Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane."

Transkript

1 Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Erdalselvi ovenfor Kvigno Figur 0.1 Melby, M., W Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning. Tema:Ferskvannsressurser/vannforsyning/ utslipp. Miljøfaglig Utredning rapport

2 Mork kraftverk AS VA N N K R A F T U T B Y G G I N G I E R D A L S E LV I I L Æ R D A L K O M M U N E, S O G N O G F J O R D A N E. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G. T E M A F E R S K VA N N S R E S S U R S E R / VA N N F O R S Y N I N G / U T S L I P P

3 Rapport 2006:85 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Norconsult AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Helge Flæte Referanse: Melby, M., W Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning. Tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Referat: har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Mork kraftverk AS sine planer om utbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp, og påpeker viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Negative konsekvensene knytter seg til risiko for forurensning av avløpsvann fra tunnelboring i anleggsfasen samt redusert resipientkapasitet og jordvanningskapasitet i driftsfasen. Konsekvensenes betydning er likevel vurdert som liten utbyggingen sett under ett, fordi det bare knytter seg små resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselvi innenfor influensområdet. 4 emneord: Vannkraft Konsekvensutredning Vannforsyning Utslipp

4 Forord På oppdrag fra Norconsult AS har utført en tematisk konsekvensutredning på Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp i forbindelse med planene om vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ som vurderes opp mot 0- alternativet (ingen utbygging). Rapporten skal dekke de krav som fremgår av plan- og bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planbeskrivelsen og forslag til utredningsprogram fra forhåndsmeldingen for tiltaket (Mork kraftverk AS 2006). Kontaktperson fra Norconsult AS har vært sivilingeniør Helge Flæte. Prosjektleder fra har vært naturforvalterkandidat Morten W. Melby. Jeg vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Ansatte ved Lærdal kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har bidratt med nyttig informasjon. Tingvoll 06/ Morten Wewer Melby

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE RETNINGSLINJER UTREDNINGSPROGRAMMET METODE OG DATAGRUNNLAG Datainnsamling/datagrunnlag Vurdering av verdier og konsekvenser Avbøtende tiltak DAGENS SITUASJON VANNKVALITET Tidligere beskrivelser av vannkvaliteten Situasjonen i dag RESIPIENT- OG VANNFORSYNINGSINTERESSER Tidligere beskrivelser av resipient- og vannforsyningsinteresser Situasjonen i dag EVALUERING AV INFLUENSOMRÅDETS VERDI VURDERING AV OMFANG (PÅVIRKNING) ALTERNATIVET MORK KRAFTVERK KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER...20

6 Sammendrag har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Mork kraftverk AS sine planer om utbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp., og påpeker viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Metoden som er blitt benyttet er i hovedtrekk hentet fra Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Verdi I forbindelse med tidligere planer om kraftutbygging i Erdalsvassdraget, ble vannkvaliteten beskrevet; Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har lavt innhold av organisk materiale. Selv om ph-verdiene er like under nøytralpunktet, har vannet dårlige bufferegenskaper mot sur nedbør. Det ble ikke funnet konsentrasjoner av tungmetallene bly, kopper, kadmium og sink innenfor analysenes deteksjonsgrense. Variasjonene i vannkvalitet over året er heller ikke store, med unntak for en periode om våren med lavvannføring og tilførsler av forurenset overflatevann fra dyrka mark nederst i vassdraget. En vurdering av forholdene etter SFTs vannkvalitetsnormer viser at vassdragets tilstand tilsvarer klasse I God. Vannet har imidlertid begrensede bufferegenskaper mot sur nedbør og aluminiumsinnholdet tilsvarer klasse III Nokså dårlig. ph-verdiene ligger dessuten i klasse II Mindre godt, men allikevel svært nær klasse I ved utløpet i fjorden. Virkningen av forsurende stoffer, etter SFTs mal for bestemmelse av forurensningsgrad, plasserer vassdraget i forsuringsgrad 1 som betyr Lite forurenset, målt ved utløpet i fjorden. Det er ikke etablert nye forurensningskilder innenfor nedbørfeltet til Erdalselvi etter beskrivelsen. Erdalselvi er vurdert til å være uten betydning som resipient for antropogene utslipp. Erdalselvi er ikke benyttet som drikkevannskilde i hverken offentlig eller privat forsyning. Hagebruket i Erdalen er opphørt, men flere bønder i nedre deler av Erdalen har jordvanningsanlegg og hiver ut en slange i hovedelva eller i ei sideelv i tørre perioder. Verdien av Erdalselvi innenfor influensområdet som resipient eller for vannforsyning er vurdert som liten, og begrenset til noe jordvanning i tørre perioder. Liten Middels Stor Rapport 2006:79 6

7 Konsekvenser Anleggsfasen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å iverksette nødvendige sikringstiltak og det knytter seg begrensede resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselvi innenfor influensområdet. Driftsfasen Det foreligger ingen kilder til forurensning av Erdalselvi i dag, med unntak av noe sig av forurenset overflatevann fra jordbruksarealer inntil vassdraget. Denne tilførselen er vurdert som svært liten, og er dessuten lokalisert til nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Resipientinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. Enkelte bønder utnytter Erdalselvi til jordvanning, men denne bruken har et svært begrenset omfang. Behovet for jordvanning er konsentrert i nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Vannforsyningsinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens Avbøtende tiltak Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at slamholdig avløpsvann fra tunneldrifta ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Det bør utarbeides en miljøplan/hms-plan for tiltaket som sikrer en forsvarlig håndtering av potensielle kilder til forurensning av Erdalselvi, som diesel, smøreoljer og andre kjemikalier. Det bør utarbeides en beredskapsplan for tiltak ved uhellsutslipp. Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at avrenning fra deponiet av sprengstein ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Dette har bl.a. betydning for lokalisering av deponiet. Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi av hensyn til de lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteressene. Rapport 2006:79 7

8 1 Innledning Forurensning defineres i forurensningsloven 6 som: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, lys og annen stråling i den utstrekning forurensningsmyndighetene bestemmer, påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Når det er fare for forurensning, skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer, jf. 7 i forurensningsloven. Tiltakshaver er pliktig til å søke om utslippstillatelse for virksomhet som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse etter 11 i forurensningsloven. (NVE 1998) Denne utredningen tar opp de forholdene ved tiltaket som berører vannkvaliteten i Erdalselvi og elvas betydning for lokale resipient og/eller vannforsyningsinteresser. Rapporten gir en beskrivelse av Erdalselvi mht. vannkvalitet, slik situasjonen er i dag (4.1). De resipient- og/eller vannforsyningsinteressene som er registrert i nedbørfeltet og som vil kunne bli berørt av tiltaket, er omtalt (4.2). Ut fra gjeldende planer (2) er tiltakets konsekvenser for Erdalselvi sin miljøtilstand og vassdragets betydning for lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteresser vurdert (5 og 6). I de tilfeller hvor det registreres alvorlige konsekvenser, er det anbefalt avbøtende tiltak (7). Rapport 2006:79 8

9 2 Utbyggingsplanene Figur 2.1 Prosjektområdets lokalisering (Kilde: Norconsult AS). Fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og kote 55 utnyttes for kraftproduksjon i Mork kraftverk. Avløpet fra Kolda er planlagt overført til inntaket via nedgravde rør fra ca. kote 420. Tiltaket krever ingen ordinær regulering, selv om inntaksmagasinet på kote 410 er planlagt med en svak dempning. Inntaksdammen her vil få et samlet vannspegl på ca. 30 meters lengde og være avstengt av en demning i betong med antatt største høyde på 5-8 m. Det føres fram anleggsveg til inntaksområdet fra eksisterende veg mellom Lærdal og Aurland. Vannet som tas inn i inntaket ledes gjennom en ca m lang råsprengt tunnel øverst. Over de siste ca. 530 m nederst mot stasjonen, hvor fjelloverdekningen blir for liten til å tåle vanntrykket, ledes vannet i rør, dels frittliggende rør på fundamenter, dels i grøft. Avløpet fra stasjonen føres i en kort kanal ut i elva. Stasjonsbygget bygges i dagen. Det føres anleggsveg fram til stasjonsområdet fra eksisterende veg. Traséen for denne anleggsvegen er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Tunnelmasser i størrelsesorden m 3 vil deponeres lokalt, men være enkelt tilgjengelig for utnyttelse. Lokalisering av deponiet er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Det forutsettes at eksisterende 22 kv linje rustes opp for å kunne overføre tilleggseffekten fra Mork kraftstasjon. Planene er illustrert Figur 2.2 på neste side. Rapport 2006:79 9

10 Figur 2.2 Utbyggingsskisse pr Kilde: Mork kraftverk AS 2006 Rapport 2006:79 10

11 3 Metode 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensutredninger lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995). I henhold til NVEs veileder 1/98 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, skal formålet med delutredningen Forurensning, vannkvalitet være å: utarbeide en beskrivelse av vannforekomstenes miljøtilstand i tiltaks- og influensområdet, utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser for vannforekomstenes miljøtilstand og komme fram til eventuelle løsninger, bl.a. med avbøtende tiltak slik at man sikrer en tilfredsstillende miljøtilstand. Utredningen vurderer kun ett utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene. Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). 3.2 Utredningsprogrammet I utkastet til forhåndsmelding av tiltaket (Mork kraftrverk AS 2006) er følgende angitt under overskriften 9.2 Forslag til utredningsbehov for de enkelte fagtemaene : Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Det foreligger ikke opplysninger om slike interesser i området. Risiko for utslipp av forurensende stoffer i anleggsperioden vurderes på bakgrunn av er faring fra tilsvarende anleggsarbeider. Rapport 2006:79 11

12 3.3 Metode og datagrunnlag Datainnsamling/datagrunnlag Eksisterende informasjon Eksisterende skriftlig informasjon fra området finnes bl.a. i form av tidligere planer for utbygging i Erdalsvassdraget med tilhørende registreringsrapporter. Representanter fra Sogn og Fjordane fylke og Lærdal kommune sitter inne med informasjon om vannkvalitet, resipient- og vannforsyningsinteresser fra influensområdet Vurdering av verdier og konsekvenser Vurdering av verdi Konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen 2006). Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere vassdragets vannkvalitet og betydning som kilde for resipient- og vannforsyning. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Liten Middels Stor Vurdering av omfang (påvirkning) Trinn 2 består i å beskrive og vurdere konsekvensenes omfang. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget vurderes skjønnsmessig i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3.1, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Rapport 2006:79 12

13 Figur 3.1 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for de lokale resipient- og vannforsyningsinteressene. Mulige avbøtende tiltak beskrives. Rapport 2006:79 13

14 4 Dagens situasjon Erdalselvi, øvre del (073/1) ble vernet mot vannkraftutbygging i Supplering av Verneplan for vassdrag Det vernede arealet utgjør 81,0 km 2 av det samlede nedbørfeltet på 138,2 km 2, grovt sett Sluppen og feltet ovenfor. Nedre del av Erdalselvi som inngår i Mork kraftverk, er ikke vernet mot kraftutbygging Det eksisterer ingen kommunale eller statlige miljømål til vannforekomstene. (Oddvar Bjørkum, pers. medd., Eyvin Sølsnæs, pers. medd. Erdalselvi ble rotenonbehandlet i 1997 og aluminiumsbehandlet i av hensyn til fisket. Erdalselvi inngår imidlertid ikke i noen former for overvåking eller er gjenstand for rutinemessig prøvetaking (Eyvin Sølsnæs, pers. medd.). 4.1 Vannkvalitet Tidligere beskrivelser av vannkvaliteten I forbindelse med tidligere planer om kraftutbygging i Erdalsvassdraget (Andersen m.fl. 1996), ble vannkvaliteten beskrevet; Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har lavt innhold av organisk materiale. Dette gjenspegler de berggrunnsgeologiske forhold og mangelen på løsmasser og vegetasjon i store deler av nedbørfeltet. Selv om ph-verdiene er like under nøytralpunktet, har vannet dårlige bufferegenskaper mot sur nedbør. Det ble ikke funnet konsentrasjoner av tungmetallene bly, kopper, kadmium og sink innenfor analysenes deteksjonsgrense. Variasjonene i vannkvalitet over året er heller ikke store, med unntak for en periode om våren med lavvannføring og tilførsler av forurenset overflatevann fra dyrka mark nederst i vassdraget. En vurdering av forholdene etter SFTs vannkvalitetsnormer viser at vassdragets tilstand tilsvarer klasse I God. Vannet har imidlertid begrensede bufferegenskaper mot sur nedbør og aluminiumsinnholdet tilsvarer klasse III Nokså dårlig. ph-verdiene ligger dessuten i klasse II Mindre godt, men allikevel svært nær klasse I ved utløpet i fjorden. Virkningen av forsurende stoffer, etter SFTs mal for bestemmelse av forurensningsgrad, plasserer vassdraget i forsuringsgrad 1 som betyr Lite forurenset (0-20 mekv/l), målt ved utløpet i fjorden. Fra arbeidene med Verneplan IV i 1993 (St.prp. nr. 118, ), og beskrivelsen av Erdalselvi som ble vurdert vernet: Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har et lavt innhold av organiske stoffer. Den samme beskrivelsen er også lagt til grunn for vurderingene under Supplering av Verneplan for vassdrag (NVE 2002). Rapport 2006:79 14

15 4.1.2 Situasjonen i dag Beskrivelsene over omfatter verdier og vurderinger fra Det var et betydelig fokus på sur nedbør, vassdragenes bufferevne mot forsuring og de biologiske effektene av lav ph med tilhørende Al-konsentrasjon. I dag er langtransportert luftforurensning med forsuringseffekt et mindre problem også i dette området. Vannkvaliteten i Erdalsvassdraget er sannsynligvis ikke blitt dårligere siden Resipient- og vannforsyningsinteresser Tidligere beskrivelser av resipient- og vannforsyningsinteresser Erdalselvi sin betydning for lokale resipient- og forsyningsinteresser ble beskrevet og vurdert under arbeidene med Verneplan IV (St.prp. nr. 118, ): Det er ikke knyttet drikkevanns- eller resipientinteresser til vassdraget. Bortsett fra litt forurensning fra gårdsbruk, er det ikke registrert permanente forurensningskilder eller forurensende aktiviteter. Denne beskrivelsen ble videreført i arbeidene med Supplering av Verneplan for vassdrag (NVE 2002) Situasjonen i dag Som beskrevet i sitatet ovenfor, så forekom en kortvarig forurensningssituasjon om våren under gjødselspredning. Siden 1996 er krav om Miljøplan, inkludert gjødselplan, trådt i kraft. Dyretallet i nedre deler av Erdalen har ifølge kommunen svært stabilt siden 1996 (Gunnstein Husdal, pers. medd.) Det er ikke etablert nye forurensningskilder innenfor nedbørfeltet til Erdalselvi etter beskrivelsen fra 1993 og videreføringen av denne beskrivelsen i Erdalselvi er vurdert til å være uten betydning som resipient for antropogene utslipp. Erdalselvi er ikke benyttet som drikkevannskilde i hverken offentlig eller privat forsyning. Hagebruket i Erdalen er opphørt, men flere bønder i nedre deler av Erdalen har jordvanningsanlegg og hiver ut en slange i hovedelva eller i ei sideelv i tørre perioder. (Gunnstein Husdal, pers. medd.) 4.3 Evaluering av influensområdets verdi Verdien av Erdalselvi innenfor influensområdet som resipient eller for vannforsyning er vurdert som liten, og begrenset til noe jordvanning i tørre perioder. Liten Middels Stor Rapport 2006:79 15

16 5 Vurdering av omfang (påvirkning) Konsekvensenes omfang vurderes etter en beskrivelse av hvordan anlegget og anleggsarbeider berører influensområdet generelt og spesielt områder/anlegg beskrevet i tidligere ledd (Kapittel 4). Omfanget graderes etter en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt omfang (Statens vegvesen 2006) alternativet 0-alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv. Konsekvensenes omfang og konsekvensenes betydning settes lik Mork kraftverk Anleggsfasen De viktigste problemstillingene knytter seg til (NVE 2005): Tunneldrift og annet fjellarbeid Transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier Sanitæravløp fra brakkerigg og kraftstasjon Ved tunnelboring utvikles det slamholdig avløpsvann. Sprengningen medfører at avløpsvannet inneholder giftige, nitrogenholdige forbindelser. Slikt anleggsarbeid krever tillatelse etter forurensningsloven, som vanligvis vil stille krav om sedimentasjon og filtrering av avløpsvannet før det ledes tilbake til vassdraget. Det vil forekomme periodevis tilslamming av Erdalselvi og/eller Kolda nedstrøms inntaksområdene under arbeidene med inntaksmagasinene når dette innebærer graving i elveløpet. Tilslammingen vil være kortvarig. Forurensning av olje og diesel i forbindelse med bruk av anleggsmaskiner vil kunne forekomme, men mye avhengig av hvilke krav som stilles til lagringsmåte og lokalisering av lagringsplass for diesel og smøreoljer, oppfyllingsplass og rutiner for oppfylling av diesel og smøreoljer samt håndtering av avvikssituasjoner. Erfaringer fra tilsvarende utbygginger tilsier at dette omfanget vil bli ubetydelig ved å innarbeide gode behandlingsrutiner gjennom anleggets beredskapsplan, HMS-plan eller miljøplan. Brakkerigg med servicefunksjoner for de som arbeider på anlegget vil kunne medføre generell forsøpling og sig av kloakk til vassdraget i anleggsperioden. Tiltakshaver må søke kommunen om utslippstillatelse for sanitærvann. I tillatelsen blir det normalt satt krav om lukket tank, slamavskiller eller minirenseanlegg. Rapport 2006:79 16

17 Driftsfasen I driftsfasen vil en redusert vannføring mellom inntaksmagasinet for Erdalselvi/Kolda og utløpet fra kraftstasjonen, svekke vassdragets kapasitet som resipient og kilde til vannforsyning. Fase Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Anleggsfasen Driftsfasen Rapport 2006:79 17

18 6 Konsekvensvurdering Tabell 6.1 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for ulike ledd av tiltaket. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og det gjeldende ledd av tiltaket sitt omfang (påvirkning). Konsekvensvifta, jfr Figur 3.1, er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 6.1. Samlet konsekvensvurdering av alternativene. Alternativ 0 Alternativ Mork kraftverk Inntaksdam med veg 0 (Ingen) Liten negativ Overføring Kolda 0 (Ingen) Liten negativ Kraftstasjon med veg, rørgate og deponi 0 (Ingen) Liten negativ Redusert vannføring 0 (Ingen) Middels/Liten negativ Samlet konsekvens 0 (Ingen) Liten negativ Rangering 1 2 Beslutningsrelevant usikkerhet Nei Nei Anleggsfasen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å iverksette nødvendige sikringstiltak og det knytter seg begrensede resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselva innenfor influensområdet. Driftsfasen Det foreligger ingen kilder til forurensning av Erdalselvi i dag, med unntak av noe sig av forurenset overflatevann fra jordbruksarealer inntil vassdraget. Denne tilførselen er vurdert som svært liten, og er dessuten lokalisert til nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Resipientinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. Enkelte bønder utnytter Erdalselvi til jordvanning, men denne bruken har et svært begrenset omfang. Behovet for jordvanning er konsentrert i nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Vannforsyningsinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens Rapport 2006:79 18

19 7 Avbøtende tiltak 7.1 Avbøtende tiltak I det følgende beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative, eller fremme de positive, konsekvensene for Erdalselvi som resipient og/eller kilde til vannforsyning innenfor influensområdet. Tunnelboring Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at slamholdig avløpsvann fra tunneldrifta ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Oppbevaring av olje, annet drivstoff og kjemikalier Det bør utarbeides en miljøplan/hms-plan for tiltaket som sikrer en forsvarlig håndtering av potensielle kilder til forurensning av Erdalselvi, som diesel, smøreoljer og andre kjemikalier. Det bør utarbeides en beredskapsplan for tiltak ved uhellsutslipp. Overskuddsmasser Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at avrenning fra deponiet av sprengstein ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Dette har bl.a. betydning for lokalisering av deponiet. Kjøremønster og drift av kraftverket Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi av hensyn til de lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteressene. 7.2 Oppfølgende undersøkelser Det anbefales ingen oppfølgende undersøkelser. Rapport 2006:79 19

20 8 Kilder 8.1 Skriftlige kilder Andersen m.fl Erdalsvassdraget. Utredning om utbyggingsplanenes konsekvenser for berørte interesser. ENCO-Fagrapporter. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vassdragsrapport Erdal/Kolar. 295 Kolarselva. Samlet plan for vassdrag. Miljøverndepartementet Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Veileder. Mork kraftverk AS Utkasr til melding etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Juni NOU 1991:12B. Verneplan for vassdrag IV. Norges Offentlige Utredninger. NVE Supplering av verneplan for vassdrag. Høringsdokument. September NVE Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker. Veileder i utforming av meldinger, konsekvensutredninger og konsesjonssøknader. 1/98. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. St.prp. nr. 118, Verneplan IV for vassdrag. Olje- og energidepartementet. 8.2 Muntlige kilder Bjørkum, Oddvar Saksbehandlar teknisk drift, Lærdal kommune Eri, Halvard Flæte, Helge Husdal, Gunnstein Sølsnæs, Eyvin Tenesteleiar Landbruk, Lærdal kommune Norconsult AS Teknisk drift, Lærdal kommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport 2006:79 20

21 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll Telefon: Telefax: Org.nr.: MVA Hjemmeside: ng AS 21

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting Figur 0.1 Figur 0.2 Mikkelsen, P. 2006. Vannkraftutbygging

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT Oppdragsgiver Jernbaneverket Rapporttype Søknad 2016-03-16 JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Landbruk

Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Landbruk Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Landbruk Mikkelsen, P. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og

Detaljer

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING

Beregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Rettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster

Rettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster Til: Direktoratsgruppen for vanndirektivet Fra: SFT Dato: 13.06.2007 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Til orientering: X Til uttalelse: Til behandling:

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport forurensning. Vannkvalitet og annen forurensning. 2013-11-03 Oppdragsnr.: 5133526

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport forurensning. Vannkvalitet og annen forurensning. 2013-11-03 Oppdragsnr.: 5133526 Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport forurensning Vannkvalitet og annen forurensning 2013-11-03 J03 03.11.2013 Endelig rapport Leif Simonsen J02 15.10.2013 Fullstendig rapport Leif Simonsen A01

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS

Tillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, 5557 2115 Vår dato 13.03.2014 Dykkar dato Vår referanse 2013/15192 461.3 Dykkar referanse BKK Produksjon AS Kokstadvegen 37 5020 BERGEN Tillatelse til

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Bakgrunn Forrige veileder fra 1998 (1/98) Mange vesentlige endringer etter det:

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

OS KOMMUNE -. - Vår dato Vår referanse SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV NØRA KRAFTVERK - HØRING

OS KOMMUNE -. - Vår dato Vår referanse SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV NØRA KRAFTVERK - HØRING OS KOMMUNE -. - Vår dato Vår referanse ;l _:f"'5k/landbruki MW 19.06.2014 13/1017-92198/14 I jø Vår saksbehandler: Arkivkode: Deres referanse Ingunn Holøymoen, tlf. 62 47 03 17 S1 i Norges Vassdrags- og

Detaljer

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak Norges Småkraftverk AS Postboks 9 1375 BILLINGSTAD Vår dato: 15.09.2014 Vår ref.: 201206567-4, 201206909-3 Arkiv: 312 Deres dato: 26.09.2012 Deres ref.: Saksbehandler: Erlend Støle Hansen Norges Småkraftverk

Detaljer

Deres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5

Deres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5 Deres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5 Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene

Detaljer

Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Friluftsliv og reiseliv

Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Friluftsliv og reiseliv Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Friluftsliv og reiseliv Setra Nyborg i Erdalen Melby, M., W. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi

Detaljer

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Overskuddsmasser en ressurs på avveie

Overskuddsmasser en ressurs på avveie Overskuddsmasser en ressurs på avveie Fylkesmannens rolle Utfordringer i vår region Jostein Berger Meisdalen rådgiver Fylkesmannen - er regjeringens representant i fylket Vi forvalter statlig politikk

Detaljer

VEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE

VEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE VEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE 11. Juni 2014 AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN NANNESTAD KOMMUNE 2 (8) AVLØPSLØSNING VOLLUAGMOEN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.:

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Elvemusling og veganlegg i Norge

Elvemusling og veganlegg i Norge Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Kraftutbygging i Tokagjelet

Kraftutbygging i Tokagjelet Kraftutbygging i Tokagjelet En orientering om grunneiernes planer for bygging av vannkraftverk i samarbeid med Fjellkraft AS 1 Foto: Geir Helge Johnsen Foto: FJELLKRAFT Foto: WILLEM MATHISEN Foto: LARS

Detaljer

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5: LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag (Detaljregulering) Dato: 13.12.2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1 Planens formål Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan-

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres INFORMASJON Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres Innhold Bakgrunn 3 Hensikt med brosjyren 3 Utbygger 4 Hva skal bygges? 4 Vang 51 Beitostølen

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING

MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING INFORMASJON OM MORK KRAFTVERK NOVEMBER 2006 Elv samme sted som P180040 annet fotosted-p5180038 Foto forside:?

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Stracon AS Bergen, 23. desember 2015 UTBYGGINGSALTERNATIVER FOR ARNADALSFLATEN TILLEGGSVURDERING AV KONSEKVENSER FOR BIOLOGISK MANGFOLD Rådgivende Biologer AS utarbeidet i 2015 en konsekvensutredning for

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune Journalpost.: 13/20408 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 165/13 Fylkesrådet 25.06.2013 Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune Sammendrag Norges vassdrags-

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg : 20.04.2009 Arkiv : S11 Saksmappe : 2009/224 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Forslag til konsekvensutredningsprogram for Godfarfoss kraftverk i Nore

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Vurdering av KU-forskriften

Vurdering av KU-forskriften Åsenveien AS Vurdering av KU-forskriften Omregulering Riksveg 30 / Åsenplassen Holtålen kommune 2015-10-08 Oppdragsnr.: 5153135 01 08.10.2015 Vurdering av forskrift om konsekvensutredning PS TG PS Rev.

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA 00A Første utgivelse 24.6.2011 Nina Syvesen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj.

Detaljer

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 2 1: OVERSIKTSKART BAKGRUNN Oppland Energi AS legger med dette frem planer om bygging av Rosten kraftverk

Detaljer

Ny vannforsyning Hammerfest. Tiltaksplan mot forurensning av vannkilde ved legging av ny vannledning Hammerfest kommune

Ny vannforsyning Hammerfest. Tiltaksplan mot forurensning av vannkilde ved legging av ny vannledning Hammerfest kommune R a p p o r t Oppdrag: Rapport: Oppdragsgiver: Ny vannforsyning Hammerfest Tiltaksplan mot forurensning av vannkilde ved legging av ny vannledning Hammerfest kommune Dato: 04.12.2013 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene

Detaljer

MOTTATT 15 SEPT. 2010

MOTTATT 15 SEPT. 2010 Eii. Norges vassdrags- og MOTTATT energidirektorat 15 SEPT. 2010 NAMDALSEID KOMMUNE Adresseliste Vår dato: 1 3 SEPT 2010 Vår ref.: NVE 200802426-5 ki/elfa Arkiv: 312 /138.3Z Saksbehandler: Deres dato.

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS 31.08.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde Miljøutfordringer av veger for vannforekomster i Stryn vannområde; Avrenning av salt og miljøgifter fra vegbane til vannforekomst

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer