Informasjon om. b a r n e h a g e

Transkript

1 Informasjon om G o n v e i e n b a r n e h a g e

2 VÅR VISJON: Gonveien barnehage skaper gode barndomsminner VÅRT MOTTO: Skog og strand latter og sang barndomsminner i bøtter og spann

3 INNHOLD GONVEIEN BARNEHAGE s. 4 BARNEHAGENS REGELVERK s. 4 PEDAGOGISK GRUNNSYN s. 6 HELHETLIG LÆRING s. 7 BARNEMEDVIRKNING s. 7 SPRÅKLIG KOMPETANSE s. 8 RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER s. 8 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG EVALUERING s. 9 OBSERVASJON s. 9 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE s. 9 DET DAGLIGE ARBEIDET s. 10 SAMARBEID BARNEHAGE OG HJEM s. 11 PRAKTISKE OPPLYSNINGER s. 13 SAMARBEID PERSONALET s. 14 3

4 GONVEIEN BARNEHAGE AS org nr Gonveien barnehage AS åpnet 31 august 2004 og er en privat barnehage eid av Andreas Bech-Olsen og Atle Jensen. Disse eier også Flekkerøya barnehage og Bråvannsåsen barnehage i Kristiansand. Barnehagen er medlem av Private Barnehagers Landsorganisasjon - arbeidsgiverseksjonen (PBL-a) og Organisasjon for Private Barnehager i Larvik (OFPB). Gonveien barnehage har plasser for barn i alderen 0 til 6 år fordelt på fire avdelinger. Antall barn, deres alder og fordeling av hele og delte plasser på avdelingene vil variere fra år til år, ut i fra barn som er i barnehagen og søkermassen. Barnehagen er bemannet med styrer, pedagogiske ledere og pedagoger, alle med førskolelærerutdanning, fagarbeidere med utdanning som barne- og ungdomsarbeider og assistenter med ulik utdannelse og erfaring. Vi har samarbeid med vikarer som står på en felles vikarliste for private barnehager i Larvik. I tillegg til det faste personalet tar vi imot elever fra Østre Halsen skole, fra videregående skoler, ungdom fra Trygg Oppvekst og personer på arbeid med bistand fra ifokus as. Etter avtaler kan vi enkelte år ha studenter og lærlinger. Barnehagen har samarbeidsavtale med Larvik kommune og samarbeider med Tjølling Familiesenter, PPT, barnevernet og andre offentlige instanser etter behov. Kontakt vedrørende enkeltbarn gjøres etter samtykke fra barnets foresatte. Andre samarbeidspartnere er blant annet Østre Halsen skole og de andre barnehagene i sone Tjølling. I 2006 ble 4-årsundersøkelsen lagt om til å være et samarbeidsprosjekt mellom hjem, barnehage og helsestasjon. Barnehagen går gjennom gjeldende skjema med foreldre/foresatte i en foreldresamtale. Helsestasjonen har det formelle ansvaret for 4-årsundersøkelsen og deler av undersøkelsen skal foregå der. BARNEHAGENS REGELVERK LOV OM BARNEHAGER med forskrifter av Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. 2 Innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. 4

5 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER av Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Gonveien barnehage bruker PBL sin dataprogramvare Styrerassistenten. Veritas-godkjent: HMS-modulen i Styrerassistenten er et verktøy for dynamisk kvalitetssikring og kvalitetsheving. Det Norske Veritas har godkjent HMS-systemet i forbindelse med sikkerhetssertifisering av barnehager i Norge. BARNEHAGENS VEDTEKTER I følge lov om barnehager kapittel III 7 skal vedtektene gi opplysninger som er av betydning for foreldrene/foresattes forhold til barnehagen. Vedtektene fastsettes av eier og registreres i Enhetsregisteret. Vedtektene er å anse som en del av kontrakt på barnehageplass og godkjennes av foreldre/ foresatte ved underskrift av kontrakten. ÅRSPLANEN Gonveien barnehages årsplan bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Sammen med heftet Informasjon om Gonveien barnehage er årsplanen: - et arbeidsredskap som gir personalet en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagens innhold - gir foreldre/foresatte mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen - grunnlag for kommunens tilsyn - gir informasjon om barnehagens arbeid til eier, politikere, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte Årsplanen skal fastsettes i samarbeidsutvalget (SU) TAUSHETSPLIKT I følge lov om barnehager kapittel VI 20 gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 til 13 f. POLITIATTEST I følge lov om barnehager kapittel V 19 skal den som arbeider i barnehage legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. 5

6 BARNEHAGENS PEDAGOGISKE GRUNNSYN Barnehagen er en pedagogisk virksomhet og skal gi barna et godt miljø med vekt på lek og samvær med andre barn og voksne. Barnehagen skal bidra til å utvikle det enkelte barns personlighet, legge grunnlaget for å utvikle toleranse, medansvar og til å ha omsorg for andre. Vi vet at erfaringer fra møter med andre mennesker påvirker våre holdninger og verdier. Verdiformidlingen til barna skjer først og fremst gjennom de voksne som forbilder for handlinger og holdninger. Vi i Gonveien barnehage vektlegger å arbeide etter Den gylne regel som er den grunnleggende etiske verdien i møte mellom mennesker. Den gylne regel formuleres med et positivt menneskesyn som: Alt du vil at andre skal gjøre mot deg skal du gjøre mot dem. Dette uttrykker et prinsipp om nestekjærlighet, likeverd og respekt mellom mennesker. Det er av stor betydning at barna i barnehagen opplever varme og kjærlighet for å føle tilhørighet og for å utvikle nestekjærlighet. Derfor skal vi være omsorgsfulle voksne som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. Likeverdighetsprinsippet sier oss at barn skal ha like gode muligheter uansett funksjonsnivå, sosial, geografisk, etnisk tilhørighet eller kjønn. Derfor skal vi i barnehagen tilpasse innholdet til det enkelte barns mestringsnivå. Rettferdighet er en viktig verdi i vårt samfunn og det er en utfordring i barnehagen å arbeide for rettferdige forhold for alle barn. Barn har sterk rettferdighetssans og det er viktig at vi viser barna respekt ved å behandle dem ut fra deres behov og forutsetninger. Vi skal også fremme sannhet og ærlighet. Dette er et krav som først og fremst stilles til de voksne i barnehagen og ikke moraliseres overfor barn som kan ha vansker med å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er nødvendig at vi har en bevisst holdning til verdivalg som oppdragere. Vi anser vårt pedagogiske grunnsyn som det viktigste grunnlaget i Gonveien barnehage og at holdningene og verdiene skal preges av humor og glede. 6

7 HELHETLIG LÆRING Barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst bidrar til et godt grunnlag for helhetlig læring. Læring henger sammen med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom det de opplever og erfarer på alle områder. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er forutsetningen for god læring og for opplevelse av glede og mestring. Vi skal være anerkjennende i forhold til barna. Dette er grunnlaget for læringsprosesser i barnehagen. De tre delene i helhetlig læring kan betegnes som Formelle læresituasjoner, uformelle læresituasjoner og omsorg. Det helhetlig læringsbegrepet kan illustreres slik: Formelle læresituasjoner: Fagområder Prosjekter Samlinger Planlagt HELHETLIG LÆRING Uformelle læresituasjoner: Hverdagsaktiviteter Her og nå situasjoner Lek Spontant Omsorg: Kvaliteten på voksen-barn og barn-barnrelasjoner Innlevelse BARNEMEDVIRKNING Barnehageloven og Rammeplanen sier at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og at deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det og deres følelsesmessige uttrykk blir anerkjent. Barna skal både få oppleve tilknytning og fellesskap og ha mulighet for å utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Reell medvirkning innebærer også at barna jevnlig deltar i planlegging og evaluering av hverdagen i barnehagen. Ytringsfriheten skal ivaretas, og medvirkningen skal integreres i det daglige arbeidet. Årsplanen forteller mer om hvordan vi jobber med barnemedvirkning. 7

8 SPRÅKLIG KOMPETANSE Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Barna trenger varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Fellesopplevelser og aktiviteter styrker kommunikasjonen mellom barna. I leken bruker barna ofte variert og komplisert tale seg imellom. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barn med norsk som andrespråk skal støttes i å bruke morsmålet sitt og samtidig ha mulighet for å styrke sin norskspråklige kompetanse. Barnehagen jobber aktivt med barns språklige kompetanse. Vi har faste språkgrupper for å stimulere og ivareta god språkutviklig. Personalet kurses jevnlig. Målet vårt er å gi alle barn et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Vi skal bekrefte barnas uttrykk og sette ord på deres inntrykk og opplevelser. RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek og læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i følgende sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. (rammeplanen del 2 s.21) Fagområdene opptrer sjeldent isolert. De skal være representert i temaopplegg og i det daglige livet i barnehagen. Avdelingene har ansvar for å dekke opp fagområdene og for progresjonen. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Ferdigheter, erfaringer og holdninger som barn tilegner seg gjennom sanseinntrykk og bevegelse. Dette er med på å gi innsikt i hvordan barna kan ivareta helse og livskvalitet. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Behandler tilegnelsen av det muntlige språket som er et sentralt område i førskolebarns utvikling. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Handler om å gi barna innsikt i og erfaring med et demokrati. Barna skal også få kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Omhandler ulike uttrykksformer innen kunst og kultur og skal være med på å gi barna mulighet til å uttrykke seg estetisk. ANTALL, ROM OG FORM Handler om at barna gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter skal få utvikle sin matematiske kompetanse. NATUR, TEKNIKK OG MILJØ Handler om førskolebarns forhold til naturen, miljøvern og tekniske hjelpemidler. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Omhandler ulike måter å oppfatte verden og mennesker på og er med på å prege verdier og holdninger. 8

9 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG EVALUERING Planleggingen skal være gjennomtenkt og hensiktsmessig. Den skal baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, på observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk evaluering, i tillegg til samtaler med barn og foreldre/foresatte. Dokumentasjon skal være grunnlag for refleksjon og læring. Et etisk perpektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Barnegruppas og det enkelte barns trivsel og utvikling skal vurderes fortløpende. Arbeidet i barnehagen skal evalueres på en planlagt, systematisk og åpen måte. Evalueringen skal være grunnlaget for videre planlegging og kvalitetsutvikling. Barnehagen skal være en lærende institusjon. Barnehagen bruker planleggingsdager, personalmøter og leder/pedagogdager til systematisk planlegging, dokumentasjon og evaluering. Avdelingene dokumenterer det daglige arbeidet gjennom månedsbrev, dag- uke rapporter, fotografier m.m. OBSERVASJON I samarbeid med helsestasjonen har barnehagen ansvar for deler av 4-årsundersøkelsen. Dette er en del av barnehagens observasjonsarbeid. For utvikling, evaluering og planlegging av tiltak for grupper av barn eller enkeltbarn, gjør barnehagen ytterligere observasjoner. Testing av enkeltbarn skjer alltid etter samtykke fra foreldre/foresatte. I arbeidet med utvikling av språklig kompetanse bruker barnehagen TRAS som kartleggingsmetode. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barna vil møte likhetstrekk og ulikheter når det begynner på skolen. For å lette overgangen for barna er det viktig at ikke for mye er ukjent og at det ukjente mestres på en god måte. Selvstendighet, trygghet og skoleforberedende aktiviteter er viktig for 5-åringene. Barnehagen har et godt samarbeid med Østre Halsen skole. Erfaringer og kunnskaper fra dette samarbeidet tar vi med oss til andre skoler som barn skal begynne på. 9

10 DET DAGLIGE ARBEIDET RUTINER Faste holdepunkt i løpet av dagen gir trygghet, forutsigbarhet og mulighet til å orientere seg over tid. Barnehagedagen består av måltider, påkledning, rydding, hygiene m.m. Selvstendighet, fin- og grovmotorikk og språk er noen utviklingsområder som stimuleres gjennom våre daglige rutiner. Rutinene er gjennomtenkt og tilpasset barnegruppene. Individuelle behov for mat og hvile blir ivaretatt. OMSORG Barnehagen skal tilby barna et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for andre. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk i rutinesituasjoner og når barn leker og lærer. Vi skal gi barna mulighet til å gi og til å ta imot omsorg. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet. Omsorg er en viktig forutsetning for utvikling av sosial kompetanse og et bidrag i livslang læring. God omsorg styrker utvikling av tillit til seg selv og andre, til gode relasjoner og til gradvis å ta ansvar for seg selv og for fellesskapet. LEK Lek kjennetegnes ved at det er noe barna frivillig velger å delta i og er et uttrykk for overskudd og glede. Barnet har selv kontroll over sin medvirkning i leken og tar ansvar for den. Det lekende barnet skaper en verden og en virkelighet etter sitt eget hode. Mye av leken i barnehagen er sosial lek som krever ferdigheter. Barna må bli enige om når det er lek og når det ikke er lek, de må enes om temaet for leken, de må kunne bidra til å utvikle leken videre og godta endringer underveis. De må også kunne handle ut i fra krav som stilles til rollen de har i samspillet med andre, være åpne og fleksible og ha fantasi. Leken handler om evnen til å ta andres perspektiv og at man må bestemme sammen. Barnehagen skal sikre rom og tid for lek og gi barna opplevelser som gir næring til leken. AKTIVITETER og ARBEID Det er naturlig for barn å skape og å uttrykke seg i bilder og bevegelse. Forming, musikk og drama står derfor sentralt i arbeid i barnehagen. Barnas interesser, ulike temaer og årstider vil prege de tilrettelagte aktivitetene. Aktiviteter barna velger er avhengig av barnets modning, utvikling og alder. Barna får også delta i daglige gjøremål. De får oppgaver i rydding, dekking av bord m.m. Det er godt å kunne vise medansvar for felles hygge og trivsel. Å føle seg betydningsfull gir selvtillit. UTE Utelivet i barnehagen byr på et mangfold av sanseinntrykk og inspirasjon til lek, bevegelse og samhandling. Det gir opplevelser, erfaringer og utfordringer for store og små. Det er også en plass for aktiv og støyende livsutfoldelse og er med på å tilfredsstille barnas oppdagerglede. Gjennom fysisk aktivitet i fri lek og tilrettelagte aktiviteter øver barna samordning av bevegelser, balanse og erfarer kroppens muligheter. Vi bestreber oss på å være mye ute i hverdagen. Vi går mye på tur i større eller mindre grupper, ofte med barn fra flere avdelinger. 10

11 SAMARBEID BARNEHAGE OG HJEM Det skaper trygghet for barna når viktige voksenpersoner i livet deres samarbeider og har en gjensidig positiv holdning til hverandre. For å få til et positivt og godt samarbeid kreves det en konstruktiv og åpen dialog mellom personalet og foreldre/foresatte. Foreldre/foresatte har rett til å: - få vite alt som skjer med deres barn - uttale seg i saker som har betydning for deres forhold til barnehagen - påvirke innholdet i barnehagen - ha representanter i barnehagens samarbeidsutvalg og arbeidsutvalg Foreldre/foresatte har plikt til å: - gi barnehagen nødvendig informasjon om deres barn - lese oppslag og skriv fra barnehagen og følge med på foreldretavlen - holde avtaler og respektere barnehagens åpningstider - holde barna hjemme ved sykdom og si ifra ved smittsomme sykdommer Vi ønsker at Foreldre/foresatte: - møter på foreldremøter, foreldresamtaler, dugnader og andre arrangementer DAGLIG KONTAKT Dette er den viktigste formen for samarbeid. Viktige opplysninger som gjelder barnet blir skrevet ned slik at hele avdelingspersonalet får beskjed. Ved henting om ettermiddagen gir barnehagen informasjon om spesielle episoder som har oppstått i løpet av dagen. I tilfeller der mange barn blir hentet samtidig ber vi om forståelse for at vi ikke alltid har mulighet til lengre samtaler. Viktige beskjeder skal imidlertid alltid gis. FORELDRETAVLEN Hver avdeling har en foreldretavle i garderoben. Her finnes fellesinformasjon, referat fra barnemøter, SU-møter og annet som er aktuelt. Det skal også finnes diverse rapporter, fotografier og annen dokumentasjon av arbeidet på avdelingen. Informasjon som gjelder enkeltbarn gis personlig, enten muntlig eller skriftlig. Det er viktig at foreldre/foresatte følger med på tavlen. RAPPORTER Avdelingene skriver dags- eller ukerapporter som dokumentasjon til foreldretavlen. Avdelingene skriver månedsbrev med evaluering av måneden som er gått og grovplan for måneden som kommer. Barnemedvirkning betyr at vi ikke kan levere detaljerte planer på forhånd. Derfor er det desto viktigere med en god evaluering av arbeidet som er gjort, fordi det skal bygges videre på i tiden som kommer. Månedsbrevet inneholder også viktige datoer. Brevet leveres alle foreldre/foresatte på avdelingen. Kopi henges opp på alle avdelingenes tavler. 11

12 FØRSTEGANGSSAMTALER For å få kjennskap til og informasjon om barnet så tidlig som mulig blir det avviklet førstegangssamtaler kort tid før, eller rett etter at barnet har begynt i barnhagen. Pedagogisk leder representerer barnehagen i disse samtalene. FORELDRESAMTALER To ganger i året inviteres foreldre/foresatte til samtale med pedagogisk leder/pedagog på avdelingen. Før samtalene blir det gitt ut en oversikt over områder som belyses. Vi oppfordrer foreldre/foresatte til å ta opp ting de er opptatt av. Ved ønske eller behov for samtaler ut over dette kan en gjøre avtale med pedagogisk leder på avdelingen. FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG I følge lov om barnehager kapittel II 4 skal barnehagen ha et foreldreråd og et samarbeids utvalg for å sikre samarbeidet med barnas hjem. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna. Rådet skal fremme fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldreråd og samarbeidsutvalg er viktige arenaer for brukermedvirkning. Barnehageeier skal sørge for at viktige saker forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. FORELDREMØTER Det avholdes et foreldrerådsmøte og et foreldremøte i året. Tema for høstens møte er vanligvis årsplanen, valg av representanter til samarbeidsutvalg og arbeidsutvalg. Avdelingene presenterer sine planer og arbeidsmetoder for året. Tema for vårmøtet varierer. Det kan være evaluering i grupper, tema med foredragsholder eller annet som er aktuelt. SAMARBEIDSUTVALG SU består av foreldre/foresatte, ansatte i barnehagen og eiere slik at hver gruppe er likt representert. Medlemmene velges for to år av gangen. Foreldre/foresattes representanter velges på foreldrerådsmøtet. Personalrepresentantene velges på personalmøtet. Styrer er utvalgets sekretær og har møteplikt. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ og skal jobbe for å finne fram til felles løsninger. Utvalget skal fastsette barnehagens årsplan. ARBEIDSUTVALG AU har fire medlemmer, en fra hver avdeling, valgt av foreldre/foresatte på foreldrerådsmøtet. Representantene har ansvar for valget og velges for to år av gangen. Medlemmene er bindeledd mellom foreldre/foresatte, samarbeidsutvalget og barnehagen. Leder av AU er vararepresentant til SU. AU`s arbeidsoppgaver er av praktisk art og skal fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. AU har blant annet ansvar for dugnader og aktiviteter der foreldre/foresatte og barnehagen deltar. 12

13 PRAKTISKE OPPLYSNINGER DISPONERING AV PLASSEN OG FERIE Foreldre/foresatte avgjør selv hvordan de vil disponere den kontraktfestede plassen innenfor barnehagens åpningstid. For planlegging av aktiviteter, turer og annet innhold i hverdagen må barnehagen få beskjed om barnet har fri, kommer sent eller blir hentet tidlig. I forbindelse med påske og sommer meldes barnas feriedager på eget skjema. Barnehagen planlegger personalets ferieavvikling ut i fra hvor mange barn som kommer i de ulike ukene. Oppmelding til ferie er gjensidig bindende. Barnas ferie kan kun endres ved krise i familien. Det er viktig med en gjensidig forståelse for dette. Vi er en stor barnehage med mer enn 80 plasser og fleksibilitet i forhold til barnas ferie vil påvirke personalets ferieplan. DELTE PLASSER Barn som har delt plass vil ikke kunne delta på like mye som barn som er i barnehagen hver dag. Barn på delt plass får tilbud om å delta på enkelte fellesarrangementer på fridagen sin. MAT Barna får frukt og melk i barnehagen hver dag. I tillegg lager personalet av og til mat sammen med barna. I perioder vil avdelingene ha faste matdager. Dette er ingen fast ordning derfor vil variasjoner forekomme. Personalet vurderer og avveier i forhold til en helhetsvurdering av barnehagedagen, barnegruppa, fokusområder uteliv m.m. Ved faste matdager betales det kostpenger. SYKDOM Barnehagen må få beskjed dersom barnet ikke kommer i barnehagen på grunn av sykdom. Det er fint om vi får vite hva slags sykdom barnet har slik at det er mulig gjøre tiltak for å forebygge smitte. Vi gir informasjon på foreldretavlen hvis det er noe som går. Se forøvrig skriv om sykdom i barnehagen som deles ut ved oppstart av nytt barnehage år. PÅKLEDNING Kle barna praktisk og med tøy som tåler lek og aktiviteter. Vi tar forbehold om at det kan komme lim, maling o.l. på barnas klær under formingsaktiviteter i barnehagen. Klærne blir også utsatt for barnas uvørne lek utendørs. Vi ber om at det til enhver tid er skiftetøy og klær tilpasset vær og årstid tilgjengelig i barnas garderober. Barnas klær og fottøy må navnes. ADRESSEFORANDRING Barnehagen må snarest få informasjon om adresseforandring, endring av telefonnummer og evt. arbeidsplass. Det er viktig dersom vi trenger å få tak i foreldre/foresatte i løpet av dagen. Dersom det ikke lykkes, ringer vi en av kontaktpersonene som er oppgitt på helseerkæringsskjemaet. Skjemaet fylles ut når barnet begynner i barnehagen og oppdateres i august hvert år for å sikre at barnehagen har korrekt informasjon. 13

14 SAMARBEID PERSONALET Personalet i barnehagen må være fleksible, rause, ydmyke, kunnskapsrike, endringsvillige og ikke minst ha god evne til samarbeid. Personalet er underlagt gjeldende lover og forskrifter, barnehagens vedtekter, generell arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelser. Gode samarbeidsrutiner er viktig for å sikre både det faglige og det sosiale miljøet. Barnehagen har rutiner for informasjonsflyt, beslutninger og medbestemmelse. Barnehagens samarbeidsfora er viktig for kvalitetssikring og organisasjonsutvikling. MORGENMØTER Hver morgen møter en fra hver avdeling og styrer til et kort orienteringsmøte. Her får vi en oversikt over dagen, vi samordner planer, personalressurser og gir nødvendig informasjon. AVDELINGSMØTER Hver avdeling har avsatt tid til samarbeid for refleksjon, observasjon, vurdering og planlegging. PERSONALMØTER OG PLANLEGGINGSDAGER I løpet av et år har barnehagen ca ti kveldsmøter og fem planleggingsdager. Her møtes hele personalet for videreutvikling av det pedagogiske arbeidet og personalutvikling. Datoer for planleggingsdagene skal gis foreldre/foresatte skal i god tid. LEDERMØTER OG SAMLINGER Pedagogisk ledere og styrer utgjør barnehagens lederteam. Hver uke møtes teamet til et samarbeidsmøte for å drøfte faglige spørsmål, vurderinger, planer og informasjon. Gjennom året er det satt av enkelte hele dager til helhetlig arbeid for organisasjonsutvikling. ASSISTENTMØTER To ganger i året avholdes assistentmøter. Her kan medarbeiderne diskutere saker som er av viktighet for arbeidet og for arbeidsmiljøet. MEDBESTEMMELSESMØTER Medbestemmelsesmøtet består av tillitsvalgte, verneombud og styrer. Møtet vedtar bl.a. planer for ferieavvikling, omorganisering i personalgruppa, arbeidsmiljø og annet som vedrører personalets arbeid. Det er fastsatt tre møter i året. Ytterligere møter kan meldes ved behov. MEDARBEIDERSAMTALER To ganger i året gjennomføres det medarbeidersamtaler med samtlige ansatte. KOMPETANSEUTVIKLING Lederteamet avgjør kompetanseutviklingen i barnehagen ut i fra en vurdering av nytteverdi for barnehagen og for den enkelte medarbeider. Hvert annet år skal hele personalet ha opplæring i førstehjelp og brannvern. I tillegg får deler av av personalet opplæring i livredning hvert år. Barnehagen jobber spesielt med språklig kompetanse og prioriterer opplæring og kurs innenfor dette temaet. 14

15 VOKSENROLLEN I GONVEIEN BARNEHAGE Voksne som er tydelige og som våger å være seg selv Voksne som er tilgjengelige for barna Voksne som er noe, har noe og vil gi noe sammen med barna Voksne som lar barn prøve seg ut på egenhånd Voksne som setter grenser Voksne som tar ansvar og respekterer barns egenart Voksne som ser barn som frie, uavhengige og kjærlighetstrengende Voksne som finner en balansegang mellom det å være deltagende og det å være observerende i leken Voksne som forholder seg kreativit og humoristisk til å være sammen med barn Voksne som er interesserte, engasjerte, nysgjerrige og involverte i forhold til det barna er opptatt av Voksne som viser evne til samhandling og vilje til å arbeide målrettet med forankring i gjeldende planer og vedtekter Voksne som viser at de tar ansvar for sin egen arbeidsplass og de verdier de er satt til å forvalte

16 Gonveien barnehage AS - Gonveien Larvik. tlf: fax: gonveien.bhg@c2i.net