Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane.
|
|
- Hedda Nordli
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Erdalselvi ovenfor Kvigno Figur 0.1 Melby, M., W Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning. Tema:Ferskvannsressurser/vannforsyning/ utslipp. Miljøfaglig Utredning rapport
2 Mork kraftverk AS VA N N K R A F T U T B Y G G I N G I E R D A L S E LV I I L Æ R D A L K O M M U N E, S O G N O G F J O R D A N E. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G. T E M A F E R S K VA N N S R E S S U R S E R / VA N N F O R S Y N I N G / U T S L I P P
3 Rapport 2006:85 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Norconsult AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Helge Flæte Referanse: Melby, M., W Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning. Tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Referat: har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Mork kraftverk AS sine planer om utbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp, og påpeker viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Negative konsekvensene knytter seg til risiko for forurensning av avløpsvann fra tunnelboring i anleggsfasen samt redusert resipientkapasitet og jordvanningskapasitet i driftsfasen. Konsekvensenes betydning er likevel vurdert som liten utbyggingen sett under ett, fordi det bare knytter seg små resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselvi innenfor influensområdet. 4 emneord: Vannkraft Konsekvensutredning Vannforsyning Utslipp
4 Forord På oppdrag fra Norconsult AS har utført en tematisk konsekvensutredning på Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp i forbindelse med planene om vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ som vurderes opp mot 0- alternativet (ingen utbygging). Rapporten skal dekke de krav som fremgår av plan- og bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planbeskrivelsen og forslag til utredningsprogram fra forhåndsmeldingen for tiltaket (Mork kraftverk AS 2006). Kontaktperson fra Norconsult AS har vært sivilingeniør Helge Flæte. Prosjektleder fra har vært naturforvalterkandidat Morten W. Melby. Jeg vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger. Ansatte ved Lærdal kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har bidratt med nyttig informasjon. Tingvoll 06/ Morten Wewer Melby
5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE RETNINGSLINJER UTREDNINGSPROGRAMMET METODE OG DATAGRUNNLAG Datainnsamling/datagrunnlag Vurdering av verdier og konsekvenser Avbøtende tiltak DAGENS SITUASJON VANNKVALITET Tidligere beskrivelser av vannkvaliteten Situasjonen i dag RESIPIENT- OG VANNFORSYNINGSINTERESSER Tidligere beskrivelser av resipient- og vannforsyningsinteresser Situasjonen i dag EVALUERING AV INFLUENSOMRÅDETS VERDI VURDERING AV OMFANG (PÅVIRKNING) ALTERNATIVET MORK KRAFTVERK KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER...20
6 Sammendrag har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Mork kraftverk AS sine planer om utbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp., og påpeker viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Metoden som er blitt benyttet er i hovedtrekk hentet fra Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Verdi I forbindelse med tidligere planer om kraftutbygging i Erdalsvassdraget, ble vannkvaliteten beskrevet; Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har lavt innhold av organisk materiale. Selv om ph-verdiene er like under nøytralpunktet, har vannet dårlige bufferegenskaper mot sur nedbør. Det ble ikke funnet konsentrasjoner av tungmetallene bly, kopper, kadmium og sink innenfor analysenes deteksjonsgrense. Variasjonene i vannkvalitet over året er heller ikke store, med unntak for en periode om våren med lavvannføring og tilførsler av forurenset overflatevann fra dyrka mark nederst i vassdraget. En vurdering av forholdene etter SFTs vannkvalitetsnormer viser at vassdragets tilstand tilsvarer klasse I God. Vannet har imidlertid begrensede bufferegenskaper mot sur nedbør og aluminiumsinnholdet tilsvarer klasse III Nokså dårlig. ph-verdiene ligger dessuten i klasse II Mindre godt, men allikevel svært nær klasse I ved utløpet i fjorden. Virkningen av forsurende stoffer, etter SFTs mal for bestemmelse av forurensningsgrad, plasserer vassdraget i forsuringsgrad 1 som betyr Lite forurenset, målt ved utløpet i fjorden. Det er ikke etablert nye forurensningskilder innenfor nedbørfeltet til Erdalselvi etter beskrivelsen. Erdalselvi er vurdert til å være uten betydning som resipient for antropogene utslipp. Erdalselvi er ikke benyttet som drikkevannskilde i hverken offentlig eller privat forsyning. Hagebruket i Erdalen er opphørt, men flere bønder i nedre deler av Erdalen har jordvanningsanlegg og hiver ut en slange i hovedelva eller i ei sideelv i tørre perioder. Verdien av Erdalselvi innenfor influensområdet som resipient eller for vannforsyning er vurdert som liten, og begrenset til noe jordvanning i tørre perioder. Liten Middels Stor Rapport 2006:79 6
7 Konsekvenser Anleggsfasen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å iverksette nødvendige sikringstiltak og det knytter seg begrensede resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselvi innenfor influensområdet. Driftsfasen Det foreligger ingen kilder til forurensning av Erdalselvi i dag, med unntak av noe sig av forurenset overflatevann fra jordbruksarealer inntil vassdraget. Denne tilførselen er vurdert som svært liten, og er dessuten lokalisert til nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Resipientinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. Enkelte bønder utnytter Erdalselvi til jordvanning, men denne bruken har et svært begrenset omfang. Behovet for jordvanning er konsentrert i nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Vannforsyningsinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens Avbøtende tiltak Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at slamholdig avløpsvann fra tunneldrifta ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Det bør utarbeides en miljøplan/hms-plan for tiltaket som sikrer en forsvarlig håndtering av potensielle kilder til forurensning av Erdalselvi, som diesel, smøreoljer og andre kjemikalier. Det bør utarbeides en beredskapsplan for tiltak ved uhellsutslipp. Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at avrenning fra deponiet av sprengstein ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Dette har bl.a. betydning for lokalisering av deponiet. Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi av hensyn til de lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteressene. Rapport 2006:79 7
8 1 Innledning Forurensning defineres i forurensningsloven 6 som: tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, lys og annen stråling i den utstrekning forurensningsmyndighetene bestemmer, påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Når det er fare for forurensning, skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer, jf. 7 i forurensningsloven. Tiltakshaver er pliktig til å søke om utslippstillatelse for virksomhet som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse etter 11 i forurensningsloven. (NVE 1998) Denne utredningen tar opp de forholdene ved tiltaket som berører vannkvaliteten i Erdalselvi og elvas betydning for lokale resipient og/eller vannforsyningsinteresser. Rapporten gir en beskrivelse av Erdalselvi mht. vannkvalitet, slik situasjonen er i dag (4.1). De resipient- og/eller vannforsyningsinteressene som er registrert i nedbørfeltet og som vil kunne bli berørt av tiltaket, er omtalt (4.2). Ut fra gjeldende planer (2) er tiltakets konsekvenser for Erdalselvi sin miljøtilstand og vassdragets betydning for lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteresser vurdert (5 og 6). I de tilfeller hvor det registreres alvorlige konsekvenser, er det anbefalt avbøtende tiltak (7). Rapport 2006:79 8
9 2 Utbyggingsplanene Figur 2.1 Prosjektområdets lokalisering (Kilde: Norconsult AS). Fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og kote 55 utnyttes for kraftproduksjon i Mork kraftverk. Avløpet fra Kolda er planlagt overført til inntaket via nedgravde rør fra ca. kote 420. Tiltaket krever ingen ordinær regulering, selv om inntaksmagasinet på kote 410 er planlagt med en svak dempning. Inntaksdammen her vil få et samlet vannspegl på ca. 30 meters lengde og være avstengt av en demning i betong med antatt største høyde på 5-8 m. Det føres fram anleggsveg til inntaksområdet fra eksisterende veg mellom Lærdal og Aurland. Vannet som tas inn i inntaket ledes gjennom en ca m lang råsprengt tunnel øverst. Over de siste ca. 530 m nederst mot stasjonen, hvor fjelloverdekningen blir for liten til å tåle vanntrykket, ledes vannet i rør, dels frittliggende rør på fundamenter, dels i grøft. Avløpet fra stasjonen føres i en kort kanal ut i elva. Stasjonsbygget bygges i dagen. Det føres anleggsveg fram til stasjonsområdet fra eksisterende veg. Traséen for denne anleggsvegen er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Tunnelmasser i størrelsesorden m 3 vil deponeres lokalt, men være enkelt tilgjengelig for utnyttelse. Lokalisering av deponiet er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Det forutsettes at eksisterende 22 kv linje rustes opp for å kunne overføre tilleggseffekten fra Mork kraftstasjon. Planene er illustrert Figur 2.2 på neste side. Rapport 2006:79 9
10 Figur 2.2 Utbyggingsskisse pr Kilde: Mork kraftverk AS 2006 Rapport 2006:79 10
11 3 Metode 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensutredninger lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995). I henhold til NVEs veileder 1/98 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, skal formålet med delutredningen Forurensning, vannkvalitet være å: utarbeide en beskrivelse av vannforekomstenes miljøtilstand i tiltaks- og influensområdet, utarbeide en beskrivelse av tiltakets konsekvenser for vannforekomstenes miljøtilstand og komme fram til eventuelle løsninger, bl.a. med avbøtende tiltak slik at man sikrer en tilfredsstillende miljøtilstand. Utredningen vurderer kun ett utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene. Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). 3.2 Utredningsprogrammet I utkastet til forhåndsmelding av tiltaket (Mork kraftrverk AS 2006) er følgende angitt under overskriften 9.2 Forslag til utredningsbehov for de enkelte fagtemaene : Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Det foreligger ikke opplysninger om slike interesser i området. Risiko for utslipp av forurensende stoffer i anleggsperioden vurderes på bakgrunn av er faring fra tilsvarende anleggsarbeider. Rapport 2006:79 11
12 3.3 Metode og datagrunnlag Datainnsamling/datagrunnlag Eksisterende informasjon Eksisterende skriftlig informasjon fra området finnes bl.a. i form av tidligere planer for utbygging i Erdalsvassdraget med tilhørende registreringsrapporter. Representanter fra Sogn og Fjordane fylke og Lærdal kommune sitter inne med informasjon om vannkvalitet, resipient- og vannforsyningsinteresser fra influensområdet Vurdering av verdier og konsekvenser Vurdering av verdi Konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen 2006). Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere vassdragets vannkvalitet og betydning som kilde for resipient- og vannforsyning. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Liten Middels Stor Vurdering av omfang (påvirkning) Trinn 2 består i å beskrive og vurdere konsekvensenes omfang. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget vurderes skjønnsmessig i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3.1, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Rapport 2006:79 12
13 Figur 3.1 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for de lokale resipient- og vannforsyningsinteressene. Mulige avbøtende tiltak beskrives. Rapport 2006:79 13
14 4 Dagens situasjon Erdalselvi, øvre del (073/1) ble vernet mot vannkraftutbygging i Supplering av Verneplan for vassdrag Det vernede arealet utgjør 81,0 km 2 av det samlede nedbørfeltet på 138,2 km 2, grovt sett Sluppen og feltet ovenfor. Nedre del av Erdalselvi som inngår i Mork kraftverk, er ikke vernet mot kraftutbygging Det eksisterer ingen kommunale eller statlige miljømål til vannforekomstene. (Oddvar Bjørkum, pers. medd., Eyvin Sølsnæs, pers. medd. Erdalselvi ble rotenonbehandlet i 1997 og aluminiumsbehandlet i av hensyn til fisket. Erdalselvi inngår imidlertid ikke i noen former for overvåking eller er gjenstand for rutinemessig prøvetaking (Eyvin Sølsnæs, pers. medd.). 4.1 Vannkvalitet Tidligere beskrivelser av vannkvaliteten I forbindelse med tidligere planer om kraftutbygging i Erdalsvassdraget (Andersen m.fl. 1996), ble vannkvaliteten beskrevet; Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har lavt innhold av organisk materiale. Dette gjenspegler de berggrunnsgeologiske forhold og mangelen på løsmasser og vegetasjon i store deler av nedbørfeltet. Selv om ph-verdiene er like under nøytralpunktet, har vannet dårlige bufferegenskaper mot sur nedbør. Det ble ikke funnet konsentrasjoner av tungmetallene bly, kopper, kadmium og sink innenfor analysenes deteksjonsgrense. Variasjonene i vannkvalitet over året er heller ikke store, med unntak for en periode om våren med lavvannføring og tilførsler av forurenset overflatevann fra dyrka mark nederst i vassdraget. En vurdering av forholdene etter SFTs vannkvalitetsnormer viser at vassdragets tilstand tilsvarer klasse I God. Vannet har imidlertid begrensede bufferegenskaper mot sur nedbør og aluminiumsinnholdet tilsvarer klasse III Nokså dårlig. ph-verdiene ligger dessuten i klasse II Mindre godt, men allikevel svært nær klasse I ved utløpet i fjorden. Virkningen av forsurende stoffer, etter SFTs mal for bestemmelse av forurensningsgrad, plasserer vassdraget i forsuringsgrad 1 som betyr Lite forurenset (0-20 mekv/l), målt ved utløpet i fjorden. Fra arbeidene med Verneplan IV i 1993 (St.prp. nr. 118, ), og beskrivelsen av Erdalselvi som ble vurdert vernet: Vannet i vassdraget er klart, fattig på mineralske salter og har et lavt innhold av organiske stoffer. Den samme beskrivelsen er også lagt til grunn for vurderingene under Supplering av Verneplan for vassdrag (NVE 2002). Rapport 2006:79 14
15 4.1.2 Situasjonen i dag Beskrivelsene over omfatter verdier og vurderinger fra Det var et betydelig fokus på sur nedbør, vassdragenes bufferevne mot forsuring og de biologiske effektene av lav ph med tilhørende Al-konsentrasjon. I dag er langtransportert luftforurensning med forsuringseffekt et mindre problem også i dette området. Vannkvaliteten i Erdalsvassdraget er sannsynligvis ikke blitt dårligere siden Resipient- og vannforsyningsinteresser Tidligere beskrivelser av resipient- og vannforsyningsinteresser Erdalselvi sin betydning for lokale resipient- og forsyningsinteresser ble beskrevet og vurdert under arbeidene med Verneplan IV (St.prp. nr. 118, ): Det er ikke knyttet drikkevanns- eller resipientinteresser til vassdraget. Bortsett fra litt forurensning fra gårdsbruk, er det ikke registrert permanente forurensningskilder eller forurensende aktiviteter. Denne beskrivelsen ble videreført i arbeidene med Supplering av Verneplan for vassdrag (NVE 2002) Situasjonen i dag Som beskrevet i sitatet ovenfor, så forekom en kortvarig forurensningssituasjon om våren under gjødselspredning. Siden 1996 er krav om Miljøplan, inkludert gjødselplan, trådt i kraft. Dyretallet i nedre deler av Erdalen har ifølge kommunen svært stabilt siden 1996 (Gunnstein Husdal, pers. medd.) Det er ikke etablert nye forurensningskilder innenfor nedbørfeltet til Erdalselvi etter beskrivelsen fra 1993 og videreføringen av denne beskrivelsen i Erdalselvi er vurdert til å være uten betydning som resipient for antropogene utslipp. Erdalselvi er ikke benyttet som drikkevannskilde i hverken offentlig eller privat forsyning. Hagebruket i Erdalen er opphørt, men flere bønder i nedre deler av Erdalen har jordvanningsanlegg og hiver ut en slange i hovedelva eller i ei sideelv i tørre perioder. (Gunnstein Husdal, pers. medd.) 4.3 Evaluering av influensområdets verdi Verdien av Erdalselvi innenfor influensområdet som resipient eller for vannforsyning er vurdert som liten, og begrenset til noe jordvanning i tørre perioder. Liten Middels Stor Rapport 2006:79 15
16 5 Vurdering av omfang (påvirkning) Konsekvensenes omfang vurderes etter en beskrivelse av hvordan anlegget og anleggsarbeider berører influensområdet generelt og spesielt områder/anlegg beskrevet i tidligere ledd (Kapittel 4). Omfanget graderes etter en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt omfang (Statens vegvesen 2006) alternativet 0-alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv. Konsekvensenes omfang og konsekvensenes betydning settes lik Mork kraftverk Anleggsfasen De viktigste problemstillingene knytter seg til (NVE 2005): Tunneldrift og annet fjellarbeid Transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier Sanitæravløp fra brakkerigg og kraftstasjon Ved tunnelboring utvikles det slamholdig avløpsvann. Sprengningen medfører at avløpsvannet inneholder giftige, nitrogenholdige forbindelser. Slikt anleggsarbeid krever tillatelse etter forurensningsloven, som vanligvis vil stille krav om sedimentasjon og filtrering av avløpsvannet før det ledes tilbake til vassdraget. Det vil forekomme periodevis tilslamming av Erdalselvi og/eller Kolda nedstrøms inntaksområdene under arbeidene med inntaksmagasinene når dette innebærer graving i elveløpet. Tilslammingen vil være kortvarig. Forurensning av olje og diesel i forbindelse med bruk av anleggsmaskiner vil kunne forekomme, men mye avhengig av hvilke krav som stilles til lagringsmåte og lokalisering av lagringsplass for diesel og smøreoljer, oppfyllingsplass og rutiner for oppfylling av diesel og smøreoljer samt håndtering av avvikssituasjoner. Erfaringer fra tilsvarende utbygginger tilsier at dette omfanget vil bli ubetydelig ved å innarbeide gode behandlingsrutiner gjennom anleggets beredskapsplan, HMS-plan eller miljøplan. Brakkerigg med servicefunksjoner for de som arbeider på anlegget vil kunne medføre generell forsøpling og sig av kloakk til vassdraget i anleggsperioden. Tiltakshaver må søke kommunen om utslippstillatelse for sanitærvann. I tillatelsen blir det normalt satt krav om lukket tank, slamavskiller eller minirenseanlegg. Rapport 2006:79 16
17 Driftsfasen I driftsfasen vil en redusert vannføring mellom inntaksmagasinet for Erdalselvi/Kolda og utløpet fra kraftstasjonen, svekke vassdragets kapasitet som resipient og kilde til vannforsyning. Fase Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Anleggsfasen Driftsfasen Rapport 2006:79 17
18 6 Konsekvensvurdering Tabell 6.1 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for ulike ledd av tiltaket. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og det gjeldende ledd av tiltaket sitt omfang (påvirkning). Konsekvensvifta, jfr Figur 3.1, er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 6.1. Samlet konsekvensvurdering av alternativene. Alternativ 0 Alternativ Mork kraftverk Inntaksdam med veg 0 (Ingen) Liten negativ Overføring Kolda 0 (Ingen) Liten negativ Kraftstasjon med veg, rørgate og deponi 0 (Ingen) Liten negativ Redusert vannføring 0 (Ingen) Middels/Liten negativ Samlet konsekvens 0 (Ingen) Liten negativ Rangering 1 2 Beslutningsrelevant usikkerhet Nei Nei Anleggsfasen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Forurensningsloven pålegger tiltakshaver å iverksette nødvendige sikringstiltak og det knytter seg begrensede resipient- og/eller vannforsyningsinteresser til Erdalselva innenfor influensområdet. Driftsfasen Det foreligger ingen kilder til forurensning av Erdalselvi i dag, med unntak av noe sig av forurenset overflatevann fra jordbruksarealer inntil vassdraget. Denne tilførselen er vurdert som svært liten, og er dessuten lokalisert til nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Resipientinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. Enkelte bønder utnytter Erdalselvi til jordvanning, men denne bruken har et svært begrenset omfang. Behovet for jordvanning er konsentrert i nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen utover pålagt minstevannføring. Vannforsyningsinteressene vil i liten bli grad berørt av tiltaket. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Liten negativ konsekvens Rapport 2006:79 18
19 7 Avbøtende tiltak 7.1 Avbøtende tiltak I det følgende beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative, eller fremme de positive, konsekvensene for Erdalselvi som resipient og/eller kilde til vannforsyning innenfor influensområdet. Tunnelboring Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at slamholdig avløpsvann fra tunneldrifta ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Oppbevaring av olje, annet drivstoff og kjemikalier Det bør utarbeides en miljøplan/hms-plan for tiltaket som sikrer en forsvarlig håndtering av potensielle kilder til forurensning av Erdalselvi, som diesel, smøreoljer og andre kjemikalier. Det bør utarbeides en beredskapsplan for tiltak ved uhellsutslipp. Overskuddsmasser Det bør iverksettes tiltak som forhindrer at avrenning fra deponiet av sprengstein ikke ledes til vassdraget uten noen form for sedimentering og/eller filtrering. Dette har bl.a. betydning for lokalisering av deponiet. Kjøremønster og drift av kraftverket Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi av hensyn til de lokale resipient- og/eller vannforsyningsinteressene. 7.2 Oppfølgende undersøkelser Det anbefales ingen oppfølgende undersøkelser. Rapport 2006:79 19
20 8 Kilder 8.1 Skriftlige kilder Andersen m.fl Erdalsvassdraget. Utredning om utbyggingsplanenes konsekvenser for berørte interesser. ENCO-Fagrapporter. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vassdragsrapport Erdal/Kolar. 295 Kolarselva. Samlet plan for vassdrag. Miljøverndepartementet Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Veileder. Mork kraftverk AS Utkasr til melding etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Juni NOU 1991:12B. Verneplan for vassdrag IV. Norges Offentlige Utredninger. NVE Supplering av verneplan for vassdrag. Høringsdokument. September NVE Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker. Veileder i utforming av meldinger, konsekvensutredninger og konsesjonssøknader. 1/98. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. St.prp. nr. 118, Verneplan IV for vassdrag. Olje- og energidepartementet. 8.2 Muntlige kilder Bjørkum, Oddvar Saksbehandlar teknisk drift, Lærdal kommune Eri, Halvard Flæte, Helge Husdal, Gunnstein Sølsnæs, Eyvin Tenesteleiar Landbruk, Lærdal kommune Norconsult AS Teknisk drift, Lærdal kommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport 2006:79 20
21 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll Telefon: Telefax: Org.nr.: MVA Hjemmeside: ng AS 21
Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting
Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting Figur 0.1 Figur 0.2 Mikkelsen, P. 2006. Vannkraftutbygging
DetaljerNye alternativer for Regionhavn Orkanger
Nye alternativer for Regionhavn Orkanger Konsekvenser for fugl Miljøfaglig Utredning, notat 2017-N41 Dato: 11.12.17 Notat 2017-N41 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no Oppdragsgiver:
DetaljerUTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA
UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig
DetaljerOppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING
Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA
DetaljerUTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerInnspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.
Nordland fylkeskommune Plan og Miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. INNHOLD: 1. Presentasjon av Unikraft 2. Svartvasselva 3. Litjvasselva 4. Kart Svartvasselva
DetaljerSTATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon
420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som
DetaljerMelding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram
Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune
DetaljerUtredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg
Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 28.2.2018 Konsekvensutredningen skal fremstås om et samlet dokument med nødvendige bilder, illustrasjoner
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerTrossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk
Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no
DetaljerSnåasen tjïelte/snåsa kommune
Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:
DetaljerBlåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak
Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerInformasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen
Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet
DetaljerOppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT
Oppdragsgiver Jernbaneverket Rapporttype Søknad 2016-03-16 JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT
DetaljerForselva kraftverk - Vedlegg 4
Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene
DetaljerBeregnet til Koren Sprengningsservice AS. Dokument type Konsekvensutredning. Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING
Beregnet til Koren Sprengningsservice AS Dokument type Konsekvensutredning Date Juli 2015 HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING HEGGLIA PUKKVERK KONSEKVENSUTREDNING AVRENNING Dato 2015/07/0910
DetaljerOpo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018
16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerMork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Landbruk
Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Landbruk Mikkelsen, P. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og
Detaljerscanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.
scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,
DetaljerKonsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014
Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10892/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerÆrede fru sysselmann!
DEN RUSSISKE FØDERASJONS ENERGIMINISTERIUM DET FØDERALE STATLIGE UNITÆRE SELSKAP DEN STATLIGE TRUST ARKTIKUGOL GRUVEBYEN BARENTSBURG 9178, Svalbard (Spitsbergen), Norge Tlf. +7 495 956 33 13 faks: +7 495
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerMork Kraftverk. Mork kraftverk. Offentlig møte 24. september Halvor Kr. Halvorsen Prosjektleder. 26. sep
Mork kraftverk Offentlig møte 24. september 2008 Halvor Kr. Halvorsen Prosjektleder 26. sep. 2008 1 Presentasjon av Mork kraftverk Beskrivelse av kraftverket Konsekvenser av tiltaket Avbøtende tiltak 26.
DetaljerHoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon
Hoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon Person/Etat Dato Innspill Kommentar Direktoratet for Mineralforvaltning 11.04.13 Ingen innvendinger til utbyggingsplanene. Markus Kråkmo 18.04.13
DetaljerKonsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.
Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige
DetaljerVinda kraftverk. Planbeskrivelse
Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side
DetaljerEldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.
Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad
DetaljerOppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva
Hemsil 3 Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva Informasjon om planlagt utbygging Melding med forslag til program om konsekvensutredning 2 Hemsil 3 Oppgradering
DetaljerSAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009
SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:
DetaljerFjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g
Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerKONGELIG RESOLUSJON. Olje- og energidepartementet Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato:
KONGELIG RESOLUSJON Olje- og energidepartementet Ref.nr.: Statsråd: Terje Søviknes Saksnr.: 16/376 Dato: 02.03.2018 Klage på avslag på søknad om bygging av Øystese kraftverk, Kvam Herad 1. Bakgrunn Øystese
DetaljerRettslige grunnlag for å pålegge private aktører å overvåke tilstanden i vannforekomster
Til: Direktoratsgruppen for vanndirektivet Fra: SFT Dato: 13.06.2007 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Til orientering: X Til uttalelse: Til behandling:
DetaljerInformasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning
Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 54/ Kommunestyret 32/
Sunndal kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr: 2014/600-2 Saksbehandler: Gunnar Olav Furu Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Økonomi- og planutvalget 54/14 03.06.2014 Kommunestyret 32/14 18.06.2014 Småkraftverk
DetaljerRaskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning
Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerDeres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:
HØRINGSUTTALE ST-SAK 30/17 Til Norges Vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer 201406675 Dato: 30.11.2017 Konsesjonssøknad Onarheim Kraftverk, Hellandsvassdraget
DetaljerSørfold kommune Sørfold kommune
Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk
DetaljerSkagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport forurensning. Vannkvalitet og annen forurensning. 2013-11-03 Oppdragsnr.: 5133526
Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport forurensning Vannkvalitet og annen forurensning 2013-11-03 J03 03.11.2013 Endelig rapport Leif Simonsen J02 15.10.2013 Fullstendig rapport Leif Simonsen A01
DetaljerInnspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark
Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010
Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Bakgrunn Forrige veileder fra 1998 (1/98) Mange vesentlige endringer etter det:
DetaljerOvervåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse
Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerUtv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre
Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016
DetaljerKonsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke
Konsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltaksområdet ligger under bretungen på Vestisen, som er en del av Okstindbreen i Hemnes kommune, Nordland.
DetaljerKommunedelplan Østgreina
Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -
DetaljerVedlegg 3: Tverråmo kraftverk
Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50491 Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE Rådmannens innstilling: Formannskapet innstiller ovenfor
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerBERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring
BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi
DetaljerTillatelse til forurensning under bygging av Tverrgjuvlo Kraftverk for BKK Produksjon AS
Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, 5557 2115 Vår dato 13.03.2014 Dykkar dato Vår referanse 2013/15192 461.3 Dykkar referanse BKK Produksjon AS Kokstadvegen 37 5020 BERGEN Tillatelse til
DetaljerSalvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser
Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det
DetaljerMårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
DetaljerIndre Hardanger Kraftlag AS. Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse. Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008
AS Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008 Juli 2009 Side: 2 av 13 Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse Endringsmelding til Søknad
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane
DetaljerABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.
ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.
DetaljerVurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk)
Til: Fra: Anja Krohn Bjørnstad Katrine Bakke Dato 2018-08-22 Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Innledning I forbindelse med etablering av ny fylkesvei
DetaljerTROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET
DetaljerFlere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerVurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.
Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:
DetaljerKlassifisering av trykkrør
Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerUttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner
Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:
DetaljerMørsvik Kraftverk - Sørfold kommune
Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Norges småkraftverk AS søker konsesjon for å bygge Mørsvik kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mørsvikelva ligger mellom Mørsvikvatnet og Mørsvikbukta, med
DetaljerHva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland
Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
DetaljerTilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk
-14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerPlanprogram E39 Ålgård - Hove
Planprogram E39 Ålgård - Hove Kommundelplan og konsekvensutredning for ny E39 i Gjesdal og Sandnes kommune Tilleggsnotat mht. reguleringsplan for E39 Figgjo - Region vest Avdeling Rogaland Dato: 2018-09-12
DetaljerOS KOMMUNE -. - Vår dato Vår referanse SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV NØRA KRAFTVERK - HØRING
OS KOMMUNE -. - Vår dato Vår referanse ;l _:f"'5k/landbruki MW 19.06.2014 13/1017-92198/14 I jø Vår saksbehandler: Arkivkode: Deres referanse Ingunn Holøymoen, tlf. 62 47 03 17 S1 i Norges Vassdrags- og
DetaljerO Meråker gruvefelt. Vurdering av vannføring og forurensning
O-20214 Meråker gruvefelt Vurdering av vannføring og forurensning 2 Forord Norsk Institutt for Vannforskning har i lang tid hatt kjennskap til vannkvaliteten i øvre deler av Stjørdalsvassdraget som mottar
DetaljerVedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune
Vedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune Bakgrunn Clemens Kraft AS søker konsesjon for å bygge Almdalsforsen kraftverk i Grane kommune. Søker ønsker å utnytte et fall på 165 m fra inntak i Gluggvasselva
DetaljerVindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018
Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune 10. desember 2018 Hva dreier planene seg om? Larvik Vindkraftverk er et lite vindkraftverk med tre vindturbiner. Vindkraftverket er tenk plassert i et område vest
DetaljerNorges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak
Norges Småkraftverk AS Postboks 9 1375 BILLINGSTAD Vår dato: 15.09.2014 Vår ref.: 201206567-4, 201206909-3 Arkiv: 312 Deres dato: 26.09.2012 Deres ref.: Saksbehandler: Erlend Støle Hansen Norges Småkraftverk
DetaljerSammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1
Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet
DetaljerDeres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5
Deres ref.: Vår dato: 16.01.2014 Vår ref.: 2013/7389 Arkivnr.: 461.5 Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger
DetaljerSaksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz FE /1843
Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz 04.02.2019 FE - 143 17/1843 Saksnr Utvalg Type Dato 004/19 Plan- og miljøstyret PS 11.02.2019 Detaljplan for ny vannforsyning Oslo, planid
DetaljerErfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A
Erfaringsmøte PURA/MORSA 26.01.2011 Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Vannforskriften trådte i kraft i Norge 1.januar 2007
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerVEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE
VEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE 11. Juni 2014 AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN NANNESTAD KOMMUNE 2 (8) AVLØPSLØSNING VOLLUAGMOEN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.:
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerMerknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk.
Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk. Det er i søknaden nemd tre alternativer for utbygging, og NJFF-Aust-Agder meiner alternativ 3 utan regulering er det som gjer minst endringar i naturen
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerØvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø
ne e s a SWECOGRØNER ~ ØVRE FORSLAND KRAFTVERK RAPPORT Rapport nr.: 1 Oppdragsnavn: Oppdrag nr.: 568221 I Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø Dato: 12.06.2007 I Kunde: HelgelandsKraft
DetaljerUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES SMÅKRAFTVERK LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER
Arkivsak-dok. 17/05189-3 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2017 Fylkesutvalget 06.06.2017 UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES
DetaljerMork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Friluftsliv og reiseliv
Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Friluftsliv og reiseliv Setra Nyborg i Erdalen Melby, M., W. 2006. Vannkraftutbygging i Erdalselvi
DetaljerElvemusling og veganlegg i Norge
Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-
DetaljerOverskuddsmasser en ressurs på avveie
Overskuddsmasser en ressurs på avveie Fylkesmannens rolle Utfordringer i vår region Jostein Berger Meisdalen rådgiver Fylkesmannen - er regjeringens representant i fylket Vi forvalter statlig politikk
DetaljerSaksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz FE /1843
Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz 30.04.2018 FE - 143 17/1843 Saksnr Utvalg Type Dato 025/18 Plan- og miljøstyret PS 04.06.2018 037/18 Kommunestyret PS 19.06.2018 Detaljregulering
Detaljer