Serveringssteder Byggforskserien Planløsning. Sending Lover og regler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Serveringssteder 371.801. Byggforskserien Planløsning. Sending 1 2006. 1 Lover og regler"

Transkript

1 Serveringssteder Byggforskserien Planløsning Sending Innhold Bladet behandler utforming av serveringssteder. Det legger hovedvekt på enklere spisesteder og kantiner, men kan også brukes for restauranter. Bladet gir retningslinjer for dimensjonering og utforming av publikumslokalene og redegjør for de viktigste bruksmessige kravene man bør legge til grunn for prosjekteringen. Bladet beskriver ikke plassbehov og utforming av kjøkkenet, da det vil avhenge av type serveringssted og meny. 02 Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler Forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering mv. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Forskrift om næringsmiddelhygiene Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler Standarder: NS 3420-U Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del U: Innredning, apparater, utstyr NS 3937 Funksjonsmål for bruk av rullestol ISO Food safety management systems Requirements for any organization in the food chain Planløsning: Menneskers rekkevidde og plassbehov Rømning fra bygninger ved brann Brannteknisk prosjektering av salgs- og forsamlingslokaler Brannteknisk prosjektering av bygninger for kontor, industri og lager Møte- og konferanselokaler Planlegging av lokaler for næringsmiddelproduksjon med høye krav til hygiene Vestibyler og fellesarealer Toaletter for ansatte og publikum Garderober for ansatte og publikum Tilrettelegging for rasjonelt renhold. Del I og II Forbruksavfall. Kildesortering, oppsamling og brannsikkerhet Varemottak Gruppe om universell utforming og tilgjengelighet Byggdetaljer: Støy i rom og foran fasade. Grenseverdier for lydnivå Krav til innemiljøet i yrkes- og servicebygninger Kjølerom Foto: Byggforsk Fryserom og fryselager Behovsstyrt ventilasjon Byggforvaltning: Renholdsplanlegging 1 Lover og regler 11 Tilgjengelighet TEK krever at lokalene, samt atkomstveier og sanitæranlegg, skal være tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede. Arbeidsmiljøloven krever at kjøkkenet, og også sitteavdelingen dersom det er snakk om en bedriftskantine er slik at yrkeshemmede kan arbeide i virksomheten. For bevegelseshemmede er vanligvis tilgjengelighet med manuell rullestol dimensjonerende. Serveringssteder for mange mennesker, som på kjøpesentre og transportterminaler, bør også være tilgjengelige for personer med elektrisk rullestol. Ved bordet trenger en rullestolbruker plass tilsvarende to kuverter. For øvrige mål, se Planløsning Dimensjonering for rullestol. For orienteringshemmede er det viktig at lokalene er lette å orientere seg i og at vesentlige gjenstander har god kontrast mot bakgrunnen. Hvis man tar hensyn til tilgjengelighetskrav uten at løsningene er påfallende, blir lokalene universelt utformet. For dimensjonering og detaljkrav, se Planløsning Bygningsmessig tilrettelegging for orienterings- og bevegelseshemmede. Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf

2 Ventilasjon Kravene til luftkvalitet i TEK medfører at ventilasjonen av publikumsavdelingen må dimensjoneres etter forventet persontetthet og aktivitetsnivå. Krav til luftmengde, lufttemperatur og behovsstyring blir derfor svært forskjellige i for eksempel bedriftskantiner og barer eller diskoteker. Se pkt. 31 og 32. For kjøkkenavdelingen krever Forskrift om næringsmiddelhygiene i tillegg at luftstrømmene ikke går fra skittent til rent område, samt at ventilasjonsfiltre skal være lett tilgjengelige for rengjøring eller utskifting. 13 Brannsikkerhet Kravene til brannsikkerhet for serveringssteder for publikum er beskrevet i Planløsning , og kravene for kantiner er beskrevet i Planløsning Kravene til rømningsveier er beskrevet i Planløsning Ettersom rømningsveiene skal dimensjoneres etter det største antallet personer som kan være til stede i lokalene samtidig, er det viktig å avklare mulige toppbelastninger, se pkt. 21 og 23. Planløsning gruppe gir også nyttige anvisninger på ledesystemer, brannteknisk oppdeling av bygninger og tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. 14 Håndtering av næringsmidler Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler gir retningslinjer for Mattilsynets godkjenning av virksomheter som har befatning med produksjon og omsetning av næringsmidler. For å bli godkjent, stilles det blant annet krav til lokaler, innredning og utstyr. Planleggeren bør derfor ta kontakt med Mattilsynet på et tidlig tidspunkt for å drøfte utforming og innredning av serveringsstedet. Forskrift om næringsmiddelhygiene stiller strenge krav til materialbruk i risikoområder, det vil si i lokaler hvor det bearbeides, håndteres, lagres, transporteres og frambys lett bedervelige og uemballerte næringsmidler. De viktigste kravene i forskriften som har innvirkning på bygningsutformingen, er: Golv, vegger, dører og andre overflater, herunder overflater på utstyr som kommer i kontakt med næringsmidler, skal holdes i god stand, være hygieniske og lette å rengjøre, og om nødvendig kunne desinfiseres. Dette krever at det brukes vanntette, vannbestandige, vaskbare og ikke-giftige materialer, med mindre man kan godtgjøre at andre materialer egner seg like bra. Himlinger og andre overhengende deler av det faste inventaret skal være utformet, utført og behandlet slik at man hindrer ansamling av skitt og begrenser dannelse av kondens, mugg og avgivelse av partikler. Vinduer og andre åpninger skal være utformet slik at ansamling av skitt hindres. Vinduer som kan åpnes, skal om nødvendig være utstyrt med insektsnett som lett skal kunne fjernes og rengjøres. Dersom åpning av vinduene kan medføre forurensning av næringsmidlene, skal vinduene kunne låses, slik at de kan holdes lukket og låst under produksjon, bearbeiding eller tilberedning. Kjøkkenet skal ha innretninger for vask av næringsmidler. Antall innretninger, og hvordan innretningene er utformet og plassert, skal være tilpasset den aktuelle aktiviteten. Innretningene skal være tilstrekkelig forsynt med varmt og/eller kaldt drikkevann. Innretninger for vask av næringsmidler skal være atskilt fra håndvasker, med mindre annet er hygienisk forsvarlig. Det skal være separate håndvasker, garderober og toaletter for personalet. 2 Bruksmessige forhold 21 Behovsanalyse 211 Generelt. Før man begynner selve prosjekteringen, er det viktig å få klarlagt de behovene serveringsstedet eller kantina skal dekke. Viktige momenter kan være hvor mange personer som skal bruke serveringsstedet, og om det også skal brukes til annen virksomhet, som for eksempel møter. I alle tilfeller bør en vurdere hva slags stemning lokalene skal ha. 212 Antall personer. Det bør tas hensyn til hvor mange personer som skal kunne spise i serveringsstedet samtidig. Forventer man at mange kommer samtidig, må serveringen eller selvbetjeningen kunne avvikles raskt. Det bør også tilrettelegges for fleksible og alternative bordoppstillinger avhengig av om det er enkeltpersoner eller grupper som skal serveres, og avhengig av størrelsen på gruppene. I kantiner, hvor man ikke er så avhengig av én kuvertplass per person, kan runde bord gi større fleksibilitet i gruppestørrelse enn rektangulære bord. 213 Annen virksomhet. Det kan være aktuelt å sørge for mulighet for å skille av en del av lokalet til servering for lukket selskap (chambre séparée) eller for deltakere på møter eller konferanser. Dette kan medføre behov for separate garderober eller andre fasiliteter. Møtevirksomhet i lokalet kan kreve ekstra møbellager, audiovisuelt utstyr og mulighet for å blende av vinduer. Mulighet for dans krever hardt golvbelegg. Tilrettelegging for enkle opptredener, for eksempel en boklansering eller direktørens nyttårstale, kan innebære behov for podium, større romhøyde og et enkelt høyttalerog lysanlegg. Mulighet for å leie ut lokalene kan bety behov for adgangskontroll til resten av bygningen, samt separate garderobeog toalettanlegg. 22 Romprogram og funksjonsskjema Et serveringssted vil som regel omfatte følgende hovedkategorier av rom: vestibyle med garderobe og toaletter spiserom med møbellager serveringsområde oppvaskrom kjøkken lagerrom, renholdsrom mv. varemottak personalrom Størrelsen på og utformingen av rommene vil variere avhengig av behovene i hvert enkelt tilfelle. Forbindelsen og sammenhengen mellom rommene bør være slik at driften av serveringsstedet fungerer effektivt og rasjonelt. På grunnlag

3 av romprogrammet kan det derfor være nyttig å sette opp et funksjonsskjema, for eksempel som vist i fig. 22. Tiltakshaver/arkitekt bør som regel drøfte disse spørsmålene med en kjøkkenteknisk konsulent som har erfaring med planlegging og drift av serveringssteder. Fig. 22 Eksempel på funksjonsskjema som viser forbindelsen mellom de viktigste rommene 23 Lokalisering En attraktiv lokalisering er viktig både for publikumsrettede serveringssteder og for personalkantiner. For publikumsrettede serveringssteder henger attraktiviteten ofte sammen med muligheten for eksponering overfor kjørende og gående, samt publikums behov for å se og bli sett. I tillegg til stedets kulinariske og sosiale rykte, henger stedets attraktivitet også sammen med lokalenes og eventuelle utearealers utforming og atmosfære. Kantiner bør helst ha direkte utgang til terrasse eller uteareal. I store virksomheter med flere bygninger bør kantina ligge sentralt på bedriftsområdet. Dersom kantina skal betjene ulike brukergrupper, bør kantina ligge nært hovedatkomsten, resepsjonen eller andre fellesområder. I sentrale strøk med mye trafikk kan det være fordelaktig å plassere kantina i en av de høyere etasjene, for eksempel i en toppetasje som kanskje gir mulighet for takterrasse. En slik plassering kan imidlertid øke behovet for personheiser i bygningen og føre til at rømningsveiene må oppdimensjoneres. I glassgårder er det ofte problematisk å styre temperaturen og dempe støyen tilstrekkelig til at de kan være et egnet sted for et spisested. Logistikkmessig vil plassering på terrengnivå oftest være en fordel. Varer og avfall bør kunne transporteres til og fra kjøkkenet på enkelt og rasjonelt vis. Dersom man legger kantina i en annen etasje enn varemottaket, må man sørge for tilstrekkelig heiskapasitet for vare- og avfallstransport til og fra kantina. Vareheis og heis for bevegelseshemmede kan ikke kombineres. 3 Inneklima 31 Luftkvalitet og ventilasjon 311 Dimensjonering. Ventilasjonsanlegget må dimensjoneres for fullt belegg og aktivitet. Dette er imidlertid en situasjon som sjelden opptrer, og det må derfor være mulig å styre ventilasjonsmengden, manuelt eller automatisk, se Byggdetaljer I bygninger med blandet aktivitet er det dermed en fordel om serveringsstedet har eget ventilasjonsaggregat. 312 Ventilasjonsprinsipp. Der hvor man har plass til ubefolkede nærsoner rundt tilluftsventilene og der hvor det er god romhøyde (minst 3,0 m), bør man bruke fortrengningsventilasjon. I barer, diskoteker og andre serveringssteder hvor det forventes høy persontetthet, må man bruke omrøringsventilasjon. 313 Sonedeling. For å unngå matluktsmitte ut i sitteavdelingen, bør man tilføre mest mulig av lufta der publikum er. Man må også sørge for tilfredsstillende forhold der betjeningen oppholder seg, for eksempel ved kassa, i baren og ved diskjockeyen. Ut fra typen lokale er det ulike prinsipper for soneinndeling: I lokaler hvor man spiser på samme sted som maten blir tilberedt, blir hele lokalet én sone. Tillufta må derfor komme der hvor publikum er og avtrekket hvor mattilberedningen er. Eksempler på slike steder er barer, snackbarer, bensinstasjoner og gatekjøkken, samt restauranter hvor kokken tilbereder mat blant gjestene. I lokaler med atskilt kjøkken og hvor maten blir servert ved bordene, bør sitteavdelingen og kjøkkenavdelingen være atskilte soner. Det er en fordel om det er et lite undertrykk i kjøkkenavdelingen slik at luftlekkasjer mellom sonene går fra sitteavdelingen til kjøkkenavdelingen. I lokaler med serveringsdisk og lokaler med mer eller mindre åpent kjøkken, må luftstrømmene være slik at lokalet deles i minst to soner. Kjøkkenavdelingen og sitteavdelingen bør i det minste være atskilte soner, og ofte, særlig der hvor man forsyner seg med varm mat, bør også serveringsavdelingen være egen sone. 314 Sonedeling av sitteavdelingen. I mange tilfeller vil ulike deler av sitteavdelingen ha ulik bruksbelastning. Det er da en fordel å kunne sonedele sitteavdelingen for bedre behovsstyring. 32 Temperatur Lokalene må ha akseptabel temperatur uansett hvor mange som er til stede. Ved lite belegg er det ofte behov for oppvarming. Ved stort belegg og/eller høy aktivitet kan det bli et varmeoverskudd. Man bør ikke basere seg på at ventilasjonsanlegget alene skal fjerne varmeoverskuddet, men med stort belegg / høy aktivitet vil det være behov for så store luftmengder at man samtidig fjerner mye av varmeoverskuddet. 33 Akustikk Ubehagelig høyt støynivå er ofte et problem. Lokalene bør ha god støydemping og en etterklangstid på ca. 0,6 sekunder, men ofte er det vanskelig å komme under 0,8 1,2 sekunder. For å oppnå ønsket etterklangstid og god lydfordeling er det som regel nødvendig å bruke lydabsorberende materialer. I store rom er fordelingen mellom absorberende og reflekterende flater viktig for å oppnå gode lydforhold, se Byggdetaljer Romakustikk. Del I og II. I lokaler med forventet lavt lydnivå (intim stemning) er det spesielt viktig å unngå lavfrekvent støy fra vifter, og lydnivået med A-veiekurve fra installasjonene bør ikke overstige 30 db. Det er ikke ønskelig at det er helt stille i lokalet. Et svakt, jevnt sus (maskeringsstøy) kan forhindre at man uten videre hører hva som blir sagt på nabobordet, se Byggdetaljer

4 Dersom lokalene i stor utstrekning også skal brukes til andre formål, for eksempel foredrag eller konserter, bør man tilpasse de akustiske forholdene etter dette, se Byggdetaljer Lydregulering i rom med tilhørere. 34 Lydisolering God isolering mot utvendig støy og mot andre rom i bygningen er en forutsetning for et godt lydmiljø. Man bør spesielt unngå at støy fra for eksempel oppvaskrom eller transportbånd kan spre seg direkte til spiserommene. Foldevegger eller andre bevegelige vegger som er beregnet på oppdeling av lokalene i mindre enheter, eller som danner skille mot tilstøtende rom, kan leveres med relativt høye lydreduksjonstall. De beste gir laboratoriemålt luftlydisolasjon på db. Slike vegger er imidlertid avhengige av nøyaktig montering og jevnlig ettersyn og vedlikehold om de skal fungere etter hensikten. 35 Lys 351 Dagslys. TEK krever at serveringssteder (rom for varig opphold) har dagslys og utsyn, med mindre særlige forhold tilsier noe annet. Serveringssteder bør om mulig ha rikelig med dagslys og utsyn. Vinduene må imidlertid kunne skjermes eller plasseres slik at man unngår direkte sol. 352 Belysning. Allmennbelysningen må gi et tilfredsstillende lys i bordhøyde. Hva som er tilfredsstillende og ønskelig, avhenger av typen serveringssted, men for kafeer, restauranter og kantiner er det vanlig å benytte lux. All belysning bør kunne reguleres og tilpasses etter bruken av lokalet. For å unngå blending bør det ikke være blanke overflater og for sterke lys- og fargekontraster på bordflater og liknende. 353 Overgangssoner. Mellom lokaler med dempet eller dunkel belysning og kjøkkenet, hvor det skal være fullt lys, må det være overgangssoner for å unngå at personalet og gjestene blir blendet. Dette kan for eksempel være et anretningsrom. 36 Renhold og vedlikehold Når man velger materialer og innredning, må man legge stor vekt på mulighetene for renhold og vedlikehold, som boning og maling. Planløsning gir retningslinjer for valg av materialer og utforming av detaljer som kan lette renholdsarbeidet. Man bør unngå dørterskler, spesielt der det er behov for transport med traller eller trillebord. Der hvor man ofte går med traller eller trillebord, bør det ikke være fliskledning på golvet. Traller og trillebord gir lett stor slitasje på vegger, karmer og dørblader, og disse overflatene bør derfor være robuste og lette å vedlikeholde. Kafeer med bestilling ved bordene. Plassbehovet er ca. 0,85 m 2 per person i sitteavdelingen. Serveringstraller må kunne passere mellom bordene. Kjøkkenarealet kommer i tillegg. Selvbetjeningsrestauranter. Plassbehovet er 1,4 1,7 m 2 per person, inkludert servering. Det kreves en lang serveringsdisk, se pkt. 5, med møbleringsmål som i fig. 41 b. Serveringstraller må kunne passere mellom bordene. Kjøkkenarealet kommer i tillegg. Kantiner på arbeidsplasser. Se pkt. 42 for kapasitetsvurderinger. Plassbehovet er ca. 1,2 m 2 per arbeidstaker. Se fig. 41 c for møbleringsmål. Kjøkkenarealet kommer i tillegg. Alminnelige restauranter kan planlegges ut fra 1,3 1,9 m 2 per person. Se fig. 41 d for møbleringsmål. Kjøkkenarealet kommer i tillegg. Dansegolv i restauranter kan beregnes ut fra 1,0 3,5 m 2 per par. Plass for musikere eller diskjockey kommer i tillegg. Fig. 41 a Møbleringsmål i bar/snackbar. Alle mål i mm 4 Sitteavdeling 41 Plassbehov Barer. Plassbehovet, inkludert serveringsdisk og tilberedningsarealet bak, er 1,5 2,2 m 2 per person. Se fig. 41 a for møbleringsmål. Snackbarer serverer små, raske måltider over disk, og maten blir spist ved barliknende bord. Plassbehov og møbleringsmål er som for barer. Fig. 41 b Møbleringsmål for selvbetjeningsdisk. Alle mål i mm

5 spesielle anledninger er et tilstrekkelig stort lagerrom for ekstra stoler og bord, se pkt. 43. Kapasiteten i kantina kan som regel også økes med opptil % ved å endre møbleringen, ved for eksempel å møblere med langbord i stedet for småbord og eventuelt redusere noe på passasjebredden mellom bordene. Man må passe på at bredden på passasjene tilfredsstiller kravene til rømning i tilfelle brann. Se fig. 42. Fig. 41 c Eksempel på møbleringsmål i en kantine. Rullestolbrukere trenger plass tilsvarende to kuverter. For mål på runde bord, se fig. 43 a. Alle mål i mm Fig. 42 Eksempel på hvordan kapasiteten i et lokale kan økes ved ommøblering. Alle mål i mm 43 Møbler og møblering Stoler og bord bør som regel kunne stables og være lette å transportere. Dette er særlig viktig dersom kantina skal kunne brukes til mange forskjellige formål. Lagerrom for stoler, bord og eventuelt annet utstyr bør legges direkte inntil kantina og ha brede, terskelløse dører, slik at man kan bruke møbeltraller. PIassbehovet ved lagring kan variere mye og har betydning for dimensjonering av lagerrommet. Eksempelvis kan plassbehovet for stablestoler variere fra ca. 12 til 40 stoler per m 2. Fig. 41 d Møbleringsmål i restauranter. Alle mål i mm 42 Kapasitet i kantiner I bedrifter med fleksibel spisetid kan man dekke kapasiteten for den daglige lunsjen ved å dimensjonere kantina for halvparten, til nød en tredjedel, av de ansatte. Kantina er imidlertid et møtested som kan gi mulighet for kontakt mellom alle de ansatte i bedriften, både til daglig og ved bedriftsmøter, firmafester og liknende. Den bør derfor dimensjoneres slik at det kan romme alle de ansatte samtidig. Kantina bør også kunne brukes ved servering av besøkende samt eventuelle kurs- og møtedeltakere. Hvis man velger å dimensjonere kantina kun for en andel av de ansatte, kan man løse plassbehovet ved bedriftsmøter og liknende ved at kantina har god forbindelse med tilstøtende lokaler, som vestibyle eller konferansesal, som kan innlemmes i kantina ved behov. Med god forbindelse menes mobile skillevegger eller store skyve- eller foldedører. En annen forutsetning for å kunne øke persontallet ved Fig. 43 a Ulike spisebordstørrelser Forutsetningen er at det skal være 0,55 m bordforkant til hver kuvert og 0,60 m albuerom for hver person. Der hvor serveringen er enkel eller man spiser medbrakt mat, kan man plassere opptil 20 % flere personer rundt de runde bordene. Alle mål i mm

6 Størrelsen på bordene varierer med form og antall sitteplasser, se fig. 43 a. Det er vanskelig å opprettholde en felles samtale rundt bordet ved rektangulære bord for mer enn seks personer og ved runde bord for mer enn åtte personer. Restauranter må planlegges slik at flere typer sittearrangementer er mulige. Bord for to og fire gjester må kunne settes sammen til bord for seks til ti personer. Ulike bordarrangementer er vist i fig. 43 b. Som regel vil det være hensiktsmessig å lage flere alternative møbleringsplaner før man tar endelig stilling til dimensjonene på spiserommet. «fri flyt»-system, se pkt. 53. En kombinasjon av en kafeteriadisk og frittstående seksjoner er også mulig. Dette kan være hensiktsmessig der enkelte varer, for eksempel kaffe, te eller andre drikkevarer, er gratis. Diskene kan med fordel kombineres med automater, se pkt. 54. En disk med moderat utvalg bør kunne betjene 8 9 personer per minutt. Det vil si at personer kan betjenes omtrent samtidig dersom man aksepterer en ventetid på opptil 5 6 minutter. Skal matvareutvalget være større, eller man regner med at det kan bli behov for det, vil et «fri flyt»-system ofte være et bedre alternativ. 52 Kafeteriadisk (linjedisk) En kafeteriadisk for enkel servering krever som regel en lengde på minst 4 5 m, men kan lett bli m om utvalget er variert. En kafeteriadisk med nødvendig passasje på begge sider krever et golvareal på 3,0 3,5 m 2 per meter disk, se fig. 52 a. Det bør være lett tilgang til håndvask på betjeningssiden. Kapasiteten på en serveringsdisk kan økes fra 7 8 til personer per minutt hvis det er passeringsmuligheter langs disken og to kasser, gjerne kombinert med en ekstra seksjon for drikkevarer, se fig. 52 b. Selv om sammenstillingen av seksjoner i praksis kan variere, er det som regel hensiktsmessig med følgende rekkefølge: brett- og serviseseksjoner, kjølebenk med monter for smørbrød, salater og andre kalde retter, eventuell seksjon for varmretter (varmeri), kjøleseksjon for drikkevarer, kaffemaskin/varmtvann, kasseseksjonen og til slutt bestikk og servietter. En kafeteriadisk er vanligvis rektangulær, men også andre utforminger, for eksempel vinkelformer eller bueformer, kan være hensiktsmessig, se fig. 52 c. Fig. 43 b Ulike bordarrangementer. Hovedpassasje er skravert. I. Ordinær restaurantoppstilling med firemannsbord II. Kompakt oppstilling av kvadratiske firemannsbord («bridgebordoppstilling») III. Kompakt oppstilling av runde firemannsbord IV. Båser med bord og faste benker Alle mål i mm Fig. 52 a Nødvendige passasjebredder ved kafeteriadisk. Alle mål i mm 5 Selvbetjeningsavdeling 51 Kapasitet Serveringsområdet må være tilstrekkelig stort til at serveringen kan foregå uten vesentlig kødannelse og forsinkelser. Arealbehovet vil variere både med hva slags mat som skal serveres, og hvor mange personer som skal kunne betjenes samtidig. Serveringssystemet har innvirkning på plassbehovet. Hovedprinsippene er kafeteriadisk (linjedisk), se pkt. 52, eller Fig. 52 b Kafeteriadisk med god kapasitet

7 Fig. 52 c To like, U-formede kafeteriadisker, hver med en lengde på ca. 12 m og med mulighet for å kunne bruke én eller to kasser etter behov. Serveringen er tilpasset ca. 600 sitteplasser. Fig. 53 b Eksempler på serveringsområder med «fri flyt»-system. Eksemplene viser at «fri flyt»-systemet lett kan tilpasses ulike planløsninger. 53 «Fri flyt»-disker Hovedprinsippet er separate, frittstående disker for de forskjellige mat- og drikkevaretilbudene, slik at man unngår kødannelser som ved en sammenhengende kafeteriadisk, se fig. 53 a. Man må likevel ordne «fri flyt»-disker slik at brukerne slipper å gå for mye fram og tilbake. «Fri flyt»-systemet kan utformes på mange forskjellige måter, se fig. 53 b. Ved plassering av diskene må man ta hensyn til at de må etterfylles. De diskene som erfaringsmessig krever størst oppfølging, bør derfor plasseres slik at de kan betjenes direkte fra kjøkkenet. Et «fri flyt»-system som er basert på flere frittstående disker, kan være noe mer plasskrevende enn det lineære kafeteriasystemet, men er vanligvis mer effektivt særlig i store spisesteder, se fig. 53 c. Fig. 53 c «Fri flyt»-disker for lokale med ca. 500 sitteplasser 54 Automater Det kan være aktuelt å bruke automater for mat- og drikkevarer som et supplement til serveringen, særlig i bedrifter med utvidet arbeidstid eller på veikroer hvor mange bare skal ha noen få varer og reise videre. Slike automater kan med fordel være innrettet for betaling med betalingskort. 6 Kjøkkenavdeling Fig. 53 a Serveringsområde med «fri flyt»-system 61 Generelt Kjøkkenavdelingen består vanligvis av kjøkken, oppvaskrom, lager, varemottak, renholdsrom og personalrom. Forskrift om næringsmiddelhygiene krever at kjøkkenavdelingen er ryddig, oversiktlig og lett å rengjøre. Størrelsen på kjøkkenavdelingen er avhengig både av type matservering og av størrelsen på serveringsstedet. Det nødvendige utstyret vil langt på vei bestemme utforming og arealbehov. Man må kontakte en kjøkkenspesialist for vurdering av utstyr og plassbehov til mattilbereding. Dette må enten gjøres når romprogrammet utformes eller tidlig i prosjekteringen, slik at man setter av tilstrekkelig stort areal med en hensiktsmessig form.

8 Oppvaskavdeling Med unntak av ganske små steder bør det innredes et eget rom for oppvasken. Oppvaskavdelingens størrelse og utforming må først og fremst tilpasses størrelsen på serveringsstedet og aktiviteten på kjøkkenet, men også hygienekrav fra helsemyndighetene har betydning for arealbehovet. For å oppnå sikker desinfeksjon, skal vanntemperaturen holde min. 85 C, noe som ofte krever installering av egen varmtvannsbereder eller forvarmer i tilknytning til oppvaskmaskinen. I serveringssteder som er basert på selvrydding, bør oppvaskrommet helst ligge i nærheten av utgangen. Det fins flere systemer for selvrydding, avhengig av blant annet størrelsen på lokalene. På små og mellomstore steder kan det fungere tilfredsstillende med et enkelt system basert på trillevogner med kurver for brukt servise, som plasseres i selve spiserommet. Det må i så fall settes av tilstrekkelig og egnet plass til vognene både i spiserommet og i oppvaskrommet. På store steder vil det som regel være mer hensiktsmessig å bringe brukt servise og bestikk direkte inn i oppvaskrommet, via luke, karusell eller brettbane. Ved selvrydding bør det være mulig å skrape av matrester, slå ut slanter osv., før man rydder bort det brukte serviset. 63 Lager og varemottak I de fleste tilfeller er det nødvendig med både tørrlager, kjølelager og fryselager. Varemottak er nærmere behandlet i Planløsning Helsemyndighetene kan kreve at det installeres nedkjølt avfallsrom som har golv med fall til sluk. Insekter eller andre skadedyr skal ikke ha tilgang til næringsmidler eller næringsmiddelavfall. I lokaler hvor det fins næringsmidler, skal det ikke oppbevares eller brukes gjenstander eller utstyr som ikke har med virksomheten å gjøre. 64 Renholdsrom I tillegg til et vanlig renholdsrom for serveringsstedet med tilhørende lokaler, må det være et separat bøttekott med utstyr som bare skal brukes i kjøkkenavdelingen, se Planløsning Personalrom Personalet skal ha separate garderober, toaletter og muligheter for håndvask. Arbeidsmiljølovgivningen og næringsmiddellovgivningen har krav til størrelse og utforming av personalrom. Dette er redegjort for i Planløsning Referanser 71 Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Anders Kirkhus. Bladet erstatter Planløsning Kantiner utgitt våren 1989, samt deler av Planløsning Personalrom utgitt høsten 1993 og Funksjons- og møbleringsmål utgitt våren Fagredaktør har vært Ole Mangor-Jensen. Faglig redigering ble avsluttet i april 2006.

9

10

Kafeteria på anlegget tirsdag 06. oktober 2009 23:45

Kafeteria på anlegget tirsdag 06. oktober 2009 23:45 Mange hestesteder har en kafeteria eller et møterom der det er en liten kiosk eller kantine i et hjørne. Det er to gode sider ved å legge til rette for det. For det første er mat og drikke en sosial aktivitet

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke VIKING HOTELL Postboks 3315 9275 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223925 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke CIPRESA AS Postboks 428 9255 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/221484 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger Norsk Standard: Lydforhold i bygninger NS 8175:2012 erstatter NS 8175:2008. NS 8175 er den viktigste standarden innenfor akustikk og støy i bygninger. Den er knyttet til teknisk forskrift, TEK10, og omhandler

Detaljer

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2014 Dato: 13.08.2014

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger

Detaljer

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene. Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene, Mattilsynet 2005 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelforskrifter Innhold FORSKRIFT OM NÆRINGSMIDDELHYGIENE

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

UU akustikk økonomisk konsekvenser. NAS høstmøte 2013

UU akustikk økonomisk konsekvenser. NAS høstmøte 2013 UU akustikk økonomisk konsekvenser NAS høstmøte 2013 SINTEF Byggforsk og Multiconsult har utarbeidet rapport om «Økonomisk konsekvensanalyse av endrede krav til lydforhold med grunnlag i universell utforming»

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Hjemmel for inspeksjonen: Lov 2003-12-19 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) 23.

Hjemmel for inspeksjonen: Lov 2003-12-19 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) 23. Peppes Pizza Ålesund Pizza A/S Boks 357 Sentrum 6001 ÅLESUND Deres ref: Vår ref : 09 / 96074 00596 / 09-1504 Dato: 24.07.2009 Arkivkode: /510468 Tilsynsrapport Bakgrunnsopplysninger Peppes Pizza - Ålesund

Detaljer

7-41 Planløsning, størrelse og utforming

7-41 Planløsning, størrelse og utforming 7-41 Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende, der fare for skade på personer må unngås. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser

Detaljer

For noen virksomheter har det imidlertid vært nødvendig å utarbeide spesielt tilpassede ansvars og arbeidsfordeling.

For noen virksomheter har det imidlertid vært nødvendig å utarbeide spesielt tilpassede ansvars og arbeidsfordeling. VEDLEGG 2 (B) ANSVARS - OG ARBEIDSFORDELING Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom brukerne i den enkelte virksomheten og servicemedarbeider er i utgangspunktet bygget på en felles ønske om godt samarbeid.

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner v/ Anders Homb Dr.ing SINTEF-Byggforsk Trondheim SINTEF Byggforsk 1 Alternativ tittel: Akustikk og skoleutforming på kollisjonskurs Ingen evaluering

Detaljer

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 12. desember 2014 Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 oppsummering og vurdering av endringene BAKGRUNN I januar 2014 gikk KMD ved statsråd Jan Tore Sanner gikk høyt ut og signaliserte forenklinger i kravene

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Fleksibilitetens bakside Nordisk tilsynskonferanse Finnland, februar 2012

Fleksibilitetens bakside Nordisk tilsynskonferanse Finnland, februar 2012 Miljø- og hygienekontrollen i Reykjavik - mattilsynet Fleksibilitetens bakside Nordisk tilsynskonferanse Finnland, februar 2012 Óskar Ísfeld Sigurðsson Leder for avdeling for mattilsyn i Reykjavik Næringsmiddelhygieneforskriften

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke AUNEGÅRDEN AS Postboks 806 9258 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222778 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Detaljer

Ominnredning av Arnes kontor

Ominnredning av Arnes kontor Ominnredning av Arnes kontor Side 1 av 9 Innhold Sidetall Innholdsfortegnelse 2 HMS-lovene og forskriftene på et kontor 3-4 Hva har vi gjort på kontoret? 4-6 Hva vi tenker kan bli gjort 6-7 Hvordan dette

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 Idrett Hall for ballspill Areal for annen idrett A002, A004, A006 3036 m 2, 3 deler på 23x44 m 14,5m (underkant bjelker) Gulv av med sportsbelegg.

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING I 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det krav om at virksomheten skal være godkjent. Søknad

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming Clas Ola Høsøien Multiconsult AS Innledning Generelt om universell utforming Nye krav knyttet til det akustiske miljøet Kriterier for romakustiske forhold Noen

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Avantor Eiendom for hodet og hjertet

Avantor Eiendom for hodet og hjertet Hvem er vi? Drift Mitt navn er Tor Olsen Er driftsjef i Avantor har ansvaret for driftsavdelingen i Avantor eiendomsforvaltning. Vi er 17 ansatte og 3 innleide. Vi har ansvaret ca 40 bygg, 445.000kvm eiendom.

Detaljer

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning :1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg :10 Innledning Kravene til luftkvalitet og ventilasjonsanlegg har til hensikt å skape et godt inneklima og bidra til god energiøkonomi. :11 Definisjoner Avtrekksluft

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Kap 13. MILJØ OG HELSE Kap 13. MILJØ OG HELSE Innemiljø 13-7 Lydisolasjon HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og bruksområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal

Detaljer

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger Siv.ing. Tore Moen Leder oppdragsprosess Brekke & Strand akustikk as www.brekkestrand.no BSY, Gardermoen, 15. mars 2013 Grenseverdier og krav Arbeidsmiljøloven :

Detaljer

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.

Detaljer

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper Systeminndeling Eksempler på løsninger og prosjekterfaring Vidar Olsen Asplan Viak Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Utviklingsplan for Storbrygga

Utviklingsplan for Storbrygga Utviklingsplan for Storbrygga Her skisseres framtidig bruk av Storbrygga i Selbu. Bygget er her konsipert som et aktivitetsbygg for unge og gamle, gjester og turister. De store åpne lokalene egner seg

Detaljer

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE I HENHOLD TIL ROMTYPE Rommets formål er avgjørende for det akustiske miljøet som skal skapes. I rom for tale, slik som klasserom og forelesningssaler er det viktig at man har god lyd spredning, mens rom

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken Prossedyre: renhold på ID UTS.VLV.IK- Mat.F.4.2.1 Versjon 2.00 Gyldig fra 25.04.2014 Forfatter TB/THA/JRJ/RØ Verifisert Godkjent tb Søren Fredrik Voie INSTRUKS 1: KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN

Detaljer

Natur- og friluftsbarnehager

Natur- og friluftsbarnehager Natur- og friluftsbarnehager Randi Haugen Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn i samarbeid med barnehagesjefene: Forslag til lokale retningslinjer for natur- og

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning Heisinstallasjoner

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning Heisinstallasjoner Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Halse Eiendom AS Utdrag: Denne utredning omfatter heisanlegg for person og varetransport i BUEN- Nytt kulturhus i Mandal. Det er foretatt en forenklet vurdering av heiskapasitet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Le Cafe Nerstranda Nerstranda 9 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220894 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader

Detaljer

Vedlikeholdsfrie Smart vinduer og dører. Til glede for generasjoner 3B-94-10.08

Vedlikeholdsfrie Smart vinduer og dører. Til glede for generasjoner 3B-94-10.08 Vedlikeholdsfrie Smart vinduer og dører Til glede for generasjoner 3B-94-10.08 vedlikeholdsfrie vinduer og dører Uldal Smart vinduer og dører har en flott miljøprofil. Våre vinduer ligger i den miljømessige

Detaljer

Veileder 1: Demensvennlige møteplasser

Veileder 1: Demensvennlige møteplasser Veileder 1: Demensvennlige møteplasser Hovedbudskap Passende møteplasser er viktig. Personer med demens møtes i økende grad for å arbeide med demensrelaterte saker. De blir også invitert til møter og konferanser.

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-6 (1) Planløsning Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING I 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det krav om at virksomheten skal være godkjent. Søknad

Detaljer

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051. Kap. 53 - Lydforhold :1 Definisjoner I a (db) er luftlydindeks som er en karakteristikk av luftlydisolasjonen med ett tall, som tar hensyn til lydisolasjonen ved forskjellige frekvenser. Størrelsen bestemmes

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagdager 6.-7. november 2013 Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet

Krav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Krav til næringsmiddelvirksomheter Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Kort om meg - Seniorinspektør ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord siden 2008. - Bachelorgrad i Næringsmiddelteknologi

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke BLÅ ROCK CAFE AS Strandg 14-16 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223190 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

7-41 Planløsning, størrelse og utforming

7-41 Planløsning, størrelse og utforming 7-41 Planløsning, størrelse og utforming 1 Generelle krav Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser hverandre, er en forutsetning for rasjonell

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

NILS HANSENS VEI 3. TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm KONTAKT THE FULL SERVICE PROPERTY HOUSE

NILS HANSENS VEI 3. TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm KONTAKT THE FULL SERVICE PROPERTY HOUSE 01 OM EIENDOMMEN NILS HANSENS VEI 3 TOPPETASJE LEDIG KONTOR 300-702 kvm NILS HANSENS VEI 3 KONTAKT Jan W. Roll Direktør Utleie / Partner Mobil: 905 33 369 jr@newsec.no Vibecke Falster Næringsmegler Mobil:

Detaljer