Universell utforming på Nordre Finstad Vedlegg [Sak 2008/1771]

Transkript

1 Universell utforming på Nordre Finstad Vedlegg [Sak 2008/1771]

2 Oppgaver for erfaringer Felles for alle oppgavene: Hver gruppe tar max. 20 bilder hver, som benyttes til gruppens fremlegg etterpå. Bildene vil bli brukt i prosjektgruppens videre arbeid. Oppgave I: Stasjonsområde - bussholdeplass Dere skal utforske stasjonsområde med hensyn til tilgjengelighet og utforming. Finn ut når det går tog til Moss, kjøp billett og kom deg til toget i det sporet toget går fra. Finn handikaptoalettet og prøv forholdene der. Hvis dere har tid kan dere også se på forholdene på bussholdeplassen og finne når bussen går til Drøbak. Hvis mulig, sjekk hvordan det vil være å komme inn på bussen. Se på uteområdene dere passerer på veg dit dere skal. Gode og dårlige løsninger? Inngangspartier, lysforhold, skilting (lesbarhet), snublefeller (kanter, hull, skilt som står i gangbanen osv), ledelinjer osv. Oppgaver II: Rema 1000 og Rådhuset. Dere skal utforske område med hensyn til tilgjengelighet og utforming. Gå en tur ned til Rema 1000 og den svaksynte skal kjøpe en sjokolade. Bruker i rullestol skal se etter om han kan få kjøpt det han trenger (melk, brød pålegg, middag, kaffe) fra rullestolshøyde. Etterpå skal hele gruppen hilse på en ansatt som jobber ved helse- og sosialsjefens kontor. De skal klage på en vederlagsberegning. De skal fylle ut et søknadsskjema (og hun kan jo få sjokoladen dere har kjøpt). Sjekk også handikaptoalettene i etasjen. Se på uteområdene dere passerer på veg dit dere skal. Gode og dårlige løsninger? Inngangspartier, lysforhold, skilting (lesbarhet), snublefeller (kanter, hull, skilt som står i gangbanen osv), ledelinjer osv. Oppgave III: Besøk på Løkkegården legekontor og bankuttak fra automat Dere skal utforske område med hensyn til tilgjengelighet og utforming. Dere skal bestille en time hos legen på Løkkegården legekontor. Finn ut hvordan toalettforholdene er for pasientene ved legekontoret. Deretter skal dere ta ut et kontantbeløp fra bankautomat. ( Her håper vi at en av deltagerne trenger kontanter fortrinnsvis en svaksynt) Se på uteområdene dere passerer på veg dit dere skal. Gode og dårlige løsninger? Inngangspartier, lysforhold, skilting (lesbarhet), snublefeller (kanter, hull, skilt som står i gangbanen osv), ledelinjer osv. Oppgaver IV: Trygdekontor og arbeidskontor Idrettsveien 20 Dere skal utforske område med hensyn til tilgjengelighet og utforming. 1

3 Gå til trygdekontoret og til arbeidskontoret. På hvert sted skal dere fylle ut en søknadskjema. Undersøk hvordan toalettforholdene er for funksjonshemmede og prøv det. Fortsett videre til ICA ved Jernbanen og kjøp 2 poser Twist til kaffen. Se på uteområdene dere passerer på veg dit dere skal. Gode og dårlige løsninger? Inngangspartier, lysforhold, skilting (lesbarhet), snublefeller (kanter, hull, skilt som står i gangbanen osv), ledelinjer osv. Oppgaver V: Ski storsenter Dere skal utforske storsenteret med hensyn til tilgjengelighet og utforming. Finn informasjonstavlen på senteret. Vurder lesbarhet og høyde. Dere skal til Claes Olsson og kjøpe batterier. Vurder informasjonen for svaksynte og rullestolsbrukere i butikken. Finn også heiser og toaletter på storsenteret og sjekk hvordan miljøstasjonene fungerer Se på uteområdene dere passerer på veg dit dere skal. Gode og dårlige løsninger? Inngangspartier, lysforhold, skilting (lesbarhet), snublefeller (kanter, hull, skilt som står i gangbanen osv), ledelinjer osv. Oppgaver VI: Politiet, postkontor og kino. Dere skal utforske politi, postkontor og kino med hensyn til tilgjengelighet og utforming. Dere skal anskaffe nytt pass. Den svaksynte skal fylle ut skjema. På postkontoret skal dere kjøpe et frimerke. Dere skal bestille billetter til kveldens forestilling på kino. Hvis det blir tid, skal dere ta ut penger på en bankautomat. Se på uteområdene dere passerer på veg dit dere skal. Gode og dårlige løsninger? Inngangspartier, lysforhold, skilting (lesbarhet), snublefeller (kanter, hull, skilt som står i gangbanen osv), ledelinjer osv. 2

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 .. KOMMUNE BYGGESAK Telefon xx xx xx xx, Faks. yy yy yy yy, Møtereferat fra forhåndskonferanse (pbl 93a og SAK 9) Møtested: rådhus, byggesak Møtedeltakere: Tiltakshaver (TH):.. Ansvarlig søker (SØK):.. Saksbehandler, bygg (Byg):.. Saksbehandler, reg. (Reg):.. Andre:. Referent: Referatet til: Neste møte: Møtedeltakerne og bygningsarkiv Dato: Adresse for tiltak: Gnr: Bnr: Informasjon om tiltaket og eiendommen (TH /SØK): (Dagens bruk av tomt, - Tiltakets art, - Plassering, - Arealer, - Etasjer, - Tomtestørr., Tomteeier, - Ansv.havende, - Fremdrift, - Universell Utforming av tiltaket med omgivelser, - Andre opplysninger) Forslag til tiltaksklasse: 1, 2, 3 mrk..... Rammebetingelser (SByg /SReg): Planer og bestemmelser for eiendommen (SReg /SByg): Kommuneplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan Uregulert; kommuneplan /- delplan (Reguleringsformål, - tomteutnyttelse, - tomtestørrelse, - terrengtilpasning, - byggelinjer, - plassering, - høyder, - frisikt mm.) Nødvendig med dispensasjon fra. Lokale vedtekter (Fjernvarme, Parkeringsplasser, m.m.) (Søknad om dispensasjon skal være skriftlig og angi særlige grunner. Dispensasjonssøknad skal nabovarsles særskilt) SEFRAK-registrert Fredede bygg/ anlegg.. Verneverdige bygg/anlegg. 1 Mal For ForhKonfr.doc ( tps)

26 Tekniske anlegg: Avkjørsel: Ny Eksisterende Riksvei Fylkesvei Kommunal vei Privat vei Avkjøringstill. fra veimyndighet.... Rettighet fra eier av privat vei Vann og avløp Off. vann-/avløpanlegg Privat vann-/avløpsanl. Separat avløpsanlegg Ikke avløp Alternative energiløsninger.. (Fjernvarme / energifleksibilitet info-foldere) Estetisk tilpassing: (Til eksisterende bebyggelse Til naturgitte omgivelser Høydeplassering) Lovbestemte krav: (Avstander til nabogrense, vei, ledningsnett, høyspent og annen bygning) (Krav til tegninger, kontrollplaner og kontrollform) (Brukstill. og /el. ferdigattest) (Krav til ansvarshavende) (Tilgjengelighet og UU) (Andre lover?) Saken må oversendes (SByg /SReg): Arbeidstilsynet Næringsmiddeltilsynet Veivesenet Fylkesmannen Brannvesenet Landbrukskontoret Fylkeskultursjefen Ingeniøretaten Reguleringsetaten Sivilforsvaret Energiverket Fjernvarmekonsesjonær Andre, hvem?.. Hvem oversender? :.. 2 Mal For ForhKonfr.doc ( tps)

27 Behandling: (SByg): Søknad om tillatelse til tiltak (ett-, to- trinns søknad eller enkle tiltak) - skal fremmes av en ansvarlig søker. Ansvarlig søker er et foretak som godkjennes av kommunen etter søknad (unntaksvis kan faglig kvalifisert person godkjennes). Ansvarlig søker er bindeledd mellom de ansvarlig prosjekterende, tiltakshaver og kommunen. Ansvarlig søker skal sørge for at det er dokumentert i søknaden hvorledes alle relevante krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven skal oppfylles. Melding om arbeid (pbl 81, 85 og 86a) - Tiltakshaver har selv ansvaret for at tiltaket følger krav gitt i eller medhold av plan- og bygningsloven. Lovens kapittel XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll gjelder ikke. De dokumenter som skal sendes inn fremgår av follokom.com eller av veiledningsfolder. Foreløpig vurdering (SByg /SReg): Søknad: Melding: søknad om rammetillatelse, pbl 93 (to-trinn) driftsbygning, pbl 81 trinnvis igangsetting midlertidig eller transportabel bygn., søknad om tillatelse til tiltak, pbl 93 (ett-trinn) konstr. og anlegg, pbl 85 søknad om enkle tiltak, pbl 95b mindre byggearbeid på bolig- /hytteeiendom, pbl 86a Tiltaksklasse:. 1, 2, 3. Mrk.. Estetikk..... Naboer som må varsles (samtykker)... Sit.plan / utomhusplan..... Tegninger. Ansvarsforhold.. Annet.. Politisk behandling : Ja, Nei, mrk... Gebyrer: Saksbehandling av tiltaket: Lokale foretaksgodkjenninger og ansvarsrett: Tilkopling til off.nett 3 Mal For ForhKonfr.doc ( tps)

28 Saksbehandlingstid (SByg /SReg): Ett- /to-trinnssøknad: Saksbehandlingstiden er for tiden; ca.. uker for komplett søknad. Hvis søknaden har feil eller mangler vil saksbehandlingstiden først begynne å løpe når den er komplett. Ved politisk behandling kan saken trolig fremmes for teknisk styre på møte den. En forutsetning for dette vil være at søknaden er saksbehandler i hende senest. Enkle tiltak: Søknad skal avgjøres innen fire uker, jf. forutsetninger i pbl. 95b og SAK 16. Melding, mindre byggearbeid på boligeiendom, pbl 86a: Kommunen og nabo /gjenboer kan innen henholdsvis 3- og 2 uker kreve at meldingen omgjøres til søknad. Hvis tiltakshaver ikke i løpet av 3 uker har mottatt melding om slik omgjøring kan arbeidet utføres. Melding, driftsbygning i landbruket, pbl 81: Tiltaket kan utføres 3 uker etter at melding ble mottatt av kommunen. Når særlige grunner foreligger kan kommunen forlenge fristen med ytterligere 3 uker. Melding; midlertidig eller transportabel konstruksjon/anlegg, pbl 85: Tiltaket kan utføres når det er mottatt skriftlig samtykke fra kommunen. Partene har i forhåndskonferansen gitt gjensidig informasjon og avklaringer så langt det er praktisk mulig. Endringer ved f.eks. justering av tiltak, nabomerknader/-protester, krav fra andre myndigheter og politiske vedtak etc. kan medføre endring av tiltakets avklarte rammer og forutsetninger i forhåndskonferansen. OBS! Forhåndskonferansen er ikke bindende for noen av partene og innebærer ingen forhåndsgodkjenning av tiltaket. 4 Mal For ForhKonfr.doc ( tps)

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38 SKOGHUS SPESIALBOLIGER TILBUDSBESKRIVELSE, GENERELL DEL VIRKSOMHET EIENDOM BOK 1, NYE SKOGHUS 10 LEILIGHETER MED PERSONALBASE, BODER OG UTENOMHUS

39 Side 2 av 102 INNHOLDSFORTEGNELSE 11. KAPITALYTELSER, RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING TOTALENTREPRENØRENS ANSVAR Alle nødvendige ytelser inkluderes Rigging og drift Organisering KAPITALYTELSER Byggherrens kapitalytelser Totalentreprenørens kapitalytelser Totalentreprenørens forsikring Totalentreprenørens sikkerhetsstillelse RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING HMS (Helse, Miljø, Sikkerhet)/HMS-plan) Kvalitetssikring (KS) Forundersøkelser for etablering, rigg og drift Riggområde/anleggsområde/tilstøtende områder orientering Sikring og beskyttelse Nabovarsling Totalentreprenøren har ubegrenset ansvar Risiko for skader på naboeiendommer Rent tørt bygg, rene uteområder, avfallshåndtering Byggherrens rett til å benytte totalentreprenørens utstyr m.m FELLESKRAV FOR ALLE FAG... 3 GENERELT:... 3 Ski kommune har som bærende prinsipp at universell utforming skal ligge til grunn for kommunens nybygg og tilhørende uteområder Følgende dokumenter skal ligge til grunn for all planlegging og utførelse: Norges Blindeforbunds sjekkliste Kvalitetskrav til bygg vedlegg 1) og Norsk Handicapforbunds Kontrollskjema for byggeforskriftens krav til tilgjengelighet (vedlegg 2) ORIENTERING OM BEBYGGELSEN OG OMLIGGENDE OMRÅDE Utbyggingsområdet Bebyggelsen Arealer (10 leiligheter og boder) Utendørs

40 Side 3 av VARIG KVALITET Fagmessig utførelse i.h.t. lover, regler og standarder Anskaffelsesgaranti PROSJEKTERING M.M Totalentreprenøren har totalansvaret Mål for prosjekteringen Prosjekteringsplan Prosjektgranskning Ajourføring av planer Byggherre skal informeres i forkant Funksjonsprosjekt Beregninger Livssykluskostnader Tegninger Identifikasjonssystem Struktur Identifikasjonssystem Merking FDV-dokumentasjon Opplæringsprogram i bruk av bygget Prøveperiode Service i reklamasjonsperioden BRANNTEKNISKE FORHOLD Branntekniske løsninger Risikoklasser og brannklasser Tekniske gjennomføringer utforming, brann og lydtetting Brannbeskyttelse av tekniske føringer Branntegninger PERSON-, HÆRVERK- OG INNBRUDDSFORSIKRING Personsikring sikkerhetsglass Hærverksikring sikkerhetsglass SPESIELLE ROMKRAV Tilgjengelighet Avfallshåndteringsplass MILJØ Totalentreprenørens miljøansvar Viktige miljøforhold Miljøplan og miljøstyring Miljøhenvisninger Miljøtekniske løsninger INNEKLIMA OG ENERGI Ansvarlig person hos totalentreprenøren Inneklima krav Luftkvalitet Klimaberegninger Klimamålinger Energibehov

41 Side 4 av BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER FOR INSTALLASJONER Generelt Sjakter Branntetting BYGNING BYGNING GENERELT Generelt Toleranser Laster Bygget Pålitelighetsklasse/Sikkerhetsklasse: Nyttelaster Vindlaster Snølaster Jordtrykkskoeffisient Varmeisolering Lyd Etterklangstid Konstruksjonstetthet Regntetthet Lufttetthet Våtrom Innvendig listverk, foringer, sokler, overganger Tre Sokkelbelegg Sokkelfliser Fuget overgang GRUNN- OG FUNDAMENTERING Generelt Grunnundersøkelser/grunnforhold mv Spunting, graving, sprengning, transport m.v Drenering Fundamentering mv Oppfylling/Tilbakefylling BÆRESYSTEMER Generelt YTTERVEGGER Generelt Primærkonstruksjoner Isolert klimavegg Uisolert yttervegg i boder Søyler Kuldebroer

42 Side 5 av trinns tetting Innvendig overflate Utvendig overflate Generelt Fasader med stående låvepanel Fasade med plater Beslag Vinduer, glassfasader, glassfelt, dører m.m Generelt Vindusvask Garantier Glass Fuging, tetting, glasslister Vindustyper Inngangspartier og ytterdører til korridorarealer Generelt Dører i rømningsvei Brannklassifiserte dører Hovedinngangsdør som skyvedør i stål eller aluminium Låsesystem Glassdører Dørstoppere Beslag Fuging og tetting Rør for kabler Fotskraperister INNERVEGGER Generelt Vegger Leilighetsskillevegger Vegger i korridor Lettvegger Baderomsvegger og vegger i dusjrom og WC er Vegger i WC Skillevegg mellom bad og innvendig bod Innervegger i uthus DØRER I INNERVEGGER Generelt Inngangsdører til leiligheter Beslag DEKKER Konstruksjon Gulv på grunn Radongass

43 Side 6 av Gulvoppbygging Underlag for belegg Gulvflater som flukter Fuktinnholdet i betong Avrettingsmasser Gulv med sluk Gulvbelegg Limprodukter Gulvbelegg i leiligheter og fellesarealer foruten korridorer Gulvbelegg i WC/bad og i garderober/dusj Gulvoverflate i sportsboder og søppelrom Overgang gulvbelegg Fuging av listverk på gulv INNVENDIGE HIMLINGER Generelt Tekniske føringsveier YTTERTAK Takformer Takkonstruksjon Takbelegg Gesimser og takutstikk Diverse på tak Takrenner/nedløpsrør Snøfangere Beslag på tak generelt FAST INVENTAR Omfang Generelle krav Kjøkkeninnredninger Kjøkkeninnredning i leiligheter Kjøkkeninnredning i fellesrom for leiligheter Kjøkkeninnredning i spiserom / møterom for personalet Rengjøringsskap på teknisk rom Hvitevarer Garderober Garderobeskap for leiligheter Garderobeskap for personalgarderober Utstyr til Bad/WC/dusj Speil over servanter Skap på bad i leiligheter Benk og knagger i dusj for personalgarderober Diverse utstyr Skilting

44 Side 7 av Leilighetsskilt (Dørskilt) Solskjerming med utvendige persienner TRAPPER Generelt... 3 BEHANDLING AV OVERFLATER Generelt Miljøvennlig behandling Tilpasset behandling Farge Glans Soppdreper Behandling på yttervegger Utvendig panel Utvendig synlig betong Listverk, gerikter og foringer Behandling på innervegger Generelt Spesifikke krav: Behandling på panel i korridorer: Himlinger med fast gipshimling VVS GENERELLE BESTEMMELSER VVS Orientering Generelle bestemmelser Inneklima og energi Årskostnader Krav til innvendig renhet i luftbehandlingsanlegget Lydkrav Ferdigmelding og overlevering Prøveperiode KONTROLL, PRØVING Tetthetsprøving av rørnett Innregulering av væskemengder i rørnett Innregulering av ventilasjonsanlegg Lydmålinger Innregulering av VVS systemer og automatikkanlegg Fullstendighets og funksjonskontroll Etterkontroll av inneklima Etterkontroll av energi- og effektforbruk DOKUMENTASJON Dokumentasjon ved overlevering Avstengningsguide PROSJEKTERING

45 Side 8 av Tegninger Flytskjema og funksjonsskjema IDENTIFIKASJONSSYSTEM MERKING AREALER MED SPESIELLE KRAV TIL VVS SANITÆRANLEGG GENERELT BUNNLEDNINGER Vanninnlegg Avløpsrør LEDNINGSNETT OVER GRUNN... 3 Kaldt- og varmt forbruksvann Overvann Spillvann SPRINKERANLEGG / BRANN ARMATUR Avstengningsventiler Utvendige slangekraner Dusjer Tilbakeslagsventiler UTSTYR Hvitevarer Batterier - ettgreps Gulvsluk ISOLASJON MERKING, INNREGULERING OG OVERLEVERING Merking Prøving og innregulering Overlevering og instruksjoner VARMEANLEGG GENERELT Energiforsyning Romoppvarming Regulering og dimensjonering Tur-/ retur temperaturer Distribusjonsnett System og funksjonskrav LEDNINGSNETT Innvendig ledningsnett ARMATUR Stengeventiler Strupeventiler Termometre Kompensatorer Følerlommer

46 Side 9 av UTSTYR Pumper Gulvvarme Radiatorer Energimåler ISOLASJON MERKING, INNREGULERING OG OVERLEVERING Merking Prøving og innregulering Overlevering og instruksjoner LUFTBEHANDLINGSANLEGG Generelt ELEKTROTEKNISKE INSTALLASJONER GENERELT ORIENTERING PROSJEKTERING GENERELLE SYSTEMER BÆRESYSTEMER Generelt JORDING FORDELINGER INNTAKS- OG STIGELEDNINGER Inntakskabler UNDERFORDELING LYSANLEGG KURSOPPLEGG FOR LYS OG STIKK BELYSNINGSUTSTYR BELYSNING ELVARMEANLEGG KURSOPPLEGG FOR VARME DRIFTSTEKNISK Generelle anlegg VVS-anlegg TELE- OG AUTOMATISERINGSINSTALLASJONER GENERELLE SYSTEMER EMC-direktiv Funksjons og brukerkrav BÆRESYSTEMER INNTAKS-OG STIGELEDNINGER FOR TELEANLEGG PORTTELEFON ALARM OG SIGNAL BRANNALARMSYSTEM TRÅDLØS OVERFALL OG DECT ANLEGG LYD OG BILDE

47 Side 10 av INTEGRERT KOMMUNIKASJON GENERELT SPREDENETT Inntakskabel Spredenett UTOMHUS / LANDSKAPSPLAN Generelt RYDDING OG TERRENGBEHANDLING KONSTRUKSJONER UTENDØRS VVS... 3 Generelt: Offentlig krav og pålegg Utendørs varme UTENDØRS ELKRAFT UTENDØRS TELE- OG AUTOMATISERING VEGER OG PLASSER GARTNERARBEID DRIFT OG VEDLIKEHOLD

48 Side 11 av KAPITALYTELSER, RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING 11.1 TOTALENTREPRENØRENS ANSVAR Alle nødvendige ytelser inkluderes Alle ytelser som er beskrevet i overordnede dokumenter, og som ikke er inkludert i andre kapitler, prises og medtas i dette kapittel. Totalentreprenøren forutsettes å ha gjennomgått og vurdert forutsetningene for de ytelser som normalt beskrives i samsvar med Norsk Standard NS3420, og på grunnlag av dette inkludert alle nødvendige ytelser i sitt tilbud Rigging og drift Rigging og drift av byggeplass er totalentreprenørens ansvar. Herunder inkluderes alle kapitalytelser knyttet til totalentreprenørens kontraktsmessige forpliktelser samt alle avgifter, gebyrer, leie eller andre kostnader knyttet til etablering, drift og nedrigging av byggeplassprovisorier. Ytelser knyttet til byggherrens organisasjon skal være inkludert i tilbudet og er nærmere beskrevet nedenfor Organisering I det etterfølgende er særskilte forhold knyttet til byggherrens administrasjon av prosjektet nærmere spesifisert. Særskilte krav knyttet til totalentreprenørens drift og administrasjon av prosjektet og byggeplassen er også spesifisert KAPITALYTELSER Byggherrens kapitalytelser Følgende dekkes av byggherren: Avgifter og gebyrer knyttet til rammetillatelser Rammetillatelse forventes i november 2007 Tilknytningsavgifter for den permanente tilknytningen Totalentreprenørens kapitalytelser Resten av gebyrer, avgifter og utlegg dekkes av totalentreprenøren som: Alle kapitalytelser knyttet til totalentreprenørens kontraktsmessige forpliktelser Avgifter og gebyrer i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse Tilknytnings- og forbruksavgifter i byggetiden Avfallshåndtering, fyllplass

49 Side 12 av 102 Provisorisk vann- og avløpstilknytning, inkl. egne målere og vannavgiften i byggeperioden Provisorisk energi/oppvarming, inkl. egne målere og forbruk i byggeperioden Telefonsystem i prosjektperioden Kontorer til disposisjon for byggherren: 1 komplett møblert og låsbart kontor med ISDN/bredbåndlinje for datatilkobling samt tilgang til telefaks og bruk av kopimaskin, inkl. drift/forbruk Verneutstyr til besøkende på byggeplass Totalentreprenørens forsikring Totalentreprenøren skal tegne forsikringer i henhold til kontraktsbestemmelsene Totalentreprenørens sikkerhetsstillelse Totalentreprenøren stiller sikkerhet i henhold til kontraktsbestemmelsene RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING HMS (Helse, Miljø, Sikkerhet)/HMS-plan) Se bok 0 og PA-bok for nærmere beskrivelse Kvalitetssikring (KS) Se bok 0 og PA-bok for nærmere beskrivelse Forundersøkelser for etablering, rigg og drift Totalentreprenøren skal innen tilbud innleveres, ha gjort seg godt kjent med alle forhold som kan ha betydning for etablering, drift og nedrigging av samtlige byggeplassprovisorier og skal inkludere nødvendige ytelser i sitt tilbud. Dette inkludert nødvendige forundersøkelser og avklaring i forhold til supplerende arealer for etablering av rigg, atkomst og installasjoner Riggområde/anleggsområde/tilstøtende områder orientering Se orientering om prosjektet i bok Sikring og beskyttelse Totalentreprenøren skal svare for all nødvendig sikring av byggeplassen i dens ulike faser, dette så vel i forhold til utenforstående, naboer og offentlige krav. Bygg- og riggområdet skal være til enhver tid være forsvarlig inngjerdet og muliggjøre kontroll av inn- og utpassering av varer, personal og gods

50 Side 13 av 102 Sikring i innrednings-, innflyttings- og driftssettelsesfasene skal skje ved utvidet vakthold og adkomstkontroll. Totalentreprenøren skal i sitt tilbud spesifisere de sist nevnte ytelsene. Se for øvrig bok 0 kapittel 3 for nærmere beskrivelse Nabovarsling Det forutsettes at totalentreprenøren varsler naboer om de særskilte forhold og ulemper som gjennomføring av prosjektet vil kunne medføre i god tid før arbeidene igangsettes. Det skal tas særskilte hensyn, pga. barnehager, boliger for psykisk utviklingshemmede, boliger for eldre og et sykehjem som befinner seg i nærområdet Totalentreprenøren har ubegrenset ansvar Totalentreprenøren skal innhente og bekoste nødvendige offentlige tillatelser for støyende, vibrerende eller andre arbeider som krever slik tillatelse. Totalentreprenøren har her et ubegrenset ansvar på vegne av byggherren Risiko for skader på naboeiendommer Totalentreprenøren skal foreta de besiktigelser og den dokumentasjon som anses nødvendig i forhold til risiko for skader på naboeiendommer, vegetasjon eller annet. I denne sammenhengen forutsettes at rystelsesmålere plasseres i de eiendommer/bygninger som kan være utsatt. Totalentreprenøren har her et ubegrenset ansvar på vegne av byggherren i forhold til skader på og/eller sjenanse for tredjepart Rent tørt bygg, rene uteområder, avfallshåndtering Se Bok 0, post og PA bok, post og utkast til HMS plan for gjennomføring for nærmere beskrivelser Byggherrens rett til å benytte totalentreprenørens utstyr m.m. Byggherren har rett til å bruke totalentreprenørens anleggsprovisorier inkludert stillaser, heiser og måleutstyr for å utøve kontroll og tilsyn med arbeidene. 12. FELLESKRAV FOR ALLE FAG GENERELT: Ski kommune har som bærende prinsipp at universell utforming skal ligge til grunn for kommunens nybygg og tilhørende uteområder. Følgende dokumenter skal ligge til grunn for all planlegging og utførelse: Norges Blindeforbunds sjekkliste Kvalitetskrav til

51 Side 14 av 102 bygg vedlegg 1) og Norsk Handicapforbunds Kontrollskjema for byggeforskriftens krav til tilgjengelighet (vedlegg 2) ORIENTERING OM BEBYGGELSEN OG OMLIGGENDE OMRÅDE Utbyggingsområdet Bebyggelsen skal oppføres på del av eiendommen Gnr 131, Bnr 11 i Ski kommune. Tomten ligger innerst i Skoghusveien og er regulert til boliger. Den resterende delen av tomten skal bebygges med boliger på et senere stadium. Tomten er ganske flat, men med et jevnt fall på ca 3 meter fra nord mot syd. En del av tomten er bevokst med granskog. Det er god adkomst til utbyggingsområdet. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser på tomten Bebyggelsen Denne beskrivelsen omfatter utbyggingen av 10 omsorgsboliger for psykisk funksjonshemmede, fellesareal og personalareal. Boligdelen er i èn etasje, personalarealet i to etasjer. Medtatt er også et mindre bygg med boder og søppelrom for leilighetene Arealer (10 leiligheter og boder) Bruksareal (BRA): Leilighet: Brutto areal (BTA) : 47,7 m 2. Bruksareal (BRA) : 42,3 m 2. Samlet areal for leiligheter og fellesarealer: Brutto areal (BTA) : 833,5m 2. Bruksareal (BRA) : 772,8 m 2. Samlet areal for boder: Brutto areal (BTA) : 77,5m 2. Bruksareal (BRA) : 71,8 m Utendørs Utvendig tomt er en del av en større tomt som eies av Ski kommune. Det er vegetasjon på en del av tomten i dag, og det må påregnes at mesteparten av den vegetasjon som er på det tilgjengelige området i dag må avvirkes for å finne plass til bebyggelsen. Se utomhusarbeider

52 Side 15 av VARIG KVALITET Fagmessig utførelse i.h.t. lover, regler og standarder Entreprenøren er ansvarlig for at alle arbeider utføres i henhold til gjeldende lover, forskifter, regler og standarder. Betingelser i rammetillatelse fra lokal bygningsmyndighet skal oppfylles. Samtlige arbeider skal være solid og fagmessig utført, og i henhold til normalt gode utførelser i NS 3420, dersom ikke annet er spesifisert. Alt utstyr må tilfredstille bygningsloven og krav fra arbeidstilsynet vedrørende sikring, montasje og tilgjengelighet. All prosjektering skal ivareta krav til universell utforming som er satt i prosjektet. Prosjektet skal være et pilotprosjekt for Ski kommune for å ivareta en universell utforming, som sikrer at bygget kan brukes av personer med enhver type funksjonshemming Anskaffelsesgaranti Totalentreprenøren må garantere leveringer/suppleringer av deler og utstyr i en periode av min. 10 år PROSJEKTERING M.M Totalentreprenøren har totalansvaret Ved kontraktsinngåelse overtar totalentreprenøren det totale prosjekteringsansvar som innebærer bl.a.: Kvalitetssikring av gjeldende planer Ansvarlig prosjekterende (PRO) og Ansvarlig kontrollerende for prosjektering (KPR) iht. Plan og bygningsloven Koordinator for arbeidsmiljø under utarbeidelse av prosjekt, prosjektering (KP) Byggherren forutsetter at planlegger engasjerer seg i prosjektet og utarbeider forslag til løsninger som byggherren er tjent med. Videre presiseres det at planlegger må koordinere sine arbeider med øvrige planleggere Mål for prosjekteringen Anleggene skal prosjekteres med hensyn til: oppnåelse av miljømål god energiøkonomi høy driftssikkerhet enkel og rasjonell drift og vedlikehold

53 Side 16 av 102 enhetlige fabrikat på like komponenter mulighet for fleksibilitet og senere suppleringer enkelt og rasjonelt renhold Prosjekteringen av anleggene skal innordnes i en overordnet miljøplan, som minimum skal inneholde følgende: valg av materialer valg av tekniske løsninger renhold på byggeplass oppfølging på byggeplass byggvask Prosjekteringsplan Entreprenøren skal utarbeide en prosjekteringsplan og fremdriftsplan som angir de viktigste milepæler for alle fag Prosjektgranskning Totalentreprenøren har, i samarbeid med sine planleggere og entreprenører, det fulle ansvar for all nødvendig prosjektgranskning i prosjekterings- og byggefasen, og er videre ansvarlig for at alle funksjonskrav overholdes i det ferdige bygg Ajourføring av planer Planlegger skal til enhver tid ajourføre dimensjonsgrunnlaget i henhold til vedtatte bygningstekniske- og arkitektoniske utforminger, arealdisponeringer, tiltakshaverbeslutninger etc. og derav følgende belastninger. Eventuelle forandringer i byggeperioden som følge av tilleggsbestillinger, skal oppfylle rammebeskrivelsens krav Byggherre skal informeres i forkant Alt prosjekteringsmateriale; tegninger og tekniske spesifikasjoner, skal oversendes byggherren til orientering i god tid før materialet skal benyttes på byggeplass. Dette fritar ikke entreprenør fra å ha det totale og absolutte ansvar for prosjektering Funksjonsprosjekt Byggherre/brukere har vært delaktig i programmerings- og skisseprosjektfasen. Utviklingen av prosjektet skal videreføres ved at totalentreprenøren utarbeider et funksjonsprosjekt som skal godkjennes av Byggherren. Funksjonsprosjektet skal vise den detaljerte funksjonaliteten, for eksempel hvor lys, stikkontater osv. er plassert i rommene Beregninger Det skal bl.a. utarbeides: - Statiske beregninger - Geoteknisk dokumentasjon og beregninger

54 Side 17 av Bygningsfysiske beregninger og dokumentasjon - Kjøle- og varmebehovsberegninger som grunnlag for dimensjonering av installert kjøle- og varmeeffekt, samt byggets totale kjøle- og varmebehov. - Dokumentasjon av termisk komfort - Lysberegninger - Lydberegninger av tekniske installasjoner med hensyn til internt og eksternt lydnivå. - Branntekniske beregninger og tegninger - Effektbehovsberegninger - Spenningsfallsberegninger - Kortsluttningsberegninger - Livsykluskostnader Livssykluskostnader Det skal utarbeides og innleveres livssykluskostnader som vedlegg til tilbudet. Det skal være lave livssykluskostnader. Det vises til NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Som beregningsmodell benyttes Statsbyggs beregningsmodell som finnes på Internett: Tegninger Tegninger distribueres ved bruk av Ski kommunes prosjekthotell/eroom, som er et datalagringsområde tilgjengelig via Internett. Eventuelt omfang av distribusjon i papirformat avklares ved kontraktsinngåelse. Det skal leveres plantegninger, snitt, oppleggskjemaer, systemskjemaer og elektroskjemaer pr. anleggsdel. Flere anleggsdeler pr. tegning må avtales. På tegningene skal det fremkomme vesentlige informasjoner, som f.eks: - Føringsveier/traseer - Utstyrsplassering - Kursnummerering - Referanser til andre tegninger og skjemaer Snitt-tegninger skal utarbeides der plantegninger ikke gir et klart bilde av anleggets oppbygging. Tegninger og dokumentasjon som benyttes for montasje skal være tydelig merket med ARBEIDSTEGNINGER

55 Side 18 av 102 Forandringer under byggeperioden skal klart fremgå på tegningene, med angivelse av tegningsindex og markering på tegninger hvor forandringer er gjennomført. Korrigerte tegninger skal over tittelfeltet være påført dato, hvilke forandringer som er gjort, og forandringene skal være angitt med sky (revisjonsboble). Ajourførte tegningslister (komplett) for arbeidstegninger sendes ut med hver tegningsutsendelse. Tegningene skal leveres i dwg-format for AutoCad/Point 5 m/brannmodul for Windows. Tekst skal være formatert til ISO Alle filer skal ligge på én prosjekt-directory, dette for å muliggjøre bruk av XREF og overføring av prosjektfilene uten å være avhengig av vertsmaskinens grensestruktur (xref bruker full filangivelse helt fra rot og vil ikke finne filen dersom denne ikke ligger på samme directory). Tegningsoppbygging Tegningene skal ha symbolbruk, lagdeling, strek- og fargebruk iflg. NS8351 og NS8352. Materialbruk og mengder skal legges inn romvis og utlistbart for bruk i mengdebeskrivelse. Detaljplaner/snitt og fasader skal ligge enkeltvis i dwg-filer som rene grunnlagstegninger uten ramme eller tittelfelt i modell-space. Rammer og tittelfelt skal ligge i layout Etasjeplaner skal ha felles 0-punkt for hvert bygg eller hver fløy. Planene tegnes i Point 3D med riktige nivå og vegghøyder. Av skravur skal fremgå materialbruk i hovedkonstruksjoner, bærevegger, delevegger, etasjeskiller mv. I trapper skal angis areal på etasjegulv(a) og trinn/reposer(b). I plantegningene skal det legges inn attributter som inneholder romnummer og romnavn. Evt. annen informasjon som for eksempel gulvareal kan ligge som vanlig tekst. Alle tegninger skal i tittelfeltet være merket med Lokalitet 1 og 2 jfr kapittel Identifikasjonssystem struktur nedenfor. Brannopplysninger legges inn på grunnlagstegningene med Point Brann og skal angi rømningsveger/ledelys, brannseksjonering og klassifisering av vegger/dører, slukkeutstyr mv. iflg. forskriftenes krav til dokumentasjon. Tegningene skal være målriktige 1:1 i mm og ha målsatte akser/hovedmål. Akser, senterlinjer, dører/vinduer mv. skal legges inn i 3M eller oppdeling av denne i 150, 100, 50, 25 eller 10 mm. Snitt skal inneholde kotehøyder på gulvnivå og målsatte høyder på vinduer, dører, himlinger, reposer mv

56 Side 19 av 102 Oversiktsplaner for view/utplotting settes sammen med XREF etasjevis av de enkelte detaljplaner for hvert bygg/fløy og skal ha ramme og Ski kommunes tittelfelt. Alle utplottingstegninger skal være i samme format, primært i A3, A1 (1:100,1:200) og unntaksvis A0. Utplottingstegninger for snitt og fasader settes sammen med XREF på prosjektets fastlagte utplottingsformat. Endringer i etasjeplaner, snitt og fasader skal skje i grunnlagstegningene. Disse skal være oppdelt slik at utplotting i 1:50 kan skje innenfor A1, eller unntaksvis A0. Utomhusplan/uteanlegg skal vise bygninger med takplan (XREF fra detaljplan), innganger, gang- og biladkomster, parkeringsplasser, beplantninger, gjerder/murer, traseer for tekniske føringer mv. Høyder angis på alle viktige punkter eller med 0,2 eller 0,5m terrengkoter. Situasjonsplan/kart skal inneholde opplysninger og tilfredsstille krav til digitalisert kartverk. Leveres som dxf-filer eller SOSI 3.4. Filnavnet skal inneholde prefiks som for NS lagbenevnelse. Eksempel: A31004H01.dwg E31004H01.dwg V31004H01.dwg Disse filene legges i filmapper merket med for eksempel BYGG (undermapper Planer, Snitt, Fasader, Skjemaer og Detaljer), ELEKTRO, VVS osv. Spesifikasjon av DWG underlag tilrettelagt for FDVU-programmet TIPS fm Ut i fra as-built plantegninger skal det lages en egen plantegningsfil pr. etasje. Det bygges bare på as-built tegningen med rompolygon som beskrevet under. Rompolygon for nettoareal Hvert rom skal inneholde et polygon (lukket polylines). Polygonet skal følge innerkant av veggene, dette utgjør nettoareal for rommet. Disse skal ligge på eget lag navngitt som; NETTOAREAL-ROM. (Farge: Cyan) Dersom flere sjakter er samlet i en gruppe med skillevegger mellom, og enkelt areal ikke overstiger 0,5 m 2 kan disse omsluttes av et rompolygon. Polygon for bruttoareal

57 Side 20 av 102 Hver tegning skal inneholde et polygon (lukket polyline) som representerer bruttoareal for etasjen. Dette benyttes for å kalkulere et bruttoareal på romnivå. Polygonet skal ligge på eget navngitt lag; BRUTTOAREAL-ETASJE. (Farge: Blue) Rom-nummer: Det skal finnes et unikt 3-sifret romnummer innenfor hvert rompolygon. Dette skal ligge på eget lag: A20---T. Dette angis i en blokk med følgende attributter: Blokk navn: NR-ROM Attributter: Rom_nr: 102 (Farge: Red) Rom_navn: Sløydsal (Farge: Green) Første siffer angir etasje. Nummereringen går fra venstre med klokken når man kommer inn/opp trappen. Referansepunktet (innsettingspunktet) for blokkreferansen, skal ligge innenfor rommets avgrensning, ikke utenfor, eller i veggen. Avgrensede områder innenfor ett rom: Hvis et rom inneholder avgrensede områder som det skal knyttes egen informasjon til, for eksempel en resepsjon som også inneholder en kontorplass, eller en korridor som inneholder et tekjøkken uten at disse er fysisk atskilt, skal dette behandles som et separat rom med eget romnummer og rompolygon. Filnavn: Filene må være navngitt som i eksempel under: XXXYYZZZ.dwg XXX = Lokalitet 1 (se kap. J Merkeinstruks) YY = Lokalitet 2 (se kap. J Merkeinstruks) ZZZ = Etasje (se nedenfor) Eks.: 01073H01.dwg Inngang/oppgang Overlevering: L01 H04 H03 H02 H01 U01 K01 K02 Inngang/oppgang L-loft H-hovedetasje U-underetasje K-kjeller

58 Side 21 av 102 Grafiske data skal leveres i målestokk 1:1. Filene skal leveres på CD- ROM Identifikasjonssystem Struktur Alle komponenter i VVS- og elektrisk anlegg skal merkes. Merkingen skal utføres iht. Ski kommunes merkesystem, som er bygd opp som følger: Lokalitet 1. Lokalitet 2. Systemtype. System nummer. Komponenttype. Komponent nr. Med de ulike betegnelsene menes følgende: Lokalitet 1: unikt bygningsanleggsnummer (3 siffer) som fastsettes av Ski kommune (iht. KOSTRA). Lokalitet 2: den aktuelle bygningens byggeår (kun to siste siffer). For nybygg skal lokalitet 2 være identisk med årstallet bygningen ferdigstilles og tas i bruk. System type: nummer (3 siffer) som angir hvilken bygningsdel/teknisk system komponenten inngår i. Om det f.eks det dreier seg om ventilasjonsanlegget, varmeanlegget ol. System nummer: en bygning kan ha flere system av samme art, f.eks tre separate ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanleggene nummereres da med 01, 02, og 03. Systemnummeret angir hvilket av disse tre systemene komponenten inngår i. Hvis en bygning bare har ett ventilasjonsanlegg blir tallet alltid 01. Komponent type: Bokstavkode som betegner hvilken komponent det dreier seg om. F.eks om det er en temperaturføler i ventilasjonsanlegget. Skal alltid bestå av to bokstaver. Komponent nummer: et system kan ha flere komponenter av samme type, f.eks har forannevnte ventilasjonsanlegg flere temperaturfølere. De nummereres da med 01, 02,...osv. Komponentnummeret angir altså hvilken unik komponent av samme typene i ett system det dreier seg om. Det gjøres oppmerksom på at i noen tilfeller er komponentnummer forhåndsdefinert, se eget hefte omtalt nedenfor. I disse tilfellene er systemtype i tabellen oppgitt som et femsifret tall, hvor de to siste er et forhåndsdefinert komponentnummer som alltid skal benyttes. Dette gjelder følgende: Komponenter i tur eller tilluft Komponenter i retur eller avtrekk

59 Side 22 av Komponenter plassert slik at de representerer rommet Komponenter plassert slik at de representere friluft - utetemp. Eksempel på merking av en temperaturfører tilluft i et ventilasjonsanlegg på Siggerud skole: Lokalitet 1 Lokalitet 2 System type System nr Komponent -type Komponen nr Siggerud skole Bygningen med byggeår 1980 Underfordeling Temperaturføler TF 40 Merkestrengen som skal være på temperaturføleren skal da se ut som følger: TF40 Ski kommune har utarbeidet et eget hefte som angir lokalitet 1, lokalitet 2, system type og komponent type som skal benyttes ved merking i Ski kommunes bygninger. Heftet utleveres til den/de som skal utføre merkingen. Når det gjelder merking av stikkontakter, lysarmaturer og tilsvarende skal slike komponenter merkes med henvisning til underfordeling nr. og aktuell kurs (ikke med hele merkestreng angitt foran). Merkingen av en stikkontakt som tilhører kurs nr 17 i forannevnte underfordeling XA01 på Siggerud skole blir da som følger: XA01 K17 Generelt gjelder at det ved merkingen i bygningen skal benyttes skilt/merketape godkjent av Ski kommune, og plassering av merkingen på komponentene skal skje i samråd med Ski kommune. Se kapittel B18. Det skal merkes både på FDV-tegningene og i bygningen Identifikasjonssystem Merking Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Hvert merkested skal i klartekst beskrive type komponent, eller destinasjon. Alt utstyr og alle installasjoner med betydning for funksjon og drift av anleggene skal merkes. Innvendig

60 Side 23 av 102 Alle rom skal merkes med tekniske romnummer. Det skal brukes standard hvite skilt 50x20 - (BxH) med sort tekst og tape. Skiltet skal plasseres oppe på dørblad, over dørhåndtak på utsiden av rommet. I tillegg skal det skiltes med orienteringskart i inngangssoner. Kartet skal ha posisjonsanvisning, og være universelt utformet. Utvendig Bygget skal skiltes med navn, tydelig lesbart fra hovedvei. Adkomst samt parkeringsplasser for biler, sykler og mopeder skal markeres og skiltes/nummereres. Inngangspartier skal merkes og utstyres med utvendige orienteringsskilt. All utvendig skilting skal ha belysning. Merkingen i anleggene skal samsvare med tegninger og skjemaer. På rør, kanaler og kabler anbringes merkene ved ustyr, avgreninger, gjennomganger i tak, gulv og vegg, og ellers hvor det er nødvendig for å oppnå god oversikt over anlegget. Hvor anlegg og anleggsdeler er skjult bak himlinger eller inspeksjonsluker, skal det i tillegg til merking av skjulte installasjoner også påsettes merke under himling eller inspeksjonsluken, som angir hva som skjuler seg bak luken eller over himling. Lay-out for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for tiltakshaver. Hvor det er nødvendig medtas også opplysninger om trykk, temperatur eller liknende. For komponenter/system, så som fordelingstavler, ventilasjonssystem, kjølesystem, kjeler etc.: Tekst eks.: KJØLEMASKIN KAPASITET 200 Kw KULDEYTELSE MAKS. DRIFTSTRYKK 6 BAR SPENNING 400 VOLT C.U MY.01 Kanaler, rørføringer og kabler merkes med system FLO-CODE i farger etter standard. Teksten skal være helt sort og med trykkerikvalitet. Merkene forsynes med tekst som forteller om: - Medium - System nr. - Område som betjenes FDV-dokumentasjon

61 Side 24 av 102 Komplett dokumentasjon Viser til PA-bok, post Opplæringsprogram i bruk av bygget Entreprenøren skal utarbeide og medta et opplæringsprogram for byggherrens driftspersonell. Programmet skal omfatte alle anlegg, og gi grundig innføring i anleggenes oppbygging, funksjoner, samt drifts. Og vedlikeholdsrutiner. Programmet skal fortrinnsvis gjennomføres i løpet av 1. garantiår Prøveperiode Bygget og alle tekniske anlegg skal ha prøveperiode (prøvedrift), I 3 måneder etter ferdigstillelse Service i reklamasjonsperioden Service i reklamasjonstiden, inklusive intervallbundne serviceavtaler iht. myndighetskrav og FDV-instruks, skal være inkludert for samtlige anlegg. Forbruksmateriell faktureres imidlertid i tillegg BRANNTEKNISKE FORHOLD Branntekniske løsninger Branntekniske løsninger skal prinsipielt velges uten behov for dispensasjoner fra offentlige krav eller forskrifter. Ved ønske om dispensasjon fra Plan- og bygningsloven skal forslag fremlegges for byggherren til avgjørelse, før byggemelding. Branncelle- oppdelingen må vurderes nøye slik at denne ikke blir et hinder for byggets fleksibilitet med hensyn til bruk av arealene. Det skal legges vekt på bruk av brannsikre materialer, eventuelt med ubrennbare overflater. Det vises til vedlagte brannrapport fra Brannplan Norge AS, datert og tegninger, datert Risikoklasser og brannklasser Risikoklasse: Risikoklasse 4 Brannklasse: Brannklasse

62 Side 25 av Tekniske gjennomføringer utforming, brann og lydtetting Alle gjennomføringer skal utføres med tetting av egnede midler, og utformes med tanke på senere suppleringer og endringer av tekniske føringer. Branntetting ved gjennomføringer i vegger med brannkrav skal merkes, også med lydkrav. Branntettingen skal også dokumenteres skriftlig, som del av FDV-dokumentasjon. Det skal utarbeides lister med oversikt over rom hvor det er branntettinger, komponenter det er tettet rundt, og type tetting som er benyttet. De tekniske anleggene skal utføres på en slik måte at det ikke på noen måte forringer krav til bygningsdelers branncelle- og lydbegrensende funksjon. Ved gjennomføring i slike konstruksjoner skal det medtas tetting med godkjent tettmasse/produkt. Utførelse skal være i hht. Godkjenning og spesifikasjon fra leverandøren. I tettinger som omslutter hovedføringsveier og tettinger hvor senere kabeltrekking kan bli aktuelt, skal det medtas reserverør for ca 30 % utvidelse av anlegget Brannbeskyttelse av tekniske føringer Der det settes krav til brannbeskyttelse av tekniske føringer skal brannkravet oppfylles ved isolasjon av den tekniske komponenten for eksempel rørgjennomføringer med mer. Og ikke ved isolasjon av himlingen Branntegninger Det skal utarbeides felles branntegning for alle fag. Plantegningen skal vise, rømningsveier, brannvegger, branncellebegrensende og brannklassifisert bygningsdeler, alle komponenter i brannalarmanlegget og nød-/ledelyssystem og eventuelle andre branntekniske installasjoner. Snitt-tegninger skal vise horisontale branncellebegrensende og brannklassifisert bygningsdeler. Branntegningene skal foreligge ved overtagelse, samtidig med at brukstillatelse gis PERSON-, HÆRVERK- OG INNBRUDDSFORSIKRING

63 Side 26 av Personsikring sikkerhetsglass Glass i dører, vinduer og glassfelt som er ubeskyttet og lavere enn 0,8 m over gulv skal være utført med sikkerhetsglass på begge sider med motstandsklasse F1 iht NS Glass i rekkverk skal være utført med sikkerhetsglass F3 iht NS Hærverksikring sikkerhetsglass Fasadepartier i en etasje opp fra bakkeplan og de fasader som kan nås med klatring skal utstyres med brannglass klasse EI 30 iht NS SPESIELLE ROMKRAV Tilgjengelighet Det må påses at ut- og inntransport av komponenter og utstyr ved havari og vedlikehold kan foretas gjennom dører og porter Tilgjengelighet for bevegelseshemmede Det må påsees at alle arealer i 1. etasje er tilgjengelig for rullestolsbrukere og andre funksjonshemminger. Universell utforming av bygningen må ivaretas i alle henseende Avfallshåndteringsplass Med kapasitet for kildesortering og ukentlig søppeltømming. Arealet skal ha betonggulv eller asfaltgulv, vannkran og sluk. Skal ha god tilgjengelighet for inn- og uttransport av søppelcontainere på hjul. Se for øvrig egne poster for beskrivelse av bod- og søppelhus MILJØ Totalentreprenørens miljøansvar Totalentreprenøren er ansvarlig for alle løsninger og at alle materialer som brukes på byggeplassen er tilfredstillende dokumentert. Dersom det forekommer avvik må totalentreprenøren omgående framskaffe slik dokumentasjon. Det skal benyttes miljøgunstige materialer. Eventuelle konsekvenser som følge av bruk av uegnede materialer er totalentreprenørens ansvar. Halogenfritt materiell og utstyr skal benyttes i den grad slik finnes Viktige miljøforhold Følgende miljøforhold skal vurderes:

64 Side 27 av Mulighet for gjenbruk - Miljømessige konsekvenser ved produksjon (inkl. transport), installasjon og demontering/riving - Effektiv bruk av energi og råvarer - Bærekraftig bruk av fornybare ressurser - Miljøpåvirkninger av ytre og indre miljø - Håndtering av avfall Miljøplan og miljøstyring Det skal redegjøres for den arbeidsmetode som skal benyttes for å oppnå miljømålet, inkludert utarbeidelse av miljøplan og system for miljøstyring Miljøhenvisninger Som grunnlag for miljømessige krav henvises til følgende: - Håndbok for innemiljø (RIF) - GRIP- byggprosjektering - GRIP- bygg - GRIP- bygg- FDV Det vises også til vedleggene - Miljøkrav ved valg av materialer - Produkter som tilfredstiller definerte miljøkrav - Malinger tilpasset underlag og deres miljøegenskaper Miljøtekniske løsninger Alt utstyr som innebygges skal være tilgjengelig for ettersyn og vedlikehold. Plassering av kanaler, rør- og kabelføringer i bygget, samt plassering av ventiler, lysarmaturer, etc skal koordineres mellom de ulike fagene. I himlinger skal installasjoner plasseres i et system, koordinert mellom de ulike fagene. Eventuelle tekniske installasjoner på tak skal tilpasses og integreres/bygges inn slik at byggets arkitektur ikke forringes. Det skal prosjekteres og installeres anlegg med god energiøkonomi og driftsikkerhet, rasjonell drift og vedlikehold samt renholdsvennlighet INNEKLIMA OG ENERGI Ansvarlig person hos totalentreprenøren Ansvaret for dette forankres hos totalentreprenøren. Entreprenøren skal utnevne en inneklima- og energiansvarlig person i prosjektet. Denne personen har ansvaret for å koordinere inneklima og energi internt i prosjektet og ovenfor byggherren