VEDLEGG OG LENKER TIL PLAN FOR PSYKISK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG OG LENKER TIL PLAN FOR PSYKISK"

Transkript

1 VEDLEGG OG LENKER TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID

2 Vedlegg nr.: 1. Folkehelseinstituttet. Fra Rapport 2011:1 10 prioriterte tiltak 2. Oversikt over status på tiltak innen psykisk helsearbeid etter opptrappingsplanen. 3. Beskrivelse av roller og arbeidsoppgaver som ligger/legges til de enkelte enheter som skal yte psykisk helsearbeid til barn og unge 4. Utdyping av utfordringer i delplan barn og unge 5. Faksimile av kartleggingsverktøyet Firfotingen 6. Utdyping av enkelte av vurderingene og tiltakene i delplan barn og unge 7. Oppsummert høringssvar på planforslag. Oversikt over alle elektroniske lenker i planen: Link I Revisjon av psykisk helsearbeid i Sandnes, mai Rogaland revisjon. Link II Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune Link III Detaljert oversikt over status på tiltakene i forrige planperiode. Status pr sommeren Gjelder barn og unge. Link IV Rapport om omfang av psykisk helsearbeid i Sandnes pr (Statlig rapportering via fylkesmann 15. februar 2011) Link V Kartlegging av tjenester I forbindelse med revisjon fra Rogaland Revisjon, mai 2010 Link VI Sentrale statlige krav og føringer til kommunalt psykisk helsearbeid (TRYKKET) Link VII Drøftingsnotat om faglig plattform for psykisk helsearbeid i Sandnes (TRYKKET) Link VIII Nettsiden - for foreldre med barn som trenger litt ekstra Link IX Undersøkelsen barn i Bergen Link X Mandat for ambulant team 0-18 år (TRYKKET) Link XI Prioriteringsveileder for psykisk helevern sier blant annet noe om ansvarsområde for kommunen, versus spesialisthelsetjenesten. (TRYKKET)

3 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 1 Vedlegg til kapitel 3 Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1 Bedre føre var Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalninger. Folkehelseinstituttet foreslår 50 tiltak med fokus på å styrke psykisk helse i befolkningen gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak. Rapporten trekker fram 10 tiltak som bygger på det mest solide evidensgrunnlaget eller vurderes som de viktigste. Ansvar i kommuner og på statlig nivå: 1. Høy sysselsetting. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Mot dette er konjunkturpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken de viktigste grepene, samt tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding. 2. Helsefremmende skoler. En helsefremmende skole er kjennetegnet ved et miljø hvor elevene ikke blir mobbet, hvor de er del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt og anbefales gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge. 3. Høykvalitetsbarnehager. Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet. 4. Forebyggende tiltak på eldresentre. Eldresentrene bør videreutvikles på en slik måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon. Psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak blant eldre er et forskningssvakt område av stor samfunnsmessig betydning. Det er behov for en egen utredning av hvilke universelle, selektive og indiserte tiltak som bør utvikles og effektevalueres for eldre. 5. Hjemmebesøk til førskolebarn. Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for senere psykiske problemer. Hjemmebesøksprogrammer for å identifisere barn som blir mishandlet og redusering av dette problemet bør iverksettes i kommunene. Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som styrker foreldreferdigheter bør tilbys alle familier med førskolebarn. Særlig viktig er det å gjennomføre programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger og familier der det er barn med funksjonshemminger eller begynnende symptomutvikling.

4 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 1 6. Styrking av foreldreferdigheter. Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som styrker foreldreferdigheter bør tilbys alle familier med førskolebarn. Særlig viktig er det å gjennomføre programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger og familier der det er barn med funksjonshemminger eller begynnende symptomutvikling. 7. Arbeid med bistand. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Det er også en risikofaktor for unødige negative konsekvenser av å leve med en psykisk lidelse. På individnivå har programmer som Arbeid med bistand vist god effekt. Slike programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. 8. Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon. Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (f. eks. kurs i mestring av depresjon og internettbaserte programmer) kan både forebygge og redusere symptomer på depresjon. Slike grupper og programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. Skoleprogrammer og bedriftsprogrammer mot angst og depresjon bør videreutvikles og testes med utgangspunkt i de mest vellykkete nordiske programmene og gjøres tilgjengelige for skoler og arbeidsplasser. 9. Programmer for forebygging av søvnproblemer. Søvnproblemer er kanskje landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem og er også debutproblem ved de fleste psykiske lidelser. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og søvnhygiene har vist seg å være svært effektive teknikker ved behandling av søvnproblemer. På grunnlag av dette bør programmer for forebygging av søvnproblemer utvikles og testes. 10. Sterk evalueringsforskning. Evaluering av forebyggende tiltak må være forskningsbasert og omfatte både iverksetting (implementering), virkning (effekt), lønnsomhet (kostnad-nytte) og om folk vil ha dem (brukertilfredshet). I tillegg til å styrke etablerte forskningsmiljøer er det behov for en nasjonal enhet for evalueringsforskning. Viktige oppgaver for en nasjonal enhet vil blant annet være å bistå kommuner og fylkeskommuner med uttesting av lovende tiltak, å kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt å evaluere større programmer. En slik enhet må samarbeide nært med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. For å styrke forskning om tiltak og virkemidler og for å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøene, bør det i tillegg etableres et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd.

5 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 2 1. STATUS OG RESULTATER ETTER OPPTRAPPINGSPLANEN 1.1. HENSIKTEN MED DEN STATLIGE OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE ( ) Da opptrappingsplanen for psykisk helse kom i 1998 var hovedfokus på voksne med alvorlige psykiske lidelser. Tilbud til denne målgruppen var dårlig både i omfang, kvalitet og sammenheng mellom tjenester. Dette gjaldt enten en satte fokus på kommunene eller spesialisthelsetjenesten. Et begrep som gikk igjen var brist i alle ledd. Et av hovedmålene var at personer som var utskrivningsklare fra psykiatriske institusjoner skulle få bolig og tilstrekkelig oppfølging i kommunen. Tiltak måtte derfor handle om å mestre å bo og å få hjelp til håndtere psykiske vansker. Fokus skulle også være å få en god hverdag med meningsfull aktivitet og samvær med andre. Først seinere i opptrappingsperioden ble det satt fokus på barn og unge. Her var hovedfokuset å komme tidlig inn med tiltak overfor barn og unge som enten er i særlig risiko for å utvikle psykiske lidelser eller har begynnende psykiske vansker. Det ble særlig anbefalt å styrke helsestasjonstjenesten, skolehelsetjenesten og tverrfaglig innsats. På slutten av opptrappingsperioden ble det presisert at kommunen også har et ansvar for tiltak i forhold til barn med psykiske vansker av betydelig grad, hvor noen vil ha diagnostiserte psykiatriske diagnoser. Men fortsatt skulle hovedfokuset være å komme tidligst mulig inn i et forløp. Kommunen fikk øremerkede midler til opptrappingen. Det ble år for år gitt føringer for hvordan midlene burde nyttes og krav om rapportering av bruken tilbake. Fordi det fortsatt er uløste oppgaver innen psykisk helsearbeid har rådmannen tatt initiativ til en revisjon av planen nå BARN/UNGE Nedenfor gis en kortfattet oversikt over status og resultater etter opptrappingsplanperioden OPPTRAPPING AV PSYKISK HELSEARBEID TIL BARN/UNGE (STATUS ETTER FORRIGE PLANPERIODE) Fokus på barn som pårørende: Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten samarbeider om gruppetilbudet Jeg kan som har barn av foreldre med psykisk lidelse eller rusproblem som målgruppe. I tillegg har helsestasjonstjenester i løpet av opptrappingsperioden etablert sorggrupper for barn (i samarbeid med Kirken) og gruppetilbudet barn med to adresser Helsestasjonstjenester: Ressurshelsestasjonen er den eldste og største satsingen innen lavterskel, psykisk helsearbeid til barn og unge i Sandnes. Ressurshelsestasjonen ble etablert i 2001 og foreldreveiledning/foreldrekurs for småbarnsforeldre (0-6 år)har helt siden oppstart vært en hovedaktivitet. Målgruppen har vært, og er fortsatt, familier som trenger hjelp en kort periode for å snu en negativ utvikling/ problemer knyttet til småbarn/familiesituasjonen. 1

6 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 2 Ressurshelsestasjonen har utvidet målgrupper gradvis både når det gjelder alder og omfang av problematikk. I dag er målgruppen 0-16 år og problematikken omfatter også familier/barn i særlige risikogrupper, med begynnende vansker og noen med betydelige psykiske vansker. For å styrke innsatsen rettet mot barn/unge med betydelige psykiske vansker ble 2 årsverk psykiske helsearbeidere tilført enheten i 2007/08. En styrking med 1 årsverk psykolog i 2007 ble gjort med særlig tanke på de største barna (forsterket skolehelsetjeneste). Totalt er det nå ca 8 årsverk knyttet til ressurshelsestasjonen og kompetansen er tverrfaglig. Tiltakene er samtaler, veiledning og mestringskurs og retter seg mot familien, foreldre eller barnet/ungdommen. Tilbud gis både på kontor og i barnets hjem eller andre arenaer (bhg/ skole). Tverrfaglig samarbeid i kommunen og med BUP er vesentlig. Helsestasjonene, helsesøster på skolene og ansatte i ungdomshelsestasjon er også viktige aktører innen lavterskel, psykiske helsetjenester. Tilbudene her ble styrket tidlig i opptrappingsperioden med 2,4 årsverk til helsestasjon/skolehelsetjeneste og 1,9 årsverk til helsestasjon for ungdom. I 2008 ble skolehelsetjeneste i ungdomsskolene styrket med 1 årsverk. Helsestasjon på Dale møter mange med psykiske vansker. Et halvt årsverk psykiatrisk sykepleier er finansiert av opptrappingsmidler. Barnehagene/styrket barnehage: I flere barnehager har det (fra 2006) vært en satsing på metodeutvikling for å oppdage og sette inn tiltak i forhold til barn som er i en tidlig fase for utvikling av atferdsproblem. Tiltaket er delfinansiert av opptrappingsmidler. Styrket barnehagetilbud er gitt et ansvar for kompetanseheving innen psykisk helse til ansatte i barnehagene i Sandnes. Skole: Samtidig som ressurshelsestasjonen ble styrket med tanke på barn og unge med tyngre problematikk, ble også 1 årsverk etablert ved Altona ressursskole (2007) for samme målgruppe. Stillingen skulle bidra til å styrke og utvikle tiltak, i skolesammenheng, overfor barn med betydelige psykiske vansker (9-15). Tverrfaglig samarbeid med ressurshelsestasjonen og andre skulle også være sentralt. Altona har også fått midler til kompetanseheving innen psykisk helse til skolene. Fritid: Det er i regi av tilrettelagt fritid utviklet gruppetilbud/fritidstilbud for barn med psykiske vansker (de fleste med psykiatriske diagnoser) (8-14 år). Tilbudet omfatter ½ årsverk tilrettelegger/teamleder og fritidskontakter tilvarende 1 årsverk (fordelt mellom barn og voksne) Avlastning/Samordningsenheten: Avlastningen ble i 2007 tilført midler til å utvikle avlastningstiltak for familier med størst behov for denne type tiltak. Tiltak skulle utvikles i samarbeid med fritid psykisk helse og andre. I tillegg individuelle tiltak (støttekontakt og annet) styrket. Til sammen utgjorde dette kr I 2009 ble Samordningsenheten styrket med 2 årsverk til saksbehandling og koordinering av tjenester til målgruppen. Sunn by adm. gruppe: Samarbeid om lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT)ble sett på som forebyggende psykisk helsearbeid da SLT-koordintor ble opprettet i Sandnes. 50 % av koordinatorstillingen er finansiert av opptrappingsmidler OPPSUMMERT DE VIKTIGSTE RESULTATER BARN OG UNGE 2

7 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 2 Det har i løpet av de siste årene blitt stadig større fokus og kompetanse på psykisk helse i barnehager og skoler. Helsestasjoner har systematisk fokus på psykisk helse hos foreldre og barn ved alle helsekontroller. Det gis tilbud om ekstrakonsultasjoner når vansker/risiko avdekkes. I løpet av 10 år har mange familier fått hjelp tidlig i et forløp ved ressurshelsestasjonen, noe som vi må tro har hindret seinere vansker. Tilbud til barn/unge med store vansker er styrket særlig gjennom tilrettelagte fritidstilbud. Ressurshelsestasjonen tilbyr psykisk helsehjelp til flere familier med betydelige vansker, men tilbudet er ikke tilstrekkelig. Mange ungdommer tar opp psykiske vansker i samtaler med helsesøster i skolen og på helsestasjon for ungdom. På helsestasjon for ungdom er det i tilegg et begrenset tilbud om samtale med psykolog (0,2 årsverk) VOKSNE Nedenfor gis en kortfattet oversikt over status og resultater etter opptrappingsplanperioden OPPTRAPPING AV PSYKISK HELSEARBEID TIL VOKSNE(STATUS ETTER FORRIGE PLANPERIODE) Før opptrappingsplanen var det i Sandnes 5,5 årsverk som jobbet med psykisk helsearbeid til voksne i i seksjon psykiatri (seinere enhet psykisk helse) som er en bydekkende tjeneste. Tiltak var psykiatrisk hjemmesykepleie og dagtilbud (Kontaktsenteret) samt veiledning til andre enheter (særlig omsorg). I 2010 skiftet enheten navn til Mestringsenheten. Mestringsenheten består i dag av psykisk helse og seksjon rusvern. Mestringsenheten har i dag ca 85 årsverk knyttet til psykisk helse. Den største oppbyggingen har skjedd innen området bo trygt. Det er etablert til sammen 62 plasser i samlokaliserte boliger (bofellesskap)siden 2000 og det er i dag ca 55 årsverk knyttet til disse. Ca 8 av disse årsverkene gir hjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusproblem. Det er etablert to mindre bokollektiv for personer med psykisk lidelse/rus. Individuelle tjenester (psykiatrisk hjemmesykepleie) utgjør i dag 16 årsverk. Brukergruppen som mottar individuelle tjenester er blitt bredere. I dag gis oppfølging til flere med moderate lidelser som angst, depresjon, posttraumatiske lidelser og sammensatte vansker. Det er tilført ressurser for å bygge opp tiltak til familier med innvandrer/flyktninge-bakgrunn og styrke innsatsen mot yngre personer (2007/2008). Målgruppen ble fra 2008 utvidet til å gjelde fra 16 år. Dagtjenesten (5 årsverk) drifter et kontaktsenter (dagtilbud) og gir tilbud om tilrettelagt arbeid. I tillegg kjøper kommunen 25 varig tilrettelagte arbeidsplasser ved Sandnes Pro-Service as. Kostnad til dette utgjør ca 1,1 mill. Mestringsenheten har utviklet og gir tilbud om flere typer gruppetilbud og mestringskurs, samt kompetansebygging på tvers av enheter. Enheten er tilført 1 årsverk til disse tiltakene. Mestringsenheten har også ansvar for tildeling av støttekontakt, samt etablering og utvikling av treningskontaktordningen og andre tiltak for økt fysisk aktivitet og sunt kosthold (FYSAKT). FYSAKT-satsingen er i samarbeid med fysio/ergo og tilsvarer ½ årsverk i mestringsenheten og ½ årsverk i fysio/ergo. Fritid: Fra 2006 har vi hatt et tilbud om ulike tilrettelagte fritidstilbud for personer med psykiske vansker. Dette er nå en del av tilrettelagt fritid. Tilbudet omfatter 1 årsverk tilrettelegger og fritidskontakter tilvarende 1 årsverk (fordelt mellom barn og voksne). 3

8 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 2 Omsorg: I løpet av opptrappingsplanen er det etablert et botilbud for eldre med alvorlige psykiske lidelser i Omsorg sør (7 plasser). Delfinansiert av opptrappingsmidler OPPSUMMERT DE VIKTIGSTE RESULTATER VOKSNE Fokus i Opptrappingsplan psykisk helse i forhold til voksne: Bidra til bedre psykisk helsetjenester i kommunen for personer med alvorlige psykiske lidelser. Dette omfattet 2 grupper: bidra til at personer som var i institusjon i 2. linjen fikk tilbud i kommunen bidra til at personer som allerede oppholdt seg i kommunen fikk gode tjenester. Tilbud som er utviklet som følge av opptrapingsplanen: Det er utviklet tilrettelagte botilbud, individuelle tjenester (psykiatrisk hjemmesykepleie/miljøterapi), gruppetilbud og mestringskurs, tilrettelagt arbeid, støttekontakt/treningskontakt og åpne dagtilbud. Disse tilbudene gis i regi av Mestringsenheten. I tillegg til samarbeider Mestringsenheten med andre enheter, særlig omsorg, om å gi tjenester og/eller veiledning i forhold til felles brukere. Det er etablert fritidstilbud i regi av enhet Fritid og gitt støtte til etablering av et brukerstyrt senter i regi av Mental Helse, Fredheim. Boligsatsingen gjennom opptrappingsplanen har ført til at det ikke er mange pasienter i psykiatrisk institusjon som venter på bolig. Personer med de tradisjonelle /tyngste lidelsene nås i tilstrekkelig omfang. Det er utviklet særlig kompetanse ift dobbeldiagnoser. Samtidig har annen type problematikk økt og det er etablert ulike tiltak for å imøtekomme disse. Dette gjelder personer med angst angst/depresjon, hvor tilbud i stor grad er i form av mestringskurs/ gruppetilbud og åpne dagtilbud. Tilbud er under utvikling til personer med fremmedkulturell bakgrunn, de nye diagnosene asperger syndrom/ ADHD ser en særlig i forhold til yngre. I forhold til ungdom år ble tilbud etablert fra 2007 (Samordningsenheten hadde venteliste da målgruppen for Mestringsenheten ble utvidet ned til 16 år). Dette er ikke fulgt opp med tanke på tilbud til nye 16-åringer. I 2010 hadde Mestringsenheten ingen nye mellom år. Det er etablert kontakt (deltagelse i planlegging) for noen fra barnevernsinstitusjoner som en antar trenger mye tjenester etter fylte 18 år. Mange ansatte i kommunen har deltatt på kursrekker i psykisk helsearbeid, i regi av Mestringsenheten. 4

9 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 Vedlegg til Resultatenhetens rolle og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid, kapitel 4.3 DETALJERING AV RESULTATENHETERS OPPGAVER INNEN PSYKISK HELSEARBEID TIL BARN OG UNGE Hensikten med denne oversikten er å gi en utdyping av de ulike tjenestenes mandat og kompetanse i forhold til psykisk helsearbeid. I planen er oller og ansvar sortert etter innstasnivå. Denne oversikten er sortert etter navn på resultatenheter: BARNEHAGER Barnehager kan være en buffer mot risikofaktorer, bl a fordi de barn gjennom lek og læring styrker sin sosiale kompetanse og fordi voksenkontakten blir et supplement til eventuell svakheter i hjemmemiljøet. Barnehagen skal gi barna allsidige erfaringer som blant annet er beskrevet i satsningsområdene og fagområdene i Rammeplan for barnehage. Dette gir barna mulighet til å utvikle allsidig kompetanse som igjen gir mulighet for mestring på forskjellige samfunnsarenaer. I tillegg er barnehagen en særdeles viktig arena for å fange opp barn med særlige behov som kan avhjelpes med ekstra støtte i barnehagen eller hvor barnet/familien trenger bistand fra andre deler av hjelpeapparatet. Det ovenforstående er klart definert i Kunnskapsdepartementets Rammeplan for barnehagene. Videre har barnehagene, gjennom sin Rammeplan, et ansvar for å samarbeide tett med barnets foreldre og med andre instanser rundt barnet, Barnehagen har, sammen med skolen, et ansvar for å til å tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole. Særlig for risikobarn/ barn med særskilte er overganger en sårbare faser. Sandnes kommune er nå ( 2011) i ferd med å sluttføre en handlingsplan vedr denne overgangen. Videre har barnehagene et særlig fokus på tidlig innsats noe som innebærer kompetanseheving og kavlitetsheving knyttet til arbeidet med de aller yngste barna i barnehagen STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven til Styrket barnehagetilbud er å gi et tilrettelagt tilbud i barnehagene til barn med nedsatt funksjonsevne. Tjenesten hjemler sin aktivitet i Lov om barnehager og Opplæringsloven. På grunnlag av sakkyndig vurdering fra PPT vedrørende barnets fungeringsevne og behov, fatter Styrket barnehagetilbud enkeltvedtak etter Opplæringsloven ( 5-7) og utøver spesialpedagogisk hjelp/ tiltak til barn i barnehage.( Slik spesialpedagogisk bistand kan også gis til barn som ikke går i barnehage.) Barn med spesielle behov kan i noen tilfeller medføre behov for økt bemanning i barnehagen. Timer utført av støttepedagog tildeles da barnehagen for at barnehaen skal kunne tilrettelegge for at enkeltbarn kan delta i barnehagens daglige aktiviteter ( jfr Lov om barnehager 13). 1

10 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 Vedlegg til Resultatenhetens rolle og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid, kapitel 4.3 Ansatte ved Styrket barnhage gjennomfører nå opplæring i et foreldreveiledningsprogram (ICDP) for å i enda større grad kunne bistå foreldrene til barn med særskilte behov og for å dyktiggjøre seg i veiledning til barnehageansatte. SKOLER Skolen skal gi tilpasset opplæring til alle i henhold til opplæringsloven, tilhørende forskrifter og læreplaner. Læreplanene angir innhold i undervisningen. Læreplanens generelle del sier noe om skolens ansvar for elevenes psykiske helse, og opplæringslovens 9-a om krav til elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, lovens kap. 5 sier noe om krav til oppfølging av elever som trenger ekstra hjelp og støtte. Skolen er for alle. Skolens systemer for at alle elever har en kontaktlærer, elevsamtaler, foreldresamtaler, rådgiver og sosiallærer er alle tiltak som er åpne for både fast oppfølging og drop-in. I dette systemet skal skolen kunne hjelpe eleven til å få rett hjelp til rett tid. Spespedgrupper er viktig møteplass for tverrfaglig samarbeid. Altona skole og ressurssenter er en del av oppvekst skole og bistår skolene med å gi et tilpasset opplæringstilbud. De er først og fremst i kraft av dette viktige samarbeidspartnere for skolene. Skolene er dermed de viktige aktørene i psykisk helsearbeid, men Altona er, i kraft av sin kompetanse, en viktig aktør i det tverrfaglige samarbeidet om utvikling av gode og samordnede tjenester for målgruppene. PPT PPT skal sikre at barn i barnehage eller grunnskole får tilpasset opplæring dersom de ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet. Årsakene til at noen barn trenger et ekstra tilbud kan være faglige, sosiale eller atferdsmessige. PPT gir råd til barnehage, skole og foresatte, og gjør sakkyndige vurderinger av barnets individuelle opplæringsbehov. Sandnes kommune har valgt å ikke legge utredning og oppfølging av barn med psykiske vansker, utover dette som er nevnt her, til PPT. (Se ressurshelsestajonen) HELSESTASJONSTJENESTER Jordmordtjenesten har startet satsing som går ut på å kartlegge den gravides psykiske helsetilstand. Har egen metode for å kartlegge depresjon og tilby og evt videreformidle til samtale/behadnling. Helsestasjonene (0-5 år) skal i følge forskrift styrke mestring av foreldrerollen, fremme barns lærings og utviklingsmiljø og bidra til helsefremmende livsstil. Grunntanken i tjenesten er det helsefremmende og forebyggende perspektivet med lavterskeltilbud og tidlig intervensjon. Samtaler, samlivskurs, foreldreveiledning og tverrfaglig samarbeid er viktige tiltak. Helsestasjon kartlegger alle barn og har en svært viktig rolle i å identifisere barn/familier i risiko eller med psykiske vansker. Helsestasjonstjenester tar rutinemessig opp ulike tema 2

11 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 Vedlegg til Resultatenhetens rolle og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid, kapitel 4.3 som påvirker den psykiske helsen, ved hjemmebesøk, 6 uker, 1 år og 5 år og tilbyr ekstrakontroller (samtaler) for de med særlige behov. Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til alle elever. Tilbyr lett tilgjengelig systematisk kontakt og samtaler med barn som strever på ulikt vis ( drop-in -tilbud (åpen dør) er lokalisert ved noen skoler). Skolehelsetjenesten bistår foreldre og lærere. Helsesøster i skolen: *være en god samtalepartner når livet byr på utfordringer, *legge vekt på helsefremming og ferdigheter til å ta gode valg i forhold til hverdagsrutiner. *Forhindre at psykiske vanskeligheter utvikler seg til sykdom og *Sørge for at elever med omfattende problemer får den hjelpen de trenger. Delta i tverrfaglig samarbeid, spesielt deltagelse i skolens spes.ped-møter sammen med sosiallærer, skolelege, PPT og andre. Ressurshelsestasjonen er helsestasjon med utvidet mandat og kompetanse (forsterket helsestasjon/skolehelsetjeneste). Ressurshelsestasjonen har familier i risiko for psykiske vansker eller med psykiske vansker som sin målgruppe. Samtaler/veiledning foreldre/barn, foreldreveiledning-/kurs, familiesamtaler/nettversarbeid, gruppetilbud og mestringskurs for store barn/unge, kartlegging av utredningsbehov. Oppfølging enten poliklinisk eller hjemme eller på andre av barnets arenaer. Deltar i tverrfaglig samarbeid. Kartlegger vansker, bistå i legens utredning/henvisning til BUP 0-5 år er prioritert aldersgruppe. Hovedtiltak er foreldre- og samspillsveiledning. Komme tidlig inn. Snu en negativ utvikling. Gi hjelp til å mestre, bygge opp foreldreferdigheter. Treffsted for utsatte (alene)mødre (Kafè) Barn 3-12 år: Tidlig innsats i form av foreldreveiledning og familiesamtaler (barnet er med i samtalen). Drive foreldrekurset De utrolige årene. Gi veiledning til barnhage, skole og helsesøster i forhold til vansker hos barn eller i familien. Barn i særlig risiko: koordinerer gruppetilbud som har risikoutsatte som målgruppe. Pr i dag gjelder dette barn med to adresser og sorggrupper. Barn 6-15 år begynnende vansker: Være en forsterking av den ordinære skolehelsetjenesten og tilby veiledning og hjelp der skole med sitt primære støtteapparat kommer til kort og trenger mer spisset kompetanse fra psykiske helsetjenester. Barn 6-15 år større psykiske vansker: Samtaler, veiledning foreldre, barn/unge selv, mestringskurs for unge. Tverrfaglig samarbeid. Styrket foreldreveiledning og innsats i hjemmet gjennom ambulant team 0-18 år (2011) Helsestasjon for ungdom (HFU)er et lavterskeltilbud for ungdom i alderen år som bor eller går på videregående skole i Sandnes. Et lett tilgjengelig tilbud om samtale og veiledning. Mål: Fremme psykisk/fysisk helse og sosiale/miljømessige forhold, forebygge skader og 3

12 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 Vedlegg til Resultatenhetens rolle og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid, kapitel 4.3 sykdom. Bidra til at ungdom blir mer bevisst og tar ansvar for egen helse gjennom informasjon og rådgivning, støtte ungdom i å mestre livets utfordringer. Helsesøster deltar i veiledning og informasjon om psykisk helse(vip) i videregående skole sammen med OT og psykisk helsevern. HFU for ungdom (HFU)og oppfølgingsteamet (OT) ved de videregående skolene gir tilbud om samtale til personer med begynnende psykiske vansker og de finner også unge med større problematikk. Henviser. Samarbeid med Mestringsenheten FASTLEGER En stor andel av konsultasjonene hos fastlege dreier seg om psykiske vansker. Fastlegen tilbyr samtale, utreder psykiske vansker, diagnostiserer psykiske lidelser, medisinsk behandling og henviser til spesialisthelsetjenesten. Deltar i samarbeidsmøter/ tverrfaglig samarbeid. SKOLELEGE Skolelege skal etter forskrift om Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid I helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003) foreta helseundersøkelser og bidra til en helhetlig, tverrfaglig og lett tilgjengelig skolehelsetjeneste, der lege er en nødvendig deltager. Skolelegetjenester utføres av fastleger etter avtale med kommunen. Rådgiving av skolens personale ang. barn med spesielle behov, og samarbeid ang. fraværsproblematikk. Skolelegen skal delta i drøfting/rådgiving ang. kompliserte individuelle problemstillinger, være bindeledd til fastlege i saker der skolelegen er involvert, delta ved behov og anledning i tverrfaglig arbeid- generelt og individuelt. SAMORDNINGSENHETEN Samordningsenhetens målgrupper er personer med funksjonsvansker; psykisk utviklingshemming og fysiske funksjonsvansker, samt barn og unge med psykiske funksjonsvansker / psykiatrisk diagnose. Samordningsenheten fatter vedtak om tjenestene avlastning (privat og kommunal), støttekontakt, fritidskontakt og omsorgslønn. Ansvar for implementerig av idividuell plan i kommunen (opplæring) og har ansvar for koordinering i individuell plan for noen barn/unge (omfattende, sammensatt problematikk). Samordningsenheten bruker tid på avklaringer av saker hvor behov er udekket. I den forbindelse samtale, møter og avklaringer med foreldre. FRITID Fritidsavdelingen har ansvar for å legge til rette for at barn og unge skal ha mulighet for å delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Tilrettelagte kultur- og fritidstilbud gis i hovedsak som en gruppeaktivitet, og tilbudene skal være tilpasset barnas behov og funksjonsnivå. 4

13 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 Vedlegg til Resultatenhetens rolle og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid, kapitel 4.3 Fritidsavdelingen skal tilrettelegge for at barn og unge kan ta del i frivillige lag og foreninger ut fra barnas egne behov og funksjonsnivå. Til gruppetilbudene er det tilknyttet fritidskontakter som sammen med brukerne tilrettelegger tilbudet ut fra brukernes behov..fritidskontakten arbeider fra 3 til 5 timer pr uke, og deltar aktivt i den fritidsaktiviteten brukeren deltar i. Det er i hovedsak barn og unge i alderen 10 til 30 år som har fritidskontakt. Når det gjelder barn med psykiske vansker er det samordningsenheten fatter vedtak om hvilke type tilbud barnet/ ungdommen skal ha, og bestiller tjenesten hos Fritid utførerenhet på bakgrunn av registrert behov. BARNEVERN Barnevernets primære oppgaver er å intervenere når barn og pga sine hjemmeforhold står i fare for skjevutvikling. I tillegg har barneverntjenesten et ansvar for å gripe inn og skjerme barn og unge som lever under omsorgsbetingelser som er skadelige og hvor den nødvendige trygghet barn har behov for og rett på ikke er tilstede. I et slikt perspektiv vil all aktivitet fra barneverntjenestens side være en sentral faktor i kommunens psykiske helsearbeid. De tiltak og den aktivitet som er tydeligst knyttet til psykisk helsearbeid i barneverntjenesten er tidlig intervensjon og metodeutvikling, med særlig fokus på å komme tidlig inn i familier og bistå foreldre til selv å kunne ivareta sine barn. Barneverntjenesten gir familieveiledning hvor fokus her er endringsarbeid i familier med tunge utfordringer knyttet til omsorg for sine barn. Barnevernstjenesten har tiltak for å avdekke og bistå barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep. (Konsultasjonsteam for vold og overgrepssaker) To årsverk i Seksjon Ungdom har særlig fokus på forebygging av psykiske vansker, rus og kriminalitet gjennom kriminalitetsforebyggende ungdomsarbeider og oppsøkende ungdomsarbeider. Disse jobber forebyggende og opp mot risikoungdom/miljø. AVLASTNINGEN Tilbyr aktivitetsbasert avlasting for barn og unge i alderen med psykiske vansker, der familien kvalifiserer for avlastningstjenester, men ikke kan nyttiggjøre seg av eksisterende avlastning det vil si de kommunale avlastningsboligene/leiligheter og/eller private avlastnings hjem. Primært gjelder dette ungdom med ADHD eller Asberger, som viser høyt aktivitetsnivå og krevende atferd.aktivitetsbasert avlastning er organisert i to grupper som hver drar på tur en helg i måneden. Gruppene består av to ledere og tre til fem brukere. MESTRINGSENHETEN INDIVIDUELLE TJENESTER Mestringsenheten gir fra psykiske helsetjenester fra 16 år og oppover. Hovedansvarsområde er voksne. Tjenester år skjer i samarbeid med andre, for å 5

14 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 Vedlegg til Resultatenhetens rolle og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid, kapitel 4.3 ivareta overgangen til voksen bruke tid på å overta stafettpinnen. Det er til nå få på 16/17 år. Noen 17/18 år får relativt mye tjenester. (Asberger syndrom med tilleggsproblematikk) opp til 8 timer i måneden. Typre problematikk (mest av det som er uthevet): Asperger (noen med episoder med psykose), ADHD, Angst, noen depresjon, noen rus, noen ( 1) unge mødre, ingen med psykose Mye indirekte arbeid. Innhold: Støttesamtaler (unntatt de fleste av guttene som har Asperger syndrom), Følge til avtaler, Ansvarsgruppemøter og koordinering, Støttesamtaler med foreldre (noen ganger mer aktuelt med foreldresamtale enn samtale med ungdommen), samarbeidsmøter særlig ift skole, også med OTUS og OT. Ca 10 unge er i 2010 med i et forskningsprosjekt hvor de tilbys KID-kurs-variant for ungdom (DU-kurs (derpesjonsmestring). Når det gjelder unge med Asperger syndrom nevnes spesielt: Overgange er ekstra vanskelig både fro ungdommen og foreldre, søsken. Svært sårbare og strever mye i denne aldersperioden. Får det ofte bedre etter 25 år. Noen er under utredning i spes.helsetj. mens de får individuelle tjenester. En problematikk er unge som ikke ønsker hjelp, men andre (familien) ønsker FLERE ENHETER MODELLKOMMUNEFORSØKET Modellkommuneforsøket er en statlig satsing som skal føre til at barn av foreldre med psykiske vansker/rusproblemer eller voldsutsatte barn blir sett, får oppfølging og hjelp tilpasset alder og den situasjonen de befinner seg i. Modellkommuneforsøket har de minste barna, 0-6 år som hovedmålgruppe. Sandnes er en av 26 modellkommuner i Norge. Modellkommuneforsøket går over 7 år, fra 2007 til I Sandnes ses dette på som en del av en større Tidlig innsats-satsing innen hele oppvekstområdet og overfor alle utsatte barn. SENTRALE SAMARBEIDSPARTNERE Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUP Sandnes (poliklinikk) (Helse Stavanger)har ansvar for utredning og behandling av barn i alderen 0-17 år som har psykiske vansker som krever spesialiserte tjenester. Dette kan for eksempel være ADHD, depresjon, angst, traumer, utviklingsforstyrrelser eller psykose. Arbeider tverrfaglig og har et tett samarbeid med skoler, barnehager og helse-, omsorgs- og barnevernstjenester i kommunene. Psykiatrisk ungdomsteam (PUT Sandnes) (Helse Stavanger)har ansvar for poliklinisk utrednings - og behandlingstilbud til ungdom mellom år med rusproblemer/ psykiske lidelser og til ungdommens familie/ pårørende Familievernkontoret (statlig) i Stavanger tilbyr parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. 6

15 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 Vedlegg til Resultatenhetens rolle og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid, kapitel 4.3 Oppfølgingstjenesten (fylkeskommunen) (OT) gir hjelp i forhold til råd og veiledning til unge opptil 21 år knyttet til utdanning, yrkesvalg og praksisplass i bedrift i kombinasjon med opplæring. I OT arbeider pedagoger, psykologer og sosionomer. Samarbeider med helsestasjon for ungdom. SENTRALE SAMARBEIDSPARTNERE Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUP Sandnes (poliklinikk) (Helse Stavanger)har ansvar for utredning og behandling av barn i alderen 0-17 år som har psykiske vansker som krever spesialiserte tjenester. Dette kan for eksempel være ADHD, depresjon, angst, traumer, utviklingsforstyrrelser eller psykose. Arbeider tverrfaglig og har et tett samarbeid med skoler, barnehager og helse-, omsorgs- og barnevernstjenester i kommunene. BUPA -familieposten (Helse Stavanger) Målgruppen er familier som strever med samspillsvansker, der en eller flere barn/unge i familien har en psykiatrisk diagnose og de foresatte ønsker hjelp til å møte barna/ungdommen på en mer hensiktsmessig måte BUPA - Autismeteamet tilbyr konsultasjoner med fokus på å være en støttefunksjon for foreldre og det kommunale tjenesteapparatet som har hovedansvar for å hjelpe personer med en autismespekterforstyrrelse. Psykiatrisk ungdomsteam (PUT Sandnes) (Helse Stavanger)har ansvar for poliklinisk utrednings - og behandlingstilbud til ungdom mellom år med rusproblemer/ psykiske lidelser og til ungdommens familie/ pårørende Familievernkontoret (statlig) i Stavanger tilbyr parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. Oppfølgingstjenesten (fylkeskommunen) (OT) gir hjelp i forhold til råd og veiledning til unge opptil 21 år knyttet til utdanning, yrkesvalg og praksisplass i bedrift i kombinasjon med opplæring. I OT arbeider pedagoger, psykologer og sosionomer. Samarbeider med helsestasjon for ungdom. 7

16 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Utfordringer risikoutsatte barn og unge SORTERT PÅ ALDER Obs- aldersgrensene er ikke absolutte men angir hvor en type behov er rapportert størst. 0-6 år: Det er vegring mot å gripe fatt i problem. Opplæring og veiledning til foresatte som har utfordringer i familien er fortsatt et behov år: Inkludering av alle barn i de allmenne tjenester (skole, fritid) er fortsatt viktig. Skolens satsing på alle elever er våre elever er viktig også for barn med psykiske vansker. Mestring av skole har stor betydning for barns helse og mestring av framtid. Enda kan det skje at barn med atferdsproblematikk blir identifisert alt for seint. Å oppdage tidlig og sette inn riktig hjelp tidligst mulig må fortsatt prioriteres år: Fortsatt behov for fokus på psykisk kompetanseheving hos lærere i ungdoms- /videregående skole. PROBLEMSTILLINGER Psykiske vansker i svangerskapet: (EPDS)De kvinnene som har behov for utvidet oppfølging er det ikke et definert tilbud til. Dersom de henvises videre fra lege er ventetiden for lang i forhold til viktigheten av oppfølging i graviditeten. Det er behov for et lavterskeltilbud til disse kvinnene, både for kvinnen sin del, men også med tanke på det ufødte barnet og familien. Gravide rusmisbrukere (TWEEK) er fokus i modellkommuneprosjekt med mål om systematiske og tverrfaglig samarbeid og tiltak. En viktig utfordring her er inkludering av fastlegene og andre som skal tilhøre tiltakskjeden i etterkant. Her vil ei arbeidsgruppe framlegge forslag til tiltak høsten Utfordringen i ungdomsskolehelsetjenesten nå er at helsesøster bruker tid på elever som grenser opp til behandling av psykiske vansker. Dette gjør det vanskelig å beholde det helsefremmende og forebyggende perspektivet overfor mange elever, rett og slett fordi en ikke har ressurser til å makte begge disse fokusene og dekke alle behov.det er mulig det ligger et potensiale i å øke helseperspektivet inn i skolene ved å samkjøre helsesøster/ skolelege/ fastlege/ psykolog og fysioterapeut. Ungdom som ruser rapporteres som ei forsømt gruppe fra helsestasjon for ungdom. Et nært samarbeid mellom foreldre, videregående skole, fastlege, barnevern, Seksjon rus, politi og Helsestasjon for ungdom er en nødvendighet for å kunne følge disse ungdommene over tid. Prosedyrer og oppfølgingsansvaret for disse ungdommene er under arbeid, ledet av helsestasjonstjenester. Barn av psykisk syke foreldre og rusavhengige foreldre har i noen grad tilbud om hjelp i gruppe, men det pekes på at de mangler et helhetlig tilbud. Vi erfarer at barneperspektivet kan mangle hos behandlere av psykisk syke foreldre. Vi har en vei å gå enda når det gjelder pårørende som barn. Særlig dette med å snakke direkte med barna. 1

17 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Utfordringer risikoutsatte barn og unge med begynnende, etablerte og betydelige vansker Hovedutfordringer: Hvordan sikre forebygging av psykiske vansker og tiltak overfor barn/unge i risiko og SAMTIDIG sikre hjelp til barn og unge med psykiske vansker hvorav noen som trenger mye oppfølging over tid, i ei tid med trang kommuneøkonomi? Ingen må glippe eller falle mellom stoler. Prioriteringsdilemma mellom tidlig innsats og omfattende hjelp Fragmenterte tjenester må ha helhetlig tilbud. Organisering/plassering av tiltak hensiktsmessige, sikrer effektive helhetlige tilbud til beste for brukerne? Mestringskurs/ gruppetilbud - flerfamiliegrupper (store barn/ungdom): Ressurshelsestasjonen har sammen med kompetanseutvikler i Mestringsenheten utviklet og gjennomført Mestringsgruppe for stille jenter med psykososiale vansker i ungdomsskolealder. Pga medarbeidere som har sluttet og dermed tapt kompetanse og kapasitet har en ikke klart å videre utvikle og starte nye kurs, slik det er planer om. Aktuelle målgrupper som er planlagt prioritert er familier til ungdom med Asberger. Det er gjennomført et flerfamiliekurs for familier med ungdom med Asperger syndrom i regi av mestringsenheten og de planlegger ny gruppe for samme målgruppe + ADHD. ME fått gode tilbakemelidgner på dette tilbudet, og vurderer at det er en god måte å gi tjenester til denne gruppen på. Kurs for voksne (som mestre med fokus kommunikasjon og karate) kan utvikles mot yngre brukere. Flerfamiliegrupper i forhold til Asberger og ADHD og i forhold til sosial angst. Det er også påvist at hvis en kombinerer sosial ferdighetstrening med fysisk aktivitet så øker effekten på selvfølelsen. Dinosaurusskolen for barn i samarbeid mellom ressurshelsestasjonen og Altona ble avsluttet da Altona ikke kunne prioritere dette. Barnehage og skoleprogrammet i samarbeid mellom ressurshelsestasjonen og PPT blir avsluttet i Fra høsten 2010 gis et tilbud fra mestringsenheten til ungdom med tristhet/depresjon. DU-kurs er undervisning i kognetive mestringsstrategier i gruppe. Tilbudet er kommet i stand som følge av et forskningsprosjekt. Hvis dette gir gode resultater kan det være et svært viktig tiltak å videreføre. Slik vi ser det er det uheldig at noen av disse programmene har stoppet opp i Sandnes kommune og andre er i fare for ikke å videreføres, da dette er et gode evidensbaserte tiltak og en helhetlig måte å samarbeide/samordne tiltak rundt barn og familier på. Utvikling av denne type tilbud bør utvikles i samarbeid mellom barn/unge- og voksenfeltet framover. 2

18 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Skille mellom foreldres behov og barns behov. Foreldre må i større grad bestraktes som en viktig samarbeidspartner/alliert. Noen ganger blir foreldre og barn sett på samlet (symbiotisk) og en er ikke god nok til å se på foreldre som en samarbeidspartner. Andre ganger har foreldre egne behov og trenger hjelp. Det er noe annet. Da er det viktig med foreldreveiledning. Helhetlig tilbud Om barns diagnosebilde i BUP øker, så er det fortsatt heldigvis få som trenger barnepsykiatri, spesialpedagogisk hjelp, systematisk foreldreveiledning. Men disse få har behov for en helhetlig tjeneste. Foreldre som må forholde seg til mange instanser opplever ikke alltid samordning og koordinerte tjenester, men det rapporteres også at dette er bedret. Men samla er vi antagelig ikke gode nok. Vi erfarer også at barn med diagnoser og sammensatte behov og deres pårørende mangler et helhetlig tilbud, dels fordi tjenester mangler og dels fordi de blir kasteballer fordi ansvar er utydelig. Dette kan også gjelde barn av psykisk syke foreldre og rusavhengige, hvor det noen ganger erfares at barneperspektivet kan mangle hos behandlere av psykisk syke foreldre. Det er fortsatt en utfordring å utvikle gode tverrfaglige tiltaks- og samhandlingsmodeller som gir barna reelle gode og trygge omsorgs, utviklings- og oppvekstvilkår. Brukere/familier med behov for samordete tjenester og flere samtidige tjenester Antall søkere på ulike tjenester fra samordningsenheten/avlastningen har økt, og tildelte tjenester har økt på alle tjenesteområdene. Samordningsenheten registrerer en særlig økning i tildeling av tjenester og behov for koordinering innenfor feltet barn/unge 0 16 år med psykiske vansker/psykiatriske diagnoser (sosiale vansker, atferdsvansker, autisme, Asperger syndrom, ADHD/ADD, Tourette syndrom, tvangslidelser, m.m.). Ettersom flere svært omsorgskrevende barn med alvorlig psykisk lidelse eller progredierende somatisk sykdom har behov for tilrettelagte tjenester som kommunen ikke klarer å tilby innenfor eget tjenesteapparat, har det vært nødvendig å organisere tjenestetilbudet gjennom ordning med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), eller å kjøpe avlastningstjenester hos private aktører. Det registreres også en økning i bruk av avlastning hos private familier. Tildeling av omsorgslønn har også økt, en tjeneste som kun tildeles i saker der det vurderes som ikke tilstrekkelig, hensiktsmessig eller gjennomførbart med andre tjenester. Disse forholdene har ført til et betydelig merforbruk i samordningsenheten i Vi må vurdere om noe av dette kan bedres ved å bygge opp tjenester i kommunen, framfor å kjøpe eksternt. (jf Avlastingen har behov for å jobbe videre med å utvikle tilbudet til brukere med psykiske diagnoser. På grunn av manglende tilbud i kommunen kjøper Samordningsenheten miljøterapi av private aktører for noen barn og skole kjøper tjenester fra Møllehagen. Møllehagen er et integret skole- og psykisk helsetjeneste-tilbud. Skolehelsetjenesten ungdomsskolen Utfordringen i ungdomsskolehelsetjenesten nå er at helsesøster bruker tid på elever som grenser opp til behandling av psykiske vansker. Dette gjør det vanskelig å beholde det helsefremmende og forebyggende perspektivet overfor mange elever, rett og slett fordi en ikke har ressurser til å makte 3

19 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Tilrettelagt fritid barn/unge Det er pr. i dag en stor utfordring å rekruttere ansatte til denne type små stillinger med utelukkende kvelds og helgearbeid. En er ved tilrettelagt fritid opptatt av om de som blir 14 år - og avslutter et tilbud i fritidsgruppe følges opp godt nok videre (Tone Strømø skriver noe) Psykologer i kommunene Psykologer i kommunene er en pågående nasjonal satsing. Det er lyst ut midler til kommunene for å rekruttere psykologer både i 2009 og Det er liten tvil om at økt psykologkapasitet ville kunne betydd mye for kommunens psykiske helsearbeid, både i forhold til barn og unge og voksne, men særlig barn og unge. Kommunal psykologkompetanse ville kunnet bidra til å dekke flere av de hull og behov som er avdekket og beskrevet ovenfor. Krav om kommunal egenfinansiering gjør at både oppvekst barn/unge og levekår ikke har funnet midler så lang til den kommunale egenfinansieringen som kreves. Ungdom i overgang fra barn/unge tjenester til voksen tjenester (16-18 år) Barn kommer tidligere til kommunen fra barnevern (18 år)og særlig gjelder dette ungdom som har fått diagnose innen psykiatri eller psykisk utviklingshemming. Dette må vi ha fokus på framover. Blant annet gjelder dette overgang fra barnevern til kommunalt bofellesskap for personer med psykiske vansker. Det er behov for bedre samarbeid mellom alle involverte enheter. Behov for oppfølging, bolig og veiledning av foreldre. Andre overganger Overganger er fortsatt en stor utfordring som det må jobbes kontinuerlig med for å sikre at rutiner som er laget følges og fungerer i praksis (jf helhetlig modell). Det er fortsatt viktig med fokus på disse overgangene: Fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående skole Fra barn til voksen, fra utdanningssituasjon til arbeid, fra opphold i institusjon for barn til voksentjenester her er spesielt det nevnt behov for å styrke innsatsen mot unge i overgang fra barnevernstiltak til voksentjenester) Dette er også en type overganger det er behov for fokus på: mellom tjenester som arbeider under ulikt lovverk (for eksempel barnevernslov / helselov) mellom tjenester i kommune mellom kommune og spesialisthelsetjenesten her er spesielt nevnt ivaretakelse av barn etter utredning. Barn/unge i et mellomsjikt (mellom tidlig innsats og de tyngste tiltak i barnets hjem) Tiltak ved krisesituasjoner i skolen (kap 3) Av og til har skolene behov for helsefaglig hjelp når det oppstår akutte kriser som følge av at barn har store psykiske vansker og krevende, utagerende atferd. Særlig er nevnt situasjoner knyttet til barn med innvandrerbakgrunn hvor det har vært behov for rask hjelp. 4

20 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Når det foreslås etablering av en tydeligere psykisk helsetjeneste overfor barn og unge, må også dette behovet tas med. Individuell plan Individuell plan er etablert og i bruk. Her er det i følge RR både gode og mindre gode erfaringer. Det trekkes fram at skolene er lite flinke til påta seg koordineringsansvaret. Samtidig er det en utfordring at plikten til å delta ikke er like sterk som for helse- sosial- og barneversfaglig ansatte fordi den ikke er hjemlet i lovverket. Oftest finner man gode samarbeidsløsninger rundt individuell plan, men en sterkere forankring av dette også i skolelovverket kan kanskje gjøre dette arbeidet bedre. Rogaland revisjon anbefaler kommunen å vurdere hva man kan gjøre for å få en jevnere fordeling av koordineringsansvaret blant nøkkelpersoner (RR) WEB-basert individuell plan er realisert i og med at Sandnes kommune nå har lisens på verktøyet SamPro. Hensikten er at dette skal bidra til at bruker og involverte aktører får et mer aktivt forhold til dokumentet, og at det blir et mer effektivt og dynamisk styringsverktøy. Samarbeid samhandling avklaring med barne- og ungdomspsykiatrien I revisjonsarbeidet er det særlig nevnt at det er behov for avklaring i samarbeidet mellom kommunen og BUP når det gjelder saker som ingen mestrer og bruker blir skadelidende om ansvar ikke er tydelig plassert. (jf x om tydelig psyk helsetj) Erfaringer er at det er avgjørende at vi får i gang tverrfaglig samarbeid rundt barnet/ungdommen for lykkes med hjelpen. Her er også skolen og familien en sentral samarbeidspart. I revisjonsarbeidet er særlig store psykososiale vansker i aldersgruppen år nevnt eksempel på området hvor samarbeid må være godt. Rogaland revisjons påpeker i sin rapport: Det er enda for mye hvem eier saken? og Flere aktører i kommunen etterlyser tettere samhandling. Dette vil kunne gi positive effekter for brukerne, hevdes det: Altona ønsker tettere kontakt og et mer formalisert samarbeid med barnevernet. Tilbakemeldingen tyder på at samarbeidet ikke fungerer så godt, og at det er ikke formalisert. Barnevernet har ikke et tett og formalisert samarbeid med Enhet for psykisk helse. De ønsker et tettere samarbeid på ledernivå. Helsestasjon ønsker tilbakemeldinger fra barnevernet om hva de har gjort i saker helsestasjonen har meldt inn. Fra helsestasjonen pekes det også på at en kunne hatt god effekt av et tettere samarbeid med sosialtjenesten, og da særlig i forbindelse med gravide som har rusproblemer. Flere prosjekter var i gang i forhold til samhandling på tvers av tjenester som Tidlig og riktig hjelp, Kvelloprosjektet i Etter at disse prosjektene er avsluttet er også tverrfaglige nettverk i regi av ressurshelsestasjonen avviklet fordi ressurshelsestasjonen opplevde mangel på tydelig mandat for dette. Rogaland revisjon anbefaler kommunen å se nærmere på hva man kan gjøre for å styrke samarbeidet mellom noen av nøkkelaktørene innenfor psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Dette vil kunne styrke oppfølgingen av brukerne. Men: Mulige gevinster med et tettere og mer formalisert samarbeid bør vurderes opp mot ressursene som brukes ved å drive det, skriver RR. 5

21 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Tverrfaglig samarbeid må ha et videre fokus framover: Det er tydelig et potensial til å bedre tverrfaglig samarbeid. Har vi de riktige holdninger til samarbeid, men mangler gode nok modeller for tverrfaglig samarbeid? Er det slik? Er det noen ganger motsatt vi har kanskje modellene, men mangler de riktige holdningene? Fungerer helhetlig modell som det den var tenkt, ei verktøykasse i praksis? Antagelig ikke. Er vi gode nok til å flomlyse og videreutvikle de samarbeidsmåter som fungerer godt i praksis? Fastlegens rolle - skolelegeordningen Helsestasjonstjenester påpeker at det er en utfordring å utnytte skolelegeressursen på en effektiv og faglig god måte. Ressursen er liten og den fordeles ujevnt på skolene ift antall elever og behov og antall timer legen har til skolehelsetjeneste og antall skoler legen skal betjene på disse timene. RR ber kommunen vurdere tiltak for å bedre integrere fastleger i utredning, behandling og oppfølging av personer med psykiske vansker og de bemerker at fastleger deltar i ansvarsgruppemøter i varierende grad. Det hevdes at yngre leger deltar i større grad enn eldre leger. Tilbakemeldingene fra kommuneoverlegen tyder også på at fastlegene føler seg litt marginalisert med hensyn til kommunalt planarbeid. De vil gjerne ha oss med, men legger planer som har premisser som gjør at vi blir utestengt. Det er i løpet av planperioden beskrevet tydelig hva som forventes av fastlegen i forhold til henvisning og samarbeid med BUP. Det er en utfordring å få til gode, effektive og nyttige møter for bruker og alle som deltar. Kanskje er det en like stor utfordring å dele og videreforedle de gode praksisene. For det finnes gode eksempler på at dette fungerer godt, også at fastlege finner tid til å delta. At det er vanskelig å få fastleger til å delta i planarbeid på systemnivå, kan blant annet skyldes manglende økonomisk kompensasjon. Kanskje vi bedre kan utnytte den prosentdelen som fastlegger avsetter til offentlig helsearbeid bedre ved å engasjere en lege spesielt for feltet psykisk helse barn/unge som et alternativ eller supplement til skolelegeordningen. Kan en endret organisering rundt skolelegeordningen gi større effekt ut av legetjenesten? Tiltak x Kartlegging - oversikt over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester Rogaland revisjon skriver: Det finnes ingen samlet oversikt over barn og unge med psykiske vansker som mottar tjenester fra kommunen. Man vet ikke hvor mange barn og unge med psykiske vansker som totalt sett mottar tjenester fra kommunen, eller hvor mange tjenester de mottar. Dette er imidlertid noe som går igjen i alle kommunene RR har undersøkt og de peker på tre årsaker til at det er vanskelig å fremskaffe tall på hvor mange barn og unge som mottar psykiske helsetjenester: 1) Det er veldig mange involverte parter, og 2) de ulike partene bruker ulike fagsystemer, og 3) det har ikke vært noen praksis for å fremskaffe en samlet tallmessig oversikt over denne brukergruppen. RR anbefaler kommunen å skaffe til veie jevnlige oversikter over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester. Dette tror RR vil gi bedre styringsinformasjon ved planlegging og prioritering, og dermed kunne bidra til en bedre målretting av innsatsen. Det vil også gi muligheter til å sammenligne utviklingen over tid. RR understreker at få områder i kommunesektoren har opplevd liknende ressursvekst gjennom 2000-tallet (fire-femdobling). Selv om den statlige 6

22 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 opptrappingsplanen er brakt til ende, er det viktig å sikre at den videre utbygging skjer ut fra best mulig kunnskap om behov, leveranser og oppnådde resultater. Kartleggingen av antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester som ble gjort i forbindelse med revisjonen av psykisk helsearbeid våren 2010, ser vi på som nyttig og noe vi kan bygge videre på. Tiltak: xskal vi framskaffe jevnlige oversikter over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester? Hvordan? Jf det vi gjorde i forbindelse med revisjonsrapporten. Utredning av barn og unge før henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Sandnes poliklinikk (BUPA Sandnes) Rogaland revisjon anbefaler kommunen å se nærmere på hva man kan gjøre for å styrke utredningen av barn før de blir henvist til BUP Vi får opplyst at barn ofte ikke er tilstrekkelig utredet fra kommunen før de henvises til BUP BUP peker på at manglende forarbeid fra kommune resulterer at de bruker mer tid på utredningen.. Det er utarbeidet samarbeidsrutiner mellom BUPA Sandnes og Sandnes kommune. Rutine 4.1 om henvisning til BUPA beskriver blant annet hvordan kommunen vil ivareta utredning/kartlegging og hvordan disse skal komme fram i henvisninger. Fastlegens ansvar for å ta inn i henvisningen hvilke tiltak som er gjennomført av andre instanser presiseres også. Blant annet skal det vedlegges en fyldig skolerapport. I tillegg beskrives spesifikke krav til hvilke legeopplysninger som skal være med i henvisningen og spesifikt beskrives tilleggsopplysninger som skal være med i henvisningen når det er mistanke om ADHD eller ADD. Kompetansebygging felles faglig plattform Generelt er det behov for å jobbe for en felles tenkning, forståelse og metodikk innen psykisk helsearbeid. Det er behov for å videreføre et systematisk arbeid etter Gällivare-turen med vekt på reflekterende prosesser, nettverksarbeid og med fokus på åpen dialog og tverrfaglig samhandling sammen med familien. Tverrfaglig konsultasjonsteam i regi av ressurshelsestasjonen ble avviklet senhøstes Etter studietur til Gällivarre vil ressurshelsestasjonen arrangere nettverksmøter og bruke reflekterende prosess som arbeidsmåte som erstatning. Dette kan bygges videre på. Reflekterende prosesser kan også nyttes i kollegaveiledning. Nettverksmøtet som metode er aktuelt å bygge opp kompetanse og praksis i på tvers i kommunen framover. Ressurshelsestasjonen er kommet noe i gang med dette, men skal dette bli den ledende arbeidsmåten må det en bredere satsing til. Det ligger også et potensiale framover i ta brukererfaringer og brukerkunnskap systematisk i bruk for å utvikle kvalitet på tjenester. Dette vil også handle om å anerkjenne og gyldiggjøre denne form for kunnskap som viktig. Den må gis en plass sammen med fagkunnskapen framover. I denne sammenheng bør det sees nærmere på refleksjon over praksis som en metode. Når brukere og fagfolk sitter sammen rundt samme bord og drøfter praksis, kommer brukererfaringene til syne og kan tas inn i fagkunnskapen. Jf oppfølging av sammen om brukerkunnskap lenger ned i teksten. 7

23 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg 5

24 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg 5

Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 3 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune.

Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 3 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 3 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 DETALJERING AV RESULTATENHETERS OPPGAVER INNEN PSYKISK HELSEARBEID

Detaljer

Utfordringer risikoutsatte barn og unge

Utfordringer risikoutsatte barn og unge Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 4 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Utfordringer risikoutsatte barn og unge SORTERT PÅ ALDER

Detaljer

HVEM GJØR HVA? - I PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE I SANDNES

HVEM GJØR HVA? - I PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE I SANDNES HVEM GJØR HVA? - I PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE I SANDNES VEDLEGG TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID 2011-2019 VERSJON 01 1 H ensikten med denne oversikten/brosjyren er å vise hvem som gjør hva innen

Detaljer

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2 Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 6 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Vedlegg 6 Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1 kap 4.5.1

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

13.04.2011 04.05.2011 23.05.2011 23.05.2011 31.05.2011 FORSLAG TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID 2011-2019

13.04.2011 04.05.2011 23.05.2011 23.05.2011 31.05.2011 FORSLAG TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID 2011-2019 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201102267 : E: 144 G70 : Steinar Trefjord, Birthe Holm Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole,

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole, Ullensaker KOMMUNE Informasjon om tiltak for barn og ungdom Barnehage tlf. 66 10 82 15 Målgruppe: Beskrivelse: Opptak: Spesialundervisning: Barn i alder 0-6 år 11 barnehager har kommunal drift, mens over

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av psykisk helsearbeid mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning Det har i de senere år skjedd store endringer i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Institusjonskapasiteten

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell I. Ropstad, Anders Tyvand og Geir Jørgen Bekkevold

Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell I. Ropstad, Anders Tyvand og Geir Jørgen Bekkevold Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell I. Ropstad, Anders Tyvand og Geir Jørgen Bekkevold Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID

PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg planforslag Forslag til PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID 2011-2019 Sandnes kommune SAMMENDRAG OG TILTAKSPLAN Hovedinnhold i planen er uløste

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

11.06.2008 16.06.2008 17.06.2008 STATLIGE MIDLER TIL PSYKISK HELSEARBEID. FORDELING AV MERINNTEKTER I 2008.

11.06.2008 16.06.2008 17.06.2008 STATLIGE MIDLER TIL PSYKISK HELSEARBEID. FORDELING AV MERINNTEKTER I 2008. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801682 : E: 233 G70 : Steinar Trefjord Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester Utvalg for kultur og

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep Mitt utgangspunkt Helsehjelp Definisjon helsehjelp: (Lov om helsepersonell) handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende,

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

Helsestasjon for barn og unge. for barn fra 0 til 5 år

Helsestasjon for barn og unge. for barn fra 0 til 5 år Helsestasjon for barn og unge for barn fra 0 til 5 år 1 Hvem er vi Helsestasjon for barn og unge er et gratis og frivillig lavterskel tilbud. Vi som jobber her er, lege, fysioterapeut, familieterapeut,

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Aller først: If you have no head use overhead! If you have no point use powerpoint! Kommunepsykolog

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer