Et essay om kvalitetssikring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et essay om kvalitetssikring"

Transkript

1 Et essay om kvalitetssikring Publisert i Fokus på familien 1/2008 Kristin Aslaksen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ønsker at familievernet skal dokumentere sin virksomhet gjennom skjematisert brukermedvirkning. Dette er et forsøk på å tenke høyt skriftlig rundt klient- og resultatstyrt terapi. Og er det mulig å kvalitetssikre også uten bruk av skjemaer? En tilbakemelding Jeg kjenner et sug i magen. Det har vært redaksjonsmøte i Fokus og jeg venter på en tilbakemelding. Hva synes de? Temaet mitt er kvalitetssikring og refleksjoner rundt klient- og resultatstyrt terapi. Selv er jeg ganske fornøyd med det jeg har skrevet. Jeg har brukt utallige dager og kvelder, uker og måneder, nå ønsker jeg bare å bli ferdig. Det er noen rom i leiligheten som venter på å bli malt, men jeg klarer ikke å begynne på det før jeg kan legge dette skriveriet bak meg. Ja, jeg kaller det dét. Da jeg begynte å skrive, tenkte jeg i grunnen ikke så mye på formen. Jeg hadde noe på hjertet som jeg ønsket å formidle. Jeg hadde nemlig kommet til en slags «klarhet» i hvorfor jeg så ofte kjenner et ubehag knyttet til innføring av skjemaer for å sikre brukermedvirkning. Kanskje håpet jeg at jeg ved å dele min personlige prosess kunne påvirke flere til å reservere seg mot denne formen for kvalitetssikring. Riktignok var ikke det min intensjon. Jeg ønsker å tenke om meg selv 266

2 at jeg er en åpen person som ikke tenker i riktig/galt-begreper. Derfor var jeg nokså sikker på at skriveriet mer bar preg av dilemmaer og tvil enn av de endelige svarene. Men hva mente Fokus-redaksjonen? Tilbakemeldingen kom. Det oppløftende var at de faktisk syntes det jeg hadde skrevet var spennende og interessant, og at de håpet å publisere essayet mitt. Det at det ikke var en artikkel i tradisjonell forstand, men at det mer hadde essayformen i seg, syntes jeg hørtes litt fint ut. Det hadde noe litterært ved seg. Men - ja, det var et men. Jeg måtte arbeide mer med stoffet. De skulle bare ha visst. Og hva med oppussingen? Det tok noen dager å komme over skuffelsen. For det var en skuffelse selv om jeg vet at det ikke er uvanlig å få både en og flere tilbakemeldinger før en er gjennom nåløyet. Heldigvis fikk jeg snakke med en av redaksjonsmedlemmene på telefonen, og etter den samtalen var det som om jeg kom i en noe annen dialog med meg selv og dermed så det jeg hadde skrevet i et litt annet lys. Jeg trengte å arbeide mer med stoffet. Og det som ble enda tydeligere for meg, er hvor mye enklere det er å presentere ferdige tenkte tanker, enn å dele selve tankearbeidet. Så nå sitter jeg her igjen, da. Oppussingen får heller vente. Eller er det nå den skal begynne? Det kan jo hende når jeg står der med malerkosten at det underveis dukker opp ett og annet, en tanke, et synspunkt som kan vise seg nyttig for noe av det jeg baler med. Kanskje det også kan være en måte å arbeide mer med stoffet på. Jeg vet i alle fall at jeg vet noe mer nå enn da jeg begynte denne skriveprosessen. Viktigere enn å forsøke overbevise andre om hva de bør mene, er å skape rom som kan bringe frem andre perspektiver, å åpne opp for nye meninger. Så kanskje litt klokere, men med mindre «klarhet», tar jeg på ny fatt på essayet mitt. Denne gang ved å forsøke å tenke «høyt» skriftlig om kvalitetssikring. Muligens blir det noe mer famling. Kvalitetssikring er et komplekst tema. 267

3 Personlig egnethet og/eller faglig kompetanse Spørsmål omkring klient- og resultatstyrt terapi har opptatt meg fra jeg for flere år siden første gang møtte Barry Duncan og Scott Miller. I likhet med mange av mine kolleger lot jeg meg begeistre. Endelig var det noen som tok den terapeutiske relasjonen og klientenes opplevelse av å ha fått hjelp på alvor. Og de kunne vise til forskning som bekrefter at det terapeutiske forholdet står for den største enkeltvariabelen som påvirker effekt uavhengig av teori og metode (Binder, Holgersen, Nielsen, 2001). Med andre ord: kvaliteten på relasjonen er avgjørende for utbyttet av terapien. Dette med kvaliteten og betydningen av den, føltes ikke akkurat som noen stor nyhet. Jeg husker godt min første jobb som terapeut på en voksenpsykiatrisk institusjon. Der erfarte jeg at uansett hvor teoretisk flink eller korrekt jeg forsøkte å være, hadde terapien svært liten effekt dersom jeg ikke klarte å utføre den på en måte som vekket klientens interesse. Men selv om både behandlere og pasienter visste at terapeutens personlige egenskaper eller ferdigheter var viktig for terapiutfallet, ble det så godt som aldri snakket særlig høyt om. Det vi var opptatt av og snakket mye om var at institusjonen skulle ha et høyt faglig nivå. Kvalitet var viktig, kunnskap og kompetanse var skattede verdier. Som nyutdannet og uerfaren terapeut, fant jeg både trøst og oppmuntring i å tro på den effekten en god relasjon kunne innebære. Derfor ble det særdeles viktig å stå frem på en slik måte at pasientene opplevde meg som en interessert, lyttende, respekterende og empatisk terapeut. Jeg var overbevist om at min væremåte var avgjørende for å få til en god allianse og på lengre sikt et positivt behandlingsresultat. Så jeg satset mye på personligheten min. Og at den skulle matche pasientens. En bærende relasjon kunne ikke skapes av meg alene. Når det gjaldt de mer erfarne og teoretisk skolerte terapeutene, registrerte jeg at de i mindre grad var opptatt av egen fremtredelsesform og den betydning ens væremåte hadde for terapien. Men 268

4 heller ikke de var garantert gode terapiutfall. Fravær av positiv utvikling hos pasienter med en erfaren terapeut ble gjerne forklart med at pasienten ikke var motivert nok eller ikke tilgjengelig for terapi. Hos en yngre terapeut ble fravær av gode terapiutfall oftere tillagt manglende kompetanse. Og noen ganger kunne fravær av gode terapiutfall bli forklart eller forstått ut fra profesjonsbakgrunn. Det kunne virke som «godkjente spesialister» eller «anerkjente terapeuter» i mindre grad trengte å argumentere for eller begrunne sine synspunkter og vurderinger. Å være sosionomterapeut med kort fartstid, kunne føles nokså risikabelt. Jeg grublet og tenkte mye på pasientene også utenom arbeidstid. På hvilken måte kunne jeg være mest mulig til hjelp for dem? Hvordan få til et samarbeid? Hvilke temaer var det mulig å ha en dialog om? I ettertid har jeg tenkt at min store vekt på relasjonens betydning delvis var et forsøk på å dekke over usikkerhet knyttet til teori og metodisk kompetanse. Nyere forskning på terapeuteffekt setter terapeuters egenskaper og egnethet på agendaen. En god allianse er helt nødvendig, men altså ingen tilstrekkelig betingelse for terapeutisk arbeid. Men alt annet, det være seg teoretisk kunnskap eller kliniske ferdigheter, er bortkastet dersom ikke relasjonen mellom terapeut og klient fungerer (Torsteinsson, 2005). Dersom kvalitet i så stor grad beror på personlige egenskaper, er det ikke da litt underlig at vi som terapeuter i så liten grad tematiserer dette? Eller er det urealistisk å få til en dialog om noe så vanskelig og personlig som det å dele egen usikkerhet, sårbarhet og utilstrekkelighet? På den annen side, hvordan dele egen kompetanse uten å belære eller devaluere andres - og bli oppfattet som en bedreviter? I likhet med Duncan og Miller mener jeg det er viktig at vi som terapeuter våger å se på vårt eget bidrag i terapirelasjonen. For det er oss selv og hvordan vi står frem som avgjør om folk opplever å 269

5 få hjelp. Derfor må terapeuter hele tiden fornemme hvordan det er for klienten å være til stede i samtalen. Men er fornemmelser til å stole på? Og hvordan finner man i så fall ut av dem? Er kvalitetssikring og relasjonsutforskning gjennomførbar uten skjemaer? Og kan man ut fra en følelse av kroppslig ubehag si nei til skåringsskjemaer som gir entydige svar og dermed også gir «gyldig kunnskap»? For bare noen uker siden leste jeg at godt tenkearbeid verken lar seg standardisere eller sertifisere. Kunnskap er en personlig ytelse. De avgjørende ressursene henter vi fra et eller annet sted utenfor profesjonaliteten vår (Johansen, 2003). Det minner meg om utsagnet om at helheten er mer enn summen av delene. Er det slik at relasjoner også er mer enn summen av enkeltpersoner? Fra tro til tvil På vårt kontor har vi med jevne mellomrom drøftet om og når vi skulle begynne å ta i bruk Duncan og Millers evalueringsskjemaer. Før vi bestemte oss, hadde vi behov for å sette oss mer inn i både tenkningen og bruken av denne metoden. Derfor har flere ved kontoret de senere årene deltatt på seminarer med brukerrettet kvalitetssikring som tema. Og det er i løpet av denne prosessen jeg gradvis har kjent på denne litt ubehagelige følelsen som først og fremst gir seg utslag kroppslig. Dette ubehaget har kommet og gått, men så lenge familievernet ikke er blitt pålagt å ta i bruk skjemaer, har jeg i mitt stille sinn tenkt at dette trenger jeg ikke forholde meg til. Men så skjer altså det at alle ansatte i familievernet i Norge inviteres til konferanser med Barry Duncan og får en innføring i bruk av skjemaene for evaluering av terapeutisk allianse og behandlingsresultat i det kliniske arbeid. Skjematisert brukermedvirkning blir satt på dagsorden. Det blir med ett mer alvor. Det kan synes som om det har etablert seg en sannhet om at dette er måten å sikre kvali- 270

6 tetsutvikling i familievernet på. Og jeg skal overbevises om at dette er veien å gå for å ivareta brukerperspektivet. Jeg blir straks mer på vakt og tenker at nå er det kanskje på tide å utforske hva dette kroppslige ubehaget innebærer utover det å ha følelsen av å få noe tredd nedover hodet eller bli styrt i en bestemt retning. Hvilken betydning får egentlig denne formen for kvalitetssikring når det gjelder mitt kliniske arbeid? Og er det slik at alle andre ønsker denne formen for kvalitetssikring velkommen? I så fall, er det noe jeg ikke helt har skjønt, eller er det slik at jeg som terapeut er redd for kritikk eller negative tilbakemeldinger og som evalueringsskjemaer ville kunne avsløre? Intensjonen med klient- og resultatstyrt terapi er jo på en måte uangripelig, nemlig å sikre brukernes nytte av tilbudet med tanke på forandring. Dessuten skal den fremme terapeuters læringsprosesser. Ingen kan vel si seg uenig i det, men Kan dette men et ha å gjøre med min egen generelle motstand overfor skjemaer? Jeg synes ofte det er vanskelig å fylle ut spørreskjemaer som innebærer en form for kategorisering. Ord og begreper kan forstås på så mange måter. Som regel har jeg behov for å utforske spørsmålene før jeg svarer. Men det gis det sjelden anledning til. Og det er kanskje ikke så rart. Mange spørreundersøkelser har som mål å få svar på visse hypoteser eller problemstillinger, og da må vel spørsmålene stilles slik at svarene passer inn i skjemaet. Sånn sett er standardiserte spørreskjemaer kanskje ikke genuint opptatt av hva jeg måtte mene, men å finne ut noe om folk flest. Og slik må det kanskje være? Denne form for forskning tar utgangspunkt i gjennomsnittsmennesket. Men i det terapeutiske møte har jeg lært å tenke om det andre mennesket som noe helt annet enn meg selv, noe som strengt tatt ikke lar seg kategorisere. På den annen side, slik jeg har forstått Duncan og Miller, skal spørreskjemaene først og fremst danne utgangspunkt for en samtale om relasjonen og om det er oppnådd endring. Samtidig er det litt vanskelig å forstå at det skal være nødvendig med skjemaer for å ha en slik samtale. Dersom terapi 271

7 handler om å gjøre et arbeid sammen, skulle man tro at man som terapeut ikke kommer utenom spørsmål som har med den terapeutiske alliansen og terapiresultat å gjøre. Men dersom det er slik at mange av oss terapeuter er dårlige på å plukke opp negative terapiforløp, står vi sant nok overfor et problem. Er det i så fall standardiserte spørreskjemaer som best sikrer kvalitet? Sannelig om jeg vet. Men skal man bruke måleinstrumenter som slike skjemaer må sies å være, er det vel en fordel å ha en så positiv holdning til dem som mulig. Og når gode behandlingsresultat forklares som følge av klient- og resultatstyrt terapi, vet man da om det skyldes selve skjemaene, eller kan det ha å gjøre med terapeutens sin evne til å håndtere bruken av dem? Å tenke høyt skriftlig kan medføre noe famling. Man kommer på ting underveis. For de som ikke er så fortrolige med Miller og Duncans brukerundersøkelser, bør det kanskje nevnes at skåringsskjemaene er utviklet ved Institute for the Study of Therapeutic Change, U.S.A.. Tilnærmingen heter «Client Directed Outcome Informed Therapy» (CDUI). Til norsk er dette altså oversatt med klient- og resultatstyrt terapi. Helt i begynnelsen av samtalen deler terapeuten ut et skjema, «Skala for endringsvurdering», og ber klientene kommentere både endring og manglende endringer fra time til time. Mot slutten av samtalen deles det ut et skjema, «Skala for samtalevurdering» som spør etter tilbakemeldinger som kan hjelpe til å gjøre samtalene enda bedre for klienten. Det vises til forskning som sier at dersom det ikke er merkbar endring i løpet av de fire første samtalene, er det lite sannsynlig at dette vil skje senere. Da bør en vurdere forandringer i arbeidsmåte eller skifte av terapeut. Forandring Ifølge Duncan og Miller bør forandring altså ha funnet sted etter fire samtaler. De hevder med bakgrunn i evidensbasert praksis at tidlig forandring er en god prediktor for resultatet av behandling. 272

8 Den erfaringen kan jeg dele med dem, samtidig som jeg også har en annen. Men hvis det altså er slik at terapeuter tror de er flinke til å avdekke negative terapiforløp og ikke er det, er erfaringen kanskje ikke helt til å stole på. I likhet med kvalitetssikring er forandring ikke et entydig begrep. I terapi snakkes det om ulike typer forandring. Utenfra- og innenfraforandring. Den første skjer som en påvirkning eller instruksjon fra en annen og kan bidra til at problemet eller symptomet dempes eller forsvinner, i alle fall for en tid (Løvlie Schibbye, 2002). Den andre er den som skjer innenfra personen selv og som utvider eller bringer noe nytt i repertoaret av å-være-tilstede-iverden som Tom Andersen(1995) har omtalt det. Jeg tror det er det Løvlie Schibbye (2002) kaller en overskridende endring. At ureflekterte prosesser blir reflekterte. Forskjellen er vel at en lineær forandring kan finne sted som følge av kognitiv refleksivitet, mens den overskridende endring forutsetter tilgang til en affektiv tilstand. Hvilke retning denne tar, kan vanskelig forutsies eller kontrolleres. Forandring i et mer lineært perspektiv, derimot, vil forholdet mellom påvirkning og effekt kunne la seg analyseres statistisk for å bestemme det terapeutiske utbytte (Løvlie Schibbye, 2002). Var det denne overskridende endring man i den systemiske familieterapiens tidlige begynnelse kalte Annen ordens endring og som innebar grunnleggende strukturelle endringer i motsetning til Første ordens endring som mer dreiet seg om en tilpasning? Når jeg tenker at menneskers erfaringer er organisert som relasjonserfaringer og disse har ulike emosjonelle kvaliteter (Hansen, 1996), vil det å åpne for det vanskelige for noen klienter, kunne ta tid, lang tid. Ikke bare overfor terapeuten, men også overfor seg selv. Alvorlig traumeproblematikk er for noen nærmest ikke artikulerbar. Det man kan håpe på er at terapi kan være med på å finne ord og formuleringer som gir klienten muligheter til å kommunisere om seg selv med andre. Endring. Forandring. Dette er komplekse begreper. Kan forskning eller evalueringsskjemaer fastslå om det enkelte menneske 273

9 faktisk endrer seg? Og hvor lang tid det måtte ta? Eller er det først og fremst en langvarig relasjon som vil kunne vise det? Et utsagn dukker opp i meg: «Når et menneske er alvorlig såret, er det særdeles viktig å gå sakte, ta tid». Det var det Jim Sheehan fra Irland som sa på et fagmøte ved vårt kontor hvor temaet var forsoning i parterapi. Da han delte fra sine terapier, merket jeg meg at begrepet forandring nærmest var fraværende. Det føltes befriende, husker jeg. Fraværet av forandring betydde imidlertid ikke at det ikke var skjedd noe i terapien. Måten Sheehan snakket om forsoning på forutsatte så visst forandring hos begge parter. Men ikke først og fremst som en aktivitet eller handling, noe umiddelbart synlig, men som noe en ga fra seg/ga slipp på/ga seg hen til. Forskning Slik jeg har forstått Duncan og Miller, er klient- og resultatstyrt terapi en evalueringsmetode som kan benyttes uavhengig av terapeutens teoretiske ståsted. Men hva med mine tanker om det å etablere en terapeutisk relasjon? Hva er det jeg gjør for å få det til? Og hva legges i begrepet terapiresultat? Jo mer jeg baler med spørsmål knyttet til skjematisert brukermedvirkning, jo mer er det som om jeg også utfordres på å bevisstgjøre for meg selv hvilket bakenforliggende menneskesyn jeg legger til grunn for min terapiforståelse og utførelse. Jeg mener å huske at det etiske spørsmål alltid begynner med: Hva skal jeg gjøre? Og at svaret ligger i subjektiviteten (Pettersen, 2002). Det er jeg som må velge, men ikke uten hensyn til andre. Så dersom det skulle skje at familievernet blir pålagt å bruke skåringsskjemaer, hva skal jeg som terapeut gjøre? Jeg er jo en del av et felleskap og ønsker ikke å bli oppfattet som vrang eller vanskelig. Og hva med hensynet til klientene? Duncan og Miller kan vise til evidensbasert forskning og knytter dermed sine skåringsskjemaer og tidsaspektet for endring til 274

10 forskningsresultater. Men funn fra forskning sier også at problemer i den terapeutiske alliansen er uunngåelig (Rønnestad, 2006). Som terapeut har jeg valgt meg et arbeid der utfordringene står i kø. Og relasjonelle vanskeligheter kommer som regel overraskende på oss. Det innebærer for meg å bli følelsesmessig involvert og dermed delaktig i vanskelighetene. Heldigvis viser også forskning at problemer i den terapeutiske alliansen kan skape gode betingelser for utvikling, styrke det emosjonelle båndet mellom terapeut og klient og bidra til en korrigerende emosjonell erfaring (Rønnestad, 2006). Sett i lys av dette, kan klientenes fortløpende tilbakemeldinger om kvaliteten på den terapeutiske relasjonen på et nivå kanskje hindre at terapeut og klient går glipp av øyeblikk eller møter som det ofte ikke finnes ord for, men som ikke desto mindre er gjennomgripende og betydningsfulle i den terapeutiske relasjonen (Johnsen og Torsteinsson, 2000)? Slike øyeblikk forutsetter kanskje det motsatte av skriftlig å evaluere hver samtale, men heller at terapeut og klient må tåle å leve med et eventuelt spenn av usikkerhet om hvordan hvert enkelt møte oppleves. Språk, kultur og dilemmaer I november 2005 var jeg på nasjonal fagkonferanse i Tromsø. På et av lysarkene kunne man lese følgende: «Barne- ungdoms-og familiedirektoratet (Bufdir) ønsker med kvalitetsutvikling å planlegge behandling, sikre resultat og vurdere avslutning, fremme klienters endring, fremme terapeutenes læringsprosesser, dokumentasjon av egen virksomhet, endringsledelse/ kontinuerlig forbedring. Forbedring skal ikke bygges på enkeltutsagn, synsing eller tro, men på systematisk data-/innformasjonsinnhenting.» Også den gang kjente jeg på en utilpasshet, men jeg klarte ikke å identifisere den. Ett år etter, da jeg ryddet i noen papirer, dukket 275

11 det opp en kronikk jeg hadde klippet ut og som handlet om språkets tilslørende makt (Relling, 2005). Det førte tanken tilbake til fagkonferanser og kvalitetsutvikling. Og språket. For det er noe med språket knyttet til resultatstyrt terapi som gir assosiasjoner til begreper som økonomi, effektivitet, målstyring, strategi. Et slags bedriftskulturspråk. Produksjon, kunder. Apropos kunder, er det dét klientene våre er? Brukere? Eller forbrukere? Det er jo slik at språket formes av kulturen og tiden vi lever i. Innebærer det at fagfeltet vårt er i ferd med å overta et verdisett og en tenkemåte som mer har sitt utgangspunkt i næringsvirksomhet enn i hjelpeprosesser? Nesten umerkelig sklir de inn, disse begrepene. Og uten egentlig å være klar over det, beskrives behandling av mennesker som et instrumentelt anliggende. Samtidig vet jeg at Duncan og Millers intensjon er det motsatte av å objektivere klienten. De ønsker å komme klienten i tale som et medsubjekt. På den annen side: Er brukerperspektivet en følge av forbrukerkulturens budskap om at alle har krav på effektive og målbare resultater når en søker hjelp, nærmest som et forbrukergode? Blir vi gradvis forført av forbrukerkulturens idealer? Formidles verdiene så skjult at vi ikke merker at vi blir fanget i et bestemt menneskesyn? Eller et språklig fangenskap der det ikke skilles mellom politikk, fagpolitikk og faglig realiserbare mål? Dette er tanker jeg ikke tenkte verken i Tromsø eller da kontoret deltok på den regionale fagkonferansen med Barry Duncan. Men nå surrer de rundt, og jeg lurer jeg på om jeg er helt på villspor. Jeg merker hvor vanskelig det er for meg ikke å tenke på standardiserte spørreskjemaer som måleinstrumenter og dermed som noe instrumentelt. Bjørg Røed Hansen (1996) skriver i en artikkel at terapi på ett nivå handler om kjærlighet og hengivenhet. Et eller annet sted, jeg husker ikke hvor, leste jeg at hjelpsøkende mennesker er alle like forskjellige som fingeravtrykk er det. Slike beskrivelser treffer meg umiddelbart. 276

12 Og det er her jeg strever. Finnes det en møteplass mellom det tekniske og det poetiske, mellom det instrumentelle og det intersubjektive, mellom utenfraperspektivet og innenfraperspektivet? «Å arbeide mer med stoffet,» var tilbakemeldingen fra Fokusredaksjonen. Er det dette jeg holder på med nå? Eller samler jeg argumenter som leder meg ned i min egen skyttergrav? Kanskje er det først og fremst et rom for dialog rundt spørsmål om kvalitetssikring jeg etterlyser, savner og trenger. Og der målet ikke er å vinne ved å ha de mest slående argumentene. På de seminarer jeg har deltatt om skjematisert brukermedvirkning, har det vært lite rom for tvil. For meg har nok det blokkert for spørsmål og undringer. Ønsket om dialog er imidlertid ikke drevet av håp om enighet, dialog kan like gjerne bidra til en tydeligere og større uenighet. Men jeg tror noe av ubehaget og frustrasjonen reduseres når idéer og tanker får utvikle seg i dette rommet av flerstemmighet (Torsteinsson, 2007 a). Representerer spørsmål nødvendige omveier for å trenge inn i en sammensatt problematikk, eller er de unødige avsporinger? Og går det an å «bære» skjemaene inni seg? Kvalitetssikring utenfor terapirommet Igjen melder spørsmålet om terapeuters manglende evner til å plukke opp negative forløp seg. Kan det i så fall føres tilbake til at man i faglige miljøer har rettet begrenset oppmerksomhet mot terapeuters personlige egenskaper? Profesjonell utvikling innebærer ifølge H. Rønnestad (2006) en økt integrering av det profesjonelle og det personlige selvet. Et samspill mellom faglige og personlige forhold betyr å utforske teorier, begreper, verdier og overbevisninger, men også følelsesreaksjoner og kroppsfornemmelser (Røkenes og Hansen, 2002). Utvikling av relasjonskompetanse synes med andre ord å være en kontinuerlig prosess. 277

13 I likhet med Duncan og Miller er jeg opptatt av den terapeutiske relasjonen. Jeg ønsker at klientene skal oppleve å få hjelp. Allikevel er det noe som kommer på avveie når det bringes inn tabeller, registrering og måling av det som oppstår i det terapeutiske møtet. Jeg vet at jeg i utgangspunktet har en vegring mot en viss type skriftlighet. Den aktiveres nok overfor standardiserte skjemaer. Og selv om jeg vet at det er å mistolke Duncan og Miller, minner skåringsskjemaer meg om en form for brannmur mot det uforutsigbare. Det er som om en skal ha noe i sin hule hånd. Samtidig vet jeg at det ligger en faglig seriøsitet bak slike skjemaer og som svært mange klienter setter pris på å bli møtt med. Hva er det jeg mister ved å velge standardiserte spørreskjemaer som utgangspunkt for å samtale om den terapeutiske relasjonen og terapiresultat? Og hva er det jeg kan overse ved ikke å anvende spørreskjemaer? Fremmer eller forstyrrer skjemaer kvaliteten på den terapeutiske relasjonen? Finnes det måter å kvalitetssikre på som virker mindre forstyrrende på min kliniske praksis, men som på en konstruktiv måte kan forstyrre meg som terapeut slik at jeg kontinuerlig kan arbeide med min profesjonelle utvikling? Arbeidsplassen er stedet der vi har vår direkte klienterfaring og klienttilgang. Er det mulig å utvikle kollegiale dialoger som inkluderer vår personlige utvikling og som lar oss utfordre hverandre? Hvilken innsats må vi som terapeuter bidra med for å utvikle samværsformer som integrerer terapiforskning med forskning på oss selv? Hva om vi bestrebet oss på å komme bort fra riktig/galt diskusjoner, men heller utvekslet forskjellige synspunkter på dilemmaer og problemer hver av oss møter? Slik kunne vi, fra hver vår plass, se forskjellige sider av samme sak. Er det mulig å anvende flere av familieterapiens kjerneideer på kollegafellesskapet? I terapirommet er det klientene som ser terapeuten utenfra, utenfor terapirommet er det våre kolleger. Vi observerer og vurderer hverandre faglig, men også privat. Og det som handler om det private, omtales sjelden når man drøfter/reflekterer rundt klient- 278

14 saker. Men det betyr ikke at vi som terapeuter ikke tar vårt private med inn i terapirommet. Det omtales bare svært sjelden i de faglige drøftelser (Hårtveit, 2006). Det er noe de fleste av oss synes vi ikke har noe med. Vi har lært at det ikke bare overfor klienter, men også overfor kolleger er viktig å skille mellom det faglige og det private. Nyere forskning sier altså noe om viktigheten av også å ta for seg terapeuters personlige utvikling, den personlige og profesjonelle må integreres. Det er å være selvreflektert. Jeg sitter med spørsmål om vi kategoriserer for mye inn i det private, mens det likeså mye kunne omtales som personlig. I likhet med våre klienter er vi som terapeuter også sårbare og redde for ikke å være gode nok, ja kanskje aller mest overfor våre kolleger. Samtidig ønsker vi å være nettopp selvreflekterte og ha oversikt over våre såkalte blinde flekker. Hva med en kvalitetssikring som innebærer at vi i våre kollegadrøftinger fokuserer mer på oss selv? Min erfaring er at vi i både veiledning og teamdrøftelser for raskt retter oppmerksomheten mot klienten, og at vi på den måten mister viktig informasjon som kunne komme både oss selv og klienten til gode. I en artikkel om veiledning stiller Håkon Hårtveit (2006) spørsmål om i hvilken grad vi gir våre kolleger tillatelse til å lytte etter personlige elementer når vi ønsker å drøfte en sak. Og hvordan skal slike tilbakemeldinger deles og mottas? Det forutsetter et klima og en opplevelse av at mine kolleger vil meg vel, og at tilbakemeldinger ikke presenteres som påstander eller sannheter, men som undringer. Og så må det være opp til meg selv å finne ut om det som sies stemmer med min egen opplevelse. Et viktig, men vanskelig spørsmål blir da om det er noe av det som sies, om så bare en brøkdel, som lyder riktig. Kan det være noen som er på sporet av mine blinde flekker og som ser noe jeg ikke ser eller ikke ønsker å ta tak i? Åpne og gjensidige dialoger forutsetter en kontinuerlig refleksjon over hva jeg som terapeut bringer med meg inn i terapirom- 279

15 met og hva som kan true den åpne samtalen. Hva med den åpne samtalen i kollegarommet? Ønsker vi å opprettholde flere og motstridende dialoger også der? Kan vi fremme lydhørhet og åpenhet i møte med våre klienter ved å gi våre kolleger tillatelse til å meddele observasjoner de gjør som ofte plasseres i kategorien «det har jeg ikke noe med» (Hårtveit 2006)? Slike observasjoner kan, tror jeg, om jeg våger å gå inn i dem, utvide min selvrefleksjon og dermed også utvikling. Og gjøres det ut fra et ønske om å ville hverandre vel, vil vel slike kollegasamtaler ikke bare være viktige for den ene terapeuten, men for alle som er tilstede. Og dermed også for våre klienter. Det ligger en utfordring i kontinuerlig å utforske egen innside og utside, uten å bli for opptatt av å være flink eller å gjøre det riktige. Ifølge den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer, som jeg i den senere tid flere ganger er blitt gjort oppmerksom på, kan vi bare finne oss selv når vi blir oppslukt av noe annet enn oss selv. Da er vi kanskje på vårt beste som terapeuter (Torstensson, 2007 b). Å skrive er å tenke Uavhengig av om familievernet blir pålagt å bruke evalueringsskjemaer eller ei, håper jeg at jeg ikke slutter, med eller uten et visst ubehag, å bale med spørsmål knyttet til kvalitetssikring. Og hva jeg enn velger å tro på eller la meg påvirke av, håper jeg at jeg ikke blir så betatt av min egen overbevisning at jeg fremhever den som overlegen andres. «Å skrive handler om å ta den tiden tar. Å skrive er mer enn å bringe et begrep hjem til seg selv, det å finne ut av begreper som kan bringe mennesker et stykke videre på veien». (Øfsti, Eliassen, 2007). Jeg tror jeg avrunder skriveriet mitt her. Det har tatt sin tid, men denne gang har jeg vekslet mellom å skrive, lese og male tak og vegger. Jeg har likt kombinasjonen. 280

16 «Ingen tanke er tenkt før den er støpt i ord,» er et utsagn fra Inge Lønning på et nytt frimerke. Å skrive er å tenke. Jeg har forsøkt å tenke høyt skriftlig omkring kvalitetssikring ved å ta utgangspunkt i meg selv. Anders Johansen (2003) skriver at «jeg kan bruke min personlige erfaring til å kaste lys over en sak, men det kan også være at jeg bruker saken til å fremheve det personlige ved min erfaring». Etter beste evne har jeg forsøkt å skrive mitt eget perspektiv inn i en flerstemmig, dialogisk sammenheng (Torsteinsson 2007). Om jeg har fått til dette, gjenstår å se. Men at jeg har prøvd, er sikkert. Litteratur Andersen, Tom, (1996) Forskning av behandlingspraksis: Hva skal eller hva bør eller hva kan slik forskning være? Fokus på familien, 1: Binder, P. E., Holgersen, H., Nielsen, G. H. (2001): Relasjonsorientert psykodynamisk praksis er støttet av evidens. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 38: Hansen, B. R. (1996): Den affektive dialogen i psykoterapi med barn. Implikasjoner fra nyere spedbarnsforskning. I Kjær, M (red.): Skjønner du? Kommunikasjon med barn. Kommuneforlaget, Oslo. Hårtveit, H. (2006): Anette får briller. En struktur for veiledning - uten veileder. I Johansen, Anders. (2003): Om å tenke seg om skriftlig. I: Samtalens tynne tråd. Spartacus, Oslo. Johnsen, A., og Torsteinsson, V. W. (2000): Å forstå hverandre - hva er det? Om følelsesutvikling, selvopplevelse og samspill. I Samspill og selvopplevelse. Nye veier i relasjonsorienterte terapier.: Tano Aschehoug, Oslo 281

17 Pettersenen, K.T. (2002): Å leve etisk er å velge seg selv. I Lundstøl J. (red.) I dannelsens tegn. Profesjonell selvforståelse i arbeid med mennesker. Gyldendal Akademisk, Oslo. Relling, G. (2005): Språkets tilslørende makt. Kronikk i Aftenposten. 28.februar. Røkenes, O. H. Hanssen, P-H. (2002): Bære eller Briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Fagbokforlaget, Bergen. Rønnestad, H. M. (2006): Hva spiller en rolle for utviklingen av terapeutisk allianse? Forelesnig på Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (spesialistutdanningen) Schibbye, A. L. L (2002): En dialektisk relasjonsforståeelse i psykoterapi med individ, par og familier. Universitetsforlaget, Oslo. Torsteinsson, V. W. (2005): Terapeutisk allianse. Relasjonsvariabler i terapeutiske forløp. Forelesning på Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (Spesialistutdanningen) Torsteinsson, V. W. (2007) a: Terapeutisk allianse. Forelesning på Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (Spesialistutdanningen) Torsteinsson, V. W. (2007) b: Den kliniske artikkelen - noe mer enn anekdoter fra terapirommet? Fokus på familien 2: Øfsti, A., Eliassen, H (2007) Leder i Fokus på familien 2:

18 Summary The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs wants the family Counselling to document their activities by way of using session- and outcome rating scales. This is an attempt to think aloud in writhing about Client Directed Outcome Informed Therapy (CDOI). And is it possible to secure quality also without using rating scales?

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15

Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15 Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com http://www.emiliekinge.no Mob: 92895413 09.04.2013 Emilie C. Kinge 1 Er alt testbart? Og hva styrer

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

KOR i miljøterapi. Miljøterapeut Aksel H. Misje Fredensborg bosenter 16

KOR i miljøterapi. Miljøterapeut Aksel H. Misje Fredensborg bosenter 16 KOR i miljøterapi Miljøterapeut Aksel H. Misje Fredensborg bosenter 16 KOR bakgrunn Gjennomførte utdanning som KOR-terapeut og TOT ved RBUP i 2012, med Anne-Grethe Tuseth som veileder. Undervist i grunnleggende

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis

Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis S A M F U N N O G F A M I L I E R I E N D R I N G N Y E U T F O R D R I N G E R E T L Ø S S L

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse 1 Kommunikasjonsmodellen Oppmerksom på meg selv Anerkjenne meg selv Oppmerksom på andre Anerkjenne de andre Bruke

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Skala for endringsvurdering barn og unge (CORS)

Skala for endringsvurdering barn og unge (CORS) Skala for endringsvurdering barn og unge (CORS) Navn Alder (År): ID nr. Kjønn: Hvem fyller ut skalaen? Kryss av: Barnet Foresatt Hvis foresatte fyller ut; hva er din relasjon til barnet? Hvordan har du

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset? 1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer*

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* Innlegg *SEPREPs landssamling på Høsbjør 20 09 12 *SEPREPs TU på Knappentunet 25 09 12 Leif Jonny Mandelid *Presentasjonen er basert på Debra

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer