Innføring av miljøledelse ved NTNU gjennomgang av status og mangler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring av miljøledelse ved NTNU gjennomgang av status og mangler"

Transkript

1 Innføring av miljøledelse ved NTNU gjennomgang av status og mangler Ottar Michelsen 2002 NTNU Trondheim Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse

2 Forord I desember 1999 fattet Kollegiet et vedtak om at det skulle innføres miljøledelse ved NTNU. Siden da har en prosjektgruppe jobbet mer eller mindre sammenhengende for å avklare hvordan dette skulle gjøres i praksis. Undertegnede ble i forbindelse med opptak til dr.ing.-studiet i miljøledelse pålagt å ta faget SIS 1047 Miljøledelse som et kvalifiseringsemne til dr.gradsstudiet. I stedet for å skrive en tradisjonell semesteroppgave, ble det i samråd med faglærer John Hermansen bestemt at dette i stedet kunne gjennomføres i tilknytning til dette prosjektet hvor tema for besvarelsen var hva som mangler for å innføre miljøledelse ved NTNU. I denne rapporten er det derfor forsøkt å ta to hensyn, nemlig både hensyn til de kravene som stilles i forbindelse med gjennomføring av en semesteroppgave i SIS 1047 og samtidig utforme rapporten på en slik måte at den kan være et utgangspunkt i det videre arbeidet med å innføre miljøledelse ved NTNU. Det siste hensynet er tillagt klart mest vekt. Den opprinnelige rapporten som ble innlevert i SIS 1047 er imidlertid noe omarbeidet til den versjonen som nå foreligger. Dette har skjedd etter innspill fra professor Annik Magerholm Fet ved IØT. Rapporten henvender seg i første rekke til prosjektgruppen, de ansvarlige for HMSsystemet ved NTNU og andre interesserte. Jeg vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger og kommet med innspill i løpet av prosessen. Trondheim 26. november 2002 Ottar Michelsen i

3 Innhold FORORD...I INNHOLD... II 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR INNFØRING AV MILJØLEDELSE VED NTNU PROBLEMSTILLINGER I DENNE RAPPORTEN METODOLOGI INTERESSENTER MILJØLEDELSE OG SERTIFISERING AV EN VIRKSOMHET MILJØPOLITIKK PLANLEGGING Kartlegging av miljøaspekter Energiforbruk Vannforbruk Avfallsgenerering Innkjøp Transport Utslipp til jord, vann og luft Bevaring av biologisk mangfold Lovbestemte krav og andre reguleringer Miljømål og delmål Miljøstyringsprogram(mer) IVERKSETTING OG DRIFT KONTROLL OG KORRIGERENDE TILTAK LEDELSENS GJENNOMGÅELSE KONTINUERLIG FORBEDRING SERTIFISERING AV VIRKSOMHETEN KONKLUSJONER OG VIDEREFØRING VURDERING AV DAGENS SITUASJON VIDEREFØRING Minimumsalternativet Økonomialternativet Miljøalternativet LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for innføring av miljøledelse ved NTNU Ambisjonene om å innføre systematisk miljøarbeid ved NTNU har versert i flere år. I møte fattet Kollegiet følgende vedtak: SYSTEMATISK MILJØARBEID ETTER MODELL AV LOKAL AGENDA 21 SKAL INNGÅ SOM EN DEL AV FAKULTETENES DAGLIGE ARBEID OG LØPENDE PLANLEGGING, OG HANDLINGSPLAN OG STATUS SKAL REVIDERES OG RAPPORTERES I SAMMENHENG MED DETTE. Vedtaket inneholder flere sentrale punkt. For det første slås det fast at det skal drives systematisk miljøarbeid som en del av det daglige arbeidet. Dette forankres til fakultetene. Videre skal dette gjøres etter modell av Lokal Agenda 21, noe som medfører at det skal være medvirkning og fokus på en bærekraftig utvikling. Ambisjonsnivået er dermed tilsynelatende høyt. Man har kommet fram til at dette først skal gjennomføres som et pilotprosjekt ved Fakultet for bygg- og miljøteknikk. I Budsjettdokument (inkl. årsrapport 2001) heter det i punkt at: VED FAKULTET FOR BYGG- OG MILJØTEKNIKK ER DET ETABLERT ET INTERNT PILOTPROSJEKT INNEN MILJØSTYRING. PROSJEKTET TAR SIKTE PÅ Å UTVIKLE ET MILJØSTYRINGSSTYRINGSSYSTEM DER EN PÅ GRUNNLAG AV EN MILJØGJENNOMGANG KLARLEGGER VESENTLIGE MILJØPÅVIRKNINGER OG UTARBEIDER DOKUMENTERTE RUTINER FOR SYSTEMATISK MILJØARBEID I FØRSTE OMGANG VED FAKULTETET. SAMTIDIG VURDERES OGSÅ MILJØSERTIFISERING. DET TAS VIDERE SIKTE PÅ AT PILOTPROSJEKTET SKAL VÆRE ET FUNDAMENT FOR VIDERE GJENNOMFØRING AV ET SYSTEMATISK MILJØARBEID VED NTNU. Uavhengig av dette finnes det også statlige målsetninger. I målsettingen for prosjektet Grønn stat 1 heter det at: ALLE STATLIGE ETATER OG VIRKSOMHETER SKAL INNEN UTGANGEN AV 2005 HA INNFØRT MILJØLEDELSE SOM EN INTEGRERT DEL AV ORGANISASJONENS STYRINGSSYSTEM. Dette vil si at NTNU på sikt sannsynligvis vil bli stilt ovenfor krav om innføring av et slikt miljøstyringssystem uavhengig av interne vedtak, noe som bør oppmuntre til en styrket innsats for å få dette til. Foreløpig er det imidlertid ikke bestemt hvordan relativt uavhengige institusjoner, som bl.a. NTNU, skal trekkes med i prosjektet 2. Det er imidlertid verd å merke seg at Norges landbrukshøgskole (NLH) har vært med i den første forsøksperioden, så det finnes allerede erfaring fra den typen virksomheter NTNU representerer. I veiledningen til Grønn stat heter det at: 1 2 Opplysning fra prosjektleder Grethe Torrisen 1

5 ERFARING TILSIER AT Å INTEGRERE MILJØHENSYN I DRIFTEN KREVER SYSTEMATISK OG LANGSIKTIG INNSATS FOR Å SKAPE EN VARIG EFFEKT. DET MÅ SETTES MÅL FOR ARBEIDET, TILTAK MÅ PRIORITERES OG RESULTATENE SYNLIGGJØRES. Å STARTE ET SLIKT SYSTEMATISK ARBEID GÅR OFTE UNDER BETEGNELSEN MILJØLEDELSE. ØKT KUNNSKAP, ENDREDE RUTINER, HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID OG INNKJØP/ANSKAFFELSE AV MER MILJØVENNLIGE PRODUKTER OG TEKNOLOGI, ER OFTE VEIEN TIL EN MER MILJØVENNLIG DRIFT. VED INNFØRING AV MILJØLEDELSE IVERKSETTER HVER VIRKSOMHET TILTAK UT FRA SIN EGENART OG SINE RESSURSER. Gjennom prosjektet Grønn stat framheves fem grunner for at statlige virksomheter skal innføre miljøledelse: - MILJØTILTAK KAN GI BETYDELIGE ØKONOMISKE GEVINSTER, OG ER DERFOR ET VIKTIG LEDD I ARBEIDET MED Å EFFEKTIVISERE OG MODERNISERE STATEN - EN SYSTEMATISK OG LANGSIKTIG INNSATS ER NØDVENDIG FOR Å SKAPE VARIG EFFEKT - DET GIR GODT GRUNNLAG FOR Å SYNLIGGJØRE BÅDE EKSTERNT OG INTERNT AT VIRKSOMHETEN BEHANDLER MILJØVERNUTFORDRINGENE PÅ EN SERIØS OG TROVERDIG MÅTE - PRIVAT NÆRINGSLIV ER I GANG, OG STATEN VIL FEIE FOR EGEN DØR - PILOTPROSJEKTET GRØNN STAT ER NYLIG AVSLUTTET OG HAR GITT GODE RESULTATER En sertifisering er ikke nødvendig for å få systemet til å fungere, men det oppfattes vanligvis som en garanti på at systemet faktisk fungerer hensiktsmessig siden det da er gjennomgått av en uavhengig instans. Dersom man står i en situasjon der man må dokumentere at systemet faktisk virker, er dette dermed ofte en forutsetning. I tillegg kan en sertifisering ofte ha en viss reklameverdi. NTNU kunne f.eks. ha skiltet med å være Norges første miljøsertifiserte universitet. 1.2 Problemstillinger i denne rapporten Ved Fakultet for bygg- og miljøteknikk er det bestemt at pilotprosjektet skal gjennomføres ved Institutt for konstruksjonsteknikk. Hensikten med denne rapporten er derfor å gå gjennom hva et miljøstyringssystem innebærer og hva som må gjøres ved Institutt for konstruksjonsteknikk for at et miljøstyringssystem skal kunne komme på plass. I tillegg er det lagt inn enkelte deler som kanskje er mindre relevante ved dette instituttet, men som likevel er tatt med med tanke på at dette kan brukes som en mal for andre deler av NTNU. Fakultetsstrukturen på NTNU er endret siden dette vedtaket ble fattet. Prosjektet er nå forankret i det nye Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. 1.3 Metodologi I denne rapporten er det tatt utgangspunkt i de kravene som stilles i standardene ISO Miljøstyringssystemer spesifikasjon med veiledning og den tilhørende ISO Miljøstyringssystemer generelle retningslinjer om prinsipper, systemer og 2

6 understøttende teknikker. De ulike underkapitlene i dette kapittel 2 gjenspeiler strukturen i disse standardene. Prinsippene som legges til grunn i ISO er forsøkt tilpasset det styringssystemet som allerede finnes ved NTNU og som er dokumentert gjennom HMS-håndboka. En viktig del ar arbeidet har derfor vært å identifisere de områdene hvor HMS-håndboka kan og bør utvides. Dette er gjort i samarbeid med Margareth Bardal ved HMS-seksjonen. Videre er det innhentet informasjon gjennom møter i prosjektgruppa, henvendelser direkte til personer ulike steder i NTNU-systemet og gjennomgang av tidligere notater m.m. knyttet til prosjektet. Konkrete forslag til hva som må gjøres for å integrere miljøledelse i HMS-systemet ved NTNU, er lagt inn som bokser i rapporten. Begrepet miljøforbedringsprogram er brukt i stedet for miljøstyringsprogram som brukes som norsk oversettelse for environmental management program i ISO 14001, siden dette bedre beskriver hva dette faktisk innebærer. 1.4 Interessenter Det finnes en rekke interessenter som hver på sin måte vil ha en oppfatning av miljøledelse og miljøsertifisering av NTNU. I første rekke vil dette virke inn på driften og dermed berøre ansatte og studenter. Videre vil det direkte berøre andre som påvirkes av miljøpolitikken til NTNU, bl.a. leietakere, institusjoner som er samlokalisert med NTNU og leverandører. Videre vil myndighetene være interessert i å følge med på hva som skjer, både som en følge av målsettingene i Grønn stat, men også siden dette kan ha innvirkning på hvordan NTNU oppfyller sine lovmessige forpliktelser. NTNU er dessuten er svært stor aktør med sine omtrent ansatte og studenter og en omsetning på rundt 2 milliarder kroner, så hvordan NTNU velger å opptre vil nødvendigvis gi ringvirkninger til andre aktører. I tillegg er det en rekke aktører som indikerte vil merke dette. Dette gjelder ikke minst andre forskningsmiljøer, bl.a. andre universiteter rundt om i verden som NTNU samarbeider med. Disse vil kanskje spesielt bli oppmerksomme på endringen dersom den resulterer i en sertifisering. 3

7 2 Miljøledelse og sertifisering av en virksomhet I ISO blir et miljøstyringssystem definert som DEN DELEN AV DET TOTALE STYRINGSSYSTEMET SOM OMFATTER ORGANISASJONSSTRUKTUR, PLANLEGGINGSAKTIVITETER, ANSVARSFORHOLD, PRAKSIS, PROSEDYRER, PROSESSER OG RESSURSER FOR Å UTFORME, IVERKSETTE, OPPNÅ, GJENNOMGÅ OG HOLDE VED LIKE MILJØPOLITIKKEN. Det er mulig å sertifisere en virksomhet etter de kravene som stilles i ISO 14001, men selv om man velger å innføre et miljøledelsessystem uten å sertifisere dette, anbefales det å følge de retningslinjene som standarden legger opp til. Den eneste forskjellen vil da være selve sertifiseringsprosessen. Det finnes også to andre sertifiseringsordninger som kan være aktuelle, nemlig EMAS og Miljøfyrtårn 3. EMAS er en europeisk ordning som på mange måter er svært lik ISO og som dermed kan være et alternativ. Miljøfyrtårnsordningen er en norsk ordning som i utgangspunktet er beregnet på små og mellomstore bedrifter. Ordningen setter begrensete krav til selve styringssystemet, men fokuserer mer på at et visst nivå skal nås i miljøarbeidet. Siden NTNU primært ønsker et styringssystem er denne ordningen relativt uaktuell i denne sammenhengen. For ordens skyld bør det understrekes at ISO ikke tar opp hensyn til arbeidsmiljø og sikkerhet, men standarden legger selvfølgelig heller ingen hindringer for slike hensyn. Det blir påpekt i standarden at det mest naturlige er å ha ett styringssystem for alle disse aspektene. I dette arbeidet er det derfor tatt utgangspunkt i det eksisterende HMSsystemet som allerede finnes ved NTNU med tanke på at dette kan utvides til å omfatte krav til ytre miljø. Det vil derfor bl.a. være naturlig å følge den samme ansvarsplasseringen som i det øvrige HMS-arbeidet, det vil si at instituttene ved valgt instituttleder er øverste ansvarlig for det som skjer ved enhetene med rapporteringsplikt til fakultetsdirektør. Et miljøstyringssystem består av 6 hovedelementer: 1. utvikle en policy 2. kartlegging av miljøpåvirkede forhold 3. fastsette miljømål og miljøprogram 4. etablere et styringssystem 5. utarbeide en miljøredegjørelse/rapport 6. sørge for godkjenning Dette vil langt på vei samsvare med de krav som stilles til innholdet i en internkontroll, jfr. 5 i internkontrollforskriften. I ISO standarden er det laget en modell for hvordan miljøstryringssystemet skal bygges opp. Denne består av seks trinn og er gjengitt i figur 1. Disse trinnene vil bli 3 4

8 gjennomgått og vurdert ut fra hva som er gjennomført ved NTNU og Institutt for konstruksjonsteknikk og hva som mangler for å kunne ha et miljøstyringssystem som kan sertifiseres. I de tilfellene hvor det er nødvendig, vil forhold som vil berøre eller kan være aktuelle for andre enheter ved NTNU, trekkes inn. Kontinuerlig forbedring Ledelsens gjennomgåelse Miljøpolitikk Kontroll og korrigerende tiltak Planlegging - identifisering av miljøaspekter - lovbestemte krav og andre reguleringer - miljømål og delmål - miljøforbedringsprogram Iverksetting og drift FIGUR 1 MODELL FOR MILJØSTYRING ETTER ISO I veilederen for Grønn stat er det seks punkter som framheves for å sikre en vellykket prosess: - SIKRE LEDELSESENGASJEMENT OG FORANKRING - ORGANISERE SOM PROSJEKT I STARTÅRET - SETTE AV TID OG RESSURSER - SIKRE INVOLVERING AV MEDARBEIDERE - LEGGE TIL RETTE FOR KOMPETANSEUTVIKLING - JOBBE I NETTVERK MED LIGNENDE ORGANISASJONER Hva må gjøres: - Det må vurderes om det finnes tilstrekkelig ressurser til å gjennomføre prosjektet - Det bør innledes samarbeid med andre virksomheter som jobber med innføring av miljøledelse. Dette kan f.eks. skje gjennom prosjektet Nordens Grønne Belte og samarbeid med Midthögskolan i Østersund, eller man kan samarbeide med NLH som har deltatt i utprøvingen av Grønn stat. Siden kollegiets vedtak sier at arbeidet skal forankres til fakultetene, er det sannsynligvis naturlig at det er fakultetets ledelse som bidrar i dette nettverksamarbeidet. 2.1 Miljøpolitikk I følge ISO standarden er miljøpolitikk ORGANISASJONENS ERKLÆRING OM SINE INTENSJONER OG PRINSIPPER MED HENSYN TIL SIN SAMLEDE MILJØPRESTASJON OG SOM SETTER EN RAMME FOR FASTSETTING AV ORGANISASJONENS MILJØMÅL OG DELMÅL. I 5

9 ISO presiseres dette med et prinsipp som sier EN ORGANISASJON BØR FASTSETTE SIN MILJØPOLITIKK OG SIKRE FORPLIKTELSE OVERFOR SITT MILJØSTYRINGSSYSTEM. Standarden slår fast at dette skal være en miljøpolitikk som er hensiktsmessig for den typen virksomhet det er snakk om, den skal inkludere en forpliktelse til å forholde seg til det regelverket og andre avtaler som gjelder for organisasjonen og samtidig sørge for en kontinuerlig forbedring. Det er samtidig viktig at miljøpolitikken gir en ramme for å fastsette konkrete og målbare miljømål og at alle ansatte er kjent med disse. Disse skal også være tilgjengelige for allmennheten. Ved NTNU vil det være naturlig at både NTNU som helhet og de aktuelle enhetene av NTNU som skal sertifiseres, har en vedtatt miljøpolitikk. NTNU bør ha en overordnet og visjonær miljøpolitikk som gjelder for hele universitetet, mens de enkelte enhetene bør ha fastsatt sin egen miljøpolitikk i tråd med kravene i standarden og som er mer konkretisert i forholdet til den aktiviteten som skjer ved de enkelte enhetene. Per i dag mangler i realiteten NTNU en miljøpolitikk. I HMS-håndboken, punkt 1.1 NTNUs mål for HMS-arbeidet, er det nedfelt en generell formulering om at ARBEIDSMILJØET SKAL ( ) VERNE MOT ( ) MILJØSKADELIG UTSLIPP/AVFALL, men ut over dette er det vanskelig å finne spesielle målsettinger om forholdet mellom driften av NTNU og det ytre miljø. I Budsjettdokument (inkl. årsrapport 2001) står det under budsjett for 2003 i avsnitt 5.9 Personalpolitikk følgende om HMS-arbeidet; DET VIL BLI LAGT VEKT PÅ Å BEDRE ENHETENES EGENKARTLEGGING AV ARBEIDSMILJØET, UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLAN OG OPPFØLGING AV TILTAK. Heller ikke her er det med andre ord nedfelt noen helhetlig miljøpolitikk for NTNU. Det er anbefalt at man har en best mulig oversikt over hvordan organisasjonen påvirker miljøet før man fastsetter miljøpolitikken. Det må derfor vurderes om en slik oversikt faktisk er til stede, eller om dette må gjøres innledningsvis. Hva må gjøres: - Det må avklares om NTNU har tilstrekkelig oversikt over i hvor stor grad miljøet blir påvirket av den aktiviteten NTNU står for - Styret må vedta en overordnet og forpliktende miljøpolitikk for NTNU i forhold til en sertifisering må denne bl.a. inneholde formuleringer om en overordnet visjon og krav om kontinuerlig forbedring - Denne miljøpolitikken må implementeres i HMS-håndboken (1.1) dette kan f.eks. innebære at NTNU skal arbeide for å redusere miljøbelastningen gjennom redusert energiforbruk, miljøhensyn ved innkjøp, valg av miljøriktige løsninger ved nybygg og rehabilitering og en god avfallshåndtering med størst mulig grad av sortering og minimering. - Instituttledelsen (styret) må vedta en miljøpolitikk for instituttet som baserer seg på den sentrale miljøpolitikken for NTNU, men som er mer konkret i forhold til den aktiviteten som foregår på det enkelte instituttet 6

10 NLH har vedtatt en egen miljøpolitikk. Det kan synes som om denne er formulert litt ulikt i ulike dokumenter, men i Miljørapport for heter det at: NLH SKAL GJENNOM SIN VIRKSOMHET BIDRA TIL Å SIKRE LIVSGRUNNLAGET TIL DAGENS OG FRAMTIDENS GENERASJONER. DETTE SKAL GJENSPEILES OG DOKUMENTERES I DRIFT, FORSKNING, UNDERVISNING OG ETTERUTDANNING. DET LEGGES VEKT PÅ Å FREMME EN BEDRIFTSKULTUR SOM TAR HENSYN TIL DET INDRE OG DET YTRE MILJØ, HVOR MANGLER AVDEKKES OG RASKT RETTES OPP, OG HVOR EVENTUELLE BIDRAG TIL FELLESSKAPETS OG MILJØETS BESTE VERDSETTES OG STIMULERES. NLH FORPLIKTER SEG TIL Å BIDRA TIL AT VIRKSOMHETEN IKKE FORÅRSAKER SKADER PÅ LIV OG HELSE, ELLER PÅ DET INDRE ELLER YTRE MILJØ. NLH FORPLIKTER SEG OGSÅ TIL Å OVERHOLDE EGNE KRAV, SAMT AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER. NLH VIL KONTINUERLIG ARBEIDE FOR Å FORBEDRE ALLE VESENTLIGE MILJØASPEKTER. Denne miljøpolitikken inneholder en klar visjon, en kobling mellom de ulike aktivitetene som foregår på en høgskole/universitet og en forpliktelse om å holde seg innenfor de rammene som er satt og stadig forbedre seg. Denne kan derfor fungere som et utgangspunkt når NTNU skal utforme sin egen miljøpolitikk. 2.2 Planlegging Planleggingen av et miljøstyringssystem inneholder flere underpunkt - identifisering av miljøaspekter - oversikt over lover og andre krav - utvikle mål og delmål - etablere et (eller flere) miljøforbedringsprogram(mer) I ISO presiseres dette med et prinsipp som bør følges: EN ORGANISASJON BØR UTARBEIDE EN PLAN FOR Å OPPFYLLE SIN MILJØPOLITIKK Identifisering av miljøaspekter Under dette punktet kreves det at det skal etableres og holdes ved like en prosedyre for å identifisere de vesentlige miljøaspektene som er forbundet med aktiviteter, produkter eller tjenester ved virksomheten. Dette skal brukes videre når miljømål skal fastsettes slik at man sikrer at områder med betydelig miljøpåvirkning som organisasjonen er i stand til å påvirke, blir inkludert. Aktuelle områder å se på her kan være - energiforbruk - vannforbruk - avfallsgenerering - innkjøp - transport - utslipp til jord, vann og luft 4 7

11 - bevaring av biologisk mangfold Det er også mulig å se på nybygg og rehabilitering av bygg som et eget område med fokus på miljøvennlige løsninger, energisparing og valg av miljøvennlige materialer, men dette kan også betraktes som spesielle tilfeller til de områdene som er nevnt over. Dette vil derfor ikke bli omtalt nærmere. Det er også mulig å ha kontordrift som et eget område og f.eks. ta for seg forhold om romutnyttelse (f.eks. antall m² per ansatt/student) og forbruk av ulike produkter. f.eks. vaskemidler (liter per m²). Dette kan delvis legges inn under andre områder (innkjøp, energiforbruk) og er ikke tatt med her. Det bør videre utvikles miljøregnskap knyttet til de kategoriene som velges. Disse bør ha opplysninger om samlet belastning for hver enkelt kategori og være på en slik form at det er mulig å sammenligne prestasjonene mellom ulike år og helst også ulike avdelinger (dersom et miljøstyringssystem blir innført for hele NTNU bør det være mulig å sammenligne de ulike enhetene). Et slikt miljøregnskap er et viktig hjelpemiddel både for å utforme mål og registrere om disse nås. Knyttet til hver av disse kategoriene må det derfor utvikles indikatorer som gjør det mulig å registrere nivå og endring av miljøbelastningen. Forslag til slike indikatorer vil bli presentert under hver enkelt kategori. Når man utvikler indikatorer, er det en fordel å ha et bevisst forhold til hvordan disse skal presenteres. De indikatorene som foreslås her er knyttet til påvirkning på det ytre miljø. En slik påvirkning bør selvfølgelig være minst mulig og indikatorene kan derfor utformes slik at en forbedring vil resultere i en synkende kurve fra år til år. Unntaket gjelder indikatorer for opplæring og implementering som er utformet motsatt her er det ønskelig at pilene skal peke oppover. Dette er imidlertid ikke gjennomført fullt ut i de forslagene som er med her, men dette kan eventuelt justeres når indikatorene tas i bruk i forbindelse med rapportering. Et viktig hjelpemiddel for miljøregnskap er ofte å etablere et masseflytskjema. Et eksempel på dette er vist i figur 2. Utslipp til luft Energi Vann Råstoff Aktiviteter Ferdig produkt Tjenester Hjelpestoff Avfall Utslipp til vann Utslipp til jord FIGUR 2 EKSEMPEL PÅ MASSEFLYSKJEMA TIL BRUK I KARTLEGGING AV MILJØASPEKTER 8

12 Slike skjema er normalt brukt for produksjonsbedrifter, men det er ingenting i veien for også å bruke dem for virksomheter som NTNU. Et slikt skjema vil bl.a. kunne avsløre om avfallet håndteres som forutsatt. Dette blir nærmere omtalt senere. Det er også viktig å identifisere aktuelle aktiviteter som bidrar til miljøbelastning. Enhetene bør derfor gå gjennom alle aktiviteter som kan føre til miljøbelastning slik at man står bedre rustet til å forebygge dette. Eksempler kan være håndtering av farlig avfall som gir fare for tilfeldig spill som igjen kan føre til forurensning av jord eller vann, og ordinær kontordrift som fører til generering av avfall i ulike fraksjoner. I HMS-håndboka (2.2.2) slås det fast at valgte ledere har ansvaret med å føre tilsyn med utviklingen av HMS-arbeidet. Dette bør derfor forstås dit at valgte ledere har ansvaret for at man ved de ulike avdelingene har full oversikt over hvilken miljøbelastning enheten representerer. Hva må gjøres: - Det må slås fast i HMS-håndboka (3.1) at alle enheter også skal gjennomføre en systematisk kartlegging av belastningen på det ytre miljø og bruke denne til strategisk planlegging for å redusere belastning. Det må lages skriftlige rutiner for hvordan dette skal gjøres Energiforbruk Energiforbruk dokumenteres på NTNU av teknisk avdeling. Målingen skjer per bygg og ikke per administrative enhet, noe som ikke gjør det mulig å ha et eksakt mål på energiforbruk til et enkelt institutt. Dette bør ikke betraktes som noe vesentlig problem. Teknisk avdeling registrerer energiforbruk fordelt på el og fjernvarme og data for energiforbruk per arealenhet er lett tilgjengelig. Registreringen for energiforbruk er tilstrekkelig som utgangspunkt for et miljøstyringssystem. Dette gir per i dag informasjon om total belastning, type energi (fjernvarme og el) og energi per arealenhet. Aktuelle indikatorer: - spesifikk energibruk (fjernvarme og el) i oppvarmede bygg (kwh/m²) - andel fjernvarme av totalt energiforbruk Vannforbruk Vann blir sjeldent oppfattet som en begrenset ressurs i vår del av verden, men tilgangen til rent vann er likevel ofte begrenset eller i det minste avhengig av at det blir investert tilstrekkelig i rensekapasitet. Dette er tilfellet i Trondheim hvor levert vann er renset overflatevann. Ved NTNU registreres vannforbruket av teknisk avdeling på samme måte og med samme inndeling som energiforbruket. Disse registreringene er derfor også tilstrekkelige for et miljøstyringssystem. 9

13 Aktuelle indikatorer - vannforbruk (m³/m²) Avfallsgenerering Håndtering og registrering av mengde avfall virker noe uoversiktlig. Her er ansvaret fordelt mellom institutt som har ansvaret for innsamling og levering av spesialavfall, og teknisk avdeling som har ansvaret for det øvrige avfallet (jfr. HMS-håndboka 2.3.1). En størst mulig utsortering av de ulike fraksjonene er i mange tilfeller viktig ut fra et miljøhensyn, spesielt med tanke på spesialavfall, men også ut fra et økonomisk hensyn siden prisen for å levere ulike fraksjoner varierer enormt. Instituttet håndterer avfallet etter følgende fraksjoner: Fraksjon Ansvarlig Renovatør Kontoravfall (restavfall) Teknisk avd. NTNU teknisk avdeling Papp og pair Teknisk avd. NTNU - teknisk avdeling Olje Institutt Børstads transport AS Oljeforurenset materiale Institutt Børstads transport AS Oljefilter Institutt Børstads transport AS Kjølevæske Institutt Børstads transport AS El. artikler Institutt Børstads transport AS Lysrør Teknisk avd. NTNU teknisk avdeling Eventuelt annet spesialavfall Institutt NTNU teknisk avdeling Stål Institutt Mortensholm & Reppe AS Aluminium Institutt Mortensholm & Reppe AS Sand/betong/rene fyllmasser Institutt NTNU teknisk avdeling Spon/treavfall Institutt NTNU teknisk avdeling Teknisk avdeling har oversikt over total mengde avfall som er levert fra NTNU i fraksjonene papir, rest (til forbrenning) og avfall til Hegstadmoen. Avfallet som går til Hegstadmoen er en blanding av flere fraksjoner, bl.a. betong, sand og trevirke, og sorteres der av Norsk Gjenvinning. Denne håndteringen reduserer arbeidsbelastningen ved NTNU, men fører samtidig til betydelig høyere leveringskostnader. Dette betyr også i praksis at deler av den sorteringen som gjennomføres ved instituttene ikke har noen hensikt. Det er heller ikke mulig for hver enkelt enhet å vite hvor store mengder av dette avfallet de leverer. Institutt for konstruksjonsteknikk har heller ingen utarbeidet oversikt over de øvrige avfallsmengdene. Teknisk avdeling tar også hånd om spesialavfall og datamaskiner for enkelte institutt. Det er med andre ord litt ulikt hvordan dette håndteres ved ulike institutt. Uten at dette er undersøkt, er det naturlig å tro at spesielt enheter med små mengder benytter seg av tilbudet fra teknisk avdeling. Den mengden papir som leveres er svært liten i forhold til de totale avfallsmengdene. I 2001 ble det levert kg papir (fra NTNU og SINTEF), mens det ble levert

14 kg avfall til forbrenning (tilsvarende tall for 2000 var kg papir og kg til forbrenning). Dette virker svært lite, og det er derfor grunn til å stille spørsmål om utsorteringen er langt lavere enn potensialet. Observasjoner på at det en rekke steder ved NTNU mangler tilrettelegging for utsortering av papiravfall (bl.a. ved kopimaskiner og lesesaler), bidrar til å styrke dette inntrykket. Dette er i så fall både et miljømessig og et økonomisk problem. Det er også en betydelig økning i avfallsmengdene fra 2000 til Dersom dette er en trend, må man finne årsaken til dette. Dette er ikke gjort i forbindelse med denne rapporten. Det finnes tilsynelatende tilfredsstillende ordninger for levering av spesialavfall. Likevel finnes det flere eksempler fra NTNU på at spesialavfall ikke håndteres som det skal, ofte med den begrunnelsen at det er så lite. Det er derfor viktig å få en oversikt over hvor stort problemet med ureglementert håndtering er. Dette kan f.eks. gjøres med et masseflytregnskap der man fører opp hva som kjøpes inn og hva som leveres. Gjennom å få en oversikt over disse strømmene, vil man også få en oversikt over hva som forsvinner underveis og ha muligheten til å gå inn og rette på forholdene. Dette kan imidlertid være komplisert å gjennomføre i praksis, og en alternativ framgangsmåte kan være å presisere og skjerpe rutinene på dette området. Det er også påfallende at det ikke er lagt til rette for at det skal være mulig å sortere i flere fraksjoner. Det er selvfølgelig flere hensyn som må veies opp mot hverandre ved innføring av slike kildesorteringssystemer, men det bør i det minste legges til rette for at de som ønsker å sortere ut fraksjoner som glass (bl.a. kaffeglass) og plast skal kunne gjøre dette. Som en digresjon kan det nevnes at det i forbindelse med planene om å legge ned postkontoret på NTNU ble påpekt at NTNU er på størrelse med en middels by. På samme måte kan det sies at det er rart at en virksomhet på størrelse med en middels by ikke har en eneste glasskontainer. Tilsvarende bør man ha ett eller flere returpunkter for plast og eventuelt andre fraksjoner. Det virker også som ansvaret for EE-avfall er noe uklart. Større objekter som PCer o.l. blir tilsynelatende behandlet forskriftsmessig, men det virker som om det ikke finnes noe godt system for mindre apparater (bl.a. telefonapparat) og ledninger. Når det gjelder kontormøbler, finnes det et slags system for ombruk i regi av teknisk avdeling. Brukt kontorutstyr som er i en slik forfatning at det kan brukes videre ved NTNU blir identifisert og brukt om igjen i de tilfellene hvor det er mulig. Det er imidlertid tilsynelatende to svakheter ved systemet. For det første er det i følge de ansvarlige liten lagringskapasitet sånn at systemet forutsetter at det raskt finnes ny anvendelse for kontorutstyret. I tillegg finnes det ingen rutiner for hva som skal gjøres med det utstyret som blir definert som utrangert av NTNU. Det er naturlig å tro at en stor del av dette kunne vært tatt i bruk av andre, f.eks. studenter som kommer flyttende til byen og er på jakt etter billige kontorpulter mm. Ved større flytteprosjekter, f.eks. da lokalene på Rosenborg ble tømt, har det vært arrangert salg av slikt utstyr. Det bør vurderes om ikke dette kan gjøres på mer permanent basis, da muligens i samarbeid med andre aktører (SiT, Fretex e.l.). 11

15 Det finnes heller ingen egen håndtering av våtorganisk avfall. Her bør det kartlegges hvor store disse mengdene er (bl.a. fra kantiner) og ut fra dette vurdere om egen håndtering av våtorganisk avfall bør innføres. Hva må gjøres: - Det bør gjennomføres en sorteringskontroll for å avdekke om det er store mengder papir i restavfallet - Det må utarbeides skriftlige rutiner for håndteringen av avfall. Dette gjelder både for teknisk avdeling og for de ulike instituttene slik at innsamling og behandling av alle fraksjonene er inkludert - Det bør innføres et kontrollsystem for å se på forholdet mellom innkjøpt og levert mengde av produkter som klassifiseres som spesialavfall - NTNU bør sørge for å få plassert en miljøstasjon på området (dvs. et innsamlingspunkt for ulike fraksjoner som glass, plast mm.) - Rutinene for innsamling av EE-avfall må gjennomgås og klargjøres - Det må vurderes å innføre et system som sikrer at utsortere fraksjoner (sand, tre mm.) blir levert som rene fraksjoner - Det bør lages rutiner for håndtering av utrangert kontormateriell - Mengden våtorganisk avfall må kartlegges for å vurdere om dette skal behandles særskilt Aktuelle indikatorer: - årlig total avfallsmengde (kg/årsverk) - andel restavfall av den totale avfallsmengden (%) - levert mengde spesialavfall i forhold til innkjøpt mengde (% fordelt på de viktigste stoffene; olje, kvikksølv, m.fl.), eventuelt total mengde levert Ved beregning av årlig avfallsmengde (kg/årsverk) bør det vurderes hvorvidt Institutt for konstruksjonsteknikk bør holde avfallsprodukter fra forsøksvirksomhet (betong, stål o.l.) utenfor beregningen siden disse mengdene vil variere med aktiviteten på laboratoriene. Det er dermed ikke nødvendigvis noe mål å få disse redusert siden de er direkte knyttet opp mot forskningsaktiviteten. Ved å holde disse mengdene for seg vil dermed denne indikatoren sannsynligvis bli mer anvendelig Innkjøp Innkjøpspolitikken til en virksomhet kan ha betydelige utslag for miljøpretasjonene. Ved NTNU er ansvaret for innkjøp delt mellom MA-seksjonen og de ulike avdelingene. Grovt inndelt kan man si at MA-seksjonen står for inngåelse av rammeavtaler for alle innkjøp over NOK ,-, mens enhetene står for småkjøp under dette beløpet samt avtaler innenfor rammeavtalene. I Lov om offentlige anskaffelser heter det i 6 at STATLIGE, KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE ORGANER ( ) SKAL UNDER PLANLEGGINGEN AV DEN ENKELTE ANSKAFFELSE TA HENSYN TIL LIVSSYKLUSKOSTNADER OG MILJØMESSIGE KONSEKVENSER AV ANSKAFFELSEN. Ved inngåelse av rammeavtaler legges det inn visse kriterier knyttet til HMS, bl.a. krav om svanemerking av visse produktgrupper og HMS-erklæring fra 12

16 leverandør. Ved inngåelse av rammeavtaler utnevner MA-seksjonen en brukergruppe som skal bistå i å utforme utlysningsteksten. Her har man med andre ord en mulighet til å komme med sterkere føringer når det gjelder miljøkrav. Som eksempel kan det nevnes at NTNU tilsynelatende nesten utelukkende har skrivere som skriver enkeltsidig framfor dobbeltsidig. Den siste typen er dyrere i innkjøp, men fører til at papirforbruket nesten halveres. Lignende eksempler hvor man tilsynelatende ikke har latt miljøhensyn være avgjørende kan det finnes en rekke av. Her bør det nevnes at det i Norge er i ferd med å etableres en standard for miljøvaredeklaresjoner som skal gi informasjon om den samlede miljøbelastningen fra hele livsløpet til et produkt. Det vil derfor være naturlig at offentlige virksomheter gjennom innføringen av Grønn stat gjør det til en rutine å alltid spørre etter miljøvaredeklarasjoner i forbindelse med innkjøp. Dette vil kunne bidra til å øke presset for å få utviklet slike. Ved Institutt for konstruksjonsteknikk blir det opplyst at det meste av laboratoriemateriell kjøpes av en verksmester. Innkjøpene skjer primært gjennom bedrifter man har kontakt og erfaring med. Det blir sagt at det har liten hensikt å legge inn spesielle innkjøpskriterier siden man i de fleste tilfellene har få eller ingen alternativer. Hva må gjøres: - Det må vurderes om det skal oppnevnes en person med ansvar for å ivareta miljøkriterier når MA-seksjonen inngår rammeavtaler - Det må utarbeides en sjekkliste ved innkjøp som bl.a. kan stille krav om miljøledelse til leverandøren og miljømerker/miljøvaredeklarasjoner til produkter - Instituttet må vurdere om det er hensiktsmessig å lage en skriftlig rutine for innkjøp som presiserer at man ønsker produkter bl.a. med lavest mulig toksisitet (f.eks. stoffer til overflatebehandling) og som i størst mulig grad kan gjenvinnes Aktuelle indikatorer: - årlig innkjøpt mengde A4-papir (antall ark/årsverk) - årlig mengde rengjøringsmidler (liter/m²) - andel leverandører som er miljøsertifisert (%) (eventuelt antall) - andel miljømerkede produkter (%) (eventuelt antall) - andel produkter basert på gjenvunnet materiale (%) (eventuelt antall) De tre siste indikatorene er noe ufullstendige siden man ikke skiller mellom store og små leverandører og produkter med stort og lite volum. Indikatorene kan brukes, men man bør da legge til grunn i miljøstyringsprogrammer (omtales i 2.2.4) at man skal prioritere de produktene og leverandørene med store kvanta Transport Transport kan i mange sammenhenger bidra med en vesentlig del av miljøbelastningen. Det ser imidlertid ikke ut som om det finnes noen oversikt over mengde transport. Aktuelle områder er mengde transportarbeid total og transportform (man kan f.eks. ha en 13

17 policy på valg av transportmiddel til tjenestereiser). Ved de avdelingene som eier egne kjøretøy må disse vurderes ut fra et miljøperspektiv, spesielt ved kjøp av nye. I prosjektet Grønn stat fokuseres det også på bruk av videokonferanser i stedet for reiser. I mange sammenhenger kan dette også være aktuelt for NTNU. Her reduserer man både utslipp knyttet til reiser og sparer tid og penger. Enkelte velger også å fokusere på transport til og fra jobb. Her kan man kartlegge transportavstander og type transportmiddel og ut fra dette forsøke å få en overgang til mer miljøvennlige transportformer og mer kompiskjøring. Hva må gjøres: - Det må utarbeides en oversikt over totalt transportarbeid og type transportmiddel som brukes - Det må stilles miljøkrav til transportselskaper som engasjeres på lik linje med innkjøp Mulige indikatorer: - antall km tjenestekjøring med privat bil (oppgavepliktig bilkilometer/årsverk) - antall flyreiser (flyreiser/årsverk) - antall flyreiser per videokonferanse (flyreiser/videokonferanser) - andel av ansatte som bruker bil mer enn annenhver dag til jobb (%) Utslipp til jord, vann og luft Når det gjelder utslipp til jord, vann og luft, er det viktig å ha en oversikt over når dette forekommer ved normal drift og når dette kan forekomme i forbindelse med uhell og ulykker. Man trenger derfor en kartlegging av begge disse. Man må gå gjennom alle aktiviteter og se når det kan oppstå uønskede utslipp ved normal drift. Utslipp til vann kan f.eks. skje ved håndtering av olje hvor det er fare for spill. Utslipp til luft kan skje ved bruk av flyktige forbindelser. Omfanget av dette må klarlegges før man vet hva man skal fokusere på. Faren for utslipp kan også være en følge av utstyr som benyttes, f.eks. dersom KFK-gasser brukes i kjøleanlegg. Dette må man derfor også ha en oversikt over. Faren for utslipp i tilknytning til uhell og ulykker må også kartlegges. Her pågår det et prosjekt i samarbeid mellom HMS-seksjonen og Institutt for konstruksjonsteknikk som tar sikte på å gjennomføre en riskovurdering ved instituttet som vil gi viktige bidrag til dette arbeidet. Ved Institutt for konstruksjonsteknikk brukes det også en del løsemidler i forbindelse med liming, overflatebehandling og rengjøring. Disse har sannsynligvis ingen stor betydning for det ytre miljø, men de kan derimot ha svært stor betydning for arbeidsmiljøet. Man bør derfor vurdere om man også skal inkludere en oversikt over utslipp som kan medføre helseskade under dette området. 14

18 Hva må gjøres: - Utarbeide en oversikt over når det skjer/kan skje utslipp ved normal drift og hvilket utstyr som potensielt kan medføre utslipp - Gjennomføre en risikovurdering over hvilke utslipp som kan forekomme og konsekvensen av disse (i denne sammenhengen: for ytre miljø) ved ulykker/uhell - utvide punkt 7.1 i HMS-håndboka slik at dette også eksplisitt inkludrerer påvikrning av ytre miljø Mulige indikatorer: - antall ulykker, uhell og tilløp til ulykker fordelt på alvorlighetsgrad - utslipp av aktuelle komponenter (f.eks. CO 2, NO X, næringssalter mm. dette må vurderes ut fra en gjennomgang av miljøprestasjonene ved den aktuelle enheten eller NTNU som helhet) Bevaring av biologisk mangfold Dette er en kategori som ikke er aktuell for Institutt for konstruksjonsteknikk, men som kan være det for andre institutt og for NTNU som helhet. Problemstillingen kan være aktuell i forbindelse med ulike forsøk, men også for NTNUs egne områder. Det kan f.eks. være aktuelt for NTNU å gjøre om deler av plenarealene til områder med rikere artsdiversitet, f.eks. blomsterenger, og dermed bidra til et rikere mangfold på egne områder. Hva må gjøres: - NTNU må se på muligheter for å øke det biologiske mangfoldet på egne områder Mulig indikator: - areal satt av til å bevare og øke det biologiske mangfoldet rundt NTNU Lovbestemte krav og andre reguleringer Fakultetet har laget en egen hjemmeside 5 som inneholder informasjon om hvilke forskrifter og veiledninger som er relevante for de ulike instituttene. Denne virker godt oppdatert uten at dette er undersøkt i detalj. Ved befaring på instituttet kunne det imidlertid virke som om dette ikke var like godt kjent blant alle ansatte. Det kan derfor være et problem at de som faktisk skal utføre arbeidsoppgavene ikke kjenner regelverket, selv om ledelsen har denne oversikten. Videre er det er problem at det for mye av utstyret som finnes ved Institutt for konstruksjonsteknikk ikke finnes forskrifter eller veiledninger siden mye er spesialkonstruert for de behovene som finnes ved instituttet. I ISO blir det presisert at virksomheter bør lage egne veiledninger for bruk av det utstyret som finnes dersom dette ikke er godt nok dekket opp gjennom forskrifter og andre veiledninger. Dette virker svært aktuelt for instituttet

19 En lov som mange virksomheter synder mot, er den nye regnskapsloven som trådte i kraft 1. januar Her står det i 3-3 (årsberetningens innhold) at DET SKAL GIS OPPLYSNINGER OM FORHOLD VED VIRKSOMHETEN, HERUNDER DENS INNSATSFAKTORER OG PRODUKTER, SOM KAN MEDFØRE EN IKKE UBETYDELIG PÅVIRKNING AV DET YTRE MILJØ. DET SKAL OPPLYSES HVILKE MILJØVIRKNINGER DE ENKELTE FORHOLD VED VIRKSOMHETEN GIR ELLER KAN GI, SAMT HVILKE TILTAK SOM ER ELLER PLANLEGGES IVERKSATT FOR Å FORHINDRE ELLER REDUSERE NEGATIVE MILJØVIRKNINGER. Det er en viss uklarhet om hva som egentlig menes med ikke ubetydelig påvirkning, men f.eks. NHO anbefaler å legge til grunn at det er vesentlige aspekter fra en innledende (grundig) miljøgjennomgang skal legges til grunn 6. Det er ikke avklart hvorvidt NTNU oppfyller dette kravet, men det er ikke funnet dokumentasjon på at så er tilfellet. Omfanget på dette punktet i Budsjettdokument (inkl. årsrapport 2001) er åpenbart ikke dekkende i forhold til de kravene som stilles. Hva må gjøres: - Instituttet/fakultetet må gå gjennom rutinene og sørge for at de som utfører arbeidsoppgavene faktisk er kjent med det gjeldende regelverket - Instituttet bør gå gjennom det utstyret som er i bruk og lage egne brukerveiledninger i de tilfellene hvor det er nødvendig (vurdert ut fra mulige problemer/uhell og hva som finnes av andre veiledninger) - Det må avklares hvorvidt NTNU oppfyller 3-3 i regnskapsloven Miljømål og delmål Organisasjonens vedtatte miljøpolitikk må operasjonaliseres gjennom miljømål og delmål. Delmålene må være konkrete og tidsbestemte. I forhold til en miljøsertifisering etter ISO standarden, settes det ingen krav til hvor ambisiøse slike mål skal være, men det stilles krav til en kontinuerlig forbedring. Miljødelmålene må være knyttet til miljøpolitikken for den aktuelle enheten og også knyttet opp mot parametre som faktisk måles. Dette må igjen være forankret i de identifiserte miljøaspektene. Aktuelle miljødelmål kan være av typen: - redusere energiforbruket per arealenhet med 5% innen utgangen av året - få ned restavfallsmengden med 10% innen utgangen av året - unngå hendelser på lab som fører til spill av farlige kjemikalier, olje o.l. Når det gjelder miljømål som er mulig å sette, må dette sees i forhold til hva som kan tallfestes. En ikke uttømmende liste over aktuelle mål kan være: - miljømål for energiforbruk - redusere det totale energiforbruket per arealenhet med 10% (i fht nivå) - dekke en større del av energiforbruket med fjernvarme - miljømål for vannforbruk - redusere det totale vannforbruket per arealenhet med 5% (i fht nivå) - miljømål for avfallshåndtering - redusere mengden blandet avfall med 20% (i fht nivå) 6 16

20 - ha fullstendig utsortering av spesialavfall og EE-avfall - levere alt brukbart kontorutstyr til gjenbruk - sortere ut alle fraksjoner som kan gå til materialgjenvinning (metaller, plast, papir m.fl.) eller behandles på annen måte enn restavfall (rent trevirke, rene fylmasser m.fl.) - miljømål for innkjøp - stille miljøkrav og etterspørre miljøvaredeklarasjoner ved alle innkjøp - redusere forbruket av utvalgte produkter (f.eks. A4-papir med 5% i fht nivå) - øke andelen miljømerkede produkter med 20% (i fht nivå) - stille krav til bruk av gjenbruksmaterialer - miljømål for transport - redusere den samlede transportmengden som skjer som følge av avdelingens virksomhet med 10% (i fht nivå) - motivere for økt bruk av miljøvennlige transportformer ved reiser til og fra arbeid - miljømål for utslipp til jord, vann og luft - redusere utslippet av aktuelle komponenter - redusere faren for at utslipp skal kunne forekomme ved uhell/ulykker - miljømål for bevaring av biologisk mangfold - øke arealet satt av til bevaring av biologisk mangfold med 5 da Her må man nødvendigvis komme fram til mål som er hensiktsmessige. I mange virksomheter vil reduksjon av avfallsmengdene være et viktig mål. Som tidligere påpekt kan et slikt generelt mål være lite hensiktsmessig for Institutt for konstruksjonsteknikk siden mye av aktiviteten er knyttet opp mot å teste tålegrensene for materialer, noe som nødvendigvis fører til at de ødelegges og må kastes når forsøkene er over. Dette forhindrer imidlertid ikke at man kan ha mål knyttet til mengden restavfall og til hvordan avfallet skal sorteres. Tilsvarende eksempler finnes helt sikkert også ved andre institutter. Hva må gjøres: - Det må presiseres i HMS-håndboka (3.3.2) at lokale mål inkluderer hensynet til ytre miljø - Årsrapporten som brukes ved enhetenes HMS-arbeid må utvides til å inkludere miljødelmål. Her må målformulering for påfølgende år og måloppnåelse inkluderes Miljøforbedringsprogram(mer) Et miljøforbedringsprogram er en konkretisering av hvordan miljømål og miljødelmål skal nås hvem har ansvaret og hva skal gjøres for at dette oppfylles. Slike miljøforbedringsprogrammer bør være en integrert del av den generelle aktivitetsplanleggingen til en avdeling. Slike miljøforbedringsprogrammer bør etableres gjennom at alle som er involvert medvirker. Et eksempel på miljøforbedringsprogram kan være: 17

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Effektiv miljøledelse forutsetter: bedriftskultur, normer og verdier med betydning for miljøet utvikles personlig engasjement

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 ISO 14001 Krav til ledelsens gjennomgåelse 4.6 Ledelsens gjennomgåelse Organisasjonens øverste ledelse skal gjennomgå miljøstyringssystemet

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

ISO 14001 Miljøstyring

ISO 14001 Miljøstyring ISO 14001 Miljøstyring Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø? Miljøpolitikk, vesentlige miljøaspekter og miljømål Miljøledelse 09 3. november 2009 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

2007/3108-45 15.10.2012. Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og Asle Lydersen

2007/3108-45 15.10.2012. Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og Asle Lydersen Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Referanse 2007/3108-45 15.10.2012 Dato Referat fra Ledelsens gjennomgåelse 15.10.12 Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014 Miljøingeniør Kristin Evju Miljøsertifisering etter ISO 14001 standarden Krav fra HOD: alle sykehus skal være sertifisert etter ISO 14001 innen

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Miljøledelsessystemet

Miljøledelsessystemet RAPPORT M 127-2014 Miljøledelsessystemet Årsrapport Forord Miljødirektoratet ble opprettet 1. juli etter sammenslåing av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

MILJØSTYRING. i NHO Service

MILJØSTYRING. i NHO Service MILJØSTYRING i NHO Service Miljøledelse Det er selvsagt med stolthet, men enda mer med glede, vi som organisasjon kan smykke oss med ISO 14001 sertifikat. Glede fordi prosessen har gjort noe med oss som

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule Miljørapport - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen

Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1 Opplæringsprogram i miljøtiltak for folkehøgskoler Nansenskolen 1. Generell innledning Nansenskolen ble i slutten av 2007 sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift (virksomhet). Dette bygger på dokumentet

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Tips om miljøsertifisering

Tips om miljøsertifisering Tips om miljøsertifisering Det finnes flere typer miljøsertifisering. Den vanligste er miljøfyrtårn, som vi vil bruke mest plass på i dette dokumentet. Vi oppfordrer alle avdelinger i NTL Sentralforvaltningen

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Prosedyre skal følgast og kan ikkje fråvikast utan avviksmelding Nivå: 1. Side : 1 Av : 5. Beskrivelse av miljøstyringsystemet

Prosedyre skal følgast og kan ikkje fråvikast utan avviksmelding Nivå: 1. Side : 1 Av : 5. Beskrivelse av miljøstyringsystemet HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Alle Helse Møre og Romsdal Revisjon : Ny 04.00_00 Prosedyre skal følgast og kan ikkje fråvikast utan avviksmelding Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 Beskrivelse av miljøstyringsystemet

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen

Miljøledelse. Stig Bang-Andersen Miljøledelse Stig Bang-Andersen Er det så viktig med miljøet da? Gjennomsnittlig overflatetemperatur på den nordlige halvkule Befolkning CO2-konsentrasjon Samlet BNP Tap av tropisk regnskog og skoglandskap

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

I en miljøbevisst virksomhet

I en miljøbevisst virksomhet I en miljøbevisst virksomhet Fokus: hvilken atferd ønskes (ikke hvordan endring) Tenk synergi: miljø, IK og langsiktig økonomi Husk virkning på: Virksomhetens effektivitet understøtter hovedmål? De ansatte

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Nasta AS

Miljørapport - Nasta AS - Nasta AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning årsverk 213 75, Millioner kr. 78 796, Millioner kr. 73 NB! Omsetning ble

Detaljer

Høstkonferansen Quality Hotel Alexandra, Molde 11.10.06 Orientering om prinsipper og system for miljøledelse Live Rud, GRIP

Høstkonferansen Quality Hotel Alexandra, Molde 11.10.06 Orientering om prinsipper og system for miljøledelse Live Rud, GRIP Høstkonferansen Quality Hotel Alexandra, Molde 11.10.06 Orientering om prinsipper og system for miljøledelse Live Rud, GRIP 1 GRIP = GRØNT I PRAKSIS Stifter: Miljøverndepartementet Styre: HSH, KS, LO,

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Handlingsplan for Grønn Stat. Jernbaneverket

Handlingsplan for Grønn Stat. Jernbaneverket Handlingsplan for Grønn Stat Jernbaneverket Innledning... 3 Forholdet mellom Grønn Stat og Miljøplan for Jernbaneverket.. 3 Jernbaneverkets miljømål og miljøpolitikk... 5 Utarbeidelse av handlingsplanen...

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyring - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyringssystem Hjelpemiddel for styring og ledelse Utvikle og iverksette miljøpolitikk Styre

Detaljer

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Generelt Vibe har et prosessrettet, samordnet styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Dette innebærer at bedriften er forpliktet til å oppfylle strenge krav til miljøstyring. Dette betyr

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent?

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Bransjekravene Miljøfyrtårn Noe å tenke på! Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent? 1 Profil MFT! En Miljøfyrtårnkonsulent må: ha evne til å engasjere bedriften

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 083-2014 MILJØLEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN. STATUSRAPPORT 2011-2014 FRA DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste Hva er MFT? Offentlig godkjent sertifikat på miljøledelse i offentlige og private virksomheter. To grunnsteiner: Lovlig drift Kontinuerlig forbedring

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MILJØLEDELSE

HANDLINGSPLAN FOR MILJØLEDELSE ADMINISTRASJONEN avdeling for personal og organisasjon HANDLINGSPLAN FOR MILJØLEDELSE 2010-2011 Forfattere (Regular 13/13,6 pt) Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Ambisjoner for miljøledelse... 2 3 Mål, indikatorer

Detaljer

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2008 Grøn stat Innføring av Grønn stat er et pålegg fra Miljøverndepartementet om å innføre enkel miljøledelse i alle statlige virksomheter, også

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004

VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004 VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004 Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Definisjoner... 2 1.3 Omfang... 3 1.4 Ansvar... 3 2 VEILEDNING TIL IDENTIFISERING

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen Lang tittel TA- 2885/12 Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer