Kommuneplan for. Hjartdal kommune verbal del. Mål for utviklinga med føresegner og retningsliner versjon 15/2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan for. Hjartdal kommune 2005-2009 - verbal del. Mål for utviklinga med føresegner og retningsliner versjon 15/2005"

Transkript

1 Kommuneplan for Hjartdal kommune verbal del Mål for utviklinga med føresegner og retningsliner versjon 15/2005 Utarbeidd av Kommuneplangruppa: for Kommuneplanutval Svein Vetle Trae v/olav Tho, ordførar Anne Sætre Kaasa Bjørg Torill Alstad Bakka Jan Sebjørnsen 1

2 F Ø R E O R D HENSIKT: Dette føreordet er skrive som ein dokumentasjon på kommuneplanprosessen. BAKGRUNN: Hjartdal kommune skal etter lova rullere Kommuneplanen ein gong i kvar valperiode. Frå politisk hald kom det hausten 2002 ynskje om at ein ny Kommuneplan for perioden skulle slutthandsamast før kommunevalet hausten Denne tidsplanen var nok for stram. Vanlegvis tek ein kommuneplanprosess 1-2 år. Krava til kommuneplanprosess, innhald og dokumentasjon er langt større i dag enn tidlegare. PROSJEKTORGANISERING: Ei prosjektorganisert arbeidsgruppe/kommuneplangruppe blei etablert i januar Denne har bestått av: Anne Sætre Kaasa, Bjørg T. Alstad Bakka (fram til juni 2003) og Svein Vetle Trae. Det er i hovudsak denne gruppa som har planlagt og gjennomført kommuneplanprosessen. I tillegg har Olav Tho, Jan Sebjørnsen og Torkild H. Mosebø delteke under kommuneplanmøte og møte i Planforum hjå Fylkeskommunen/Fylkesmannen. Olav Asland, Harald Helliksen, Odd Arve Arnes, Bjørn Rugaas har i tillegg til Kommuneplangruppa bidratt med faglege vurderingar av innkomne innspel. Torkild H. Mosebø var i eigenskap av plansjef med på dei administrative vurderingane. Harald Tjønnås har teikna ut nytt kart med bakgrunn i innspela til ny arealplan. Rådmannen har vore med som fast medlem av Kommuneplangruppa frå august 2004, som erstatning for Bjørg A. Bakka. PROSESS: Formannskapet blei orientert om status og framdriftsplan i kommuneplanarbeidet, den I tråd med prinsippa i LA 21 er det lagt vekt på breid folkeleg deltaking i noverande kommuneplanprosess. Det er arrangert bygdemøte med god oppslutning i både Tuddal, Hjartdal og Sauland. I tillegg har Kommuneplangruppa vori til stades under ungdommens møte på Klubbhuset, og det er skipa til arealplanmøte på Fossen kro. Med bakgrunn i dei mange innspela som kom inn har kommuneplangruppa utarbeida nytt framlegg til verbal del (mål for utviklinga), faktaark med administrativ vurdering/tilråding av arealinnspel, og ny arealplan. PLANFORUM: Framlegg til ny kommuneplan blei presentert for Planforum hjå Fylkeskommunen/Fylkesmannen den POLITISK HANDSAMING: Framlegg til ny kommuneplan for Hjartdal kommune vart 1. gongs handsama av Formannskapet den 07. mai HØYRING: Høyringsutkastet (versjon 6) vart sendt ut mai 2003, jmf høyringsliste. Frist for høyringsuttale var i utgangspunktet Innan fristen kom det inn 12 høyringsuttaler som vart samanfatta i eit eige notat frå Kommuneplangruppa dagsett , og referera for Formannskapet Fylkesmannen v/ samordningsstaben hadde motsegn til planen på formelt grunnlag på grunn av kommuneplankartet. Nytt kommuneplankart der arealbruksformåla vart innarbeidd vart levera Fylkesmannen v/vinvad den Førebels attendemelding frå Fylkesmannen kom pr. fax Eit drøftingsmøte vart halde mellom Fylkesmannen og Hjartdal kommune Ein vart her samde om at kommunen skulle innarbeide Fylkesmannen sine kommentarar i nye versjonar av kommuneplanen sin verbale del, samstundes som 2

3 kommuneplankartet vert oppjustera. Dette har vore eit stort arbeid for Kommuneplangruppa som rår over avgrensa administrative ressursar.. Versjon 8 vart etter planen oversendt Fylkesmannen til uttale medio februar Eit orienteringsmøte vart halde på Statens hus, Skien, den 26. februar Her la Trae fram den nye versjonen av både kommuneplanens verbale del og arealplankart. Ei rad detaljer vart avklara. Fylkesmannen gav skriftlege attendemelding i brev dagsett 1. april Hjartdal kommune blei forundra over at fleire ting som tidlegare er avklara vart tekne oppatt i denne uformelle uttala. MOTSEGN, DRØFTING/SYNFARING OG MEKLING: Fylkesmannen varsla i brev dagsett at det kan kome motsegn mot fleire av planinnspela. Hjartdal kommune tok initiativ til eit drøftingsmøte og synfaring med Fylkesmannen den Ein vil kome attende til eventuell mekling med Fylkesmannen omkring dei planinnspela det måtte kome motsegn mot. Kommuneplanutvalet dvs. Formannskapet blei orientert om status og framdrift i planprosessen i november FAGLEGE ANALYSER: I 2004 blei det i Hjartdal kommune utarbeidd faglege analyser som vart oversendt Fylkesmannen. Vurdering av nye område i høve til fare for flaum, ras utgliding, og kraftlinestråling dagsett Attendemelding frå Fylkesmannen dagsett : OK. Landbruksfagleg vurderingar dagsett Attendemelding frå Fylkesmannen dagsett : OK. Miljøfagleg vurdering dagsett Attendemelding frå Fylkesmannen dagsett FORMELL HØYRING TIL FYLKESMANNEN: Kommuneplan versjon 11 vert sendt på endeleg høyring til Fylkesmannen ultimo januar SLUTTHANDSAMING/EIGENGODKJENNING: Slutthandsaming av Kommuneplanen vil skje i Formannskap/Kommunestyre straks endeleg versjon er ferdig, og alle høyringsuttaler er innhenta. INFO: Politikarar, innbyggjarane, hyttefolk og dei som har kome med innspel i planprosessen er orientert om kommuneplanarbeidet gjennom møte, lokalpressa og Kommuneinfo. Kommuneplangruppa har svara på mange ulike spørsmål om ny kommuneplan. Etter planen vil me freiste å lage ein stuttversjon av Kommuneplanen og legge ut info på nettet. Sauland mai 2005 Svein Vetle Trae, prosjektleiar Anne Sætre Kaasa Jan Sebjørnsen Bjørg Torill Alstad Bakka (fram til juni 2003) 3

4 I N N H A L D : Kommuneplan innleiing 6 1. Slagord 7 2. Visjon for Hjartdal kommune Mål for utviklinga Overordna mål Felles overordna mål for sektorane i kommunen Mål for tenesteyting i dei ulike sektorane Sentraladministrasjonen Sektoren næring og teknikk, drift og utbygging NOT Sektoren Kultur og oppvekst Sektoren helse, sosial og omsorg Delmål for den einskilde sektor sine tenesteområde Sentraladministrasjonen delmål for tenesteområda Næring og teknikk delmål for tenesteområda Kultur og oppvekst delmål for tenesteområda Helsesosial og omsorg delmål for tenesteområda Mål for kommuneplanen sin arealdel Overordna mål for kommuneplanen sin arealdel Mål for Hjartdal kommune sin arealbruk Tilhøva til gjeldande kommunedelplanar Utfyllande føresegner og retningsliner til arealdelen Byggeområde Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) Område for råstoffutvinning 19 4

5 4.4.4 Bandlagde/verna område Bruk og vern av vassdrag Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Uavhengige føremål Andre retningsliner Mål for sektoranes planlegging Overordna mål for handlingsplanlegginga Mål for samla handlingsprogram Samla handlingsprogram Målformulering Årsmelding/resultatvurdering Ansvar Offentleggjering Planperiode og rullering Planinformasjon Vedlegg Kart Viktige sentrale dokument som omhandlar kommuneplanlegginga Kjelder Innspel 26 5

6 K O M M U N E P L A N I N N L E I I N G Føremålet med kommuneplanlegging er å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklinga i kommunen. B A K G R U N N I OV E R O R D N A P L A N V E R K: Fylkesplan for Telemark blei vedteken av Fylkestinget Her følgjer aktuelle utviklingstrekk og trendar som er ein del av bakgrunnen for Fylkesplanen for Telemark , og som inngår som ein naturleg del av planføresetnadene ved revisjon av kommuneplanen for Hjartdal. Internasjonalisering Næringslivet er i aukande grad utsett for internasjonal konkurranse. Folk flyttar og reiser meir. Det er aukande mobilitet i arbeidsmarknaden. Regional konkurranse og alliansebygging Regionane og kommunane tevlar med kvarandre for å få til utvikling. Her er det viktig å framheve særeigne kvalitetar når det gjeld identitet og eigenart. Den einskilde kommune kan som administrativ eining i einskilde høve vere for liten til å nå fram i tevlinga eller for å løyse utfordringane. Difor er det viktig å samarbeide med nabokommunane. Sentralisert busetting Stadig fleire busett seg sentralt, men motiva for val av bustad varierar over tid og med skiftande livsfasar. Elektronisk infrastruktur gjer det i dag lettare å arbeide heime ifrå i kombinasjon med pendling. Sjølv om trenden er sentralisering, er det nokre som går mot straumen og ønskjer å bu og leve i bygdene t.d. på nedlagde småbruk. Dette kan Hjartdal kommune utnytte i næringssamanheng. Kampen om den attraktive og kompetente arbeidskrafta Både for næringslivet og offentleg sektor er det viktig å ha god tilgang til kompetent og motivert arbeidskraft. På mange område er kvalifisert arbeidskraft i ferd med å bli ein underskots- faktor. Endringar i næringsstrukturen I landbruket kan stadig færre leve av tradisjonell gardsdrift aleine, men landbruket vil alltid vere den viktigaste verksemda i kommunar som Hjartdal, både som sjølvstendig produksjon og som grunnlag for anna verksemd. Interessa for nisjeprodukt og natur-og kulturbasera næringar i tilknytning til landbruksmiljøa synast vera aukande. Reiselivsnæringa er av dei næringane som har stor og rask vekst elles i verda. Dette bør Hjartdal kommune taka omsyn til i si planlegging. Omstilling og fornying av offentleg sektor Offentleg sektor møter stadig fleire ressurssterke innbyggjarar med aukande krav til service, kvalitet og fleksibilitet. Offentleg sektor må tilpasse seg dette gjennom omstilling og fornying. Mindre distriktskommunar har store utfordringar når det gjeld å halde på og rekruttere kompetent arbeidskraft, og oppretthalde tenestetilbodet. Hjartdal kommune har i så måte store utfordringar. 6

7 1. S L A G O R D : Hjartdal kommune - Bygder med fortid og framtid! 2. V I S J O N F O R H J A R T D A L K O M M U N E: Visjon er eit "framtidssyn", dvs. eit bilete på korleis framtida skal bli i Hjartdal kommune noko å strekke seg etter. Hjartdal kommune består som sjølvstendig eining med aktive og livskraftige bygder der alle kjenner trivsel, tryggleik, ansvar og samhald i eige nærmiljø. - Hjartdal kommune har eit sterkt og attraktivt kommunesenter som verkar som eit hjarta for heile kommunen, og som gjev positive ringverknader elles for regionen. - Hjartdal kommune har utvikla ei lagånd som gjer at tradisjonelle verksemder og nyskaping går hand i hand. - Hjartdal med kultur og miljø har fått til ei utbygging og nyutvikling innan primærnæringane og andre næringar i eit positivt samspel 3. M Å L F O R U T V I K L I N G A : Mål for utviklinga er ein reiskap i kommuneplanlegginga som skal sikre god målstyring i tida fram mot år OVERORDNA MÅL: Overordna mål er felles mål for Hjartdal kommune i kommuneplan- perioden Måla bør vera klåre, realistiske og målbare, og rette seg inn mot visjonen. Ved hjelp av Kommuneplanen skal ein samordne fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle tiltak for å oppnå dei overordna måla. Hjartdal kommune skal: Vere ein aktiv landbrukskommune der også foredling av råvarer er ein viktig del produksjonen. Vere ein attraktiv kommune der også reiseliv og rekreasjon er inntektskjelder. Ha ei berekraftig utvikling tufta på naturgrunnlaget og bruk av kulturlandskapet. Ha livskraftige bygder med ein desentralisert og allsidig næringsstruktur. Vere ein kommune der innbyggjarane lever i eit trygt og helsefremjande miljø. 7

8 Skape gode møteplassar og servicetilbod og gode sentrumsfunksjonar. Legge særleg til rette for ungdom og kvinner. Folketalet skal auke innan år Arbeide for god samferdsle i vid forstand (herunder breidband) mot vest, aust og nord. Innarbeide samfunnssikkerhet og beredskapsmessige omsyn i all planlegging, i tråd med Stortingsmelding nr 17 Samfunnssikkerhet. Ansvaret for ei slik utvikling ligg både hjå bygdefolket, tilsette i kommunen og folkevalde. Dette er i tråd med prinsippa om betre samvirke mellom lokale og kommunale ressursar, folkeleg deltaking og lokal mobilisering,- som vart vedteke på FNs konferanse om miljø- og utvikling i Rio i Gjennom dokumentet "Lokal Agenda 21" oppfordrar FN alle verdas kommunar til å bidra aktivt til ei berekraftig utvikling, dvs. ei samfunnsutvikling der me får dekka dagens behov utan å øydelegge forventningar/behov for framtidige generasjonar FELLES OVERORDNA MÅL FOR SEKTORANE innanfor sine tenesteområde skal den einskilde sektor syte for : best mogleg service og tenestetilbod til brukarane utifrå økonomiske rammer og ressursar i tråd med nasjonale og regionale retningsliner/rammer og gjeldande kommuneplan. Tenestenivå avklarast politisk. mål- og resultatstyring og samordning av den kommunale verksemda i tråd med lovverk og føresegner, overordna planar og politiske vedtak. mynde- og oppgåveløysing basert på stor grad av delegering i delegasjonsreglementet fordeling av ansvarsområde innan sektorar og virksomhetsområde. informasjonsrutiner: informasjonsflyt, IKT (informasjons- ogkommunikasjonsteknologi). personalpolitikk: personalleiing, overordna retningsliner og HMS. budsjett: økonomiplan, overordna økonomistyring og rekneskap. oppfølging av kompetanseutvikling for å ta vare på og skaffe seg mest mogleg høg og viktig sosial og fagleg kompetanse. tverrsektorielt samarbeid og brukarmedverknad for å oppnå best mogleg tenestetilbod 8

9 3.3 MÅL FOR TENESTEYTING I DEI ULIKE SEKTORANE I KOMMUNEN Mål for tenesteyting i dei ulike sektorane skal peike på kva dei ulike sektorar skal syte for i planperioden SENTRALADMINISTRASJONEN: leiargruppe samansett av rådmann og administrativ leiing. politisk sekretariat, felles arkivteneste, felles publikumsmottak (servicekontor) økonomi-, lønn-, personal-, og IKT-tenester målstyring, samordning og drift av den kommunale verksemda innan tenesteområda. samordning og forenkling av plansystemet for å gjere det forståeleg, tilgjengeleg, godt og effektivt. budsjettarbeid og økonomistyring at tenestene er lett tilgjengelege, brukarane skal oppleve stabilitet og effektivitet. ein meir fleksibel organisasjon med betre bruk av kompetanse og kreativitet på alle nivå i organisasjonen. Kortast mogleg avstand frå brukaren til toppen av organisasjonen (rådmann). større ansvar lagt ut i lina, både når det gjeld økonomi og personaloppfølging. Fag- og lineansvar skal vere tydleg og klargjort gjennom stillingsbeskrivingar og delegasjonsreglement. eit forventa driftsnivå i høve til økonomiske rammer med fokus på HMS og godt arbeidsmiljø som føresetnad for god tenesteproduksjon. utarbeide serviceerklæringar og tenestebeskrivingar som set standardar for tenesteyting og servicegrad. legge til rette for tverrsektorielle arbeidsmåtar. bidra til utarbeiding av ROS-analyser og beredskapsplaner SEKTOREN NÆRING OG TEKNIKK: målstyring, samordning og drift av den kommunale verksemda innan tenesteområda Drift og utbygging med deltenester kommunalteknikk (veg, vatn og kloakk), og Næring og utvikling med deltenester landbruk (jord og skog), næringsutvikling, plan- og byggesaker, oppmåling, beredskap og miljø/naturforvaltning. nærings- og utviklingsarbeid i Hjartdal kommune i tråd med kommuneplanen sine overordna politiske mål og sektorplanar. 9

10 3.3.3 SEKTOREN KULTUR OG OPPVEKST: målstyring, samordning og drift av den kommunale verksemda innan fagområda barnehage, skule, kultur, bibliotek og fritid. arbeide for gode oppvekst- og læringsmiljø, kultur- og fritidstilbod i Hjartdal kommune i tråd med kommuneplanen sine overordna politiske mål og sektorplanar SEKTOREN HELSE, SOSIAL OG OMSORG: målstyring, samordning og drift av den kommunale verksemda innan tenesteområda helse, sosial, pleie og omsorg. helse, sosial, pleie og omsorgsarbeid i Hjartdal kommune i tråd med kommuneplanen sine overordna politiske mål og sektorplanar. bidra til utarbeiding av ROS-analyser, og rullere Plan for helsemessig og sosial beredskap. 3.4 DELMÅL FOR DEN EINSKILDE SEKTOR SINE TENESTEOMRÅDE Hovudutfordringane i den langsiktige planlegginga er her bearbeidd vidare og konkretisert for den einskilde sektor som 1-3 delmål som skal prioriterast i denne kommuneplanperioden, og innarbeidast i eigne sektorplanar. Desse skal vera tydelege, realistiske og etterspurte, og ikkje overlappande med andre planar SENTRALADMINISTRASJONEN - DELMÅL FOR TENESTEOMRÅDA Administrasjon: Rådmann skal etablere faste rutiner for målstyring, oppgåveløysing og rapportering. Arbeidsgjevarpolitikk & HMS: Personalleiing og synleggjering av dei tilsette i tråd med arbeidsgjevarpolitiske retningsliner. Internkontroll gjennom aktivt HMS-arbeid. Organisasjonsutvikling: Organisasjonsutviklinga skal forbetre kommuneorganisasjonen sitt indre liv, og gjera den betre rusta til å møte kommuneplanen sine utfordringar i kvardagen. Informasjon: Innarbeiding av gode informasjonsrutiner både eksternt og internt (oppfølging av infoplan). Bruk av Kommuneinfo og oppfølging av offentlighetslova for å sikre folkeleg deltaking i tråd med "Lokal Agenda 21", bla. ved å skape gode møteplassar. 10

11 Samfunnssikkerhet: Formålet med beredskapsarbeid i kommunen går ut på å skape trygge og robuste lokalsamfunn. Gjennom beredskapsplanar og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal kommunen legge opp til ei kortsiktig og langsiktig planlegging for å gjera samfunnet meir robust i det daglege og overfor alvorlege påkjenningar. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er ein metode for systematisk kartlegging av hendingar som kan føre til fare for menneske, økonomiske verdiar og viktige funksjonar i samfunnet. Kommunen legg denne metoden til grunn for sitt arbeid for sikkerhet og beredskap. Målet er at arbeidet med ROS skal føre til politiske handlingsplanar for å førebyggje eller avgrense konsekvensane av ulukker, kriser og katastrofer, og at sikkerhet og beredskap slik vert innpassa i den ordinære kommuneplanlegginga. Oppfølging av HMS/IK- systemet. Ansvar: Den politiske leiinga/rådmann. Tverrsektoriell planlegging: Sentraladministrasjonen skal legge til rette for tverrsektorielle arbeidsmåtar i løysinga av kommunen sine oppgåver innan ulike virksomhetsområde, bla. ulykkesførebyggande arbeid, td. trafikksikring. Trafikksikring skal vera ein viktig del av trivselsfremjande og ulykkesførebyggande tiltak i nærmiljøet. Hjartdal kommune har utarbeidd ein prioritert "Handlingsplan for trafikksikring". Denne skal rullerast kvar valperiode. Andre tverrsektorielle tiltak/prosjekt: Rusførebyggande tiltak, miljøretta helsevern, førebyggande barnevern og eldreomsorg som skal følgjast opp i handlingsplanar. Aktuelle prosjekt kan t.d. vera: oppvekst, kulturlandskap og kommuneplanlegging NÆRING OG TEKNIKK DELMÅL FOR TENESTEOMRÅDA Landbruket: Kommunen og næringa skal i samarbeid arbeide for å oppretthalde og vidareutvikle eit berekraftig landbruk (jord, skog og utmarksnæring) i ein tiltaksretta landbruksplan. Det er ei særleg utfordring å styrke kvinnene sine interesser for landbruket. Næringsutvikling: Kommunen og næringa skal i samarbeid arbeide for eit tilpassa og lønsamt næringsliv og servicetilbod som kan auke sysselsettinga (jfr. "Visjon for Hjartdal kommune " og "Mål for utvikling"). Dette må sjåast i samanheng med den generelle samfunnsutviklinga. Kommunen må ha ein strategi og eigna virkemiddel for å møte dei utfordringane ei internasjonalisering fører med seg. Det skal leggast særleg til rette for ungdom og kvinner. - Det skal skapast fokus på distrikta sine kvalitetar som bu- og oppvekstmiljø. - "Strategisk næringsplan for Hjartdal kommune" skal rullerast og følgjast opp i Kommunalteknisk, plan- og byggesak og oppmåling: Kommunen skal i samarbeid med innbyggjarane legge til rette for gode bustad- og industritomter. Tilpasse tilbygg og nye bygg til lokale skikkar og tradisjonar, syte for kommunale vegar, vassforsyning og 11

12 kloakkering, avfallsordning og ressursgjenvinning, kart og oppmåling. Energiplanlegging/enøktiltak. Miljø/naturforvaltning: Kommunen skal saman med innbyggjarane arbeide for ei berekraftig utnytting av naturressursane, dvs. at både areal- og biologiske ressursar (t.d. skog, vilt og fisk) vert oppretthalde på både kort og lang sikt. Miljøomsyn skal innarbeidast i alle kommunale planar (t.d. forvaltningsplanen for verneområde og kulturlandskap), og i kommunen si handsaming av private planframlegg KULTUR OG OPPVEKST DELMÅL FOR TENESTEOMRÅDA Skular og barnehagar: Med gjeldande rammeplan/ læreplan som fagleg grunnlag skal kommunen arbeide for at barnehagar og skular skal vera: - gode oppvekst- og læringsmiljø der trivsel, ansvar og tryggleik er sentrale stikkord. - ein stad der barn og unge i tråd med eigne føresetnader, kan føle at dei lukkast. - prega av heilskapstenking frå barn til vaksen, der ein skal skape positiv identitetskjensle til heimstaden (jfr entrepenørskapsprosjektet). - ein stad der det vert lagt til rette for medverknad frå barn, foreldre og alle tilsette. Dette skal koma til uttrykk gjennom og årleg utarbeiding av handlingsplan. Kultur: Kommunen skal saman med innbyggarane arbeide for å ha eit mangfaldig og lokalt tilpassa kulturtilbod, gjennom identitetsskapande og aktivitetsfremjande kulturtiltak. Kommunen skal yte hjelp og ta initiativ til å: - nytte offentlege tilskotsordningar for å styrke investering og drift av kulturtilboda. - gje tilbod frå kulturinstitusjonane; bibliotek, kulturskule og ungdomsklubbdrift høg kvalitet tilpassa brukarane sine behov. - gjennom samarbeid sikre at kulturverninteresser vert teke vare på innan alle område. Idrett og friluftsliv: Kommunen skal så langt råd: - støtte arbeidet innan idretten gjennom å yte tilskot til forsvarleg drift av idrettsanlegga. - støtte arbeidet innan det uorganiserte nærmiljøarbeidet, særleg retta mot barn og unge. - i samarbeid med idretten, velforeningar m.fl. syte for initiativ og hjelp til å nytte - statlege tilskotsordningar Som sikrar høg standard på idretts- og nærmiljøanlegg. - i samarbeid med næringsinteresser delta i utviklingsarbeid for å auke bruken av utmark som område for friluftsliv og rekreasjon. /kommunalsjef HELSE, SOSIAL OG OMSORG DELMÅL FOR TENESTEOMRÅDA Pleie og omsorg: Kommunen skal legge vekt på heilskap og samanheng i pleie- og omsorgstenestene. Dei kommunale tenestene skal fungere som eit sikkerhetsnett, som skal sikre at ingen lever under eit akseptabelt nivå. Ein legg til grunn at kommunen har ei pleieog omsorgsteneste som er: 12

13 - slik at brukarane opplever nærleik og stabilitet - lett tilgjengeleg - effektiv og rasjonell - prega av heilskap og samanheng og tverrfagleg samarbeid Pleie og omsorg tek seg av tenester som: - heimehjelp og heimesjukepleie - støttekontakt og avlastingstilbod - omsorgsbustader og sjukeheim - medisinsk habilitering og rehabilitering Helse: Kommunen skal ved si helseteneste fremje folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige tilhøve og søkje å førebygge og behandle sjukdom, skade eller lyte. Kommunen skal spreie opplysning om, og auke interessa for kva den einskilde sjølv og allmennheta kan gjere for å fremje trivsel, sunnhet og folkehelse. Ein legg til grunn at kommunen skal ha ei helseteneste som er: - slik at brukarane opplever nærleik og stabilitet - lett tilgjengeleg - effektiv og rasjonell - prega av heilskap og samanheng og tverrfagleg samarbeid. Kommunen skal ha ei helseteneste som gjennom kvalifisert fagfolk syter for: - miljøretta helsevern, helsestasjon, skulehelseteneste - diagnose og behandling av sjukdom, skade eller lyte - medisinsk habilitering og rehabilitering Sosial og barneverntenesta: Sosial og barnevernadministrasjonen skal ha det daglege ansvaret for, og arbeidet med: - å fremje økonomisk og sosial tryggleik - å betre levekåra for vanskelegstilte - førebygging av sosiale problem - rådgjeving og rettleiing - rusomsorg i kommunen - å bidra til trygge oppvekstvilkår for barn og unge - å sikre at barn og unge som lever under tilhøve som kan skade deira helse og utvikling, får naudsynt hjelp og omsorg til rett tid. - formidling/utleige av kommunale bustader. 13

14 4. M Å L F O R K O M M U N E P L A N E N S I N A R E A L D E L Kommuneplanen sin arealdel er ein del av Hjartdal kommune si langsiktige planlegging der behovet for sikring og vern, bruk og utbygging er definert. På denne måten blir det lettare å kvalitetssikre sakshandsaminga, og raskare å fatte avgjersler i einskildsaker, i tråd med kommunal arealpolitikk og nasjonale mål. Hjartdal kommune har hatt ei relativ omfattande hyttebygging i dei seinare åra. Denne utviklinga gjev arbeidsplassar og sikrar innkome for grunneigarane i framtida, men inneber stort forbruk av areal, fare for vassureining og risiko for konflikt med andre samfunnsinteresser. Det er difor særs viktig at vidare utbygging skjer etter god og grundig planlegging OVERORDNA MÅL FOR KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL Kommuneplanen sin arealdel skal leggast til grunn for planlegging, forvaltning og berekraftig bruk av areal og naturressursar i Hjartdal kommune. Gjennom aktiv bruk av kommuneplanen sin arealdel vil ein i Hjartdal kommune fremje ein økologisk forsvarleg bruk av arealressursane som sikrar naturen som varig kjelde for helse, trivsel og næringsutvikling. Det kan gjevast dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel. Eit grunnvilkår for å kunne meddele dispensasjon er likevel at det ligg føre særlege grunner jfr PBL. Dette krev ei konkret vurdering i kvart einskild tilfelle og forvaltninga sitt frie skjønn må ligge innom den rettslege ramma MÅL FOR HJARTDAL KOMMUNE SIN AREALBRUK: Hjartdal kommune skal i all arealplanlegging taka omsyn til Mål for Hjartdal kommune sin arealbruk Ta vare på kvalitetane i kulturlandskapa. Dei mest verdifulle kulturlandskapa ligg i Nordbygda i Hjartdal og i Sud- og Nord Bondal. Desse områda ligg innom kommunedelplanane for Hjartdalsbygda og Bondal. Retningsline for kulturlandskap og antikvariske interesser i desse planane skal framleis gjelde Det skal takast omsyn til automatisk freda kulturminne i all arealplanlegging, sjå arealplankartet. Alle planar skal sendast Fylkeskommunen til registrering og uttale, jfr Kulturminnelova Følgje opp Plan for biologisk mangfald for Hjartdal kommune (2000), slik at verdfulle område og forekomster kan bli tekne vare på i arealplanlegginga. Det er utarbeidd eige viltkart som supplement Strategi- og tiltaksplan for løyvingar av økonomiske virkemidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og miljø- og næringstiltak i skogbruket, er med på å sikre at det vert teke omsyn til det biologiske mangfaldet og kulturlandskapa. 14

15 Sikre næringslivet tenlege areal som grunnlag for verdiskaping innan ramma av ei berekraftig utvikling Legge til rette for ei desentralisert utvikling som avgrensar transportbehovet Av omsyn til respekt for eiga overordna kommuneplanlegging skal kommunen gjennom heilskapstenking unngå bit for bit utbygging. Det er utført ei heilskapleg landbruks- og miljøfagleg vurdering av kommuneplanen Gjennom god arealplanlegging syte for gode oppvekstmiljø for barn og unge, og tilgjenge for alle brukargrupper Gjennom god arealforvaltning unngå nedbygging av gode landbruksareal, jmf. jord- og skogvernet Unngå oppstykking av viktige areal til landbruks- og utmarksutnytting; t.d. jakt, fiske, friluftsliv og beitebruk, jmf viltkart, skogbrukskart og landbruksfagleg vurdering Gjennom stig- og løypeplanlegging legge til rette for naturoppleving i attraktive rekreasjonsområde Kommunen sin arealplanlegging skal nyttast aktivt til førebyggande miljøvernarbeid og miljøkonsekvensvurderingar skal takast i bruk i planarbeidet der det er naudsynt Tryggleik og beredskap med bakgrunn i ROS-analyse skal leggast til grunn i all arealplanlegging, og skal følgjast opp med tiltak ved td reguleringsplanarbeid. ROSanalysa skal innehalda: ei kartlegging av faretema og uynskte hendingar som kan representere fare for menneske, miljø og økonomiske verdiar. vurdering for at ei hending kan inntreffe. konsekvensar av skadeomfanget tiltak: Skadeførebyggande eller skadereduserande t.d. drikkevatn og sikringssoner skal visast på plankart bygging: i område der det vert planlagt bygging skal det vurderast om det er fare for ras, flaum og radon og evt stråling frå kraftliner. (Dette gjeld og innan LNF/spreidd utbygging). Sjå vedlegg 6.7. naturskader: kommunen har eit hovudansvar for sikring mot naturskader gjennom naturskadelova og PBL. 4.3 TILHØVE TIL GJELDANDE KOMMUNEDELPLANAR. Kommunedelplanar for Bondal, Tuddal, Hjartdal og Sauland vart vedteke i 1998 og er planlagt rullera i kommuneplanperioden UTFYLLANDE FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL AREALDELEN Til arealdelen i kommuneplan for Hjartdal kommune er det gjeve utfyllande føresegner etter Plan- og bygningslovas (PBL) paragraf 20-4, og retningsliner av rettleiande karakter, som haldepunkt og føringar for praktisering av kommuneplanen: 15

16 BYGGEOMRÅDE Med byggeområde meiner ein: - bustad- og hytteområde - industriområde - forretningsområde - område for fritidsbustader (hytter) - vassdrag der det kan vere aktuelt med mini-/mikro kraftverk Føresegner: a. for område avsett til utbygging, råstoffutvinning og mot vassdrag inntil 50 m frå strandlina (målt i horisontalplanet ved gjennomsnittleg flomvasstand), er det fastsett at arbeid og tiltak som nemnt i PBL 93, samt frådeling til slike formål, ikkje kan finne stad før området inngår i reguleringsplan. Mindre tiltak vert definera som påbygg, innvendige arbeider og bruksendringar der risikoen for blant anna personskade er liten; td: garasje, parkeringsplass, minikraftverk m/installasjon inntil 100 (kvh) og liknande vil ikkje utløyse krav om reguleringsplan. Etter plan- og bygningslova 23 skal det utarbeidast reguleringsplan (R) for område der det skal gjennomførast større bygg- og anleggsarbeid, definera som bygging av bustadhus, fritidshus, vegarbeid i samband med utbygging og liknande inngrep. For mindre område avsett til fritidsbustader er det tilstrekkeleg med utbyggingsplan (U). Med mindre område meiner ein område med ei utbygging som ikkje overstig 20 fritidsbustader. Visar til tabell som er lagt ut som informasjon på kommuneplankartet. b. Utbygging av område for bustader, industri og fritidsbustader kan ikkje skje før desse tilhøva er i orden: - det må godtgjerast at det ikkje er fare for ras og flaum. Dette er og retningsliner for den vidare planhandsaminga. Ei grovmaska vurdering for å finne fare for ras og flaum er gjort i vedlegg 6.7 og lagt ut som info. - det må godtgjerast at påverknad frå industri, avfallsplassar (nye og nedlagde), trafikkområde og område der farleg stoff blir lagra, ikkje gjev uheldige/farlege konsekvensar for byggeområda. Vidare er det gjeve rekkefølgjekrav og formkrav etter pbl 20-4: - utbygging kan ikkje finne stad før tekniske anlegg, td. elektriske anlegg, adkomst, vatn, avløp og leikeplassar er etablera. - i tilknyting til utbyggingsområde er det i Hjartdal kommune fastsett at byggehøgde skal vera maksimalt 6 meter for fritidsbustader med uppstugu, 5 meter elles (ved 1 etasje) og maksimalt 9 meter for andre bygningar begge rekna frå topp grunnmur/fundament. Maks høgde på fundament/grunnmur skal vera 0,8 meter. c. Ved nybygg og utviding av fritidsbustader gjeld denne arealbegrensinga etter pbl 20-4 og tekniske føresegner: - i utbyggingsområde skal brutto totalareal på fritids- bustader/sidebygning ikkje overstige 150 m 2 BYA. Tomter under 1 dekar 15% tomteutnytting (TU), over 1 dekar 150 m 2 BYA. - over tregrensa (definera som spredtstilte tre ikkje over 2 m høge) skal BYA på eksisterande fritidsbustader ved utviding ikkje overstige totalt 60 m 2. - takvinkel på fritidsbustader bør ikkje overstige 27 grader, jfr. lokal tradisjonell byggeskikk. - for Gausta-området gjeld eigne retningsliner jfr kommunestyrevedtak av , sjå vedlegg nr 6.5. Gaustaområdet vert definera som Tuddal sokn aust for kraftlinja som går gjennom Gausdalen og vest for Bjårvatn. Avgrensing av Gaustaområdet er visa på 16

17 kommuneplankartet med grense for retningslineområde. d. i nye utbyggingsområde skal det på kvar bustadtomt vera minimum 500 m2 uteområde og leikeareal. e. i kvart einskild byggeområde skal det vera krav om trygge skulevegar og opphaldstader, td busstoppestader og leikeplassar. Omsynet til mjuke trafikantar må innarbeidast i regulerings- eller utbyggingsplan. Trafikksikringstiltaka må vera ordna før bustadeininga vert teke i bruk, jmf RPR og handlingsplan for trafikksikkerhet for Hjartdal kommune. f. Byggjeforbod mot vassdrag er omhandla i sin heilskap under punkt uavhengige føremål. Retningsline: Det er forbod mot nybygging eller vesentleg utviding av hytter i landskapsvernområdet Brattefjell/Vindeggen, jfr verneføresegnene og PBL 20-4, andre lut, bokstav e. Estetiske retningsliner: Kommunen gjev her nærare estetiske retningsliner. Estetiske føresegner vil bli utarbeidd seinare i tråd med PBL 74-2 og forvaltningslova. a. Hjartdal kommune skal arbeide for at den estetiske kvaliteten på alle nye bygg hevast. Eit kvart tiltak skal ha ein god estetisk utforming i samsvar med tiltaket sin funksjon og med respekt for natur og bygdeomgivnader. b. alle byggetiltak som gjeld bustader, landbruksbygg og fritidsbustader skal tilpassast byggeskikken i lokalmiljøet med omsyn til takvinkel, taktekking, storleik, farge og fasade. c. Nye landbruksbygningar skal plasserast innanfor etablerte gardstun, eller så nær opptil dette at tunet dannar ein heilskap (gjeld også kårbustader). Unnatak her er mindre uthus/reidskapshus. I kulturlandskapet bør bygningane få eit diskre fargeval grått/brunt. d. fritidsbustader bør ha ein mørk tradisjonell farge (grå/brun) i mørke nyansar. Det kan ikkje krevjast spesifikke materialval etter pbl 74-2, men ein vil likevel tilrå at det til utvendige veggar vert bruka material av tre, enten som laftetømmer, ståande panel eller som kombinasjonar av desse. e. takflatene bør vere mørke (svarte/grå) i ikkje reflekterande materiale, eller torvtekte. f. vindauge skal underordne seg veggflatene og skal vere trekte inn frå veggane sine ytterkantar. g. Tilbygg skal utførast slik at bygningane står fram som ein formmessig heilskap når det gjeld takform, takvinklar, fargeval og vindaugeløysingar. h. Piper over tak bør ha grå farge (ikkje kvit). i. gamle stulshus bør i hovudsak behaldast som dei er eller ein tilrår at dei tilbakeførast til tidlegare utsjånad. j. Bestemmelse om byggehøgde og høgde på grunnmur/fundament kan fråvikast dersom dette gjev ei betre tilpassing til og mindre inngrep i terrenget. Overstig høgda på grunnmur/fundament 0,8 meter bør det nyttast naturvenleg materiale som naturstein og liknande. Andre retningsliner: a. barnerepresentantordninga er ein del av den norske tilrettelegginga for å fylle opp forpliktinga i FN`s barnekonvensjon. Barnerepresentanten skal vere barn og unges talerør og taka i vare deira interesser under handsaminga av plan- og bygge saker. Det skal takast omsyn til barnas oppvekstmiljø, leikeplassar og trafikktryggleik (jfr. RPR). b. i utbyggingsområde skal Jordlova og Skoglova gjelde inntil områda vert detaljplanlagt etter reguleringsplan/utbyggingsplan. 17

18 c. planlagte mini/mikrokraftverk er lagt inn på kommuneplankartet som Anna byggeområde. På det viset har kommunen på førehand teke standpunkt til arealbruken til kraftverksprosjekta. Saka kan difor handsamast som byggesak etter pbl 93 etter at NVE har gjeve konsesjon etter vassdragslova 104 til LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE Med LNF-område meiner ein: - jord- og skogsbruksområde - husdyr- og beiteområde - område for utmarksnæring friluftsområde (LNF-formålet omfattar td ikkje camping- og utleigehytter, eller nedlagde stular som ikkje har tilknyting til tradisjonell landbruksdrift). Føresegn: a. I LNF-område kan det ikkje setjast i verk bygge- og anleggsverksemd som ikkje har direkte tilknyting til landbruksnæringa. b. I nærare angjevne soner innan LNF-område i arealdelen er spreidd bygging av fritidsbustader tillate (jfr. PBL 20-4, 2 lut bokstav C og tabell lagt ut som informasjon på kommuneplankartet). Kva slag lokalisering og utnyttingsgrad som gjeld for LNF-område, er med heimel i denne føresegna punkt b, vist på plankartet med maksimalt tal einingar i parentes. Dette er summen av eksisterande og planlagte bygningar. Utgangspunktet er at denne utbygginga skal vere spreidd, slik at området framleis har karakter av å vere ope og relativt ubygd. Tabell over planlagte, eksisterande og maks tal einingar er visa som informasjon på kommuneplankartet. I tilknyting til LNF-område der spreidd utbygging er tillate, er det i Hjartdal kommune fastsett at byggehøgde for nybygg og utviding av fritidsbustader skal vera maksimalt 5 m mønehøgde rekna frå topp grunnmur/fundament. Maksimal høgde på grunnmur/fundament skal ikkje overstige 0,8 meter. I LNF-område skal BYA på fritidsbustader, uthus og anneks totalt ikkje overstige 150 m2. Over tregrensa (spredtstilte tre ikkje over 2 m høge) skal BYA på eksisterande fritidsbustader ved utviding ikkje overstige 60 m2. Fritidsbustader sin takvinkel bør ikkje overstige 27 grader, jfr. lokal tradisjonell byggeskikk. Retningsline: Driftshytte fell utanfor omgrepet fritidshytter. Med driftshytter i landbruket meiner ein ordinære bygningar som er ein naudsynt/tenleg lut i, og driftsmiddel for ei hensiktsmessig landbruksdrift på brukseininga. Jakt- og fiskebuer kan bli rekna som driftsbuer dersom dei er naudsynte/tenlege for t.d. overnatting under sauesanking. Gamle sel kan setjast i stand til driftshusvære av enkel standard. Føremålet skal vera tradisjonell landbruksdrift. Desse vilkåra gjeld: - eksteriøret vert oppretthalde/eventuelt tilbakeført til det opprinnlege - tilbygg vert ikkje tillate ut over 15 m2 - når det gjeld gjenoppbygging til landbruksdrift av dei sela som ligg i landskapsområde Brattefjell- Vindeggen, må det gjevast løyve i medhald av verneføresegna etter Naturvernlova. 18

19 Estetisk retningsline: - Bestemmelse om byggehøgde og høgde på grunnmur/fundament kan fråvikast dersom dette gjev ei betre tilpassing til og mindre inngrep i terrenget. Overstig høgde på grunnmur/fundament 0,8 meter bør det nyttast naturvenleg materiale som naturstein og liknande. Andre retningsliner: - grusressursane i det gamle isranddeltaet ved Ålamoen skal vurderast opp mot geologiske verneinteresser. Det same gjeld Ørvella sitt delta (utløp) mot Heddøla. På plankartet (heilplan) er dei nemnte områda lagt ut som LNF-område, og visa på kommuneplankartet med eigen skravur. - delar av Ålamoen (påbyrja masseuttak) kan vera aktuelt som framtidige område for råstoffutvinning, og visa på kommuneplankartet med eigen skravur. Informasjon: Viktige vilttrekk (villrein/elg) er visa som informasjon på kommuneplankartet. Dei viktigaste kulturlandskapsområde, Nordbygda og Nord-Bondal, er visa i vedlegg nr OMRÅDE FOR RÅSTOFFUTVINNING Med råstoffutvinning meiner ein: - uttak av stein og dagbrot i denne samanhang - uttak av sand, grus og andre lausmasser - uttak av torv osb. - byggverk og anlegg som er direkte knytt til verksemda. - eksisterande område for råstoffutvinning er merka som anna byggeområde på kommuneplankartet. Informasjon: Til orientering har det ikkje kome innspel om nye område for råstoffutvinning i perioden Dersom eksisterande område skal utvidast, er det krav om reguleringsplan. Større massedeponi krev reguleringsplan evt. konsekvensutredning ved tunneldrift til veg- og kraftutbygging. Kommunen kan setje vilkår for uttak av lausmasser. Føresegner: a. Uttak av råstoff eller frådeling av areal til slike føremål kan berre skje etter reguleringsplan (R) BANDLAGDE/VERNA OMRÅDE Med bandlagde/verna område meiner ein: - område som er eller skal sikrast gjennom planlegging etter Plan- og bygningslova eller andre lovar, og er ei type " pusteroms-føresegn " for tiltak som skal følgjast opp med regulerings- eller særlovsvedtak. - område som er særleg utsatt for flaum, ras/skred, bør bandleggast. 19

20 Ein skil mellom område som er bandlagt og område som skal bandleggast, jfr. kommuneplanen sin arealdel og kommunedelplanar. Det skal visast kva slag heimel som er nytta for bandlegginga. I Hjartdal kommune er desse områda tidlegare bandlagt og freda: - Flottin fuglefredingsområde (14800 daa), Ambjørndalen (10 daa) edellauvskogsreserva t og Kleppefjell kalkfuruskog (1085 daa) er verna etter Naturvernlova, men Hjartdal kommune har forvaltningsmynde. - Brattefjell-Vindeggen (206 km2 i Hjartdal kommune) er verna etter Naturvernlova, og Fylkesmannen har fram til 1.oktober 2004 forvaltningsmynde. Deretter har Hjartdal kommune overteke forvaltningsansvaret, og det vil bli utarbeida ein forvaltningsplan i samarbeid med kommunane Seljord, Vinje og Tinn. I Hjartdal kommune skal desse områda bandleggast: - sikringssonene rundt drikkevasskjeldene jfr. Vassdragslova - fareområde rundt skyttarbanane i Sauland, Hjartdal og Tuddal jfr. pbl., i påvente av reguleringsplan der sikringssoner innarbeidast. Dersom skytebanen i vert regulera, må den teiknast inn som Anna byggeområde i neste kommuneplanperiode. Retningsliner: Kva slag areal dette gjeld skal visast på plankarta (heilplan og kommunedelplanar), som er juridisk bindande. Bandlegginga av nye område gjeld for 4 år, med mogleg forlenging med 2 år. For landskapsvernområdet Brattefjell-Vindeggen gjeld eigne verneføresegner etter Naturvernlova jfr. Fylkesmannen sin miljøvernavdeling/dn. Eventuell restaurering/gjenoppbygging av sel/ stulsområde må skje i samsvar med verneføresegnene. Fylkesmannen hadde inntil 1 oktober 2004 forvaltningsmynde. Kommunen overtok forvaltningsmynde og ansvar frå denne dato. Det skal utarbeidast ein forvaltningsplan for området innan utgangen av 2005, i samarbeid med Seljord, Vinje og Tinn kommunar. For Brattefjell/ Vindeggen er det utarbeid eigne forskrifter for motorferdsle, jfr Norsk Lovtidende nr Kart over soner for motorferdsle i BV er visa i vedlegg 7.6 og leggjast ut som informasjon BRUK OG VERN AV VASSDRAG Vatn og vassdrag dekker mange ulike behov og funksjonar: - frå fiske og rekreasjon, til kraftproduksjon og vassforsyning. Det finst i utgangspunktet ikkje føresegner for bruk og vern av vassdrag, med unnatak av: - bruk til føremål som på land, sjå Byggeområde. Retningsliner: Areal kan sikrast både for friluftsbruk og næringsaktivitetar. Verneplan for Vassdrag omfattar i Hjartdal kommune delar av Lifjellområdet nord til elva Hjartdøla med unnatak av Grunnåi. Avgrensinga av området følgjer vassdraget frå det punktet der kommunegrensa kryssar elva i Ambjørndalen og ned til ho kryssar Heddøla nedafor Ørvella. Alt areal sør/sørvest for denne vassdragsstrekninga og innafor kommunegrensa, med unnatak av Grunnåi sitt nedbørsfelt, er med i det verna vassdragsområdet. Det vil seie at alle vassdrag i 20

21 området er verna mot kraftutbygging. Vernet gjeld ikkje sjølve grensevassdraget frå Ambjørndalen til Ørvella (Svorte- Hjartdøla- Heddøla). Område for verna vassdrag i Lifjell er vist i kommuneplanen sin arealdel med eigen skravur VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Med kommunikasjonssystem meiner ein: - trafikksystem, herunder overordna nett for køyrevegar. - trafikkterminalar - overføringsanlegg for teletenester - overføringsanlegg for elektrisk kraft - snøscootertrasear - gang- og sykkelvegar - turvegar/skiløyper Kommuneplanen sin arealdel fastlegg arealbruk, utbyggingsmønster og lokalisering av ulike tiltak. Planen er difor ein viktig reiskap til førebygging og løysing av td støykonfliktar og fastlegging av nye vegtrasear. Fastlegging av nye hovudvegtrasear medfører utgreiing med samanlikning av alternative realistiske løysingar og konsekvensar. Rammeplan for avkøyrsler langs E-134 er visa i vedlegg nr. 7.5 og leggast ut som informasjon. For landbruksvegar gjeld eigne føresegner med retningsliner. For at det er tilstrekkeleg med utbyggingsplan må hovudtrekka for planen vera avklara. Føresegn: Krav om utbyggingsplan. For einskilde strekningar og einskilde tiltak på vegnettet er det tilstrekkeleg at området inngår i utbyggingsplan før anlegget setjast i gang. Kva slag tiltak og område er vist i kommunedelplan for Sauland (GS-veg Sauland - Bøefeltet). Krav om utbyggingsplan skal stillast ved planlegging av køyrevegar i urørte større samanhengande naturområda Sjåvatn og Lifjell. Retningsliner: Ved større trafikkutbyggingar som t.d. tunnel Gvammen/Århus, vil det vera behov for å stille vilkår i forhold til støytiltak. Anna informasjon: Kraftliner med tilhøyrande fareområde er innteikna på plankarta (heilplan og kommunedelplanar) UAVHENGIGE FØREMÅL Med uavhengige føremål meiner ein: - generelle retningsliner som ikkje er knytt til spesielle føremål. I følgje vannressurslova 11 skal det oppretthaldast eit naturleg vegetasjonsbelte langs vassdraga. 21

22 Til hjelp i forvaltninga av dei verna vassdraga, har regjeringa laga Rikspolitiske retningsliner (RPR). Som det går fram av pkt. 1 i retningslinene gjeld desse for: Vassdragsbeltet, dvs. hovudelver, sideelver, større bekkar, sjøar og tjønnar og eit område på inntil 100 meter breidde langsmed desse. Andre delar av nedbørsfeltet som det er fagleg dokumentert at har tyding for vassdraget sin verneverdi. Som sakshandsamingsregel til bruk i aktuelle plan/utbyggingssaker, skal eit inntil 50 meters breitt belte mot mindre vassdrag, og eit 100 meters belte langs dei verna vassdraga i Lifjellområdet, haldast fritt for hytter og anna som kan vera til hinder for allmenn ferdsle og opphald. Føresegner: Med heimel i PBL 20-4, 2. lut, bokstav f, Vassdragslova 11 og RPR gjeld: a. for områder langs vassdrag inntil 50 meter frå strandlina målt i horisontalplanet ved gjennomsnittleg flomvasstand er det forbod mot å sete i verk bygge- og anleggstiltak. Vassdraga er spesifisera som: Slåkavatn, Blåtjønn, Homtjønn, Hjartsjå, Rennevatn, Skårsetvatnet, Breivatn, Skjesvatn, Hågavatn, Kova, Vindsjåen, Åtåtjønn, Heddevatn, Skinnanvatn, Bonsvatn, Myklestulvatn, Kovstulvatn, Toskjær, Heddersvatn, Sjåvatn, Bjårvatn, Sønderlandsvatn, Skimyrvatn, Hånadalsvatn. Heddøla, Hjartdøla, Svorte, Mjella, Skorva, Kova, Mydøla og Tveitåa. b. det skal likeeins vere byggeforbod 50 m mot mindre vassdrag, definert som tjønnar og bekkar: Det lar seg her ikkje gjera å rekste opp samtlege små tjønnar og bekkar. c. det skal vera ei inngreps fri sone på 100 meter i område definert som verna vassdrag i Lifjellområdet, (sjå skravur på kommuneplankartet). Homtjønn, Geita og Mjellavassdraget. I dette området er det krav om reguleringsplan ved utbygging. d. Unnatak: Byggeforbodet angår ikkje tiltak som det av omsyn til drifta av landbruk, fiske og fangst, er naudsynt å plassere i 50- og 100 meters belte mot vassdraga. Retningsliner: Kortare avstandar enn 50 m til vassdrag kan i einskilde høve vurderast og eventuelt godkjennast i reguleringsplanar ANDRE RETNINGSLINER: - Bustadhus kan ikkje utan løyve etter PBL 91 gjerast om til fritidshus. Her er det krav om godkjent bruksendring - Område som er og skal vernast skal visast på kommuneplanen sin arealdel og kommunedelplanar. - Rettsverknaden av kommuneplanvedtak medfører ikkje at eldre reguleringsplanar opphevast, jfr. liste "Gjeldande godkjende regulerings- & utbyggingsplanar". - Tidlegare vedtekne disposisjonsplanar vert visa som byggeområde eller LNF område med spreidd utbygging utan krav til plan. - Eldre uaktuelle reguleringsplanar kan opphevast i tråd med 28.1 i Plan- og bygningslova 22

23 (PBL). 5. M Å L F O R S E K T O R A N E S P L A N L E G G I N G : Handlingsprogrammet skal gjera det mogleg å sjå under eitt heile kommunen si verksemd dei neste åra, og prioritera innsatsen OVERORDNA FOR PLANLEGGINGA: Kvar enkelt sektor/eining skal utarbeide sin eigen kortfatta handlingsplan med tiltaksmål, knytt opp imot kommuneplanen sin økonomidel. Dei ulike handlingsplanane skal syast saman til kommunen sitt samla handlingsprogram. For å sikre at tiltaka er i tråd med bygdefolks forventningar og ynskje skal det leggast opp til medverknad og innspel i alle planprosessar, jfr." AGENDA 21 om folkeleg deltaking". Kommuneadministrasjonen skal realitetsvurdere om tiltaka er i tråd med nasjonale og regionale retningsliner/rammer og gjeldande kommuneplan. Samfunnssikkerhet og beredskapsmessige omsyn skal innarbeidast i handlingsplanlegginga MÅL FOR SAMLA HANDLINGSPROGRAM SAMLA HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogrammet skal vera ein reiskap for å vurdere og prioritere dei aktivitetar som den einskilde sektor gjer framlegg om å gjennomføre i sine handlingsplanar og i høve til økonomi MÅLFORMULERING Måla i sektorane sine handlingsplanar skal vera: - i tråd med "Mål for utviklinga i Hjartdal kommune " - klåre, realistiske, gripbare og målbare - samordna med andre sektorar/virksomhetsområde sine planar ÅRSMELDING/RESULTATVURDERING Årsmelding med resultatvurdering skal evaluere utført arbeid i sektorar/einingar (handlingsplanane) og samla for heile kommunen (handlingsprogrammet). Årsmelding/resultatvurdering bør innehalde: 1. Utgreiing om verksemda og ressursbruken. 2. Vurdering av måloppnåing og påpeiking av uløyste problem og behov. 3. Vurdering av effektiviteten i den kommunale verksemda. 4. Internkontroll (IK) innan dei aktuelle virksomhetsområde, t.d. beredskap. Årsmeldinga/resultatvurderinga er viktige utgangspunkt for administrasjonen/dei 23

24 folkevalde når kommunen skal arbeide med neste handlingsprogram og årsbudsjett ANSVAR Kommunalsjefar/einingsleiar er ansvarleg for gjennomføring og oppfølging av sektorane sine handlingsplanar. Rådmannen har det overordna ansvaret for kommunen sitt samla handlingsprogram OFFENTLEGGJERING Kommuneplanen og sektorane sine handlingsplanar vil bli tilgjengelege på Servicekontoret på Kommunehuset i Sauland, på Hjartdal bygdesentral/biblioteket og Tuddal Varesenter. Det arbeidast også med å få ei oppføring på kommunen si heimside 5.4. PLANPERIODE OG RULLERING Kommuneplanen for Hjartdal kommune vart gjort gjeldande ved eigengodkjennings- vedtak i Kommunestyret, sak 13/05 møte Kommuneplanen bør rullerast ein gong i valperioden. Arbeid med ny kommuneplan bør setjast i gang i 2008 for å sikre ein god planprosess. Plankart og reguleringsføresegner er det juridiske dokument alle må forhalde seg til. Kart og føresegner skal vera stempla med eige stempel der det går fram sak nr. Godkjenningsdato (kommunestyret) og dato for ekspedering frå kommunen. Det skal ikkje vere naudsynt å lese kommunen sitt vedtak og saksframstilling for å forstå planen PLANINFORMASJON Når samla kommuneplan, arealdel, og verbal del er vedteke av kommunestyre med rettsverknad, skal det sendast eitt eksemplar til Miljøvern dep., Fylkesmannen, Fylkeskommunen og berørte statlege fagmyndighetar til orientering. Planinformasjon med kvalitetsikra og korrekte opplysningar skal oversendast og er tilgjengeleg: Statens kartverk (http:/www.plandata.no/plankatalog.html) 6. V E D L E G G 6.1 KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL VURDERING AV INNSPEL (FAKTAARK), KOMMUNEPLANGRUPPA SITT NOTAT AV OVERSYN OVER HØYRINGSPARTAR, KOMMUNEPLANGRUPPA SITT NOTAT FRÅ MAI

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner RADØY KOMMUNE Dok. ref. Dato: 02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017 Føresegner Den grøne øya Tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle Vedtatt: 08.09.2005

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 02.12.2015 15/28

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 02.12.2015 15/28 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2012/2130 Løpenr.: 20963/2015 Arkivkode: 153/19/153/20/ 151/2 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 02.12.2015 15/28 Sakshandsamar: Lotte

Detaljer

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen rolle og oppgåveportefølgje Fylkesmannen er Kongen

Detaljer

SAKSGANG: R.f.. Utval Møtedato Utvalssak X Formannskapet 17.03.05 021/05 X Formannskapet 29.09.05 059/05 1 Kommunestyret 18.10.

SAKSGANG: R.f.. Utval Møtedato Utvalssak X Formannskapet 17.03.05 021/05 X Formannskapet 29.09.05 059/05 1 Kommunestyret 18.10. Møtebok Arkiv: 141 Saksmappe: 04/00632-9 Saksbehandlar: Trond Stensby SAKSGANG: R.f.. Utval Møtedato Utvalssak X Formannskapet 17.03.05 021/05 X Formannskapet 29.09.05 059/05 1 Kommunestyret 18.10.05 040/05

Detaljer

Områderegulering Undredal. Planprogram

Områderegulering Undredal. Planprogram Områderegulering Undredal Planprogram Innhold 1 Innleiing... 2 1.1 Mål for planarbeidet... 2 1.2 Formål med planprogrammet... 3 2 Rammer og føringar for planarbeidet... 4 2.1 Nasjonale føringar... 4 2.2

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

7. PLANBESTEMMINGAR Byggeområde : PBL 20-4 1. ledd, nr. 1.

7. PLANBESTEMMINGAR Byggeområde : PBL 20-4 1. ledd, nr. 1. 7. PLANBESTEMMINGAR Byggeområde : PBL 20-4 1. ledd, nr. 1. 1-1 For byggeområde til bustadformål, skal det vera godkjent reguleringsplan. Når det gjeld 2 bustader på Vikalandet, blir det sett krav om bebyggelseplan.

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Farhovd, del av gnr. 151, bnr. 5

Detaljreguleringsplan for Farhovd, del av gnr. 151, bnr. 5 Detaljreguleringsplan for Farhovd, del av gnr. 151, bnr. 5 2458 Plankontoret Hallvard Homme A/S PlanID 20110013 Føresegner 2458 Plankontoret Hallvard Homme AS 1 Skeie sameige 1 Reguleringsføresegner I

Detaljer

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund UTKAST - arbeidsdokument Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Arkivsak: 01/00998 Arkivkode: PLAN 146/1 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR VOLL-HYTTEFELT Vedtak i planutvale om oppstart den 28.06.01 sak

Detaljer

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal Jf. adresseliste Dato: 22. mars 2013 VARSEL OM OPPSTART AV PRIVAT DETALJREGULERING, 2. GONGS VARSEL, FOR DEL AV GNR. 50, BNR. 13-18 M. FL. FRITIDSBUSTADER STREITET, KYSNESSTRAND,

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Ny kommune i Sogn Sogn kommune Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Vedteke i Balestand (dato), Leikanger (dato), Sogndal (dato) og Vik (dato) kommunestyrer. Innhald Innleiing... 3 1. Visjon og mål...

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Foto: Sindre Skrede / NRK

Foto: Sindre Skrede / NRK Foto: Sindre Skrede / NRK Samling for landbruks- og miljøforvaltninga i kommunane. Hotel Alexandra 4-5. november 2015 Villrein Arealbruk, kommunane sin forvaltning av villreinareal Foto: Harald Skjerdal

Detaljer

Dato: 27.02.2013 kl. 9:00, møtet er forventa og vare ut dagen. Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03153 Arkivkode: 033

Dato: 27.02.2013 kl. 9:00, møtet er forventa og vare ut dagen. Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03153 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Kommuneplannemnda Dato: 27.02.2013 kl. 9:00, møtet er forventa og vare ut dagen. Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03153 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN

Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN Ål kommune PLANSTRATEGI 2013 2016 PLANPROGRAM FOR REVISJON AV KOMMUNEPLAN Høyringsframlegg 22. juni 2013 FORORD Planstrategi Kommunane har etter Plan- og bygningslova 10-1 plikt til å utarbeide og vedta

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre SKAPA OG DELA Me er stolte av kommunen vår! Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre buforhold. Her kan nemnast ny barnehage, renovering av Lærdalsøyri skule og

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE 1 Endring av 3.1.1-3.2.3-3.2.4 Endring merket med RØDT. Blå utgår B REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på

Detaljer

Kulturlandskap på alles tunger

Kulturlandskap på alles tunger Kulturlandskap på alles tunger Landbruks-, miljøvern- og kulturminnevernforvaltinga har samanfallande interesser i kulturlandskapet, så også i ivaretaking av seterlandskapet. Korleis kjem dette til uttrykk

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16. Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift.

KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16. Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift. KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16 Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift. GENERELLE FØRESEGNER. Dette er generelle føresegner som gjeld i heile

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Valle kommune. Planprogram til kommuneplan for Valle 2014-2026. Vedteke av Valle kommunestyre 25.06.2014

Valle kommune. Planprogram til kommuneplan for Valle 2014-2026. Vedteke av Valle kommunestyre 25.06.2014 Valle kommune Planprogram til kommuneplan for Valle 2014-2026 Vedteke av Valle kommunestyre 25.06.2014 1 Innhald 1. Innleiing / bakgrunn 3 1.1 Planprogram 3 1.2 Kommuneplan 3 2. Rammer for planarbeidet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 08.09.2010 105/10 OIV Kommunestyre 21.09.2010 052/10 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-Reguleringsplan 112, N-504-R, GBN-014/001

Detaljer

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping Side 1 av 7 Planid.: 05031 Arkivsak: 05/1709 Arkivkode: PLAN soneinndeling, L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR MYRKDALEN CAMPING Utarbeidd av: Anda & Hirth ANS

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

Delegasjon frå kommunestyret til rådmannen (K-sak 27/16) 9.1 Føremål Dette reglementet skal bidra til:

Delegasjon frå kommunestyret til rådmannen (K-sak 27/16) 9.1 Føremål Dette reglementet skal bidra til: Delegasjon frå kommunestyret til rådmannen (K-sak 27/16) 9.1 Føremål Dette reglementet skal bidra til: Ei føremålstenleg og effektiv arbeidsdeling mellom politiske organ og administrasjonen Fjerne saker

Detaljer

Retningslinjer for fortetting

Retningslinjer for fortetting Retningslinjer for fortetting Retningslinjer som skal brukast ved behandling av søknader om fortetting, vesentleg ombygging og nybygg i etablerte bustadområde 05.01.2015 Føremål Føremålet med retningslinjene

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534 Arkiv: L12 Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. Rådmannen si tilråding: 1. Plan- og forvaltningsstyret sluttar

Detaljer

Vår ref. 2013/2083-10. Særutskrift - 79/2 - bustad med næringsformål - Løfallstrand - Anita Maurangsnes og Christian Mæland

Vår ref. 2013/2083-10. Særutskrift - 79/2 - bustad med næringsformål - Løfallstrand - Anita Maurangsnes og Christian Mæland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 020/15 Plan- og miljøutvalet PS 04.02.2015 009/15 Kommunestyret PS 19.02.2015 Saksbehandlar ArkivsakID Julie Daling 14/1856 2.gongs handsaming av detaljreguleringsplan

Detaljer

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer