PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR AVFALL OG MILJØ for

Transkript

1 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR AVFALL OG MILJØ for Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal kommune Utarbeidet av FIAS Utkast pr. 20.februar 2012 Sist endret dato: Side 1 av 13

2 Innholdsfortegnelse 1 FORMÅL OG BAKGRUNN FORMÅL BAKGRUNN PREMISSER FOR PLANARBEIDET ANSVARSFORDELING MELLOM FIAS OG EIERKOMMUNENE AVFALLSPLANENS OMFANG AVFALLSREDUKSJON, OMBRUK OG GJENBRUK KILDESORTERING OG SENTRALSORTERING HENTE- OG BRINGEORDNING MATERIAL- OG ENERGIGJENVINNING LOKAL AVFALLSBEHANDLING PRISPOLITIKK INFORMASJON OG HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID EGENREGI ELLER KONKURRANSEUTSETTING NÆRINGSAVFALL PLANPROSESSEN LEVERANSE ORGANISASJON UTREDNINGSBEHOV INFORMASJON OG MEDVIRKNING BESLUTNINGSPROSESS ØKONOMI FREMDRIFTSPLAN FREMDRIFTSPLAN FOR PLANPROGRAMMET FREMDRIFTSPLAN FOR KOMMUNEDELPLAN FOR AVFALL OG MILJØ Sist endret dato: Side 2 av 13

3 1 Formål og bakgrunn 1.1 Formål Formålet med å utarbeide en kommuneplan for avfall og miljø (avfallsplan) er å definere rammer og retningslinjer for kommunal renovasjon i Fjellregionen, basert på verdivalg og vurderinger knyttet til miljø, brukervennlighet og økonomi. 1.2 Bakgrunn For å ivareta de lovpålagte oppgaver innen renovasjon har 10 kommuner i Fjellregionen gått sammen om å etablere FIAS, som er delegert myndighet til å utføre disse oppgavene. I 2000 vedtok de ti kommunene en avfallplan for perioden , med strategi og mål for FIAS sin virksomhet. Da forurensningsloven ble endret i 2004, falt kravet om kommunal avfallsplan bort, og det er for tiden ingen gjeldende kommuneplan for renovasjon. Dagens renovasjonsordning følger i hovedsak samme prinsipper som i planen fra I FIAS er det utarbeidet et strategidokdument med visjon og mål, som fungerer som styringsdokument for FIAS. Strategidokumentet er vedtatt av styret i FIAS, og eierne er orientert. For å sikre god dialog med kommunene er det etablert et fagråd med representanter fra hver kommune, og det avholdes eiermøter i forbindelse med generalforsamling. Det har skjedd svært mye i avfallsbransjen de siste ti år, og ikke minst har det skjedd store endringer i hvilke forventninger og krav innbyggerne stiller til avfall og gjenvinningsløsninger. Kommunens klimaplaner åpner også for å se på avfall i et klimaperspektiv. Dette er bakgrunnen for at det nå er ønskelig å utarbeide en ny avfallsplan for Fjellregionen. 2 Premisser for planarbeidet Avfallsplan utarbeides som en tematisk kommunedelplan iht. plan- og bygningslovens Planarbeidet gjennomføres som et interkommunalt plansamarbeid (pbl 9-1). Planprogrammet (dette dokumentet) er utarbeidet og behandles iht. pbl 4-1. FIAS har siden starten i all hovedsak hatt felles avfallsløsning i de ti eierkommunene, basert på likhetsprinsippet. Utgangspunktet for arbeidet med ny avfallsplan er at det også denne gang vedtas felles avfallsplan for alle eierkommunene. Det er vedtatt å utarbeide en nasjonal avfallsmelding. Denne skal legges frem for Stortinget før nyttår 2012, for behandling i Storingets vårsesjon Temaer fra avfallsmeldingen innarbeides i kommunedelplan for avfall og miljø i den grad det er relevant. Sist endret dato: Side 3 av 13

4 3 Ansvarsfordeling mellom FIAS og eierkommunene Renovasjon er en lovpålagt, kommunal oppgave, og 10 kommuner i Fjellregionen har gått sammen om å etablere FIAS, et aksjeselskap som er gitt myndighet til å utføre disse oppgavene. Kommunens forventninger til hvordan FIAS utfører sine oppgaver innarbeides i en avfallsplan, og aktuelle temaer for en slik plan er beskrevet i kap. 4. Selv om FIAS har ansvaret for å utføre renovasjon, er det fortsatt oppgaver og ansvar knyttet til renovasjon som påligger den enkelte eierkommune: - Tilsynsplikt - Abonnementsforvaltning og fakturering - Informasjon - Planarbeid og tilrettelegging. Kommunens tilsynspslikt er hjemlet i forurensningslovens 48: Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Eksempler på oppgaver kan være utforming av brannforskrift og tilsyn på byggeplasser og andre steder det produseres næringsavfall som kan inneholde stoffer som er skadelig for helse og miljø. Renovasjon er en av flere oppgaver som er knyttet til eiendomsforvaltning. Kommunene har selv ansvaret for abonnementsregisteret, og fakturerer renovasjonsgebyr sammen med øvrige kommunale gebyr. FIAS får løpende tilgang til oppdatert abonnementsregister, til bruk ved kundehenvendelser, ruteplanlegging etc. Som en del av eiendomsforvaltningen utfører kommunene en viktig informasjonsjobb overfor innbyggerne, og dette omfatter også informasjon om renovasjonsordningen. FIAS fremskaffer den informasjon kommunene trenger for å yte god service overfor innbyggere og hytteeiere. Behov knyttet til renovasjon innarbeides i det kommunale planarbeidet. Dette gjelder både behov knyttet til innsamling hos den enkelte abonnent (snuplass, veibredde etc) samt behov knyttet til felles bringepunkter (arealbehov, tilgjengelighet etc.). 4 Avfallsplanens omfang Avfallsplanen vil omfatte temaer som rammebetingelser, trender og utviklingstrekk i avfallsbransjen og en drøfting av styrker og utfordringer med dagens avfallsløsning. Dette danner grunnlaget for å drøfte ulike aspekter ved renovasjonsordningen. Følgende temaer vil bli behandlet i avfallsplanen: Avfallsreduksjon, ombruk og gjenbruk Kildesortering og sentralsortering Hente- og bringeordning Material- og energigjenvinning Lokal avfallsbehandling Prispolitikk Informasjon og holdningsskapende arbeid Egenregi eller konkurranseutsetting Næringsavfall Sist endret dato: Side 4 av 13

5 En kommunedelplan skal iht. pbl 11-1 tredje ledd inneholde en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Avfallsplanen vil inneholde plan for videre oppfølging av de rammer og retningslinjer som fastsettes i avfallsplanen. Avfallsplanen vil ikke omfatte detaljerte løsninger som hentefrekvens, plassering av anlegg etc. Problemstillinger knyttet til selskapsform og eierstyring er heller ikke inkludert. I avsnittene nedenfor er de ulike temaene som skal inngå i avfallsplanen utdypet, i den hensikt å danne grunnlag for drøfting og ytterligere behandling i avfallsplanen. 4.1 Avfallsreduksjon, ombruk og gjenbruk. Avfallspyramiden er en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Hierarkiet består av 1 : 1. Avfallsreduksjon Det fremste målet i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden, og at veksten i avfallsmengdene er lavere enn den økonomiske veksten. 2. Ombruk Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste. 3. Materialgjenvinning Mål nummer tre er materialgjenvinning. Det vil si at man utnytter avfallet på en slik måte at materialet beholdes helt eller delvis. 4. Energiutnyttelse Når avfallet blir brent og varmen utnyttet til å skape varmt vann og strøm, snakker vi om forbrenning med energiutnyttelse. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse mer miljøvennlig enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser 5. Deponering Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Det betyr at alt avfall som inneholder biologisk nedbrytbart avfall for eksempel restavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke ikke lenger kan deponeres. Avfallsreduksjon og minimering har stått øverst i avfallspyramiden siden 1990-tallet. Likevel har avfallsmengdene økt jevnt - og parallelt - med kjøpekraftutviklingen i alle disse årene. I avfallsplanen fra er det konkludert med at Det må erkjennes at den offentlige avfallsforvaltningn i liten grad kan medvirke til avfallsminimering. Rammebetingelsene for dette ligger på helt andre plan.. For å drøfte muligheter for avfallsreduksjon og avfallsminimering kan man ev. avgrense dette til å se på hvordan man kan redusere mengden restavfall ved økt sortering. 1 Ref. beskrivelse fra Retursamarbeidet Loop. 2 Avfallsplan , felles avfallshåndtering for Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset,Alvdal, Follda, Stor- Elvdal, Rendalen og Engerdal. Sist endret dato: Side 5 av 13

6 4.2 Kildesortering og sentralsortering Hensikten med sortering er å snu et avfallsproblem til en mulighet, ved å utnytte avfall som råstoff til ny produksjon. Gjenvinning av ulike avfallstyper kan bla. gi redusert energi-forbruk i forhold til produksjon med jomfruelige materialer (papir og metall), og bidra til å beholde viktige næringsstoffer i det naturlige kretsløp (kompostering og biogass). I tillegg er det viktig å holde farlig avfall adskilt fra annet avfall, for å unngå at dette spres i naturen eller resirkuleres i nye produkter. For å kunne utnytte stoffene i avfallet må ulike avfallstyper holdes adskilt, dvs. sorteres. Kildesortering vil si at man sorterer avfallet der det oppstår, ved kilden, før det fraktes til ulike behandlingsanlegg. FIAS legger i dag til rette for å kildesortere de fleste avfallstyper. Noen avfallstyper hentes hjemme hos abonnentene, andre må leveres til bringepunkter. Enten ubetjente returpunkter eller betjente gjenvinningsstasjoner. Sentralsortering er et annet prinsipp som kan benyttes for å få tilgang til ressursene i avfallet, og benyttes i varierende grad i flere selskaper i dag. Glass- og metallemballasje samles inn felles, for deretter å sorteres maskinelt. Mange kommuner velger også å samle inn alle typer papir samlet, for deretter å sende det til sorteringsanlegg som maskinelt sorterer ut de ulike papir-fraksjonene (papp, kartong, rent papir) før videre behandling. Optibag er en kombinasjon av kildesortering og sentralsortering. Kildesortert avfall kastes i samme dunk, slik at antall dunker reduseres, men holdes likevel adskilt ved å bruke poser av ulik farge. Avfallet kildesorteres, men samles inn felles og sorteres på sentrale anlegg basert på fargen på posene (optisk sortering). All kildesortering forutsetter at den enkelte innbygger sorterer sitt avfall. I tillegg til praktisk tilrettelegging hos abonnentene, krever det omfattende informasjonsarbeid. Mange selskaper opplever likevel at det sorterte avfallet ikke holder den kvalitet som kreves, eller at mange gjenvinnbare avfallstyper likevel havner i restavfallet, og dermed blir vanskelig tilgjengelig som råstoff for industrien. Dette er bakgrunnen for at det nå forskes på muligheten for ulike typer sorteringsanlegg for restavfall med bruk av såkalt MBT (Mekanisk Biologisk Teknologi). 4.3 Hente- og bringeordning Når avfall hentes hjemme hos abonnentene brukes betegnelsen henteordning, til forskjell fra bringeordning der abonnenten selv leverer (sortert) avfall til betjente eller ubetjente avfallsmottak (returpunkter og gjenvinningsstasjoner). I dag henter FIAS restavfall i sekk hver 14.dag, og rent papir i papirsekk hver 4.uke. FIAS anbefaler bruk av stativ for å beskytte sekken. Andre selskaper bruker dunk som oppsamlingsenhet for avfallet. Ulike typer oppsamlingsenheter gir ulike utfordringer knyttet til HMS og sikkerhet for renovatørene. Stativ og dunk plasseres ved den enkelte boenhet, og for å kunne hente avfall hos den enkelte abonnent stilles det krav til veistandard, bla. bredde og hellingsgrad, samt snuplasser. Dette er forhold som innarbeides i reguleringsplaner for nye boligområder. Innsamling av avfall gjøres på faste ruter, og det finnes ulike typer renovasjonsbiler som kan benyttes. FIAS benytter en-kammer komprimatorbil, som gjør det mulig å tømme dunker og containere på samme rute, i tillegg til innsamling av sekker. Et annet alternativ kan være å benytte to-kammerbiler, som kan samle inn to ulike avfallstyper på samme rute. Dette kan gi Sist endret dato: Side 6 av 13

7 henting av flere avfallstyper på samme rute, men har noen begrensninger i forhold til hvilke oppsamlings-enheter som kan tømmes. Som bringeordning har FIAS ubetjente returpunkter for glass, metall, papp og kartong, restavfallscontainere for hytteabonnenter og betjente gjenvinningsstasjoner for alle typer avfall. For å oppnå kostnadseffektiv innsamling benyttes i all hovedsak containere med stort volum. Returpunkter er plassert ved butikker og andre naturlig samlingssteder, slik at man kan levere avfall uten unødig kjøring. Sentral plassering av bringepunkter gir utfordringer i forhold til arealbehov og leiekostnader, spesielt i sentrumsområder, og må innarbeides i kommunale reguleringsplaner. Ved utforming av mottakspunkter vurderes brukervennlighet, universell utforming og utseende, i tillegg til driftsrelaterte forhold knyttet til snørydding, tømming og risiko for forsøpling og misbruk. Nedgravde løsninger for avfall tas i bruk i stadig større omfang flere steder i landet, og utseende og brannsikkerhet er noen av argumentene. Bruk av nedgravde løsninger gir nye muligheter, men også nye utfordringer i forhold til bruk av frittstående oppsamlingsutstyr. Faste anlegg må behandles iht. plan og bygningsloven; Hvem skal dekke investeringskostnadene og eie anlegget? Hvem skal ha ansvar for drift og vedlikehold? Hva slags utstyr kreves for tømming? Hvordan tåler utstyret snø og kulde? Dette er noen av momentene som man må ta stilling til før man kan vurdere denne type løsninger som en del av en helhetlig renovasjonsordning. 4.4 Material- og energigjenvinning Avfallspyramiden som er omtalt i pkt. 4.1 omhandler også materialgjenvinning og energigjenvinning. Materialgjenvinning handler om å bevare materialene i avfallet, og for biologisk avfall er man opptatt av å beholde næringsstoffene i en naturlig næringskjede. Energigjenvinning anses også som gjenvinning, ettersom energien i avfallet gjenvinnes til varme, og erstatter bruk av annet brensel. Når avfall erstatter fossilt brensel gir det positiv effekt på klimaregnskapet. FIAS hadde i 2010 ca. 44% materialgjenvinning, og de resterende 56% gikk til energigjenvinning i fjernvarmeanlegg i Trondheim eller Sverige. Denne løsningen ble valgt i 1999, som et alternativ til å investere i nytt deponi. Etter at deponiforbudet ble innført i 2009 er dette blitt en løsning som velges av stadig flere. I valget mellom materialgjenvinning og energigjenvinning vurderes bla. økonomi og ressursbehovet for de ulike innsamlings- og gjenvinningsmetodene. Når kjørelengen øker, øker kostnadene og drivstofforbruket, og effekten av materialgjenvinning reduseres. FIAS har startet arbeidet med å utarbeide et klimaregnskap for dagens renovasjonsløsning, og resultatet av denne vil innarbeides i kommunedelplan for avfall og miljø. 4.5 Lokal avfallsbehandling FIAS har i dag to deponier for rene masser. Ett på Torpet i Tolga kommune og ett på Kjemsjøhøgda i Stor-Elvdal kommune. På Torpet produseres dessuten kompostjord, basert på slam fra renseanlegg og kvernet trevirke og hageavfall. FIAS har vært medeiere i NØK Avfallsenergi, et selskap som har som formål å produsere elektrisitet fra biobrensel, avfallsforbrenning og deponigass 3. Arbeidet med et avfallsforbrenningsanlegg på Alvdal ble stanset i 2010, da det ble vurdert som vanskelig å få 3 Ref. næringskode i Brønnøysundregisteret Sist endret dato: Side 7 av 13

8 økonomi i et slikt anlegg med dagens rammebetingelser. Alternativet med et bioanlegg basert på returflis ble også vurdert som vanskelig å realisere med det kundegrunnlaget som finnes i dag. FIAS valgte å selge seg ut av selskapet i I Tynset pågår et pilotprosjekt som har til hensikt å prøve ut produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. FIAS har bidratt med midler til prosjektet, da prosjektet også vil utrede muligheten for å inkludere matavfall og ev. slam i prosessen. Prosjektet eies av gårdbrukere på Godtlandsfloen v/ Engtøve Samdrift, og Vingelen Utvikling AS har prosjektledelsen. 4.6 Prispolitikk FIAS baserer i dag sin prissetting etter to hovedprinsipper. Forurenser betaler - som betyr at de som har mye avfall betaler mer enn de som har lite. Dette er bl.a. begrunnelsen for prissetting på gjenv.stasjonen. Hvis du har mer restavfall enn det du får plass til å de 30 sekkene som inngår i et std.abonnement, må du betale ekstra for det ved levering til gjenv.stasjonen eller ved å kjøpe ekstra sekker. For å motivere for kildesortering, er det gratis eller rimeligere å levere sortert avfall. Likhetsprinsippet - som betyr at kostnadene ved renovasjon fordeles likt på alle innbyggerne. Dette innebærer at innbyggerne betaler det samme for å få hentet en sekk restavfall, uansett hvor du bor. Selv om de faktiske kostnadene er avhengig av kjøreavstander. Røros og Stor-Elvdal kommune har innsamlig i egenregi, og betaler for faktisk innlevert avfallsmengde. Kostnadene fordeles likt på alle innbyggerne i kommunen. Kommunal renovasjon skal drives iht. selvkostprinsippet, dvs. at virksomheter som leverer lovpålagte tjenester ikke har anledning til å ha fortjeneste eller ta ut utbytte av denne delen av virksomheten. Avvik i forhold til budsjett føres mot et selvkostfond. Det benyttes i dag hovedsakelig tre typer gebyr. Husholdningsabonnenter har standard- eller miniabonnement, og hytteabonnenter har fritidsabonnement. Enkelte kommuner har differensiering av fritidsabonnement basert på størrelse og standard. Det er ikke anledning til å differensiere gebyret for fritidsrenovasjon mellom egne innbyggere og utenbygds hytteeiere. En ytterligere differensiering av tjenester og gebyr vil gi mer fleksibilitet for abonnentene, og stille større krav til gebyrforvaltning i kommunene. 4.7 Informasjon og holdningsskapende arbeid Renovasjon er på mange måter et samarbeid mellom brukerne og renovasjonsselskapet. FIAS skal legge til rette med brukervennlige og miljøvennlige løsninger, og samle inn og behandle avfallet på en effektiv og forsvarlig måte. Men hver enkelt innbygger bidrar med sortering, utsett av sekk og levering av avfall iht. de regler og retningslinjer som er fastsatt. For at samarbeidet skal fungere på best mulig måte er informasjon et viktig virkemiddel. For å informere om tømmedager, åpningstider og sortering gir FIAS ut en årlig Miljøkalender til alle husholdninger. I tillegg gis det ut en informasjonsavis til alle husstander to ganger i året. Fritidsabonnenter mottar årlig en informasjonsbrosjyre om ordningen. FIAS har dessuten egen hjemmeside, og har opprettet side på Facebook for å åpne for dialog med sine brukere. Sist endret dato: Side 8 av 13

9 Kommunene er en viktig informasjonskanal mot innbyggerne, og kommunenes servicetorg samarbeider med FIAS om informasjon om tjenestene, og kommunenes hjemmesider benyttes også for å nå frem med informasjon til innbyggerne. For å legge grunnlag for gode holdninger tidlig, tar FIAS imot skoleklasser på sine gjenvinningsstasjoner for å informere om kildesortering og gjenvinning. FIAS er dessuten medlem i det landsdekkende retursamarbeidet LOOP, som tilbyr gratis undervisningsmateriell til skoler og barnehager. FIAS har også hatt besøk av innvandrere, som har informasjon om renovasjon som en del av sitt undervisningsprogram i fbm. bosetting. FIAS har ikke informasjonsmateriell på andre språk enn norsk. 4.8 Egenregi eller konkurranseutsetting Renovasjon i de 10 kommuner som omfattes av denne planen gjennomføres som et interkommunalt samarbeid, og FIAS utfører tjenesten på vegne av sine eierkommuner. Røros og Stor-Elvdal kommune har valgt å drive innsamling i egenregi, mens FIAS har ansvar for drift av returpunkter og gjenvinningsstasjoner, samt felles løsninger for avfallsbehandling, informasjon etc. FIAS har tidligere satt ut innsamling av avfall på anbud, og benyttet bla. RGO Transportsentral og Reco AS som underleverandører. I 2009 ble FIAS eneeier i Reco as, og valgte å fusjonere inn selskapet og opprette egen transportavdeling. Bakgrunnen var at transport er en vesentlig del av renovasjonsløsningen, og sjåførene har en viktig rolle som bindeledd mellom FIAS som selskap og deres kunder/abonnenter. I tillegg vil det å drive transport som en del av egen virksomhet gi mer fleksibilitet i daglig drift, og kostnader knyttet til anbudsarbeid og kontraktsoppfølging reduseres. 4.9 Næringsavfall Næringsavfall omfattes ikke av den lovpålage renovasjonen, men skal bringes til godkjent avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte (jfr. forurl 32). Vedtektene for FIAS åpner for at selskapet kan samle inn, transportere, motta og behandle næringsavfall. Bakgrunnen for denne virksomheten er å utnytte kapasiteten på biler og anlegg til nytte for lokal næringsvirksomhet. For næringsavfall følges egne rutiner, og det føres eget regnskap, for å sikre at man ikke begår kryssubsidiering, dvs. at abonnentenes penger benyttes til å subsidiere næringsdrivende eller bidrar til konkurransevridning. Avfall fra kommunale virksomheter er næringsavfall. Sist endret dato: Side 9 av 13

10 5 Planprosessen 5.1 Leveranse Resultatet av planprosessen er en tematisk kommunedelplan for hver av de 10 kommunene, som omfatter kommunal renovasjon. 5.2 Organisasjon Kommunedelplan for avfall og miljø vedtas av hver enkelt kommune, men omfatter en felles løsning for ti kommuner i to fylker. Organisering av prosjektet har til hensikt å oppnå god forankring og deltagelse fra alle kommunene, samtidig som det regionale aspektet ivaretas. Styringsgruppe Prosjektets styringsgruppe er Arbeidsutvalget for Regionrådet for Fjellregionen (AU), utvidet med Stor-Elvdal og Engerdal kommuner (jfr. pbl 9-2). Arbeidsutvalget møtes månedlig, og oppfølging av prosjektet innarbeides i ordinær dagsorden. Leder i AU er også leder i styringsgruppa. Arbeidsgruppe og prosjektleder Det etableres en arbeidsgruppe i FIAS som utarbeider plandokumentet og koordinerer aktiviteter i prosjektet. Arbeidsgruppen ledes av Markedssjef Hanne Maageng Olsen. Arbeidsgruppa kan utvides med deltakere fra kommunene i det omfang styringsgruppa mener det er ønskelig. For å sikre god dialog med styringsgruppen vil leder i AU, Bersvend Salbu, og regionrådgiver Rune Jørgensen samarbeide tett med arbeidsgruppen. Referansegruppe Dagens fagråd opprettes som referansegruppe i prosjektet, for å ivareta tekniske vurderinger. Fagrådet består av representanter fra teknisk etat i hver av de ti eierkommunene. Fagrådet innkalles etter behov, 3-4 ganger i løpet av planperioden. 5.3 Utredningsbehov Arbeidet med avfallsplan vil i all hovedsak bygge på eksisterende data og dokumentasjon. Dersom det er behov for ytterligere utredninger, vil det få budsjettmessige konsekvenser, og må avtales i hvert enkelt tilfelle. Eksisterende og dokumentasjon under utarbeidelse, som vil inngå i arbeidet: Klimaregnskap for FIAS, utarbeides i 2012 Avfall Norges holdningsundersøkelse (2010/2011) Utredning av ny renovasjonsordning (2009) Plukkanalyse for restavfall fra husholdninger og hytter (2007) Sist endret dato: Side 10 av 13

11 5.4 Informasjon og medvirkning Renovasjon og avfallshåndtering er et tema som engasjerer kommunenes innbyggere, og det er viktig å åpne for debatt og dialog ut over styringsgruppe og referansegruppe. FIAS er tilstede på Facebook, som er en aktuell kanal for dialog med innbyggerne. I tillegg vil det oppfordres til leserinnlegg og debatt i lokalavisene. For spesifikke tema kan det være aktuelt å invitere eksterne foredragsholdere til åpne møter. 5.5 Beslutningsprosess Beslutningsprosessen for en kommuneplan som skal vedtas i 10 kommuner er omfattende, og omfatter både beslutning av planprogrammet (dette dokumentet) og kommunedelplanen. For å forenkle beslutningsprosessen for planprogrammet foreslås det at kommunene overfører myndighet til å treffe vedtak om planprosessen til styringsgruppen (AU) iht pbl 9-3 andre ledd. For kommunedelplanen følges prosedyre for beslutninger iht. pbl Vedtak av kommuneplan. Når styringsgruppa (Arbeidsutvalget for Regionrådet for Fjellregionen) har godkjent kommunedelplanen, sendes den hver kommune for behandling. Det sendes ut varsel om planoppstart, og planen legges ut for offentlig høring i 6 uker. Innspill fra høringsrunden innarbeides i planen, som deretter godkjennes av styringsgruppa før den igjen legges frem for den enkelte kommune, sammen med styringsgruppas innstilling. Kommunestyret i hver kommune vedtar kommunedelplanen for avfall og miljø (pbl ). Dersom et eller flere kommunestyrer har innsigelser eller endringer til planen, returneres planen til styringsgruppa, for ny beslutningsprosess i alle kommuner. 6 Økonomi Arbeidet med kommunedelplan for avfall og miljø gjennomføres i utgangspunktet innenfor eksisterende bemanning og budsjettrammer, både for FIAS og involverte kommuner. Arbeidet i styringsgruppa inkluderes i ordinær møteplan for Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen. For kommunene må det påregnes ekstra møtevirksomhet i fagrådet ut over det faste, årlige møtet. FIAS vil dekke kostnader for lokaler og møtemat, men det forutsettes at kommunene dekker arbeidstid, reisetid og reisekostnader. Kostnader for ev. eksterne foredragsholdere, med tilhørende reisekostnader, lokaler og møtemat vil komme som et tillegg. Dersom det viser seg at det er behov for utredninger ut over det som finnes, vil kostnadene ved dette komme som tillegg, og må avtales iht. ordinær prosedyre i FIAS. Sist endret dato: Side 11 av 13

12 7 Fremdriftsplan 7.1 Fremdriftsplan for planprogrammet Fremdriftsplanen nedenfor er satt opp som en milepælsplan, med aktiviteter frem til definerte milepæler. For eksempel er aktivitet 1.1 en aktivitet frem mot milepæl 1. Milepæl Beskrivelse 1 Når planprogrammet er godkjent av styringsgruppa (Arbeidsutvalget for Regionrådet i Fjellregionen) Frist Styret i FIAS orienteres Planprogrammet behandles i rådmannsforum Innspill fra rådmannsforum innarbeides i planprogrammet Planprogrammet behandles og godkjennes i styringsgruppa Når planprogrammet er behandlet i alle kommuner, og er lagt ut til offentlig ettersyn. 2.1 Planprogrammet behandles i alle kommuner, med forslag om at planprogrammet kan vedtas av styringsgruppa. 2.2 Varsel om planoppstart. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn og gjøres tilgjengelig elektronisk på og kommunenes hjemmeside Når planprogrammet er vedtatt Oppfølging av innspill i høringsperoden (6 uker) Innspill følges opp og drøftes i styringsgruppa på ordinært AU-møte Oppdatere planprogram med innspill fra høringsperioden, og sende planen til styringsgruppa. 3.4 Oppdatert planprogram med detaljert fremdriftsplan vedtas av styringsgruppa, forutsatt at kommunene har vedtatt å delegere beslutningsmyndighet Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen (AU) har sitt siste møte før sommeren 6.juni. Neste ordinære møte er 5.september. Dersom kommunene ikke gir styringsgruppa delegert myndighet til å vedta planprogrammet, må planen vedtas i de enkelte formannskap og kommunestyrer etter 1.juni. Sist endret dato: Side 12 av 13

13 7.2 Fremdriftsplan for kommunedelplan for avfall og miljø Milepæl Beskrivelse Frist 1 Når detaljert prosjektplan er godkjent av styringsgruppa Når utkast til plan foreligger fra prosjektgruppa Aktuelle tema drøftes i styringsgruppe og referansegruppe. Dato for ordinært fagrådsmøte er fastatt til 5.september Åpent møte med ekstern foredragsholder kan være aktuelt 2.3 Dialog på Facebook og i aviser følges opp løpende. 2.4 Utarbeide plandokument med detaljert plan for beslutning (jfr. møteplan i hver enkelt kommune) 3 Når første planutkast er godkjent av styringsgruppa Planutkast behandles styringsgruppa Jan Kommentarer fra styringsgruppa innarbeides, og ev. ny behandling. Jan Når planen er behandlet av hver kommune første gang og lagt ut på offentlig høring Planen behandles i hver kommune Feb Planoppstart varsles i alle kommuner og planen legges ut på offentlig høring og gjøres tilgjengelig elektronisk 5 Når høringsinnspill er innarbeidet i planutkastet, og godkjent av styringsgruppa. Feb Høringsinnspill følges opp løpende (6 uker) Mars/april 5.2 Plandokument oppdateres og legges frem for styringsgruppa for godkjenning. 6 Når kommunedelplan for avfall og miljø er behandlet i hver kommune andre gang, og sendt kommunestyrene for beslutning. 6.1 Planen behandles i hver kommune, og de gir sin innstilling til kommunestyret. 7 Når kommunedelplan for avfall og miljø er vedtatt i alle kommuner. April Mai Planen behandles av kommunestyret i hver kommune Juni 2013 Sist endret dato: Side 13 av 13