Behovet for tidligere intervensjonstiltak for alkoholmisbrukende kvinner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behovet for tidligere intervensjonstiltak for alkoholmisbrukende kvinner"

Transkript

1 DVi trenger både bedre, tidligere og mer kvinnetilpassede intervensjonstiltak i behandlingen av alkoholmisbruk, sier forfatterne. Kvinner "går fortere i stykker", er mer sårbare enn men n - men identifiserer sjelden seg selv primært som misbrukere. De oppsøker behandlingsapparatet fordi de har angstproblemer, depresjoner, lav selvfølelse eller samlivsproblemer. Behovet for tidligere intervensjonstiltak for alkoholmisbrukende kvinner D et har etter hvert blitt en økende helsepolitisk oppmerksomhet på kvinners bruk og misbruk av rusrnidler. Selvom forekomsten av alkoholbruk vanligvis har vært mer omfattende blant menn, ser vi etterhvert økende innslag av både alkoholmisbruk, bruk av avhengighetsskapende medikamenter og rusrelaterte problemer blant kvinner. Flere kvinner rar i dag behandling for sine rusproblemer. Den totale kvinneandelen i behandlingstiltaki Norge er ca. 30 % (Taksdal1994). Kvinners alkoholkonsum har gradvis nærmet seg mennenes. Fra tidlig på 70-tallet og frem til midten av BO-tallet har kvinners forbruk vært økende. Deretter ser det ut til at forbruket har holdt seg relativt stabilt. Behovet for preventive tiltak er stort, for om mulig å forhindre at misbruksproblemer utvikler seg. Det er i denne sammenheng naturlig å trekke frem mulighetene for å videreutvikle feltet 'tidlig intervensjon' som kan bli et naturlig supplement til behandlingstiltak. Til tross for økende innslag av alkoholproblemer blant kvinner har det vært gjort relativt lite for å utvikle slike forebyggende tiltak. Det har i de senere årene blitt opprettet behandlingsprogrammer ved noen institusjoner som har vært spesielt tilpasset kvinners spesiftkke situasjon og behov. Dette har vært et nødvendig og kjærkomment innslag i et behandlingsfelt som i stor grad har vært preget av en kjønnsnøytral tilnærming, og der kvinners og menns nokså forskjellige misbruks- og livssituasjon har fått få behandlingsmessige implikasjoner. Problemet er at det fortsatt mangler en mer fremskutt posisjon for tiltak, som kan bidra til at misbruksproblemene fanges på et enda tidligere stadium. Gjennom et pågående studium ved Bergensklinikkene der man har sammenlignet kvinner og menn i behandling, er det klart at kvinnenes situasjon er til dels betydelig verre NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL (I) I 31

2 enn mennenes, med hensyn til omfanget av rusmiddelmisbruk, skader relatert til misbruket, psykososial situasjon, sosialt nettverk og psykisk helse (Vandeskog & Skude 19%). Behandlingstiltakene kommer altfor sent, noe som fører til at tiltakene ofte har preg av støtte, pleie og omsorg, heller enn aktiv psykologisk behandling. Vi vil her først komme inn på behandling av rusmiddelbruk og metoder for tidlig intervensjon, for deretter å ta opp den spesielle betydningen relasjoner har for kvinner. Deretter vil vi ta opp disse to temaene i kombinasjon, og trekke noen konklusjoner om hva som kan være en fruktbar vei videre i arbeidet med å utvikle bedre kvinnetilpassede tidlige intervensjonstiltak. Behandling Mange kvinner opplever flere barrierer og rar mindre støtte enn menn når de søker behandling for rusproblemer (Thom 1986; Jatvis 1992). Mange rusmisbrukende mødre unngår åsøkehjelp som medfører kontakt med detlokale sosialkontoret som må garantere økonomisk for innleggelse. Spesielt kan alenemødre være redde for hvilke konsekvenser en innleggelse kan ha for videre omsorg for barnet. Kvinners barrierer omhandler ofte problemer knyttet til skyld- og skamfølelse over eget rusproblem. Forventninger om å ta ansvar for omgivelser og gi omsorg til andre er vanskelig å innfri når en har utviklet et alvorlig rusproblem. Dessuten vegrer mange kvinner seg for å ta kontakt med rusomsorgen fordi det er få instirusjoner som inkluderer barn. Det har vært en tradisjon innen behandlingsfeltet å innta en "kjønnsnøytral referanseramme" der kvinner og menn behandles som en gruppe. Behandlingsforskningen innen rusfeltet er imidlertid oftest basert på mannlige klientutvalg. Vanicelli (1984) fant i sin oversiktsartikkel som omfatter mer enn 30 års forskning på behandlings evaluering at kvinner kun inngikk i et ratall av srudiene. Studier med svært lav eller ingen kvinnerepresentasjon danner grunnlaget for mange av våre behandlingsprogram og strategier som benyttes både overfor kvinner og menn. Resultatet er derfor at mange behandlingstiltak i liten grad er tilpasset misbrukende kvinners spesielle problemer og behov. For eksempel er gruppeterapi en anerkjent og velbrukt behandlingsform innenfor rusomsorgen. De 'tradisjonelle' behandlingsgruppene har både kvinnelige og mannlige deltagere der kvinnene som regel utgjør mindretallet. Kvinnenes historier har en tendens til å bli borte i mennenes problemer. For mange kvinner er kjønnsblandete grupper en hindring for å kunne bearbeide sentrale problemer og traumer. Mange kvinnelige rusmisbrukere har livshistorier preget av fysisk, psykisk og seksueli mishandling (Gran & Størksen 1990). De fleste kvinnelige klientene og behandlerne vil vegre seg for å bearbeide slike traumer i kjønnsblandede grupper. Den 'kjønnsnøytrale rammen' har dessverre ofte som konsekvens at kvinners behandlingsbehov ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Erfarne familieterapeuter bruker, for eksempel, i parbehandling systematisk mer tid på og tar mer hensyn til de mannlige klientene (Lindvåg & Thoresen 1991). Videre gir terapeuter de kvinnelige klientene mindre tid til å fortelle om egne problemer og terapeutene blir mindre kjent med deres livshistorie. Forskjellsbehandlingen er hverken en bevisst eller ønsket strategi. Det bør imidlertid ikke overraske noen at også terapeuter er preget av det samfunnet de er en del av. Kvinners endrede rollemønster, som blant annet medfører økt rus eksponering og ny kunnskap om kvinners sårbarhet for ulike russkader, viser behovet for å utvikle nye tiltak innen det forebyggende arbeidet. Barns opplevelser og mulige skader av å leve med en rusmisbrukende mor må få konsekvenser for valg av nye satsningsområder. Behandlingsapparatet må handle raskere og tiltakene rettes inn NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VDL. 14,1997 (I)

3 mot tidlig problematikk. Felles for mange av dagens kvinnespesifikke tiltak er at disse er rettet mot gravide kvinner eller småbarnsmødre. Tiltakene favner derfor bare en del kvinner, og fokus er primært rettet mot fosteret eller barnets behov (Ferrence 1984). Innholdet i framtidige tiltak bør tilpasses kvinners problemer og behov på flere viktige livsområder. Det er viktig at tiltakene favner det særegne ved kvinners psykologi. Tidlig intervensjon Tidlig intervensjon overfor alkoholmisbruk har i de senere årene fått økende oppmerksomhet (Babor, Ritson & Hodgson 1986; Babor & Grant 1992). Allerede i 1980 understreket WHO Expert Committee behovet for mer effektive metoder i den ordinære helsetjenesten i arbeidet med å avdekke alkoholmisbruk på et tidlig tidspunkt og før misbruket medførte negative helsemessige og sosiale konsekvenser. En slik anbefaling kom på bakgrunn av den økende bevisstheten om forholdet mellom ulike typer av livsstilsproblemer og de medisinske skadevirkningene. Det er viktig å se misbruk og overdrevet alkoholforbruk som en type livsstilsproblem, som sammen med andre livsstilsuvaner representerer en betydelig helserisiko. I denne sammenheng har fokus ofte vært på omfanget av premature dødsfali, der betydningen av røykevaner, alkoholbruk. hypertensjon, spisevaner og kolesterolverdier står sentralt. I en kanadisk undersøkelse fant man at mer enn 50 % av de premature dødsfallenekunne forebygges gjennom en grundigere kontroll av disse risikofaktorene (Wigle et al. 1990). De såkalte tidligintervensjonstiltakene innen rusfeltet kan karakteriseres i forhold til tre viktige dimensjoner: a) 'timing' som handler om tidspunktet for intervensjon, der målet har vært å komme inn så tidlig i problemutviklingen som mulig, b) intensiteten i intervensjonen, der tiltakene har vært av kort varighet og intensitet fordi de har vært tilpasset primærhelsetjenestens travle hverdag, og til slutt c) intervensjonens mål, der 'harm reduction' og redusert rusmiddelbruk har vært viktigere enn totalavhold. En mer bredt orientert livsstilskontekst har også vært understreket i stedet for en ensidig fokusering på rusmiddelproblemene. Til tross for flere positive funn, i alle fall blant menn, er det fremdeles få som utnytter disse nye screening- og rådgivningsmetodene som et regulært innslag i sin kliniske praksis. Derfor blir relativt få begynnende misbrukere av alkohol identifisert og tilbudt hjelp gjennom disse tjenestene, og en mulighet for tidlig intervensjon og forebyggende tiltak forblir dårlig utnyttet. Den primære helse- og sosialtjenesten har i flere studier vist seg å være en god arena for tidlig intervensjon overfor personer som befmner seg i en risikosone for alkoholproblemer, men også for andre typer av livsstilsproblemer som for eksempel røyking (Babor 1990; Kottke et al. 1988). Tjenesten har blant annet vært utgangspunktet for det mest omfattende, internasjonaie prosjektet der målet var å nå frem til såkalte 'hazardous drinkers', bådekvinnerogmenn (Babor & Grant 1992). Ved screening av ordinære pasienter i den primære helsetjenesten, kom man i kontakt med en nokså betydelig risikogruppe. Risikogruppen mottok ulike råd om å redusere sitt alkoholforbruk av sin lege eller annen helsearbeider. I prosjektet inngikk et enkelt og kort rådgivningsprogram basert på et kognitivt læringspsykologisk teorigrunnlag, som har mange fellestrekk med 'Relapse prevention' -modellen (Marlatt & Gordon 1985). I dette studiet deltok også Norge, der prosjektet foregikk i samarbeid med den primære helsetjenesten i Bergen, inkludert primærlegetjeneste og bedriftshelsetjeneste (Skude 1993). Et hovedresultat var at en slik type enkel og lite ressurskrevende tilnærming hadde en god effekt i forhold til de mannlige storkonsumentene, men at den hadde en mer begrenset effekt NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL (I) I 33

4 i forhold til kvinnene i undersøkelsen. I hovedrapporten konkluderes det med at tiltaket hadde nesten like god effekt på kvinnene i komrollgruppen som kun fikk spørsmål om egne alkohol- og livsstilsvaner (Babor & Grant 1992). Kvinner syntes å profitere bedre på at deres alkohol- og livsstilsvaner ble tatt opp som et tema av deres primærlege, selvom de ikke hadde bedt om det i utgangspunktet. A bli stilt spørsmål om disse forholdene i en sosial og til dels trygg og kjent relasjon, og uten en moraliserende pekefinger, synes å ha hatt en viss positiv innvirkning på deres rusrniddelvaner. Dette har også att støtte i en annen undersøkelse, som var enda bredere livsstilsorientert enn den refererte (Skinner 1985). Men fremdeles er det behov for å tenke alternative metoder for å nå frem til de storkonsumerende kvinnene. Kvinneperspektivet i rusmiddelsektoren har i Norge stort sett vært knyttet til behandlingsfeltet og i forbindelse med tiltak innrettet mot langtkomne misbrukere. Selv i arbeidet med gravide, hvor målet har vært å hindre fosterskader, har kliemgruppen vært kjennetegnet ved et etablert alkoholog/ eller stoffmisbruk. Det forebyggende perspektivet i forhold til de misbrukende kvinnene har vært lite fremme i dette arbeidet. Oppsummert kan man si at de ulike tidligintervensjonstiltakene besktevet over har vært, og fremdeles er, i støpeskjeen. Selvom det c.r grunnlag for å si at noen av disse tiltakene har vist seg å vært effektive, vet vi for lite om hva som er en riktig kvinnetilpasset metode, eller riktige kvinnetilpassede metoder for tidlig intervensjon. I arbeidet med å utvikle bedre tilpassede metoder, er det viktig å ta utgangspunkt i det som kjennetegner kvinnens situasjon i dag, både ut fra et medisinsk, psykologisk og sosialt perspektiv. Kvinner, helse og omsorgsfunksjoner Det er grunn til å sette et spesielt søkelys på kvinners rusmiddelbruk, fordi kvinner på mange måter er mer sårbare enn menn når det gjelder utvikling av misbruksproblemer, både medisinsk, psykologisk og sosialt Garvis 1992). Det er påvist klare kjønnsforskjeller med hensyn til fysiologiske responser på alkoholbruk og konsekvenser for fysisk helse. Når det gjelder kvinners store sårbarhet, kan vi oppsummere med at 'de går fortere i stykker', når misbruket først har meldt seg. Kvinner absorberer alkohol på en annen måte enn menn. Forklaringen på dette er blant annet at kvinner er gjennomsnitdig mindre enn menn, slik at lik mengde alkohol vil gi høyere promille hos kvinnen med dertil større ruseffekt (Fauske & Haver 1990). Siden alkohol er oppløselig i vann, og kvinner sammenlignet med menn har mindre vann i ktoppen, vil samme mengde alkohol gi kvinner en høyere promille (Lex 1990). Etter at kvinnen når overgangsalderen ser det ut til at hun er enda mer sårbar for å utvikle fysiske skader som følge av høyt alkoholforbruk (Cry & Moulton 1990). Vi har dessuten att økt kunnskap om rusmiddelbrukens innvirkning på svangerskapet. Et høyt alkoholinntak under svangerskapet kan a dramatiske konsekvenser for fosteret. Selv om de fleste gravide i Norge er svært forsiktige med alkohol, regner en med at det blir født mellom barn med fullstendig eller partielt FAS (Lindernann 1995). Dessuten er det relevant å trekke frem kvinnens rolle som den primære omsorgsperson. Et høyt alkoholforbruk svekker den voksnes evne til å kunne se og dekke barns behov. Barn trenger struktur og rutiner for å kunne a en positiv utvikling. Den stadige vekslingen mellom' edru og ruset samhandling' kan medføre at den nødvendige rollernessige strukturen forsvinner. For mange barn medfører dette et økt og ofte ikke aldersadekvat ansvar, der de blir 'bråmodne' eller' premature voksne'. Misbrukerens barn glir lett inn i hjelperrollen og relasjonen barn/voksen blir snudd opp ned. I den seinere tid er det blitt en økt oppmerksomhet på dette problemet, og det finnes i dag 34 1 NORDISK ALKOHOL- &NARKOTIKATIDSKRIFT VOL (1)

5 flere behandlingsinstitusjoner med hjelp til barn av rusmiddelmisbrukere (Hansen 1990). Det er videre flere kvinner enn menn med misbruksproblemer som har psykiske helseproblemer i tillegg til rusmiddelproblemet. Studier har vist at prevalensen av depresjon er langt høyere blant kvinnelige enn mannlige misbrukere (0jehagen et al. 1991). Amerikanske studier viser at 65 % av misbrukende kvinner har rninst et alvorlig psykologisk eller psykiatrisk tilleggsproblem, mens tilsvarende tall for menn ligger under 50 % (Gomberg 1993). Det er spesielt depresjon, angst og lavt selvbilde som er de dominerende problemene. Tilsvarende funn er avdekket i en norsk undersøkelse blant innlagte misbrukere hvor matchede grupper med kvinner og menn er sammenlignet (Vandeskog & Skude 1996). Mennene har oftere antisosiale problemer. Relasjoner Carol Gilligan (1982) påpeker at tradisjonell psykologi verdsetter kvaliteter som autonomi og rasjonalitet og legger mindre vekt på betydningen avegenskaper som f.eks. relasjonskompetanse og emosjonalitet. I løpet av de siste 20 årene har imidlertid flere forskere og klinikere vært opptatt av å forstå kvinner og menn i et kjønnsperspektiv. The Stone Center i USA har hatt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle en forståelse for kvinners spesielle rolle og situasjon. Med fokus på jenters og kvinners utvikling påpeker de betydningen for kvinner av å være i og å oppleve likeverdige relasjoner. I Jean B. Miller's bok kalt "Toward a new psychology of women" (1976), som fremdeles er meget aktuell, beskrives kvinners utvikling som en prosess, der de gjennom sarnhandling med andre opplever og utvikler egenverdi. Kvinnen skiller seg fra mannen ved at hun f.lr sin verdi og identitet gjennom sarnhandling og omsorg for andre. Betydningen av å være kvinne måles i forhold til den suksess hun har med å skape gjensidige og gode relasjoner. Bjerrum Nielsen og Rudberg (1990) påpeker også at jenters identitet ser ut til å være sterkere knyttet opp til relasjoner til andre: "Det synes som om jentas identitet er mer sammenvevd med hennes relasjoner til andre, mens guttens identitet er mer avhengig av en konstant avgrensning fra andre for eksempel gjennom prestasjoner" (s. 44). Kvinner har som oppgave å lykkes med personlige relasjoner, mens menn henter bekreftelse gjennom å prestere i det offendige rommet. Miller mener at kvinner alltid vil søke etter relasjoner. Hvis de tilgjengelige relasjonene er vanskelige eller undertrykkende, vil kvinnen vanligvis forklare dette som et individuelt problem hun må løse. Det er derfor ingen selvfølge at kvinner velger å forlate en dårlig fungerende relasjon. J o mer problematisk relasjonen er, desto mer tid vil hun bruke på å endre den ved å endre seg selv. Dette 'perspektivet gir en forståelse for hvorfor noen kvinner fortsetter å bli i voldsrelasjoner. Kvinnene reagerer på overgrepene med å investere enda mer i forholdet (Goldner et al. 1990). A være en del av en undertrykkende og konfliktfull relasjon kan medføre at en utvikler ulike psykiske problemer og/eller rusproblemer. I et relasjonsperspektiv betraktes rusproblem som et forsøk på å mestre vanskelige relasjoner (Surrey 1995). Kvinner med rusproblemer har ofte historier med mange ødelagte og brutte relasjoner bak seg. Kvinnelige rusrniddelrnisbrukere synes å ha dårlig utviklede relasjonsferdigheter og omsorgsevner. Mange har hatt en dårlig relasjon til sine mødre, og manglet nære venninneforhold gjennom oppveksten. Fraværet av slike relasjoner gir jentene en svak identitet og dårlig selvbilde (Bjerrum Nielsen & Rudberg 1990). Bruk av rusmidler vil i seg selv bidra til å forringe kvinnens evne til å gå inn i gode relasjoner og det kan oppstå en destruktiv samhandling, der bruk av rusrnidler gjør henne økende inkompetent til å ivareta relasjonen. På grunnlag av denne forståelsen vil rela- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VDL (I) I 35

6 sjonskompetanse og relasjonsskade ha stor betydning for kvinners livskvalitet. For mange kan kunnskap om dette bidra til å bedre egne relasjoner og dermed hindre utviklingen av psykiske lidelser eller rusproblemer. Siden alkohol og medikamenter fungerer som smertestillende hjelpemidler ved alvorlig relasjonsskade kan det være viktig at den enkelte rusmisbrukende kvinne ser sammenhengen mellom rusmiddelinntak og relasjonsskade når egen rusatferd skal endres. Tidlig intervensjon med fokus på kvinner bør i større grad ta hensyn til den betydning relasjoner har for kvinner. Tiltakene bør blant annet ha som mål å øke kvinners bevissthet om egne relasjoner og kunnskapen om den betydning likeverdige relasjoner har for kvinner. Oppsummering og avslutning Kvinners spesielle livssituasjon og forhold til behandlingsapparatet er etterhvert blitt klart dokumentert. Flere kvinnespesifikke tiltak utenfor det tradisjonelle rusfeltet er absolutt nødvendige for å nå frem til kvinnene. Et overordnet mål er å utvikle langt bedre tilgjengelige hjelpetiltak for kvinner, og helst før alkoholproblemene har blitt kroniske. Kvinner med et høyt alkohol- eller medikamentforbruk vil sjelden identifisere det som et primært misbruksproblem. Kvinner oppsøker primærhelsetjenesten eller ulike rådgivningskontor fordi de ønsker hjelp til å mestre angstproblemer, depresjoner, lav selvfølelse eller samlivsproblem. Det er viktig at disse instansene øker sin kompetanse da de vanligvis er de første som:rar kontakt med kvinner som har et begynnende rusproblem. Fokus for slike tiltak kan like gjerne være relasjonsforhold og livsstil, hvor alkoholbruken på en naturlig måte blir satt inn i denne sammenhengen. Funnene om rusmisbrukende kvinners spesielle livssituasjon og forhold til behandlingsapparatet understreker betydningen av grundig kartlegging av kvinnespesifikke livsforhold. Ved å sette alkoholbruken inn i en bredspekrret helse- og livsstilstilnærming vil drikkevaner lettere kunne forståes innenfor en naturlig livskontekst. Helsefremmende tiltak bør ha fokus på flere viktige livsområder. Det er viktig å kardegge kvinners fysiske og psykiske helse, seksualitet, stress og relasjonskvalitet i tillegg til alkohol, sigarettbruk og medikamentbruk. 1 Ved å bruke en bredspektret livsstilstilnærming kan vi anta at flere kvinner vil ha interesse av å benytte seg av tiltaket. Målet er å skape en situasjon der intervensjonen oppleves som meningsfull og lærerik. Helseog livsstilstilnærminger har vært gjenstand for flere evalueringsstudier innen primærhelsetjenesten og med et godt resultat. Siden mange kvinner vegrer seg for å ta kontakr med rusomsorgen må tiltakene være lett tilgjengelige og tilrettelagt utenfor denne omsorgen. Arvid Skutle & Kari Lossius FOTNOT 1.Med dette som utgangspunkt er det nå igangsatt et forskningsprogram i Bergensklinikkene om 'Kvinner og rus' med et forebyggende perspektiv (Skude, Lossius, Vandeskog &Wormne 1996). LlTIERATUR Babor, T.F. (1990): Brief intervention strategi es for harmful drinkers. New direction for medicai education. Canadian Medicai Association Journal 143: Babor, U. & Ritson, E.B. Hodgson, R. (1986): Alcoholrelated problems in the primary health care setting: A review of early intervention strategies. British Journal of Addiction 81: Babor, T. F. & Grant, (1992): Project on identification and management of alcohol-related problems. Report on Phase II: A Randomized c1inical trial of brief intervention in primary health care. Geneva: WHO Bjerrum Nielsen, H. & Rudberg, M. (1990): Jenters vei til rusmidler - et sosialiseringsperspektiv. Oslo: Norges råd for anvendt forskning Cry, M.G. & Moulton, A.W. (1990): Substance abuse in women. Obstet Gynecol Clin North Am 17: Fauske, S. & Haver, B. (1990): Kvinner med alkoholproblemer. Tidsskrift for Norsk Lægeforening 13: Ferrence, R.G. (1984): Prevention of alcohol problems in women. In: Wilsnack, S.c. & Beckman, L.J. (ed.): Alcohol problems in women. Antecedents, consequenc NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL (I)

7 es and intervention. New York: Guilford Gilligan, C (1982): In a different voice. Cambridge MA: Harvard University Press Goldner, V & Penn, P. & Sheinberg, M. & Walker, G (1990): Love and violence. Gender Paradoxes in Volatile Attachments. Family Process 29: Gomberg, ESL. & Nirenberg, T.L. (1993): Women and Substance Abuse. New Jersey: Borwood Gran, S. & Størksen, P. (1990): Å flykte fra asken til ilden. Fokus på Familien 3: Hansen, F. (1992): Fra avmakt til handlekraft Tidsskrift for Norsk Psykologforening 29: Jarvis, TJ (1992): Implications of gender for alcohol treatment research. A quantitative and qualitative review. British Journal of Addiction 87: Kottke, T.E. (1988): Attributes of successfull smoking interventions in medicai practice. A metaanalysis of 39 controlled trials. Journal of the American Medicai Association 259: Lex, B.W. (1990): Prevention of substance abuse problems in women. In: Watson, Ronald R (ed.): Drug and alcohol abuse prevention. New Jersey: Humana Press Lindemann, R. (1995): Gravide Rusmiddel-misbrukere - konsekvenser for fosteret/barnet. Oslo: Ullevål Sykehus Lindvåg, A & Thoresen, S. (1991): Kjønnsnøytral parterapi - den umulige oppgaven. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo: Psykologisk Institutt Marlatt, A & Gordon, J. (Eds.) (1985): Relapse Prevention. Maintenance Strategi es in the Treatment of Addictive Behaviors. New York: Guilford Press Miller, J.B. (1976):Toward a New Psychology of Women. Boston: Beacon Press Skinner, HA (1985): Lifestyle assessment. Just asking makes a difference. British Medicai Journal 290: Skutle, A (1993): Identification and management of alcohol-related problems. A randomized clinical trial of brief interventions in primary health care. Paper presented at the 7th Conference of the European Health Psychology Society, Brussels Skutle, A & Lossius, K. & Vandeskog, A & Wormnes, E. (1996): Forskningsprogram i Bergensklinikkene om kvinner og rus - en statusrapport. Bergen Surrey, J.L. (1995):The relational modelof women's psychological developement. Implication for Substance Abuse. Harvard Medicai School and The Stone Center, Wellesley College Taksdal, A( 1994) : Kvinnerettet rusbehandling. Rapport fra prosjektet: Evaluering av kvinnerettede tiltak i russektoren. Bergen Thom, B. (1986): Sex differences in help-seeking for alcohol problems I. The barriers to help-seeking. British Journal of Addiction 8 I : Vandeskog, A & Skutle, A (1996): Utslåtte kvinner og oppegående menn. Rusmisbrukere i behandling. Norsk Epidemiologi 6: I Vaniceiii, M. (1984): Treatment outcome of alcoholic women. The state of the art in relation to sex bias and expectancy effects. In: Wilsnack, S.C & Beckman, LJ. (eds.): Alcohol problems in women. Antecedents, co~sequences and intervention. New York: Guilford Press Wigle, DT & Semenciv, M.R & McCann, C & Ciliska, j.w. (1990): Premature deaths in Canada. Impact, trends and opportunities for prevention. Canadian Journal of Public Health 81: jehagen, A & Berglund, M. & Appel, CP. & Nilsson, B. & Skjaerris, A (1991): Psychiatric symptoms in alcoholics attending outpatient treatment. Alcoholism. Clin. Exp. Research 15 (4): NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL (I) I 37

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens

Detaljer

Vivian Hovset og Kathrine Nilsen. Bak fasaden en kjønnsspesifikk tilnærming til kvinner i aktiv rus

Vivian Hovset og Kathrine Nilsen. Bak fasaden en kjønnsspesifikk tilnærming til kvinner i aktiv rus Vivian Hovset og Kathrine Nilsen Bak fasaden en kjønnsspesifikk tilnærming til kvinner i aktiv rus Kvinnetiltaket består av 3 botiltak Målgruppe: kvinner med hovedsakelig rusproblematikk der kvinnene er

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom totalforbruk

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom

Detaljer

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3

Detaljer

Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Eksempel på ulike sammenhenger Direkte årsak Fall i fylla, akutt bukspyttkjertelbetennelse

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer

Detaljer

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som fagartikkel Overgrep Therese Dahl er klinisk sosionom, bachelor of management og sertifisert coach. Hun har erfaring fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten og er nå prosjekt- og metodeutvikler

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

To SIRUS rapporter er utarbeidet Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer Rapport 5/2005 Tilbud til barn av foreldr

To SIRUS rapporter er utarbeidet Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer Rapport 5/2005 Tilbud til barn av foreldr SIRUS mottok et oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i 2005 Todelt: Tilbud til barn i Norge som er sammen med sine foreldre i behandling for rusmiddel problemer Spesifikke tilbud til barn av

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner Mennesket reiser seg Oslo 06.12.12 Egil Nordlie, overlege Borgestadklinikken Skien Passiv rusmiddelbruk Konsekvenser for de minste pårørende

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

DEBATT. o å sfudere prosessen i og virkningen av behandlingstiltak. o en systematisk beskrivelse, analyse og fortolkning

DEBATT. o å sfudere prosessen i og virkningen av behandlingstiltak. o en systematisk beskrivelse, analyse og fortolkning DEBATT Evoluering og dokumentosjon ov behondlingen innen rusmiddelsektoren. Noen refleksjoner om metode Som en av dem som har overlevd behandlingsevaluering de siste 15 årene, har jeg lyst til å sitere

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær

Detaljer

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Polikinikk_folder.indd 1 19.12.2016 09.23 VÅRT BEHANDLINGS-

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

ROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP»)

ROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP») ROP-retningslinjen Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse («Nasjonal kompetansetjeneste ROP») http://rop.no/ Opplegg Bakgrunner for å lage retningslinjer

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv

Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv Barn, familier og rusproblematikk et overordnet perspektiv Edle Ravndal Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) Universitetet i Oslo Disposisjon Kort beskrivelse av feltet Skyld - og skamproblematikk

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Hvem står ansvarlig?

Hvem står ansvarlig? Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre. Hvem står ansvarlig?

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL R O L F W. G R Å W E, F O U L E D E R S T O L A V, P R O F E S S O R N T N U TEMAER Ulike sammenhenger mellom rusmiddelbruk

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Inn på tunet Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Handlingsplan 2013 2017 Prioriterte tjenestesektorer for videreutvikling av IPT I handlingsplanperioden skal det spesielt arbeides

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer