ÅRGANG 17 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

Transkript

1 ÅRGANG 17 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

2 LEDER TEMA: RUSMIDDELFOREBYGGING/ FOLKEHELSEARBEID: 4 Barn er bedre enn bank og børs 8 Levekårsutsatte barn og unge: En oppvekst i annerledesland 18 Ny skikkelighetskultur blant ungdom 22 Felles rusplan for videregående skoler: Engasjement og utfordringer 30 Politirådene: Et viktig forum for bedre ruspolitikk og mindre kriminalitet 32 Vil ha flere stemmer i alkoholdebatten TEMA: TIDLIG INTERVENSJON 12 Ut av risikosonen 16 Tidlig hjelp til barn i rusfamilier TEMA: RUSBEHANDLING 25 Klar for ny brukerundersøkelse 28 Må satse på samhandling 36 Verktøyet Klient- og resultatstyrt praksis: Bevisstgjør pasientene og utfordrer institusjonen ANDRE SAKER: 40 NYTT OM NETT 44 KORT OM NYTT Redaksjonen: Marit Andreassen Virksomhetsleder (ansv. redaktør) Øystein Gravrok Nestleder Carina Kaljord Kommunikasjonsrådgiver (redaktør) Beate Steinkjer Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver Det er på tide å satse mer på å forebygge de lidelsene som er mest kostnadskrevende og som angår flest, nemlig depresjon, angst og rusmisbruk, sier Arne Holte. 16 Mange fagfolk i Nord-Norge har hørt om Barn i Rusfamilier, og har etterspurt dette til sin kommune. 22 Redaksjonen avsluttet Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Istock.com ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) Barn i rusfamilier Tidlig intervensjon Kompetansesenter rus Nord-Norge Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon post@korusnord.no 4 Fra bekymring til HANDLING Rusmiddelmisbruk hos foreldre rammer mange familier, og rusmiddelmisbruk har alvorlige konsekvenser for barns utvikling og livskvalitet. Det samme gjelder det å vokse opp med foreldre med psykiske lidelser. Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser er blant risikofaktorene for å utvikle ulike psykiske og fysiske plager. Anslagsvis barn lever med én eller to foreldre med en psykisk lidelse, og barn lever med minst én forelder som misbruker alkohol. Anslagsvis barn har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som er såpass alvorlig at det går ut over foreldrenes fungering. Når bare lidelser som betegnes som «klart alvorlige» teller med, anslås det at totalt barn rammes. Når vi vet hvilken risiko en oppvekst under slike forhold kan utgjøre, sier det seg selv at det er viktig å hjelpe disse barna så tidlig som mulig, sier forsker Øyvind Kvello i dette nummeret av Spor. Kvello er glad for Helsedirektoratet sin satsing på tidlig intervensjon de siste årene, og han er opptatt av at begrepet tidlig intervensjon må ha et innhold. Tidlig intervensjon må ikke bare bli en floskel, en korrekt måte å snakke på. Tidlig intervensjon er for meg å sørge for aktivt å hjelpe barn og unge ut av risikosonen de befinner seg i. Men vi kan ikke snakke om risikoutsatt barn, uten samtidig å snakke om familien. De barna jeg møter kommer som regel fra familier som sliter med psykisk uhelse, rusproblematikk eller andre vansker. I de tilfeller man kjenner til at det er flere risikofaktorer knyttet til familien, bør hjelperne på banen allerede før barnet er født, eller i alle fall like etter fødsel, mener Kvello. En unik arena for å fange opp barn som strever, er barnehagene. Dette i følge psykolog Arne Holte ved Folkehelseinstituttet. Han mener at barnehagerevolusjonen har ført til en radikalt ny situasjon i Norge: «Alle» barna er der: Hele 98% av alle 4-åringene går i barnehage, og 80% av 1-2 åringene. Barna er der sammenhengende i flere år i naturlig samspill med andre barn, der de blir observert av fagpersonell. Fagpersonene møter foreldrene to ganger hver dag. Og det er dette som gjør barnehagen til en unik arena for forebygging. Også kommunene i Nord-Norge har etterspurt hjelp til hva de skal gjøre når de bekymrer seg for barn i barnehage eller på skolen. KoRus-Nord skal derfor i samarbeid med Nordreisa kommune nå prøve ut undervisningsog veiledningsprogrammet Barn i rusfamilier (BIR). Kjernemålgruppen til BIR er ansatte i barnehager, barneskoler, SFO, helsestasjon, PP-tjenesten og barnevernet. Målet er å heve kompetansen om tidlig identifikasjon, og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Gjennom BIR ønsker man å øke kunnskapen om rusmiddelproblemer i et barne- og familieperspektiv og om hvilke konsekvenser dette har for barna. Ikke minst er målet å bidra til økt handlingskompetanse hos kjernemålgruppen. Helsedirektoratet har BIR som et av sine anbefalte tiltak for denne målgruppen. Vi slutter oss til Kvello som mener at de aller fleste foreldre har en meget god barneomsorg, og de som sliter med omsorgsutøvelsen kan bli gode nok hvis de får bistand. Tidlig intervensjon er nettopp dèt: Å gå fra bekymring til handling.

3 BARN ER BEDRE enn bank og børs - Det er på tide å satse mer på å forebygge de lidelsene som er mest kostnadskrevende og som angår flest, nemlig depresjon, angst og rusmisbruk, sier Arne Holte, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD ¼¼ FAKTA: PRINSIPPER FOR FOREBYGGING Psykiske lidelser koster Norge mer enn noen annen sykdomsgruppe Mest belastende for landet er depresjon, angst og alkoholmisbruk Depresjon står alene for halvparten av kostnadene for psykiske lidelser De mest kostnadskrevende psykiske lidelsene kan forebygges Psykologer trenger bedre kompetanse på forebygging for å kunne bidra til at vi får færre nye tilfeller av psykiske lidelser Helsearbeidet i Norge skal dreies fra kostbar, høyspesialisert behandling av syke, til større vekt på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Samhandlingsreformen, ny lov om folkehelsearbeid og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal realiseres, og psykologer skal ut i kommunene. Samtidig fastslår forskere at psykiske lidelser er en stor trussel mot samfunnsutviklingen. En ny studie fra 30 europeiske land stadfester at psykiske lidelser koster Europa mer enn noen annen sykdomsgruppe. Mange land har derfor gjennomført psykisk helse-reformer, og nylig vedtok WHO sin første resolusjon om psykisk helse. TI PRINSIPPER FOR FRISKERE FOLK Hvert åttende barn hadde siste år en mor eller far med alvorlig psykisk sykdom eller alvorlig alkoholmisbruk, sier Arne Holte. På bakgrunn av eksisterende forskning, har Holte utviklet ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser. - Det første rådet er å utvikle landets mentale kapital. Landets viktigste ressurser er ikke fisk og olje. Det er mental kapital, altså innbyggernes samlede mulighet til å utvikle trygghet, selvstendighet og kreativitet, bruke sine følelser, tenke smart, koordinere sin adferd, danne sosiale nettverk og mestre utfordringer. Utvikler vi landets mentale kapital systematisk, forebygger vi trolig flere psykiske lidelser enn om vi retter tiltak direkte mot disse lidelsene. Sykdomsbyrde er neste stikkord. Rådet er at vi prioriteter det vi faktisk kan gjøre noe med av de sykdommene som truer samfunnet mest økonomisk. Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til milliarder. Det er mer enn for noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene. Ingen sykdom koster samfunnet mer. - Vi bør forebygge uheldige virkninger av å leve med schizofreni, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser, anoreksi, autisme eller ADHD. Men vi kan enda ikke effektivt forebygge disse forstyrrelsene. Vi bør satse på det vi kan forebygge. Men vi må også som punkt tre se på effekten: Hva koster innsatsen og hva får vi igjen? LØNNSOMME TILTAK Som råd nummer fire er Holte opptatt av helsefremmende tiltak: - Forebygging av fysiske sykdommer har vært en suksess. Spedbarns-dødelighet, død ved hjerteinfarkt og ved hjerneslag, flere kreftsykdommer, selvmord og trafikkulykker har gått ned. Tennene våre er friskere. Levealderen har økt. Hele gevinsten skyldes ikke helsetiltak. Men noe gjorde vi riktig: Vi satset langsiktig, med mange metoder samtidig, på eksponeringsfaktorer, kunnskap og kompetanse som fremmet helse, fremfor forebygging av enkeltdiagnoser. Og vi brukte lovverk og avgiftspolitiske virkemidler. Slik må vi tenke om psykisk helse også. Viktige stikkord er familie, barnehage, skole, venner, arbeid, foreldrekompetanse, belastningsmestring og psykologisk kunnskap. Opptrappingsplanen for psykisk helse prioriterte dem som hadde det vanskeligst. Nå må vi også tenke kostnad/nytte og finne tiltakene som lønner seg best. Ta barnehagers langtidsvirkning på barns psykiske helse den beror antakelig utelukkende på barnehagens kvalitet. Dårlige barnehager lønner seg ikke. Gode barnehager lønner seg, for barnas psykiske helse og for samfunnet. Å satse på kvalitetsbarnehager er dermed råd nummer fem. HELSEN PRODUSERES DER FOLK ER Som råd nummer seks fokuserer Holte på befolkningsrettede tiltak: - Tiltak mot risikogrupper og enkeltpersoner med begynnende sykdomsutvikling kan være svært effektivt for dem vi når. Men de fleste når vi ikke; folk søker ikke hjelp før de er blitt syke. Selv om gjennomsnittseffekten for den enkelte kan være liten, regnes tiltak for hele befolkningen som mest kostnadseffektivt. Som for fysisk helse, tror vi det også gjelder psykisk helse Det syvende rådet blir å prioritere arenaer utenfor helsetjenestene. - Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjemmet. Familien, barnehagen og skolen er viktigst. Bedre helsetjenester har relativt liten effekt på befolkningens helse. Det er det vi gjør ellers som teller. SATS PÅ BARNA! - Som investeringsobjekt er barn bedre enn bank og børs. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, viste oss det: Jo mindre barna er, desto større avkastning gir investering i mental kapital. Barnehagepedagoger er antakelig statens mest profitable investeringsobjekt! Derfor er det så viktig å satse på de første leveårene. Det er sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, at dette sjelden forsvinner av seg selv, og at risiko for sam- og multisykelighet øker betydelig senere i livet. Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet. «Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjemmet.» 4 SPOR 3 14 SPOR

4 ¼¼ OM ARNE HOLTE: Arne Holte er assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet, professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, programsensor for profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen og leder av Forskningsrådet ved Forskningsinstituttet Modum Bad. Han har tidligere vært professor i klinisk psykologi ved Universitet i Tromsø, professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo, psykoterapeut, familieterapeut, skole- og kommunepsykolog. Holte er en av grunnleggerne av den europeiske standarden for psykologutdanning i Europa og medlem av European Awarding Committee (EAC) i EFPA, som gir medlemslandene tillatelse til å dele ut det europeiske psykologsertifikatet (EuroPsy). Holte ble tildelt den Store Psykologprisen KOMMUNENE KAN BIDRA Et høyt forbruk av alkohol i en kommune, medfører naturlig nok flere alkoholrelaterte skader. Slik antallet alkoholskader følger totalinntaket av alkohol i en kommune, følger trolig antallet psykiske lidelser av det psykiske belastningsnivået. I kommunen er det derfor viktig å prioritere nivået av belastninger kontra trivselsfaktorer. - Alkoholskader reduserer vi effektivt ved å senke totalinntaket av alkohol i kommunen. Lovlig kjøp av alkohol har aldri vært så billig som i dag. For kommunen er det gratis å begrense tilgjengeligheten ved å stramme inn salgs- og skjenketider. Kanskje reduserer vi antallet depresjoner best ved å redusere nivået av psykiske plager i kommunen. Her mangler enda bevis, men Norge er ypperlig egnet til å teste hypotesen. Det tiende rådet, er at innsatsen må være kunnskapsbasert: - Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap: Prioritèr tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen. Avvis tiltak uten slik plan og budsjett. Forby bruk av store penger på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) BARNEHAGEN - BESTE ARENA FOR FOREBYGGING - Hvis vi nå ramser opp de ti rådene jeg her har gitt, vil man raskt se at barnehagen er svaret på hele åtte av disse ti områdene. Åtte av ti!! Det er ingen andre arenaer som er viktigere når man snakker forebygging, enn nettopp barnehagen. Engasjert ramser Holte opp punktene: 1. Velg mental kapital som mål: styrke barns psykiske helse 2. Prioritere det vi kan gjøre noe med: barns utvikling 3. Prioritere kostnads-effektive tiltak: barnehager lønner seg 4. Prioritere arenaer utenfor helsevesenet: barnehagen 5. Prioritere befolkningsrettete tiltak: barnehagen når alle 6. Prioritere helsefremmende tiltak: identitet, mening, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte, sosialt nettverk; altså barnehagen 7. Prioritere de aller minste: fra ett år 8. Prioriter ut fra burden of disease depresjon: ikke aktuelt 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/ belastninger: vet ikke 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering: barnehagen er evaluert - Barnehagerevolusjonen har ført til en radikal ny situasjon i Norge: Alle er der! Hele 98% av alle 4-åringene går i barnehage, og 80% av 1-2 åringene. Barna er der sammenhengende i flere år i naturlig samspill med andre barn, der de blir observert av fagpersonell. Fagpersonene møter foreldrene to ganger hver dag. Det er dette som gjør barnehagen til en unik arena for forebygging, avslutter Holte. «Barnehagen er en unik arena for forebygging. Barna observeres daglig av pedagoger, som møter foreldrene to ganger hver dag gjennom flere år. Derfor er det viktig å satse på kvalitetsbarnehager med godt utdannet personell.» 6 SPOR 3 14 SPOR

5 Levekårsutsatte barn og unge: EN OPPVEKST I ANNERLEDESLAND - Livet er kort der livskvaliteten er dårlig, påpeker samfunnsforsker Karin Gustavsen. I Norge var det i 2012 hele barn og unge under 18 år som lever under EUs fattigdomsgrense. - Der fattigdom, sosial utstøting og diskriminering forårsaker motgang og krenkelse, koster det menneskeliv. Jo lengre tid mennesker lever under dårlige betingelser, jo mer sannsynlig er det at de rammes av en rekke helseproblemer. TEKST: CARINA KALJORD FOTO: KORUS-SØR/ BORGESTADKLINIKKEN Ifølge Gustavsen er barn og unges dårlige livskvalitet ofte forårsaket av at foreldrene deres står utenfor eller har begrenset tilknytning til arbeidsmarkedet. Slike lavstatus-familier kjennetegnes også av et gjennomgående lavere utdanningsnivå og dermed også lav inntekt. BARNDOMMEN ER NÅ Studier tyder på at dårlige oppvekstsvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder. - Barndommen er her og nå. Økonomisk fattigdom påvirker barnas muligheter under oppveksten. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Dermed påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi og fritid. REPRODUKSJON AV SOSIAL ULIKHET I Norge har vi en betydelig sosial ulikhet i helse. Ulikheten ser ut til å være stabil eller svakt økende. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Dette er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem, mener Gustavsen. - Den sosiale ulikheten i helse har en tendens til å videreføres fra foreldre til barn, innenfor de samme gruppene med lav sosioøkonomisk status. Dette kalles for reproduksjon av sosial ulikhet. Til tross for at det lenge har vært ført en utjevnings- og fordelingspolitikk her i landet, har de sosiale forskjellene i helse bare økt mellom ulike sosiale grupper. - I påvente av arbeid, på vei mot arbeid, eller for de som ikke kan være i arbeid, må vi nå sørge for at den offentlige inntektssikring folk er avhengig av, ikke holder folk fast i fattigdom. Det bidrar til uhelse og fornedrelse både for voksne og barn. Det utsetter barn og unge «Barndommen er her og nå. Økonomisk fattigdom påvirker barnas muligheter under oppveksten.» for påkjenninger som kan sette dem ute av stand til å være aktive samfunnsdeltagere som voksne. Denne samfunnsskapte sosiale reproduksjonen, kan vise seg å bli en av våre verste unnlatelsessynder når historien skal felle sin dom over både norsk og europeisk oppvekst- og velferdspolitikk. KONTINUERLIG ØKNING Helseforskjeller berører ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning. Studier tyder tvert imot på at det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. Helseforskjellene danner med andre ord en gradient. De som befinner seg lavets på den sosioøkonomiske stige, her målt ved inntekt, utdanning og arbeid, kommer dårligst ut. Det er i denne gruppen vi finner de fattige i Norge. I tillegg til den direkte effekten av å være fattig, utsettes helsen også indirekte ved å leve i lokalsamfunn som preges av vanskelige levekår, høy arbeidsledighet, dårlige boligforhold og et dårligere utemiljø. 8 SPOR 3 14 SPOR

6 ¼¼FAKTA KARIN GUSTAVSEN: Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog. Gustavsen har i mange år arbeidet med fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. For tiden leder hun Barn og Unges Samfunnslaboratorium, og er blant annet tilknyttet KoRus-Sør som forsker. Hun medvirker i tillegg i nordisk arbeidsgruppe oppnevnt av Nordisk Ministerråd knyttet til området sosialt entreprenørskap og sosiale innovasjon (sept okt. 2014) der hun representerer Høgskolen i Telemark. Karin er også medlem av en nordisk forskergruppe som ser på Unge i Risiko. UNGDATA BEKREFTER TRENDEN Ferske nasjonale tall fra Ungdata bekrefter at de negative livsstils- og helseplagene fortsatt ser ut til å hope seg opp i familier med lite penger. Ungdata viser at ungdom i familier med dårlig råd skiller seg negativt ut i forhold til en rekke helseindikatorer. De er sjeldnere fornøyd med egen helse, de har oftere symptomer på depressive plager, spiser sjeldnere faste måltider, og andelen som trener er lavere enn blant ungdom som lever i familier med god råd. Familieøkonomi spiller også inn på om de unge planlegger å ta høyere utdanning på universitet eller på høgskolenivå. Ungdata viser dessuten en klar sammenheng mellom dårlig råd i familien og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold. Kunnskapsoppsummeringen om sosial ulikhet i helse som ble lansert tidligere i år, ledet av Espen Dahl, viser dessuten at sviktende skolegang og frafall i videregående skole er nært knyttet til helse- og levekårsutfordringer senere i livet - Når også ferske data forteller oss at det er en sammenheng mellom helse og økonomi, er dette svært uheldig. Også tidligere forskning i regi av NOVA, av Jon Ivar Elstad og Heidi Grøholt, bekrefter at den systematiske ulikheten i helse slår ut også for barn og ungdom. Her kommer det fram at barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status har gjennomgående dårligere psykisk helse, lavere vekst målt ved høyde, og i større grad psykosomatiske lidelser som hodepine, mageplager og liknende, påpeker Gustavsen. - De ferske norske tallene samsvarer godt med flere nordiske studier som har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt. Studiene viste høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Studiene viste også høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. HVERDAGSSMERTEN En rekke studier har vist at barn og unge i Norge opplever fattigdommen direkte i sin hverdag, slik ei 9 år gammel jente fortalte i 2011: - Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et pennal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt pennal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også) En kunnskapsgjennomgang av barnefattigdom i Norge, viser også at barn og unge som rammes av fattigdom kan oppleve dette ulikt, og de er ikke en ensartet gruppe. - Men det er noen felles kjennetegn ved deres opplevelser av fattigdom. Dette dreier seg især om mangel på mulighet for deltagelse på fritidsarenaer, de mangler i større grad vanlig utstyr og har en opplevelse av å være mindre verd enn andre. VELFERDSORDNINGENS PARADOKS - Forskning har altså dokumentert at et liv i fattigdom fratar folk selvbilde og troen på egne ressurser, sier Gustavsen. - Barn og unge som lever i hushold som kategoriseres som fattige, blir selv utsatt for betydelige påkjenninger, som kan ha svært negative virkninger under oppvekst og i voksenlivet. Til tross for kunnskap om dette, som vi har ervervet gjennom hele tallet, velger vi i Norge å opprettholde offentlig inntektssikring på et så lavt nivå at folk lever under regjeringens egen fattigdomsgrense! Dette er et av velferdsordningens største paradokser: De ytelsene som skulle beskytte mot fattigdom, leder til fattigdom. Det kan også føre til varig fattigdom ved at helsen blir dårligere, noe som gir nedsatt arbeidskapasitet. I tillegg fører skamfølelse til fare for devaluering og isolasjon. - Kanskje er det slik at debatten om fattigdomsbekjempelse først og fremst bør dreie seg om å drøfte grunnleggende perspektiver som menneskesyn, menneskerettigheter og samfunnssyn. Fattigdomsbekjempelse forstått slik, kan faktisk vise seg å være den avgjørende veien mot felles mål om å sikre god folkehelse, arbeidskraft og opprettholdelse av høyt velferdsnivå for alle, avslutter samfunnsforsker Karin Gustavsen. ¼¼ KILDER: «Vil ulikheten til livs» artikkel i Spor nr 2/2013 ¼¼ FAKTA: Hva mener vi med sosial ulikhet i helse? Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse. Mål på sosioøkonomisk status er utdanning, yrke, inntekt Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse ingen biologiske grunner til forskjellene sosiale årsaker det er mulig å gjøre noe med det! Fattigdommen rammer ikke tilfeldig: Først og fremst enslige forsørgere som rammes Etniske minoriteter fattigdomsutsatt Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet «Fattigdom og reproduksjon av fattigdom i Norge», kronikk, forebygging.no SPOR 3 14 SPOR

7 UT AV RISIKOSONEN - Vi kan ikke snakke om risikoutsatte barn, uten samtidig å snakke om familien. De barna jeg møter kommer som regel fra familier som sliter med psykisk helse, rusproblematikk eller andre vansker. Tidlig intervensjon betyr for meg at hjelperne helst kommer på banen før barnet er født eller i alle fall like etter fødsel. Det sier forsker Øyvind Kvello. TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD Kvello har både doktorgrad i utviklingspsykologi og hovedfag i pedagogikk, og er en ettertraktet foredragsholder. Etter 16 år ved NTNU i Trondheim, har han nå valgt å vie seg helt til hjertebarna sine spredning av metoden «Tidlig innsats i barnehagen» - populært kalt Kvello-modellen, og en mal for vurdering av barnevernssaker. Metodene har som mål å kvalitetssikre barnehagetilbudet for å kunne iverksette tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig, og sikre at barnevernet blir tydelig i de faglige vurderinger som ligger til grunn for vedtak som fattes og konklusjoner som gjøres. - Utfordringer som har vært vanskelig å løse tidligere, er at det kommunale hjelpeapparatet og spesialisttjenesten har sterkt fokus på utredning og vurdering, men det kan være tynt på tiltakssiden. Det rapporteres om for lang avstand mellom barnehage og hjelpeapparat, og tjenestene/etatene har lite kjennskap til hverandres arbeidsinnhold og arbeidsmetoder. Det er dette «Kvello-modellen» i barnehagen forsøker å gjøre noe med: Modellen har som mål å implementere en systematisk innsats på både individ- og systemnivå i barnehager, og tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Fokus er alltid på hva som er det gode barnehagetilbudet for barn som har særskilte behov, forklarer Kvello. Malen er utviklet for å støtte barnevernsansatte i de vanskelige vurderingene når det gjelder å bedømme alvorligheten i manglende omsorg, og hva som kan bidra til å hjelpe barn og deres familier ut av risikoen. RIKTIG BRUK AV INFORMASJON Barnevernsmalen ble utviklet mens Kvello tok sakkyndige oppdrag: - Rundt år 2000 fikk jeg flere oppdrag fra det kommunale barnevernet med forespørsel om sakkyndige utredninger. Mange av sakene var godt opplyst via barnevernets mangeårige kontakt med familiene. I flere av tilfellene endte oppdraget med at jeg valgte ikke å belaste familien med flere intervjuer og observasjoner, men heller bisto barnevernet i å systematisere den kunnskapen de hadde om familien. Problemet til barnevernet var ikke mangel på informasjon, men faktisk å bruke den informasjonen de hadde på best mulig måte. FRA UTREDNINGER TIL BOK Etter hvert som Kvello jobbet seg gjennom mange sakkyndige utredninger for å systematisere og vurdere informasjonen i de ulike sakene, kom det stadig forespørsler om ikke han kunne samle notatene sine i en egen perm, slik at barnevernet kunne bruke innspillene hans i andre saker. Det ble ingen perm det ble en hel bok; «Utredning av adferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling», som ble utgitt i Tre år senere kom en oppdatert og utvidet versjon under tittelen «Barn i risiko skadelige omsorgssituasjoner». Boken er nå ute i 7.opplag, og kommer i revidert utgave i november i år. - Boken handler om et mindretall av norske barn: De barna som vekker bekymring, enten ut fra sine symptomer på å lide overlast, eller ut fra at omsorgssituasjonen er skadelig og på sikt vil lede til at barnet utvikler vansker. Det kan skyldes svak stimulering slik at barnet ikke får utviklet seg i tråd med sitt potensial, eller at barnet påføres smerte. Det rammer livskvaliteten på kort og ofte også på lang sikt. De aller fleste av disse barna kan få hjelp slik at livssituasjonen deres bedres, men noen må sikres eller beskyttes i form av å plasseres utenfor hjemmet fordi de alvorlige krenkelsene ikke opphører. Men de aller fleste foreldre har en meget god barneomsorg, og de fleste som sliter med omsorgsutøvelsen kan bli gode nok hvis de får bistand. MÅTTE TENKE ANNERLEDES At Kvello skulle utvikle et program for de minste barna, var det få av hans kolleger som hadde trodd. Ikke han selv heller, for den saks skyld. - Da jeg i 1990 begynte i psykiatrien var det voksne og ungdom jeg interesserte meg for. Små barn var totalt uinteressant! Men en dag møtte jeg «Geir» på 16 år, og han fikk meg til å tenke annerledes. Jeg så at han slet med både psykisk helse og rus, og så hvor sterkt preget han var av oppveksten sin. Jeg kunne bidra til at de psykiske sårene ble lettere for ham å leve med, men jeg fikk de ikke bort. Da tenkte jeg at om jeg bare hadde møtt «Geir» da han var liten gutt, kunne jeg ha hjulpet han mye mer. Det ble også soleklart for meg at vi ikke kan snakke om risikoutsatte barn og unge, uten samtidig å se på familien. For de familiene som har utfordringer enten med rus, psykiske vansker, omsorgssvikt eller annet, er det veldig stor sannsynlighet at barna i familien vil slite med tilhørighet, psykiske vansker, at de blir spenningssøkende og tidlig debuterer med rus. Vi glemmer ofte at som regel er mistrivsel, rusbruk, utagering eller andre atferdsvansker bare en måte for ungdommen å takle at familien strever. 12 SPOR 3 14 SPOR

8 I de tilfeller man kjenner til at det er flere risikofaktorer knyttet til familien, bør hjelperne på banen allerede før barnet er født, mener forsker Øyvind Kvello. RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER - Hva defineres som risikofaktorer i et barns oppvekst? - Risikofaktorer er en felles betegnelse på forhold som øker faren for at barnet utvikler vansker. Fremfor midlertidige og avgrensede stressfulle livsperioder, er det det vedvarende stresset eller risikofaktorene som skader barnet mest. Å oppleve flere risikofaktorer parallelt, eller tett på hverandre, benevnes som multippel risiko, eller kumulativ risiko. - I boken «Barn i risiko» har jeg forsøkt å sammenfatte de faktorene som ulik forskning peker på. Jeg deler faktorene inn i tre områder: 1: Risikofaktorer primært knyttet til barnet, 2: Risikofaktorer primært knyttet til kjernefamilien, og 3: Risikofaktorer primært knyttet til nærmiljøet Når det gjelder risikofaktorer knyttet til barnet, er det en lang rekke, der jeg her bare nevner de mest vanlige: Født prematurt og med lav fødselsvekt En generell utviklingsforsinkelse/har et syndrom/lavt intellektuelt nivå Er impulsiv/hyperaktiv, har oppmerksomhets og konsentrasjonsvansker Er sky, aktivt tilbaketrekkende og virker generelt utrygg Har psykiske lidelser (krever at diagnose er stilt) Er utsatt for omsorgssvikt, mishandling, seksuelle overgrep Har hatt flere alvorlige, somatiske sykdommer i førskolealder Vansker med å etablere vennskap med andre på samme aldre Relasjonsbrudd til personer som står barnet nær som foreldre, søsken, venner osv Har vært utsatt for alvorlig mobbing av minst ett års varighet Mistet forelder eller søsken i dødsfall, spesielt selvmord Om barnet er adoptert og i så fall alder ved adopsjon Om barnet er fosterhjemsplassert Rusmiddelbruk - Men på samme måte som det finnes risikofaktorer, finnes det også faktorer som beskytter. Kan du beskrive noen av beskyttelsesfaktorene? - En viktig beskyttelsesfaktor er at barnet har aldersadekvat kompetanse både språklig, emosjonelt, kognitivt, motorisk og når det gjelder atferd. I tillegg styrker det barnet om det har hobbyer eller interesser det utfolder seg i, og/eller talenter barnet får god bekreftelse på. Risikofaktorer knyttet til familien kan være: Moderate eller alvorlige psykiske lidelser hos foreldrene (depresjoner, bipolare lidelser, personlighetsforstyrrelser og psykoser) Langvarig høyt konfliktnivå mellom foreldrene, og/eller mellom foreldrene og deres sosiale nettverk/slekt Foreldre som selv har vokst opp med omsorgssvikt, overgrep eller mishandling Foreldre som har en svak og/eller skadelig omsorgsutøvelse Voldsutøvelse i familien Kriminalitet hos foreldrene nå eller tidligere Rusmiddelmisbruk hos foreldrene Lang og/eller flere atskillelser fra mor i løpet av de tre første leveårene Arbeidsledighet eller foreldre som er uføretrygdet Flere enn tre flyttinger fra barnet er 3 18 år Samlivsbrudd Foreldre som inngår nytt parforhold Familien har uavklart oppholdsstatus i landet Familien er stigmatisert/tilhører en lite ansett etnisitet Beskyttelsesfaktorer her er at foreldrene har god omsorgsutøvelse, og at foreldrene har høgskoleutdanning eller høyere og er i jobb, eller under utdanning. Risikofaktorer knyttet til nærmiljøet: Et belastende nærmiljø med mye arbeidsledighet, kriminalitet og rusmiddelmisbruk. En barnehage eller skole preget av høyt sykefravær eller utskiftinger av ansatte, lite struktur og dårlig kontakt mellom voksne og barn. Beskyttelsesfaktorer her er: Enighet om de grunnleggende verdiene i oppdragelsen av barnet mellom de som er aktive i omsorgen for barnet (f.eks. foreldre, besteforeldre, barnehage). En barnehage eller skole preget av inkludering av barnemangfoldet, gode relasjoner mellom de ansatte og barna, en klar struktur og god kontakt mellom barnehage/skole og hjemmet. HJELPERNE MÅ TIDLIG INN - I de tilfeller man kjenner til at det er flere risikofaktorer knyttet til familien, bør hjelperne på banen allerede før barnet er født. Kvello er glad for Helsedirektoratets satsing på tidlig intervensjon de siste årene. - Men tidlig intervensjon må ikke bare bli en floskel, en korrekt måte å snakke på. TI er for meg å sørge for aktivt å hjelpe barn og unge ut av risikosonen de befinner seg i. TI står og faller på om man lykkes i å hjelpe barna ut av risiko og ikke bare oppdage dem. Og jeg syns at kommunene er blitt mye flinkere til å oppdage risikoutsatte barn blant annet de 26 kommunene som er med i Modellkommuneforsøket. I en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2011, blir det slått fast at barn hadde dette året én eller to foreldre med en psykisk lidelse og barn hadde minst én forelder som misbrukte alkohol. Av disse har barn foreldre med klart alvorlig lidelse. I rapporten er det beregnet at totalt barn har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som er såpass alvorlig at det går ut over måten foreldrene fungerer i hverdagen. Når bare lidelser som betegnes som «klart alvorlige» teller med, anslås det at totalt barn rammes. - Når vi tar disse tallene innover oss, skjønner alle hvor viktig det er å styrke disse barna, og hjelpe dem ut av risikosituasjonen de lever i, avslutter forsker Øyvind Kvello. ¼¼MODELLKOMMUNE- FORSØKET: Modellkommuneforsøket er ett av flere tiltak i regjeringens satsning ( ) for å sikre langsiktig og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke, barn av rusmiddelmisbrukende foreldre og barn som lever med vold i nære relasjoner. Ansvaret for oppfølging av modellkommuneforsøket er lagt til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Hensikten med modellkommuneforsøket er å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og systematisk oppfølging. Rusmiddelmisbruk hos foreldre er ett av områdene det jobbes mye med, fordi dette rammer mange familier, og rusmiddelmisbruk har alvorlige konsekvenser for barns utvikling og livskvalitet. Det er også en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk: «Jeg syns kommunene er blitt mye flinkere til å oppdage risikoutsatte barn. Men tidlig intervensjon står og faller på om man lykkes i å hjelpe barna ut av risiko - og ikke bare oppdager dem.» 14 SPOR 3 14 SPOR

9 TIDLIG HJELP til barn i rusfamilier Barn i rusfamilier (BIR) er et undervisnings- og veiledningsprogram, som setter fokus på hvor viktig det er at barn som vokser opp i hjem med rusproblemer får tidlig hjelp for å forebygge eller avgrense skadevirkninger. Den første kommunen i Nord-Norge som skal prøve ut programmet er Nordreisa, som har takket ja til å være pilotkommune. TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD - Barn som vokser opp i hjem med rusproblemer har høyere risiko enn andre barn til å utvikle psykiske og fysiske plager. Målet med programmet er å forebygge eller begrense skadevirkningene, forteller seniorrådgiver Anne Kristine Berthelsen ved KoRus-Nord. Berthelsen er en av de som skal implementere programmet i pilotkommunen Nordreisa. - Kjernemålgruppen til BIR er ansatte i barnehager, barneskoler, SFO, helsestasjon, PP-tjenesten og barnevernet. Målet er å heve kompetansen om tidlig identifikasjon, og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Gjennom BIR ønsker man å øke kunnskapen om rusmiddelproblemer i et barne- og familieperspektiv, hvilke konsekvenser dette har for barna og bidra til økt handlingskompetansen hos kjernemålgruppen. BIR er utviklet ved KoRus-Sør, som også har hatt ansvaret for veiledning av ansatte ved KoRus-Nord, og flere andre kompetansesentre som også skal ta i bruk programmet i sine regioner. Helsedirektoratet har BIR som et av sine anbefalte tiltak for denne målgruppen. INTERN VEILEDNING - Denne våren har gruppen på KoRus-Nord som skal jobbe med BIR deltatt på ulike opplæringsløp og ulike opplæringsdager. Vi har også deltatt på to kommunemøter sammen med spesialkonsulent og leder for «Barn i rusfamilier» i Korus-Sør, Hilde Jeanette Løberg, forteller Berthelsen. - I den ene kommunen arbeidet ressursgruppen grundig med forankring av BIR og opplæringspakken man skulle spre i sin kommune, basert blant annet på en spørreundersøkelse gjort i forkant. Den andre kommunen hadde allerede implementert og integrert BIR i tilbud kommunen hadde fra tidligere, og programmet var blitt tilpasset behovet i kommunen. Videre har det vært et dags arbeidsseminar i Narvik sammen med Løberg. Her fikk vi gjennomgått de ulike trinnene i samarbeidet, fra den første kontakten med en kommune. Vi skal fortsatt arbeide med oppbygging av egen kompetanse gjennom blant annet å delta på den nordiske konferansen «Barnet og rusen». INNHOLD I PROGRAMMET Kommuner som deltar i Barn i Rusfamiliertidlig intervensjon får tilbud om kompetanseheving innen temaene: Rusmiddelmisbruk i et barne- og familieperspektiv. Hvilke konsekvenser har det for barn å vokse opp i en familie med rusmiddelproblemer? Hvilke tegn og signaler vil barn vise? Hva sier forskningen? Taushetsplikt for deg som jobber med barn. Muligheter og begrensninger Å bli bevisst egne barrierer hvorfor er dette så vanskelig? Roller og mandat. Hvordan oppdage, gripe inn og handle på bakgrunn av en bekymring Å samtale med barn Den nødvendige samtalen hvordan samtale med foreldre når du er bekymret for et barn PILOTKOMMUNE I NORD Nordreisa kommune har takket ja til å være KoRus-Nord sin pilotkommune for BIR i Nord-Norge. - I januar 2015 starter vi opp med opplæringsdager i kommunen. KoRus-Sør, Borgestadklinikken, skal stille med sine forelesere; psykologspesialist og fagsjef ved Borgestadklinikken Frid Hansen,, Hilde Jeanett Løberg og advokat Kurt. O. Bjørnes i piloten. Disse forelesere skal delta på alle opplæringsdager i piloten og er tilbudt veiledning sammen med Frid Hansen. Vi har nå laget en informasjonsbrosjyre og jobber med egne versjoner av avtaler i forhold til kommunene. Etter at piloten er gjennomført i Nordreisa kommune skal vi oppsummere erfaringene og starte arbeidet med å rekruttere kommuner i Nord-Norge for oppstart med opplæringsprogrammet Barn i rusfamilier. Vi arbeider nå med å finne lokale forelesere i Nord-Norge for å kunne stå på egne ben når BIR skal spres i landsdelen, sier Berthelsen. GRUNDIG OPPLÆRING - Hvordan gjennomføres Barn i rusfamilier? - Prosjektperioden er 1 ½ - 2 år. Alle kursdagene er første halvår. For alle deltakerne er det fire dagers opplæring gjennom to samlinger av to dager, og inneholder temaer som barrierer, roller, mandat samtaler med barn og - Mange fagfolk her i nord har hørt om BIR og har etterspurt programmet til sin kommune. Derfor gleder vi oss nå til å komme i gang med dette spennende arbeidet, sier seniorrådgiver Anne Kristine Berthelsen ved KoRus-Nord. samtaler med foreldre. Dagene er en blanding av forelesing og øvelse i grupper. - Hver kommune nedsetter en ressursgruppe/ prosjektgruppe som har et ansvar for spredning av verktøy, støtte/veiledning, struktur/ rutine arbeid i egen kommune og implementere satsingen i kommunen. Ressursgruppen/ prosjektgruppen tilbys en egen samling på to dager med tema spredning, implementering og erfaringsutveksling. Det blir avholdt veiledningsmøter i den enkelte kommune, om hvordan nøkkelpersoner kan videreformidle kunnskap til kollegaer og utvikle gode rutiner. - Det er mange fagfolk her i nord som har hørt om BIR og som har etterspurt programmet til sin kommune. Derfor gleder vi oss nå til å komme i gang med dette spennende arbeidet, sier Berthelsen. Det er laget en egen brosjyre om Barn i rusfamilier. Denne kan lastes ned fra korusnord.no Barn i rusfamilier Tidlig intervensjon Kompetansesenter rus Nord-Norge 16 SPOR 3 14 SPOR

10 Ny skikkelighetskultur blant ungdom Dagens ungdom ruser seg stadig mindre, de er mer hjemme og de trives godt på skolen. Konfliktnivået er lavt og kun få har atferdsproblemer. Ungdomsgenerasjonen er preget av en skikkelighetskultur der mange trener og spiser sunt. Hvorfor rapporterer da så mange unge om psykiske plager og ensomhet? TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Nyere ungdomsforskning inneholder flere motsetninger og paradokser sett i forhold til tidligere trender og sammenhenger. Dette får mange samfunnsforskere til å klø seg i hodet, deriblant sosiologen Tormod Øia. Han har forsket på ungdom, rusproblematikk og ungdomskulturer i en årrekke, og har lenge vært tilknyttet NOVA. I fjor kom han ut med boka «Ungdom, rus og marginalisering», basert på egen forskning og tall fra den store «Ung i Oslo-undersøkelsen» i 2012, som Øia selv ledet. «Ung i Oslo» ble gjennomført allerede i 1996 og så i Siden en nå har sammenlignbare data over en periode på 16 år, kan en for første gang studere flere utviklingstendenser blant norsk ungdom. Ungdataundersøkelsene som nå gjennomføres over hele landet er bygd på samme mal som Ung i Oslo, og gir også sammenlignbare data. FLERE HAR PSYKISKE PLAGER - Både Ung i Oslo-materialet og Ungdata viser en tydelig generell nedgang i andel unge som ruser seg. Særlig er alkoholforbruket redusert. Dagens unge er dessuten mer hjemme, de har høy tillit til egne foreldre og de aller fleste har et godt forhold til sine venner. De er også godt tilpasset på skole- og fritidsarenaen, med et lavt konfliktnivå. Likevel har andelen som rapporterer om psykiske plager gått dramatisk opp denne perioden, og særlig gjelder dette for jentene, påpeker Øia. Denne motsetningen er vanskelig å forklare, ifølge Øia. Han mener mye ligger til rette for at de unge skal ha et godt liv og være fornøyde på flere plan, ikke minst på grunn av den generelle økonomiske veksten i landet. - Hvorfor oppstår denne motreaksjonen med flere psykiske plager og en dårligere psykisk helse blant ungdom? - Noe kan nok forklares med at så mange unge opplever et økt press i forhold til skole og utdanning. I jakten på høyere utdanning og en god jobb påføres dessuten mange unge en høy arbeidsbelastning. Trolig opplever mange ungdommer, spesielt jentene, større krav til å være vellykket. Gjennom Ungdata vet vi også at mange jenter rapporterer om ensomhet og et dårlig selvbilde. Dette forsterkes gjennom de sosiale mediene, der det er så viktig å sanke «likes» og bli sett på som vellykket, forklarer Øia. LAVERE TERSKEL FOR MOTGANG Ifølge Øia viser Ung i Oslo at det over tid har vært en nedgang i andelen unge som svarer ja på spørsmålet om de har generell god helse. Fortsatt rapporterer rundt 60 prosent av de unge om en god helse, ifølge ferske Ungdata-tall, men i løpet av 2000-tallet har vi fått stadig flere som krysser ut for en generell dårlig helse. Dette mener Øia tyder på et endret toleransenivå blant de unge for ulike typer helseplager. - Samtidig vet vi jo at de fysiske helseplagene er relativt stabile, også blant ungdom. Dermed kan det virke som det har vært en endring blant ungdom i deres subjektive oppfatning av hva som er en god eller dårlig helse. Den økende graden av rapporterte psykiske plager og den synkende kurven for god helse kan med andre ord tyde på at dagens ungdom har utviklet en annen toleransegrense og en lavere terskel for motgang. Kanskje har vi rett og slett fått en mer sytende og klagende ungdomsgenerasjon, undrer han. FÆRRE DRIKKER SEG FULLE At forbruket av alkohol har gått så tydelig ned i ungdomsgruppen, synes Øia er positivt, men dette er kanskje enda vanskeligere å forklare. Ulik forskning har nemlig flere ganger vist en sterk sammenheng mellom de unges drikkevaner og foreldrenes alkoholforbruk. Og selv om en i voksenbefolkningen har sett et stadig økende forbruk av alkohol, spesielt i grupper med høy utdanning og høy inntekt, så drikker ungdom generelt stadig mindre. I 1996 var det 45,2 prosent av de unge i Oslo i alderen år som hadde drukket seg tydelig beruset, i ,6 prosent og i 2012 var det 28,8 prosent som hadde gjort dette. - Gjennom Ungdata vet vi at stadig flere unge tilbringer mye tid på nettet, der de enten spiller dataspill eller er aktive på sosiale media. Kan nedgangen i de unges alkoholforbruk forklares med at så mange av dem tilbringer mer tid hjemme hos foreldrene i helgene? ¼ Tormod Øia: Det er inn å trene mye og spise sunt, og da matcher det dårlig å drikke seg full i helgene. Det er altså en skikkelighetskultur blant dagens ungdomsgenerasjon om kan forklare at de drikker mindre, sier forsker Tormod Øia. 18 SPOR 3 14 SPOR

11 - Nei, det tror jeg blir litt for enkelt. Det kan likevel være en av flere forklaringer. En annen teori på redusert alkoholforbruk blant ungdom er at de rett og slett er trendsettere på dette området. Jeg tror personlig at dette er en utvikling som vi vil se også blant voksne om noen år. Er det ikke slik at også vinmonopolet har sett en nedgang i salget av hetvin? De unge vil kanskje ikke være som sine foreldre på dette området, og drikker derfor mindre, fortsetter Øia. SKIKKELIGHETSKULTUR Han påpeker samtidig at det har foregått en form for framtidsdisiplinering blant mange unge de siste årene: - Det er in å trene mye og spise sunt, og da matcher det dårlig å drikke seg full i helgene. I jakten på vellykkethet lever mange unge under et strengt regime når det gjelder kosthold. Det er altså en skikkelighetskultur blant dagens ungdomsgenerasjon som kan forklare at de drikker mindre, fortsetter han. At vi har fått en endret ungdomskultur mener Øia må ses i et lengre tidsperspektiv. På 60- og 70-tallet snakket man om en ny generasjonskløft, der ungdom hadde et sterkt behov for å skille seg ut fra de voksne i samfunnet. Det oppsto egne ungdomskulturer og stilarter, der ungdom markerte sin særegenhet gjennom klær, hårfrisyre og musikkform. Sosiologen Thomas Ziehe introduserte begrepet «kulturell frisetting» for å understreke at de unge nå hadde fått større frihet til å skape sin egen identitet og kultur. Sosial bakgrunn, familie og lokalsamfunn ga ikke lenger hjelp og føringer i forhold til de unges livsvei og ulike verdivalg. Sosiologen Georg Herbert Mead mente på 70-tallet at «de signifikante andre», de som virkelig har betydning for de unges identitetsbygging og dannelsesprosessen, ikke lenger var familie og slekt, men først og fremst venner. DE BETYDNINGSFULLE ANDRE I boka «Ungdom, rus og marginalisering» diskuterer Øia om vi ser en ny dreining i forhold til «de betydningsfulle andre». Han påpeker at også dagens voksenrolle har endret seg, noe som bidrar til at det er mindre avstand mellom generasjonene. Ungdom og voksne har blitt mer like både i forhold til holdninger og verdier, og måten vi lever våre hverdagsliv. - Dermed er det ikke lenger venner og jevnaldergruppa som utgjør ungdommenes «signifikante andre», men foreldrene. Dette bekreftes gjennom Ungdata der svært mange unge svarer at de synes det er viktig å rette seg etter foreldrenes holdninger og meninger. Dette gjelder på en rekke områder, men særlig i forholdet til synet på rusmidler, valg av utdanning og yrke. Det gjelder imidlertid ikke i spørsmålet om klær og musikk, forklarer Øia videre. Han legger til at dagens unge i sitt livsløp har brukt svært mye tid i barnehage og på skolen. Deres barndom og ungdomstid har i større grad vært institusjonalisert, sett i forhold til tidligere generasjoner. Fritiden deres har dessuten vært preget av organiserte aktiviteter, og i de senere årene har de vært både deltakere og pådrivere i det som kan beskrives som en digital revolusjon. Alt dette bidrar ifølge Øia til at vi har fått en endret ungdomskultur. Vår tids ungdommer er altså preget av en skikkelighetskultur, med mindre alkoholforbruk, men også økt grad av psykiske plager. Det er viktig at disse ungdommene, særlig jentene, nå blir fanget opp, slik at de psykiske plagene ikke blir noe de bærer med seg videre i utdanningsløpet sitt og i voksenlivet, sier Øia. «Dagens voksenrolle har endret seg, noe som bidrar til at det er mindre avstand mellom generasjonene. Ungdom og voksne har blitt mer like både i forhold til holdninger og verdier, og måten vi lever våre hverdagsliv.» 20 SPOR 3 14 SPOR

12 Felles rusplan for videregående skoler: ENGASJEMENT OG UTFORDRINGER En ny interaktiv plan kan bidra til mer systematisk og tiltaksrettet rusforebygging og mer konkret handling på dette skolenivået. Kompetansesenter rus - Midt-Norge har i samarbeid med Utdanningsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune og representanter fra syv videregående skoler utarbeidet en felles handlingsplan for rusarbeid i videregående opplæring. TEKST: RITA RØDSETH OG RITA VALKVÆ Planen skal fungere som et verktøy for skolene og beskriver gode forebyggende mål for rusarbeidet på systemnivå, med nyttige lenker og forskrifter i arbeidet med oppfølging og henvisning av den enkelte elev til hjelpetjenestene i kommune og spesialisthelsetjenestene. Den nye interaktive handlingsplan for rusarbeid i videregående opplæring er inndelt i tre sentrale deler med forebygging og handling på ulike nivå. Første del omhandler mål og tiltak for generell rusforebygging rettet mot alle elever, før neste del tar for seg mål og handlingsstrategier for «tidlig innsats», altså hvordan skolen, elevene og foresatte bør opptre når de er bekymret. Siste del tar for seg ulike rutiner ved bekymring og mistanke om rus. Til hver del i den interaktive handlingsplanen følger både mål, handlingstiltak og en ressursbank med henvisning til ulike nettressurser. VEDTAK I UTDANNINGSUTVALGET I 2013 ble det fattet vedtak i utdanningsutvalget at rusplanen skulle være gjeldende for alle videregående skoler i Møre og Romsdal. Den felles rusplanen er nå på plass og ligger på hjemmesiden til Utdanningsavdelingen i fylket. Planen skal også ligge på alle de videregående skolene sine hjemmesider slik at den er tilgjengelig både for elever, foreldre og lærere. Arbeidet med rusplanen inngår som en del av Ny Giv-satsingen i Møre og Romsdal med å forebygge frafall i videregående opplæring. BEHOV FOR BEDRE SAMARBEID Planen ble utarbeidet som resultat av en spørreundersøkelse i de videregående skolene. Her kom det frem at skolene manglet gode verktøy i det forebyggende arbeidet, og kompetanse for å oppdage og henvise elever med skadelige rusmiddelvaner. I tillegg til å få en felles plan i rusarbeid, var også hovedmålet at skolene skal få et tettere og bedre samarbeid med hjelpetilbudene i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. TILPASNING AV RUSPLANEN TIL SKOLEHVERDAGEN - I perioden er 7 skoler med i arbeidet for å tilpasse rusplanen til sin skolehverdag og gjøre seg erfaringer ved bruk av planen, forteller seksjonsleder Rita Valkvæ. - For å få til en god prosess i dette implementeringsarbeidet bruker skolene verktøyet DelTa som er KoRus Midt-Norge sin faglige arbeidsmetodikk. Dette innebærer at hver skole følger en toårig aktivitetsplan der skolene skal utarbeide en plan som beskriver hvilke mål i rusplanen de vil arbeide med å utvikle og gjennomføre ved egen skole. Det gjennomføres også et arbeidsseminar ved den enkelte skole, hvor elever, lærere, spesialisthelsetjenesten og ulike tjenester i kommunen, som har ansvar for oppfølging av ungdom med rusproblem deltar. Formålet er å presentere rusplanen, bli enige om felles mål og tiltak ved egen skole, og øke kompetansen. ULIKE TILNÆRMER OG FELLES UTFORDRINGER I juni ble det avholdt statusmøte i arbeidsgruppa (de syv pilotskolene). På dette møtet la den enkelte skole frem sin handlingsplan, og delte erfaringer så langt i arbeidet. En av skolene har hatt arbeidsseminar, en annen arrangerte fagseminar, mens en tredje holdt et halvdagsseminar. En annen variant var å bruke planleggingsmøter til casejobbing, og på den måten knytte rusplanen opp til fag og tema i læreplaner for ulike fag. - Utfordringer som ble diskutert på møtet var blant annet rustesting- hvem er det som skal utføre dette? Hva med razzia på skolene- dette er både et brennbart og problematisk tema. Hva med elever som er i behandling og samtidig skal gå på skole- hvordan og hvem skal følge opp disse? spør Rita Rødseth, som har ansvaret for å følge opp de syv pilotskolene. - Hvordan drive godt holdningsskapende arbeid i skolen ble også diskutert. Skolene opplever ulike utfordringer knyttet til rus, derfor var det viktig for skolene å dra veksler på hverandre og «adoptere» gode og konstruktive tiltak. TVERRFAGLIG ARBEIDSGRUPPE Fagerlia videregående skole er en av pilotskolene. Skolen har hatt en arbeidsgruppe bestående av avdelingsleder HO, koordinator fra Oppfølgingstjenesten (OT), spesialpedagogisk koordinator, rådgiver og en lærer, samt representanter fra elevrådsstyret som har utarbeidet en handlingsplan. Etter at rusplanen ble lagt fram på felles personalmøte, har de avviklet flere møter i arbeidsgruppa og hatt en tett dialog med elevrådet. Arbeidsgruppen har også utarbeidet interne prosedyrer og rutiner for håndtering av rusproblematikk som skoleledelsen har vedtatt. LÆRERIKT ARBEIDSSEMINAR I april arrangerte skolen et tverrfaglig arbeidsseminar med innlegg både fra spesialisthelsetjenesten, politi, KoRus, barnevernet og et tiltak i barnevernet. Andre deltaker var rådgivere, Til hver del i den interaktive handlingsplanen følger både mål, handlingstiltak og en ressursbank med henvisning til ulike nettressurser, sier seksjonsleder Rita Valkvæ (t.v) og rådgiver Rita Rødseth ved KoRus-Midt. Foto: Trude Aalmen 22 SPOR 3 14 SPOR