MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Torunn N. Guleng / Mette Toftaker tlf eller på e-post til postmottak@balsfjord.kommune.no Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 85/14 Godkjenning av møteprotokoll PS 86/14 PS 87/14 Referatsaker Delegerte saker PS 88/14 TV-aksjonen Oppfordring til bidrag X03 PS 89/14 PS 90/14 PS 91/14 PS 92/14 PS 93/14 Balsfjord kommunes arbeid med Kommunereformen Søknader om konsesjon ved erverv av eiendom, prinsipper for videre saksbehandling Endringsforslag kommunedelplan E6 Nordkjosbotn- Storfjord grense, merknadsbehandling Høringsuttalelse, handlingsplan for fylkesveger i Troms Eventuelt 002 V

3 PS85/14Godkjenningavmøteprotokoll

4 PS86/14Referatsaker

5 Balsfjord kommune for framtida Plan og næring Vår dato Vår referanse / /2014 Arkivkode: 93/16 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Bjørkli, tlf Silje Benedicte Jakobsen Høgli 9055 MEISTERVIK Svar på søknad om konsesjon på erverv av gnr 93 bnr 16 til boligformål - innvilget Saksopplysninger: Beliggenhet: Meistervik Eiere: Henry Marinius Jenssen og Liv Johanne Olaisen (ingen bosatt på eiendommen). Kart og arealopplysninger: Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

6 2 av 4 Konsesjonssøker: Silje Benedicte Jakobsen, Høgli, 9055 Meistervik Kjøpesum: ,-. Det er ikke selvstendig drift på eiendommen. Konsesjonssøker har adresse på eiendommen og skal bo der.. Bygninger: Bolighus, bygd 1937, 2etasjer, grunnflate 38 m 2, dårlig teknisk stand. Fjøs, bygd 1936, 2 etasje, grunnflate 67 m 2, dårlig teknisk stand. Boplikt: Konsesjonssak, slik at boplikt oppstår som følge av evt vilkår hjemlet i konsesjonslovens 11. Driveplikt: Driveplikten er varig og er hjemlet i jordlovens 8. Eiendommen har ikke fulldyrket eller overflatedyrket jord. Noe innmarksbeiter. Hvis noen skulle vise interesse for å leie areal som ny eier ikke skal bruke selv, er ny eier pliktig å leie det ut. Vurdering: Eiendommen oppfyller ikke odelslovens krav til odlingsjord. Konsesjonssøknaden skal da vurderes og avgjøres mot konsesjonslovens 1. I konsesjonsloven 1 (lovens formål) heter det Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Loven gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingene. Avgjørelse må treffes etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. (Rundskriv M-2/2009) Søker ønsker å erverve eiendommen til bosetning og har på søknadsskjemaet forpliktet seg til å bo på eiendommen i minst 5 år. Administrasjonen i Balsfjord kommune kan ikke se at formålet med ervervet er i strid med konsesjonslovens formålsparagraf. Balsfjord kommune har fattet følgende prinsippvedtak for behandling av konsesjonssaker i kommunestyresak 93/12: «Balsfjord kommunestyre ønsker at kommunen, gjennom sin arealforvaltning etter jordlovens og konsesjonslovens 1, har som hovedformål å sikre matproduksjonen i kommunen.

7 3 av 4 Der konsesjonseiendommen ikke er stor nok som selvstendig driftsenhet, bør behovet for tilleggsjord ha prioritet. Det bør anses som kurant å fradele eventuell bolig på eiendommen.» Administrasjonen vurderer at konsesjonseiendommen ikke er stor nok til å driftes som selvstendig driftsenhet. Det er ikke registrert at det er interesse for eiendommen som tilleggsjord fra et nabobruk i drift. Eiendommen har begrensete jordressurser. Det er kartlagt ca 14 daa innmarksbeite, og om lag 300 daa produktiv skog. Eiendommen har lang gårdsvei, som trenger oppgradering. Tinglyst veirett over naboeiendommen. Etter en totalvurdering av at boligformål ikke strider mot konsesjonslovens formål, innvilges Silje Benedicte Jakobsen konsesjon. VEDTAK ETTER DELEGASJON GITT AV KOMMUNESTYRET: Rådmannen innvilger konsesjon til Silje Benedicte Jakobsen på eiendommen gnr 93 bnr 16 i Balsfjord kommune jf. Konsesjonslovens 1. I medhold av konsesjonslovens 11 settes det følgende vilkår: Silje Benedicte Jakobsen skal bo på eiendommen gnr 93 bnr 16 i minst fem år sammenhengende regnet fra tilflytningsdato, som er senest 1 år etter overtakelsesdato. Eiendommens dyrkete arealer som eventuelt ikke benyttes av grunneier selv, skal leies bort på skriftlig kontrakt med varighet på minst 10 år dersom det finnes interesserte leietakere. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang på utmarksbeitene på eiendommen. I henhold til forvaltningsloven 28 og 29 har du klagerett på enkeltvedtak med frist innen tre -3-uker fra du mottok svaret. Klagen sender du til Balsfjord kommune. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms, Landbruksavdelingen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til fylkesmannen for klagebehandling. Jørgen Bjørkli Fagleder landbruk

8 Ekstern kopi til: Fylkesmannen i Troms, landbruksavd Postboks Tromsø 4 av 4

9 Balsfjord kommune for framtida Plan og næring Vår dato Vår referanse / /2014 Arkivkode: 48/174 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Bjørkli, tlf Jonas Hamnvik og Rebecha K Nikolaisen Sneveveien STORSTEINNES Søknad om konsesjon på erverv av gnr 48 bnr 174, ubebygd tomt over 2 daa - innvilget Saksopplysninger: Beliggenhet: Holmenes Eiere: Oddvar Kåre Skogli, 9050 Storsteinnes. Kart og arealopplysninger: Konsesjonssøker: Jonas Hamnvik og Rebecha Kristiansen Nikolaisen, Sneveveien 6, 9050 Storsteinnes Kjøpesum: Ikke oppgitt. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

10 2 av 3 Bygninger: Ubebygd Boplikt: Ubebygd eiendom på 2,7 daa. Boplikt er ikke en aktuell problemstilling. Driveplikt: Driveplikten er varig og er hjemlet i jordlovens 8. Eiendommen har hverken dyrket eller dyrkbar jord. Driveplikten er ikke en aktuell problemstilling. Planen til konsesjonssøker er å erverve eiendommen som boligtomt. Vurderinger: Eiendommen oppfyller ikke odelslovens krav til odlingsjord. Konsesjonssøknaden skal da vurderes og avgjøres mot konsesjonslovens 1. I konsesjonsloven 1 (lovens formål) heter det Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Loven gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingene. Avgjørelse må treffes etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. (Rundskriv M-2/2009) Administrasjonen i Balsfjord kommune kan ikke se at formålet ervervet er i strid med konsesjonslovens formålsparagraf. Balsfjord kommune har fattet følgende prinsippvedtak for behandling av konsesjonssaker i kommunestyresak 93/12: «Balsfjord kommunestyre ønsker at kommunen, gjennom sin arealforvaltning etter jordlovens og konsesjonslovens 1, har som hovedformål å sikre matproduksjonen i kommunen. Der konsesjonseiendommen ikke er stor nok som selvstendig driftsenhet, bør behovet for tilleggsjord ha prioritet. Det bør anses som kurant å fradele eventuell bolig på eiendommen.» Administrasjonen vurderer at konsesjonseiendommen ikke er aktuell som tilleggsjord. Fradelingssøknad til formålet er godkjent av kommunen tidligere. Etter en totalvurdering innvilges Jonas Hamnvik og Rebecha Kristiansen Nikolaisen konsesjon.

11 3 av 3 VEDTAK ETTER DELEGASJON GITT AV KOMMUNESTYRET: Rådmannen innvilger konsesjon til Jonas Hamnvik og Rebecha Kristiansen Nikolaisen på eiendommen gnr 43 bnr 174 i Balsfjord kommune jf. Konsesjonslovens 1. Eiendommen erverves som boligtomt. I henhold til forvaltningsloven 28 og 29 har du klagerett på enkeltvedtak med frist innen tre -3-uker fra du mottok svaret. Klagen sender du til Balsfjord kommune. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms, Landbruksavdelingen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til fylkesmannen for klagebehandling. Jørgen Bjørkli Fagleder landbruk

12 PS87/14Delegertesaker

13 Balsfjord kommune for framtida Plan og næring Vår dato Vår referanse / /2014 Arkivkode: 90/2/L33 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Gudmund Forseth, tlf Eli Grøttum Brattbakken TROMSØ Godkjenning - Endring av gnr 90 bnr 2 med dispensasjon for fradeling av tilleggsareal til offentlig formål Malangstun gnr 90 bnr 89, 99, 100, 102 Saksopplysninger: Beliggenhet Fig 1 Beliggenhet i Balsfjord kommune Eiendom Gnr Bnr Balsfjord 90 2 Antall teiger 2 Eierforhold Flereie Parter Navn Adresse Postnr Poststed Anita Grøttum Røsslyngvn Kvaløysletta Eiere Eli Grøttum Brattbakken Tromsø Erverver Balsfjord kommune Rådhusgt Storsteinnes Formål Ant Omsøkt kategori Ca omsøkt areal 1 Tilleggsareal til offentlig areal, parkeringsareal til Malangstun 1425 m 2 Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

14 2 av 8 Gnr 90 bnr 2; Eiendommens arrondering og markslagsfordeling, NIJOS gårdskart Oversiktskart Detalj (jf utsnitt markert i oversiktskart) Rød skravur i fig 2 viser dyrkbar jord. Dette er areal som ved oppdyrking vil oppfylle kravene til fulldyrka jord. Dyrkbar jord har etter jordloven, samme vernestatus som allerede oppdyrka jord (gul farge). Omsøkte areal som ønskes fradelt og dispensert til offentlig formål framstår med svart avgrensning fig 2 detalj. Tabell 1 Gnr 90 bnr 2; Nøkkeltall i dekar, arealdata

15 3 av 8 Søknaden Fig 3 Situasjonskart, ortofoto Fig 3 viser hvitskravert ca lokalisering, areal og figur av omsøkte eiendomsendring for tilleggsareal til offentlig virksomhet, Malangstun. Arealet skal benyttes til parkering. Nytt parkeringsanlegg fører til frigivelse av areal til nye omsorgsboliger. Avkjørsel offentlig veg og atkomst til fylkesvei 858 følger eksisterende atkomst til Malangstun. Areal som søkes fradelt er lokalisert innen arealkategori og planstatus LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Jf fig 2, detalj er markslaget fordelt på ca 680 m 2 dyrka mark. Resten av omsøkte areal er anna jorddekt fastmark. Malangstun og gnr 90 bnr 2 ligger sentralt i Meistervik sentrum. Se plansituasjon, fig 5. Vedlagt søknaden følger signert kjøpekontrakt mellom eierne av gnr 90 bnr 2 og Balsfjord kommune v/ordfører, datert og Her framgår at arealet skal benyttes til parkering for Malangstun. Det skal lages åpen grøft mot tomtegrensen, med beplantning eller gjerde langs parkeringen.

16 4 av 8 Gnr 90 bnr 2; Areal og planfaglige forhold knyttet til den omsøkte eiendomsendring Fig 4 Gnr 36 bnr 19; Tidligere eiendomsendringer (matrikkeldata) Fig 4 viser; Fra gnr 90 bnr 2 er tidligere fradelt: Malangstun Gnr 90 bnr 89, 99, 100, 102 Coop Nord SA Gnr 90 bnr 43, 127 Byggtorget Malangen AS Gnr 90 bnr 115 Boligformål Gnr 90 bnr 84 Tilleggsareal boligformål Gnr 90 bnr 101 Planfaglig nåsituasjon - Meistervik sentrum & omegn Fig 5 Meistervik sentrum & omegn Fig 5 viser plansituasjon på Meistervik sentrum & omegn: Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer viser arealavsettinger. B1 B2 A A3, B14 og N9 er i arealplan -bestemmelse 1.1. underlagt plankrav. A3 KU 168 B14 KU 170 N9 KU 165 Totalt areal ca 33,7 daa. Fortetting med nærings og boligformål innen område A3 som i dag består av eksisterende bolig og forretningsformål. Totalt areal ca 13,2 daa. Område for boligbebyggelse som inneholder eksisterende boligformål. Totalt areal ca 27,9 daa. Område for næringsbebyggelse. Pil markerer denne saks omsøkte parkeringsplass. Søknader under behandling for A, B1 og B2

17 5 av 8 Gnr 90 bnr 7 Sak 14/149 Gnr 90 bnr 14 Sak 14/418 Merket A i fig 5 (rød skravur) Merket B1 i fig 5 (rød skravur) Planstatus LNFR som omsøkes dispensert til 3 boligformål. B1 = N9. Søknaden omhandler deling av eiendommen ved at teigene B1 og B2 omsøkes benyttet til nærings og boligformål i kombinasjon. Gnr 90 bnr 2: Andre areal og planfaglige forhold knyttet til omsøkte eiendomsendring Arrondering Driftsenheten er langstrakt delt av sentrumsformål. Landbruksfaglige forhold Jordbruk Ikke selvstendig drift. Det foreligger jordleieavtale med nabobruk for dyrka mark. Skogbruk Skogen drives etter behov med hogst av ved til eget bruk. Endring og opprettelse av eiendom betinger atkomst til offentlig veg jf Plan og Atkomst bygningsloven Arealendringen medfører ikke endrede avkjørselsforhold fra/til offentlig veg. Reindrift Ihht reindriftsforvaltningens reinbeitekart er omsøkte eiendomsendring ikke i konflikt med reindriftsutøvelse. Se Balsfjord Kommunen kjenner ikke til automatisk fredede kulturminner innen omsøkt areal. Kulturminner Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8 og 9. pålegger tiltakshaver eller de som utfører arbeidet å melde fra til Sametinget og Troms fylkeskommune dersom det likevel oppdages gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området. Naturmangfoldloven I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet: 8 Krav om kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold Kunnskaps - til sakens karakter og omfang. krav Den kunnskap som finnes, skal vektlegges. Naturmangfold Føre-varprinsipp Samlet belastning Miljøteknikk og lokalisering Det skal vurderes om det kan foreligge sannsynlighet for reell risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Helhetsvurdering av hvilken samlet belastning et økosystem vil bli - og er utsatt for i nå- og framtid Hensyntagen til tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet som gir de beste samfunnsmessige resultater Byggegrunn, miljøforhold mv Se Norges geologiske undersøkelser, kvartærgeologisk kart m/marin grense; Se også hjemmeside NVE; Kommunen har ikke kjennskap til spesielle naturverdier for omsøkte lokalitet. I tillegg hentes opplysninger om biologisk mangfold fra: Naturbasen Artsdatabanken Ingen registrerte verdier Ingen registrerte verdier I henhold til NVE ligger omsøkte eiendomsendring ikke innen aktsomhetsområde for fare eller vesentlig ulempe som følge av natur eller miljøforhold. Omsøkte tiltak er lokalisert til tykk morene.

18 6 av 8 Rettslig grunnlag Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningslov) av 27. juni 2008 nr 71 og Lov om jord av nr 23 med endring av Lov om jord nr 23; Jf 1 «Formål», 9 «Bruk av dyrka og dyrkbar jord» og 12 «Deling». Kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer Vedtak i Balsfjord kommunestyre i sak 48/2011 den Opprettelse - og/eller endring av eiendom i LNFR-områder (landbruk-, natur-, friluftsliv- og reindriftsområder) ved nyetablering Jf vedtak i sak 48/2011 i Balsfjord kommunestyre den om Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer Planfaglige forhold Dispensasjon Plan og bygningsloven 19-2 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det Vilkår 1 dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene Vilkår 2 etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Pbl gir forvaltningen hjemmel til å dispensere fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av samme lov. Det følger av lovens ordlyd at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative, slik at forvaltningen kun har rettslig adgang til å gi dispensasjon dersom begge vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Omsøkte tiltak ligger i område som i kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer , er avsatt til LNFR-område. Vurderinger: Landbruk Tiltaket er lokalisert i område med planstatus LNFR. Tiltaksområdet har en andel med ca 680 m 2 dyrka mark. Denne dyrka marka har beliggenhet i Meistervik sentrum. Siden det er en randsone av dyrka mark som omdisponeres, vil negativ drifts og miljøvirkning være minimal for videre drift av denne dyrkamark. Sterke samfunnsinteresse i Meistervik sentrum gjør at drift av denne vil måtte reduseres. Planfaglige forhold Omsøkte tiltak er en planendring og dispensasjon i område med planstatus LNFR. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelser gitt i plan det dispenseres fra, eller hensynene formålsparagrafen i plan og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Denne sak og andre utbyggingssaker nevnt under den planfaglige situasjon i Meistervik sentrum, viser sterke samfunnsinteresser knyttet til sentrumsutvikling. Det er sentrumsutviklingen i Meistervik sentrum som gjør at landbruket må vike til fordel for utbygging av nødvendig infrastruktur knyttet til den offentlige virksomheten ved Malangstun.

19 7 av 8 Dispensasjonsbegrunnelsen for omsøkte nyetablering av parkeringsplasser knyttet til offentlig virksomhet, Malangstun, ligger i at tiltaket vil frigjøre gammel parkering for nødvendig utbygging av omsorgsboliger knyttet til Malangstun. Fordelene med tiltaket anses derfor å være større enn ulempene. Vedtak: Rådmannen innvilger dispensasjon og gir tillatelse til endring av gnr 90 bnr 2 med ca 1425 m 2 tilleggsareal til offentlig virksomhet Malangstun gnr 90 bnr 89, 99, 100, 102 som det framgår av fig 3. Rådmannen finner at deling etter jordloven og omdisponering av ca 680 m 2 dyrka mark er forsvarlig i et samfunnsperspektiv og det innvilges dispensasjon etter jordloven. Fordi tiltaket er av stor samfunnsmessig verdi for utvikling av Malangstun som offentlig helse og omsorgstilbud, må LNFR-formålet vike og dispensasjon gis. Tiltakshaver gjøres oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven 8 og 9 dersom det under arbeid i marken skulle avdekkes spor etter tidligere tiders menneskelig aktivitet. Dersom dispensasjon ikke er benyttet senest 3 år etter tillatelse er gitt, faller dispensasjonen bort. Slik tillatelse faller også bort dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning innen 3 år etter at tillatelsen ble gitt. Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunens delegasjonsreglement og: x 1 Jordlov, formålsparagraf x 9 Jordlov, bruk av dyrka og dyrkbar jord x 12 Jordlov, deling, forpaktning, tomtefeste med mer x 1 Plan og bygningsloven, formål x 19-1 Plan og bygningsloven, Søknad om dispensasjon x 19-2 Plan og bygningsloven, Dispensasjonsvedtaket x 1-6 Plan og bygningslov, tiltak x 20-1, m) Plan og bygningslov, tiltak som krever søknad og tillatelse x 27-4 Plan og bygningslov, atkomst x 7, 8, 9, 10, 12 Naturmangfoldloven, kap II x 21-9 Bortfall av tillatelse x 9, 12 Jordloven; Bortfall av tillatelse Dette vedtaket er et samlevedtak for jordlovsbehandling og plan- og bygningslovsbehandling i Balsfjord kommune. Søker kan kreve særskilt vedtak og/eller klagebehandling etter jordlovens bestemmelser.

20 8 av 8 Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Toril Ingvaldsen enhetsleder Gudmund Forseth rådgiver Intern kopi til: Leif Kristiansen Annar Ryan Byggforvaltning Byggforvaltning

21 Balsfjord kommune for framtida Plan og næring Vår dato Vår referanse / /2014 Arkivkode: 47/84/L33 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Gudmund Forseth, tlf «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Godkjenning - Endring av boligformål gnr 47 bnr 84 for tilleggsareal til boligformål gnr 47 bnr 38 Saksopplysninger: Beliggenhet Fig 1 Beliggenhet i Balsfjord kommune Boligeiendom Gnr Bnr Balsfjord Formål Ant Omsøkt kategori Ca omsøkt areal 1 Tilleggsareal til boligeiendom gnr 47 bnr m 2 Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

22 2 av 4 Søknaden Fig 3 Situasjonskart, ortofoto Fig 3 viser hvitskravert ca lokalisering, areal og tomtefigur av omsøkte eiendomsendring for tilleggsareal til boligeiendom gnr 47 bnr 38. Areal som søkes fradelt er lokalisert innen arealkategori og planstatus boligformål/utbyggingsområde spredt boligbygging i LNFR-område. Gnr 47 bnr 84; Aktuelle areal og planfaglige forhold knyttet til omsøkte eiendomsendring Omsøkte eiendomsendring ligger i område med hav og strandavsetning. Byggegrunn, miljøforhold mv Se Norges geologiske undersøkelser, kvartærgeologisk kart m/marin grense; Se også hjemmeside NVE; Planfaglige forhold Atkomst Kravet om geoteknisk undersøkelse innen aktsomhetsområder gjelder ikke for deling til uendret bruk og deling som bare omfatter eksisterende bebyggelse samt deling der det ikke er aktuelt med nye byggetiltak. Jf Teknisk forskrift (TEK10), kapittel 7 om sikkerhet mot naturpåkjenninger. Plan og bygningsloven 28-1 gjelder imidlertid ikke ved: Deling til uendret bruk Deling som bare omfatter eksisterende bebyggelse Deling der det ikke er aktuelt med nye byggetiltak Rettslig grunnlag Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningslov) av 27. juni 2008 nr 71 og Lov om jord av nr 23 med endring av Kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer Vedtak i Balsfjord kommunestyre i sak 48/2011 den Opprettelse - og/eller endring av eksisterende bygg og eiendom i LNFR- område (landbruk-, natur-, friluftsliv- og reindriftsområder) til uendret bruk I LNFR-områder er det tillatt å etablere tomt rundt eksisterende bebyggelse og/eller gi omdisponering til uendret bruk uten dispensasjon eller planendring. Den faktiske situasjon for LNFR-kategorien endres ikke, fordi man gjennom endringen stadfester den eksisterende arealsituasjon. Arealendringen medfører ikke endrede avkjørselsforhold fra/til offentlig veg.

23 3 av 4 Vurderinger: Planfaglige forhold Omsøkte eiendomsendring for boligtomten gnr 47 bnr 84 for tilleggsareal til boligtomten gnr 47 bnr 38 er ikke en dispensasjonssak etter plan og bygningsloven. Eiendomsendring til uendret bruk er tillatt uten dispensasjon eller planendring. Eksisterende boligeiendommer er en del av arealkategorien LNFR. Involverte boligeiendommer er utbyggingsområde med formål bolig i LNFR-område. Vedtak: Rådmannen i Balsfjord kommune innvilger omsøkte eiendomsendring av boligeiendom gnr 47 bnr 84 for ca 66 m 2 tilleggsareal til boligtomt gnr 47 bnr 38 slik det framkommer av fig 3. Arealtransaksjonen er i tråd med kommens arealplan med bestemmelser. Tilleggsarealet endrer ikke planstatus. Tiltakshaver gjøres oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven 8 og 9 dersom det under arbeid i marken skulle avdekkes spor etter tidligere tiders menneskelig aktivitet. Vilkår: Tilleggsarealet skal sammenføyes med gnr 47 bnr 38. Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunens delegasjonsreglement og: x 1 Plan og bygningsloven, formål x 1-6 Plan- og bygningslov, tiltak x 20-1, m) Plan og bygningslov, tiltak som krever søknad og tillatelse x 21-9 Bortfall av tillatelse Toril Ingvaldsen enhetsleder Gudmund Forseth rådgiver Ekstern kopi til: Helga Pedersen Strandvn STORSTEINNES

24 4 av 4

25 Balsfjord kommune for framtida Plan og næring Vår dato Vår referanse / /2014 Arkivkode: 90/3/L33 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Gudmund Forseth, tlf John Eivind Hansen 9055 MEISTERVIK Godkjenning - Omdisponering og dispensasjon på eiendommen gnr 90 bnr 3 for nyetablering av nodehytte Saksopplysninger: Beliggenhet Fig 1 Beliggenhet i Balsfjord kommune Eiendom Gnr Bnr Balsfjord 90 3 Antall teiger 7 Eierforhold Eneeie Parter Navn Adresse Postnr Poststed Eier John Eivind Hansen 9055 Meistervik Erverver Bredbåndfylket Troms AS Terminalgata Tromsø Formål Ant Omsøkt kategori Ca omsøkt areal 1 Nodehytte, bredbånd Det areal nodehytta opptar Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

26 2 av 6 Gnr 90 bnr 3; Eiendommens arrondering og markslagsfordeling, NIJOS gårdskart Fig 2 Oversiktskart Fig 2 Detalj (jf utsnitt markert i oversiktskart) Rød skravur i fig 2 viser dyrkbar jord. Dette er areal som ved oppdyrking vil oppfylle kravene til fulldyrka jord. Dyrkbar jord har etter jordloven, samme vernestatus som allerede oppdyrka jord (gul farge). Omsøkte omdisponering og dispensasjon er markert med svart ring i fig 2, detalj. Tabell 1 Gnr 90 bnr 3; Nøkkeltall i dekar, arealdata

27 3 av 6 Søknaden Fig 3 Situasjonskart, ortofoto Fig 3 viser med rød firkant ca lokalisering av omsøkte nyetablering av nodehytte. Avkjørsel offentlig veg følger gårdsvei og med atkomst gjennom gårdstun til nodehytte. Areal som søkes fradelt er lokalisert innen arealkategori og planstatus LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Jf fig 2, detalj er markslaget produktiv skogsmark med lauvskog. Bonitet er G 14. Blå bygning øst av omsøkte nodehytte er telekommunikasjonsbygning knyttet til telemast. Gnr 90 bnr 3: Andre areal og planfaglige forhold knyttet til omsøkte eiendomsendring Arrondering Driftsenheten er middels godt arrondert. Landbruksfaglige forhold Det er ikke selvstendigjordbruksdrift på eiendommen. Dyrka mark Jordbruk høstes av nabobruk. Endring og opprettelse av eiendom betinger atkomst til offentlig veg jf Plan og bygningsloven Atkomst Statens vegvesen har med konkrete vilkår gitt avkjørselstillatelse i forbindelse med omsøkte eiendomsendring datert Ihht reindriftsforvaltningens reinbeitekart er omsøkte eiendomsendring ikke i Reindrift konflikt med reindriftsutøvelse. Se Balsfjord Kommunen kjenner ikke til automatisk fredede kulturminner innen omsøkt areal. Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8 og 9. pålegger tiltakshaver Kulturminner eller de som utfører arbeidet å melde fra til Sametinget og Troms fylkeskommune dersom det likevel oppdages gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området.

28 4 av 6 Naturmangfold Byggegrunn, miljøforhold mv Se Norges geologiske undersøkelser, kvartærgeologisk kart m/marin grense; Naturmangfoldloven I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet: Kunnskaps - krav Føre-varprinsipp Samlet belastning Miljøteknikk og lokalisering Krav om kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og omfang. Den kunnskap som finnes, skal vektlegges. Det skal vurderes om det kan foreligge sannsynlighet for reell risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Helhetsvurdering av hvilken samlet belastning et økosystem vil bli - og er utsatt for i nå- og framtid Hensyntagen til tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet som gir de beste samfunnsmessige resultater Kommunen har ikke kjennskap til spesielle naturverdier for omsøkte lokalitet. I tillegg hentes opplysninger om biologisk mangfold fra: Naturbasen Artsdatabanken Ingen registrerte verdier Ingen registrerte verdier I henhold til NVE ligger omsøkte eiendomsendring ikke innen aktsomhetsområde for fare eller vesentlig ulempe som følge av natur eller miljøforhold. Se også hjemmeside NVE; Rettslig grunnlag Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningslov) av 27. juni 2008 nr 71 og Lov om jord av nr 23 med endring av Lov om jord nr 23; Jf 1 «Formål», 9 «Bruk av dyrka og dyrkbar jord» og 12 «Deling». Kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer Vedtak i Balsfjord kommunestyre i sak 48/2011 den Tomtefesteloven 32, 16 Rett til innløsing av festetomt og råderett. Opprettelse - og/eller endring av eiendom i LNFR-områder (landbruk-, natur-, friluftsliv- og reindriftsområder) ved nyetablering Jf vedtak i sak 48/2011 i Balsfjord kommunestyre den om Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer Planfaglige forhold Dispensasjon Plan og bygningsloven 19-2 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det Vilkår 1 dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene Vilkår 2 etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Pbl gir forvaltningen hjemmel til å dispensere fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av samme lov. Det følger av lovens ordlyd at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative, slik at forvaltningen kun har rettslig adgang til å gi dispensasjon dersom begge vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Omsøkte tiltak ligger i område som i kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer , er avsatt til LNFR-område.

29 5 av 6 Vurderinger: Landbruk Tiltaket er lokalisert i område med planstatus LNFR. Tiltaksområdet er ifølge arealdata fra skog og landskap ikke dyrkbar, produktiv skog med bonitet G14. Tiltaket vil landbruksmessig sett ikke gi negative effekter for bærekraftig landbruksproduksjon på eiendommen og/eller i området. Omsøkte tiltak anses som en fortetting av eksisterende tele og data kommunikasjonselementer. Omsøkte nodehytte vil ikke utgjøre en forskjell fra den påvirkning eksisterende teleetablering har hatt gjennom flere år. Naturmangfold I biologisk mangfoldregister, naturbasen og artsdatabanken, finnes ingen kjente naturverdier for tunområdet på eiendommen gnr 100 bnr 4. Nyetablering av nodehytte vil ikke endre det forhold eksisterende kommunikasjonsbebyggelse har hatt til naturmiljøet på stedet. Planfaglige forhold Omsøkte nodehytte er en planendring og dispensasjon i område med planstatus LNFR. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelser gitt i plan det dispenseres fra, eller hensynene formålsparagrafen i plan og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjonsbegrunnelsen for omsøkte tiltak kan begrunnes i at nyetableringen skjer som en fortetting av eksisterende kommunikasjonsanlegg. Omsøkte nodehytte vil derfor ikke tilsidesette LNFR-formålet utover det som allerede er virkningen av allerede etablerte kommunikasjonsanlegg. Fordelene med tiltaket anses derfor å være større enn ulempene. Vedtak: Rådmannen innvilger omdisponering på eiendommen gnr 90 bnr 3 som dispensasjon for nyetablering av nodehytte for bredbånd slik det framgår av fig 3. Rådmannen finner at omdisponering etter jordloven ikke vil gi drifts og/eller miljømessige ulemper for landbruket på eiendommen og/eller i området, og er derfor forsvarlig. Tiltakshaver gjøres oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven 8 og 9 dersom det under arbeid i marken skulle avdekkes spor etter tidligere tiders menneskelig aktivitet. Dersom dispensasjon og omdisponering ikke er benyttet senest 3 år etter tillatelse er gitt, faller dispensasjonen bort.

30 6 av 6 Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunens delegasjonsreglement og: x 1 Jordlov, formålsparagraf x 12 Jordlov, deling, forpaktning, tomtefeste med mer x 1 Plan og bygningsloven, formål x 19-1 Plan og bygningsloven, Søknad om dispensasjon x 19-2 Plan og bygningsloven, Dispensasjonsvedtaket x 1-6 Plan og bygningslov, tiltak x 20-1, m) Plan og bygningslov, tiltak som krever søknad og tillatelse x 27-4 Plan og bygningslov, atkomst x 7, 8, 9, 10, 12 Naturmangfoldloven, kap II x 21-9 Bortfall av tillatelse x 9, 12 Jordloven; Bortfall av tillatelse Dette vedtaket er et samlevedtak for jordlovsbehandling og plan- og bygningslovsbehandling i Balsfjord kommune. Søker kan kreve særskilt vedtak og/eller klagebehandling etter jordlovens bestemmelser. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Toril Ingvaldsen enhetsleder Gudmund Forseth rådgiver Ekstern kopi til: Bredbåndfylket Troms AS Terminalgata TROMSØ

31 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ole-Johan Rødvei, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2012/563 - X03 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 88/14 Formannskapet Kommunestyret TV-aksjonen Oppfordring til bidrag Vedlagte dokument: Ingen Saksopplysninger: TV-aksjonen NRK 2014 går til Kirkens Nødhjelp og deres arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann for mennesker verden rundt. Aksjonen går av stabelen søndag 19. oktober. Tilgang til rent vann, tilfredsstillende sanitære forhold og kunnskap om hygiene er derfor grunnleggende forutsetninger for enkeltmennesker å ha et godt, verdig liv og for å lindre verdens fattigdom. I brev av 15.august 2014 blir Balsfjord kommune oppfordret av Fylkesaksjonskomiteen om å gi et pengebidrag til TV-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp Ordførerens innstilling: Balsfjord kommune bevilger kr 5.000,- i bidrag til TV-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. Ole-Johan Rødvei ordfører

32 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2014/657 - Arkivkode: 002 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 89/14 Formannskapet Kommunestyret Balsfjord kommunes arbeid med Kommunereformen Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Saksopplysninger: I tilleggsmelding til Kommuneproposisjonen 2015 har regjeringen presentert en helhetlig plan for Kommunereformen. Med det startet en prosess hvor målet er et bedre rustet kommunenivå til å ivareta innbyggerne, velferdssamfunnet og utviklingen lokalt. Kommunenivået i forvaltningen har over tid fått stadig mer ansvar for å ivareta viktige samfunnsoppgaver og tjenester. Samtidig har nasjonale myndigheter gitt befolkningen lovfestede rettigheter for å sikre likhet over hele landet. Med økt kompleksitet er samfunnet også blitt mer sårbart, og konsekvenser av feil og avvik mer merkbare. Situasjonen er blitt nokså krevende for offentlige forvaltning og tjenesteyting på lokalnivået, hvor mange kommuner har liten mulighet til å tilføre «alle» funksjoner tilstrekkelig ressurser. Ofte er rekruttering av høy kompetanse også en stor utfordring, bl.a. på grunn av manglende- eller små fagmiljø. Folkerike kommuner med stordriftsfordeler har i noe mindre grad slike ressursutfordringer. En løsning er at innbyggertallet må bli vesentlig høyere i kommunene. Ekspertutvalg har kommet til at det ideelt bør være minimum innbyggere i en kommune (det geografiske element utelatt) for at den skal ha mulighet til å løse sine oppgaver tilfredsstillende. I dag har over halvparten av landets 428 kommuner mindre enn 5000 innbyggere. Og i mange av disse er befolkningsveksten negativ eller svært svak. For å få til bærekraftige størrelser på kommunene må reformen dermed innebære kommunesammenslåing. Regjeringen fremhever følgende mål for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale

33 utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Kilde: Regjeringen.no Regjeringen inviterer til -, og forutsetter at kommunen aktivt deltar i prosessen og det forutsettes at arbeidet starter inneværende år. Rammene for prosessen er i hovedsak: 1. Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes i løpet av høsten Kommunestyrets beslutning formidles til Fylkesmannen 2. Kommunestyret treffer vedtak om sammenslåing høsten 2015 (løp 1), eller innen sommeren 2016 (løp 2). - Kommunens beslutning formidles fylkesmannen. 3. Felles kommunestyre i regi av Fylkesmannen. Avklaring av kommunenavn, antall K-styre representanter mv. 4. Regjeringen fremmer forslag om ny kommunestruktur til Stortinget vår Dersom kommuner er enige og bestemmer seg tidlig kan deres prosess avsluttes 1 år tidligere (løp 1). Første trinn blir altså å ta stilling til hvordan denne prosessen skal handteres i Balsfjord kommune, og det er flere mulige tilnærminger til saken. Her trekkes frem: a) Prosessen innledes med at alle mulige alternativer utredes for på den måten å ha et bedre beslutningsgrunnlag når valg av alternativer skal gjøres. b) Kommunestyret ber om at prosessen innledes med å invitere til møter med nabokommuner for å drøfte muligheter og nabokommunenes egne tanker om mulige alternativer som involverer eller eventuelt utelukker sammenslåing med Balsfjord. c) Kommunestyret peker ut hvilke(t) alternativ(er) en vil prioritere ressursbruk til å utrede. Vurdering: Realistisk sett kan ikke befolkningen bosatt i Balsfjord kommune bli innbyggere i en vesentlig mer folkerik kommune uten gjennom endring i dagens kommuneinndeling. Dermed kan prisen for å bestå som egen kommune hevdes å bli at en må akseptere til dels vesentlig lavere standard på kommunen fordi den ikke er folkerik nok. Imidlertid åpner ikke rettighets-lovgivningen for ulike standarder på f.eks. helse- og omsorgstjenester, grunnskole, barnevern osv. Rådmannen forutsetter derfor at Balsfjord kommune skal delta aktivt og ta initiativ i kommunereformprosessen. Å tilnærme seg saken etter alternativ a) kan innebære mye ressursbruk i administrasjonen og risiko for tilsvarende mindre engasjement i utredningsfasen på folkevalgt nivå, - i partiene og i befolkningen. Den påfølgende debatten kan også lett bli diskusjon om hvorvidt tall og regnestykker er riktige i stede for debatt om hvilken region man ønsker å være med på å danne i fremtiden.

34 Alternativ b) fordrer vel at nabokommunen også ønsker å tilnærme seg saken på samme måte dersom samtalene skal ha noe reelt innhold. Sjansen for at samtaler kommunene i mellom munner ut i ønske om utredninger er vel også stor. Alternativ c) kan redusere behovet for flere parallelle utredninger samtidig som samhandling med aktuell(e) kommune(r) i arbeidet vil ha en mer reell base. Siden eventuell kommunesammenslåing nødvendigvis må omfatte nærmeste nabokommune er det et begrenset antall alternativer å vurdere. Men en må også ha høyde for at flere naboer kan slås sammen til én enhet. Mulig aktuelle kommuner i denne saken har følgende nøkkeltall for størrelse - areal og befolkning - og bosettingsstruktur: Kommune Innbyggere 2014 Innbyggere 2012 Areal km 2 Bosatt i tettsted 1) 2012 Innb. pr. km 2 % spredt bosetting 2012 Balsfjord ,7 75,4 Bardu ,5 39,8 Karlsøy ,1 86,7 Kåfjord ,2 86,8 Lenvik ,9 45,7 Lyngen ,7 65,3 Målselv ,9 48,0 Storfjord ,3 72,9 Tromsø ,3 15,4 Nyeste statistikk for bosatte i tettsted er for For å initiere debatt om alternativer omtales tenkelig (og kanskje utenkelige) eksempler i det følgende. Balsfjord Lenvik ( innb., km 2 ) Kommunene har bare felles grense i ytre del av Malangen, og rent geografisk synes ikke dette å være noe åpenbart alternativ. Balsfjord Målselv Lenvik ( innb., km 2 ) Geografisk henger kommunene sammen og har en utstrekning på samme størrelsesorden som Karasjok kommune. Lenvik ville være det naturlige kommunesenteret i en storkommune. Det er imidlertid grunn til å anta at omliggende småkommuner er mer aktuell som fremtidig partner for Lenvik. Balsfjord Målselv ( innb., km 2 ) Målselv er kanskje den kommunen av Balsfjords alternativer som er mest jevnbyrdig, selv om Målselv er vesentlig større i areal og har en noe større- og antakelig i snitt noe yngre befolkning. Sammenslått vil kommunen ha svært stor utstrekning. I regionen er det ikke et åpenbart naturlig senter for dette alternativet. 1) SSB s definisjon av tettsted er: En hussamling skal regnes som tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges.

35 Balsfjord Målselv Bardu. ( innb., km 2 ) Dette er en konstellasjon som må vurderes dersom Målselv og Bardu også ønsker sammenslåing. En slik kommune vil imidlertid utgjøre hele indre Midt-Troms, og ha et areal i samme størrelsesorden som Vest- Agder fylke. Det kan spørres om innbyggerne i regionen er tjent med en slik kommuneinndeling. Balsfjord Storfjord (7 534 innb., km 2 ) Dersom Balsfjord orienterer seg østover er dette første alternativ. I denne konstellasjonen vil Balsfjord være «storebror» befolkningsmessig. I utstrekning er kommunene nokså like, og til sammen på størrelse med Trysil kommune. Kommunene har etablert interkommunalt samarbeid på flere områder, PPT, landbruks-forvaltning, legevakt (under etablering) og beredskapsdelplan for Nordnes. Nordkjosbotn kan anses som et naturlig senter for dette alternativet. Balsfjord Storfjord Lyngen ( innb., km 2 ) De tre kommunen har etablert interkommunalt samarbeid om PPT. Nordkjosbotn kan anses som et naturlig senter for dette alternativet. Med Lyngen kommunes utstrekning i fht Balsfjord og Storfjord gir imidlertid denne konstellasjonen noen avstandsutfordringer. Balsfjord Storfjord - Kåfjord (9 755 innb., km 2 ) Geografisk henger kommunene sammen og har samlet et noe mindre areal enn Balsfjord-Målselv. Det er faktisk også mindre avstand mellom ytterpunktene (Djupvik og Ansnes) enn tilsvarende i ovenstående alternativ. Det kan antakelig diskuteres hvorvidt Nordkjosbotn eller Skibotn er dette alternativets naturlige senter. Balsfjord Storfjord Lyngen Kåfjord ( innb.,4 843 km 2 ) Storfjord, Kåfjord og Lyngen tilhører samme region og har samarbeid på flere områder, og de var fram til 1930 én kommune. Det kan derfor være naturlig å tenke seg at de tre kommunene vurderer sammenslåing og med Balsfjord når en kommunestørrelse på over innbyggere. I alle alternativer som omfatter kommuner nord/øst for Balsfjord vil Virkemiddelordningen for Nord- Troms og Finnmark kunne bli et forhandlingstema med statene, hvor utvidelse av virkeområdet til også å gjeldede Balsfjord kommunes område kan bidra til at befolkningen her ønsker slik løsning. Balsfjord Tromsø ( innb., 4020 km 2 ) Kommunene har etablert formelt regionsamarbeid, sammen med Karlsøy kommune. Det er også etablert interkommunalt samarbeid om brannvern og landbruksforvaltning. Balsfjord kommune har tidligere (i 2002) drøftet mulig sammenslåing med Tromsø. Da ble det fremhevet at dette er eneste alternativ hvor Balsfjord kommune innlemmes i en region som alt har nytte av stordriftsfordeler, større fagmiljøer osv. Balsfjord Tromsø Karlsøy ( innb., km 2 ) Også Karlsøy kommune har utstrakt formelt samarbeid med Tromsø kommune og det er vel ikke usannsynlig å tenke seg at de vil vurdere sammenslåing. De tre kommunen danner som sagt allerede egen formell region. Balsfjord Tromsø Karlsøy - Lyngen ( innb., km 2 )

36 Også for Lyngen kommune kan det kanskje være naturlig å vurdere sammenslåing med Tromsø. En konstellasjon bestående av alle 4 kommuner utgjør imidlertid en svært stor kommune i utstrekning. Indre del av Balsfjord kommune kan nok bli veldig mye «utkant». Ny kommuneinndeling Alle alternativene ovenfor innebærer avstandsutfordringer for noen av Balsfjords innbyggere - i den «nye kommunen». Men om man forlater tanken om sammenslåing av hele kommunen med andre og heller ser på ny kommuneinndeling kan avstandsutfordringene reduseres. Tar en utgangspunkt i at befolkningen i Balsfjord kommune sjeldent oppleves å opptre som én kulturell enhet med felles identitet åpner det seg kanskje andre muligheter. - Området nord for aksen Mestervik Malangseidet Seljelvnes kan for eksempel innlemmes en kommunesammenslutning i nord (Tromsø/Karlsøy?). - Området øst for aksen Laksvatn Loddbukt Gal lagai si, kan på samme måte naturlig inngå i en kommune østover (Storfjord +?). - Området sør for aksen Aursnes/Hamnvågnes Haugafjell Loddbukt Gal lagai si vil da naturlig knyttes til innlandskommune i sør (Målselv +?). Andre alternativ Det bør også være mulig å vurdere ulike kombinasjoner av ovenstående alternativer. - Ved sammenslåing av Balsfjord med kommuner i nord eller øst kan f.eks. sørligste del av Balsfjord kommune, fra aksen Heia Tamokvatn, skilles ut og innlemmes kommune i sør. - Ved sammenslåing av Balsfjord med kommuner i sør eller øst kan området nord for aksen Mestervik Malangseidet Seljelvnes likeledes skilles ut og innlemmes en kommune-sammenslutning i nord. Alternativ som ikke omfatter hele kommunen i én sammenslåing kan bli en omfattende prosess, og det er mulig utredningsarbeidet bør koordineres av fylkesmannen. Forhandlinger med staten om tilpasning av de økonomiske virkemidlene i kommunereformen til slik modell blir også nødvendig, - og kan gi muligheter. Arbeidsmåte og innhold En konstruktiv debatt om hvilke alternativer som vil kunne bli best for innbyggerne vil i større grad bli lyttet til av statlige myndigheter - enn en debatt, motivert av endringsvegring, om at Balsfjord kommune må bestå som i dag («vi vet hva vi har, ikke hva vi får»). Men sakskomplekset krever selvsagt utredninger. Til dette skal KMD (Kommunal- og moderniserings dept.) utarbeide standardiserte faktaoppsett. Til utredningsarbeidet hører også samhandling med aktuell(e) kommune(r). Opplegg for å høre befolkningen må også vurderes. Her vil KMD utarbeide et opplegg for spørreundersøkelse som kommunene for tilbud om å benytte, som et alternativ til folkeavstemming. Dept. dekker inntil kr ,- for informasjon og høring av innbyggerne. En antar at kommunestyret vil ta stilling til hvordan innbyggerne skal høres på et senere tidspunkt i prosessen. For å forankre utredningsarbeidet på folkevalgt nivå foreslår rådmannen at kommunestyret oppretter en referansegruppe som administrasjonen kan «prøve» delutredninger hos. Hensikten med gruppen vil være å sikre at relevante spørsmål blir stilt og besvart. Medlemmene vil kunne tilegne seg dypere innsikt i saken og bidra til informasjonsspredning. Referansegruppen bør ha en likeverdig tverrpolitisk sammensetning for å bidra til god bredde i hvilke spørsmål og temaer som ønskes behandlet i utredningene. Det bør også vurderes å opprette et «forhandlingsutvalg» som skal forestå samhandling med aktuelle nabokommuner. Utvalget bør være sammensatt av representanter fra kommunestyret og administrasjonen.

37 Rådmannen tillater seg å foreslå at utvalget kan bestå av ordfører, varaordfører, en repr. fra Arbeiderpartiet (som det største opposisjonspartiet i kommunestyret), samt rådmannen selv og en medarbeider. Forhandlingsutvalget vil formelt ha de fullmakter ordfører og rådmann ordinært besitter. I denne saken bør det søkes å involvere et større miljø enn de formelle kommunale organ. Det kan derfor være et aktuelt grep at de politiske partiene får noe bedre tid enn normalt til egen behandling av saker knyttet til prosjektet, om ønskelig i medlemsmøter, i forkant av kommunestyremøter der dette skal behandles. En slik metodikk vil bidra til bredere engasjement og delaktighet i prosessen. Rådmannen er i tvil hvorvidt det er riktig å fremme innstilling til vedtak i denne saken og fremmer derfor bare forslag om ordlyd i ulike punkter. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar redegjørelsen om Kommunereformen til orientering, og ber om å få utredet følgende alternativ til endring i kommunestrukturen: - 2. Til støtte for administrasjonens utredningsarbeid opprettes det en referansegruppe bestående av:. fra H. fra Frp. fra Krf. fra Sp. fra Ap. fra Sv 3. For formelle samtaler mv med andre kommuner i fbm denne sak oppnevner kommunestyret et utvalg på 5 medlemmer, bestående av: Ordfører, varaordfører,....(fra arbeiderpartiet), og rådmann med en medarbeider fra administrasjonen. Hogne Eidissen rådmann

38 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Jørgen Bjørkli, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2012/ V60 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 90/14 Formannskapet Kommunestyret Søknader om konsesjon ved erverv av eiendom, prinsipper for videre saksbehandling Saksopplysninger: I en konsesjonssak som ble behandlet i juli 2014 ble saken utsatt i påvente av ny sak om prinsipper for konsesjonsbehandlinger. Søknader om konsesjon oppstår på flere måter: 1) Ved nært slektskap eller i tilfeller der person med odelsrett overtar odlingsjord (mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket jord eller mer enn 500 daa produktiv skog) med beboelig bolighus, overtar vedkommende eiendommen konsesjonsfritt med et vilkår om 5 års boplikt etter loven. I de tilfellene hvor boplikten ikke blir oppfylt pålegger kommunen vedkommende å søke konsesjon hvor det skal opplyses formålet med ervervet. Sakene skal avgjøres etter konsesjonslovens 1 og 9. I disse sakene har det oppstått et saksbehandlingsprinsipp hvor kommunen i alle saker har innvilget konsesjon på grunn av tilknytningen til eiendommen. En konsekvens av dette prinsippet er at alle innvilges konsesjon, da de har nær slektskapstilknytning, og i realiteten er det ikke boplikt i denne type saker. Administrasjonen har fått tilbakemelding om minst en uheldig konsekvens av denne praksisen: prosesser med kjøp av tilleggsjord har stoppet opp, fordi eierne nå ser at de ikke må selge eiendom for å løse utfordringen med boplikt. De innvilges likevel konsesjon. Søkers tilknytning til eiendommen var tidligere et moment som kunne gis avgjørende vekt. Etter lovendringen i 2009 er det sagt at dette kan gis korrigerende vekt. Med andre ord, en kan ikke avslå eller innvilge saken med søkers tilknytning som eneste begrunnelse. 2) Ved salg av ubebygd eiendom over 2 daa. Som regel er dette store tomter over konsesjonsgrensen på 2 daa og sakene anses som kurante i og med at delingstillatelse til formålet er innvilget. Sakene skal avgjøres etter konsesjonslovens formålsparagraf ( 1). 3) Ved salg av bebygd eiendom over 100 daa (eller mindre enn 100 daa dersom det er mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket jord). Disse sakene kan igjen deles opp i to typer ut fra om en eiendom oppfyller kravet til odlingsjord eller ikke. Kravet til odlingsjord er at en eiendom må ha mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket jord eller mer enn 500 daa produktiv skog) For saker som gjelder eiendommer som ikke er odlingsjord skal saken avgjøres etter konsesjonslovens formålsparagraf ( 1). For saker som gjelder odlingsjord-eiendommer skal saken i tillegg til å avgjøres etter formålsparagrafen også avgjøres etter konsesjonslovens 9.

39 I konsesjonsloven 1 (lovens formål) heter det Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Loven gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingene. Avgjørelse må treffes etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. (Rundskriv M-2/2009) I samme rundskriv står det også at «I lovens formålsbestemmelse er det ikke foretatt noen differensiering eller eksemplifisering hvor enkelte samfunnsinteresser framheves som viktigere enn andre.» Balsfjord kommune har fattet følgende prinsippvedtak for behandling av konsesjonssaker i kommunestyresak 93/12: «Balsfjord kommunestyre ønsker at kommunen, gjennom sin arealforvaltning etter jordlovens og konsesjonslovens 1, har som hovedformål å sikre matproduksjonen i kommunen. Der konsesjonseiendommen ikke er stor nok som selvstendig driftsenhet, bør behovet for tilleggsjord ha prioritet. Det bør anses som kurant å fradele eventuell bolig på eiendommen.» Konsesjonsloven 9 første ledd tar for seg Særlige forhold for landbrukseiendommer Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsloven 9 andre ledd sier: Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Vurdering: Statens forkjøpsrett som skulle sikre det offentliges behov for utbyggingsarealer eller ønske om å slå sammen gårdsbruk til større enheter, ble opphevet i Kommunestyrets vedtak i sak 93/12 kan ses på som et forsøk på å styre arealpolitikken slik at driftsenhetene kan styrkes og gi mer livskraftige bruk. Den enkelte konsesjonssak må likevel vurderes individuelt i forhold til formålsparagrafen i konsesjonsloven, og en møter utfordringer når konsesjonssøker oppgir at vedkommende skal bo der og eventuelt selv drive gården. Dersom prinsippet om at tilleggsjord skal være prioritert over alle andre formål, betyr det at Balsfjord kommune må avslå veldig mange saker og eventuelt oppfordre til fradeling av bebyggelsen og salg av restarealet. Prisen på landbrukseiendommer vil måtte synke som følge av færre aktuelle kjøpere.

40 Administrasjonen foreslår at de prinsippene som er nevnt i saksframlegget oppheves og at kommunestyret vedtar nye prinsipper for behandling av konsesjonssaker som styrker bosetningen og landbruksnæringen gjennom egen drift og tilleggsjord. Det vil bety at for eksempel fritidsbruk av landbrukseiendommer vil bli lavt prioritert. Rådmannens innstilling: Balsfjord kommunestyre opphever herved prinsippet om at alle som søker konsesjon på grunn av manglende bosetning får innvilget konsesjon uten boplikt, med begrunnelse i søkers tilknytning. Samtidig oppheves prinsippvedtaket som ble fattet i kommunestyresak 93/12. Balsfjord kommunestyre ønsker at kommunen, gjennom sin arealforvaltning etter jordloven og konsesjonslovens 1, har som hovedformål å sikre bosetning og matproduksjon i kommunen. Der konsesjonseiendommen har gode produksjonsarealer og et bolighus som har dårlig standard, bør behovet for tilleggsjord ha prioritet. Det bør anses som kurant å fradele eventuell bolig på eiendommen, for salg som tilleggsjord til nabobruk i drift. Hogne Eidissen rådmann Toril Ingvaldsen enhetsleder

41 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Toril Ingvaldsen, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2006/274 - Arkivkode: 143 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 91/14 Formannskapet Kommunestyret Endringsforslag kommunedelplan E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense, merknadsbehandling Vedlagte dokument: Merknadsbehandling, Endringsforslag kommunedelplan E6Nordkjosbotn-Storfjord gr. Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): 54 Merknadsbehandling, Endringsforslag kommunedelplan E6Nordkjosbotn-Storfjord gr. 53 Høringsuttalelse til endring av kommunedelplan for E6 mellom Nordkjosbotn og Storfjord grense 52 Valg av trase for ny E6/E8 Nordkjosbotn - Storfjord grense 51 Innsigelse E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 50 Høringsuttalelse om Prosjekt E6 Nordkjosbotn - Hatteng 49 Høring - endringsforslag kommunedelplan E6 Nordkjosbotn-Storfjord 48 Særutskrift: Fastsetting av planprogram for E6 Nordkjosbotn Storfjord 47 Fastsetting av planprogram for E6 Nordkjosbotn Storfjord 46 Fastsetting av planprogram - endring kommunedelplan E6 Nordkjosbotn Storfjord 45 Merknader - varsel om planoppstart - omlegging E6 Nordkjosbotn - Hatteng og utbedring av E6 / E8 Nordkjosbotn - Jernberg 44 Varsel om planoppstart endring av kommunedelplan E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 43 Svar fra fylkesmannen til Statens Vegvesen E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 42 Oppfølging av planprogram for endring av kommunedelplan E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 41 Foreløpig uttalelse - E6/E8 Nordkjosbotn til Jernberg 40 Trasévalg og krav om nye utredninger ved endring av kommunedelplan E6 Nordkjosbotn til Storfjord grense 39 Fastsetting av planprogram - endring kommunedelplan E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense 38 Innspill til forslag til planprogram for endring av kommunedelplan E6 Nordkjosbotn Storfjord grense 37 Innspill til forslag til planprogram for endring av kommunedelplan E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 36 Høringsuttalelse Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 35 Varsel om planoppstart - E6 Nordkjosbotn Storfjord 34 Uttalelse til planoppstart og nytt trasevalg E6 Nordkjosbotn Storfjord 33 Innspill til varsel om oppstart av planarbeid - planprogram for endring av kommunedelplan E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense NVE Region Nord NÆR SISK Ja Forslag planprogram - revidering kommunedelplan E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 31 Uttalelse fra veimøte avholdt på ungdomshuset Ruud den 4. desember 30 Møte med grunneiere ad ny trasé E6 Nordkjosbotn - Storfjord 29 Innsigelse til trase 2 - Nordkjosbotn- Oteren 28 Særutskrift: Trasevalg ny E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense

42 27 Konsekvensutredning for E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 25 Interpellasjon til kommunestyre september Anmodning om vedtaksendring for E6 Nordkjosbotn Storfjord 26 Trasevalg ny E6 Nordkjosbotn Storfjord 22 Anmoding om endring av vedtak for E6 Nordkjosbotn-Storfjord 24 Viktige momenter ved valg av kryssløsninger i planlegginga av nye E6/E8 i Nordkjosbotn 21 Informansjon og synspunkter til f-skapet Uttalelse i forbindelse med ny E6 fra Nordkjosbotn til Storfjord 18 Særutskrift: Kommunedelplan E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 17 Vedrørende ny E6 Nordkjosbotn - Storfjord 19 Kommunedelplan E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 16 Vedr vegtrasé Nordkjosbotn - Oteren 15 Ny trasévalg av E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 14 Ny trasé E6 ved Nordkjosbotn 13 Merknad til ny E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense 12 Krav til videre utredning til reguleringsplanen for E6 mellom Nordkjosbotn og Hellarberget 11 Innspill til ny E6 fra Nordkjosbotn til Storfjord grense 10 Vedr. ny E6 - vegtrase 2 9 Vedr. ny E6 - vegtrase 2 8 Ny trasé E6 - E8 Nordkjosbotn Storfjord grense 7 Kunngjøring E6/E8 Nordkjosbotn - Storfjord grense 6 Kunngjøring E6/E8 Nordkjosbotn-Storfjord grense 5 Særutskrift: Kommunedelplan E6/E8 Nordkjosbotn - Storfjord grense 4 Kommunedelplan E6/E8 Nordkjosbotn - Storfjord grense 3 Særutskrift: Kommunedelplan E6/E8 Nordkjosbotn Storfjord grense 2 Kommunedelplan E6/E8 Nordkjosbotn Storfjord grense 1 Kommunedelplan E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense - kommunedelplan og konsekvensutredning Saksopplysninger: Balsfjord kommunestyre vedtok , (KST-sak 67/2007), kommunedelplan for E6 Nordkjosbotn Storfjord grense i form av alternativ 2 på bekostning av alternativ 3 hvor det siste var utbyggingsalternativet til Statens vegvesen, (SVV), Fylkesmannen i Troms, (FM) og Norges Vassdrags og Energidirektorat, (NVE). Vedtaket innebar at ny E6 skulle bygges i sin helhet på sørsiden av Nordkjosdalen. På bakgrunn av vedtaket meldte SVV oppstart av reguleringsplan for det vedtatte alternativet i februar/mars I forbindelse med oppstartmøtene med NVE og FM, signaliserte begge disse myndighetene kritikk mot Balsfjord kommunes vedtak, og ønsket å drøfte dette på nytt med kommunen. Kritikken ble opprettholdt i høringsprosessen til planprogrammet for reguleringsplanen, og både NVE og FM varslet innsigelse og krav om betydelige tilleggsutredninger til reguleringsplanen. Etter flere møter for å håndtere innsigelsesvarslene, sendte FM, ( ), og SVV i juli 2011 brev til Balsfjord kommune med anmodning om å endre vedtaket om veitrasé fra alt. 2 til alt. 3. Balsfjord kommune viste her til at endringer og opphevelse av planer i hht. PBL, skal gjennomføres etter samme bestemmelser som for utarbeidelse av nye planer. På bakgrunn av signalene fra FM, NVE og SVV, vedtok Balsfjord formannskap , (FSK-sak 128/2011) at Balsfjord formannskap innstiller på at kommunedelplan vedtatt i 2007 oppheves. Det startes helt ny prosess med kommuneplan for trasévalg ny E6 Nordkjosbotn Storfjord grense. Ny trasé anbefales å følge nåværende alternativ 2,men i tilfredsstillende avstand fra Nordkjosvassdraget. Med utgangspunkt i vedtaket av , ble det utover høsten 2011 og videre inn i 2012 gjennomført flere møter mellom med partene for å drøfte rammene for planrevisjonen. Hovedproblemstillingen her var knyttet opp mot hvorvidt det forelå et tilstrekkelig utredningsgrunnlag for å vurdere alternativ 2 på nytt.

43 Eller om det eksisterende kunnskapsgrunnlaget burde utvides for kommunens og innbyggernes foretrukne alternativ som innebar å løfte linjen for alt. 2 til kote 80. Konklusjonen fra disse diskusjonene var at utredningsgrunnlaget for alle linjealternativene var godt nok utredet, men burde utvides til også å omfatte en naturregnskapsbalanse over jordbruksarealene som berøres av alternativ 2 og 3. Videre kom det til enighet om at bo- og levekårsmiljøet for innbyggerne langs linjene skulle utredes og vektlegges mer detaljert. Planprogrammet for endring av kommunedelplanen ble vedtatt i februar Endringsforslaget ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden 3. februar til 24. mars Endringsforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region nord, med hjemmel i plan- og bygningslovens og etter avtale med Balsfjord kommune. Jamfør plan- og bygningslovens 3-7 er Statens vegvesen ansvarlig for saksbehandling av planforslaget fram til oversending til Balsfjord kommune for vedtak. Etter høringsperioden har Statens vegvesen foretatt merknadsbehandling, og oversendt saken til Balsfjord kommune for planvedtak. Statens vegvesens merknadsbehandling er vedlagt denne saksutredninga, med kopi av samtlige høringsuttalelser som innkom. Vurdering: Statens vegvesen har i sitt dokument beskrevet samtlige innkomne merknader, og kommentert disse. Dette er i sin helhet vedlagt saksframlegget, og gjengis derfor ikke her. Merknadene kan imidlertid grovt oppsummeres slik: Fylkesmannen i Troms og Norges vassdrags- og energidirektorat går inn for vegsjefens anbefalte alternativ 3A, og varsler innsigelse til det mye omtalte alternativ 2 Troms Transportarbeiderforening mener at ny E6 må bygges etter samme standard som E8 mellom Nordkjosbotn og Laksvatn. Statens vegvesen kommenterer at dette vil bli gjort. Balsfjord bondelag, Balsfjord Frp, Balsfjord Venstre, Balsfjord bonde- og småbrukarlag samt flere privatpersoner går inn for alternativ 2 på kote , med litt ulike begrunnelser for dette. Statens vegvesen avviser behovet for ytterligere undersøkelser eller utredninger av dette alternativet Norges Lastebileierforbund ønsker enten alternativ 2 på kote eller alternativ 3A, begrunnelsen er hensynet til trafikksikkerhet, kurvatur, stigning og framkommelighet Knut-Hugo Eliassen mener veien må planlegges med midtrekkverk. Statens vegvesen mener bredere vei, bedre geometri, færre avkjøringer, bedre kryss og separering av lokal- og gjennomgangstrafikk vil være tilstrekkelig for god trafikksikkerhet Beboere på strekninga Bjørnbåsen-Trangen (alternativ 3A) mener at alternativet sammenlignet med alternativ 3 i større grad oppfyller målene i kommunedelplanen på denne strekninga Alexander Midtbø ønsker at Statens vegvesen samordner sin planlegging med ny jernbanetrase og kraftlinje. Statens vegvesen mener krav og behov til de ulike utbyggingstiltakene er så ulike at det ikke er aktuelt med slik samordning I hovedsak er det derfor fortsatt slik at det lokalt er en del motstand mot alternativ 3, og tilsvarende mot 3A. 3A anses lokalt som et bedre alternativ enn 3. Fortsatt er det mange som kjemper for alternativ 2, også politisk. Samtidig går overordnede myndigheter fortsatt imot alternativ 2, uansett hvor høyt eller lavt i terrenget veilinja legges. Det er mange hensyn som skal vurderes når nye veier planlegges, og generelt kan en si at ny vei vil gi både positive og negative konsekvenser, uansett hvor den etableres. I utredninga fra Statens vegvesen er det vurdert hvilket alternativ som i sum fremstår som mest positivt (eller minst negativt). Transportkvalitet, trafikksikkerhet, naturmiljø, bomiljø, støy, landbruk, rasfare og grunnforhold er noen av hensynene som skal vektes. Statens vegvesen har gjort en vekting av ulike hensyn, og landet på alternativ 3A som sitt anbefalte alternativ. Alternativ 3A starter ved vekta og følger sørsida av Nordkjosdalen før veien er ment å krysse

44 over i området fra Hemily mot Piggsteinen. Alternativ 2 følger sørsida av dalen hele veien til Storfjord grense. Det er primært alternativene 2 og 3A som diskuteres, øvrige alternativer har flere negative ulemper, og omtales derfor ikke nærmere i dette saksframlegget. Formannskapet vedtok i februar 2013 planprogrammet som har dannet grunnlag for det nå forelagte endringsforslaget. Alternativ 2 slik det her er vurdert følger det alternativ 2 som har ligget i saken siden begynnelsen, det vil si ikke det alternativet som ligger på kote Fylkesmannen, NVE og Statens vegvesen har ment at det ikke er behov for ytterligere utredning, basert på den kunnskap som allerede finnes om verneverdiene i Nordkjosvassdraget. NVE og Fylkesmannen har varslet innsigelse til alternativ 2, uansett hvilken kotehøyde veien legges på. Det har både administrativt og politisk fra Balsfjord kommunes side vært gjort forsøk på å avklare om alternativ 2 kan realiseres, uten at en har lykkes i å få et positivt resultat. Alternativ 3A anses som bedre enn alternativ 3 fordi det trekkes lengre unna bebyggelsen på strekninga Bjørnbåsen-Trangen. Alternativene med unntak av 3A som er nytt har vært utredet flere ganger, over flere år, og med samme resultat stort sett hver gang. Rådmannen mener alternativene er tilstrekkelig utredet for at det nå kan fattes en beslutning om et alternativ. Når alternativ velges kan Statens vegvesen gå videre med detaljregulering og planlegging av vegstrekninga. I sum mener rådmannen at alternativ 3A er et godt alternativ, der mange vesentlige hensyn er ivaretatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjenner Balsfjord kommune det framlagte endringsforslaget for kommunedelplan E6 Nordkjosbotn-Hatteng, datert

45 Hogne Eidissen rådmann Toril Ingvaldsen enhetsleder

46 Endringsforslag kommunedelplan Merknadsbehandling Prosjekt: E6 Nordkjosbotn-Ha eng Parsell:E6 Nordkjosbotn-Storfjordgrense Kommune:Balsfjord Regionnord Tromsøsentrum,ktr

47 FORORD Dettehefteter ein samlingav merknadersomer komeninn i samanhengmedoffentleg ettersynav endringsforslage6 Nordkjosbotn-Storfjordgrense.Merknadaneer samanfattaog kommentertav Statensvegvesen, og lagt i sin heilhetbaki heftet. Merknadsbehandlingablir sendttil Balsfjordkommunefor politisk behandlingav kommunedelplanen. 1

48 Innhald SAMANDRAG INNLEIING Kunngjering,høyring,fristar og høyringsinstansar Merknadsbehandlinga Innkomnemerknaderog uttalelsar MERKNADER MOTTATT VED OFFENTLEGETTERSYN Merknaderfrå offentlegeetatar Merknaderfrå organisasjonarog foreiningar Merknaderfrå grunneigarar,festararog private OPPSUMMERINGOGKONKLUSJON

49 SAMANDRAG EndringsforslagkommunedelplanE6 Nordkjosbotn-Storfjord grensevart lagt ut påoffentleg høyringi perioden3. februartil 24. mars.ingenav merknadanemedførerendringarav planforslaget.fylkesmannenharlevertinnsigelsetil alt. 2 og NVE harlevertinnsigelsetil alt. 2, 4, 5 og 7. For håndteringog oppfølgingav innsigelsegjeld Pbl. 5-4 til 5-6. Statensvegvesentilrår Balsfjordkommuneom å vedtaendringsforslagetalt. 3A eller alt. 3 i kommunedel planen. 1. INNLEIING Endringsforslagkommunedelplanfor E6 Nordkjosbotn-Storfjordgrenseblir meddettelagt fram for politisk behandlingi Balsfjordkommune.Kommunedelplanener gjennomførti tråd medplanprogrammetsomvart vedtattav BalsfjordFormannskapden6. mars2013. KommunedelplanenE6 Nordkjosbotn-Storfjordgrensebestårav nytt endringsforslag,samt veglinjer i tidlegare kommunedelplane6 Nordkjosbotn-Storfjordgrensemed konsekvensutreiing.planbestemmelsar og kart følgjer planen. Endringav kommunedelplanener utarbeiddav StatensvegvesenRegionnord,medheimeli Pbl og etteravtaleog samarbeidmedbalsfjordkommune.jamførpbl. 3-7 er Statens vegvesenansvarlegfor saksbehandlingav planforslagetfram til oversendingtil Balsfjord kommunefor vedtak. Dettedokumenteter merknadsbehandlingetteroffentlegettersynav planen. 1.1 Kunngjering, høyring, fristar og høyringsinstansar Offentleg ettersyn: I medhaldtil Pbl sendtestatensvegveseni samrådmedbalsfjordkommuneut endringsforslagkommunedelplane6 Nordkjosbotn-Storfjordgrensetil offentlegettersyni perioden3. februartil 17. mars2014.etteranmodningfrå høyringspartarvart fristenforlenga til 24. mars. Planforslagetblei gjort tilgjengelegpå følgjande stader: Balsfjordkommune,Rådhuset,Storsteinnes Statensvegvesen,Mellomvegen40, Tromsø Kunngjeringav planforslagetvart gjort i avisanordlysog Nye Troms.Det vart haldeopent møtei Nordkjosbotnsamfunnshusmåndag, den10. mars.statensvegvesen,fylkesmanneni Tromsog Norgesvassdrag- og energidirektorat(nve) var tilgjengelegfor spørsmåletter gjennomgangav planforslaget. Balsfjordkommunedeltokogsåi møtet. 3

50 Høyringsinstansarog organisasjonar/foreiningar: Tromsfylkeskommune:Pb6600,9296TROMSØ Fylkesmanni Troms:Pb6405,9291TROMSØ Norgesvassdrags - og energidirektorat(nve): Kongensgt , Boks394,8505NARVIK Reindriftsforvaltningeni Troms:Pb1183,9326BARDUFOSS Sametinget:Ãvjorãrgeaidnu50, 9730KARASJOK Balsfjordkommune:9050STORSTEINNES Direktoratetfor mineralforvaltningmedbergmesterenfor Svalbard:Pb2021,7441 Trondheim TromsMuseum:Fagenhetfor arkeologi,9291tromsø TromsKraft AS, 9291TROMSØ Telenor,1331FORNEBU Kommunaltrådfor funksjonshemmede, v/evasolstad:9040nordkjosbotn Barnog ungesrepresentantv/ MonaKarlsen:9050STORSTEINNES Eldrerådeti Balsfjordv/TormodLøvli, 9050STORSTEINNES NordkjosbotnGrunneierlagv/ TerjeFosslund,9040NORDKJOSBOTN KjusokdalenGrunneierlagv/PaulJernberg,9040NORDKJOSBOTN IndreBalsfjordjeger- og fiskeforeningv/arvid Pedersen,9050STORSTEINNES Naturvernforbundet i Balsfjord&Storfjordv/HelgeFredheim,9050STORSTEINNES Malangen& BalsfjordSkogeierlagv/HelgeFredheim,9050STORSTEINNES BalsfjordBondelagv/Arild Heim, 9050STORSTEINNES Balsfjord Bonde- og Småbrukarlag,v/PerArne Slettmo,9050STORSTEINNES BalsfjordSauog Geit v/arild Skogeng,9050STORSTEINNES BalsfjordBeitelagv/TronnSørensen,9042LAKSVATN 1.2 Merknadsbehandlinga Det kom inn ialt 15 merknadersomdeter referertog gjevekommentarartil. Alle merknader og uttalelsartil planforslaget er lagt somvedlegg. 4

51 1.3Innkomne merknader og uttalelsar Merknaderog uttalelsarer delt inn i tre grupperog sortertetterdatodei er skrivne. Merknaderfrå offentlegeetatar: Fylkesmanneni Troms Tromsfylkeskommune Direktoratetfor mineralforvaltningmedbergmesterenfor Svalbard Norgesvassdrags - og energidirektorat Merknaderfrå organisasjonarog foreiningar: TromsTransportarbeiderforening Balsfjordbondelag BalsfjordFrp, v/ Åge og SonjaAbrahamsen BalsfjordVenstrev/ØysteinBruvoll NorgesLastebileier-Forbundv/Odd-HugoPedersen BalsfjordBondeog Småbrukarlag Merknaderfrå grunneigarar,festararog private: Knut-HugoEliassen Emil Sjøtun Lise Bakkevoldog Liv JohanneBakkevold Bebuararlangsalt. 3A Bjørnbåsen-Trangen(TorbjørnBorge,Ivar Borgeog TrygveLeif Arntsen) AlexanderMidtbø 5

52 2. MERKNADER MOTTATT VED OFFENTLEG ETTERSYN 2.1 Merknader frå offentlegeetatar Merknad nr. 1: Fylkesmanneni Troms Fylkesmannensluttarsegtil vegsjefensin tilråding av alt. 3aog alt. 3. Fylkesmannensyner ellestil tidlegareuttalelsar.utfrå omsynettil miljø, landbruk,reindrift samt samfunnssikkerheitog beredskapblir detmeldtom innsigelsetil alt. 2. Fylkesmannenpeikarpåat detikkje er lagt fram bestemmelsar til planentil høyringog offentlegettersyn,menharmottattdettei e-postdatert det føreligghellerikkje detaljertekart overdei ulike traseane.trasean er kjent frå før og er ikkje påkrevdfrå fylkesmannensin side,menmeinerat betrekartgrunnlagbørgjerasttilgjengelegfor andre berørtepartar. Fylkesmannengjev ulike kommentararknytt til landbruk,miljø og reindrift sommåfølgjast oppi reguleringsplan. Statensvegvesen- kommentar: Statensvegvesentar innsigelsetil alt. 2 til orientering.avbøtandetiltak for landbruksnæringa vil følgjastoppi reguleringsplan.planbestemmelsar og betrekartgrunnlagfor endringsforslagetvil følgja planenvedbehandling. Merknad nr. 2: Troms fylkeskommune Ingenmerknadertil planforslaget. Merknad nr. 3: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesterenfor Svalbard Ingenmerknadertil planforslaget. Merknad nr. 4: Norgesvassdrags- og energidirektorat NVE støttarvegsjefensitt tilråddevegforslagalt. 3A overbjørnbåsen-trangensomdenbeste løysinga.veglinja kjem i hovudsakvekk frå detvernavassdragetog naturverdianeknytt til vernav vassdraget.nve skriv at veglinja i storgradvil følgje terrengetog gje beskjedne landskapsmessige inngrep.med heimeli PBL 5-4 harnve innsigelsetil veglinje 2, 4, 5 og 7. NVE meinerat nemntevegtrasearvil hastorenegativeverknaderfor landskapsbiletetog verneverdianeknytt til vassdragsvernet. NVE tilrår at trase3a blir vedtatt. NVE skriv ellesat kommuneplanenikkje harplanbestemmelsar vedlagtog meinerat dettemå følgje planen.nve ber om å få tilsendtbestemmelsane i etterkant. Statensvegvesen- kommentar: Statensvegvesentar innsigelsanetil orientering.vegveseneter kjent medat planbestemmelsar ikkje kom medplanforslagetog harsendtdettei etterkanttil offentlege etatar. 6

53 2.2 Merknader frå organisasjonarog foreiningar Merknad nr. 5: Troms Transportarbeiderforening TromsTransportarbeiderforeningmeinerat ny E6 frå Nordkjosbotntil Storfjordmåbyggast ettersamestandardsome8 mellomnordkjosbotntil Laksvatn.Begrunningafor detteer betre trafikktryggleik,betretransportøkonomi,gunstigaremedomsyntil utslepp,betrebumiljø for komande slektermedmindrestøy. Statensvegvesen- kommentar: TromsTransportarbeiderforening trekkeroppfleire mål for nyevegarsomstatensvegvesen meinerå oppnåpåein tilfredsstillandemåte.ny vegblir bygdettersamestandardsom strekningafrå Nordkjosbotntil Laksvatn. Merknad nr. 6: Balsfjord bondelag Balsfjordbondelaggårinn for alt. 2 medbakgrunni at dettealternativleggminstbeslagpå dyrkaog dyrbarmark.forslagetblir betreom vegtraseenblir flytta høgdemeterog dermedfår størreavstandfrå Nordkjoselva.Ei slik flytting vil ogsåvere gunstigi høvetil dagensbebyggelse. Statensvegvesen- kommentar: I planbeskrivelsenside30 er dettabellmedoversiktovertapav dyrkaog dyrkbarjord, samt skogareal.alt. 3A vil medføretapav ca.10 dekarmeir dyrkamarkennalt. 2, menvil ta ca. 12 dekarmindredyrkbarmarkennalt. 2.. Samanlagtarealtapfor dyrkaog dyrkbarmark,vil difor vereomtrentlikt mellomdesseto alternativ.denstørsteforskjellenligg derimoti skogareal,deralt. 2 vil medføretap godtover40 dekarmeir ennalt. 3A. Merknad nr. 7: Balsfjord Frp, v/ Åge og Sonja Abrahamsen BalsfjordFrp protesterarmot planforslagetmedomsyntil prosessfeilvedsaksbehandlinga. Ved befaringav alt. 2 sommaren2007bestemtebalsfjordkommunestyreat vegenskulle byggastovenforryan(dvs.kote80-100).ifølgje Frp blei detteseinarevedtatti Balsfjord kommunestyretden trassdetteblei traseentegnatilnærmaetterskogvegen,dvs. vednordkjoselva sin umiddelbarenærleik, ifølgjebalsfjordfrp. Statensvegvesen- kommentar: Statensvegvesenhartidlegarevurdert,menaldri lagt fram eit alt. 2 etterkote80-100til politisk behandlingoverforbalsfjordkommune.alt. 2 somfrp referartil i kommunestyret sitt vedtakav , er identiskmeddetsomer lagt ut påny høyring.alle veglinjer i tidlegarekommunedelplaner altsålagt ut påny høyringsamanmedeit endringsforslag. Merknad nr. 8: Balsfjord Venstre v/øystein Bruvoll BalsfjordVenstreer særsforbausaoverat Statensvegvesennektarå utreiadetalternativet sombalsfjordkommuneharvedtattog som«alle» bebuaranepåstrekningagårinn for. Bebuarar,hytteeigararm.fl. er naturlegnok imot alt. 2 somføreslåttav Statensvegvesenog somfølgjer Nordkjoselvapåsørsida,menmotstandener minimal mot alternativpåkote tidlegareharein greiddå få dessehovedveganebort frå busettingog jordbruk.no skal uforståelegevurderingarhindraat Statensvegvesenleggfram utreiingkor ein ikkje oppnår tilsvarandeframtidsrettaløysingpåstrekninganordkjosbotn-storfjordgrense.balsfjord Venstreer i mot å leggeein trasenærbusetnadog jordbrukkor ein vil leggabeslagpåunødig dyrkamarkog sommedføreromfattandeterreng- og og landskapsinngrepsentralti dalføret bl.a.medbru overnordkjoselva. 7

54 Statensvegvesen- kommentar: Statensvegvesenhartidlegarevurdertog forkastaalternativsomgår påkote ein av grunnanefor dette, var omsynettil transportkvalitet og framkomelegheit.løysinga ville blant annamedføreugunstigvertikalkurvaturog størrestigningsærlegmellomsætreog Kjempedalen.Størrevernom landbruksarealetetteralt. 2, vil le ogsåinnebereei linjeføring inn mot Tamokdalen,sommangepolitikararog innbyggaraneharargumentertfor. Vegvesenetvurderteogsådettesomtransportøkonomiskdårlegløysing.NVE er ogsåklar på at inngrepetmot verneverdianetil Nordkjoselvavil bli lite endrasjølv med størreavstandtil elvebreidda. Uavhengigav merknaderfrå sektorinteresser, harvegvesenetpånytt vurdertat hevaalt. 2 ikkje tilfredsstillermålsettinganefor nyevegar,og tok detdifor ikkje medi endringsforslaget. Når detgjeld bebyggelse,ville veggjennomkjempedalenfølgelegmedførtstørreavstandog mindreulempefor bebuarar. Vegvesenetharstorforståelsefor denneargumentasjonen, og er ogsåbakgrunnenfor at ein harlagt fram forslagmedbetrelokaletilpasningarpåtidlegare tilrådd alternativ. Alt. 3 og alt. 3A kryssarellesdaleni eit områdetsommedførerkortare veglengdefram til Storfjordgrense. Merknad nr. 9: NorgesLastebileier-Forbund v/odd-hugo Pedersen Forbundetmelderat dei ynskjerein vegmedminst moglegstigning,godekurvaturar,få avkøyringarog om moglegveginnkorting. Alt dettefor å ivaretaomsynettil trafikktryggleik og framkomelegheit.i merknadenframkjemdetat lokaletransportørarmeinerat alt. 2 som ligg påkote80-100er denbesteløysinga.dersomdetikkje er moglegå få fjernaeventuelle innsigelsar til alt. 2 etterforeslåttveglinje eller vedendraveglinje, kan Lastebileierforbundet alternativtstøttaalt. 3A. Statensvegvesen- kommentar: Endringsforslagetalt. 3A vil kortainn strekningafram til Storfjordgrensemedom lag 800 metersamanliknamedalt. 2. Alt. 3A er vidareca.200meterkortareennalt. 3. Samanlikna medalle alternativi kommunedelplanener alt. 3A detkortastealternativet,og er ein av grunnanefor at vegsjefentilrår Balsfjordkommuneom å vedtadettealternativ.viss alt. 2 på kote80-100metervar gjennomførbartog aktueltalternativ,ville yttersvingengjennom Kjempedalenblitt endavidare,og forskjellenmedstrekningslengdemot alt. 3A følgelegblitt endastørre.vertikalkurvaturenville ogsåvoreuheldig. Maksstigningfor alt. 3A vil vere4 prosentog er godtinnanforkravetfor nyevegar. Merknad nr. 10: Balsfjord Bondeog Småbrukarlag BalsfjordBondeog Småbrukarlagbemerkarat dei eigedomarsomblir råka deralt. 3 kryssar dalen,ikkje vil hagrunnlagfor å veresjølvstendigejordbruksforetak. Detteer gårdarsomvar i drift inntil for få år sidan.gårdanedettegjeld harjordgrunnlagfor sjølvstendig jordbruksdrift,sjølv etterdagensarealkrav.lagetspørom dei tilstøytandeteigarsomer så småat detikkje er moglegå driva meddagensmaskinerer tatt medi arealtapet. Statensvegvesen- kommentar: Statensvegvesenhari endringsforslaget ikkje vurdertdriftskonsekvensanefor dei gårdane somblir råkaetterat ny veger bygd.teigarsomvil ståigjen og someventueltblir vanskelegareå driva, harein hellerikkje gjort vurderingarpå,eller tatt medi arealtapet. Samtidiger detgrunntil å hevdeat slike negativefølgjer medendringav drift somherblir peikapå, ogsåkanbli gjeldandefor øvrigevegalternativi planforslaget. Berekningav arealtap er medutgangspunkti 30 meterbreidtanleggsbeltefor alt. 3A og alt. 2. Fylkesmannenpeikar påat alt. 3 og alt. 3A vil hanegativekonsekvensarfor jordvernog landbruksnæringa.det er 8

55 behovfor avbøtandetiltak somundergangar,avkøyringartil dyrkamark,eventuelt samferdselsjordsk ifte mm. Fylkesmannenskriv vidareat landbruksinteressene i alle trasearer grundigbelysttidlegarei prosessen,og at næringablir råkauansettval av trasei dalføret. Vegvesenetvil hasærlegmerksemdpålandbruksnæringavedutarbeidingav reguleringsplan. 2.3 Merknader frå grunneigarar, festarar og private Merknad nr. 11: Knut -Hugo Eliassen Knut-HugoEliassenframheldbehovetfor at vegenmå planleggastmedmidtrekkverkog argumenterarfor Null-visjonentil vegvesenet.vegener sterktbelastamedtungekøyretyog behovetfor fysisk adskiltekøyrefelter absolutttilstades. Statensvegvesen- kommentar: Statenvegvesenharforståelsefor krav og ønskjefrå trafikantarom tilretteleggingav midtdelararpåvårehovedvegar. Førebyggandetiltak for trafikkulukkerer nokovegvesenet kontinuerlegrettarmerksemdpåog somer vårt samfunnsoppdrag. Ved utformingav vegarvil viktige parametrelikevel verefartsgrenseog trafikkmengde berekna20 år fram i tid frå opningsåret.når detgjeld tilretteleggingav midtdelarar, vil dettei følgje vegnormalaneførstverepåkrevdnårhastigheitaer 90 km/t medtrafikkgrunnlagpå over6000køyretyi døgeret(ådt). Trafikkgrunnlagetpågjeldandestrekningvil i år 2040 ligge pårundt2200køyretyi døgeret.gjennombreidareveg,betregeometri, færre avkøyringar,betrekryssutforming,og separeringav lokal- og gjennomgangstrafikken, vil trafikktryggleikenuansettfå eit betydelegløft pådennestrekninga. Merknad nr. 12: Emil Sjøtun Emil Sjøtunkommenterertidlegare«krav»om å hevalinjeføringatil kote80-100for alt. 2, og refererartil ordlydeni formannskapetsitt vedtakden derdetvart tilrådd å følgje noverandealt. 2, meni tilfredsstillandeavstandfrå Nordkjosvassdraget.Sjøtunmeinerat det er begåttsaksbehandlingsfeil pågrunnlagav at vegvesenetikkje harutreiahevalinje for alt. 2, og krev at vegvesenetmåføretany utreiingsominkluderaralt. 2 slik ordlydeni vedtaketer fatta. Sjøtunbemerkarvidareat landskapsbiletet for alt. 3 er feil vektai høvetil alt. 2 der rangeringaframstårsomvilkårleg.utreiinganefor naturmiljøer hellerikkje tilfredsstillande og truverdige,ifølgje Sjøtun.Kraveter at relevantinformasjonfrå fagfolk måfå betydning.i høvetil rasfare,landbrukog støyvil ogsåalt. 2 verelangtbetre,meiner Sjøtun.Oppsummert gårdetfram i merknadenat fleire av konklusjonaneer trekt påfeil grunnlag,og at alternativet somkommunenharvedtattmåutreiast. Statensvegvesen kommentar: Bakgrunnenfor at hevalinje for alt. 2 ikkje vart gjenstandfor konsekvensutreiinger fleireog er begrunnai planprogrammetsom Balsfjordkommunevedtokden6. mars2013. Sektorinteresseneharellesvoreklar påskadeverknadaneav Nordkjosvassdraget uavhengig av kotepåalt. 2. Medtidlegarevurderingarav hevaalt. 2, konkludertevegvesenetmedat det ikkje var grunnlagfor nyeundersøkingarmed endringav dettevegalternativet. 9

56 Når detgjeld vurderingav ikkje-prissattekonsekvensarsomlandskap,naturog geologier detteutført etteretatenssin gjeldandemetodikkfor konsekvensutreiing. Fylkesmannenstøttar vurderinganeav verknaderfor landskapetil alt. 3A. Merknad nr. 13: Lise Bakkevold og Liv JohanneBakkevold Bakkevoldharinnsigelsetil alle alternativsomgårpåsørsidaav dalen,dvs.2,3,4,5og 7, menrettarspesieltmerksemdpåalt. 2. Dettealternativvil berørastoredelarav friluftsområdet, Skogvegen,Skaidi,Kjusokdalen.Områdeter daglegbrukt av gåande, joggande,syklande,ridande,ski, fisking, jakt, bærog soppog andrenaturopplevingar. Områdetblir stadigviktigaresomrekreasjonfor aukalivskvalitet, ettersomnordkjosbotner i endring medindustri,og aukandetrafikk. Dennesidaav dalener eit lågterskeltilbodfor alle grupperi samfunnetsomtil dømesfunksjonshemma,eldre,barn,skuleelevarog speidarar. Områdeter brukt i generasjonarog pådengamleseterplassenskaidier detmangehyttersom ogsåblir berørtav alt. 2. I merknadenframkjemdetat deter mangesomblir råkaog er sterkt i mot trasepådennesidaav dalen,og støttarplanarbeidetsomgårpånordsidaav Nordkjosdalen. Statensvegvesen- kommentar: Statensvegvesentar merknadentil orientering. Merknad nr. 14: Bebuarar langsalt. 3A Bjørnbåsen-Trangen (Torbjørn Borge, Ivar Borge og Trygve Leif Arntsen) I merknadenframkjemdetat alt. 3A samanliknamedalt. 3 i storgradvil oppfylla målai kommunedelplanenpåstrekningabjørnbåsen-trangen.bebuaran er innerforståttmedat innløysingvil gjeldefor eigedomvedbjørnbåsen.det vert vidarepåpeikaat for g.nr./br.nr. 27/27Bakketunvil detogsåvereeit spørsmålom innløysinggrunnaforverrabumiljø, farefor utforkøyringarog verdiforringelse.bebuaraneharellesingenkommentarartil endringsforslaget. Statensvegvesen- kommentar: Statensvegvesentar merknadentil orienteringog er gladfor at fleire bebuararlangsdenne strekningaserat måloppnåingafor endringsforslageti storgradblir nådd.vegveseneter klar overat eigedom27/27vil ligga uheldigtil, og vil konkluderemedtiltak veddetaljregulering. Merknad nr. 15:Alexander Midtbø: AlexanderMidtbø ønskjerat Statensvegvesensamordnarsin vegplanleggingmed jerbanetrasèog ny kraftlinje. Det blir trangti dalenmedbådeny veg,monsterkraftlinje og ein høgstsannsynlegnødvendigjernbanetrasè. Midtbø stiller spørsmålmedkvifor alt. 2 påkvote80-100meterer falt vekk og ønskjerinnsyn i dette.vidareer hanspørrandetil kvifor detikkje er eit samarbeidmellomstatnettog Statens vegvesen. Statensvegvesen- kommentar: Det haraldri voreaktueltå samordnamedøvrigeetatardåbådekrav og behovfor utbygging framtrersomheilt forskjellig. Synerellestil planprogramog øvrigekommentararikring heva linje for alt

57 3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Det er framleisbetydelegmotstandfor at ny veger tilrådd å følgje nordsidaav dalen,dvs.alt. 3A/alt.3.Fleireav merknadaneomhandlarogsåmisnøyemedprosessog fråverav utreiing til hevaalt. 2 (kote80-100). Argumentasjonensomblir brukt omhandlarhovedsaklegnærmiljø og uheldiginngrepi landbruket.mangemeinerat verknadanepåverneverdianetil Nordkjoselvahaddeblitt mindre, dersomvegenhaddegåtthøgareoppei terrenget.andreer igjen opptattmedå vernaom naturenog friluftslivet ikring Kjempedalen,og er sterkti mot å byggavegpådennesidaav dalen. Statensvegvesenharforsøktå svarasågodtsområdpådessesynspunktai fleire samanhengar tidlegare. NVE og fylkesmannenharogsåi opent møteog i vedlagtemerknader forklart utfyllandeom grunnlagetfor innsigelsefor veglinje etteralt. 2, og kombinasjonarav denne. Det er ellespositivt å merkaat fleire av bebuaranelangsstrekningabjørnbåsen-trangensom hararbeiddsærlegfor alt. 2, no gjev sin støttetil endringsforslagetalt. 3A. Sjølv om arbeidetmedendringsforslagetharpågåttlenge,er ein likevel godtnøgdmed prosessenog medverknadensomharvore.planforslagetmedendringav veglinjeforbi Bjørnbåsen-Trangener nettoppeit resultatav lokal medverknadog stortengasjement frå kommuneog berørteinnbyggarar.viktig effekt er ogsåat veglengdaer blitt kortarefram til Storfjordgrense. Statensvegvesentilrår BalsfjordkommuneåvedtaendringsforslagkommunedelplanE6 Nordkjosbotn-Storfjordgrensemeddei tilrådinganesomligg i planforslaget. 11

58 MERKNADER FRÅ OFFENTLEGE ETATAR

59

60

61

62

63

64 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ Direktoratet for mineralforvaltning Dykkar ref.: 2012/ Vår ref.: 12/ Dato: Offentleg ettersyn av kommunedelplan for E6 Nordkjosbotn - Storfjord grense i Balsfjord kommune Direktoratet for mineralforvaltning med Bergme isteren for Svalbard (DMF ) syner til ovannemnd e sak, mot teke på høyring Dokumenta i saka er gjennomgått og DMF har ing en kommentarar til planframlegget. Med helsing Marte Kristoffersen senioringeniør Ida Egge Johnsen overingeniør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikk je handskrivne signatura r. Saksbehandla r: Ida Egge Johnsen Leiv Eirikssons vei 39, postboks 3021 Lade, N Trondheim Telefon Telefax E-post: mail@dirmin.no Giro: Swift: DNBANOKK IBAN: NO Org.nr. NO MVA Svalbardkontor: Telefon

65

66

67

68 MERKNADER FRÅ ORGANISASJONAR OG FOREININGAR

69 ----- Opprinnelig melding Fra: Sendt: 18. februar :23 Til: Firmapost - nord Emne: UttalelseTTAF - NyE6- E8. [mailto:ole.roger.storas@transportarbeider.no] UTTALELSE FRA ÅRSMØTET I TROMS TRANSPORTARBEIDERFORENING OM NY E6/E8 FRA NORDKJOSBOTN TIL HELLARBERGET Ny E6/E8 fra Nordkjosbotn til Hellarberget må bygges etter samme standard som E8 Nordkjosbotn Laksvatn. Begrunnelse: Bedre trafikksikkerhet Bedre transportøkonomi Gunstigere med hensyn til tslippsgasser/forurensning Bedre bomiljø for kommende slekter mindre trafikkstøy

70

71

72

73

74 Fra: NLF Troms/Finnmark distriktsjef Sendt: 14. mars :49 Til: Firmapost-nord Emne: Høringssvar E6 Norkjosbotn-Hatteng HøringssvarE6Nordkjosbotn Hatteng NLFTromshar vurdert de ulike alternativenesomer ute på høringog har følgendegenerellekravtil nyeveiprosjekt. Vi ønskeren vei med minstmuligstigning,godekurvaturer,få avkjøringerog om muligveiinnkorting. Alt dette for å ivaretahensyntil trafikksikkerhetog fremkommelighet. Vi har mottatt flere henvendelserfra lokaletransportørersomserfor segalternativ2 somdenbeste løsningendogmed en veilinjesomliggerpå kote i kartgrunnlaget. ForNLFer tidsaspektetviktig, etter vår vurderinger det lokaleforslagetmedendret veilinjepå alternativ2 interessantdersomdet ikkefører til innsigelserfra sektormyndighetene,noe somvil forsinkeprosessen. Dersomdet ikkeer muligå få fjernet eventuelleinnsigelsertil alternativ2 etter foreslått veilinjeeller ved endretveilinjekanvi alternativt støtte alternativ3a Med vennlighilsen ForNorgesLastebileier-Forbund OddHugoPedersen Distriktssjef

75 StatensVegvesen RegionNord BalsfjordBondeog Småbrukarlag Høring endringsforslagkommunedelplan E6 Nordkjosbotn Storfjord grense Vårt lag hardiskutertplanenog hardissebemerkninger. De eiendommenesomblir berørtderveilinjen krysserdalen,vil somvi serdetikke ha grunnlagfor å være selvstendigejordbruksforetak.detteer gårdersomvar i drift til få år siden.det er gårdersom harjordgrunnlagfor selvstendigjordbruksdrift,selvetterdagens arealkrav. Videremot Øvergårdvil traseenta endel av utmarksbeite.denneulempenkankompenseres medett godtgjerdeholdoppførtog velikeholdt av utbygger. Det er beregnetett arealtappå60 daadyrkaog dyrkbarjord påalt.3a. Er detilstøtendeteigersomblir såsmåatt deikke er mulig å drive meddagensmaskinertatt medi arealtapet.mye av dettearealethøstesto gangerpr. år,førstvedslått og såved høstbeiting. Denenestemåtenå venedyrkamarkpå i fremtidener å etablereenomdisponeringsavgift somutbyggermåtteta inn i sinekostnader.slike midler skalikke gåtil grunneier, mentil samfunnet.er vi opptattav vår egenselvforsyning, kanpengenebrukestil nydyrking. For BalsfjordBondeog Småbrukarlag. Ivar Jørgensen

76 MERKNADER FRÅ GRUNNEIGARAR, FESTARAR OG PRIVATE

77 Fra: Knut-Hugo Sendt: 17. februar :20 Til: Firmapost-nord Emne: merknader til endringsforslag kommunedelplan E 6 Nordkjosbotn - Storfjord grense. Har tidligeretatt oppmedvegvesnetat vegenmåplanleggesmedmidtrekkverk,fysisk adskiltekjørefelt,ekslavangsdalen.. Kan ikke seat detteer planlagt.argumentasjonfor detteskulleværeunødvendig nårvegvesnetog myndigheteneframholdernull- visjon somenmålsettingogsåi vegutbygging.vegener og blir sterktbelastetmedtungtrafikk.min og for eksempel orginasjonennei til møtrulykkersin dokumentasjonog argumentasjontaesikke medher.det skulleværetilstrekkeligog minneom ulykker og tiltak i lavangsdalen. Håperat vegvesneter oppegåendenok i planleggingenav dennenyvegen,slik at deslipperå bli instruertav samferdselsdepartamentet. Ber om at merknadenblir tatt med,slik at fremtidigegenerasjonerserat dereble gjort oppmerksompåforholdet.mediaer ogsået alternativ. Knut -HugoEliassen 9050Storsteinnes, mob

78

79

80

81 Fra: liv bakkevold Sendt: 13. mars :44 Til: Firmapost-nord Emne: merknader til endringsforslag kommunedelplan E6 Nordkjosbotn- Storfjord Nordkjosbotn Innsigelsetil kommunedelplane 6 Nordkjosbotn-Storfjord Vi vil kommemedinnsigelsertil alle alternativersomberørersørsidenav Nordkjosdalen,dvs trasevalg2,3,4,5,7.men vi henviserspesielttil trasevalg2, sidendetharværtmest omdiskutert.dettevil berørestoredelerav vårt friluftsområde,skogveien/skaidi/ Kjusokdalen. Vi hartidligereskrevetinnleggog gitt informasjonangdetteområdettil S.V.V, politikere,kommunestyre,ordfører,og planog næringsavdeling.vårt syn,og standpunkter fremdelessammenfallendemedtidligereskriv. Vår begrunnelsefor å beholde områdeter mange,noederekanleseut fra tidligereskriv. Sevedlegg. Men vi kannevneat detteområdet blir bareviktigereog viktigere,da Nordkjosbotner underendringmedindustri, og økendetungtrafikk. Nevnteområdeer dagligbrukt av gående,joggende,syklende,ridende,ski, fisking, jakt, bær og soppog andrenaturopplevelser.og flere viktige rekreasjonsfaktorerfor økt livskvalitet. Detteer lavterskelområde,detenestevi hari Nordkjosbotn,somer egnettil bruk av funksjonshemmede, eldre,barn,skoleeleverog speidere.her er ogsåmyegammelhistorier for bygdefolketog tilhørendekulturminner. Vi hari generasjonerbrukt områdetsom rekreasjonog pågammelsæterplassenskaidihardetværtog er mangehyttersomogsåblir direkteberørtav ny vei. Vi harsettat deter gjort grundigekonsekvensutredninger for heleområdet,noevi er meget tilfreds med,og stolerpåat S.V.V fortsettermedsineplanerpånordsidenav Nordkjosdalen. Slik detharblitt fremstilt i mediaog påsåkaltefolkemøterav demedhøyestrøst,er at hele bygdastårsamletom trasegjennomsørsiden.dettestemmeroverhodetikke davi er mange somberøresog er sterkti mot trasepådennesiden.vi vil ogsågjørekommunestyretog politikerei kommunenoppmerksompåhvor storeforringelserdetblir i densmale Nordkjosdalen,og oppfordredemtil å setteseginn og lesegrundigkommunedelplan,og spesieltkonsekvensvurderinga for detteområdet. Påav vegneav brukereav Skogveien,Skaidiog Kjusokdalen Lise Bakkevoldog Liv JohanneBakkevold 3 vedleggfølger. Detteer vårebegrunnelserfor innsigelsen.

82 Ang.kommunens planprogram for nordkjosbotn Page I ofl Ang.kommunens planprcgram for nord osbotn Lise Bakkevold S ndtt 5. april20u 19:06 Til: kommune.nolsiri.skaalvik@babriord] t{eil Vi er bosaifiå Nordldosbotn og btii som de fleste her berørt av de nye planene for området. Vi er grunneiere i nærområdet til sentrum og er opptått av hvordan framtida vil se ut. Vi vil understreke åt vi ånsker nyetableringer og rnennesker hit, nen det er like vik og tenke på hva vi kan tilby innbygtgerne med t *Xu ø'frmasamilitetå og rekreasjonsmuligheter. Vi er og flifrige brukere av Skogveien og også hytteeiere S den gamle seterplassen kaidi. Vi vet å Oet er gamh tufter etter 5amer nær veien både i Sloidi og lenger opp mo! KJempedalen. Det er også et stort maigfold når det gjelder fuglellvet langs Skogveien, Skaidi og Kjusold9len. Noen av fugleartene åiiirei"a" på røiista og o* n,fr*s flereiletdne ar6r der. oet har vært forsket på fuglelivet der i over 25 år av universifetet i tromg og det foretas fortsatt årl registreringer iflg. Karl B Strgnn. Vi er usikker på hvor elaakt veien skal gå da vi har registrert at det er fors ellpå de ulike kartutkastene. O**oi æi vilm å få rikig informasjon-underveis i den videre planhggingpn. Vi sitter også rred annen viktig informasjon om Skaidi-ornrådet. vi keueiat dere er lydhør ovenfor lokalbefolknifig n, og følger forskifter for konsekvensubedning, vedlegg 3, spesielt punkt B. Mvh Lise Bakkevold og Diana Webb T

83 - Grunneiere i Nord osbotn Vllise Bakkevold gmo NORDKJOSBOTN I Balstjord kommune Næring og forvaltning Rådhuset 9O5O STORSTEINNES Vedrørende vegtr*så Nordkiosbotn-Oteren. Det vises til vedtaket i Balsfiord kommune orn r*årulget 6 Nord osbotn-oteren. Vi ønsker en grundig konsekvensutredning av trasåvalg 2. Dette på grunn av store og varige inngrep i uberørte natur- og friluftsområder. Det er et unikt mangfold i dyre og planteliv langsmed skogveien og i Skaidiområde-t. Universitetet forsker på fuglelivet i området. Skaidi er en gammel seterplass for gnrnneiere på Vollansiden som de fikk utdelt for lenge sidenn fordi det var lite skog og beite på Vollan. Derfor er det flere hytter der i dag. Vollansiden er skredutsatt, og ved store nedbørsmengder og påfølgende skredtrussel, blir Skaidi mye benyttet. Også trafikkstøyen som vi langs E8 må lev-e - --me.f døfrr@ii\, mhffi I Kjempedalen og i Skaidi er det gamle svensksamiske tufter. Sametinget er underrettet og vil komme i mai 2011 for befaring/registrering. Skaidi har i år vært bnrkt av skolebarn, og av husflidslage! blant annet pga sin lette tilgiengelighet. Med bakgrunn i utredning på slutten av '90-tallet frarådet vegsjefen altemativ Z.Det ble for store negative konsekvenser for landbruk, naturmilja og landskapsbilde. Det har også stor besdning for frilufuliv og som rekreasjonsområde for mange i bygda. Vi ser med be mring på utviklingen i Nordkjosbotn-området hvis vi også skulle miste dette eneste fredelige området. Hva er Nordkjosbotn som bosted hvis alle grønne steder forsvinner? Vi mister Moan, Madsbakken og elveforbyggiaga til indushi og vegneff. Dette er områder som er mye brukt i fiiluftssammenheng og til aktiviteter som sykling,ski, turgåing, fisking, ridning, stillhet m.m. Da behøver vi området skogveien og kaidi til disse aktiviteter og rekreasjon. Med dette krever vi at gamle og nye konsekvensutredninger blir tatt på alvor denne gangen. For så vidt vi vet var ikke kommrmc*gst på befadng på skogveisiden før vedtaket om vegtraså 2 ble vedtatt? Vennlig hilsen Lise Bakkevold, Liv Bakkevold,DianaWebb, Tone Lydersen.

84 t j Vegtraseen E6 h{ord osbotn-h atteng å{tfi$,tåj l*tl:tltå.t ilåxi,'r';o uommune ved ord- iåj{:*thi?1,*rh,"1: grunnavstå"erser til ae orfriågiå r eåjå'fj*øsj.rfjord rokaua* lts#?119f,,1;*u i <<floraen>> rraseene for både +zri x"ltfiii,; fråi#ilrrr.;ti;;;t."^*.-" r^ol vars av beste atternariv av S$"J:,"T-':ilJ:ff:if6'r*å ilil:i*:ffiil;"i Nord- to-,,,,."n \* sendt til Statens u"*":"-1,^o_i91 +lnårdijoru_otn grunneierlag. Karen Grove Bakkeldd sjekt Balsfjord, meå gienpa_':rter f aag, ii a, etter. er vr våre Yqrv.oJu sjm Liv llyltal Bakkevolh_ a-d' Melding om konsekvensutredning for E6 Nordkjosbgtl _ stor{iord grense. \ U,f H?å"9ffi#:,åTå:fåH6åF;il!:r;T#bBf ;rrfi thiiåih,,*;z;ilii<revo,a, Und-ertegnede vit, på egen og gndr?s vegne som Prunn_ ob hytteiere ' i^ SkaidT_område7.. komme med fstsende iniiåiil : rnger og syn på planla*te veilrase «Kjempedalslinjår,,. Ak.2. ^1. Hytteområdet raseres os Iorringes. Det er ca. 13 hvttå s.om vil bli berørt. De flesie av (yffeeierne bor i det trafikkalt, hardt berammede pressoinråder Votlan.(Nordkjoibonl ii ii ved,utbygginga av oproblem_. slrykningø" Vollan få vttertis dårtigere bomiljø mfu. itøv oz l_orurensing. Vi mister mltiå hetene til ro oc rekreasjon" i S ry i.!i i h9t ge n, "o g 7"n ", V Frilaftsliv fo r å ilmennheten. S-g*.et eksempel kan nevnes " at Nordkjosbotn skole har brukt otnrddet hyppig i undervimiws_ samrnenheng _ både til dais_ turer og ovemattinger. Hytteeier_ ne har vært velvillig stil til dis_ postslon. 3. Ku ltu rl an ds k apet gd e leg ge s..jetertultene og rufter fra bbset_ nmg Jra lonige århundre er uer_ stlttelige: Vi har dokumenta_ sjong på forfedre født i Skaiii i ca, 1845 (Ellen Jdhannesdatter (Abra.hamsen)). Na kan en gå omknng og rekonstuere seter_ {gnda for nye s-lekter og andre mteresserte (skoleelevir). Vi naper de refie instanser (kultur_ ry:nnr,!, (".qto gisk/unå g mfisk ekspertise) blir hold unf,errbttet og kan komme inn med grundigere undersgkelser eni Jtatens vegvesen antyder i sitt notat- 4. Lands k aps bil d.et end res. Det vil ha stor vaige negative Konsekuenser, for alt øv flora og Iauna. BI.a. vil Veivesenes ai_ ternativ 2 avskjære trytckrule nåværende for.glg Sel, orn det pr aags dgto ikke drives koin_ mersiell jakt og fiske, jordbik og beite i området, bør stedet ylmes for ettertida til ei grqnn lomme i Nordkiosbotit_om_ rddet..nb! Sørvatnområdet tatff. begrenset tra.fikk pga. drikkevannressurs.io, byga; o*rrdet igiån tit aiken fi:oy,.vi.håper med dette å ha gitt fåu rilkenne noen av de negahve Konsekvenser ølrcrnativ ZTit ha Ior,oss som har ei nostalgisk ankring i for_ Skaidi _ er atheigig av rekreasjon og bruk a,,tååt - 9g!?, framtidsperspektivet, s:y ut lra naturvern og frilufts_ Inrcresser Gjenparr rt1 enpart dl: ti BalsB alsfi ord Eorft!1une v/ordfører B alsfj o rd/sørfj brd Io k ailag av naturvernforbundet Næringsfbreninsen i Nordkjosbotn " N ord kj osb otn grunneierlag....q,.?t... o 4,-* r: r-,-.,r..r:jlir:.&: : r.. :..,r

85 Beboerne langs alt. 3A Bjørnbåsen - Trangen v/kontaktperson Torbjørn Borge 9040 Nordkjosbotn E-post: torbborg@online.no Telefon: Merknader til endringsforslag kommunedelplan E6 Nordkjosbotn Storfjord grense Målene for kommunedelplanen er: å øke trafikksikkerheten å bedre bo- og miljøforholdene for lokalbefolkningen å bedre transportkvaliteten for gjennomgangstrafikken Sammenlignet med alt. 3 vil alt. 3A i stor grad oppfylle målene i kommunedelplanen på strekningen Bjørnbåsen Trangen. Vi er inneforstått med at alt. 3A nødvendigvis medfører at Bjørnbåsen må innløses. Når det gjelder g.nr./br.nr. 27/27 Bakketun er det også her et spørsmål om innløsning. Grunner til dette er: 1. Bomiljøet blir vesentlig forverret (støv-, støy- og snøplager) 2. Fare for utforkjøringer av store kjøretøy 3. Verdiforringelse Ellers har beboerne ingen kommentarer til endringsforslaget. Øvergård 16. mars 2014 for beboerne -Torbjørn Borge -Ivar Borge- -Trygve Leif Arntsen-

86 Fra: Linda-EliseHay Sendt: 17. mars :24 Til: Firmapost-nord Kopi: Emne: Prosjekt E6 Nordkjosbotn - Hatteng. Høring Innsigelser: Jernbanetrasé; ønsker at det tas hensyn til jernbanetrasé. Dette må bli tatt med i planlegginga av ny vei. Kommentar: Det blir trangt i dalen med både ny vei, monsterkraftlinje og en høyst nødvendig jernbanetrasé, disse må samordnes. Det første grunneierforslaget; Alt 2 lagt på kvote meter er falt helt bort. Ønskes innsyn i utredningen av dette alternativet. Kommentar: I Kjempedaltraséen (alt. 2 grunneiertraséen) var et av ankerpunktene visuell forurensning. Dette faller bort pga monsterkraftlinja som vil komme mellom kvote meter. Denne traséen er 80 meter bred, lagt i helling sett fra nordsiden av dalen. Hvorfor er det ikke et samarbeid mellom veivesenet og Statnet? Med hilsen Alexander Midtbø Kjempedalen 9040 Nordkjosbotn - grunneiger- Kopi sendes Balsfjord Kommune og oppnevnt advokat

87 Statensvegvesen Regionnord Prosjektavdelingen Postboks BODØ Tlf: (+47915)02030 vegvesen.no Trygt fram sammen

88 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Toril Ingvaldsen, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2013/445 - Arkivkode: 122 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 92/14 Formannskapet Høringsuttalelse, handlingsplan for fylkesveger i Troms Vedlagte dokument: 1 Høring - forslag til Handlingsplan for fylkesveg i Troms Følgebrev - HP for fylkesveg _ Høringsforslag HP-fylkesveger endeling v RTP strategidokument_kort versjon_juni 2014 Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Troms fylkeskommune har sendt utkast til handlingsplan for fylkesveger for perioden på høring, med høringsfrist 5. september. I høringsdokumentet framgår følgende om mål og strategier:

89 Det er allment kjent at en god del av veinettet i Troms fylke er i nokså dårlig forfatning. Dette gjelder både riksveger, fylkesveger og kommunale veger. I denne omgangen er det fylkesvegene kommunen er bedt om å gi innspill om. Det er samtidig viktig å være klar over at Troms fylkeskommune vurderer omklassifisere deler av vegnettet. Flere vegstrekninger vurderes omklassifisert fra fylkesveg til riksveg, men samtidig vil også fylkeskommunen vurdere nedklassifisering til kommunal veg for enkelte strekninger: Balsfjord kommune bør sikre seg muligheten til å uttale seg om eventuelle omklassifiseringer som berører Balsfjord kommune, spesielt med tanke på de økonomiske konsekvensene det vil innebære for kommunen. Det er allerede kjent at deler av gammel E6 fra Nordkjosbotn og nordover mot Storfjord vil bli omklassifisert til kommunal veg når ny E6 står klar. Selv om dette er et godt stykke fram i tid bør kommunen allerede nå ta dette med i betraktningen, fordi en ellers kan risikere at veistrekninger som hver for seg er små kan bli overført til kommunen, for så å belaste et magert veibudsjett senere. Balsfjord kommune bør også vurdere om enkelte kommunale veger bør omklassifiseres til private veger. Vurdering: Det er mange fylkesveger som sårt trenger opprustning. Den nedenstående prioriteringslista er ikke uttømmende i forhold til behovet, men viser de strekningene rådmannen mener er viktigst å prioritere opprustning de nærmeste årene: 1. Fv 858 fra Storsteinnes til kommunegrensen Balsfjord/Tromsø, men det er stedvis behov helt til Rya tunellen, meget dårlig dekke mye krakeleringer, sporete, stikkrenner som er defekte, mye dårlig drenering langs veien, i tillegg er det 4 bruer som er meget smal, to biler kan ikke møtes. 2. Fv 286 fra Meistervik til Skutvik, meget dårlig dekke vegen er stort sett knust, mye store staup og defekte stikkrenner. 3. Fv 286 fra Sand til kommunegrensen Balsfjord/Tromsø, mye sundkjørt, sporete og mye staup. 4. Fv 184 fra Nordfjord X til kommunegrensen Balsfjord/Målselv, dårlig dekke mye staup og manglende drenering. 5. Fv 87 fra Øvergård til Øverbygd (Tamokdalen) dårlig dekke, sporete, mye staup og manglende drenering og defekte stikkrenner. 6. Fv 857 fra Heia til Øverbygd, dårlig dekke, mye defekt drenering. 7. Fv 283 fra Storsteinnes til Aursfjorden (grusvei) bør rustes opp og asfalteres. 8. Fv 859 fra X 858 til Tennes kirke, dårlig dekke og drenering. 9. Fv 287 fra X 859 til veis ende (grusvei) bør rustes opp og asfalteres. Rådmannens innstilling: Balsfjord kommune ber Troms fylkeskommune prioritere opprustning av følgende fylkesveger innenfor Balsfjords grenser:

90 1. Fv 858 fra Storsteinnes til kommunegrensen Balsfjord/Tromsø, men det er stedvis behov helt til Rya tunellen, meget dårlig dekke mye krakeleringer, sporete, stikkrenner som er defekte, mye dårlig drenering langs veien, i tillegg er det 4 bruer som er meget smal, to biler kan ikke møtes. 2. Fv 286 fra Meistervik til Skutvik, meget dårlig dekke vegen er stort sett knust, mye store staup og defekte stikkrenner. 3. Fv 286 fra Sand til kommunegrensen Balsfjord/Tromsø, mye sundkjørt, sporete og mye staup. 4. Fv 184 fra Nordfjord X til kommunegrensen Balsfjord/Målselv, dårlig dekke mye staup og manglende drenering. 5. Fv 87 fra Øvergård til Øverbygd (Tamokdalen) dårlig dekke, sporete, mye staup og manglende drenering og defekte stikkrenner. 6. Fv 857 fra Heia til Øverbygd, dårlig dekke, mye defekt drenering. 7. Fv 283 fra Storsteinnes til Aursfjorden (grusvei) bør rustes opp og asfalteres. 8. Fv 859 fra X 858 til Tennes kirke, dårlig dekke og drenering. 9. Fv 287 fra X 859 til veis ende (grusvei) bør rustes opp og asfalteres. Hogne Eidissen rådmann Toril Ingvaldsen enhetsleder

91 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/186115_fix.html Side 1 av Med hilsen Økonomi- og interntjenesten Torunn Guleng tlf Fra: Øystein Olav Miland [mailto:oystein.olav.miland@tromsfylke.no] Sendt: 20. juni :09 Til: Kommunene i Troms (alle 24); Berit Fjellberg (Berit.Fjellberg@halti.no); Trine-Lise W. Fossland (trinelise@strr.no); yngve.voktor@tromso.kommune.no; Herbjørg Valvåg (herbjorg.valvag@midt-troms.no); Hanne Sofie Roaldsen; rigmor.thorsteinsen@vegvesen.no; geir.joergensen@vegvesen.no; Naimak Torbjørn Kopi: Ivar B. Prestbakmo; Bjørn Kavli; Kari Mette Aaseth; Dorrit Lauritzen Emne: Høring - forslag til Handlingsplan for fylkesveg i Troms Regional Transportplan for Troms mål og strategi ble vedtatt av fylkestinget i mars Det ble meldt at det skal utarbeides handlingsplan for fylkesveg og handlingsplan for kollektivtransport. Fylkesråd for samferdsel og miljø sender nå ut høringsforslag for Handlingsplan for fylkesveg i Troms Etter høring vil merknadene vurderes i endelig forslag til handlingsplan, som legges fram for Fylkestinget i oktober Høringsinnspill sendes inn til postmottak@tromsfylke.no og merkes med «Høring HP for Fylkesveg ». NB: Høringsbrevet sendes kun elektronisk. Høringsfrist er 5. september Mvh Øystein Miland Øystein Olav Miland Avd. leder Plan og utredning Samferdsels- og miljøetaten Tlf/mob: / E-post: oystein.olav.miland@tromsfylke.no

92 Samferdsels - og miljøetat en Til adressater Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv : 14/ ØysteinOlav Miland N00 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deresref.: Dato: 22806/ HANDLINGSPLAN FOR FYLKESVEG (-2023) HØRING MED FRIST 5. SEPT Fylkesrådfor samferdselog miljø sendermeddettehøringsforslagtil handlingsplanfor fylkesvegnetti Troms påhøring.Føringeneble gitt i Regionaltransportplan(RTP) ,somble vedtattav fylkestingetmars2014.handlingsplanenskalbehandlesav Fylkestinget oktober. Høringsfristener satttil 5. september. Fylkesvegplanfor ble utarbeidetmedforvaltningsreformensombakteppe.denble vedtattmedhøyeambisjonerfor detnyefylkesvegnettet.de økonomiskerammebetingelsene for fylkesveger dramatiskendretsidenfylkesvegplanfor ble vedtatt.kostnadene for å vedlikeholdevegnettetharøkt betraktelig.gamleog nyelån for vegbyggingmedfører økt presspåfylkeskommunensdriftsrammer.investeringsrammener overførttil drift for å dekkekostnadsveksten. I tillegg skal Langsundforbindelsenog Bjarkøyforbindelsen gjennomføresi kommendeperiode.dettemedførerat handlingsrommet for deneste10 årene er begrenset. Strukturener lagt om slik at påbegynteprosjektog prosjektmedinngåttkontrakter prioritert i handlingsplan.øvrigeprosjektvil vurderesetterhøringsrunden.pågrunnav storusikkerhet om rammene,er detikke lagt opprammerfor perioden det måavklaresi det endeligeforslaget,menvil baserespåinnspill fra høringen. Det ønskessærliginnspill påinnretningav handlingsplan,utfra deutfordringenesomer tilstede,og innspill påfølgendeområder: - Tiltak for trafikksikkerhet,gåendeog syklende - Tiltak knyttettil utbedringog innhentingav forfall og utnyttelseav forfallsmidlene. - Innspill knyttettil et langsiktigperspektiv,fra Det ønskesat kommunenei høringsinnspillenegjør prioriteringerift tiltak innenegen kommune,samtbidrartil at muligeregionaleavveiningerog prioriteringerframkommer,om enogsåavgir høringsuttalelserfra regionrådene. Økonomiskerammer Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no

93 Det foreslåeså justerehandlingsplanfor fylkesvegårlig, medhovedrevisjonhvert4. år. På denmåtenblir handlingsplanenenmerintegrertdel av budsjettarbeidet i Fylkeskommunen, og vil værebedretilpassetdenøkonomiskevirkeligheten. For perioden leggesøkonomiplanfor , og vedtattebudsjettfor 2014til grunn.det vil si ensamletrammetil vegformålpå663mill kr inkl mva.av dennerammen utgjørlån innenforrentekompensasjonsordningen 100mill kr perår. I kommuneproposisjonen for 2015er detvarsletenøkningi bevilgningentil fylkeskommunenetil innhentingav detvedlikeholds-etterslepetpåfylkesveger.for Tromssin del er detteanslåttå utgjøreenøkningi vegrammenpå16 mill kr perår fra 2015.Det legges opptil enrammei overkantav 481mill. kr. pr år til drift og vedlikeholdi perioden av detteutgjørca.315mill. kr fastedriftskontrakterpr. år i perioden.øvrig vedlikeholdinkl dekkeleggingutgjør ca166mill perår. Fraog med2016måfylkeskommunenstartenedbetalingav lånenesomer tatt oppinnenfor rentekompensasjonsordningen. Denårligelånerammenpå100mill er benyttetful lt ut, og disselåneneskalnedbetalesoverenperiodepå15 iht forutsetningenefor rentekompensasjonsordningen. Dettegir et årlig avdragpå6,67mill kr for hvertav lånene. I forbindelsemedvedtakom finansieringog igangsettingav Langsundforbindelsenog Bjarkøyforbindelsen,fattetfylkestingetvedtakom at dendelenav disseprosjektenesomskal finansieresmedfylkeskommunaleinvesteringsmidlerskaldekkesinnenfor samferdselsrammen. Renterog avdragpå disselånenevil belastevegrammenfra og med Det tasforbeholdom ytterligereendringersomfølgeav Statsbudsjettet2015. All vegbyggingble fra fullt ut momsbelagt.fylkeskommunenfår refundert merverdiavgift(mva.)påalle fylkesvegprosjekt.alle rammerog kostnadsoverslagi handlingsprogrammeter inkl mva,dersomikke anneter angitt. Finansieringenav fylkesvegnettetbestårderforav ulike finansieringskilder. Rammetilskuddfra staten,somfordelessliki kommuneproposisjonen. Statligtilskuddtil skredsikring. Ekstraordinæremidler til fornyingog innhentingav forfall i fylkesvegnettet. Det leggestil grunnat denneordningenvidereføresi perioden,men det er usikkerthvarammenblir. Foreløpigleggesdet opp til 82 mill kr årlig. Rentekompensasjonsordningen utnyttes fullt ut, rentefrie lån til ogmed

94 3 Investering: Investeringsmidlenesomoverføressomendel av rammetilskuddeter i sin helhetomdisponert for å dekkekostnadsøkningene til drift/vedlikeholddesisteårene.tilgjengelig investeringsrammefor perioden er rentekompensasjonslån med100mill. kroner perår. Investeringerut overdettemåfinansieresmedordinærelån. Dettebetyrat alle nyeprosjektutoverdetsomligger i forslagtil HP,måfinansieresmednye ordinærelåneopptak,sommå betjenesav drift- og vedlikeholdsrammen. Statligtilskuddskredsikring: Tromsfylkeskommuneer tildelt til 257mill. kronertil skredsikring påfylkesvegi perioden Tabellenundervisertildeling fra staten: Ekskl mva Sum Tildelt (Mill) Merkostnadene pårassikringsprosjektenepåfv 86 Ballesvikskaretog Gryllefjord bru har foreløpigblitt finansiertvedat Fylkeskommunenhartatt oppordinærelån. Når bevilgningen av rassikringsmidler,somi hovedsakvar tiltenkt nedbetalingav disselånene,ikke følgerden bevilgningstaktensomframgårav søknaden,betyrdetteat detpåløperekstrarentekostnader somfylkeskommunenmådekke.konsekvensenemåinnarbeidesi økonomiplanen.av bevilgningentil Tromspå257mill. kroneri fireårsperioden,er 199,3mill. kronerforutsatttil å dekkekostnadersomer påløpti perioden disponibelttil nyeprosjekterer 57,7 mill. kroner. Periode Pålangsikt er senterstrukturog strategifor å styrkesammenbindingmellomarbeidsmarked synligjort bådei Fylkesplanenshøringsforslagog i RegionalTransportplan.KonkretsierRTP at «Investeringeri transportinfrastrukturskalprioriterestil næringstransport og vegersom knytterregionersammen». I de vedtattestrategienei Regionaltransportplanfor Troms ,er detlagt opptil å utarbeideenlangsiktigstrekningsstrategi for utbedringog innhentingav forfall, samt tiltaksplanfor tekniskoppgraderingav fylkestunnelerog bruer.arbeidetskalinngåi rullering av nestertp.noenstrekningerharenviktigerefunksjonennandrei kraft av å væreregionalt

95 viktige transportkorridorerfor befolkningog næringstransport.en strekningsstrategi for disse vegeneinnebærerat manserpåutbedring 1, forfall- og vedlikeholdstiltaki sammenhengmed andreinvesteringstiltakog prosjekterpåsammestrekning. En betydeligutfordringfor denneperiodenvil derforværeå dekkekapitalutgifterfra låneopptakfra forrige planperiodeog perioden.Dettevil legge et stortpresspå rammentil drift og vedlikeholdsommådekkekapitalutgiftene.nye investeringeri denne periodemåveiesoppmot tålegrensenfor håndteringav lån. Pågrunnav storusikkerhet,vil rammenfor avklaressenere.Høringsinstansen e besallikevel å gi innspill på prioriteringeri perioden Med vennlighilsen Ivar B. Prestbakmo Fylkesrådfor samferdselog miljø Dettedokumenteter godkjentelektroniskog kreverikkesignatur. Vedlegg: - Handlingsplanfor fylkesveg Regionaltransportplan kort versjon 1 Utbedring: oppgraderingutover dagensvegstandard,vedlikehold: periodevisrehabiliteringeller utskiftningfor å opprettholdeopprinneligstandard

96 Handlingsplan for fylkesveg i Troms Høringsforslag juni 2014 Troms fylkeskommune 1

97 Fv 86 Tunnel og bru til Gryllefjord, åpnet for trafikk desember Høringsforslag juni Høringsfrist fredag 5. september

98 Innhold 1. Handlingsprogram for fylkesveg Økonomiske rammer og prioriteringer i perioden (- 17) Økonomiske rammer Handlingsplanperiode Dagens fylkesvegnett Status og utfordringer Vegstandard Trafikksikkerhet Drift - og vedlikehold Veg Tunnel Bruer og Fergekaier Fornying (forfall) Investeringer på fylkesveg Store vegprosjekt i Troms Byutfordringer Harstadpakken Tromsøpakke 3/Transportnett Tromsø Finnsnes Utbe dringer - og mindre investeringstiltak Trafikksikkerhetstiltak Gang- og sykkelvegprosjekter Grusveger Miljø og servicetiltak Universell utforming og kollektivtra nsport Skredsikring Planlegging Eiendom og eiend omserverv

99 11. Omklassifisering av vegnett Vedlegg : Status for fylkesvegplan Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 2: Forslag for handlingsplan for fylkesveg i Troms Vedlegg 3: Forslag til Handlingsplan for Skredsikring på fylkesvegnett Handlingsp rogram for fylkesveg Troms Fylkeskommune har gjennom regional planstrategi vedtatt å utarbeide Regional t ransp ortplan for Troms Planprogrammet ble vedtatt av fylkesrådet i juni Regional transportplan 1 ble vedtatt på fylkestingets møte i mars Handlingsplanen (dette dokumentet) er gjennomføringsplan for fylkesveg i Regional transportplan. Hand lingsplan for kollektivtransport vil bli utarbeidet senere. Troms fylkeskommune har vedtatt følgende mål og hovedstrategier for Regional transportplan : Hovedmål: Kommunikasjonerog infrastrukturi Tromsskalforvaltesog utviklespå en bærekraftigmåtefor å gi samfunns- og næringslivgodevilkårfor utviklingogmarkedstilgang. Hovedstrategier: Arbeidefor å økede økonomiskerammenefor transportnettet i Troms.Det understrekeset spesieltbehovfor økte rammeri forhold til det storeetterslepetpå veginfrastrukturog behovetfor økterammerfor å opprettholdeog utvikle kollektivtilbudet. Igangsettingog fullføringavfergeavløsningsprosjektenelangsundforbindelsenog Bjarkøyforbindelseneprioriteres. Sikrevedlikeholdav og reinvesteringi eksisterendevegnettetslikat vegkapitalenikkeforringes. Arbeidestrategiskut fra helhetsvurderingerog samordningavvegsektorenog kollektivtransportfor en bedrefordelingav ressursermellomvegog kollektivtrafikk. Innenforsentrenepå nivå1 og 2 skaldet tilretteleggesfor bedrefremkommelighet,trafikksikkerhetog kollektivtransport, gang og sykkel.innenforøvrigesentreskaldet arbeidesfor åbedretrafikksikkerhetog sørgefor godhelårligstandardpå vegnett.redusereavstandsulemperog flaskehalserfor å styrkenæringslivetskonkurransekraftskalvektlegges. Det måutarbeideskriterier for hvordanforfallet på fylkesvegeneskalinnhentesgjennomen strekningsmessigforfalls- og utbedringsstrategi.strategienmåta utgangspunkti senterstrukturog de uliketransportbehovmellomsentre,og internt i sentereller bo- og arbeidsmarked,medsiktepå et sikkertog effektivt vegnettogforutsigbarkollektivtransportmedgod standard. Behovetfor investeringeri nyestore prosjektermå vurderesut fra det somblir de endeligeøkonomiskerammer,samt behoveneinnenfordrift og vedlikeholdaveksisterendevegnettogdrift avfylketskollektivtransport. 1 Fylkestingssak 13/1 4 4

100 Det legges i 4- årsperioden derfor opp til en strategi for å stanse forfall kombinert med to større investeringsprosjekt. I perioden utarbeides det en plan for helhetlig forfalls - og utbedringsstrategi, for å rette innsatsen der det får størst effekt (strekningsvise strategier). Forfallets omfang i Troms er så omfattende at det kan påregnes bru dd på deler av vegnettet i perioden, dersom det ikke settes av tilstrekkelig med midler til utbedringstiltak. En del av tiltakene på tunneler og bruer vil være omfattende og bære mer preg av investeringer enn vedlikehold. Fornyingsmidlene må prioriteres ti l dette. Det er imidlertid fremdeles behov for å investere i utvikling av vegnettet. Det legges opp til å fullføre fergeavløsningsprosjektene Langsundforbindelsen og Bjarkøyforbindelsene i perioden. Dette vil sikre øysamfunnene gode utviklingsmuligheter og legge til rette for økt næringsutvikling i regionene. 2. Økonomiske rammer og prioriteringer i perioden (- 17) 2.1.Økonomiske rammer Det foreslåes å justere Handlingsplan for fylkesveg årlig, med hovedrevisjon hvert 4. år. På den måten blir handlingsp lanen en mer integrert del av budsjettarbeidet i Fylkeskommunen, og vil være bedre tilpasset den økonomiske virkeligheten. Fylkesvegplan for ble utarbeidet med forvaltningsreformen som bakteppe. Den ble vedtatt med høye ambisjoner for det nye fyl kesvegnettet. De økonomiske rammebetingelsene for fylkesveg er dramatisk endret siden fylkesvegplan for ble vedtatt. Kostnadene for å vedlikeholde vegnettet har økt betraktelig. Gamle og nye lån for vegbygging medfører økt press på fylkeskommunen s driftsrammer. Investeringsrammen er overført til drift for å dekke kostnadsveksten. For perioden legges Økonomiplan , og vedtatte budsjett for til grunn. Det vil si en samlet ramme til vegformål på 6 63 mill kr inkl mva. Av denne rammen utgjør lån innenfor rentekompensasjonsordningen 100 mill kr per år. I kommuneproposisjonen for er det varslet en økning i bevilgningen til fylkeskommunene til innhenting av det vedlikeholds - etterslepet på fylkesveger. For Troms sin del er dette anslått å utgjøre en økning i vegrammen på 16 mill kr per år fra Det legges opp til en ramme i overkant av 481 mill. kr. pr år til drift og vedlikehold i perioden Av dette utgjør ca mill. kr faste driftskontrakter pr. år i perioden. Øvrig vedlikehold inkl dekkelegging utgjør ca 166 mill per år. Fra og med må fylkeskommunen starte nedbetaling av lånene som er tatt opp innenfor rentekompensasjonsordningen. Den årlige lånerammen på 100 mill er benyttet fullt ut, og disse lånene skal nedbetales over en periode på 1 5 år iht forutsetningene for rentekompensasjonsordni ng en. Dette gir et årlig avdrag på 6,67 mill kr for hvert av lånene. 5

101 I forbindelse med vedtak om finansiering og igangsetting av Langsundforbindelsen og Bjarkøyforbindels en, fattet fylkestinget vedtak om at den delen av disse prosjektene som skal finansieres med fylkeskommunale investeringsmidler skal dekkes innenfor samferdselsrammen. Renter og avdrag på disse lånene vil belaste vegrammen fra og med Det tas forbeho ld om ytterligere endringer som følge av Statsbudsjettet All vegbygging ble fra fullt ut momsbelagt. Fylkeskommunen får refundert merverdiavgift (mva.) på alle fylkesvegprosjekt. Alle rammer og kostnadsoverslag i handlingsprogrammet er inkl mva, dersom ikke annet er angitt. Finansiering en av fylkesvegnettet består derfor av ulike finansieringskilder. Rammetilskudd fra staten, som fordeles slik i kommune proposisjon en. Statlig tilskudd til skredsikring. Ekstraordinære midler til fornying og innhenting av forfall i fylkesvegnettet. Det legges tilgrunn at denne ordningen videreføres i perioden, men det er usikkert hva rammen blir. Det legges foreløpig tilgrunn 82 mill kr årlig. Rentekompensasjonsordningen utnyttes til og med Investerin g: Investeringsmidlene som overføres som en del av rammetilskuddet er i sin helhet omdisponert for å dekke kostnadsøkningene til drift/vedlikehold de siste årene. Tilgjengelig investeringsramme for perioden er rentekompensasjonslån med 100 mill. kroner per år. Investeringer ut over dette må finansieres med ordinære lån. 6

102 Dette betyr at alle nye prosjekt utover det som ligger i forslag til HP, må finansieres med nye ordinære låneopptak, som må betjenes av drift - og vedlikeholdsrammen. Statlig t ilskudd skredsikring: Troms fylkeskommune er tild elt til 257 mill. kroner til skred sikring på fylkesveg i perioden Tabellen under viser tildeling fra staten: Ekskl mva Sum Tildelt (Mill) Merkostnadene på skred sikringsprosjektene på Fv 86 Ballesvikskaret og Gryllefjord bru har foreløpig blitt finansiert ved at Fylkeskommunen har tatt opp ordinære lån. Når bevilgningen av rassikringsmidler, som i hovedsak var tiltenkt nedbetaling av disse lånene, ikke følge r den bevilgningstakten som framgår av søknaden, betyr dette at det påløper ekstra rentekostnader som fylkeskommunen må dekke. Konsekvensene må innarbeides i økonomiplanen. Av bevilgningen til Troms på 257 mill. kroner i fireårsperioden, er 199,3 mill. kro ner forutsatt til å dekke kostnader som er påløpt i perioden Disponibelt til nye prosjekter er 57, 7 mill. kroner Handlingsplanperiode På lang sikt er senterstruktur og strategi for å styrke sammenbinding mellom arbeidsmarked synlig jort både i Fylkesplanens høringsforslag og i Regional Transportplan. Konkret sier RTP at «Investeringer i transportinfrastruktur skal prioriteres til næringstransport og veger som knytter regioner sammen». I de vedtatte strategiene i Regional transportpl an for Troms , er det lagt opp til å utarbeide en strek ningsstrategi for utbedring og innhenting av forfall, samt tiltaksplan for teknisk oppgradering av fylkestunneler og bruer. Arbeidet skal inngå i rullering av neste RTP. Med bakgrunn i den generelle tilstanden på fylkesvegene anbefales det at man for perioden planlegger for og prioriterer samordning av tiltak på utvalgte fylkesvegstrekninger i Troms. Noen strekninger har en viktigere funksjon enn andre i kraft av å være regionalt viktige transportkorridorer for befolkning og næringstransport. En strekningsstrategi for disse vegene innebærer at man ser på utbedring 2, forfall - og vedlikeholdstiltak i sammenheng med andre investeringstiltak og prosjekter på samme strekning. En betyd elig utfordring for denne perioden vil derfor være å dekke kapitalutgifter fra låneoppta k fra forrige planperiode og perioden. Dette vil legge et stort press på rammen til drift og vedlikehold som må dekke kapitalutgiftene. Nye investeringer i denne periode må veies opp mot tålegrensen for håndtering av lån. På grunn av stor usikkerhet, vil 2 Utbedring : oppgradering utover dagens vegstandard, Vedlikehold : periodevis rehabilitering elle r utskiftning for å opprettholde opprinnelig standard 7

103 rammen for avklares senere. Høringsinstansene bes allikevel å gi innspill på prioritering er i perioden Dagens fylkes vegnett Etter forvalt ningsreformen fra , er fylkeskommunen den store vegeieren i Troms. Veger er en viktig del av den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere effektivt. Noen strekninger har en viktigere funksjon enn andre. Klassifisering av vegnettet etter et sett med kriterier, sikrer vedlikehold og investeringer der det er mest hensiktsme ssig i det store helhetsbildet. 3.1.Status og utfordringer Det er 2900 km fylkesveger i Troms. Mye er lavtrafikkert distriktsveg, ca 90 % under 2000 ÅDT, men s høytrafikkert fylkesveg (over 4000 ÅDT) er knyttet til de tre største byene. Det er varierende standard på fylkesvegnettet og det er registrert et samlet behov på 6-8 milliard kroner for å fjerne forfall og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Troms. Tabellover statusfylkesvegnett: Egenskaperved Fvnettet Verdi Kommentar AndelBK10 58 % Andellavtrafikkertfylkesveg 90 % Under2000ÅDT Andelfast dekke 90 % Fylkesvegunder6,5m bredde 82 % Kostnadsøkningen på drift av fylkesveger har i perioden har vært betydelig. Dette som følge av generell prisstigning og stadig mer teknisk kompliserte anlegg å drifte. Klimaendringer og vinterdrift gir også økte driftskostnader og setter krav til høyere beredskap. I tillegg er det også lagt inn flere oppgaver i de siste kontraktene. Samfunnet stiller større krav til at transportinfrastruktur tid. skal være åpen og ha god standard til enhver Kostna dene vil sannsynligvis øke mer, men ser ut til å flate ut på sikt. 8

104 Fylkeskart med ÅDT Europa, Riks - og fylkesveger i Troms 3.2. Vegstandard På lik linje med resten av landet har fylkesveger i Troms forfalt gradvis over tid. Det er varierende standard på vegnettet, men fylket karakteriseres med smale og svingete veger. Bruksklasser bestemmer maksimalt tillatt trafikklast på fylkesveger, og ca. 58 % av vegnettet i Troms tar BKT 10 (aksellast 10 tonn) med 50 tonn totalvekt. Tillatt kjøretøy og vogntoglengde for offentlig veg på 19,5 meter utgjør 98 % av fylkesvegne ttet og 22 meter utgjør 27 %. Vegbredde og kurvatur har spesiell betydning for næringstrafikken. Veger med fast dekke og med 6,5m dekkebredde utgjør 16 %. Hele 82 % av fylkesvegene er under 6,5 meter. Grusdekke utgjør ca. 10 % av total fylkesveglengde. 4. Trafikksi kkerhet Trafikksikkerhet legges til grunn for alle tiltak på fylkesveg, uansett om det er utbedring, drift og vedlikehold og nybygg. Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge baserer seg på nullvisjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt sk adde i vegtrafikken. Det er en rekke trafikksikkerhetstiltak og kampanjer som skal medvirke til at reduksjonen i tallet på drepte og hardt skadde på norske veger fortsettes. Denne visjonen er også lagt til grunn for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger. Med økende andel tungekjøretøy vil det bli stadig viktigere med trafikksikkerhet for gående, spesielt skolebarn. 9

105 Faktaom trafikkulykker på fylkesvegnetteti Troms(perioden ): 43 %avalletrafikkulykkeri Tromsskjerpåfylkesvegene.Andelenhar vært relativt stabilpå det samme vegnettetde siste 10 årene. 34 %avtrafikkulykkermeddrepte og hardt skaddefinner stedpå fylkesvegnettet. Hovedutfordringener tiltak mot utforkjøringsulykker.deutgjør %avantallulykkerog 53 %av antall drepte oghardt skadde. Møteulykkenestårfor 17 %bådeavpersonskadeulykkeneog av antalldrepte og hardt skaddepersoner. Ulykkeneskjerspredtoverhelevegnettetuten store konsentrasjoner.mest ulykkesutsattvarfv862i Tromsøområdetmedom lag40 ulykkerog Fv86i Finnsnesområdetmedom lag25 personskadeulykker. Viktige tiltak for å motvirke alvorligekonsekvenserav utforkjørings- ogmøteulykker: Utbedrevegenssideterrengvedå fjerne påkjøringsfarlig elementsombergnabber,stolperog trær innafor vegenssikkerhetssone. Nytt rekkverkogoppgraderingaveksisterenderekkverkder sideterrengtiltakikkeer tilstrekkelig(stup, fjellskjæringer,dypegrøfter,stikkrennermv) Vegmerkingmedprofilert midt- og kantlinje(der vegener brednok) Siktforbedrendetiltak, herundertiltak mot viltpåkjørsler 5. Drift - og vedlikehold 5.1 Veg Drift av fylkesveger har hatt store kostnadsøkninger og økte krav til kvalitet og sikkerhet i perioden Drift av vegnettet bør alltid prioriteres, av hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet. Drifts kontraktene ivaretar de ordinære driftsoppgavene og en del mindre vedlikeholdsoppgaver, og er kontrakter med 4 6 års varighet. Fylkesvegene i Troms dekkes av totalt 15 drift skontrakter på veg, 9 av disse omfatter også fylkesveger i Nordland. Vegavdeling Midtre Hålogaland har totalt 9 driftskontrakter i Troms ; Narvik, Evenes, Hinnøy og 6 fag - og byggherrestyrte kontrakter i Vesterålen. Vegavdeling Troms har 5 driftskontrakter; Senja, Indre Troms, Tromsø, Lyngen og Nor d- Troms. Driftskontrakter på elektro: Elektroarbeider er tatt ut av de ordinære driftskontraktene og ivaretas gjennom egne kontrakter som har en varighet på linje med driftskontraktene. Dette har vist seg nødvendig for å få en mer faglig tilfredsstillende oppfølging av elektrosiden, bl.a. for å tilfredsstille offentlige lover og forskrifter. Driftskontrakt fergekai. Det er i tillegg til de øvrige driftskontraktene en egen kontrakt for drift og vedlikehold av fergekaier. Midlene til drift og vedlikehold 3 av veger er fordelt med ut gangspunkt i en normativ modell. Ved bruk av modellen skal forfall på fylkesveger i teorien ikke øke, men kostnadsøkning på 3Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at anlegg eller tekniske innretninger skal fungere som planlagt. 10

106 driftskontrakter medfører dessverre at midler til vedlikehold og utbedring reduseres og forfallet øker. Oversikt over driftskontraktene i Troms: Kontraktsområder Midtre Hålogaland Vedlikehold er arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på anlegg og tekniske innretninger på fastsatt nivå dvs. de tiltak som er nødvendig for å sikre at anlegget fungerer etter hensikten. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold. 11

107 Kontraktsområder Troms Vegdekker og vegfundament Dersom man på en vegstrekning opplever un ormal kort dekkelevetid i forhold til hva man burde forvente, skyldes det ofte at selve vegfundamentet er for svakt. Vegfundamentet består av vegens bærelag og forsterkningslag, dvs. overbygningen med unntak av selve vegdekket. Normal levetid på dekket kan ikke alltid oppnås kun ved reasfaltering, men her må selve vegfundamentet forsterkes før legging av nytt dekke. Dette betyr at det er svært uheldig å redusere tiltak som drenering, grøfting og utskifting av selve vegkroppen. Asfalteringen kan i ytterste konsekvens være bortkastet og medføre til store merkostnader på sikt dersom de øvrige viktige tiltakene ikke gjennomføres i rett rekkefølge og til rett tid. Drens - og avløpsanlegg Behov for oppgradering av drens - og avløpssystem kan også være aktuelt for vegstrekninger med forfall på dekke og fundament. Det bør gjennomføres en fullgod oppgradering av drens - og avløpsanlegg for en strekning før eller sammenfallende med tiltak for å fjerne forfall på dekke og vegfundament. Dette for å sikre at tiltak på vegkr opp og vegdekke får en så lang levetid som mulig. 12

108 5.2 Tunnel Troms fylkeskommune har pr veieransvar for total 35 tunneler, derav 4 undersjøiske (Ibestad, Kvalsund og Maurstund, Rya). 10 av disse tunnelene er kortere enn 500 m og 9 er lengre enn 2 km. Trafikkmengden varier fra under 100 kjøretøy pr. døgn til nærmere pr. døgn (Langnestunnelen). Det er også store forskjeller på standard og utstyr i tunneler alt fra høytrafikkerte by- tunneler til tunneler med ett kjørefelt uten belysning (Kaperdalen). Det er 16 tunneler som har høydebegrensning (fri høyde under 4,5 m). Felles for de fleste tunnelene i Troms er at det er store behov for oppgradering. Dette gjelder både utvidelser og oppgradering av selve tunnelprofilet (behov for økt høyde og bredde), oppgradering/utvidelse av vann - og frostsikring (medfører også utsprengning av fjell), oppgradering og utskifting av lys og ventilasjon, og ikke minst utskifting og oppgradering av sikkerhetsutrustning som nødtelefoner, brannslokningsutstyr, bomme r, varslingsutstyr og styringssystemer. Bare i Tromsøtunnelene er behovet for oppgradering av tekniske installasjoner, sikkerhetsutr ustning og styringssystem på mill. kr. Behov for utskifting og oppgradering i flere undersjøiske tunneler og mindre trafikkerte tunneler er på kritisk nivå. I forfallrapporten fra feb er forfallet beregnet til opp til 1,4 mrd. kr. Dette forfallet har økt, samtidig med at kravet til sikkerhetsutrustning og beredskap har økt. I tillegg er det lovpålagt krav mht. ut skifting av kabler og nødnett i mange tunneler. Dette utgjør % av kostnadene. Statens vegvesen vil utarbeide en detaljert oversikt over kostnader og behov innen høsten

109 Tunneler i Troms Elektrotekniske installasjoner i tunneler i Troms De fleste tunnelene i Troms har montert elektrotekniske installasjoner mht. sikkerhet og beredskap. Elektroteknisk utstyr er i hovedsak lys, vifter, pumper, innvendig belyste skilt og brannskap, bommer, samt installasjoner mht. styring og overvåkning av dette utstyret. I alle tunnelene er det egne tekniske rom. De fleste tunneler overvåkes i større eller mindre grad ved hjelp av signaler og alarmer fra installasjoner i tunnelen, som overføres til vegves enets datasystem lokalt og til Vegtrafikksentralen i Mosjøe n. Dersom det oppstår hendelser i de mest trafikkerte tunnelene kan vegtrafikksentralen stenge og åpne tunnelene via fjernstyrte bommer. I de tunnelene det ikke er fjernstyrte bommer, er det stort sett krav til at det sendes signal og alarmer dersom branns lokningsapparat fjernes i tunnelene (gjelder ikke alle tunnelene i Troms). Levetiden på teknisk utstyr er beregnet til år. Det er derfor et stort behov for utskifting av mye av det elektrotekniske utstyret i tunnelene for at de skal være i forskrifts messig stand. Ex- kabel er en kabeltype som ble installert i perioden 1988 til 1998, og brukes i hovedsak til strømforsyning for belysning i vegtunneler. I 1998 ble praksis endret, da en ble kjent med at denne typen kabler medførte jordfeil ved en tids bru k pga. hardt korrosivt miljø i vegtunneler. For fylkesvegtunneler ble det funnet jordfeil på 10 tunneler med ex - kabler (ca. 14

110 14,7 km lengde ). Det tilrås at alle tunneler i Troms som har Ex- kabler med registrert jordfeil blir oppgradert i henhold til gjelden e krav. Dette for å sikre et solid og sikkert anlegg uten fare for liv og helse. Kostnader vil måtte fordeles over flere år. Stortinget har vedtatt utbygging av nytt nødnett i Norge i to trinn. Utbyggingsplanen har som forutsetning at staten og fylkeskom munene som tunneleiere på henholdsvis riksveg og fylkesveg, klargjør infrastrukturen for kommunikasjon i de aktuelle tunnelene 4, slik at det spesifikke nødnettutstyret kan monteres som forutsatt iht. den utrullingen som DNK (Direktoratet for nødkommunikasj on) legger opp til. Statens vegvesen har kartlagt og registrert hvilke tunneler som det må klargjøres infrastruktur for, før montering av nødnett. Disse tunnelene er: Fv862 Fv862 Fv862 Fv862 Fv58 Fv294 Fv848 Breivikatunnelen Langnestunnelen Sentrumstangenten Geitskartun nelen Sørskartunnelen Isbergantunnelen Ibestadtunnelen Samlet kostnad er på ca. 12 mill. kr. Utskifting og klargjøring av nødnettet gjennomføres i 201 4/1 5 og tiltaket må dekkes over fornyingsmidlene Bruer og fergekaier Fylkeskomm unen har vegeieransvar for totalt 548 bruer, hvor 7 er gang/sykkelvegbruer. Antall bruer over 500 meter er 7; Tromsøbrua, Skattørsundet, Gisundbrua, Sandnessund, Sommarøy, Mjøsund og Dyrøybrua Det er stort behov for vedlikehold og oppgradering av eksiste rende bruer på fylkesvegnettet i Troms. Dette gjelder alt fra mindre vedlikehold og reparasjoner av fuger og rekkverk til store rehabiliteringsoppgaver for betongrehabilitering og korrosjonsbeskyttelse både over og under vann. Kostnadsgrunnlag for fornying - og vedlikehold bruer er usikkert jf. tabell oversikt under. Statens vegvesen vil i høringsperiodens kvalitetssikre kostnader med forslag til fordeling i HP- perioden Fylk eskommunen har ansvar for 31 fergekaier derav 5 fergekaier som kun benyttes i forbindelse med sommerruter. Fylkeskommunen har de siste årene erstattet mange eldre fergekaier med nye, men det gjenstår fortsatt flere gamle fergekaier med behov for 4 I tillegg til oppgaven med å klargjøre infrastruktur som nevnt, påhviler det tunneleier etter avtalen å følge opp, drifte og føre tilsyn med at bl.a. kommunikasjonssystemene i tunnelene fungerer som forutsatt. 15

111 utskifting/større rehabilitering. Dette er det ikke rom for innafor rammene i periode n Ved bygging av Langsund forbindelsen og Bjarkøy forbindelsen, vil antallet fergekaier bli redusert med 5 (fra 32 til totalt 27 fergekaier). Vedlikehold av store konstruksjoner som bru, kai og tunnel må ikke utsettes for lenge. Da kan konstruksjone ne få skader som har betydning for sikkerheten og i verste fall føre til behov for stenging av vegen. I tillegg vil reparasjonskostnadene øke vesentlig hvis vedlikeholdsoppgaver utsettes for lenge. 6. Fornying (forfall) Det er et stort forfall i vegnettet. Mye av dette forfallet er kritisk, og kan medføre redusert fremkommelighet og i ytterste konsekvens veg brudd. Med kritisk forfall menes stengt veg som følge av utglidning av vegfundament, kollaps av stikkrenne, eller at fundamentene på ei bru svikter. Dersom de foreslåtte målsettingene i Regional Transportplan skal oppfylles er det viktig å fokusere på disse proble mstillingene i kommende periode, og at det avsettes nødvendig midler til akutt vedlikehold og utbedring. Troms fylkeskommune har i de siste årene hatt et vedlikeholdsnivå på høyde med MOTIVberegningene, men har likevel sett at spordybde og standarden på vegnettet har blitt forverret. Dekkevedlikehold og dreneringstiltak som ikke er akutte kan utsettes noen få år uten vesentlig fordyrelse og store konsekvenser for utvikling av bæreevnen. De viktigste konsekvenser på kort sikt, er spordannelser som kan ha betydning for sikkerheten og økte kostnader til lapping av hull i asfaltdekket. Etterslep i vedlikeholdet av dreneringsanlegg og dekke over flere år, har imidlertid brutt ned selve vegkonstruksjonen og redusert bæreevnen på flere av våre fylkesveger. I inneværende 10- årsperiode for Regional transportplan i Troms, vil det derfor på flere strekninger være behov for bygging av ny veg, eller gjøre omfa ttende utbedrings - og forsterkningstiltak på eksisterende veg. Underdekning av vedlikeholdet over mange år, gjør at dette er hovedutfordringen i det etterslepet vi har på hele fylkesvegnettet. Statens vegvesen har utarbeidet en oversikt over behovet knytte t til kritisk utbedring og vedlikehold. Statens vegvesen vil innen høringsperiodens utløp utarbeide en nærmere beskrivelse av kostnader og forslag til fordeling i HP- perioden Det skal utarbeides en oversikt over fordeling av fornyings - /forfallsm idlene fra i det endelige forslaget til handlingsplan vil det være en detaljert oversikt over dette. Tabellen under viser en oversikt over behovet (ikke prioriteringer). 16

112 Fornying(forfall) - og vedlikehold (mill kroner) Behovfor Troms Tot. kostnad Ramme"Fornyings- og forfallsmidler" 82,7 82,7 82,7 82,7 EX-kablertunneler Sumtunneler (inkl nødnett) 440 Størrebruer 39,5 39, Vedlikeholdmindre bruer Sumbruer 59,5 59, Vegbruddog akutte utbedringer Sumveg Behovfor kritisk utbedring og vedlikehold 830 Som nevnt under pkt. 5.2 i forslaget til handlingsprogram er det et stort behov for opprus tning av tunneler i Troms. Lovpålagte oppgaver utgjør % av totalkostnader. Det kritiske behovet for tunneler er 440 mill. kr, men innenfor rammen er det plass for 125 mill. Det er derfor behov for å se tunnelbehov opp mot bru og veg. 7. Investering er på fylkesveg I gjeldende fylkesvegplan ble det avsatt midler til å gjennomfø re flere investeringsprosjekter, men prosjektene er utsatt på grunn av stramme økonomiske rammer og kostnadsøkninger. Det er imidlertid høy gjennomføringsevne på øvrige prosjekter i handlingsprogrammet for fylkesveger. Oversikt over status på gjennomføring handlingsprogram er vedlagt (se vedlegg 1) Store vegprosjekt i Troms Kostnadsøkninger på drift og vedlikehold og investering har ført til at store prosjekter har måttet forskyves, i tråd med fylkestingets vedtatte marginalvurderinger. Torskenpakken er betydelig dyrere enn beregnet, og gjenstående delprosjekt må vurderes. Både Langsundforbindelsen og Bjarkøyforbindelsen er imidlertid ferdig planlagt og Bjarkøyforbindelsen e vil få byggestart høsten jf. Fylkestingsvedtak av 24. mars (sak; 13/ , 13/ ). Det er også planlagt oppstart for Langsundforbindelsen høsten Fv863 Langsundforbindelsen, er en fast vegforbindelse med undersjøisk tunnel mellom Ringvassøya og Reinøya, samt etablering av et nytt fergeleie i Sætervika nord på Reinøya. I tillegg inngår omlegging av dagens fylkesveg forbi Stakkvik samt utbedring av eksisterende veg. Dette innebærer at fer gesambandet mellom Ringvassøya og Reinøya blir nedlagt. I tillegg blir ferjesambandet til Vannøya og Karlsøy kortet inn. Finansieringen av prosjektet er basert på årlige fylkeskommunale bevilgninger med utgangspunkt i innsparte fer getilskudd, 17

113 ordinære fylkeskommunale midler, bompenger og tilskudd fra Karlsøy kommune. Prosjektets totalkostnad er beregnet til 698 mill kr. Fv867 Bjarkøyforbindelsen. Hovedmålsetting er å knytte øyene Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy sammen, og dermed tettere til regionsenteret Harstad. I ble Bjarkøy kommune slått sam men med Harstad kommune, og forbindelsen vil blant annet bidra til å lette driften av den nye Harstad kommune. Prosjektet består av en undersjøisk tunnel mellom Grytøya og Bjarkøys samt fylling og bru mellom Grytøya og Sandsøya. Prosjektet er kostnadsbereg net til 829 mill kr og finansieres med innsparte fer getilskudd, ordinære fylkeskommunale midler, bidrag fra Harstad kommune og bidrag fra Kommunaldepartementet. Prosjektet vil ha anleggsstart høsten Byutfordringer Grunnlaget for planlegging i byene er samordnet areal - og transportplanlegging. Harstad og Tromsø har gjennomgått konseptvalgsutredning (KVU). KVU arbeidet har lagt grunnlaget for den videre planlegging av transporttiltak i byene. Målene for Harstad er: Samfunnsmål: Harstad sentrum skal i 2040 ha et transportsystem som gir et godt bomiljø og gjør det trivelig å gå, sykle og oppholde seg i sentrum. Innfartsåren fra sør skal i 2040 ha et transportsystem som binder sammen bebyggelse og virksomheter på langs og tvers på en god måte for alle trafikantgrupper. Effektmål utdyper samfunnsmålene og er formulert slik: I 2040 skal følgende være oppnådd: - Andel bilreiser er redusert fra 70 % til 60 %. - Rv 83 er fjernet som barri ere i sentrum. Biltrafikk på Rv 83 i sentrum er redusert med 40 %. - Trafikk i avlastningsveger til Rv 83 (St Olavsgt/Åsveien) er redusert med 20 %. - Det er mulig å sykle på et sammenhengende og attraktivt hovedsykkelvegnett. - Bedret fremkommelighet langs Rv 83, i kryss og for kollektivtrafikken. Målene for Tromsø er: Samfunns mål et: Framtidig transportsystem skal i 2030 håndtere transportetterspørselen på en mer miljøvennlig måte. Effektmål : 1. Halvparten av alle reiser skal i 2030 foregå med miljøvennlige transportformer: 20 %kollektiv og 30 % gang/sykkel 2. Mulighet for sik ker sykling på sammenhengende sykkelvegnett i hastighet opptil km/t. 3. Reisetid for kollektiv skal reduseres med 20 % på viktige ruter (Sentrum, Breivika og Giæverbukta) 18

114 4. Gjennomsnittlig kjøretid for gods og varetransport mellom viktige logistikkknutepunkter på hovedvegnettet (E8 og Rv 862) skal være minst like god som i dag Harstadpakken Harstadpakken omfatter en rekke tiltak for å bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på riksvegnettet, omlegging av Rv83 i tunnel forbi Harstad sentrum for å forbedre framkommelighet og miljø, utbygging av ganganle gg og sykkelvegnettet både langs riks -, fylkes - og kommunalt vegnett, samt tiltak for å forbedre forholdene for kollektivtrafikken. Tiltak på Fylkesveg i Harstadpakken omfatter: Fv 6 Hagebyvegen, Fv 12 Merkurvegen, Fv 848 Stangnesvegen (Kanebogkrysset). I tillegg vil det bli gjort tiltak for kollektivtransport langs statlig veg, fylkesveg og kommunalveg. Pakken er planlagt i samsvar med KVU/ KS1 for Harstad og har en kostnadsramme på ca mill.kr. Tiltakene blir finansiert med bompenger, statlige og fyl keskommunale midler. I tillegg har Troms fylkeskommune satt av 40 mill. kr til å øke kollektivtilbudet. Riksvegprosjektene i pakken utgjør ca mill. kr. Fylkesvegprosjektene utgjør ca. 163 mill.kr. hvorav 53 mill.kr. dekkes av fylkeskommunale invest eringsmidler. Prosjekt på det kommunale vegnettet utgjør ca. 164 mill.kr. Det er lokal tilslutning til delvis bompengefinansiering. Bompengeproposisjon ble fremmet for Stortinget i begynnelsen av juni mnd Tromsøpakke 3/ Transportnett Tromsø Tromsøpakke 3, trinn 1, omfatter tiltak for kollektivtransport, inkl. universell utforming, tiltak for gående og syklende og trafikktrygghetstiltak på kommunalt og fylkeskommunalt vegnett i Tromsø. I tillegg er det prioritert midler til planlegging av fra mtidige tiltak i samsvar med konseptvalgutredningen for transportsystemet i Tromsø. Bruk av drivstoffavgift ble forlenget i 4 år som finansieringsform av trinn 1 i Prop.1 13 S( ). Tromsø kommune, Troms Fylkeskommune og Statens vegvesen er blitt enig e om videre planlegging i Tromsø by med utgangspunkt i besluttet KVU konseptvalgutredning Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal - og transportplanlegging legges til grunn for arbeidet. I St. Meld. 26 (NTP ) innføres det en ordnin g med såkalte «bymiljøavtaler». I Nord - Norge er det kun Tromsø som er omtalt som aktuell for søknad om slike midler. Prosjektet som starter opp høsten har fått arbeidstittel «Transportnett Tromsø» og ledes av Tromsø kommune. Arbeidet skal legge til rettet for konsentrert byutvikling, økt kollektivsatsing og et fremtidig transportsystem med blant annet vurdering av ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Mål om nullvekst i personbiltrafikk er en forutsetning for å få bymiljøavtale. Fremtidig trafikkvekst må tas med miljøvennlig transportmiddel, kollektivtransport, gange og sykkel. 19

115 Det betyr at transportpolitikk i byene også må inneholde restriktive tiltak for personbiltrafikk. Satsing på kollektivtransport alene, har ikke stor nok effekt på langsiktig dreining av reisemiddelvalg Finnsnes Finnsnes har trafikksikkerhetsutfordringer knyttet til stor andel tungtransport og økende biltrafikk gjennom bysentrum. Fylkesvegplan for har prioritert bygging av tunnel for å avlaste sentrum sområdet for trafikk. Fylkestinget har lagt til grunn brukerfinansiering som en forutsetning. Regulering splanarbeidet for tunnel ble igangsatt, men er ikke fullført. Det har vært arbeidet for å etablere en bypakke/brukerfinansiering for tunell og andre til tak på Finnsnes. Dette har foreløpig ikke fått politisk oppslutning. Kommunen har imidlertid igangsatt et viktig arbeid med ny sentrumsplan, med fokus på helhetlige løsninger, gang, kollektivtransport, syklende og trafikksikkerhet. Statens vegvesen har i samarbeid med Lenvik kommune og Troms fylkeskommune utarbeidet forslag til plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Finnsnes. 7.3 Utbedring er- og m indre investeringstiltak Fv848 Ibestad og Fv866 Langbakken ligger med prioriterte vedlikeholds midler og investeringsmidler i gjeldende Fylkesvegplan for For Ibestad utføres det i perioden tiltak under vedlikehold /fornying på ca. 40 mill. kr. Det gjenstår imidlertid tiltak/utbedring for ca. 70 mill. kr. Omlegging Langbakken er under regu lering, og har en kostnadsramme på rundt 60 mill. kr. Det må gjøres en nærmere prioritering av disse prosjektene i lys av strekningenes betydning for befolkning, næringsliv og turisme. 7.2 Trafikksikkerhet stiltak Det er behov for mange mindre trafikksikkerhe tstiltak for å øke trafikksikkerheten langs fylkesvegnettet. Det er viktig å ha fokus på særlig ut forkjøringsulykker, ulykker i kryss og sykkel og fotgjengerulykker. For å ha mulighet til å sikre eksisterende vegnett bør det settes av en generell pott på 5-10 mill. hvert år for å løse akutte tiltak. Fylkeskommunen har imidlertid ikke funnet rom for dette innenfor gjeldende investeringsramme. Det holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeidet er viktig, og Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg må være et viktig forum for å drive målrettet trafikksikkerhetsarbeid iht. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. 7.3 Tiltak for gående og syklende For å få et mer langsiktig perspektiv på gang - og sykkelsatsningen, ble det laget «Handlingsplan for gang - og sykkeltilrettel egging i Troms ». Fylkeskommunen ønske t gjennom denne planen å fremme trafikksikkerhet og fremkommelighet for gående og syklende. Ved å tilrettelegge for gående og syklende bidrar en samtidig til en mer miljøvennlig reisemiddelfordeling, og bedr e folkehelse ved å tilrettelegge for mer fysisk 20

116 transport. Fylkestinget satte av 5 millioner hvert år i 10 år, og Trafikksikkerhetsutvalget bidr o med 5 millioner fra sitt budsjett i like mange år. Dette ga 10 millioner pr år. Kommunene søkte om å få sine prosjekter inn i planen, og de måtte stille med 20 % egenandel i de prosjektene som ble tatt inn i planen. Prosjektene i planen har vært utsatt blant annet på grunn av manglende planer, kostnadsøkninger og stramme økonomiske rammer. I forbindelse med vedta ket av strategiplanen, ble det besluttet at «Handlingsplanen for gående - og syklende» skal innlemmes i handlingsprogrammet for fylkesveger i Troms. Innenfor tilgjengelige rammer er det kun rom for å prioritere fullføring av igangsatte prosjekter. Det vil si prosjekter som har fått bevilgning, og der det er inngått kontrakt med entreprenør, samt der det foreligger formell avtale med kommune om deltakelse i prosjektet. Dersom det er disponible midler vurderes prosjekter som er kommet langt i planlegging og der kommunen har avsatt midler til planlegging. For å forberede gjennomføringen av tiltak i G/ S- plan har flere kommuner kommet langt i planlegging og grunnerverv. Troms fylkeskommune vil ta initiativ til dialog med de aktuelle kommunene 7.4 Grusveger om disse forpliktelsene. Fylkeskommunen har ca. 260 km med grusveg. I fylkesvegplan for perioden ble det lagt et program for oppgradering fra grus t il asfalt (grusvegprogrammet). Det har vist seg vanskelig å oppfylle dette programmet på grunn av høyere kostnad enn beregnet og lite midler til investering. For å håndtere de høye kostnadene for asfaltering av grusveg, vedtok Fylkestinget i sak 18/1 2 standardnivå som skulle legges til grunn for grusvegprogrammet:...skifting av ødelagte og svært dårlige stikkrenner, minimumstiltak mht rekkverk og sideterreng. Minimumsbredde: enfeltsveg m/ møtelommer. Bæreevne:nødvendige forsterkninger (tilsvarende 8t)... Det er behov for å vurdere grusvegtiltak i lys hvord an en kan opprettholde en tilstrekkelig st andard på lavtrafikkerte asfal t veger med kritisk nivå på asfaltdekke. Miljø og servicetiltak Dette temaet omfattet biologisk mangfold, vanndirektivet, rasteplasser, utfart sparkering, hvileplasser for tungtransporten, kontrollplasser, museale tiltak mm. Ivaretaking av biologisk mangfold kan være tiltak for å hindre viltpåkjørsler og fjerning av uønska planter langs vegnettet. Det finnes en rekke steder langs fylkesvegnettet i Troms der faren for f.eks. elgpåkjørsler fylkeskommunen er stor. Det finnes også flere forekoms ter av uønska planter der som vegeier har et ansvar for å begrense forekomstene. Gjennomføring av tiltak etter Vanndirektivet er en lovpålagt oppgave. Det er gjennomført registeringer av konfliktpunkt i forhold til vandringshindring for fisk. Noen av utbedringstiltakene er utført. De resterende må gje nnomføres i perioden Det settes av 1 mill pr år i for disse formålene. 21

117 7.5 Universell utforming og kollektivtransport Krav til universell utforming skal ivaretas ved all bygging og utbedring av veg. Det er imidlertid behov for å se nærmere på hvorvidt eksisterende busslommer og kollektivknutepunkt er universelt utformet. Det foregår nå planlegging av kollektivtransporttiltak for byene i Troms. Infrastruktur for kollektivtransporte n i byene har store behov for modernisering, universell utforming osv. Kollektivtransport i distriktet vil bli tema i regional kollektivplan som skal utarbeides i Skredsikring Mange vegstrekninger i Troms er utsatt for skred og skredfare. Skred og stengte veger fører til mange og til dels store fremkommelighetsproblemer og redusert regularitet for trafikken på vegene. Skredfaren skaper også uro og utrygghet i lokalsamfunnene Gode alternative omkjøringsruter er sjeldne, hvor særlig lengre tids steng ning kan ha store konsekvenser i form av isolasjon av lokalsamfunn og full stopp av all næringstransport på den skredutsatte strekning en. Statens vegvesen reviderte våren skredsikringsplan for de mest skredutsatte punkt er og strekninger på riks - og fylkesveger i region nord 5. Denne oversikten har også forslag til prioriteringer ut fra hyppighet og konsekvens (risikotall) av skred på veg. Denne kartleggingen danner grunnlag for prioritering er og ramme for statlig tilskud d til skredsikring på fylkesv egene i Troms. Regional skredsikringsplan er pr. tiden under revisjon og vil bli lag t til grunn for arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan / Regional transportplan i handlings perioden Når skredsikringsplanen rulleres vurderes også nye f ormer for skredsikring. Tradisjonelt sett har man i Norge sikret veger mot skred ved å benytte passive sikringstiltak som voll, tunnel og overbygg. I andre land benytter man aktive skredsikringstiltak i større grad. Aktive tiltak kan være kunstig utløsning av snøskred, varsling ved hjelp av radar eller geofonanlegg og overvåking av skredområder for å stenge og åpne vegen til riktig tidspunkt. Aktive skredsikringstiltak gir en vesentlig lavere investeringskostnad og har vist seg å kunne redusere sikringskos tnader betydelig. Det er imidlertid ikke alle skredområder dette vil være aktuelt for. Fylkesrådet har bedt Statens vegvesen om å utrede nye former for skredsikring for aktuelle områder i Troms. 5 Et skredutsatt punkt er å forstå som et sted på en vegstrekning hvor tiltak er nødvendig for å gi sikke r ferdsel. En skredutsatt vegstrekning er en vegstrekning hvor det i løpet av de siste årene har vært minst 3 stengninger som følge av skred, eller minst 3 hendelser/nedfall pr. km på strekningen. Langs en skredutsatt vegstrekning kan det være flere skredl øp og/eller områder hvor nedfall er registrert. Der det i planen er flere skredpunkter på en strekning, er det i planen ofte foreslått tiltak strekningsvis. (Kilde: Statens vegvesen, Region nord, Skredsikringsplan for riks - og fylkesveger Finnmark Troms Nordland, mai 2012). 22

118 Statlig tilskudd til skredsikring på fylkesvegnettet er på mill.kr i perioden Troms er tildelt 257 mill. i denne periode til rassikringstiltak på fylkesvegnettet. Hovedfokus for første periode av handlingsplan for skredsikring , har vært Torskenpakken, som hovedsakelig består av skredsik ring. Omtale under viser hva som gjenstår her. Fylkeskommunen har tatt opp lån for å dekke merkostnader for Torskenpakken. Torskenpakken Torskenpakken består av 16 enkeltprosjekter. Skred fare, og stengte veger som følge av skred, er hovedbegrunnelsen for prosjektet. Mesteparten av midlene til Torskenpakken går derfor til skred sikring. Det er Troms fylkeskommune som er vegeier. Torskenpakken er finansiert av fylkeskommunale midler i tillegg til øremerkede statlige skred sikringsmidler. Foto: Fv232 Kapervatnet. Skredsikringsprosjekt som inngår i Torskenpakken. Planlagt ferdigstilt i Det vil ved inngangen til siste seksårs periode av Regional transportplan for Troms (

119 202 3) fortsatt være en rekke skredsikringsstrekninger med skredsikringspunkter som gjenstår iht. den skredsikringsplan som Statens vegvesen, Region nord har anbefalt for fylkesv egene i Troms i perioden Statens vegvesen har i sine vurderinger lagt til grunn flere faktorer som i sum anbefaler skredsikringstiltak på en veg framfor en annen. I skredsikrings planen er det videre lagt vekt på å se strekninger med flere skredp unkt i sammenheng dvs. at man på en og samme strekning vurderer ulike tiltak som tunnel, skredoverbygg, omlegging av vegen, ledevoll/fangvoll, breie grøfter/magasin, sikringsnett og støttemurer. Fremtidig samordning av skredsikringstiltak med andre for falls - og investeringstiltak på utsatte vegstrekninger såkalt samordnet strekningsstrategi forventes å gi reduserte kostnader for vegeier og samfunnsmessige gevinster for lokalsamfunn og næring. 9. Planlegging Planlegging er en vesentlig og viktig del av gjennomføringen av prosjekter. Planlegging er kostnadskrevende og tar lang tid. Det er derfor viktig at prosjekter er beskrevet i handlingsprogram i god tid før planlagt bygging. Normalt vil prosjekter beskrevet i siste 6- års periode i handlingsprogrammet være planleggingsprogram for første 4- årsperiode. Tidsforløp og innhold Dagens planleggingsregime krever en konseptvalgutredning og en ekstern kvalitetssikring (KS1) som første plannivå for statlige investeringer over 500 mill. kr. Dette nivået ligger i forkant av planlegging etter plan - og bygningsloven. Det er krav om at dette skal være gjennomført for alle prosjekt over 750 mill. kroner før prosjektet kan bli aktuelt i Nasjonal Transportplan (NTP). Intensjonen er at bare gjennomførbare og realistiske pr osjekt som har et dokumentert samfunnsbehov skal gå videre til planlegging etter plan - og bygningsloven. Regjeringen beslutter hvilke prosjekt som skal planlegges videre etter plan og bygningsloven. Utbedringsprosjekter som ikke forutsetter vesentlig omleg ging av veglinja har hittil fått unntak fra kravet om konseptvalgutredning. Det er gjennomført noen fylkeskommunale konseptvalgutredninger i landet. Større prosjekt med flere aktuelle alternativer (eks. Ullsfjordforbindelsen) må som regel gjennom er kommun edelplanprosess med konsekvensutredning etter plan - og bygningsloven. Tidsløpet for en slik prosess på et relativt normalt nordnorsk vegprosjekt vil være 2-3 år dersom det ikke er store konflikter i prosjektet. Etterfølgende plannivå er reguleringsplan ett er plan - og bygningsloven. Tidsløpet for denne prosessen er som regel 1-2 år, avhengig av prosjektets størrelse og konfliktnivå. Større utbedringstiltak langs eksisterende veg krever som hovedregel reguleringsplan. Årsaken er at de fleste utbedringstiltak vil berøre areal utenfor veggrunn. Reguleringsplan gir hjemmel for grunnerverv. Før bygging må det lages tegningsgrunnlag og konkurransegrunnlag. Prosjektet lyses så ut på anbud. Denne fasen krever 1-2 år avhengig av størrelse. Store prosjekt kan ha behov for enda mer tid. 24

120 Denne skissen viser at det vil gå med 4-7 år i planlegging på et prosjekt av en viss størrelse. Det forutsettes da at absolutt alt lar seg avklare uten komplikasjoner. Alle prosessene ovenfor er beskrevet ut fra et normal løp på relativt kurante prosjekt. Så snart det dukker opp konflikter eller noe som krever ekstra undersøkelser eller ekstra behandlinger vil tidsforbruket raskt øke. Kostnader Planlegging av vegprosjekter har en relativt høy kostnad. Årsaken er detaljeringsnivået som de ulike planene må lages i. For kommunedelplaner har vi et krav til usikkerhet på +/ - 25 % og for reguleringsplaner en usik kerhet på +/ - 10 %. Fylkestinget har i sak 18/09 sluttet seg til at dette kravet til kostnadsnøyaktighet også skal gjelde for fylkesveg er i Troms. For å kunne beregne kostnader innenfor disse usikke rhetsmarginene kreves tilsvarende detaljert kunnskap om prosjektet. Det er flere elementer som har høy kostnad i planleggingen som for eksempel miljø - og naturundersøkelser, kulturminneundersøk elser og grunnundersøkelser. Den største kostnaden har nok likevel grunnund ersøkelser. Status planlegging og behov for planleggingsmidler: Fv91 Breivikeidet bru- Hov / Fv91 Ullsfjordforbindelsen : Bygging av ny bru ved Breivikei det ble igangsatt høsten Vegen var da riksveg og formålet var å skifte ut eksisterende bru. I løpet av våren og forsommeren fikk prosjektet store utfordringer med setninger og prosjektet ble stoppet. Det pågår nå planlegging og utredning av to alternativer; ny bru og utbe dring av eksisterende vegtrase, eller omlegging av vegen til motsatt side av Breivikeidet. Det tas sikte på høring og offentlig ettersyn våre Prosjektet vil ha behov for planleggingsmidler i Denne strekningen vil utgjøre en viktig del av Ulls fjordforbindelsen. Ullsfjordforbindelsen : består av å erstatte ferga over Ullsfjord med tunnel og bru, samt omlegging og vegutbedring. Prosjektet er ikke prioritert i sin helhet i gjeldende fylkesvegplan. Videre planleggingen av Ullsfjordforbindelsen sees i sammenheng med reguleringsplanarbeidet for Breivikeidet. Det foreligger intensjon om delfinansiering mellom kommune og privat, samt brukerfinansiering. Fylkeskommunens andel tas gjennom planleggingsramme for i perioden Kostnadsbilde, framd rift og finansieringsplan må avklares høsten Strategisk utredning for Midt - Troms: Det er satt i gang et strategisk utredningsarbeid for Midt - Troms region. Dette arbeidet skal se på mulig innhold og prosess for en brukerfinansiert Midt - Tromspakke for helhetlig transportløsninger. Fv866 Langbakken : Reguleringsplan er ute til høring og offentlig ettersyn. Vedta k forventes høsten

121 Fv848 Ibestad: Det er vedtatt reguleringsplan for 6,2 km. Øvrig del av vegen har behov for planleggingsmidler i peri oden. Behov for ytterligere planleggingsmidler vil være knyttet til mindre prosjekt og vedlikeholdstiltak i perioden Videre må det settes av planleggingsmidler til prosjekter i neste 6- årsperiode. 10. Eiendom og eiendomserverv For mange av fylkesve gstrekningene i Troms er det ikke foretatt oppmåling og gitt grunnerstatning. Dette har konsekvenser for utbedring og drift av vegnettet. Ved dreneringstiltak og grøfterensk kan det være nødvendig å gjøre tiltak som går utover det beskrevne vegarealet jf. veglova. Også dersom det skal gjennomføres skog - og krattrydding i samsvar med gjeldende retningslinjer, vil tiltaket kunne gå inn på annenmanns grunn. Det er derfor behov for å sette av midler til systematisk grunnerverv langs eksisterende vegnett. Ved bygging av nye prosjekt skal grunnerverv i følge retningslinjene være gjennomført seinest 2 år før bygging. Grunnerverv inngår i kostnadsberegningen for prosjektene og bevilger dermed som en del av prosjektkostnaden. For å kunne gjennomføre en forsvarlig og rettidig grunnervervsprosess er det behov for å sette av egne midler til grunnerverv slik at de kan bevilges i forkant av selve prosjektbevilgningen. Vedtatt reguleringsplan kan utløse krav om innløsning av «bortregulerte» boliger. Det vil si at berørt boligeier kan kreve boligen innløst før prosjektet kommer til gjennomføring. Midler til grunnerverv legges inn i post for planlegging. 11. Omklassifisering av vegnett I sammenheng med behandling av NTP (Nasjonal transport plan ) foreligger det vedtak i fylkestinget om vurdering av omklassifisering av flere fylkesveger til riksveg jf. vedtak sak 10/ Høring forslag til Nasjonal transportplan Uttalelser fra Troms fylkeskommune. Vedtaket følge s opp i HP- perioden for fylkesveger Troms Fylkeskommunen vurderer å starte en prosess med henblikk på nedklassifisering av enkelt fylkesveger til kommunale veger. 26

122 12. Vedl egg Vedlegg 1: sta tus for fylkesvegplan Vedlegg 2: Forslag til HP for fylkesveg i Troms Vedlegg 3: Forslag til HP skredsikring på fylkesvegnett Vedlegg 1 Status for fylkesvegplan Prosjekt Utbedringaveks.vegog mindreinvesteringstiltak Årstall Merknad Rv867Stornesfergekai Gjennomført Rv86Torskenpakke-Krokelvabru Gjennomført Fv302Mikkelvikfk Gjennomført Fv302Bromnesfk Gjennomført Fv357Rotsundfk Gjennomført Fv357Havnnesfk Gjennomført Fv342Klauvnesfk Gjennomført Fv232Torskenpakke-Kaperskaretunnel (Tv) Gjennomført Fv243Torskenpakke-Sifjordskaretunnel Gjennomført FvFjellsendenogRiven,elektro Gjennomførtmedvedlikeholdsmidler Gruseveger Fv265Fredheim*856 - Tennskjær kai Gjennomført Fv174Tamokbru X87- Tverrelvmo Gjennomført Fv51 SjursnesXF52- Stordal Gjennomført,menrestfinansieringgjenstår Fv52 SjursnesXF51- Skarmunken Gjennomført,menrestfinansieringgjenstår Fv288NordbyvatnX858- SandXF PlanleggingI 2013 Fv224Å XF221- Rødsand PlanleggingI 2013 Fv104RefsnesX83- Skjellvikneset Prosjektetferdigstillesi 2013 Fv10RødmyraX83- Sørli Gjennomført Trafikksikkerhet Fv53Tromsøysundtunnelen -Kroken Delvisgjennomført,ny utlysninghøst2013vil kunnegi bindingi 2014 Fv333Birtavarre,omleggingveg,g/s-vegog bussterminal Delvisgjennomført,restenutføresI 2013.Refusjontil Kåfjord kommune Gang- og sykkelveger Fv263Trollvikvegen Gjennomført Rv862Kaldfjord Gjennomført,menrestfinansieringgjenstår Fv866Hollendervika Fv87 Skjold Inngårsomfinansieringi Fv854Maukstadmoenport-XFv87 Nyeveglenkerogfergeavløsing Fv867Samamoa-Ervik Gjennomført Fv858Ryaforbindelsen Gjennomført Fv863Langsundforbindelsen Planlegging Fv867Bjarkøyforbindelsen Planlegging Utbedring aveks.vegog mindreinvesteringstiltak Fv91Breivikeidetbru Ikkegjennomførtsomopprinneligplanlagt.Omgjorttil nytt prosjektfor strekningenbreivikeidetbru-hovsomer under planlegging. Fv86Torskenpakke-utbedringv/Hamninkl. tunnel Ikkegjennomført.Jf.Rapportering. Fv54 Sommarøybrua Gjennomført Fv263Kvalsundtunnelen Noearbeidgjenstårpåpumpesynk/elektro Fv365Jøkelfjordvegen,videreutbedring Gjennomført Fv232Torskenpakke-Sifjorduratunnel Gjennomført Fv825Tjeldsundbru-Grov,utbedringavbæreevne Deleravstrekningener ferdigstilt,restenutbedresi

123 Byogtettsted Tromsøpakke Fv12 Merkurvn(Harstadpakke) Reguleringsplan2013 Rv83Harstadpakke Planlegging Fv53 Kroken-Tønsnes(Tromsøpakke3) Førstebyggetrinngjennomført. Kollektivtiltak-universellutforming Trafikksikkerhet Fv363Burfjord Fv332Samuelsberg,kryssutbedring Utgår Rv825Renså,kryssutbedringXkommunalveg Anbefaltskrinlagt Gang- og sykkelveger Rv84Karavik-Skårvik,inkl. gangbru Planarbeidsnartavsluttet,oppstart2014 Behov og liste over pro sjekt som er vurdert eller har påbegynt planlegging: Behov/ forslagtil marginalliste(ikkeprioritert i liste): Kostnad(ikke oppdatert) Tiltak for gåendeogsyklende/trafikksikkerhet Fv858Meistervikg/s tiltak ogts 4,6 Fv861Gibostadskolesikringovergang 0,2 Fv14 SørvikTSogskilting 0,1 Fv305VannvågButikken- Skolen 5 Fv84 SjøveganogSjøveganøst 10 Fv865Storslettsentrumflytting avkryss,oppstramming 4 Fv86 Silsand- Islandsbotng/s-veg 25 Investeringstiltak- utbedring* Fv866Langbakkenomleggingveg 60 Fv331Løkvollforsterkningdekkelegging 4 Fv848Ibestadvegutbedring** Fv825Tjeldsundbru - Grovbæreevne 60 Grusveg(Kostnaderjustert opp med60 %jf FYTvedtaki mars2012): Fv228Rye- Svanelvmo 14,4 Fv283Bukta-Aursfjord 48 Fv367Karvik- Sekkemo 40 Fv287IndreTennes- Skrean 32 Fv102Flesnes- Holand 9,6 Fv13 Kitdal-Signalnes 19,2 Fv304Hansnes-Grunnfjord 32 Fv301Rakkenes- Finnkrokenkai 51,2 Skredsikring: Fv347Arnøya(Langfjordvennet,Akkarvikvegen,Kjelvågen,Kaiones) 1 Fv862Bratthestentunnel øst(brei grøft) 5 Fv862Breitindtunnelenvest 85 Fv57Grøtfjorden,fjordkryssingtil Tromvik 115 Fv293Holmbuktura 310 fv 349Laukøya 5 Fv347Singla 600 Fv862Svartholla 12 Fv53 Åsland 15 Bytiltak: FremtidigbypakkeTromsø/Bymiljøavtale Underplanlegging *Tunnel,bru ogakutt vegtiltakseesi sammenhengmedfornyings-/forfallsmidler. **Seesi sammenhengmedfornyings-/ forfallsmidler(150mill er inkl tiltak Segelstein) 28

124 Vedlegg 2: Forslag for handlingsplan for fylkesveg i Troms Prosjekt Total kostnad Bevilget RestFK pr Rest Inkl mva Fylke Annen Fylke Annen Fylke Annen Fylke Annen SUM Fylke Annen Storeprosjekt Fv868Langsundforbindelsen 698,0 280,0 41,0 205,0 140,0 146,0 100,0 26,0 240,0 25,0 15,0 Fv867/Fv125Bjarkøyforbindelsen 829,0 307,0 92,0 77,0 270,0 79,0 106,0 126,0 28,0 282,0 42,0 9,0 Grusveg Fv52 Sjursnes-Skarmunken 28,0 22,0 6,0 6,0 6,0 Fv51 Sjursnes-Stordalen 50,0 43,0 7,0 7,0 7,0 Fv288Norbyvatn-Sand 42,0 1,0 41,0 41,0 41,0 Fv224Å-Rødsand 25,0 1,0 24,0 24,0 Gangogsykkel Fv131fortau Hamnviksentrum- Kulturhuset 12,8 4,4 8,4 8,4 8,4 Fv86Tømmervik- Djupvåg/Hvalen 2,0 19,3 6,3 6,3 11,0 Fv251ForlengelsegsSkaland 8,7 2,3 6,4 3,9 2,5 6,4 Fv115fortau LilleSkånland*** 25,2 9,4 15,8 9,4 3,3 12,7 Fv84Karavik-Skårvik 23,7 12,2 11,5 11,5 11,5 Tiltakgangogsykkel 3,5 4,0 1,0 8,5 Bytiltak Harstadpakken 53,0 53,0 4,0 16, ,5 22,5 Tromsøpakke3* 79,7 55 6,0 25, ,0 46,5 Miljø Miljø ogservicetiltak** 1,0 1,0 1,0 3,0 6,0 Planleggingoggrunnerverv 9,0 6,6 6,0 3,0 24,6 Sum 1953,5 152,7 810,4 104,1 136,3 164,5 475,0 240,0 252,0 255,0 54,0 763,6 Forslagramme 104,1 164,5 240,0 255,0 763,6 Trafikksikkerhet- ogsykkelinspeksjoner** 1,0 1,0 1,0 KollektivUU** 2,0 2,0 2,0 *Tromsøpakke3 er indeksregulert. **Finansieresoverdrift ogvedlikeholdsrammen ***forskuttering Skånlandkommune 1

125 Vedlegg 3: Forslag til Handlingsplan for Skredsikring på fylkesvegnett Prosjekt Inklusivmva (mill kroner) Total kostnad Bevilget Restpr Fv91 Hov- Breivikeidet 42,6 35,1 7,5 7,5 7,5 RestFv86 Ballesvikskaret/Gryllefjordbotn 380,3 361,1 19,2 0 Nedbetalingavlån Fv232Kapervatnet(Torskenpakke) ,4 9,2 19,6 Fv243Sifjordbotn-Røyrnesbukta(Torskenpakke) , ,2 Fv15Dale-Alvestad 0,3 0,3 0,3 Reservefor eventuellemerforbruk 10,2 8 18,2 Sum 396, ,4 9,2 51, ,8 Ramme Momsrefusjonca.20%avomsetning 1,4 2,2 0, ,8 Sumfinansiering 28,4 9,2 51, ,8 SUM Rest ,8 2

126 Regional Transportplan for Troms Mål og Strategi kort versjon Troms fylkeskommune

127 1. Forord Forvaltningsreformenførte med segutfordringer og muligheter. Da fylkeskommunenovertok øvrig riksvegnetti 2010, ga det en mulighet til å styrke arbeidet og rollen som regional utviklingsaktør. Med øvrigriksvegnetter fylkesvegnettetkoblet til byområderog bestårav viktige transportruter for næringstransportog sammenbindingav bo- og arbeidsmarked. Fylkeskommunenhar ansvarfor å opprettholdekollektivtransporttilbudi by og i distrikt. Fylkeskommunenhar i siste 4-årsperiodeforandret organiseringenav kollektivtransporten.det er etablert et administrasjonsselska p for står for kjøp av kollektivtjenester, ruteplanlegging, markedsføringog salg.kollektivtransporteni byområdeneer et viktig virkemiddelfor å nå mål om mindre biltrafikk, trafikksikkerhetog reduserteklimautslipp.i distriktene er kollektivtrafikkenviktig bindeleddmellomøyer,kommunesenterog arbeidsplassog skole. Troms fylkeskommune har ved inngangen av denne perioden store økonomiske utfordringer. Kostnadsnivåetbådeinnenforkollektivtransportog vegbyggingog vedlikeholdhar økt betydeligi den sisteperioden.det er viktig for osså tilby et bestmuligkollektivtransporttilbudog sikkertog effektivt vegnett, samt å utvikle fylkesvegnettetmed nye forbindelser. De økonomiskerealitetene gjør at tilbud og innsats må tilpassesvirkeligheten.det er nødvendigå samarbeidemed kommuner og organisasjonerfor å økede statligeoverføringenefor transportsektorentil Troms. Vi har et godt samarbeidmed Statensvegveseni forvaltningav fylkesvegnettet.statensvegvesenhar kartlagt forfallet på fylkesvegnettet.det er kartlagt et forfall på mellom 6-8 mrd kr bare i Troms! Dette har skjeddtil trossfor en betydeligøkningav vedlikeholdsinnsatsende sisteår. Prioriteringav vedlikeholdog utbedringav vegnettetmå ha et endastørrefokusfremover. Hovedmåleter å tilby fremtidsrettede,helhetlige,behovstilpassedeogeffektive samferdselsløsninger for folk flest ogfor næringslivet.tromsfylke skalha et sikkert,samordnet og hensiktsmessigkollektivtilbudsomivaretartrafikkenpå land,sjøog luft. Partieneønskerøkt investeringogutbyggingshastighet planlagteogfremtidigesamferdselsprosjekt. Enraskere utbyggingavgangogsykkelstiersomer planlagt,vil gi økt sikkerhetfor myketrafikantermen ogsåfor bilister.enraskereeffektueringav alleredeplanlagteutbyggingervil gi gevinstogeffekt medringvirkningerfor heletroms. Foran oss ligger en periode med store utfordringer, men ved å legge en ansvarligog strategisk transportpolitikk skal Troms allikevel ha et godt, sikkert og moderne transporttilbud i årene som kommer. 1

128 2. Oppsummeringmål og strategier Hovedmål: Kommunikasjonerog infrastruktur i Tromsskal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringslivgodevilkår for utvikling og markedstilgang. Hovedstrategier: Arbeidefor å økede økonomiskerammenefor transportnetteti Troms.Det understrekeset spesieltbehovfor økterammeri forhold til det storeetterslepetpå veginfrastrukturog behovetfor økterammerfor å opprettholdeog utvikle kollektivtilbudet. Igangsettingog fullføringav fergeavløsningsprosjektenelangsundforbindelsenog Bjarkøyforbindelseneprioriteres. Sikrevedlikeholdav og reinvesteringi eksisterendevegnettetslik at vegkapitalenikke forringes. Arbeidestrategiskut fra helhetsvurderingerog samordningav vegsektorenog kollektivtransportfor en bedrefordelingav ressursermellomvegogkollektivtrafikk. Innenforsentrenepå nivå1 og 2 skaldet tilretteleggesfor bedrefremkommelighet, trafikksikkerhetog kollektivtransport, gangog sykkel.innenforøvrigesentreskaldet arbeidesfor å bedretrafikksikkerhetog sørgefor godhelårlig standardpå vegnett.redusere avstandsulemperog flaskehalserfor å styrkenæringslivetskonkurransekraftskalvektlegges. Det må utarbeideskriterier for hvordanforfallet på fylkesvegeneskalinnhentesgjennomen strekningsmessigforfalls- og utbedringsstrategi.strategienmå ta utgangspunkti senterstrukturog de ulike transportbehovmellom sentre,og internt i sentereller bo- og arbeidsmarked,med siktepå et sikkertog effektivt vegnettog forutsigbarkollektivtransport med godstandard. Behovetfor investeringeri nyestoreprosjektermå vurderesut fra det somblir de endelige økonomiskerammer,samtbehoveneinnenfordrift og vedlikehold aveksisterendevegnett og drift av fylketskollektivtransport. Delmål og strategier: DelmålFylkesveg Fylkesvegnettet: Sikrevedlikeholdavfylkesvegnettetslikat eksisterendevegkapitalikkeforringes. Bedreframkommelighetog reduserte avstandsulemperfor å styrkenæringslivets konkurransekraftog bidra til vekstogutviklingi nordområdene. Bidratil robust samfunnsutvikling Bidratil et sikkertogmiljøvennligtransportsystem. Bedreøkonomiskerammebetingelserfor utvikling og vedlikeholdavvegnetteti Troms. Strategier: For : Arbeidefor å økerammenefor fylkesvegnettet Investeringsmidlerprioriterestil igangsatteprosjekt bindinger,prioriterte fergeavløsningsprosjekter, reinvesteringog planlegging. Utarbeideen strekningsstrategi for utbedringog innhentingavforfall, samttiltaksplanfor teknisk oppgraderingavfylkesvegtunnelerog bruer. Senterstrukturog hensyntil styrkingavbo- og arbeidsmarkedleggestil grunnfor planleggingav fylkesvegnettet. Samordneinnsatsenfra stat, fylke og kommune Detleggestil grunnen strategiskvurderingav alle størreprosjekt,over100mill kr (utover prosjektsomer prioritert i ).Fylkestingetskalta stillingtil 2