Nøkkeltall Egenkapitalbevis Hol Sparebank (Morbank)

Transkript

1

2 Nøkkeltall Egenkapitalbevis Hol Sparebank (Morbank) Børskurs (Pr. egenkapitalbevis) 89,00 98,00 2. Antall utstedte egenkapitalbevis (Hele tusen) Innskutt egenkapital (Hele tusen) Overkursfond (Hele tusen) Utjevningsfond (Hele tusen) Egenkapitalbevisbrøk ,87 26,52 7. Egenkapitalbevisbrøk ,23 25,87 8. Kontantutbytte pr egenkapitalbevis (kroner) 3,70 3,55 9. Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i % av børskurs ,16 3, Kontantutbytte i % av egenkapitalbeviseiernes andel av korrigert årsoverskudd 49,80 49, Effektiv avkastning (%) -5,41 15, Fortjeneste pr. egenkapitalbevis (kroner) 7,43 7, Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (kroner) 114,37 109, P/E (Kurs/Fortjeneste) 11,98 13, P/B (Kurs/Bokført egenkapital) 0,78 0, Egenkapitalrentabilitet (%) 5,98 6,64 Forklaringer: 6. Innskutt egenkapital, utjevningsfond og overkursfond i prosent av den totale egenkapitalen justert for fond for urealiserte gevinster. 10. Utbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av korrigert årsoverskudd (morbank) Korrigert årsoverskudd utgjør resultat for regnskapsåret korrigert for overføringer fra og til fond for urealiserte gevinster. Egenkapitalbeviseiernes andel regnes ut på grunnlag av egenkapitalbevisbrøken Utbytte pr egenkapitalbevis pluss kursstigning i prosent av børskurs Egenkapitalbeviseiernes andel av morbankens årsoverskudd dividert på antall utestående egenkapitalbevis Utvannet resultat pr egenkapitalbevis utgjør det samme 13. Innskutt egenkapital, utjevningsfond, overkursfond samt andel av fond for urealiserte gevinster dividert på antall utestående egenkapitalbevis pr Børskurs dividert på fortjeneste pr egenkapitalbevis 15. Børskurs dividert på bokført egenkapital pr egenkapitalbevis 16. Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital 2

3 ÅRET ble et tilfredsstillende år for banken med et overskudd før skatt på 13,2 mill. kroner. Overskuddet gir grunnlag for betaling av skatt som benyttes til fellesgoder, utbytte til egenkapitalbeviseierne samt avsetning til utjevningsfond som kan benyttes til senere utbytte til egenkapitalbeviseierne samt avsetning til gavefond og sparebankens fond, som vil øke bankens soliditet. Bankens soliditet er styrket i løpet av året som følge av bl.a. en kontrollert og lav utlånsvekst, driftsoverskudd og lavere markedsrisiko. Banken har opprettholdt sin høye innskuddsdekning og likviditet. Kvaliteten i utlånsmassen er forbedret. I forbindelse med regnskapet for 2010 setter banken av kr ,- til gaver, som deles ut i 2011 til allmennyttige formål. I løpet av 2010 har banken også gitt en gave stor kr ,- til Geilo Menighetsråd, som skulle benyttes til kjøp av et flygel til den nye kirken som ble vigslet på Geilo i november Flygelet har kommet på plass. Banken deltar også årlig på flere sponsoravtaler og har ellers en rekke markedsrettete tiltak. Dette er viktig for bygdebanken Hol Sparebank og for lokalsamfunnet. Det er lav arbeidsledighet også i Hol kommune og få konkurser. Men det er mangel på nye arbeidsplasser, og folketallet har gått ned de siste årene. Lønnsomheten i næringslivet er forholdsvis svak, og det er store sesongmessige svingninger i omsetning. Vi regner med at 2011 blir nok et utfordrende år, med sterk konkurranse. Det forventes at rentenivået vil øke med ca. 0,5 % i løpet av året. Som følge av noe lavere verdipapirinntekter og bortfall av enkelte ekstraordinære poster budsjetterer vi med at resultatet for 2011 vil bli noe svakere enn for Øyvind Strand Banksjef 3

4 Innhold Nøkkeltall egenkapitalbevis Morbank side 2 Årsberetning side 5 Eierstyring og selskapsledelse side 19 Utvalgte nøkkeltall side 21 Resultatregnskap side 22 Balanse side 23 Endringer i egenkapital side 24 Kontantstrømoppstilling side 25 Noter til regnskapet side 26 Erklæring fra styret og daglig leder side 68 Kontrollkomiteens beretning side 69 Revisjonsberetning side 70 Bankens administrasjon side 72 4

5 HOL SPAREBANK ÅRSBERETNING FOR 2010 BANKENES RAMMEBETINGELSER Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i fremvoksende økonomier og i enkelte industriland som Sverige og Tyskland. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt med høy arbeidsledighet, store offentlige underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til Til sammenligning falt BNP for Fastlands-Norge med 1,3 prosent i I arbeidsmarkedet har utviklingen de to siste årene vært bedre enn fryktet. Etter en relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil på et nivå rundt 3,5 prosent det siste året. Finansmarkedene har i 2010 vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld her opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010, den amerikanske børsindeksen S&P 500 med nær 12 prosent. Det har også vært en sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har kommet opp på høye nivåer. Nærmere om norsk økonomi Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også økt i 2010, og det observeres nå en positiv vekst i kreditt til bedriftene. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivå på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir derfor fortsatt kraftige stimulanser til realpolitikken. I sin siste pengepolitiske rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 prosent ved inngangen til Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt fra 2,3 prosent i januar i fjor til 1 prosent i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8 prosent i desember i fjor. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember Kronekursen er nå på et relativt høyt nivå. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringen følger handlingsreglen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi., i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Bruken av petroleumsinntektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over denne 4-prosentbanen. 5

6 Etter en svak start i 2010 tok husholdningenes forbruk seg sterkt opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for finansiell konsolidering. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Mange husholdninger valgte i 2010 å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 prosent. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også fremover. I 2010 var gjeldsveksten til husholdningene stabil på i overkant av 6 prosent, men tok seg noe opp mot slutten av året. Lønnsveksten vil trolig for 2010 vise en vekst på om lag 3,5 prosent, det samme som for Gjeldsveksten i bedriftene er meget konjunkturfølsom. Gjeldsveksten falt kraftig i 2008 og 2009 og var også negativ første halvår i Først på sommeren i 2010 var gjeldsveksten igjen positiv. SPAREBANKENE I 2010 I Norge er det nå 114 sparebanker og 10 sparebankstiftelser i slutten av Det har i løpet av året vært 4 fusjoner, og en sparebank har endret juridisk navn. Det er 4 sparebankgrupperinger i Norge som består av Terra-Gruppen (78 sparebanker), Sparebank 1 alliansen (17 sparebanker), DnB Nor (banken selv, samt 7 sparebanker med samarbeidsavtale) og alliansefrie sparebanker (13 sparebanker). Sparebankene er videre oppdelt i selveiende banker, egenkapitalbevisbanker og aksjebanker. Egenkapitalbevisbanken SR-Bank planlegger å bli en aksjebank. Sparebankene vil generelt for 2010, som for 2009, ha gode resultater, og dette vil styrke bankenes soliditet. Rammebetingelsene for bankene endres kontinuerlig og oftere enn tidligere. Som følge av virkninger av finanskrisen vil det også for norske banker bli implementert nye regler de nærmeste årene når det gjelder f.eks soliditet og likviditet. Men norske banker er godt skodd for fremtiden når det gjelder disse områdene. Konkurransen er hard, også sparebankene imellom, og rentenettoen er derfor i mange områder i Norge under press. Vekst i innskudd og utlån er med på å opprettholde og øke rentenettoen i kroner. Salg av aksjer i Nordito AS, tilbakeføringer av AFP-avsetninger og til dels lavere avskrivninger påvirker ekstraordinært resultatene for mange sparebanker i Det er fortsatt lave tap på utlån. Inntektene fra verdipapirer forventes å være noe lavere i 2010 sammenlignet med 2009, bl.a. som følge av mindre oppgang på Oslo børs i 2010 sammenlignet med LOKALE FORHOLD Arbeidsledigheten i Hol har vært lav også i Antall arbeidsplasser i de tradisjonelle reiselivsbedriftene og industribedriftene har gått ned de siste årene. Den klart største arbeidsgiveren i Hol kommune er Hol kommune selv. Sysselsettingen i handelsbedrifter inkl. byggefirma og blant lokale håndverkere har vært jevnt stabil i Befolkningstallet i Hol har gått ned de siste årene. Dette skyldes en generell urbanisering, lite innflytting av personer som melder flytting, at ungdom flytter ut som følge av utdanning og arbeid, samt strukturendringer i reiselivsbransjen og derav færre arbeidsplasser. Endringer i befolkning, aldersstruktur og familiestrukturer påvirker omsetning av boligeiendommer. Inntekter og kostnader ved nybygg påvirker bygging av nye boliger. Det har vært få nye boliger under oppføring i Hol kommune i I Hol kommune er det også 0-grense - konsesjon når det gjelder kjøp av boliger. I 2010 har det vært forholdsvis mange boliger til salgs på Geilo, noen boliger er vanskelige å få solgt til den pris selger ønsker, og salgstiden er lengre enn tidligere. I Hol kommune er det ca fritidseiendommer. Byggingen av disse og eiernes bruk av disse eiendommene har medført opprettholdelse av sysselsetting og et grunnlag i tillegg til etterspørsel fra lokalbefolkningen når det gjelder kjøp fra varehandelsbedrifter samt etterspørsel fra tjenesteytende næringer. Det har de siste år vært en strukturrasjonalisering i reiselivsbransjen i Hol, spesielt på Geilo, med derav færre hotellsenger. Perioden etter finanskrisen har medført et generelt lavere belegg, spesielt fra utlendinger. Det er sterk konkurranse, høye kostnader og lave marginer innen reiselivsbransjen. Generelt er egenkapital og soliditet samt lønnsomhet og likviditet for svak i flere lokale bedrifter. Nøkkelmannrisikoen er også stor. Men høy arbeidsinnsats fra eiere, lavt privatforbruk og bra 6

7 økonomistyring er positive faktorer. Det har kun vært et lite antall konkurser og tvangssalg i Hol kommune i Enkelte næringsbygg på Geilo med fritidsleiligheter for salg er i det vesentlige blitt sluttført. Høy sysselsetting og lavt rentenivå har medført at personmarkedet i Hol har klart seg bra i Lave renteutgifter har medført opprettholdelse av sparing og nedbetaling av gjeld. Vi er ikke kjent med at det har vært tvangssalg av boligeiendommer i Hol i Hol kommune har tatt i bruk ny ungdomsskole på Geilo fra og med høsten Den nye kirken på Geilo ble innviet av Biskopen i Tunsberg og tatt i bruk av Fellesrådet i slutten av november. Hol kommune har som kommune en god økonomi, men gjelden vil øke de nærmeste år som følge av byggeprosjekter og investeringer. Kommunen er en god kommune å bo i, og Hol kommune er blant landets beste når det gjelder kommunale tjenester. BANKENS VERDIGRUNNLAG, MÅL OG STRATEGIER Bankens verdigrunnlag er innarbeidet i en strategiplan, i tillegg til det som følger av lover og regler. Strategiplanen gjennomgås minimum årlig. Det er høsten 2010 utarbeidet ny strategiplan som gjelder for perioden 1/ og frem til 1/ Planen ble fastsatt på styremøte i banken i januar Banken har etiske retningslinjer. Bankens hovedformål er å fremme sparing ved å ta i mot innskudd og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som gjelder for sparebanker. Hol Sparebank skal dekke privatpersoners, næringslivets og det offentliges behov for tjenester med lønnsomhet for kundene og banken. Banken har som mål å være en selvstendig lokalbank i Hol kommune og delta i Terra-Gruppen AS for å sikre lønnsomme produkter og lave innkjøpskostnader. Banken vil være en fullservicebank innenfor pengeplassering, kreditt, betalingsformidling og forsikring. BANKENS VIRKSOMHET I ble et regnskapsmessig tilfredsstillende år for Hol Sparebank med et overskudd før skatt for morbanken på 13,2 mill. kroner. Sammenlignet med 2009 har rentenettoen i kroner blitt redusert, men reduksjonen er vesentlig mindre enn året før. Reduksjonen skyldes lavt rentenivå med bl.a. lav avkastning på egenkapital, fortsatt lav vekst, høy likviditet og sterk konkurranse. Mottatt utbytte har i 2009 økt som følge av utbytte fra Terra- Gruppen AS. Markedsutvikling når det gjelder verdipapirer med økning i aksjekurser m.v. og salg av bankens aksjepost i Nordito AS har gitt oppskrivninger og gevinster på verdipapirer, men inntektene er lavere enn i fjor bl.a. som følge av mindre økninger i aksjekursene. Valutaendringer har gitt større gevinster på valuta enn i fjor. Netto tap på utlån og garantier har blitt redusert i forhold til Totale driftskostnader har blitt redusert med 12,7 prosent, som følge av tilbakeføring av AFP-avsetninger og lavere avskrivninger. Banken har en sterk posisjon som lokalbank for privatpersoner og næringslivskunder i Hol kommune. Selv om Sparebank 1 Hallingdal etablerte et kontor på Geilo i august 2010, har banken klart opprettholdt denne posisjonen i Hol kommune. Dette er også bankens primærområde. Men konkurransen spesielt innenfor deler av personmarkedet er stor. Banken har også kunderelasjoner til utflyttet ungdom fra Hol, hyttekunder og mange andre som ønsker å benytte en lokalbank øverst i Hallingdal. Bankens utlånsvekst i 2010 er på 1,9 prosent mot 0,4 prosent i Banken har også i 2010 hatt fokus på å redusere enkelte store engasjementer, styrke kvaliteten i utlånsmassen med god kredittvurdering samt å redusere mislighold ved refinansieringer og salg. Til tross for mange innvilgede nye lån har ovennevnte faktorer samt avdragsbetalinger medført en lav utlånsvekst, men til tross for hard konkurranse er veksten større enn i fjor. Finanstilsynet kom med retningslinjer i mars 2010 når det gjelder boliglån. Bakgrunnen for retningslinjene var bl.a. at unge boligkjøpere ikke skulle ta opp for høye boliglån. Det er lav aktivitet i vårt lokalsamfunn når det gjelder boligbygging og kjøp av boligeiendommer, som følge av at folketallet har blitt noe redusert de siste år. Hol kommune har en ordning med tilskudd på kr ,- til 7

8 førstegangsbosettere under 35 år. Ordningen ble vedtatt på kommunestyremøte i Hol høsten 2009 og har blitt meget populær. Det er også muligheter for boligkjøpere å søke kommunen om startlån. Dette er midler som blir kanalisert til kommunen fra Husbanken, men rammene må også her vedtas av kommunestyret. Startlån skal for eksempel gå til boligkjøpere som trenger lånefinansiering, men som har lav egenkapital eller grupper som har vanskelig for å få lånefinansiering i sin helhet i en privatbank. Innskudd fra publikum økte med 1,6 prosent i I 2009 hadde banken en økning i innskudd på 3,5 prosent. Selv om rentenivået har vært lavt, er det sterk konkurranse i markedet på innskudd. Konkurransen og store innskytere medfører svingninger i innskudd i løpet av året. I løpet av 2010 økte Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosent, slik at styringsrenten nå er 2 prosent. Hol Sparebank har hatt noen endringer av utlåns- og innskuddsrenter i løpet av året, som følge av økning av markedsrenter og konkurranse. Bankens likviditet og funding anses å være tilfredsstillende. Innskudd fra publikum som finansierer utlån til publikum er 81,3 prosent pr mot 81,5 prosent pr I løpet av 2010 har banken innfridd et obligasjonslån på 75 mill. kroner og et fastrentelån fra Norges Bank på 30 mill. kroner Det er ikke opptatt nye obligasjonslån i løpet av Bankens brutto mislighold på lån over 90 dager er pr ca. 56 mill. kroner mot ca. 58 mill. kroner pr Tap på utlån og garantier utgjør 0,19 prosent av brutto utlån pr , mot 0,36 prosent i fjor. Når det gjelder forsikring, har banken pr opparbeidet et premievolum på kr 5,5 mill. kroner på skadeforsikringer mot 5,2 mill. kroner pr Premievolumet fordeler seg med kr 1,8 mill. kroner på privatmarkedet, 2,2 mill. kroner på motorvognforsikring, 0,2 mill. kroner på landbruksforsikring og 1,3 mill. kroner på næringsforsikring. Premievolum pr på personforsikringer utgjorde 0,45 mill. kroner, det samme som Utbetalte provisjonsinntekter til Hol Sparebank fra forsikringssalg er 0,6 mill. kroner i 2010, som i Innen betalingsformidling kan nevnes at omsetningen i minibankene ble redusert i 2010 med 8,2 prosent sammenlignet med Antall transer ble redusert med 9,6 prosent i Betalingsterminalene hadde en reduksjon i omsetningen i 2010 med 5 prosent og en økning i antall transer med 0,9 prosent. Kontantomsetningen i betalingsterminalene ble redusert med 16,6 prosent i Antall registrerte betalingskort som kundene innehar er pr , hvorav Visa Classic utgjør Antall avtalegiroavtaler i prosent av antall konti har i 2010 økt fra 77,6 prosent til 83,9 prosent. Antall e-faktura betalere av kunder har i 2010 økt fra 23,9 prosent til 33,8 prosent. Nettbankavtaler i prosent av antall kunder øker stadig og har i 2010 økt fra 60,7 prosent til 64,6 prosent. Salgsprovisjoner og forvaltningsprovisjoner ved salg og forvaltning av aksjefond, kurtasje aksjehandel, provisjonsinntekter fra Teller Norge AS og Terra Kortbank AS utgjør for ,8 mill. kroner, som for Antall kunder som benytter banken er pr mot ca i Bekreftelse om fortsatt drift Med bakgrunn i bankens økonomi og soliditet bekrefter banken at det er grunnlag for fortsatt drift. TERRA-GRUPPEN bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrete norske sparebanker samt OBOS. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 mrd. kroner. Terra- Gruppens mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, 8

9 organisk vekst og oppkjøp. Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Terra-Gruppen arbeider for at Hol Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne fremforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Av produkter nevnes debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skadeog livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel og obligasjonshandel gjennom Terra Markets og salgspantlån fra Terra Finans. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremming av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapstjeneste. RESULTATUTVIKLINGEN FOR MORBANKEN Regnskapsprinsipper Konsern- og selskapsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Driftsresultatet Driftsresultatet før skatt for 2010 ble et overskudd på 13,2 mill. kroner, mot et overskudd på 13,5 mill. kroner i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde resultatet 0,58 i 2010, mot 0,59 i Rentenettoen er redusert i 2010 med ca. 1,1 prosent til 37,2 mill. kroner. Utbytter på verdipapirer er økt med 1,1 mill. i 2010, som følge av utbytte fra Terra-Gruppen AS. Netto provisjonsinntekter fra bl.a. betalingsformidling og garantier er i 2010 på samme nivå som i 2009, ca. 6,3 mill. kroner. Andre gevinster og tap utgjør for ,2 mill. kroner mot 11,6 mill. kroner for De samlede driftskostnadene er i 2010 redusert med 4,7 mill. kroner til 32,1 mill. kroner. Driftsresultatet før tap på utlån og garantier samt andre gevinster/tap netto er økt fra 8,8 mill. kroner i 2009 til 13,7 mill. kroner i Tap på utlån og garantier er 3,7 mill. kroner i 2010 mot 6,9 mill. kroner i Styret er av den oppfatning at årets resultat er tilfredsstillende. Året er preget av høyere utbytteinntekter og lavere netto gevinster på verdipapirer, lavere tap på utlån og lavere driftsutgifter. Resultatet har medført et overskudd som styrker bankens soliditet samt gir grunnlag for utbytte på egenkapitalbevis samt avsetninger til gaver og gavefond. Bankens skattekostnad er beregnet til 2,6 mill. kroner, slik at resultatet etter skatt ble 10,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en egenkapitalrentabilitet på 6,0 prosent. I 2009 var resultatet etter skatt 11,0 mill. kroner og egenkapitalrentabiliteten var 6,6 prosent. Disponering av årets resultat Korrigert årsoverskudd: Årsresultat etter skatt kr ,- + overføring fra andre reserver (utvidet resultat) kr ,- + overføring fra fond for urealiserte gevinster kr ,- Grunnlag for beregning av utbytte kr ,- 9

10 Styret forslår følgende disponeringer når det gjelder årets overskudd: Avsetning til gavefond kr ,- Utbytte kr 3,70 pr. bevis kr ,- Avsetning til utjevningsfond kr ,- Avsetning til sparebankens fond kr ,- Gaver til allmennyttige formål forelås å utgjøre kr ,-. Dette beløpet blir belastet bankens gavekonto som i regnskapet er oppført under gjeld, og inngår ikke som en del av årets overskuddsdisponering. Inklusive overkursfondet og utjevningsfondet utgjorde egenkapitalbevisbrøken ved begynnelsen av ,87 prosent av bankens korrigerte ansvarlige kapital. Som følge av økningen i sparebankens fond i 2010 samt avsetningen til gavefond vil egenkapitalbevisbrøken bli redusert til 25,23 prosent ved begynnelsen av I 2b-18 i Finansieringsvirksomhetsloven står nevnt at institusjonen ved disponering av utbyttemidler skal legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig. Banken mener å ha oppfylt denne bestemmelsen i og med den marginale endringen i egenkapitalbevisbrøken. Det henvises til note 33. Banken har formulert følgende utbyttepolitikk: Forstanderskapet fastsetter etter forslag fra styret hvert år utbytte på egenkapitalbevisene på bakgrunn av årets resultat. Hol Sparebank har som mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god avkastning på den samlede egenkapitalen. Det tas sikte på at egenkapitalbeviseierne skal ha en andel av overskuddet som tilsvarer deres andel av egenkapitalen. Hol Sparebank vil vektlegge et konkurransedyktig kontantutbytte. Ved beregning av utbytte for 2010 må banken ta hensyn til den avtale som i november 2009 er inngått med Statens finansfond når det gjelder kapitalinnskudd fra Statens finansfond til Hol Sparebank. En av avtalens forutsetninger er at utbytte begrenses med 50 prosent. Restbeløpet av utbyttegrunnlaget avsettes til utjevningsfond. Denne begrensingen gir et utbytte pr. bevis på kr 3,72. Styret har avrundet kontantbeløpet pr. bevis til kr 3,70, og den totale avsetning til utjevningsfond blir derfor kr ,- istedenfor kr ,-. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 37,2 mill. kroner i 2010, mot 37,6 mill. kroner i Dette er en nedgang på 0,4 mill. kroner. Bakgrunnen for nedgangen i rentenettoen er bl.a. lav vekst i utlån og innskudd, lavt rentenivå, høy likviditet og sterk konkurranse. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen 1,63 prosent pr , som tilsvarer rentenettoen pr Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter var i ,7 mill. kroner mot 19,5 mill. kroner i 2009, som er en reduksjon på 7,8 mill. kroner fra Andre gevinster/tap netto var i ,2 mill. kroner mot 11,6 mill. kroner i Dette er en reduksjon på 8,4 mill. fra Inntekter fra utbytter har økt med ca. 1,1 mill. kroner i 2010 sammenlignet med I inntekter fra utbytter inngår utbytte på egenkapitalbevis og aksjer. Netto provisjonsinntekter er på samme nivå i 2010 som i 2009, netto ca.6,3 mill. kroner. Netto andre driftsinntekter er blitt redusert i 2010 sammenlignet med 2009 med ca. 0,6 mill. kroner som følge av at banken i 2009 bl.a. hadde en gevinst ved salg av en bil. Driftskostnader før tap på utlån Samlede driftskostnader før tap på utlån utgjorde 32,1 mill. kroner i 2010, som er en reduksjon på 4,7 mill. kroner fra 2009 eller 12,7 prosent. Driftskostnadene før tap på utlån utgjorde pr ,41 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1,59 prosent i De samlede personalkostnadene ble 15,8 mill. kroner i år 2010 mot 19,1 mill. kroner i 2009, en reduksjon på 3,3 mill. kroner. Lønnskostnadene økte med 0,3 mill. kroner, pensjonskostnader ble 10

11 redusert med 3,8 mill. kroner hvor hovedårsaken var tilbakeføring av AFP-avsetninger, mens sosialkostnader økte med 0,2 mill. kroner. Øvrige administrasjonskostnader ble 6,4 mill. kroner i 2010 mot 6,3 mill. kroner i Avskrivningene var 0,9 mill. kroner i 2010, mot 2,3 mill. kroner i Reduksjonen skyldes i hovedsak tilbakeføring av tidligere betalt moms i forbindelse med datakonverteringen i Andre driftskostnader ble 8,9 mill. kroner i 2010 som i Driftskostnader før tap på utlån i prosent av netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og netto driftsinntekter var 65,5 prosent pr mot 64,3 prosent pr Tar man bort Andre gevinster/tap netto fra netto driftsinntekter, utgjorde driftskostnadsnøkkeltallet 70,0 prosent pr mot 80,7 prosent pr Tap og tapsavsetninger Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med forskrift fra Finanstilsynet om regnskapsmessig behandling av tap på utlån og garantier. Det er etter styrets oppfatning etablert gode interne kontrollrutiner. Banken hadde i 2010 netto ca. 3,7 mill. kroner i tap på utlån og garantier mot netto 6,9 mill. kroner i I 2010 er det bokført nye og økte individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier på ca. 7,6 mill. kroner, mens gruppenedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier er redusert med ca. 1,9 mill. kroner. Det er konstatert tap på utlån med 13 mill. kroner. Tilbakeføring av tidligere individuelle nedskrivninger er ca. 14,3 mill. kroner. Renteamortisering er 0,6 mill. kroner for Samlet er individuelle tapsnedskrivninger og gruppenedskrivninger redusert fra 34,6 mill. kroner pr til 26,0 mill. kroner pr Styret anser tapsnedskrivningene for å være tilstrekkelige i forhold til porteføljens risiko og kjenner for øvrig ikke til lån eller garantier som vil kunne føre til store tap for banken i Banken antar at netto tap på utlån og garantier vil utgjøre ca. 5 mill. kroner pr. år i kommende 3 års periode. Banken hadde i 2010 gruppenedskrivninger på ca. 0,5 prosent av brutto utlån. MORBANKENS BALANSE Forvaltningskapitalen Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 2.260,6 mill. kroner, som er en reduksjon på ca. 99 mill. kroner fra 2009 eller 4,2 prosent. I 2009 var det en økning på ca. 59 mill. kroner eller 2,6 prosent. Innskudd Ved årets slutt var innskudd fra kunder 1.556,3 mill. kroner. Dette er en økning på 24,6 mill. kroner eller 1,6 prosent sammenlignet med forrige årsskifte. I 2009 var det en økning i innskudd på 51,6 mill. kroner eller 3,5 prosent. Privatmarkedet, representert ved lønnsmottakere og pensjonister etc., har samlet innskudd pr på 705,8 mill. kroner. Dette er en økning på 40,1 mill. kroner sammenlignet med Offentlig sektor har hatt en innskuddsreduksjon på 19,0 prosent. Innskudd fra næringslivet viser en økning på ca. 9,0 prosent i Innskudd fra eiendomsdrift har hatt en reduksjon på 15,6 mill. kroner eller -14,1 prosent. Av innskudd fra publikum på 1.556,3 mill. kroner pr utgjorde innskudd fra personmarkedet 705,8 mill. kroner og fra næringsliv og offentlig sektor 850,3 mill. kroner. Pr hadde banken fastrenteinnskudd på 22,4 mill. kroner, som er en økning på 3,0 mill. kroner fra forrige årsskifte. 11

12 Ved årets slutt var gjeld til kredittinstitusjoner 107,5 mill. kroner, som er en reduksjon på 61,4 mill. kroner fra Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer utgjorde 266,2 mill. kroner pr som er en reduksjon på 75,1 mill. kroner fra forrige årsskifte. Ovennevnte innlån har en løpetid ved årsskiftet på fra ca. 11 mnd. til ca. 4 år. Banken har også et ansvarlig lån på 50 mill. kroner som har en løpetid på 10 år fra mars 2008 og et fondsobligasjonslån på 40 mill. kroner opptatt i I desember 2009 fikk banken et kapitalinnskudd fra Statens finansfond på 25 mill. kroner med innløsningsrett for Hol Sparebank, under forutsetning av Finanstilsynets godkjennelse. Utlån Brutto utlån økte i 2010 med 35,5 mill. kroner til 1.914,3 mill. kroner eller med 1,9 prosent. I 2009 var utlånsveksten 0,4 prosent. Utlån til privatmarkedet gjelder lån til lønnsmottakere, boliglån og andre utlån til privatkunder som kjøp av fritidseiendommer og biler etc. Utlånsveksten utgjorde her 92,2 mill. kroner i 2010 eller 7,4 prosent. Utlån til næringslivet viste en reduksjon på 56,7 mill. kroner i 2010 eller -9,0 prosent. Utlån til overnatting og serveringsnæringen har blitt redusert med ca. 20,6 mill. kroner eller 20,8 prosent. Utlån til bygg- og anleggsvirksomhet har blitt redusert med ca. 15,8 mill. kroner eller 17,8 prosent. Utlån til omsetning og drift av fast eiendom er blitt redusert med ca. 8,2 mill. kroner eller -4,4 prosent. Av de samlede utlån på 1.914,3 mill. kroner utgjorde utlån til personmarkedet 1.338,7 mill. kroner, 69,9 prosent, og utlån til næringsliv og offentlig sektor 575,6 mill. kroner, 30,1 prosent. Kasse-/drifts og brukskreditter har økt med 51,3 mill. kroner i Byggelån er redusert med 24,8 mill. kroner sammenlignet med Nedbetalingslån har økt med 9,0 mill. kroner sammenlignet med Pr hadde banken fastrentelån på 73,1 mill. kroner, som er en reduksjon på ca. 6,7 mill. kroner fra forrige årsskifte. Garantier Bankens samlede garantiansvar var ved utgangen av ,7 mill. kroner. Ved forrige årsskifte var det samlede garantiansvar 51,3 mill. kroner. Bankens garantier for kunders valutalån utgjør 29,7 mill. kroner av totalt garantiansvar på 49,7 mill. kroner. Verdipapirer Bankens beholdning av plasseringer i verdipapirer var pr ,9 mill. kroner, mot 213,1 mill. kroner ved forrige årsskifte. Obligasjonsporteføljens gjennomsnittlige løpetid er ved årsskiftet 2,8 år mot 3,6 år ved årsskiftet i Obligasjoner er frivillig klassifisert til virkelig verdi over resultat. Obligasjonsbeholdningen er vurdert til markedsverdi. I løpet av året er beholdningen av rentebærende verdipapirer økt med netto ca. 0,5 mill. kroner som tilsvarer netto oppskrivning i Obligasjoner har vesentlig en fordeling på stat, bank og kraft. Ca. 53 prosent av obligasjonene løper til fast rente og resten til flytende rente. I løpet av 2010 er det foretatt kjøp og salg av obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Plasseringer i slike fond vil normalt bli benyttet av banken for å skape meravkastning på overskuddslikviditet. Banken har høsten 2010 redusert porteføljene i aksjefond, egenkapitalbevis og aksjer for å redusere markedsrisikoen innenfor verdipapirområdet. Beholdningen av aksjer, andeler og egenkapitalbevis er i løpet av 2010 økt med netto ca. 0,2 mill. kroner. Det er bokført netto gevinster på ca. 3,4 mill. kroner på denne porteføljen i Verdien av bankens beholdning av aksjer, andeler og egenkapitalbevis var 91,9 mill. kroner ved årsskiftet. Som følge av gjeldssituasjonen til mange land i Europa og uro rundt økonomien i USA og usikkerhet om banksektoren i disse landene har det i 2010 vært mer økning enn reduksjon i spreadene på nye lån i markedet, og dette har også hatt følger for bankenes innlån med derav økning i 12

13 innlånskostnadene. Oslo Børs steg med ca. 18 prosent i 2010, men den samme børsen steg med ca. 70 prosent i Det er utarbeidet retningslinjer for forvaltning og handel med verdipapirer. Bankens styre har fastsatt maksimumsrammer for disse aktiviteter. Det foretas en løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor disse rammer. SOLIDITET Ved årsskiftet hadde konsernet en netto ansvarlig kapital på 268,4 mill. kroner. Risikovektet kapitalkrav beløp seg til 102,2 mill. kroner. Kapitaldekningen for konsernet Hol Sparebank var pr ,02 prosent og kjernekapitaldekningen er beregnet til 16,60 prosent. I bankens ICAAP, samt i strategiplan, er målene for henholdsvis kapitaldekning og kjernekapitaldekning 15 prosent og 12 prosent for konsernet. KONSERNSELSKAP Sparebanken eier 88,3 prosent av aksjene i Fremstad AS, som således er et datterselskap. Pålydende verdi av aksjeposten er kr ,- og bokført verdi er kr ,-. Selskapets aksjekapital er på kr ,-. Banken har videre et leieboerinnskudd i selskapet bokført til 3,65 mill. kroner. Banken mottok i 2010 renteinntekter på leieboerinnskuddet etter en rentesats på 6 prosent. AS Fremstad noterte et årsoverskudd for 2010 på 0,03 mill. kroner etter skatt. Selskapets egenkapital var pr ,26 mill. kroner. Datterselskapets regnskap er omarbeidet til IFRS i utarbeidelsen av konsernregnskapet. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN Konsernet hadde en negativ netto kontantstrøm for perioden på 61,7 mill. kroner i I 2009 var kontantstrømmen positiv med 19,5 mill. kroner. Forskjellen mellom netto kontantstrøm og driftsresultatet for de siste to år skyldes i vesentlig grad refinansiering av innlån og opptak av fondsobligasjon i Statens finansfond samt reduksjon i bankens obligasjonsportefølje. Likvide midler er i hovedsak redusert gjennom innfrielse av obligasjonslån på 75 mill. kroner, samt innfrielse av fastrentelån på 30 mill. kroner i Norges Bank. For 2009 var netto tilførsel av obligasjonslån 25 mill. kroner. Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved utgangen av året var 11,9 mill. kroner mot 73,5 mill. kroner i FINANSIELL RISIKOSTYRING Bankens aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Den finansielle risikoen reduseres ved bruk av rutiner og rammer i tillegg til de lovregler som gjelder. Styret har vedtatt prinsipper for risikostyring gjennom bankens instruksverk, policy for intern kontroll og etablerte nøkkelkontroller. Bankens administrasjon har ansvar for å følge opp den daglige risikostyringen. Styret holdes løpende orientert gjennom månedlige rapporter. Internkontrollen er det vesentligste hjelpemiddelet for å redusere den operasjonelle risikoen. Banken har en løpende oppfølging av denne. Bankens internrevisjon rapporterer jevnlig til styret. Markedsrisiko Markedsrisiko består for banken av kursrisiko, renterisiko og valutarisiko. Bankens plasseringer i verdipapirer kan oppdeles i egenkapitalinstrumenter og renteinstrumenter. Egenkapitalinstrumenter består av bl.a. aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis, andeler i pengemarkedsfond og plasseringer i eiendom. Porteføljen er pr ca. 91,9 mill. kroner. Ca. 7,2 mill. kroner av denne porteføljen utsettes direkte for svingninger på Oslo Børs og internasjonale 13

14 børser. Ved en gjennomsnittlig 30 prosent reduksjon i kurser vil porteføljen av aksjefond, aksjer og egenkapitalbevis gi en resultateffekt på ca. 2,2 mill. kroner. Bankens portefølje av obligasjoner, pr ca. 120, 5 mill. kroner, påvirkes av endringer i korte og lange renter og margin/spreader. Fastrenteobligasjoner utgjør ca. 53 prosent av den totale portefølje, og denne andelen påvirkes ved endringer i lange renter. Sensitiviteten i obligasjonsporteføljen kan klassifiseres ved eksponering ved 1 prosent endring i rente. Denne eksponeringen var 1,3 mill. kroner pr , mens bankens ramme for dette er 4 mill. kroner. Renteavkastningen til porteføljen av flytende rente obligasjoner, f.t. ca. 47 prosent, påvirkes av utvikling i NIBOR- rente. Høyere korte markedsrenter gir høyere avkastning på denne porteføljen, mens fallende markedsrentene gir lavere avkastning. Bankens innlån utover innskudd, samt ansvarlige lån og fondsobligasjonslån, er knyttet opp mot NIBOR- rente. Banken har også noen ordinære innskudd og utlån som er knyttet opp mot NIBOR- rente. Når rentene stiger, vil den negative effekten på bankens resultat bli større, siden banken har en større andel på passivasiden enn aktivasiden som er knyttet opp mot NIBOR- rente. Når NIBOR- renten faller, får det motsatt effekt. Bankens rentenetto påvirkes av rentemargin på utlån/innskudd og renteavkastning på obligasjoner samt renter på innlån. Rentemarginen utlån/innskudd påvirkes av rentenivå og konkurranse. Rentenettoen er 1,63 prosent pr , det samme som pr Rentemarginen er 2,30 prosent pr mot 2,34 prosent pr Styret har utarbeidet rutine for plasseringer i verdipapirer med angivelse av totale rammer for plasseringer og rammer for plasseringer i type verdipapirer, bransjer og selskaper. Det foreligger også ramme for durasjon i obligasjonsporteføljen. Når det gjelder valutarisiko, har banken ikke plasseringer i valutainnskudd og heller ikke egne valutalån. Markedsrisikoen vedrørende valutalån, anses for å være liten. Markedsrisikoen vedrørende utlån og verdipapirer, samt innlån anses for å være middels. Kredittrisiko Kredittrisiko for banken oppstår som følge av plasseringer i utlån og garantier samt i verdipapirer. Banken har i strategiplan og budsjett fastsatt rammer og tall for vekst i utlån. Strategiplan omhandler også rammer for størrelse og antall store engasjementer. Det foreligger som nevnt verdipapirrutine. Store engasjementer blir rapportert på egne lister til administrasjon og styret, samt på styrerapporter. Administrasjonen har ansvar for å følge opp utviklingen i store engasjementer. Bankens utlånsvirksomhet styres av banksjef, som også er kredittansvarlig. Pr utgjorde de 20 største engasjementene 255,0 mill. kroner av totale utlån på 1.914,3 mill. kroner. Banken har fastsatt rammer for utlån til jordbruk, skogbruk og fiske, bygge- og anleggsvirksomhet, overnattings- og serveringsvirksomhet samt omsetning og drift av fast eiendom. Kredittrisiko oppstår på utlån/garantier som følge av mislighold eller hendelser som medfører nedskrivninger. Banken gjennomgår portefølje av utlån og garantier og foretar individuelle nedskrivninger. Gruppenedskrivninger på utlån og garantier foretas med basis i risikoklassifiseringer samt makroutvikling og lokalutvikling. Brutto mislighold på utlån over 90 dager pr er 56,0 mill. kroner, som utgjør 2,9 prosent av totale utlån. Dette er en reduksjon på 0,2 prosent fra i fjor. Utlånsporteføljen er tapsnedskrevet med totalt 26,0 mill. kroner pr , som utgjør 1,36 prosent av totale utlån mot 1,84 prosent i fjor. Kredittrisiko i obligasjonsportefølje oppstår som følge av konkurs, gjeldsforhandlinger eller makrohendelser. Som følge av denne risiko benyttes rammer i rutine og plasseringer for å spre risiko på mange selskaper. 14

15 Endringer i valutakurser kan medføre høyere kredittrisiko på valutalån, som banken har garantert for. Denne porteføljen er 29,7 mill. kroner pr Det har ikke vært tapshendelser på garantier for valutalån i Kredittrisiko på utlån anses å være middels, og kredittrisiko på verdipapirer anses å være lav. Likviditetsrisiko Bankens likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne betale skyldnader ved forfall. Økonomiansvarlig og banksjef har den daglige oppfølgingen av likviditet. Likviditetsrapportering inngår i den månedlige styrerapporten. Virkemidler i likviditetsstyringen er bl.a. daglige likviditetsrapporter, likviditetsbudsjetter, likviditetsindikatorer, innskuddsdekning, trekkfasiliteter, funding og oversikt over utlån/innskudd og innlån fra markedet. Det foretas stresstesting. Likviditetsindikator 1 viser pr forholdstallet 108,2 som medfører et positivt avvik sammenlignet med referansegjennomsnittet til Finanstilsynet. Forfallsoversikt over innlån og ansvarlige lån/fondsobligasjonslån viser forfallsdatoer fra oktober 2011 og til mars Trekkfasiliteter i andre banker har ikke vært benyttet i Ca. 99 prosent av verdipapirer i handelsporteføljen pr anså banken som likvide verdier. Banken fokuserer på oppfølging av likviditet. Likviditetssituasjonen anses som god. Banken har historisk sett hatt høy innskuddsdekning og den er ved utgangen av 2010 ca. 81,3 prosent. Prisen på innlån i obligasjonsmarkedet har økt i 2010 som følge av økte spreader på grunn av høyere risiko i finansmarkedene. Ved opptak av fondsobligasjonslån og ansvarlige lån er fortsatt spreadene betydelig høyere enn de var før finanskrisen. Likviditetsrisikoen anses for å være lav. EGENKAPITALBEVIS Hol Sparebank hadde 369 egenkapitalbeviseiere ved utgangen av 2010, hvorav 120 er hjemmehørende i Hol kommune. Kursen på egenkapitalbevisene har gjennom året ligget i område 85,50 til 110,-. Omsetningen på Oslo Børs i 2010 var bevis eller 3,5 prosent av totalt antall utstedte bevis. Det er utarbeidet finansiell kalender for 2011, som er oversendt Oslo Børs. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Banken har til hensikt å følge Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse utgitt av Oslo Børs m.v., så langt den passer for banken. Et eget avsnitt i årsrapporten dokumenterer hvordan anbefalingen følges. Banken er også underlagt et omfattende lov- og regelverk, som for en stor del ivaretar god eierstyring og selskapsledelse. Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte Banken har etter organisasjonsplanen to ledende ansatte, banksjef og ass. banksjef. Godtgjørelse til banksjef behandles og avgjøres av styret en gang i året. Styrets leder og nestleder har normalt et møte eller kontakt med banksjefen en gang i året, hvor godtgjørelse gjennomgås. Før møtet innhentes bl.a. opplysninger om lønnsutvikling og lønnsnivå for banksjefer som er daglige ledere i sparebanker av tilsvarende størrelse, lønnsutvikling generelt i banker og i samfunnet for øvrig, bankens økonomiske utvikling etc. Etter at kontakt med banksjefen er gjennomført fremlegger styrets leder og nestleder et forslag til godtgjørelse, som behandles av styret i banken, som avgjør om og hvilken endring godtgjørelse skal ha. 15

16 Godtgjørelse til ass. banksjef behandles og avgjøres av banksjefen normalt en gang i året. Banksjefen foretar en gjennomgang, som baserer seg på lønnsutvikling i sammenlignbare banker, lønnsutvikling internt i banken, endring av ansvar og oppgaver m.v., økonomisk utvikling i banken etc. Med bakgrunn i disse faktorer foretar banksjefen en avgjørelse om og eventuelt hvilken endring som skal skje i godtgjørelsen for ass.banksjef. Disse retningslinjene er veiledende for styret. Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen. Når det gjelder tilleggsytelser utover ordinær lønn, omfattes ledende ansatte av en ytelsesbasert pensjonsording, som de øvrige ansatte. Det er inngått førtidspensjonsavtale med banksjefen. Banksjefen har en fri bil-ordning samt at telefon og internett dekkes av banken. Ass. banksjef har telefongodtgjørelse. Banken har en bonusavtale som trer i kraft når bankens lønnsomhet er god nok. Banksjefen og ass.banksjef omfattes av denne på samme måte som de øvrige ansatte. Det foreligger for øvrig ingen andre tilleggsytelser til ledende ansatte, ingen etterlønnsordninger til ledende ansatte og heller ingen variable elementer i godtgjørelsene til ledende ansatte. Det er ikke inngått noen avtaler eller endret noen avtaler i det foregående regnskapsåret som medfører avtaler om godtgjørelse som nevnt i almennaksjeloven 6-16 a, først ledd tredje punktum nr. 1 til 6, som har virkning for selskapet og egenkapitalbeviseiere. I henhold til avtale med Statens finansfond har banken definert banksjefen som leder. Banksjefens lønn har ikke økt i Dette er i tråd med krav fra Statens finansfond. ORGANISASJON Forstanderskapet og styret På forstanderskapets valgmøte i 2010 ble Gunhild Haugan gjenvalgt som leder for 1 år og Monica Pedder Kirilova ble valgt som ny nestleder for 1 år. Kåre Trillhus og Eli L.G. Kleven ble gjenvalgt som styremedlemmer for 2 år, og Lars Terje Slåke ble valgt som nytt styremedlem for 2 år. Gunnar Skogheim kunne ikke gjenvelges og gikk ut av styret etter 12 år som styremedlem og nestleder i styret. Som ny nestleder i styret for 2 år ble valgt Kåre Trillhus. Personalet Hol Sparebank hadde ved årets slutt 33 hel- og deltidsansatte medregnet vaktmester og renholdspersonale. Omregnet utgjorde bemanningen 29,4 årsverk, mot 30,6 et år tidligere. Trond Erik Birkeland begynte som ny assisterende banksjef i banken med virkning fra ¼ Han kom fra en stilling i Skandiabanken i Stockholm og har ellers mangeårig erfaring fra diverse stillinger innen bank og andre sektorer. Utviklingen innenfor finansnæringen krever at banken stadig har fokus på opplæring og kompetanseheving. Både ved intern opplæring og ved eksterne og interne kurs har de ansatte vist stor interesse for å delta, og dette er viktig for banken fremover. Det er nødvendig å holde kompetansen på et høyt nivå, i forhold til hva myndighetene, bransjen, kundene og markedet krever. Høyere kompetanse sikrer også en bedre arbeidsfordeling og fleksibilitet og gir mindre sårbarhet i banken. Vi er i gang med ytterligere kompetanseheving i forhold til medarbeidernes kunnskaper innenfor finansiell rådgivning som følge av bransjekrav innenfor dette området.. Banken har for de ansatte etablert kollektiv pensjonsforsikring gjennom Vital Forsikring. Yrkesskadeforsikring og yrkessykdomsforsikring er dekket gjennom Terra Skadeforsikring. Yrkesreiseforsikring og gruppelivsforsikring er dekket gjennom Gjensidige. 16

17 HELSE, ARBEIDSMILJØ, SIKKERHET OG LIKESTILLING Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken som godt. Gjennom HMS-arbeidet internt i banken, Hallingdal og Valdres Bedriftshelsetjeneste/HaVa og utviklingssamtaler kartlegges det interne arbeidsmiljøet i banken. Resultatene brukes som grunnlag for å sette i verk forbedringstiltak. Totalt sykefravær var 377 dager eller 3,4 prosent av total arbeidstid i 2010 mot 694 dager eller 9,4 prosent av total arbeidstid i Hol Sparebank vil i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeide aktivt for å holde sykefraværet på et lavt nivå. Det har ikke vært noen skader eller ulykker blant arbeidstakerne under utførelsen av arbeidet. Banken vektlegger likestilling når det gjelder kjønn i tilsettinger i nye stillinger inkl. lederstillinger og ved omorganiseringer. Valgkomiteene i sparebankene som foreslår medlemmer til forstanderskap, styre og kontrollkomité har fra Sparebankforeningen blitt oppfordret til å foreslå flere kvinner til disse organene, dersom kvinnene er svakt representert. Ved slutten av 2010 var 2 kvinner medlemmer av bankens styre, en andel lik 33 prosent. Banken har også kvinner som leder og nestleder i forstanderskapet. I ledende stillinger i banken var det pr menn og 0 kvinner. I banken legges det vekt på at sikkerheten ved kontorene skal være god, og sikkerheten holdes løpende under overvåkning. Bankens sikkerhetsrutiner vurderes som gode. Sikkerhetsarbeidet og HMS drives etter gjeldende lover og regler. Etter styrets oppfatning forurenser ikke bankens virksomhet det ytre miljø. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak på miljøområdet i FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAKTIVITETER Banken har ikke hatt noen forskningsaktiviteter i 2010 og har heller ikke planer om noen i I løpet av året utvikles banken gjennom kurs og møter som de ansatte deltar på samt bankens deltakelse i Terra-Gruppen AS, Sparebankforeningen, samarbeid med andre banker m.v. I tillegg pågår det en rekke aktiviteter for å utvikle kompetansen hos de ansatte i banken innenfor mange fagområder og for å tilfredsstille bransjenormer og lover og regler. KAPITALDEKNINGSREGELVERK Finansdepartementet fastsatte 14/ en ny forskrift om kapitalkrav, som også gjelder sparebanker. Formålet med forskriften er å styrke det finansielle system, mer risikofølsomme kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet. Kapitaldekningsregelverket består av tre pilarer: Pilar 1 Nye minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 Markedsdisiplin krav til offentliggjøring av informasjon Hol Sparebank har gjennomført risiko- og kapitalvurderingsprosess, ICAAP, for ICAAPrapporten ble godkjent av styret i mars Banken utarbeidet også i 2010 Pilar 3 dokumentet for 2009 og offentliggjorde dette på bankens nettsted samtidig som årsrapporten for 2009 ble lagt frem. TVISTESAKER Banken er ikke involvert i tvistesaker som forventes å påvirke bankens resultat vesentlig. HENDELSER ETTER Det er ikke oppstått forhold etter avslutningen av regnskapsåret som har innvirkning på bedømmelsen og vurderingen av regnskapet for 2010 utover det som er nevnt i denne årsberetningen. 17