og Krødsherad. Den interkommunale legevaktordningen er organisert etter Kommuneloven, Lov av 25. september 1992 nr. 107, 27, som et interkommunalt samarbeid med eget styre. De ansatte er ansatt i Vestre Viken HF, og legevakta refunderer helseforetakets lønnsutgifter. Samtlige kommuner er representert i styret. Beskrivelse av saken Vestre Viken HF er ikke tilfreds med dagens organisering av ansatte, og styrets representanter deler denne oppfatningen. Styret har derfor behandlet forslag om å organisere den interkommunale legevakta etter vertskommuneprinsippet j.fr. kommunelovens 28. Saken har vært behandlet i styret for Ringerike interkommunale legevakt to ganger, med følgende vedtak: 1. gangsbehandling: a.det er ikke hensiktsmessig at Vestre Viken HF ivaretar arbeidsgiveransvaret for ansatte ved den interkommunale legevakt. Styret har tidligere initiert en virksomhetsoverdragelse fra årsskiftet, slik at kommunene overtar arbeidsgiveransvaret for ansatte på legevakta. Styret for Ringerike interkommunale legevakt ber derfor samarbeidskommunene organisere det interkommunale samarbeidet som en vertskommunemodell iht. kommunelovens

46 b.styret ser det som naturlig at Ringerike kommune ivaretar vertskommunerollen, og rådmannen i Ringerike bes ta nødvendig initiativ i forhold til de samarbeidende kommuner i forhold til slik organisering og framtidig samarbeidsavtale (kommunelovens 28e). 2. gangsbehandling: Det iverksettes en prosess med målsetting at det gjennomføres en virksomhetsoverdragelse av sykepleietjenesten ved legevakta fra Vestre Viken HF til Ringerike interkommunale legevakt innen 31/ Avdelingssjef Gyrid Gjerde v/vestre Viken HF deltar i prosessen fra foretakets side. Etter dette vedtaket har Vestre Viken HF kjørt sin egen prosess opp i mot ansatte ved legevakten. Rådmannen har fått utarbeidet en samarbeidsavtale, som vil erstatte de tidligere vedtektene til legevakten. Informasjon og høringer Saken er styrebehandlet i Ringerike interkommunale legevakt Det har vært avholdt orienteringsmøter med alle ansatte på legevakta i Vestre Viken HF Det har vært avholdt drøftingsmøter med fagorganisasjonene fra Vestre Viken HF Det har vært avholdt introduksjonsmøte mellom ansatte på legevakta og Ringerike kommune Forslag til samarbeidsavtale er behandlet og godkjent i legevaktens styre Det foreligger ingen innvendinger fra ansatte ved legevakten mot foreslåtte modell. Rådmannen i Ringerike skriver i sin vurdering av saken: Rådmannen anbefaler i tråd med styrevedtak i legevakten at Ringerike interkommunale legevakt organiseres som et kommunesamarbeid iht. kommunelovens 28a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b. Samarbeid etter kommunelovens 27 Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Denne type samarbeid kan være et eget rettssubjekt, men vil som oftest ikke være det. Samarbeidet må være organisert med eget styre, og styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet. Styrets myndighet må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets myndighet er betraktelig mindre enn i et IKS. Styrets rolle og forholdet til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Et samarbeid etter kommuneloven 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. At det er begrenset hva slags myndighet som kan legges til et samarbeid etter kommunelovens 27, avgrenser imidlertid hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om etter denne 46

47 lovhjemmelen, sammenlignet vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 28. Et samarbeid etter kommunelovens 27 kommer i stand ved at to eller flere kommune oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Styre kan få myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Det er forholdsvis snevre grenser for hva slags beslutningsmyndighet de deltakende kommuner kan tildele til det interkommunale styret. Det kan kun være tale om avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vertskommunemodell etter kommunelovens 28 Fra 1. januar 2007 ble det innført en ny modell for interkommunalt samarbeid. Denne samarbeidsmodellen er regulert i kommunelovens 28 b og c, og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. Flere kommuner benytter denne modellen i forhold til interkommunale barnevernstiltak, legevakt og krisesenter. Det er grunn til å tro at denne modellen også vil bli foretrukket ved flere interkommunale løsninger som samhandlingsreformen legger opp til. I en vertskommunemodell overlater kommunen ansvaret for utøvelsen av bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune, vertskommunen. Ansvarsområdet det blir samarbeidet om, blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Modellen innebærer ikke etablering av en egen juridisk person, men er et rent avtalebasert samarbeid. Det er to mulige varianter av samarbeid i en vertskommunemodell: 1.administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) 2.vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c) Et administrativt vertkommunesamarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Samarbeidet innebærer ikke at ansvaret for en oppgave flyttes fra en kommune til en annen, men at selve utførelsen av oppgaven og beslutningsfullmakt (innenfor nærmere bestemte rammer) delegeres til vertskommunen. Samarbeid med folkevalgt nemnd ( 28c) innebærer at all offentlig myndighetsøvelse kan delegeres til vertskommunen, med mindre dette er avskåret i lov. Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. I denne modellen er det således bygget inn spesielle styringsvirkemidler, som skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet på mange områder til en vertskommune. Det ligger i navnet at det opprettes en egen folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til denne nemnda, også i saker av prinsipiell betydning, men i så fall er det et krav at hver av deltakerkommunene er representert i nemnda. Samtidig kan en samarbeidskommune gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten. 47

48 En samarbeidsavtale skal i henhold til kommunelovens 28e være skriftlig og vedtas av de respektive kommunestyrer selv. Evt. endringer i avtalen skal også vedtas av kommunestyrene. En samarbeidsavtale skal i henhold til 28e inneholde bestemmelser om: a) b) c) d) e) f) g) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, annet som etter lov krever avtale. Rådmannen er av den oppfatning at det er riktig å trekke driften av Ringerike interkommunale legevakt tettere inn mot andre driftsenheter i kommunen. Dette gjelder både faglig og driftsmessig. Legevakten vil på denne måten kunne trekke veksler på kommunens økonomikompetanse og personalkompetanse, samt de administrative støttefunksjoner. Krisesenterets personell vil bli en del av et felles kollegium og forholde seg til de etablerte samhandlingsarenaer og administrative system. Rådmannen har fått utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale som vil regulere det videre samarbeidet. Legevakten blir en del av vertskommunens (Ringerike kommune) organisasjon, og rapporterer til rådmannen. De samarbeidende kommunene delegerer til vertskommunen ansvar og myndighet for å gi de tjenester til befolkningen som kommunehelseloven bestemmer, og betaler for dette i henhold til avtale. Avtalen ligger vedlagt denne sak, og er kvalitetssikret av kommuneadvokaten i Ringerike kommune. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Under forutsetning av likelydende vedtak i alle samarbeidskommunene, vedtar Krødsherad kommune at: Ringerike interkommunale legevakt organiseres som et kommunesamarbeid i henhold til kommunelovens 28a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b. Vedlagte samarbeidsavtale mellom partene godkjennes. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bentsen, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 48

49 Forslag til AVTALE OM INTERKOMMUNALT LEGEVAKTSAMARBEID Ringerike interkommunale legevakt Allmenne bestemmelser Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: b. Jevnaker kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: c. Hole kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: d. Modum kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: e. Krødsherad kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: f. Sigdal kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnummer: Vertskommunen og samarbeidskommunene utgjør deltakerkommunene og er seks selvstendige rettssubjekter, heretter kalt «partene». Formål og rettslig grunnlag Den interkommunale legevaktordningen skal dekke det ansvaret som kommunene har, etter Lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 1-3, for legevakt og legevaktsentral Samarbeidsavtalen om drift av felles interkommunal legevakt er inngått med hjemmel i kommuneloven 28a. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b. Varighet Samarbeidsavtalen gjelder fram til Avtalen løper videre for ytterligere tre år om gangen dersom den ikke sies opp innen ett år før utløpsdato. Se for øvrig bestemmelse om uttreden av avtalen, punkt 6. Samarbeidsavtalen skal evalueres etter to års drift. Evaluering skal foreligge innen og behandles av kommunestyret innen

50 Samarbeidsutvalg Det etableres et Interkommunalt samarbeidsmøte (IS-møte) mellom partene. Her møter rådmennene i alle deltakerkommunene sammen med vertskommunens enhetsleder, eventuelt supplert med legevaktens medisinskfaglige leder. Samarbeidsutvalget skal ha minimum to møter pr. år (ett møte/halvår), og vil være et forum for strategi, utveksling av informasjon, behandling av avvik på systemnivå og samhandling. Tema til behandling vil være budsjett, regnskap, revisjonsrapporter, bemanning, handlingsplaner og samarbeidet med kommunenes helsetjeneste og leger m/avtalepraksis. Ut over dette melder deltagerkommunen inn saker ved behov. Samarbeid Ringerike interkommunale legevakt skal holde god kontakt med deltagerkommunen og dennes medisinskfaglige miljø og tilgrensende fagorganer. Der hvor det kan være formålstjenlig å samordne interkommunal legevakt med andre interkommunale tiltak i relasjon til samhandlingsreformen, skal dette utredes. Administrasjon Arbeidsgiverforhold Vertskommunen har driftsansvaret for legevakta, og ivaretar arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i Ringerike interkommunale legevakt. Legevakta inngår i Ringerike kommunes driftsorganisasjon, og ansettelser i Ringerike interkommunale legevakt skjer av det organ og etter de retningslinjer som gjelder for vertskommunen Forpliktelse til deltagelse for fastleger i deltagerkommunene. Leger med fastlegeavtale i de samarbeidende kommunene er forpliktet til å delta i den interkommunale legevaktordningen. Dette skal klart framkomme av den enkelte kommunes avtaler med sine fastleger. Søknad om fritak fra ordningen, fra den enkelte lege, skal fremlegges for medisinskfaglig ansvarlig lege til uttalelse, før den aktuelle kommune behandler søknaden. Partene har selv arbeidsgiveransvaret for egne ansatte leger. Delegasjon og kontroll Delegering av myndighet fra samarbeidskommunene til vertskommunen Forutsetning for denne avtalen er at kommunestyret i samarbeidskommunene gir rådmannen i egen kommune instruks om delegering av egen myndighet jfr. kommuneloven 28b pkt. 3. Rådmannen i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen å løse samarbeidskommunens oppgaver på sine vegne. Det forutsettes at rådmannen i vertskommunen videredelegerer i overensstemmelse med vertskommunens organisasjonsstruktur og reglement, jfr. kommunelovens 28b pkt

51 Delegasjonen fra samarbeidskommunen iht. forrige ledd skal gi rådmannen i vertskommunen fullmakt til å fatte avgjørelser innenfor vedtatt budsjett i saker av ikkeprinsipiell betydning innenfor legevaktens budsjett, jfr. kommunelovens 28b pkt. 1. Uavhengig av den generelle fullmakten iht. forrige setning, kan den enkelte samarbeidskommune i saker som kun gjelder dem, avtale spesielle forhold. For øvrig gjelder kommuneloven 28b nr. 5 og 6. Vertskommunen plikter å gi melding til fylkesmannen i Buskerud når vertskommunesamarbeidet er etablert, jfr. tidspunkt fastsatt i avtalens pkt Ansvaret for internt tilsyn og kontroll med ordningen Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for Ringerike interkommunale legevakt, jfr. Kommuneloven 28 h og 28 j. Behandling av klager fra innbyggere/pasienter og informasjonstiltak Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling skjer i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel 6 og kommuneloven kapittel 5. Vertskommunen er underinstans etter forvaltningslovens bestemmelser, jfr. forvaltningslovens 33, og forestår saksbehandlingen. Når vertskommunen fatter vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er det den deltakerkommunen som har delegert myndigheten som er klageinstans, jfr. kommuneloven 28 f, pkt.1. Den enkelte deltakerkommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere (eller tidligere bosatte) for de vedtak som treffes i samarbeidet. Informasjon Vertskommunen har i nært samarbeid med samarbeidskommunen, ansvaret for å gjøre legevaktas tjenester kjent overfor innbyggerne i deltakerkommunene og andre relevante instanser. Dette kan bl.a. skje gjennom presseoppslag, informasjonsbrosjyrer, samarbeidskommunenes internettsider og annet informasjonsmateriell. Nødvendig informasjon til kommunelegene gis av medisinskfaglig ansvarlig lege ved legevakta. Budsjett og økonomirapportering Budsjett / Fordeling av utgifter Vertskommunen utarbeider på bakgrunn av føringer lagt i vårens samarbeidsmøte utkast til årlig driftsbudsjett for Ringerike interkommunale legevakt. Budsjettforslaget sendes samarbeidskommunene innen 1. september. 51

52 Kostnadene fordeles på deltakerkommunene etter en kostnadsfordelingsnøkkel lik antall innbyggere i deltakerkommunen den 1.januar i regnskapsåret dividert på antall innbyggere i legevaktens nedslagsområde. Det er deltakerkommunene som vedtar Ringerike interkommunale legevakt sitt budsjett. Budsjettet er gyldig når alle kommunene har vedtatt dette. Dersom kommunestyrene ikke blir enige om årsbudsjett/økonomiplan for kommende år, legges inneværende årsbudsjett og gjeldende økonomiplan, justert for lønns- og prisstigning (statsbudsjettets forutsetninger), som budsjett for kommende år. På grunnlag av krav utstedt av vertskommunen, dekker samarbeidskommunene sine deler av utgiftene forskuddsvis. Beløpet forfaller med en halvpart 1. februar og 1. august hvert år. Ubrukte midler avsettes på fond til bruk etterfølgende år. Deltakerkommunene mottar kvartalsrapport fra vertskommunen som beskriver kostnadsutvikling og prognoser Ved et evt. underskudd avregnes dette mellom deltakerkommunene i henhold til kostnadsfordelingsnøkkel (jfr.1 avsnitt). Ved opphør av samarbeidet, skal evt. innkjøpt løsøre/inventar og utstyr takseres og fordeles forholdsmessig mellom deltakerkommunene etter fordelingsnøkkelen. Regnskap Vertskommunen fører regnskap for Ringerike interkommunale legevakts drift. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Godtgjøring for dette framkommer av legevaktens budsjett. Økonomirapportering Vertskommunen fører regnskap for samarbeidet. Regnskapet skal føres slik at korrekt KOSTRA rapportering ivaretas på en effektiv måte. Ansvaret som påhviler den enkelte kommune om å rapportere informasjon om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer (KOSTRA, o.a.), blir ikke endret ved denne avtalen. Vertskommunen skal rapportere tertialvis til kommunene. Disse rapporteringene skal gi deltakerkommunene korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA Tertialrapport Vertskommunen avgir tertialrapporter per 30. april og 31. august. Eventuelle avvik skal påpekes og forklares. Frist for oversendelse fra vertskommune til deltakerkommunene er 10. mai og 10. september. Skal gi korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA. 52

53 5.3.2 Årsrapport Vertskommunen utarbeider årsrapport med relevant statistikk for tjenesten. Årsrapport økonomi pr. 31. desember (3. tertial) settes opp med hovedtall, regnskap mot budsjett og fordeling på kommunene. Årsrapport sendes alle deltakerkommunene. Frist 5. februar Årsmelding Beskriver måloppnåelse, inkludert tall på overordnet nivå. Avvik skal påpekes og forklares. Nye utfordringer og muligheter som avdekkes bør påpekes i årsmeldingen (evt. i vedlegg). Årsmeldingen sendes alle deltakerkommunene så snart denne er klar, og senest 15. mars slik at deltakerkommunene kan få med seg relevant info i sine årsmeldinger. Vertskommunen er videre ansvarlig for å ivareta samarbeidskommunenes innsyns- og informasjonsbehov. Endringer og oppløsning av samarbeidet Utvidelse av samarbeidet Vertskommunen forestår forhandlingene med eventuelle nye deltakere om betingelsene for inntreden i samarbeidet, herunder kostnader knyttet til eksisterende utstyr. Utvidelse av samarbeidet med flere deltagere krever godkjenning i alle deltagerkommunenes kommunestyrer. Uttreden av samarbeidet Kommunene kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Ringerike interkommunale legevakt og kreve seg utløst fra avtalen. Avtalen kan bare sies opp med virkning fra neste avtaleår jfr. kommuneloven 28 i. Ved uttreden/avvikling av samarbeidet har Ringerike kommune, som vertskommune, ansvar for ivaretakelse av arbeidsrettslige rettigheter ved omstilling, jfr. Arbeidsmiljølovens bestemmelser. De øvrigedeltakerkommunene forplikter seg til å bistå Ringerike kommune når det gjelder tilrettelegging av framtidig arbeidsplass for overtallig bemanning Endring av avtalen Forslag om endringer i denne avtalen kan tas opp til drøfting dersom det reises krav om dette fra av en av partene. Endringsforslag kan ikke fremmes for behandling i kommunene dersom forslaget ikke støttes av minst to kommuner med minst 30 % av innbyggertallet bak seg. Eventuelle endringer krever godkjenning fra alle kommunenes kommunestyrer. Endringer i avtalen skal foretas skriftlig, undertegnes av alle parter og innføres i en endringsprotokoll til samarbeidsavtalen. 53

54 6.4 Tvisteløsning Tvist om avtalen eller om hvordan elementer i avtalen skal forstås, løses gjennom forhandlinger mellom partene og avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer oppnevnt av Fylkesmannen i Buskerud (vertskommunens fylke) dersom enighet gjennom forhandlinger ikke oppnås. Det samme gjelder tvist om utgiftsfordelingen. 7. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft fra det tidspunkt partene har effektuert bestemmelsene i avtalens pkt Ringerike Hole Jevnaker Sigdal Modum Krødsherad kommune kommune kommune kommune kommune kommune xx/xx.2011 xx/xx.2011 xx/xx.2011 xx/xx.2011 xx/xx.2011 xx/xx.2011 Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører 54

55 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Hilde Hoff Skinnes Arkivnr.: 232 Utvalg: Møtedato: KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:12/15 Saksnr.: 7/12 MARGINAVSETNING I SKATTEREGNSKAPET Vedlegg: Brev fra Skatt sør datert Saksopplysninger: Det vises til vedlagte brev fra Skatt Sør, avdeling for innkrevning ved underdirektør Gunnar Pedersen. I følge forskrift om gjennomføring av fordelingen av skatt m.v. mellom skattekreditorene av 18.desember 2008, 12 nr.1 skal marginen helt eller delvis nyttes til oppgjør med skatteytere som får overskytende forskudd til avregning. I henhold til nevnte forkrifts 12 nr.2 skal marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra Skatteoppkreveren. Marginavsetningen skal minimum være 8% og bør ikke overstige 12%. Grunnlaget for beregningen skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utliknet beløp for personlige skatteytere i kommunen for de tre nærmeste foregående skatteoppgjørene. Skatteoppkreveren i Krødsherad har fulgt tidligere vedtak av kommunestyret fra tallet om avsetning av marginprosent på 10 %. Marginavsetningen for 2010 viser et underskudd på hele 4,4millioner kroner. Marginavsetningen for 2008 og 2009 viste også underskudd på henholdsvis 1,7 og 3,2 millioner kroner. Avdeling for innkrevning i Skatt Sør har bedt oss vurdere økning av marginavsetningen, da vi de senere årene har hatt underskudd. Resultatmessig har dette ingenting å si i forhold til kommunens totale skatteinntekt. Det vil bli overført litt mindre skatteinntekter til kommunen ved periodisk oppgjør i alle månedene unntatt oktober (måneden for marginoppgjør). Denne vil komme mer positivt ut, og en økt marginprosent vil vise en mer korrekt skatteinngang hver måned. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune følger henvisningen fra Skatt Sør og øker marginprosenten fra 10% til 12%. 55

56 56

57 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 150 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:12/18 Saksnr.: 18/12 8/12 KOPIKOSTNADER LAG OG FORENINGER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Krødsherad kommune har betydelige kostnader til trykking og kopiering av dokumenter. Med maskinleie og serviceavtaler på disse, kommer de årlige kostnadene opp i over kr ,- per år. Hver utskrift i svart/hvitt koster oss 4,5 øre og fargeutskrifter 45 øre bare i rein kostnad for bruk av maskinene. I tillegg kommer papirkostnader, tonerpulver og selve jobben med programmering og pass av maskinene. Private og bedrifter som kjøper trykke-/kopieringstjenester av oss betaler henholdsvis kr. 1,- og kr. 5,- per svart/hvitt- og fargeutskrift. Når det gjelder lag, foreninger og kulturinstitusjoner har praksisen vært noe varierende. Ved flere anledninger anmoder disse om gratis kopiering som en kommunal støtte. Fra administrasjonens ståsted ser vi at det bør være likebehandling også på dette området. Anslagsvis er kommunens selvkost på henholdsvis svart/hvitt- og fargeutskrifter på 54,5 øre og 95 øre. Rådmannen vil anslå at gratiskopiering for lag, foreninger, kulturinstitusjoner o.l. kan beløpe seg til ca. kr ,- pr. år i selvkost for Krødsehrad kommune. Noe som etter gjentatte rammereduksjoner i budjsettet er vanskelig å dekke opp innenfor fellesutgiftene. Fra administrasjonens side vurderes det som rimelig at kommunen benytter selvkost i disse tilfeller. Hvorvidt det er ønskelig at dette skal være en gratistjeneste til lag og foreninger, er et prinsipielt spørsmål som politikerne bør ta stilling til. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Lag, foreninger og kulturinstitusjoner i Krødsherad kommune betaler trykke- og kopieringskostnader utført av vårt servicekontor til tilnærmet selvkostpris, p.t. kr. 0,50 per svart/hvitt kopi, og kr. 1,- per fargekopi. 57

58 Prisene justeres løpende i henhold til selvkost. Privatpersoner og bedrifter betaler som før kr. 1,- og kr. 5,- for henholdsvis svart/hvittog fargekopier. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Gustav Kalager (AP) framsatte følgende endringsforslag: Kopiering skal være gratis for lag og foreninger Ved avstemming oppnådde rådmannens innstilling 3 stemmer, mens 2 stemmer ble avgitt for Kalagers forslag. Innstilling/vedtak: Formannskapets flertall (Skinnes, Kristensen og Bentsen) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Formannskapets mindretall (Bjertnes og Kalager) innstiller: Kalagers forslag tiltres 58

59 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 150 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:12/19 Saksnr.: 19/12 9/12 SVØMMEHALL - ÅPNINGSTID FOR ALLMENNHETEN Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Svømmehallen ved Noresundanlegget brukes primært til svømmeopplæring av elever i grunnskolen. Utover dette har vi tilbud til allmennheten om helsebading og åpen svømmehall en dag per uke. Helsebad torsdager fra og Folkebad fra Når det gjelder helsebadingen så ligger ledelse av denne inne i kommunefysioterapeutens stillingsinstruks. Det er således greit å tilfredsstille kravet til kvalifisert badevakt, og kommunens merkostnad er de ekstra renholdskostnadene. Når det gjelder forlkebadinga viser det seg svært vanskelig å skaffe godkjent badevakt til denne lille stillingen. Det blir også uforholdsmessig dyrt å overtidsbetale fysioterapeuten for å være til stede på denne. Prisen for helsebadere og folkebadere er pr. nå kr. 25,- per gang, hvilket langt fra er tilstrekkelig for å dekke de kostnadene vi har. Det meldes om at snittall både på helsebading og folkebading er 16 personer, i det alt vesentlige skolebarn hva gjelder folkebadinga. Administrasjonen er av den oppfatning at folkebadinga bør kunne nedlegges, da skolebarna har et tilbud i undervisningstiden og at den i svært liten grad benyttes av voksne. Likeledes bør en prishøyning til kr. 50,- per helsebader, vurderes for å kunne redusere noe av den subsidieringen vi yter for dette tilbudet. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Badetilbudet for barn og unge i Krødsherad ivaretas innenfor skoletiden via ordinær svømmeopplæring. Helsebadingstilbudet opprettholdes en dag pr. uke (2 timer) med en prisøkning til kr. 59

60 50,- per gang. Folkebad -tilbudet ved Noresund svømmehall nedlegges fra FORMANNSKAPET( ): Behandling: Odd Henning Bentsen (TPBL) framsatte følgende endringsforslag: Folkebadinga opprettholdes. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bentsen, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres med Bentsens endringsforslag. 60

61 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: 231 L12 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET 13/12 10/ Arkivsaknr.:12/4 GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING FORSLAG TIL NY GEBYRMODELL Vedlegg: Eksisterende gebyrregulativ Forslag til nytt gebyrregulativ Matrise med gebyrer i sammenlignbare kommuner Bakgrunn Krødsherad kommunes gjeldende gebyrreglement skal justeres pr. 1.1 hvert år. Dette gjøres vanligvis administrativt, gjennom en justering i tråd med konsumprisindeksen. Etter en nøyere vurdering ønsker rådmannen en tilbakemelding på størrelsen og på oppbyggingen av gebyrene for plansaksbehandlingen, og har utformet et forslag til ny modell. Dagens reglement er vedtatt , og gjort gjeldende fra Det har for øvrig ikke blitt behandlet planer etter dette reglementet. Rådmannen ser flere svakheter ved dagens modell, og ønsker å fremme nytt gebyrregulativ for formannskapet. Dagens modell Utdrag fra kommunes eksisterende reglement (hele reglementet ligger vedlagt). Betaling for: Sum Regulering av areal inntil m2 kr Tillegg per påbegynte 1000 m2 i intervallet m m2 Kr Tillegg per påbegynte 1000 m2, over m2 Kr 30 Endring av reguleringsplan Kr Behandling av dispensasjonssøknader Kr

62 Sammenlignet med våre nabokommuner er dette et meget lavt gebyrnivå, og en reguleringsplan vil koste mellom kr og kr uavhengig av hvor krevende denne er å gjennomføre for kommunen. Rådmannen mener videre at 2, 10 og 11 i gjeldende reglement er uheldige, og ønsker å endre disse. 2 Fritak for gebyr Følgende reguleringsformål inngår ikke i beregningsgrunnlaget for gebyr: - Landbruksområder - Friluftsområder og naturvernområder - Områder for offentlige formål som ikke er foranlediget av det private planforslaget Disse unntaksbestemmelsene gjelder også for konsekvensutredninger. Ved utarbeidelse av en reguleringsplan er poenget å regulere inn en helhet. For administrasjonen er overnevnte unntak ofte svært arbeidskrevende, og i forhold til en selvkosttankegang er det derfor uheldig med slike fritak. Fritakene foreslås fjernet. 10 Tilleggsgebyr I tillegg til de over nevnte gebyr ilegges et tilleggsgebyr dersom planen og/eller bestemmelsene ikke leveres i digital form (SOSI-format for plankartet). Dette tilleggsgebyret skal tilsvare kommunens utgifter til å rette opp planen slik at den blir i henhold til SOSI-standarden. Rådmannen mener det skal være et krav at forslagsstiller skal levere plandata i digital form, noe som administrasjonen skal oreientere om i forbindelse med oppstartsmøte. Rådmannen ønsker ikke å fremme planer som ikke har en standard som er tilfredsstillende. Denne paragrafen foreslås derfor fjernet. 11 Redusert gebyr Hvis rådmannen vurderer gebyret som åpenbart urimelig i forhold til arbeid og kostnader, kan rådmannen unntaksvis redusere gebyret. Rådmannen ønsker å forholde seg til et gjennomarbeidet politisk vedtak som en gebyrmodell er. Denne paragrafen foreslås derfor fjernet. Forslag til fremtidig modell Rådmannen har vurdert gebyrreglementet til nabokommunene våre, og som følge av dette har rådmannen valgt å følge modellen til Flå kommune, og modifisere denne i forhold til en modell rådmannen finner hensiktsmessig. Rådmannen mener denne modellen er god fordi den: 1. Gir lite grunnlag for tolkninger 2. Fanger godt opp hvilke elementer som er kostnadsdrivende i forhold til behandlingen av planen i kommunen 3. I forhold til inntjeningen av utbyggingen er det antall nye enheter som reguleres 62

63 inn som er viktig. Det ansees derfor som rettferdig at antallet nye enheter har stor påvirking på gebyret, og ikke bare areal slik Krødsherad tidligere har hatt 4. Er enkel å administrere Rådmannen har ikke vurdert hvorvidt det bør være differensierte gebyrer for fritidsbebyggelse kontra annen utbygging i kommunen, men lovverket tillater en differensiering av gebyrsatsene på lik linje med differensieringen som kommunen har gjort rundt gebyrer i byggesaksbehandlingen. Det kan altså f.eks differensieres mellom fritidsbebyggelse, boliger, næring. Arbeidsmengden for områder for fritidsboliger og boliger er om lag den samme, og rådmannen mener således at også gebyrreglementet bør være likt, jfr. prinsippet om likebehandling. Nivået på behandlingsgebyret Rådmannen har som utgangspunkt at plansaksbehandlingen bør være selvfinansierende, men ser at dette ville ha krevd en meget stor økning i plangebyret som vil oppfattes som urimelig, både i forhold til praksis i kommunen, men også i forhold til en sammenligning med de fleste nabokommuner. Kostnadene kommunen pådrar seg for private reguleringsplaner er todelte, hvorav enkeltkostnader som annonsering, trykking med mer er direkte knyttet til konkrete reguleringsplaner, mens lønnsutgiftene løper uavhengig av antall innkomne saker. Dersom det kommer få saker, gir dette mulighet for å øke kommunens egen planlegging, mens det motsatte er tilfellet ved mange saker. Rådmannen har lagt til grunn følgende gjennomsnittlig tidsforbruk: Arealplanlegger: 60 % Teknisk sjef: 10 % Rådmann: 5% Arkiv/sekretær: 5% Totalt arbeidsforbruk på oppfølging av private reguleringsplaner er derfor ca 0,8 årsverk. Dette gir en lønnskostnad inklusive kontorutgifter og henførbare kostnader på ca kr Budsjettering av hvor mange reguleringsplaner som kan tas opp til behandling pr år er vanskelig, og vil variere noe, men historisk har antallet ligget på 2-7 planer pr år. Ved å vedta gebyrsatser som rådmannen skisserer, vil vi få følgende selvkostregnskap : Inntekter: 5 planer a kr totalt kr Utgifter: Lønnsutgifter Direkte utgifter, 5 planer a kr Totalt kr kr kr

64 Rådmannen er av den oppfatning at utbygging er viktig for utviklingen av Krødsherad og at kommunen således kan forsvare en sponsing av private utbyggere, og at det er riktig å ha magemål når det gjelder gebyrsatser. Budsjettet vil balansere ved ca 9 planer per år. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rådmannen anbefaler at vedlagte Forslag til nytt gebyrregulativ vedtas, og kunngjøres som ny forskrift. Gebyrreglementet kunngjøres på kommunens hjemmeside, og gjøres kjent for tiltakshavere gjennom konkrete oppstartsmøter. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Ordfører Olav Skinnes (TPBL) fremmet følgende tilleggsforslag: Regulativet evalueres innen utgangen av Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bentsen, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres, med ordførers tilleggsforslag. 64

65 EKSISTERENDE GEBYRREGLEMENT GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING Vedlegg til sak: Krødsherad kommune GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING 2010 Etter 33 i LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING (Plan og bygningsloven) gjeldende fra Gebyrregulativ for planbehandling gjelder fra og erstatter regulativ vedtatt 1.gang av kommunestyret , sak 98/0089, gjeldende fra og med Regulativet som gjøres gjeldende fra og med er fastsatt i medhold av Lov om planlegging og byggesaksbehandling 33. Regulativet er vedtatt at kommunestyret. ( ) Gebyr Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. 1 Gebyrpålagte planoppgaver Det betales gebyr for behandling av: - Private forslag til reguleringsplaner (detaljreguleringer), pbl Private forslag til utfylling og endringer av reguleringsplaner, pbl Private forslag til bebyggelsesplaner, pbl - Dispensasjon fra kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplaner (både områdereguleringer og detaljreguleringer), pbl Midlertidig dispensasjon, pbl Nødvendige konsekvensutredninger i tilknytning til private reguleringsforslag, pbl Kartgrunnlag 65

66 Gebyret er uavhengig av resultatet av behandlingen. Det kan mottas tilsvarende gebyr for reguleringsplaner (områdeplaner) utarbeidet av kommunen i henhold til pbl 12-2 og for reguleringsplaner (detaljplaner) utarbeidet av kommunen i henhold til pbl 12-3 dersom arbeidet omfatter privat grunn og skjer etter avtale med privat tiltakshaver eller andre private interesser. Dette vil gjelde tilfeller hvor private interesser ser det som en fordel at kommunen utarbeider planen, og hvor kommunen ser det som fordel ved selv å utføre planarbeidet. I slike tilfeller gjøres avtalen før arbeidet starter. 2 Fritak for gebyr Følgende reguleringsformål inngår ikke i beregningsgrunnlaget for gebyr: - Landbruksområder - Friluftsområder og naturvernområder - Områder for offentlige formål som ikke er foranlediget av det private planforslaget Disse unntaksbestemmelsene gjelder også for konsekvensutredninger. 3 Tidspunkt for beregning av gebyr Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig og korrekt utformet planforslag og /eller konsekvensutredning foreligger fra privat forslagsstiller. 4 Betalingstidspunkt Gebyret for reguleringsplaner (områdeplaner og detaljplaner) og konsekvensutredninger skal være betalt før sak legges fram for behandling i det faste utvalg for plansaker, og ved søknad om dispensasjon (også midlertidig), før saken behandles. 5 Gebyrendring Satsene indeksreguleres automatisk hver årlig i henhold til konsumprisindeks pr første halvår. 6 Reguleringsplaner (områdeplaner og detaljplaner) For behandling av områdeplaner og detaljplaner betales gebyr etter planområdets areal. For areal inntil m² Kr ,Tillegg pr påbegynte m², mellom m² m² Kr 200,Tillegg pr påbegynte m², over m² Kr 30,Tillegg for planer som krever planavklaring Ved tilfeller hvor illustrasjonsplan fremmes samtidig med reguleringsplan og gis rettsvirkning som detaljplan, reduseres beløpet med 50 %. 8 Konsekvensutredninger For konsekvensutredninger beregnes gebyr på samme måte som for reguleringsplaner, jf 6 over. 9 Diverse Ved endring av reguleringsplan fastsettes gebyr på kr 7 485,- (tilsvarende som utarbeidelse av ny). 66

67 For behandling av dispensasjonssøknader i henhold til plan- og bygningslovens 19-1 fra kommuneplan og reguleringsplaner, fastsettes et gebyr på kr 4.678,-. 10 Tilleggsgebyr I tillegg til de over nevnte gebyr ilegges et tilleggsgebyr dersom planen og/eller bestemmelsene ikke leveres i digital form (SOSI-format for plankartet). Dette tilleggsgebyret skal tilsvare kommunens utgifter til å rette opp planen slik at den blir i henhold til SOSI-standarden. 11 Redusert gebyr Hvis rådmannen vurderer gebyret som åpenbart urimelig i forhold til arbeid og kostnader, kan rådmannen unntaksvis redusere gebyret. GEBYRREGULATIV FOR PLANBEHANDLING 2012 Etter 33 i LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING (Plan og bygningsloven) gjeldende fra Gebyrregulativ for planbehandling gjelder fra og erstatter regulativ vedtatt av kommunestyret , sak 70/10, gjeldende fra og Regulativet som gjøres gjeldende fra og med er fastsatt i medhold av Lov om planlegging og byggesaksbehandling 33-/. Regulativet er vedtatt at kommunestyret Gebyr Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. 1 Gebyrpålagte planoppgaver Det betales gebyr for behandling av: - Private forslag til reguleringsplaner (detaljreguleringer), pbl Private forslag til utfylling og endringer av reguleringsplaner, pbl Dispensasjon fra kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplaner (både områdereguleringer og detaljreguleringer), pbl Midlertidig dispensasjon, pbl Nødvendige konsekvensutredninger i tilknytning til private reguleringsforslag, pbl

68 - Kartgrunnlag Gebyret er uavhengig av resultatet av behandlingen. I forbindelse med private planer vil det være tiltakshavers ansvar å betale gebyrer fakturert fra andre offentlige instanser ( for eksempel Fylkeskommunens kulturavdeling) samt annonsekostnader ved oppstart av planarbeidet (før 1. gangs behandling i planutvalget). Det kan mottas tilsvarende gebyr for reguleringsplaner (områdeplaner) utarbeidet av kommunen i henhold til pbl 12-2 og for reguleringsplaner (detaljplaner) utarbeidet av kommunen i henhold til pbl 12-3 dersom arbeidet omfatter privat grunn og skjer etter avtale med privat tiltakshaver eller andre private interesser. Dette vil gjelde tilfeller hvor private interesser ser det som en fordel at kommunen utarbeider planen, og hvor kommunen ser det som fordel ved selv å utføre planarbeidet. I slike tilfeller gjøres avtalen før arbeidet starter. 2 Tidspunkt for beregning av gebyr Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig og korrekt utformet planforslag og /eller konsekvensutredning foreligger fra privat forslagsstiller. 3 Betalingstidspunkt Gebyret for reguleringsplaner (detaljplaner) og konsekvensutredninger skal være betalt før sak legges fram for behandling i det faste utvalg for plansaker, og ved søknad om dispensasjon (også midlertidig), før saken behandles. 4 Ny behandling av avslått søknad Ved fornyet søknad om reguleringsplan som er avslått for utlegging til offentlig ettersyn/førstegangsbehandling skal halvparten av oprinnelig avgift komme til fradrag dersom søknaden kommer innen 6 mnd etter oprinnelig avslag. 5 Gebyrendring Satsene indeksreguleres automatisk hver årlig i henhold til konsumprisindeks pr første halvår. GEBYRSATSER: 6 Reguleringsplaner (detaljplaner) FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN SOM IKKE FREMMES AV DET OFFENTLIGE JFR PBL 12-3 a) Fast sum for reguleringsplaner: kr b) Tillegg for nye tomter eller enheter: kr c) Tillegg pr. arealenhet: - tilegg for areal inntil m2: kr. 1000,- per påbegynte 1000m2 - tillegg for m2: kr. 200,- pr påbegynte 1.000m2 - tillegg for areal over m2: kr. 30,- pr påbegynte 1.000m2 Endelig plangebyr utregnes etter summen av punkt a+b+c 68

69 ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN JFR PBL a) Vesentlig reguleringsendring: samme satser som ovenfor under 6 b) Mindre reguleringsendring eller små* tilpassinger i gjeldende planer: kr ,-. *Med små tilpassinger mener Krødsherad kommune endringer som etter tidligere planog bygningslov ville vært behandlet som mindre vesentlige. Små endringer omfatter ikke fortetting. 7 Dispensasjonssaker etter pbl 19 a) saker som krever høring av ekstern myndighet: b) Saker som krever politisk behandling: c) Saker som behandles administrativt: 5865,4005,2670,- 8 Konsekvensutredninger etter pbl kap. 4 Faktureres etter medgått tid, etter samme satser som for byggesaksgebyrer 6 og 7. Med et mimimumsbeløp på kr. Timesats jf. 11 i byggesaksregulativet. 9 Annet Avklaringer som er uavklart i forhold til lov, overordnet plan eller vedtak, og som medfører enkeltvedtak. a) saker som krever høring av ekstern myndighet: 5865,b) Saker som krever politisk behandling: 4005,c) Saker som behandles administrativt: 2670,- 69

70 70

71 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 231 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:12/20 Saksnr.: 14/12 11/12 GEBYR FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER Vedlegg: Brev/forskrift fra Statens Landbruksforvaltning datert Saksopplysninger: Tidsforbruket ved kurante konsesjonssaker tilsier at vi krever inn et gebyr på kr. 1500,-, for øvrige konsesjonssaker benyttes forskriftens maksimalgebyr på kr. 5000,For delingssaker er det riktig å benytte maksimaltaksten på kr. 2000,Forslag til lokal forskrift for betalingsgebyr i konsesjons-og delingssaker: Lokal forskrift for Krødsherad kommune om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker Vedtatt av Krødsherad kommunestyre den xx.xx.xx med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27 a, jf. kgl.res. av 23. desember 1988 nr. 1073, jf. delegasjonsvedtak av 8. desember 2003 nr Det skal betales gebyr for behandlingen av følgende saker: a) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3. b) Søknader om delingssamtykke etter lov om jord av 12. mai 1995 nr Gebyret kreves inn av kommunen i alle saker. Kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr. 71

72 2. For behandling av konsesjonssøknader som nevnt i 1 a) kreves et gebyr for kurante saker på kr. 1500,-. Øvrige saker kr. 5000,For behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i 1 b) kreves et gebyr på kr ,-. 3. Det skal betales ett gebyr selv om søknaden gjelder fradeling av flere tomter eller parseller fra samme eiendom. Det samme gjelder ved såkalte stripeerverv til veiformål og lignende fra flere eiendommer. Det skal betales ett gebyr ved søknad om konsesjon for en eiendom selv om der er flere erververe av samme eiendom. 4. Det organ som avgjør saken i første instans kan, når særlige grunner foreligger, helt eller delvis frita for gebyr. Fylkesmannen er klageinstans for kommunens avgjørelser av søknad om å frita for gebyr. 5. Denne forskriften trer i kraft så snart den er kunngjort. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Den lokale forskriften om betalingsgebyr for konsesjons- og delingssaker vedtas slik den framgår av saksframlegget. Forskriften kunngjøres via Norsk Lovtidend. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bentsen, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 72

73 73

74 74

75 75

76 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: M50 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET KOMMUNESTYRET Arkivsaknr.:12/31 Saksnr.: 15/12 12/12 RENOVASJONSGEBYR 2012 Vedlegg: Budsjett for renovasjon Foreløpig regnskap for renovasjon 2011 Saksopplysninger: Det vises til SFT sin veileder TA-2001/2003, Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr. Prinsippene i denne veilederen er lagt til grunn for beregningen. Selvkost Renovasjonsordningen skal drives etter selvkostprinsippet, det vil si at inntektene kommunen får som innbetalte gebyrer skal svare til den kostnaden kommunen har ved levering av tjenesten. Ved overdekning/underdekning må dette rettes opp de påfølgende år slik at det over tid (3-5 år) blir samsvar mellom inntekter og kostnader. Vårt selvkostfond er per på kr. Det er i budsjettene for de siste 3 årene tatt høyde for å komme i balanse. Foreløpig regnskap for 2012 viser at vi nå er i balanse med selvkostfondet. Krødsherad kommune kan nå legge opp budsjett med kostnadsdekning uten påslag for underskudd i selvkostfondet. På kostnadssiden er det to store utgifter. Den ene er i forhold til avtale med Kjetil Jegleim AS vedr. innsamling og transport av husholdningsavfall, samt tømming og transport av papir og glass- og metallemballasje. I tillegg drifter selskapet avfallsmottaket. Stipulert kostnad for første halvår 2012 er kroner. Den andre store kostnaden er avfallsbehandling, og da spesielt behandling av restavfall inklusive våtorganisk avfall. For første halvår 2012 er denne kostnaden stipulert til kroner. I tillegg kommer kommunens kostnader med renovasjonsordningen, dette gjelder for hele året. For 2. halvår har Hallingdal Renovasjon IKS satt opp en kostnad på kroner. 76

77 Renovasjonsgebyr for boliger var i 2011 på kroner eks. mva. Renovasjonsgebyr for hytter var i 2011 på kroner eks. mva. Krødsherad kommune blir medeier i Hallingdal Renovasjon IKS (HR) fra og med 2. halvår Dette vil gi en liten kostnadsreduksjon. Det foreslås derfor en reduksjon med ca. 7,5 % på gebyrene for Foreløpig holdes gebyret litt høyere for Krødsherad enn gjennomsnittet i HR, dette er for å dekke inn de investeringene som HR har for å innføre sin renovasjonsordning i Krødsherad. Renovasjonsgebyr for boliger 2012: kroner eks. mva. Renovasjonsgebyr for hytter 2012: 990 kroner eks. mva. Rådmannen foreslår at formannskapet innstiller følgende til kommunestyret: Renovasjonsgebyr for boliger 2012: kroner eks. mva. Renovasjonsgebyr for hytter 2012: 990 kroner eks. mva. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Bentsen, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 77

78 78

79 79

80 80

81 81

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hønefoss krisesenter 1 Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: 949 199 925

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Offentlig versjon. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 1/12 12/73 FOLKETS TALERSTOL 033 3

MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Offentlig versjon. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 1/12 12/73 FOLKETS TALERSTOL 033 3 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Offentlig versjon Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 09.02.2012 Tid: 19.00 SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 1/12 12/73 FOLKETS TALERSTOL

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNE PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM KRØDSHERAD KOMMUNE

KRØDSHERAD KOMMUNE PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM KRØDSHERAD KOMMUNE KRØDSHERAD KOMMUNE PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM KRØDSHERAD KOMMUNE Vedtatt formannskapet 26.1.2012 Vedtatt kommunestyret 9.2.2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Beskrivelse

Detaljer

Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016. Foto: Carl-Erik Eriksson

Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016. Foto: Carl-Erik Eriksson Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016 Foto: Carl-Erik Eriksson Forslag til saksliste Velkommen/ referat for forrige møte. Noen innspill? Noe til evt.? Klinisk snutt noen som vil dele en klinisk

Detaljer

MØTEINNKALLING Offentlig versjon

MØTEINNKALLING Offentlig versjon MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: FORMANNSKAPET Formannskapssalen, Kommunehuset 26.01.2012 09.15 Gruppemøter kl: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 05.05.2011 Tid: 19.00 Gruppemøter kl: 18.

MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 05.05.2011 Tid: 19.00 Gruppemøter kl: 18. MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 05.05.2011 Tid: 19.00 Gruppemøter kl: 18.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM KOMMUNAL AKUTT DØGNENHET (KAD)

SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM KOMMUNAL AKUTT DØGNENHET (KAD) .. SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM KOMMUNAL AKUTT DØGNENHET (KAD) Vertskommunesamarbeidet ble vedtatt av: Trysil kommune i KS

Detaljer

MØTEBOK KOMMUNESTYRET

MØTEBOK KOMMUNESTYRET MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Anders Braaten Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:06/00227 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 23.03.2006 0031/06 FORMANNSKAPET 21.09.2006 0149/06 FORMANNSKAPET 19.10.2006 0103/06

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET

VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.2015 Tid: 09:00 11:30 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall /Møtt for Leder Olav Skinnes Nestleder Per Kristensen

Detaljer

PLAN FOR HELSESTASJONEN ETNEDAL KOMMUNE

PLAN FOR HELSESTASJONEN ETNEDAL KOMMUNE PLAN FOR HELSESTASJONEN I ETNEDAL KOMMUNE 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MÅL FOR HELSESTASJONEN 2. HELSESTASJONENS OPPGAVER, STRATEGIER OG METODER 3. BRUKERMEDVIRKNING OG TVERRFAGLIG SAMARBEID 4. HELSESTASJONENS

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Spesielle lover og regler gjelder ved utarbeidelse og innlevering av reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner. Her finner du oversikt

Detaljer

MØTEBOK KOMMUNESTYRET

MØTEBOK KOMMUNESTYRET MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Arve Pedersen Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:06/00149 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 23.02.2006 0027/06 FORMANNSKAPET 11.05.2006 0066/06 KOMMUNESTYRET 18.05.2006 0043/06

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET KRØDSHERAD KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 27.11.2014 Tid: 20.45-21.00

VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET KRØDSHERAD KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 27.11.2014 Tid: 20.45-21.00 KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 27.11.2014 Tid: 20.45-21.00 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall /Møtt for Leder Olav Skinnes Nestleder

Detaljer

PLAN / TILBUD FRA RENNEBU HELSESTASJON FOR BARN 0-4 ÅR OG DERES FORELDRE / FORESATTE.

PLAN / TILBUD FRA RENNEBU HELSESTASJON FOR BARN 0-4 ÅR OG DERES FORELDRE / FORESATTE. PLAN / TILBUD FRA RENNEBU HELSESTASJON FOR BARN 0-4 ÅR OG DERES FORELDRE / FORESATTE. Revidert april-2010 PERSONELL OG TILGJENGELIGHET. Pr. 01.04.2010 Medisinsk/fag.ansvarlig: Kommunelege Peter Melien

Detaljer

PRIVATE FORSLAGSTILLERE - DETALJREGULERING.

PRIVATE FORSLAGSTILLERE - DETALJREGULERING. SANDEFJORD KOMMUNE TEKNISK ETAT BYGNINGS- OG AREALPLANSEKSJONEN Grunneiere, rettighetshavere eller andre interesserte som ønsker å la utarbeide privat reguleringsplan. PRIVATE FORSLAGSTILLERE - DETALJREGULERING.

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015 ENHET FOR HELSETJENESTER Fylkesmannen i Vest-Agder - Helse- og omsorgsavdelingen Postboks 513 Lundsiden 4605 Kristiansand S Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Eventuelt forfall meldes snarest til leder for klagenemnda over tlf. 95 055 746. Monica Sand møter for Lisbeth Grøndal, som har meldt forfall

Eventuelt forfall meldes snarest til leder for klagenemnda over tlf. 95 055 746. Monica Sand møter for Lisbeth Grøndal, som har meldt forfall RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KLAGENEMNDA Møtested: Rendalen kommunehus - Møterom I Møtedato: 01.02.2013 Tid: Kl. 10:00 Saksliste: Saksnr. Tittel 1/13 GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLAN R50 SOMMERBREKKA

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE

PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtedato: 08.03.2012 TILSTEDE PÅ MØTET MEDLEMMER (angi evnt. Hvem som er fraværende med * foran navnet) Kari Kolbræk Ask *Runolv Stegane Torstein

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM TJENESTEOMRADET BARNEVERN

SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM TJENESTEOMRADET BARNEVERN ~ ~ SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE 0 VERTSKOMMUNESAMARBEID OM TJENESTEOMRADET BARNEVERN Vertskommunesamarbeidet bte vedtatt av: Trysil kommune i KS

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan Vuku - Coop Marked Saksbehandler: E-post: Tlf.: Thomas Møller thomas.moller@innherred-samkommune.no Arkivref: 2010/427 - /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning. Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1

SAKSFRAMLEGG. Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning. Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1 SAKSFRAMLEGG Utvalg : Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1 REGULERINGSPLAN NR 0605_297 IDRETTSANLEGG I HAUGSBYGD 1.GANGSBEHANDLING Forslag til vedtak:

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 16.03.2010 Tid: 17.00 Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/28 09/855 SAKSPROTOKOLL: FRØVOLLSETEROMRÅDET-

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

MØTEINNKALLING Offentlig versjon

MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.10.2013 MØTEINNKALLING Offentlig versjon Tid: 09.00 Gruppemøter kl: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer møter

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid.

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Lovpålagt tilbud: Krisesentertilbudet er et lovpålagt tilbud, jf. Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Formålet med loven er å

Detaljer

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Planutvalget 11.11.2015 052/15 KCJ. Arkiv: PlanID-, GBR-75/137 Objekt:

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Planutvalget 11.11.2015 052/15 KCJ. Arkiv: PlanID-, GBR-75/137 Objekt: SONGDALEN KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utvalg, komitè Møtedato Saksnr Saksbeh. m.m. Planutvalget 11.11.2015 052/15 KCJ Saksansv.: Kay Christian Jørgensen Arkiv: PlanID-, GBR-75/137 Objekt: Arkivsaknr.:

Detaljer

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune.

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang 7.11.06 Revidert av styret IIL IKS 13.11.2008 og behandlet av representantskapet IIL IKS 17.11.08. 1 Firma Innherred Interkommunale

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Arkivnr: K2 - L13 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.01.2015 Arkivsaksnr.: 14/1528-15 Tittel:

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 15/102 27.08.2015. Reguleringsplan for Eikvåg, gnr 2 bnr 61 og 194 - Nytt offentlig ettersyn

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 15/102 27.08.2015. Reguleringsplan for Eikvåg, gnr 2 bnr 61 og 194 - Nytt offentlig ettersyn FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/908 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Just Quale Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 15/102 27.08.2015 Reguleringsplan for Eikvåg, gnr 2 bnr 61 og 194 - Nytt offentlig

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SKIPTVET KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Møtedato: 05.06.2012 Tid: 15.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet: Medlemmer: Svein Olav Agnalt, Dag Søby, Marit Tangen, Cecilie Agnalt, Harald Aase,

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av private planforslag tekster 08.04.11

Veileder for utarbeidelse av private planforslag tekster 08.04.11 Veileder for utarbeidelse av private planforslag tekster 08.04.11 Informasjon Tekster Hjelpeverktøy/linker Oppstart Samarbeid om private reguleringsplaner Samarbeid om private reguleringsplaner Halden

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Samarbeid mellom kommunen og private. «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal 20-21-03.2013

Samarbeid mellom kommunen og private. «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal 20-21-03.2013 Samarbeid mellom kommunen og private «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal 20-21-03.2013 Hvem utarbeider reguleringsplan? Kommunen: 1) Områderegulering utarbeidet av kommunen selv 2) Detaljregulering

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/371-32 Arkivnr.: PLAN 0533-2007-0001 Saksbehandler: Planlegger,

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2011/1431 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 13114/2014 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk styre 11.11.2014 104/14 Kommunestyret 11.12.2014 84/14

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Dato: 20.01.2015. Avtalen bygger på vedtak i kommunestyrene om å organisere barneverntjenesten etter kommuneloven sine regler om vertskommunesamarbeid

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

MØTEINNKALLING Offentlig versjon

MØTEINNKALLING Offentlig versjon MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: 30.06.2010 Tid: 09.00 Gruppemøter kl: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13 SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/01128-32 Arkivkode. 44/2 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite 24.09.2013 17/13 2 Kommunestyret 24.10.2013 60/13

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Sluttbehandling - forslag til områderegulering for Hunstad Sør del 1

Sluttbehandling - forslag til områderegulering for Hunstad Sør del 1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.11.2013 75112/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/74 Komite for plan, næring og miljø 28.11.2013 13/172 Bystyret 12.12.2013 Sluttbehandling

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Ibestad kommune. Formannskap. Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30. Til stede på møtet Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 01.12.2010 Tid: Kl 09.00 17.30 Til stede på møtet Medlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar Tøllefsen Janne Helgesen

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 18.02.2014 011/14 Kommunestyret 03.03.2014

Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 18.02.2014 011/14 Kommunestyret 03.03.2014 Sokndal kommune Saksbehandler: ArkivsakID.: 08/1639 Arkivkode: L81 Prosjektleder Svein Erik Tønnesen Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 18.02.2014 011/14 Kommunestyret

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Møtereferat Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 15/5389-1 15370/15 08.06.2015

Møtereferat Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 15/5389-1 15370/15 08.06.2015 Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Møtereferat Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 15/5389-1 15370/15 08.06.2015 SAK/TEMA: Detaljregulering 409 Røiseng Massedeponi Møtereferat oppstartsmøte STED: Storgata

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 07/1847 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Planutvalget 15.03.2007 042/07 steeir Kommunestyret 29.03.2007 018/07 steeir Reguleringsplan for Storstøllie

Detaljer

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksutskrift R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksbehandler: Kristine Sand Saksnr.: 14/04098-13 Behandlingsrekkefølge Møtedato 2 Hovedutvalg for teknikk og miljø 27/15

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 10.12.2008 kl. 09.00 STED: KORSVOLD OMSORGSSENTER Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2840 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 07.07.2014 A-sak. Førstegangsbehandling av reguleringsplan for "Engstua". Gnr.54 Bnr.11 og 26. Offentlig ettersyn Saksnr

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 19. mars 2013 Tid: Kl 10.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Ark.: L12 213 Lnr.: 369/11 Arkivsaksnr.: 10/1033-12 Saksbehandler: Linn Haugseth Kind/Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram revidert

Detaljer