Sensorveiledning kontraktsrett II UiB JurFak 2014

Transkript

1 1 Sensorveiledning kontraktsrett II UiB JurFak 2014 Versjon II etter nivåkontroll tilføyelser etter nivåkontrollen er kursivert Sensorene må granske om studentene drøfter og besvarer de rettsspørsmål som oppgaven reiser. Sensorene skal legge vekt på om studentene anvender rettskilder i sine drøftelser (i motsetning til privat synsing), om studentene knytter drøftelsene nært opp til kildene fremfor å gli ut av lovteksten og inn i mer private betraktninger, om kildene er vektlagt hensiktsmessig, om fremstillingsformen er klar, om konklusjonene er klart formulert etc. Vi må være varsomme med å stille for strenge krav når det gjelder huskestoff i form av hva ulike forfattere skriver etc. Poengterte besvarelser skal honoreres. Irriterende omstendelighet er ikke alltid et minus, i hvert fall ikke på normale karakternivåer, så fremt studenten ser og drøfter relevante problemer. Ryddighet i gjennomgang av kildene er grunnleggende. Studenter som ser vilkårene, og spalter opp drøftelsene i henhold til vilkårene og utnytter faktum, skal etter omstendighetene ha et meget solid pluss. Studenter som drøfter alle eller et stort antall av anførslene skal honoreres. På den annen side må sensorene ikke stille urealistiske krav hva gjelder drøftelse av alle problemer som kan reise seg. Sensur skal først og fremst skje i lys av de drøftelser som er foretatt, ikke i lys av drøftelser som kunne ha vært foretatt. Del I Spørsmålet om Juristforeningen må betale kr til Marte beror på tolking og eventuelt utfylling av avtalen. Det er flere mulige innfallsvinkler til drøftelsen, blant annet: (i) (ii) (iii) (iv) Om Marte har påtatt seg en resultat- eller innsatsforpliktelse. Hvis hun har påtatt seg en resultatforpliktelse, oppstår spørsmålet om reservasjonen for «uforutsette hendelser» likevel fører til at Juristforeningen må betale. En annen mulighet er å gå rett løs på spørsmålet om hvem som etter avtalen må bære vær-risikoen, uten å gå «omveien» om Marte har en resultat- eller innsatsforpliktelse. En tredje mulighet er å starte med avtaleteksten, som forutsetter levering av fjellklatring og brevandring mot vederlag. Så blir spørsmålet om det er omstendigheter i saken som kan lede til at plikten til å yte vederlaget består, selv om fjellklatring og brevandring måtte avlyses. En fjerde mulighet er å ta utgangspunkt i at fjellklatring og brevandring skulle leveres, at Juristforeningen reelt hever avtalen når betaling nektes, så blir spørsmålet om hevingsgrunnlag forelå. En mangel, også en vesentlig mangel, kan foreligge selv om realdebitor ikke kan bebreides. Sensorene må være åpne for at kreative studenter ser andre og kanskje vel så treffende innfallsvinkler.

2 2 Kvaliteten på avtaletolkingen/-utfyllingen vil trolig variere med i hvor stor grad studentene utnytter avtaleteksten og ser andre særtrekk ved avtaleforholdet og relasjonen mellom partene, og ikke minst om kandidatene også kan argumentere med alminnelige prinsipper. Noen ikke uttømmende momenter: (i) Marte var den kyndige av partene når det gjelder risikoen for avlysing pga været. Dette kan aktualisere bruk av bl.a. uklarhetsregelen. (ii) «Ytelse mot ytelse» / balansehensyn er grunnleggende. At mottakeren av tjenesten, Juristforeningen, evnt må yte sitt vederlag selv om Martes ytelse fjellklatring og brevandring avlyses kan problematiseres hva gjelder disse prinsippene. Rettslig kan slike prinsipper f.eks. virke som utfylling med bakgrunnsrett / alminnelige prinsipper. (iii) Marte hadde på sine nettsider fremhevet at været må være forsvarlig for å gjennomføre aktivitetene. Dette kan f.eks. være et utfyllende moment ved tolking av reservasjonen for uforutsette hendelser. (iv) Reservasjonen for uforutsette hendelser kan bl.a. komme på spissen der Marte antas å ha en resultatforpliktelse, men der det oppstår spørsmål om reservasjonen likevel kan gi henne krav på vederlag. Kreative studenter ser kanskje også andre sider ved denne reservasjonen. (v) Spørsmålet om reservasjonen for uforutsette hendelser kan gi Marte krav på vederlaget uten at hun leverer sin ytelse, kan (a) sees i lys av ordlyden, som i relasjon til dette problemet ikke er klar. Uklarhetsregelen kan trekkes inn. Ordlyden taler dessuten om «ansvar» som kan peke hen på at Marte er fri for erstatningsansvar ved «uforutsette hendelser», og at ordlyden derfor ikke kan gi henne rett til vederlaget hvis egen ytelse avlyses. Dernest kan (b) denne reservasjonens karakter av ansvarsfraskrivelse aktualisere praksis og teori om at slike ofte tolkes innskrenkende, men partene har avtalefrihet, og en eventuell stram tolking av reservasjonen må begrunnes. (vi) Juristforeningen omfattes ikke av forbrukerbegrepet i avtaleloven 37, slik at denne bestemmelsens direktivbaserte (93/13 forbrukeravtaledirektivet) plikt til ved tvil å tolke til forbrukerens gunst (avtl 37 første avsnitt nr. 3) ikke er aktuell. Uklarhetsregelen kan langt på vei ha samme effekt. (vii) Avtl 36 er ikke anført i oppgaveteksten, men kan hevdes hvis avtalen tolkes/utfylles slik at Marte har krav på fullt vederlag selv om egen ytelse avlyses. Skulle noen studenter i et slikt tilfelle vise til avtl 36 eller andre regler om kontraktsrevisjon for å imøtekomme Juristforeningen (f.eks. forutsetningslæren) og drøfte forstandig skal vi honorere, men noe krav eller forventning er det ikke.

3 3 Noen inntrykk om del I etter nivåkontrollen: (i) En rekke studenter forankret drøftelsen i lovgivning (pakkereiseloven, håndverkertjenesteloven etc.). Nivåkontrollørens inntrykk er at studenter som på den annen side brukte (stor) energi på det særegne ved avtaleforholdet (avtaleteksten, partene, særtrekk ved ytelsen) gjennomgående traff bedre enn studenter som søkte forankring i lovgivning om ytelser med stor avstand til oppgavens tema. Studenter som brukte lovverket til å trekke ut (overordnete) prinsipper av relevans for oppgavens tema syntes i hovedsak å komme bedre ut enn studenter som brukte enkeltregler som grunnlag for bl.a. analogier. (ii) En del besvarelser drøftet reservasjonen for «uforutsette hendelser» med bl.a. kjøpslovens/avhendingslovas «som den er»-regler som bakgrunn. Kjernen for «som den er»-reglene er i hovedsak kjøp og leie av ting med risiko for skjulte mangler (typisk salg av brukte ting), sett i lys av selgerens (utleierens) opplysningsplikt. Dette gir atskillig avstand til oppgavens tema, og nivåkontrollørens inntrykk var at parallellen til «som den er» sjelden ga plussverdier ved bedømmelsen. (iii) Juristforeningen er ingen forbruker, jf avtl. 37 m.fl. som etter EU-tilpasningen avgrenser forbrukerbegrepet til «fysiske personer». Overraskende mange av besvarelsene som var til nivåkontroll la til grunn eller drøftet om foreningen er en fornruker. Dette er mindre skjønnsomt når lovverket nå er klart på dette punktet. I hvert fall i grensetilfeller A/B og B/C er dette et minus. (iv) Enkelte kandidater behandlet avbestilling. En eventuell avbestilling vil normalt skje før ytelsestidspunktet og mot kompensasjon. Faktum ga lite grunnlag for en slik drøftelse. (v) En rekke studenter drøftet heving pga vesentlig mislighold. Prisavslag kunne vært antydet som en alternativ beføyelse hvis en anså realytelsen som bare delvis levert. Få studenter så denne muligheten. Treffende behandling av prisavslag kan gi et pluss, men det er sjelden/aldri et minus å ikke nevne dette. (vi) Gledelig mange kandidater hadde en treffende innfallsvinkel når det gjaldt resultat- vs innsatsforpliktelser eller andre mulige innganger til behandlingen av del I. Nivåkontrolløren kunne tenkt seg at noen la enda større vekt på «ytelse mot ytelse» som et grunnleggende prinsipp, og at dette bl.a. vil stille krav til hva som skal til for å anse en innsatsforpliktelse som levert. Negativ betydning ved bedømmelsen vil slik kritikk sjelden ha, men bruk av og forståelse for dette prinsippet kan være et pluss.

4 4 Del II 1) Sammenlign utmåling av prisavslag etter CISG artikkel 50 første punktum og avhendingslova CISG art 50 er inntatt i lovsamlingen: «Dersom salgstingen ikke er avtalemessig og uansett om kjøpesummen allerede er betalt, kan kjøperen kreve prisavslag i samme forhold som verdien på leveringstiden av den faktisk leverte ting forholder seg til den verdien en avtalemessig ting ville hatt på samme tid.» Denne bestemmelsen er gjennomført i kjl 38 (se også noten til CISG art 50 i lovsamlingen). Testen vil være om studentene kan redegjøre for beregning av prisavslaget iht denne vurderingen av forholdsmessighet. En slik redegjørelse vil som oftest være en betingelse for å kunne sammenligne med avhendingslova. CISG er f.t. gjennomført ved transformasjon. Lov om overgang til inkorporasjon (lov 2/2014) er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft (trådte i kraft 1. november 2014, jf kgl.res. 29. aug 2014). Gjennomføringsmåten kan neppe ha betydning for denne drøftelsen, men skulle kreative studenter her se noe som oppgaveforfatteren f.t. ikke ser, må det selvsagt honoreres. Avhl 4-12: «(1) Har eigedomen mangel, kan kjøparen krevje eit forholdsmessig prisavslag. (2) Med mindre noko anna vert godtgjort, skal prisavslaget fastsetjast til kostnadene ved å få mangelen retta.» Forholdsmessighets-beregningen i 4-12 (1) svarer til kjl 38 og CISG art 50. Rettingsalternativet finner vi ikke i CISG og i kjl 38. Studenter som kan resonnere rundt rettingsalternativet, f.eks. mulige årsaker til denne bestemmelsen for fast eiendom i motsetning til løsøre, og som kan resonnere rundt «godtgjort»-kriteriet skal honoreres. CISG gjelder varer ved utenrikshandel, typisk handelsvarer der forholdsmessig avslag ofte er hensiktsmessig, mens det for fast eiendom i noen tilfeller kan være vanskeligere å fastsette en markedspris som utgangspunkt for en forholdsmessighets-vurdering. 2) Er det riktig å si at prisavslag er en del av den alminnelige kontraktsrettslige bakgrunnsretten? Gi et begrunnet svar.

5 5 Spørsmålet vil typisk gjelde ulovfestete avtaletyper. Noen momenter: (i) (ii) (iii) (iv) Lovhjemmel er ikke påkrevd som grunnlag for kontraktsrettslige sanksjoner. Prisavslag er i samsvar med kontraktsrettens gjensidighets-grunnsetning, ved at vederlaget reduseres når realdebitor misligholder slik at den (underforståtte) balanse på avtaletidspunktet opprettholdes tross mangelen. Studenter som f.eks. på denne måten kan koble emnet til generelle prinsipper skal honoreres. Kontraktslovgivningen inneholder regler om prisavslag ved mangler, og mangel vil i alminnelighet også være vilkåret for prisavslag iht ulovfestet bakgrunnsrett. Subjektiv skyld på misligholderens side kreves normalt ikke. Husleieloven 2-11 første avsnitt kan anses som en regel om prisavslag ved forsinkelse. Antitetisk tolking av kontraktslovgivningen (der forsinkelse normalt ikke hjemler prisavslag) skal en være varsom med, men uansett vil prisavslag ved forsinkelse kreve en god begrunnelse. 3) Gjør rede for mulige retningslinjer for utmåling av prisavslag der avtaletypen ikke er lovregulert. Lovverket inneholder ulike systemer for utmåling av prisavslag, blant annet: (i) Forholdsmessig avslag: Kjl 38, CISG art 50, avhl 4-12 (1), husll 2-11 (2) 1. pkt., fkjl 31 (1). (ii) Kostnader ved retting: Avhl 4-12 (2), hvtjl 25 (2) 1. pkt, buofl 33 (2) 1. pkt. (iii) «mangelens betydning»: Hvtjl 25 (2) 2. pkt., fkjl 31 (2). (v) Verdireduksjonen: Buofl 33 (2) 2. pkt. (vi) Realdebitors besparelse: Buofl 33 (2) 3. pkt. (vii) Fra kjøpslovens forarbeider der «forholdsmessig» avslag ikke er mulig/hensiktsmessig: «Særlig når det gjelder ting som ikke er beregnet for videresalg men for kjøperens eget bruk, kan det være vanskelig å finne fram til en markedsverdi. Berekningen må da skje mer skjønnsmessig på grunnlag av mangelens betydning for kjøperen. Også når mangelen består i at selgeren har gitt uriktige opplysninger om tingens egenskaper (jf 18), kan det være behov for en mer skjønnsmessig vurdering.»

6 6 Studenter som kan påvise mangfoldet av utmålingssystemer, og drøfte hvilken betydning dette kan ha for ulovfestete avtaletyper, må honoreres solid. Den kreative har her et vidt spillerom for selvstendighet og originalitet. Noen inntrykk om del II etter nivåkontrollen: (i) Nivåkontrolløren hadde gjerne sett at flere studenter hadde gitt enkle og belysende eksempler, særlig for å illustrere «forholdsmessig» avslag. Mangel på eksempler er ikke nødvendigvis et minus, men treffende eksempler er et pluss. (ii) Få av besvarelsene som var til nivåkontroll reiste spørsmålet om utmåling av prisavslaget ved løsørekjøp der en markedsverdi vanskelig kan fastsettes, slik at en annen beregningsmåte må legges til grunn. Se kursivert sitat forrige side. Heller ikke dette er normalt noe minus, men å reise og drøfte spørsmålet kan være et klart pluss. (iii) Nivåkontrolløren hadde også gjerne sett at flere kandidater hadde en problematiserende form (i motsetning til en refererende form) f.eks. ved først å drøfte det sikre, og deretter bevege seg ut mot usikre tilfeller og grensetilfeller. En problematiserende form gir ofte et pluss, mens en refererende form ikke nødvendigvis er et minus. Avslutning om bedømmelsen Nivået vil for det første vise seg i evnen til å formulere problemene. Studenter med en problematiserende form skiller seg ofte ut. For det andre vises nivå ved ryddighet, bl.a. en disposisjon og fremstilling som er lett for leseren å følge. Nivået vil for det tredje vise seg i evnen til å argumentere rettslig. En vanlig svakhet for noen er å gli ut av kildene og inn i synsing. Studenter som knytter drøftelsen nært opp til vilkår i avtale, lovtekst eller annen rettsregel, viser forståelse. Nivået vil for det fjerde vise seg i hvor langt ned i dybden studentene kommer. Forventningene må her stilles realistisk, i lys av at eksamen er på fire timer. På denne bakgrunn er det viktig at vi sensurerer ut fra hva studentene har skrevet, ikke ut fra hvilke problemer studentene kunne eller burde drøftet bortsett fra der det å overse et problem unntaksvis er uskjønnsomt, eller trolig er uttrykk for faglig svakhet.

7 7 For det femte vises nivå ved en konsis form. Hvis ordrikdom avslører faglig usikkerhet, er det et minus. For det sjette vises nivå ved selvstendighet. Overfor studenter som argumenterer kreativt må vi ikke være for stramme og strenge. Er kandidaten selvstendig innenfor det som med rimelighet kan anses som prosedabelt, må vi belønne originaliteten. For det syvende vises nivå ved energi. Studenter som dokumenterer at de har gjort grundige kildestudier, bl.a. av rettspraksis eller andre kilder, skal selvsagt honoreres. Bergen, 17. november 2014 Johan Giertsen