REGULERINGSPLAN. Fv. 155 Hørstadskauen - Nordenga. Plan ID: Gjøvik kommune. Region øst

Transkript

1 PLANHEFTE HØRINGSUTGAVE REGULERINGSPLAN Fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Plan ID: Gjøvik kommune Region øst September 2015

2

3 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunn for planforslaget 4 21 Planområdet 4 22 Bakgrunn 4 23 Målsettinger for planforslaget 5 24 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning 5 25 Rammer og premisser for planarbeidet Handlingsprogram for fylkesveger Planstatus for området 5 3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 6 31 Beliggenhet 6 32 Dagens og tilstøtende arealbruk 7 33 Trafikkforhold 7 34 Landskapsbilde/bybilde 7 35 Nærmiljø/friluftsliv 7 36 Naturmangfold 7 37 Kulturmiljø 7 38 Naturressurser 7 39 Grunnforhold 8 4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 8 41 Planlagt arealbruk 8 42 Tekniske forutsetninger 8 43 Nærmere beskrivelse av planstrekningen 8 5 Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger 8 51 Framkommelighet og trafikksikkerhet 8 52 Avlastet veg og forslag til omklassifisering 9 53 Naboer 9 54 Byggegrenser 9 55 Gang- og sykkeltrafikk 9 56 Kollektivtrafikk 9 57 Landskap/bybilde 9 58 Nærmiljø/friluftsliv 9 59 Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser 10 1

4 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga 512 Støy og vibrasjoner Flom og skred Massehåndtering Riggområder og anleggsbelte Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse 12 6 Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Trafikkavvikling i anleggsperioden Grunnerverv Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen 13 7 Sammendrag av innspill 13 8 Oppsummering og anbefaling 15 9 Plankart Vedlegg 15 2

5 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga 1 Innledning På vegne av Oppland fylkeskommune og i samarbeid med Gjøvik kommune har Statens vegvesen utarbeidet reguleringsplan for utbedring av fv 155 Hørstadskauen Nordenga i Gjøvik kommune Målet med planarbeidet er å legge til rette for utbedring av denne ca 12 km lange strekningen av fv 155 som inngår i forbindelsen mellom Snertingdal og Gjøvik Dagens veg er smal og med til dels svært dårlig bæreevne og jevnhet, og noe dårlig kurvatur Tilstøtende parsell, fv 155 fra Tobru til Hørstadskauen er nylig utbedret og sto ferdig i 2011 Hovedtrekkene i tiltaket er: - Utbedring ved økt bredde og forsterkning av dagens fylkesveg og noe kurveutretting på en del av strekningen - Deponering av overskuddsmasser i nærheten av veglinja Planforslaget er utarbeidet på grunnlag av planprogram fastsatt av Gjøvik kommune Utbedringen er prioritert gjeldende Oppland fylkeskommunes Handlingsprogram for fylkesveger med gjennomføring i 2016 Gjennomføringen avhenger av prioritering i kommende budsjett I prosessen har det vært møter med Gjøvik kommune og med utrykningsetatene (brannvesen, politi, ambulanse), og det er gjennomført møte og befaringer med grunneier I samsvar med plan- og bygningsloven ble oppstart av planarbeidet og høring av planprogram varslet ved annonse i Oppland Arbeiderblad og i brev til grunneiere og offentlige etater Innspill til reguleringsplanen er vurdert og delvis innarbeidet i planforslaget, og oppsummert i kap 7 i dette dokumentet I medhold av plan- og bygningsloven 37 og 1210 legges forslaget til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn i perioden på Gjøvik kommune, rådhuset og hos Statens vegvesen, Storgt 12, Gjøvik Planforslaget består av: Planbeskrivelse med KU i henhold til vedtatt planprogram Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende) Plankart (juridisk bindende) Tekniske tegninger Planmaterialet finnes også på Gjøvik kommunes hjemmesider wwwgjovikkommuneno og på vegvesenets hjemmeside wwwvegvesenno Utlegging til offentlig ettersyn blir kunngjort i Oppland Arbeiderblad og i Gjøvik Blad Grunneiere og rettighetshaver for skriftlig melding, samtidig som planforslaget sendes på høring til offentlige etater Merknader til planen må være oss i hende seinest og sendes til: pr post til Statens vegvesen, Region øst, Postboks 1010, 2605 Lillehammer eller pr e-post til firmapost-ost@vegvesenno 3

6 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Spørsmål til planen kan rettes til: Torbjørn Moastuen, tlf e-post torbjornmoastuen@vegvesenno Spørsmål om bygging: Bjørn Magnus Stensby, tlf e-post bjornmagnusstensby@vegvesenno Stine Radmann, tlf e-post stineradmann@gjovikkommuneno er kommunens kontaktperson i planarbeidet Statens vegvesen lager en oppsummering av innkomne merknader, og foretar eventuell justering av planforslaget før dette sendes kommunen til endelig vedtak Kommunens endelige vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet i henhold til plan og bygningsloven Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen Eventuell klage stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen 2 Bakgrunn for planforslaget 21 Planområdet Planområdet strekker seg langs fv 155 i Gjøvik kommune fra Hørstadskauen til kryss med fv 157 ved Nordenga Strekningen går gjennom et skogsområde uten bebyggelse eller tekniske installasjoner Planområdet dekker en stripe langs dagens veg med noe kurveutretting på en del av strekningen, samt områder for deponering av ubrukbare masser i form av grus-, myr- og vegetasjonsmasser nær veglinja Det inkluderer også midlertidig riggområde og anleggsbelte Figur 1 Planenes beliggenhet og utstrekning 22 Bakgrunn Fv 155 er en viktig forbindelse fra fv 33 ved Tobru i Gjøvik til Snertingdal, og med mye pendlertrafikk Etter at Parsellen Tobru Hørstadskauen sto ferdig i 2011, gjenstår den aktuelle strekningen videre til Nordenga som den dårligste strekningen av forbindelsen 4

7 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga 23 Målsettinger for planforslaget Målet med tiltaket er bedre framkommelighet og trafikksikkerhet 24 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Konsekvensutredning Statens vegvesen har i samråd med Gjøvik kommune vurdert tiltaket i forhold til Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Vurderingen tilsier at prosjektet ikke omfattes av forskriftens 2 og vedlegg I De infrastrukturtiltakene som er nevnt i vedlegg I er av en helt annen dimensjon enn dette tiltaket innebærer Videre er tiltaket vurdert etter forskriftens 3 og 4, og vedlegg II Punkt 3 c) omfatter reguleringsplaner for tiltak etter vedlegg II Selve vegtiltaket, som består i utbedring langs eksisterende veg bortsett fra kurveutretting på en kortere strekning, vil ikke endre situasjonen vesentlig for omgivelsene Behovet for deponering av overskudds- og myrmasser, samt midlertidig riggområde og anleggsbelte, innebærer et inngrep utenfor vegtraseen Massedeponiene vurderes å kunne omfattes av vedleggets pkt 11 k) Større deponier for masse på land eller sjø og utbedringen og eventuelt av 10 e) Bygging av veier, havner og havneanlegg osv I planprogrammet er det en gjennomgang av hvilke temaer som skal utredes nærmere Dette er: Massedeponier Naturmangfold Naturressurser Andre forhold 25 Rammer og premisser for planarbeidet Rammer og premisser for planarbeidet er oppsummert i planprogrammet: Aktuelt lovverk: Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Vannressursloven Nasjonale mål og retningslinjer: Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging (T5/93) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns- og unges interesser i planleggingen (T2/08) 251 Handlingsprogram for fylkesveger I Oppland fylkeskommunes handlingsprogram for fylkesveger er strekningen prioritert for gjennomføring i Planstatus for området I kommuneplanen for Gjøvik vedtatt 27 mars 2014 er området avsatt som LNFR-område for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag 5

8 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Fig 2 Utsnitt av kommuneplan for Gjøvik Reguleringsplaner Forslaget til reguleringsplan grenser inntil reguleringsplan for fv 155 Tobru Hørstadskauen, vedtatt Denne dannet grunnlaget for utbyggingen på denne tilstøtende strekningen som sto ferdig i 2011 Se figur 3 Figur 3 Utsnitt av reguleringsplan for tilstøtende strekning fv 155 Tobru Hørstadskauen 3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 31 Beliggenhet Se kap 21 Parsellen er ca 12 km lang fra sluttpunktet av nylig utbedret strekning på Hørstadskauen til kryss med fv 157 ved Nordenga Strekningen inngår i forbindelsen mellom Gjøvik og Snertingdal 6

9 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga 32 Dagens og tilstøtende arealbruk Planområdet består av eksisterende veg med myrlendt skogsområde på begge sider uten bebyggelse eller tekniske installasjoner 33 Trafikkforhold Dagens veg er smal og med til dels svært dårlig bæreevne og jevnhet, og noe dårlig kurvatur Den framstår som den dårligste strekningen på denne forbindelsen Bredde: Varierer fra 5-5,5 m Trafikk (ÅDT): Ca 1000 kjt/døgn Tungtrafikkandelen er 10% Det er ikke bussruter på strekningen Det er svært liten sykkeltrafikk og kun sporadisk trafikk av gående Det er ikke rapportert ulykker med personskade de siste 10 årene Det meldes om en del uhell vinterstid med utforkjøringer i svingene og bakkene ned mot Glæstadtjernet 34 Landskapsbilde/bybilde Hele planområdet består av skogsmark med skog av varierende bonitet Over Hørstadskauen er det flatt og myrlendt før terrenget faller ned mot Glæstadtjernet til krysset med fv Nærmiljø/friluftsliv Det er ingen boliger langs traseen som nå skal utbedres Det er heller ikke kjent at strekningen brukes av gående eller syklende for å komme til fritidsaktiviteter eller skoleveg til daglig Traseen går gjennom et turområde og inntil oppstart av skiløyper om vinteren 36 Naturmangfold Dette er et skogsområde med mest skrinn skogsmark med myrlendte områder Der det er fastmark er det drevet aktiv skogsdrift og skogskjøtsel Det er ikke noe gammelskog inntil traseen Det er ikke registrert noen funn av sårbare og sjeldne arter innen eller inntil planområdet i Naturbase Det er nettopp gjennomført kartlegging for ny skogbruksplan med MIS-registrering Den er ikke publisert gjennom kartdatabaser enda Den viser at det er ingen miljøtiltaksenheter i området I forbindelse med rullering av driftskontrakten for området, ble det i 2012 gjort registrering av fremmede skadelige arter langs denne vegen Det ble ikke registrert noen funn av slike arter innen eller inntil dette planområdet Det er en bekk som krysser planområdet Den kommer fra myrområder like innenfor dagens veg Mye av vannføringen ser ut til å være knyttet til drenering av myr og skogsmark Det er ikke regnet for å være en fiskeførende bekk Denne bekken har utløp i tilførselsbekken til Glæstadtjernet og går tett inntil vegtraseen i den lavest liggende del av planområdet 37 Kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk freda eller verneverdige kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet (Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten) 38 Naturressurser Planområdet består av skogsmark med fra lav til høg bonitet Det meste av strekningen er det myrlendt mark med lav bonitet 7

10 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga 39 Grunnforhold Det er gjennomført grunnundersøkelser som en del av planleggingen Disse viser gjennomgående relativt tynt lag (06-1 m) organisk jord (myr) over harde grusmasser På strekningen med kurveutretting består grunnen av harde grusmasser Det er ikke registrert fjell som må sprenges innenfor planområdet 4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 41 Planlagt arealbruk Planforslaget omfatter areal til vegformål, LNFR-område med permanent og midlertidige områder for deponering av overskuddsmasser, midlertidig riggområde og anleggsbelte 42 Tekniske forutsetninger Vegstandard Tiltaket innebærer en gjennomgående standard med 6,5 m total vegbredde i tråd med Vegvesenets normal N100 Dette er samme standard som på den nylig ferdigstilte, tilstøtende strekningen fra Tobru til Hørstadskauen, jf kap1 Figur 4 Normalprofil 43 Nærmere beskrivelse av planstrekningen Den 1200 m lange strekningen Hørstadskauen Nordenga er siste planlagte utbygging på denne forbindelsen fra fv 33 ved Tobru til Snertingdal Den består i prinsipp av en utbedring/-utbygging til samme standard som tilstøtende vegstrekning På de første 600 m fra Hørstadskauen (endepunkt for forrige utbyggingsetappe) bygges ny veg i dagens vegtrase På resten av strekningen rettes også noen kurver ut Den koples sammen med eksisterende veg før innløpsbekken til Glæstadtjernet Strekningen består av til dels myrlendt skogsmark med skog av varierende bonitet Det er ikke bebyggelse eller teknisk infrastruktur på strekningen 5 Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger Det er kun tema som antas å ha beslutningsrelevans som er utredet i planarbeidet Tema som skal behandles i henhold til fastsatt planprogram er inkludert i dette kapitelet 51 Framkommelighet og trafikksikkerhet Ny, breiere veg med god kurvatur, jevnhet og bæreevne uten unaturlige standardsprang gir økt framkommelighet og trafikksikkerhet, og bedre kjørekomfort på strekningen Innslaget av myke 8

11 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga trafikanter, og spesielt gående, er svært lite Planlagt vegstandard i tråd med tilstøtende strekning, med økt bredde og jevnhet samt bedre kurvatur, vil gi bedre forhold også for de myke trafikantene Det er gjennomført trafikksikkerhetsrevisjon av planmaterialet i henhold til gjeldende rutiner for Statens vegvesen Region øst 52 Avlastet veg og forslag til omklassifisering Nedlagt vegsløyfe som nedlegges på strekningen med kurveutretting føres tilbake til grunneier som LNF-område Det anlegges av- og påkjøring slik at den kan brukes som tømmervelte, jf 53 og Naboer Utbedringen berører en grunneier Det er ikke bosetting eller annen bebyggelse som berøres direkte av utbedringen Skogbruksavkjørsler beholdes i prinsipp som i dag De suppleres med avkjørsler til nedlagt vegsløyfe som tilbakeføres til grunneier som LNF område, jf Byggegrenser Veglovens generelle bestemmelser gjelder 55 Gang- og sykkeltrafikk Det er kun sporadisk trafikk med myke trafikanter på strekningen Planforslaget inneholder ikke spesielle tiltak for disse Bedre vegstandard med større bredde og dekkestandard gir bedre forhold for alle trafikantgrupper jf Kollektivtrafikk Strekningen trafikkeres ikke av busser 57 Landskap/bybilde Vegutbedringen følger i stor grad eksisterende vegtrasè På mesteparten av strekningen innebærer det ikke store, synlige inngrep eller endringer i forhold til dagens situasjon På partiet med omlegging ligger vegen i skjæring, på en kort strekning inntil 3 m Skjæringsskråninger tilsås Permanent deponiområde får en maks høyde på 3 meter, antatt høyde 1-2m, og føres istandsettes som LNFRområde når anlegget er avsluttet 58 Nærmiljø/friluftsliv Planområdet omfatter ikke områder som viktige for nærmiljøet eller er brukt til friluftsliv En skiløype passerer fv 155 ved parsellstart(hørstadskauen) Løypenettet blir ikke påvirket av vegutbedringen 9

12 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Fig 5 Løypenett 59 Naturmangfold Planen berører ikke noen kategorier i naturbase av verneområder, sårbare eller verna arter og naturtyper eller fremmede arter Det er ikke registrert spesielle vilttrekk i området Statens vegvesen legger vekt på å unngå spredning av fremmede, skadelige arter i forbindelse med vegprosjekter Skulle det bli registrert fremmede skadelige arter i forbindelse med byggeplan så vil det bli gjennomført nødvendige tiltak i anleggsfasen, jf Statens vegvesens Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011) Dette er leveområde for mye hjortevilt og mindre dyr Ferdig veganlegg vil ikke endre på dagens tilstand i forhold til å krysse vegen Trafikkmengden vil heller ikke endres fra dagens forhold annet enn som følge av annen utbygging og aktivitet i området Dagens økologiske funksjoner vil dermed bli opprettholdt Deler av planområdet ligger i hellende terreng ned mot Glæstadtjernet og tilførselsbekken Utbedringen med langsgående åpne overvannsgrøfter i samme nivå og med samme helning som langs dagens veg, vil ikke gi økt avrenning eller økt vannhastighet Både permanent og midlertidig deponi er planlagt i god avstand fra Glæstadtjernet og tilførselsbekken, i tråd med innspill fra Fylkesmannen i Oppland i forbindelse med varselet om planoppstart Akutt forurensing i anleggsperioden, som feks utslipp av olje og drivstoff må unngås Det blir satt krav i bestemmelsene om avstand mellom riggområder for entreprenør og vassdrag Byggeplanen med YM-plan vil inneholde retningslinjer for å unngå forurensing i byggefasen Det blir lagt vekt på å opprettholde kantsoner mot vassdrag i den grad planen og tiltaket kommer i nærheten av vassdrag Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 Området er kartlagt for fremmede arter i 2012 og vil bli fulgt opp under byggeplanfasen og anleggsfasen for en ny utsjekk av tilstanden for aktuelle arter etter Statens vegvesen Region øst sin handlingsplan for fremmede skadelige arter Det er gjort en helt ny miljøregistrering i skog den berørte eiendommen og i dette området i forbindelse med ny skogbruksplan Den vil dekke vurderinger av potensielle funn og registreringer som er aktuelle i et slikt område På denne bakgrunn vurderes kunnskapsgrunnlaget etter 8 å være godt nok Prosjektet har et begrenset omfang og det er ikke registrert spesielt verdifulle forekomster her Det er derfor vurdert til ikke å ha noen negativ virkning på verken arter eller biotoper etter 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Det vil bli satt krav til avstand til vassdrag, opprettholde kantsoner og sikre mot skadelige utslipp fra anleggsdriften i ytre miljøplanen og i konkurransegrunnlaget til entreprenør Det skal sikre tilstrekkelig oppfølging og hensyn etter Kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredete eller verneverdige kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet (Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten ) Om gjøres funn under anleggsarbeidet som kan tyde på et kulturminne, vil arbeidet bli stoppet og rette instans orientert funnet, jamfør Kulturminneloven 8 om undersøkelsesplikt Dette er sikret i planbestemmelsene Naturressurser Tiltaket går gjennom skogsmark med varierende bonitet Der det er planlagt utretting av vegen, vil ny veglinje komme inn i et område med mest middels og litt høg bonitet 10

13 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Planen berører ikke dyrka mark, dyrkbart areal eller viktige pukk og grusressurser Det er heller ingen vannkilder for drikkevann i området Fig 6 Vegtrasè vist på bonitetskart Permanent og midlertidig beslag fordelt på bonitetsklasser er vist i tabellen nedenfor (daa) Skog bonitetsklasser Lav Middels Høy Annet (myr) Permanent Midlertidig Permanent Midlertidig Permanent Midlertidig Permanent Midlertidig Veggrunn ,5 Rigg, deponi, anleggsbelte Fig 7 Arealregnskap Dette gir et samlet beslag på ca 17 daa og et midlertidig beslag 30 daa Gammel vegsløyfe føres tilbake til grunneier som LNF-område Den legges til rette som velteplass for tømmer ved at det blir etablert ut- og innkjøring i begge ender Disse stenges med bom Tiltaket vil dermed bedre forholdene for å legge opp tømmer og gi sikrere opplasting for uttransport 512 Støy og vibrasjoner Tiltaket ligger i god avstand fra nærmeste bebyggelse, og støynivået ligger under gjeldende grenseverdier, jf T1442 Det vil heller ikke føre til endringer i støyforholdene Støy og vibrasjoner fra anleggsdriften vil heller ikke være til stor sjenanse for bebyggelse 513 Flom og skred Planområdet er ikke flomutsatt eller utsatt for snø- og steinskred, jf wwwskrednettno 514 Massehåndtering Masser fra skjæring, ca m 3, som ikke nyttes til vegbygging, kjøres til deponi som vist på plankartene Massene skal ikke legges opp med større høyde enn maksimalt 3 m Antatt høyde blir 1-2 m Myrmasser (inntil ca ) mellomlagres i tilknytning til dagens velte-/snuplass for seinere bruk av grunneier Massene skal være fjernet og området satt i stand innen et år etter at anlegget er avsluttet Asfaltmasser fra dagens veg fjernes og leveres ved godkjent mottak 11

14 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Fig 8 Deponi og mellomlagring 515 Riggområder og anleggsbelte Det er avsatt områder til midlertidig rigg og anleggsbelte Disse settes i stand og føres tilbake til grunneier som LFNR-område når anlegget er avsluttet 516 Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse I tilknytning til planarbeidet er det utført en ROS-analyse En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer Den utarbeides som grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen Analysen bidrar til økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum for øvrig Gjennomført ROS-analyse har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene Det skal seinere utarbeides en beredskapsplan for anleggsarbeidene, som en del av HMS-planen, og som tas i bruk når hendelser inntreffer ROS-analysen foreligger som vedlegg 3 6 Gjennomføring av forslag til plan 61 Framdrift og finansiering I gjeldende Handlingsprogram for fylkesveger er tiltaket prioritert for gjennomføring i 2016 Utbyggingen er planlagt å starte våren 2016 med fullføring samme år Dette avhenger av prioritering i kommende budsjett 62 Trafikkavvikling i anleggsperioden I samråd med brannvesen, politi og ambulansetjenesten er det lagt opp til at strekningen stenges for trafikk i deler av anleggsperioden fra ca mai til og med august 2016 Omkjøring via fv 249 eller fv 157 Det er forutsatt at det ikke pågår trafikkhindrende virksomhet på omkjøringsvegene i stengningsperioden 12

15 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga I tillegg til skilting, vil publikum bli orientert om stengningsperiode og omkjøringsveger ved annonsering i lokalavisen og ved distribusjon av skriftlig informasjon til husstandene i det aktuelle området 63 Grunnerverv Ved den planlagte utbyggingen er det forutsatt at vegeier skal eie kjørebanen med nødvendig grøft og sideareal Nødvendig grunn erverves normalt med en minsteavstand på 30 m fra ytterkant vegskulder Der skjæring eller fylling slår lenger ut, erverves normalt til 2 m utenfor skjæringstopp/fyllingsfot I tillegg til disse områdene kommer arealer som er foreslått regulert til midlertidig anleggsområde og riggområde Disse disponeres av utbygger i anleggsperioden etter særskilte avtaler Vedtatt reguleringsplan gir grunnlag for gjennomføring av grunnerverv for berørte av tiltaket Arealet blir beregnet etter at reguleringsplanen er vedtatt Foreløpig areal for permanent og midlertidig beslag framgår av planmaterialet, jf kap512 Når reguleringsplanen er vedtatt og finansieringen av tiltaket endelig avklart, vil grunneier bli kontaktet for gjennomføring av grunnervervet Dette skjer normalt ved inngåelse av frivillige avtaler Det kan eventuelt også skje ved avtaleskjønn eller ekspropriasjonsskjønn 64 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen En Ytre Miljøplan (YM-plan) skal beskrive prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal ivaretas Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøtema i forhold til lover og forskrifter Planen skal være både grunnlag for prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt Statens vegvesen sin håndbok R760 Styring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt setter krav om at det skal utarbeides en Ytre Miljøplan på alle prosjekt før gjennomføring 7 Sammendrag av innspill Ved varsel om oppstart av reguleringsplanen kom det inn 5 innspill til reguleringsplanen Disse er oppsummert nedenfor Fra - innspill Oppland fylkeskommune, brev Merknader fra Kulturarv- og Regionalenheten: 1 Forholdet til automatisk fredete kulturminner Opplyser om resultat fra registreringer i 2013 og vedlegger rapport fra befaring Minner om meldeplikt og gir innspill til reguleringsbestemmelsene Fylkesmannen i Oppland, brev Arealbruksformål Ber om at det blir utarbeidet et arealbruksregnskap som belyser omfanget av endringer på en oversiktlig måte 2 Jordvern Ber om at arealregnskapet viser avgang av skogbruksarealer generelt og dyrkbare arealer spesielt Statens vegvesens kommentar 1 Dette er bli fulgt opp og innarbeidet i planmaterialet slik fylkeskommunen ber om 1 Dette er fulgt opp og regnskapet innarbeidet i planmaterialet som legges ut til offentlig ettersyn 2 Dette inngår i arealregnskapet kap Dette er fulgt opp Vurdering etter nml 8-12 er innarbeidet i planmaterialet 13

16 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Minner om at kommunen må opplyse om dyrkbare arealer i sin KOSTRA-rapportering 3 Naturmangfold Minner om at naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn, ber om at vurderinger etter disse innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser 4 Vann og vannkvalitet Minner om at det ifølge vannressursloven 11 skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte lags vassdrag I plankartet bør det avsettes et tilstrekkelig bredt grøntbelte langs vassdraget og gis bestemmelser som sikrer bevaring av kantvegetasjon med konkrete minstekrav til bredde og høyde, jfr pbl 12-7 nr 9 5 Vannlevende organismers vandringsmuligheter må ikke hindres ved eventuelle tiltak som krysser elver/bekker 6 Fremmed arter Minner om aktsomhet, spesielt i gjennomføringsfasen, for å hindre spredning av og innføring av fremmede arter 7 SOSI-fil Minner om oversendelse av SOSI-fil og pdffil sendes Statens kartverk når planforslaget sendes på høring Jon Boye Lie pva Hans Olav Lie, e-post Ønsker at overskuddsmasser differensieres på ulike massetyper 2 Tar opp flere spørsmål bla til bruk av overskuddsmassene bla til: a Matjordproduksjon b Etablering av vinterparkering 3 Kommenterer spørsmål erstatning for beslag bla til deponering Bjørn Erik og Kristin H Tokerud, e-post Ønsker å motta overskuddsmasse Torgeir Onsrud, e-post Foreslår en større omlegging forbi Glæstadtjernet 2 Ønsker stedsnavnskilt i krysset med fv 157 ved Nordenga 4 Dette er fulgt opp i arbeidet med reguleringsplanen 5 Dette er fulgt i arbeidet med reguleringsplan og følges opp i gjennomføringen 6 Dette følges opp og innarbeides i YM-planen, jf kap 73 7 Dette følges opp i tråd med gjeldende rutiner 1/2/3 I planleggingen har vi vært i dialog med og gjennomført befaringer med grunneier om plassering og evt bruk av overskuddsmasser innenfor rammene i planprogrammet Jfr innspill fra Fylkesmannen i Oppland og vår kommentar til denne 1 Overskuddsmasser er planlagt deponert innenfor varslet planområdet og i tråd med rammene i planprogrammet 1 I Oppland fylkeskommunes handlingsprogram for fylkesveger er dette tiltaket prioritert og definert som et mindre utbedringsprosjekt Ramma for tiltaket gir ikke rom for større omlegginger Den aktuelle utbedringen langs dagens veg 14

17 Planbeskrivelse - Detaljregulering for fv 155 Hørstadskauen - Nordenga vil gi en god løsning i forhold til trafikkmengde og funksjon Dette vil bli beskrevet og begrunnet i planbeskrivelsen 2 Dette vurderes som egen sak av Vegavdeling Oppland 8 Oppsummering og anbefaling Reguleringsplanen for «Fv 155 Hørstadskauen Nordenga» legges med dette ut til offentlig ettersyn Berøre varsles gjennom annonse og brev Etter offentlig ettersyn skal merknader vurderes eventuelle planendringer utføres, før planen oversendes Gjøvik kommune til endelig vedtak 9 Plankart Plankartene er nedfotografert til A3-format og følger som vedlegg nr 1 10 Vedlegg 1 Plankart 2 Reguleringsbestemmelser 3 ROS-analyse 15

18

19 #1 #2 PV2 PV1 PV4 PV3 #3 Tegnforklaring Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: FKB Ekvidistanse 1M Kartmålestokk: 1:1000/A1 Linjesymboler mv Illustrasjoner uten rettslig virkning Koordinatsystem: Høydegrunnlag: EUREF89 UTM32 NN54 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (nr 2) PV Anlegg- og riggområde (nr 1) # Arealplan-ID DETALJREGULERING Fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Forslagstiller STATENS_VEGVESEN MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER DATO GJØVIK SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR DATO SIGN Landbruks-, natur- og friluftsformål (nr 5) Revisjon KOMMUNESTYREVEDTAK Kunngjøring av oppstart 1gangsbehandling / SVV sitt utleggingsvedtak, jfr PBL 3-7 3ledd Offentlig ettersyn 2 gangsbehandling, Planutvalget Kommunestyrets vedtak TORBMO NB! Skravur i forhold til nord/sør retning PLANEN UTARBEIDET AV: Statens vegvesen Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato PLANNR TITTEL TEGNNR SAKSBEH

20

21 PV4 PV3 PV5 PV6 PV7 #2 Deponi #4 PV8 PV9 PV10 #3 Tegnforklaring Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: FKB Ekvidistanse 1M Kartmålestokk: 1:1000/A1 Linjesymboler mv Illustrasjoner uten rettslig virkning Koordinatsystem: Høydegrunnlag: EUREF89 UTM32 NN54 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (nr 2) PV Anlegg- og riggområde (nr 1) # Arealplan-ID DETALJREGULERING Fv 155 Hørstadskauen - Nordenga Forslagstiller STATENS_VEGVESEN MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER DATO GJØVIK SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR DATO SIGN Landbruks-, natur- og friluftsformål (nr 5) Revisjon KOMMUNESTYREVEDTAK Kunngjøring av oppstart 1gangsbehandling / SVV sitt utleggingsvedtak, jfr PBL 3-7 3ledd Offentlig ettersyn 2 gangsbehandling, Planutvalget Kommunestyrets vedtak TORBMO NB! Skravur i forhold til nord/sør retning PLANEN UTARBEIDET AV: Statens vegvesen Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato PLANNR TITTEL TEGNNR SAKSBEH

22

23 Reguleringsplan for: Fv 155 Hørstadskauen Nordenga Plan ID REGULERINGSBESTEMMELSER GENERELT Avgrensning av planområdet Regulert område er vist med plangrense på kartet Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor dette området Formål med reguleringsplanen Formålet er å legge til rette for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet på strekningen fra Hørstadskauen til Nordenga Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål etter plan- og bygningsloven: Arealformål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - O_V Kjøreveg, offentlig formål - PV Kjøreveg - Annen veggrunn, grøntareal Landbruks-, natur-, og friluftsområder samt reindrift - LNFR-område Bestemmelsesområder: - Midlertidig anlegg- og riggområde - Massedeponi BESTEMMELSER TIL DE ULIKE AREALBRUKSFORMÅL 1 Arealformål (plan- og bygningsloven 12-5) 11 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (nr 2) 111 I offentlig trafikkområde kan det anlegges kjøreveg Her inngår også annet nødvendig trafikkareal som fylling, skjæring, grøfter for overvann, evt murer, stabiliserende tiltak ol 112 Område merket o_v skal benyttes til kjøreveg, offentlig formål 113 Områder merket PV skal nyttes til private skogsavkjørsler 114 Annen veggrunn grøntareal: Skal benyttes til annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, stabiliserende tiltak, samt nødvendige tekniske installasjoner

24 12 Landbruks-, natur-, og friluftsområder samt reindrift Områdene skal nyttes til landbruksformål 2 Bestemmelsesområder (plan- og bygningsloven 12-7) 21 Midlertidig rigg- og anleggsområde, mellomlagring av masser samt parkering av anleggsmaskiner (nr 1) I anleggsperioden kan områdene regulert til landbruks-, natur- og friluftsområder nyttes til riggplass, anleggsveger, mellomlagring av masser, og parkering av anleggsmaskiner For område #1, #2, #3 gjelder: Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål Områdene skal ryddes og settes i stand og formålet gå over til formål som vist i planen seinest et år etter at anlegget er avsluttet Riggområde for maskiner (oppstillingsplass, verksted og påfylling av drivstoff mm) skal ligge minst 25 m fra vassdrag (inkl bekker) i området For område # 4 gjelder: Området kan nyttes til deponering av masser, fyllingshøyde inntil 3 m med tilpasning og naturlig overgang til tilstøtende terreng Området skal revegeteres med stedlige toppmasser når oppfyllingen er avsluttet 3 Felles bestemmelser (plan- og bygningsloven 12-7) 31 Avvik Mindre avvik i skråningsutslag innenfor planområdet vil kunne skje som følge av uforutsette forhold, som feks grunnforhold eller mangler ved kartgrunnlaget Det kan medføre at areal som skal disponeres til vegformål avviker noe fra det som framgår av formålsgrensene i planen Areal som ikke disponeres til vegformål, forutsettes disponert som tilstøtende formål Ved større avvik fra formålsgrense, vil det være behov for å søke om dispensasjon, eller gjennomføre mindre endring av reguleringsplanen etter pbl Om avviket fra planen er så betydelig avgjøres av kommunen 32 Kulturminner Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 m Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturarvenhet, jf lov om kulturminner 8, annet ledd De som utfører arbeidet i marken skal gjøres kjent med denne bestemmelsen 33 Sikt i kryss og avkjørsler Ved alle kryss og avkjørsler skal det være fri sikt i samsvar med vegnormalene

25 34 Naturmiljø Under anleggsarbeidet eller annen virksomhet innenfor planområdet skal det vises aktsomhet for å unngå skade på arter, naturtyper mv (jf lov om forvaltning av naturens mangfold) Det skal ikke innføres eller spres fremmede arter ved opparbeiding av anlegget 35 Terrengbehandling Hensyn til landskapet skal sikres gjennom utarbeidelse av byggeplan og gjennom videre arbeid i anleggsfasen

26

27 I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av risiko og sårbarhet (jf Plan- og bygningsloven 4-3) Hensikten med den er å utarbeide et grunnlag for planleggingen av tiltaket, slik at beredskapsmessige hensyn ivaretas Analysen viser hvor det er behov for å ta spesielle hensyn i planleggingen og byggingen av tiltaket ROS-analysen bygger på det planmaterialet og de opplysninger som foreligger før planen legges ut til offentlig ettersyn (september 2015) Analysen skal gjøre rede for de mest sannsynlige hendelsene i planområde Den er utarbeidet av fagansvarlige personer fra vegvesenet sin prosjektgruppe i forbindelse med reguleringsplanen for tiltaket Risiko: Uttrykker den faren som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner Risiko er et produkt av sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser Sårbarhet: Er et uttrykk for evnen til å fungere og oppnå sine mål når systemet er utsatt for påkjenninger Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er delt i: Grad av sannsynlighet Markering av Kommentar/Tiltak grad (S) Usannsynlig (1) Hendelser er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner Lite sannsynlig (2) Kan skje Sannsynlig (3) Kan skje av og til Svært sannsynlig (4) Kan skje ofte Vurdering av konsekvens for uønskede hendelser er delt i: Grad av konsekvens Markering av Kommentar grad (K) 1 Ubetydelig (1) Ingen person eller miljøskade 2 Mindre alvorlig (2) Få/små personskader eller miljøskader 3 Alvorlig (3) Person eller miljøskader som krever behandling 4 Svært alvorlig (4) Personskader som medfører død eller varige nedsatt funksjoner, - Langvarige miljøskader Risikoen av hendelsene er her framstilt i diagram: Konsekvens 1 Ubetydelig 2 Mindre alvorlig 3 Alvorlig 4 Svært alvorlig Sannsynlighet 4 Svært sannsynlig 3 Sannsynlig 2 Lite sannsynlig 1 Usannsynlig

28 Enkle tiltak skal vurderes gjennomført Tiltak skal vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Rimelige tiltak skal vurderes gjennomført Mulige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under: Hendelser / situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak NATUR- OG MILJØFORHOLD Ras/skred/flom/grunn 1 Masseras/-skred Kilde: Geoteknisk rapport NVE 2 Fare for utglidning Kilde: Geoteknisk rapport: NVE (geoteknisk ustabilt 3 Snø-/isras Kilde: NVE 4 Flom/oversvømmelse Kilde: NVE 5 Flom i bekk (også Stikkrenner er dimensjonert etter gjeldende normaler Ja 2 2 lukket bekk) 6 Radongass Ikke relevant Vær- og vindforhold 7 Vindutsatt 1 1 Området er ikke spesielt vindutsatt 8 Nedbørutsatt Ja 2 1 Ikke spesielt utsatt, men ekstremnedbør kan forekomme her som ellers Stikkrenner er dimensjonert i henhold til gjeldende krav Natur og kultur 9 Sårbar flora???? hvor for?? 10 Sårbar fauna/fisk 11 Verneområder Det skal sikres at eventuelt svartelistede planter som oppdages under arbeidet ikke sprer seg og blir handtert jamfør Statens vegvesen sin Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011) Ingen registrerte sårbare arter Bekken som krysser vegen regnes ikke som fiskeførende Ingen 12 Vassdragsområde Glæstadtjernet er sårbart for ytterligere påvirkning, særlig Ja 2 2 med tanke på næringssalttilførsler Anleggsarbeidet skal ikke føre til tilslamming eller tilførsler av annen forurensning Avrenning fra veg og anlegg gir lite tilførsler av næringssalt 13 Automatisk fredete Kilde: Rapport fra OFK, Kulturarvenheten kulturminner 14 Kulturmiljø Kilde: Rapport fra OFK, Kulturarvenheten 15 Område for idrett/leik Nærhet til løypenett, men dette berøres ikke og blir ikke påvirket av utbedringen Ikke endring i forhold til dagens situasjon 16 Rekreasjonsområde Jf pkt Vannområde for friluftsliv 18 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc)

29 MENNESKESKAPTE FORHOLD Strategiske områder/funksjoner 19 Veg, bru, knutepunkt Ja 2 1 Utbedringen betyr utvidelse av vegarealet og beslaglegger skogsmark Bedre vegstandard og utforming av avkjørsler i henhold til gjeldende normaler vil gi bedre framkommelighet og trafikksikkerhet 20 Bygning/område for institusjon(er) 21 Bygning/område knyttet til religion 22 Brann/politi/sykebil Bedre vegstandard gir økt framkommelighet 23 Kraftforsyning 24 Vannforsyning 25 IKT-installasjoner 26 Områder for Se pkt 15 idrett/leik 27 Industri 28 Park/rekreasjonsområde? Forurensingskilder 29 Trafikk Det ventes ikke endring i trafikkmengde eller - sammensetning 30 Støy og uro i Ikke nærhet til bebyggelse anleggsfasen 31 Akutt forurensing Trafikkulykker og uhell med lekkasjer fra anleggsmaskiner Ja 2 3 Bedre veg gir bedre trafikksituasjon Forurensning som følge av anleggsvirksomheten forebygges med klare krav i YM-og HMS plan 32 Støv i anleggsperioden 33 Landbruk Det er ingen graving i dyrka mark og dermed ingen erosjon Ja 2 2 av næringsrik jord med fare for påvirkning av vassdrag Liten fare for uheldige/uønska hendelser knyttet til forurensning fra skogsmark 34 Høgspentlinje (stråling) 35 Støy 36 Avfallsbehandling Ja 2 2 Asfaltdekke på dagens veg fjernes transporteres til godkjent mottak Transport 38 Ulykker med farlig Ja 2 3 Jf pkt 31 gods 39 Vær/føre begrenser Ikke bebyggelse på strekningen Bosetninger i nærheten kan tilgjengelighet til området også nås via alternative ruter Trafikksikkerhet 40 Møteulykker Ja 1 1 Tiltaket gir bedre trafikksikkerhet På tofeltsveger uten fysisk skille mellom kjøreretningene vil det alltid være en viss risiko for møteulykker 41 Ulykke i av- 1 1 /påkjørsler Ja 42 Ulykker med gående /syklende Ja 1 1 Kun sporadisk trafikk av gående og syklende 43 Viltpåkjørsler Ja 2 3 Bedre veg og bedre sikt bedrer forholdene

30 44 Ulykke i forbindelse med anleggstrafikk Ja 2 2 Vegen stenges for alminnelig ferdsel i mesteparten av byggeperioden 45 Andre ulykkespunkt 46 Utrykningskjøretøy Stengning av forbindelsen og omkjøringsveger i anleggsperioden er avklart med nødetatene Andre forhold Ja 48 Sabotasje og terrorhandlinger Ja 1 1 Konklusjon: ROS-analysen har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene Tiltaket vil føre til bedre framkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper Det skal utarbeides en beredskapsplan for anleggsvirksomheten, som en del av HMS-planen Den tas i bruk når uønskede hendelser inntreffer