For Forum for Kultur og Næringsliv. Øyvind Stålsett fungerende direktør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For Forum for Kultur og Næringsliv. Øyvind Stålsett fungerende direktør"

Transkript

1 STATUS

2 I det store feltet som kultur og næring har blitt både i og utenfor Norge er dynamikken stor, perspektivene mange, ønskene legio og synspunktene mangfoldige. Kunnskapsbehovet er stort, og i Forum for Kultur og Næringsliv ser vi det som en del av vår rolle å bidra til å få fram ny kunnskap, ny innsikt. Derfor har vi i mange år allerede bestilt undersøkelser og analyser innen feltet kultur og næring. I år tar vi dette ett skritt videre, i det vi lanserer første utgave av det vi har som ambisjon skal være en gjentatt øvelse i årene som kommer: å ta temperaturen på feltet kultur og næring gjennom å bestille og publisere undersøkelser, analyser og annet kunnskapsmateriale. En slags årbok, som gir et tidsbilde, som dokumenterer og viser fram viktige sider ved kultur og næringsfeltet i Norge her og nå, en rapport til bruk - ikke til pynt. Her kan vi få belyst både kultur OG næring, kultur SOM næring og kultur I næring, tre sammenstillinger som kan gi ulike blikk inn i feltet. Vi har kalt nyskapningen STATUS Undertittelen i år er To undersøkelser, ett felt. Her har vi ønsket å få vite mer om motivasjonen, om driverne bak samarbeidet når næringslivet samarbeider med kulturen. Hvorfor samarbeider de? Hva får de ut av det? Hvem er de? Er det sammenheng mellom retorikk og virkelighet? Hva mener kunstnerne, kulturinstitusjonene og næringslivsbedriftene? Perduco Kultur, ved Anne Britt Gran, og Agderforskning, ved Kirsti Mathiesen Hjemdahl, har utført to uavhengige, selvstendige oppdrag på samme tema: Å undersøke driverne bak samarbeid mellom bedriftene og kulturen. Den ene - Perduco Kultur - gjennom en omfattende kvantitativ undersøkelse i bedrifter, i kulturinstitusjoner og blant kunstnere. Den andre - Agderforskning - gjennom en kvalitativ studie av 11 forskjellige caser, der næringsliv og kultur har samarbeidet. Den trykksaken du nå holder i hånden gir deg hovedtrekkene av de resultatene forskerne fant. Det fullstendige materialet vil være tilgjengelig på våre nettsider. For Forum for Kultur og Næringsliv Øyvind Stålsett fungerende direktør

3

4 Kultur og næringslivsundersøkelsen 2010 Hanne Vaagen, Seniorrådgiver Anne-Britt Gran, Daglig leder - Rapporten er delfinansiert av BI 11

5 Innledning I Norge er kultursponsing et relativt nytt fenomen som dukket opp på 80-tallet og for alvor slo gjennom på 90-tallet. Da ble deler av næringslivet oppmerksom på at kulturlivet kunne brukes til egne formål, og kulturaktørene begynte å akseptere at pengene kunne komme fra private sponsorer. Næringslivets interesse for kultursponsing bør ses i sammenheng med den økte betydningen av merkevarebygging og bedriftskommunikasjon i et marked Oppdraget med stadig sterkere krav til synlighet og differensiering. Kulturaktørene på sin side hadde behov for både mer penger og bestemte varer og tjenester. I denne rapporten vil begrepene kultursponsing og kultursamarbeid bli benyttet om hverandre, og betraktes som en mer eller mindre instrumentell relasjon mellom bedrift- og kulturaktør der begge parter forfølger sine egne interesser. Dette er i overensstemmelse med nyere definisjoner av kultursponsing som legger vekt på partenes gjensidige utbytte av samarbeidsavtalen. Undersøkelsen kartlegger også andre relasjoner mellom kultur og næringsliv som går utover denne definisjonen. Dette inkluderer rene pengegaver, kjøp av kunstverk til bedriften, kjøp av tjenester fra kunstnere, bytteavtaler uten pengeoverføringer (barteravtaler) og Arts in Recidence dvs. betalte kunstnere som jobber med produkt- eller organisasjonsutvikling. Mandatet for undersøkelsen er å kartlegge følgende forhold. 1. Kultur- og næringslivssamarbeid, her definert som prosjekter eller aktiviteter der begge er likeverdige partnere. 2. Kultursponsing som en forretningsmessig kontrakt med ytelser og motytelser der kulturlivets utbytte er kontanter, varer eller tjenester 3. Støttegaver uten bindinger 4. Bruk av kunstnerisk kompetanse internt i virksomheten for å stimulere til nytenkning og innovasjon, styrke lederferdigheter, skape bedre trivsel, redusere sykefraværet, etc. 5. Hvordan kulturorganisasjoner og kunstnerne oppfatter næringslivets tilnærming Rapporten består av tre delundersøkelser en av bedriftsledere, en av kunstnere og en av kulturinstitusjoner. I 2007 gjennomførte Perduco Kultur en tilsvarende undersøkelse blant bedriftsledere, og det vil derfor være mulig å se på utviklingen de siste tre årene. I tillegg legges det vekt på sammenligning av resultatene fra de tre delundersøkelsene. 12

6 Metode og utvalg Det ble totalt gjennomført 2465 intervju. 748 intervju blant bedriftsledere, 1599 intervju blant kunstnere og 118 intervju blant kulturinstitusjoner. Svarresponsen var på 40 prosent blant kunstnerne og 41 prosent blant kulturinstitusjonene etter 2 purringer. Bedriftene ble trukket tilfeldig fra Perduco næringslivspanel som består av over 7500 bedriftsledere som er rekruttert til et webpanel. Bedriftene er vektet på størrelse og geografi i henhold til offentlig statistikk for å oppveie eventuelle skjevheter i utvalget. Perduco Kultur stod selv for uttrekk, utsendelse av og purring på undersøkelsen. Kunstnerutvalget består av medlemmer fra Norske Musikeres Felles organisasjon (MFO), Norsk Skuespillerforbund (NSF), Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK). Medlemsorganisasjonene mottok en link med undersøkelsen fra Perduco Kultur, men stod selv for utsendelse og påminnelse om undersøkelsen. MFO utgjør 55 prosent av utvalget, NSF 13 prosent NBK og NK utgjør 32 prosent av utvalget. Utvalget er vektet på antall medlemmer med e-post adresser innen hver medlemsorganisasjon, dvs. bruttoutvalget på 3998 medlemmer. MFO sendte kun ut til medlemmer som betaler fast kontingent (såkalt frilanskontigent), ettersom dette er den mest relevante målgruppen for undersøkelsen. Utvalget av kulturinstitusjonene består av medlemmer fra Norges Museumsforbund, Norsk Rockforbund (NRF), Norske Festivaler (NF), Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Perduco Kultur stod for utsendelse og purring av undersøkelsen basert på adresselister som er tilgjengelig på medlemsorganisasjonenes hjemmesider. Norges Museumsforbund utgjør 39 prosent av utvalget NFR og NF 48 prosent, og NTO medlemmer utgjør 13 prosent av utvalget. Kulturinstitusjonene ble også vektet på bruttoutvalget fordelt på medlemsorganisasjoner (287 medlemmer). Samtlige undersøkelser ble gjennomført på web. Undersøkelsen blant bedriftsledere ble gjennomført før sommerferien fra 17. juni til 23. juli 2010, mens undersøkelsen blant kunstnere ble gjennomført etter sommeren i perioden fra 24. august til 7. september Til slutt ble undersøkelsen blant kulturinstitusjoner gjennomført fra 2. september til 17. september

7 14

8 Resultater bedrifter 4 av 10 bedrifter sponser kulturlivet Totalt 41 prosent av bedriftene oppgir at de har sponset og/eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder, og denne andelen har ligget stabilt siste 3 årene (Kilde: Norges Næringslivsundersøkelser NNU*). Det er fremdeles flere bedrifter som sponser idrett og humanitære organisasjoner enn kultur, mens andelen bedrifter som sponser akademia (stillinger/forskningsprosjekter) er klart minst. Fordelingen mellom sponsorkategoriene ser slik ut: Idrett 58 prosent Humanitære organisasjoner 52 prosent Kultur 41 prosent Akademia 6 prosent Det er hovedsakelig de største bedriftene med over 100 ansatte som sponser akademia. Akademisk sponsing er også signifikant overrepresentert blant industribedrifter. Når det gjelder de andre sponsorkategoriene går skillet først og fremst mellom bedrifter over og under 20 ansatte. Vest-Norge skiller seg også ut her ved å ha en større andel bedrifter som sponser humanitære organisasjoner sammenlignet med landet forøvrig. 15

9 Amatørvirksomhet er det prefererte sponsorobjektet Undersøkelsen i 2007 var den første i norsk sammenheng som viste at norske bedrifter foretrekker å sponse amatørvirksomhet framfor profesjonell virksomhet. I årets undersøkelse ser vi at denne tendensen forsterkes ytterligere. Andelen som sponser amatører går opp med 6 prosentpoeng, mens andelen som sponser semiprofesjonell virksomhet (samarbeid mellom profesjonelle og amatører) går tilsvarende ned. Det er over dobbelt så mange bedrifter som har sponset amatørvirksomhet som både profesjonell og semiprofesjonell virksomhet. Regional forankring, tette sosiale nettverk på mindre steder og en lite strategisk bruk av sponsoratene i små og mellomstore bedrifter er noe av forklaringen på dette. 16

10 Figur 1. Figuren viser andel bedrifter som sponser amatør-, profesjonell og semiprofesjonell virksomhet 17

11 Rene pengegaver uten gjenytelse er mest utbredt Rene pengegaver uten noen form for gjenytelse er vanligere enn sponset penger mot gjenytser blant kulturaktører. Når rene pengegaver er den mest utbredte sponsorformen blant norske bedrifter, henger det sammen med at flest bedrifter sponser amatørvirksomhet der det er lite aktuelt med gjenytelser av noe omfang. Når det gjelder de største bedriftene med over 100 ansatte er det derimot mer vanlig å sponse penger mot gjenytelser enn å gi rene pengegaver. Altså store bedrifter er mer tilbøyelig til å kreve noe tilbake av samarbeidet. Store bedrifter sponser i større grad profesjonell virksomhet, der gjenytelser er mer utbredt. 19 prosent av bedriftene har kjøpt kunstverk til bedriften de siste 3 årene. Kvinnelige ledere kjøper i større grad inn kunstverk til bedriften sammenlignet med mannlige ledere. Videre ser vi at bedrifter fra Sør-Norge og Midt-Norge er overrepresentert blant de som kjøper inn kunstverk til bedriften. Tjenesteytende næringer gjør også dette i større grad enn det som er vanlig for industri og varehandel. 13 prosent har kjøpt tjenester fra kunstnere eller kulturaktører slik som konserter, underholdning, foredrag, konsulentråd og lignende. Også her ser vi at kvinner er mer tilbøyelig til å kjøpe inn slike tjenester enn menn. Bransjemessig er det tjeneste ytende næringer som i størst grad kjøper inn slike tjenester fra kunstnere og kulturaktører. 6 prosent av bedriftene har inngått bytteavtaler uten at pengeoverføring har vært involvert eller såkalte bartereller tjenesteavtaler. Dette er like vanlig i store som små bedrifter. Arts in Recidence dvs. betalt kunstner over tid som jobber med produkteller organisasjonsutvikling i bedriften, er fremdeles sjelden i Norge. Kun 1 prosent av bedriftene oppgir at de har beskjeftiget seg med dette de siste 3 årene. 12 prosent av bedriftene oppgir at de har beskjeftiget seg med kulturlivet på andre måter. Dette er i hovedsak kjøp av annonser eller støtte til idrettslag. 18

12 Figur 2. Figuren viser andel bedrifter som har beskjeftiget seg med ulike former for sponsorat siste 3 årene 19

13 Styrking av nærmiljøet er viktigste sponsormotiv De tre viktigste motivene for å sponse kulturlivet er styrking av nærmiljøet/regionen hvor bedriften er lokalisert (80 prosent), styrking av kulturlivet (75 prosent) og å vise bedriftens samfunnsansvar (73 prosent). Deretter ser vi at markedsføring av bedriftens navn og produkter (55 prosent), personlig interesse for kunst og kultur (53 prosent) og ren veldedighet (52 prosent) er de viktigste motivene for kultursponsing. De største bedriftene med over 100 ansatte oppgir i større grad markedsføring av bedriftens navn og produkter som viktig sammenlignet med mindre bedrifter, og kvinner oppgir i større grad enn menn personlig interesse for kunst og kultur. 42 prosent av bedriftene oppgir at det å skape trivsel er en viktig motivasjon for sponsing av kulturlivet. Kvinnelige ledere er også klart mer opptatt av trivsel som motivasjonsfaktor enn menn. Dernest oppgir 1 av 3 bedrifter attraktivitet i arbeidsmarkedet/rekruttering som viktig motiv for å sponse kulturlivet. Like stor andel bedrifter oppgir nytenkning og innovasjon som et viktig motiv. Menn oppgir i større grad attraktivitet i arbeidsmarkedet/rekruttering enn kvinner, mens kvinner er mer opptatt av nytenkning og innovasjon enn menn. Viktigheten av nytenking og innovasjon som motivasjon er også økende med størrelsen på bedriften. 27 prosent av bedriftene oppgir utviding av det profesjonelle nettverket som en viktig motivasjonsfaktor, mens 20 prosent oppgir enten pleie av de ansatte/frynsegoder eller tilgang til kulturlivets kompetanse og kreativitet som viktige motivasjons faktorer for sponsing av kulturlivet. De største bedriftene med over 100 ansatte er mer opptatt av å pleie de ansatte/frynsegoder sammenlignet med mindre bedrifter, mens kvinnelige ledere er overrepresentert blant de som oppgir tilgang til kulturlivets kompetanse og kreativitet som en viktig motivasjon. 18 prosent av bedriftene som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder oppgir at reduksjon av sykefraværet har vært en viktig motivasjon. Kvinner oppgir dette i større grad enn menn, og bedrifter fra Nord-Norge oppgir dette i større grad enn bedrifter fra landet forøvrig. Færrest bedrifter (11 prosent) oppgir styrking av lederferdigheter som en viktig motivasjon for sponsing av kulturlivet. 20

14 Figur 3. Figuren viser motiver for sponsing blant bedrifter som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder 21

15 Diskrepans i innfrielse av forventninger Det er til dels stor diskrepans mellom bedrifter, kunstnere og kulturinstitusjoner når det gjelder hvorvidt deres forventninger til samarbeidet blir innfridd. Kulturlivet får i større grad innfridd dem enn næringslivet. 31 prosent av bedriftene som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder oppgir at forventningene innfris i stor eller svært stor grad, mens 18 prosent oppgir forventningene er blitt innfridd i svært liten eller liten grad. Forventningene innfris i økende grad med størrelse på bedriftene, noe som kan skyldes at større bedrifter ofte har klarere målsettinger enn det som er tilfellet for mindre bedrifter. Mens det kun er 31 prosent av bedriftene som får forventingene innfridd, oppgir over halvparten av kunstnerne (53 prosent) og kulturinstitusjonene (56 prosent) at de får innfridd sine forventninger til samarbeidet. Resultatene viser også at forventningene i størst grad ble innfridd i forhold til styrking av lederferdigheter, og i minst grad innfridd i forhold til motivene ren veldedighet, styrking av nærmiljø/region, styrking av kulturlivet og samfunnsansvar. Dette skyldes først og fremst at de viktigste motivene er filantropisk begrunnet, og vil derfor være vanskeligere å innfri i sin natur. 22

16 Figur 4. Figuren viser i hvilken grad forventningene til samarbeidet innfris blant bedrifter, kunstnere og kulturinstitusjoner som har erfaring med samarbeid siste 12 måneder 23

17 Kulturlivet i bedriftens nærmiljø er viktigst for de ansatte Figur 5. Figuren viser betydningen av kulturlivet i bedriftens nærmiljø for ulike målgrupper og forhold, kun blant bedrifter som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder Flest (56 prosent) oppgir at kulturlivet i bedriftens nærmiljø/region er viktigst for de ansatte. Dernest synes kulturlivet å være viktigst for bedriftens ledelse (50 prosent). Kulturlivet synes å være noe viktigere for ansatte i store bedrifter enn i små, det samme gjelder for bedriftens ledelse. Videre oppgir 42 prosent at kulturlivet er viktig for privatkunder/forbrukermarked, mens 39 prosent oppgir at kulturlivet er viktig for bedriftsmarkedet. 1 av 4 bedrifter oppgir at kulturlivet er viktig for bedriftens posisjon i arbeidsmarked/rekruttering, mens 23 prosent synes kulturlivet er viktig for henholdsvis bedriftens valg av lokalisering og bedriftens innovasjonsevne. Bedrifter fra Sør-Norge oppgir i større grad enn landet for øvrig at kulturlivet er viktig for bedriftens posisjon i arbeids markedet/rekrut tering. 24

18 Stagnasjon i kultursatsningen blant dagens sponsorer Figur 6. Figuren viser andel som vil satse mer, mindre eller like mye på kultur i fremtiden blant bedrifter som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder 7 prosent av eksisterende sponsorer ønsker å satse mer på kultur, 8 prosent ønsker å satse mindre på kultur, og 72 prosent ønsker å satse like mye på kultur som i dag. Dette tyder på en stagnasjon i satsingen på kultur blant dagens sponsorer. Sammenligner vi resultatene med 2007, var det 12 prosent som ønsket å satse mer mot 2 prosent som ønsker å satse mindre. Vi ser altså at det var en større optimisme blant kultursponsorene ved samme tidspunkt for 3 år siden enn i dag, noe som kan henge sammen med finanskrisen i

19 9 av 1o beslutningstakere er administrerende beslutningstaker Figur 7. Figuren viser hvem som tar beslutning om hva som skal sponses i bedrifter som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder 90 prosent oppgir at det er leder eller administrerende som bestemmer hva som skal sponses i deres bedrift, mens 11 prosent oppgir at det er markedsavdelingen som bestemmer dette. Kun 3 prosent av bedriftene oppgir at de har egen sponsoravdeling eller at beslutningen tas tilfeldig. Ikke uventet er de største bedriftene overrepresentert blant de som har enten egen markedsavdeling, kommunikasjonsavdeling eller sponsoravdeling som tar denne beslutningen. Når det er markedsavdelingen eller kommunikasjonsavdelingen som har ansvaret for sponsoratene, er det også større sannsynlighet for at sponsingen er mer integrert i øvrig markedskommunikasjon i bedriften. Resultatene fra undersøkelsen viser også at det i de fleste tilfellene (87 prosent) er leder eller administrerende som har ansvar for å aktivere sponsoratet. Dette gjelder først og frem i mindre og mellomstore bedrifter, men er likevel en indikasjon på liten integrasjon av kultursponsorater eller samarbeid i norske bedrifter. 26

20 Diskrepans i synet på kultursamarbeid Figur 8. Figuren viser plassering på aksen ren veldedighet- ren markedsføring, kun blant bedrifter og kulturinstitusjoner med erfaring fra samarbeid siste 12 måneder Bedriftene plasserer i mye større grad samarbeidet som veldedighet enn det kulturinstitusjonene gjør. Over halvparten av bedriftene og kun 14 prosent av kulturinstitusjonene plasserer sitt samarbeid med tyngdepunkt på veldedighet (score 1 og 2), mens 19 prosent av bedriftene og 38 prosent av kulturinstitusjonene plasserer samarbeidet med tyngdepunkt på markedsføring/investering (score 4 og 5). På en skala fra 1 5, der 1 er ren veldelighet/ goodwill og 5 er ren markedsføring/investering, ligger bedriftene på en gjennomsnittscore på 2,5, mens kulturinstitusjonenes gjennomsnittscore er 3,3. Store bedrifter er derimot mer tilbøyelig til å se på samarbeidet som markedsføring. 27

21 Økt interesse for kultursamarbeid blant potensielle sponsorer Figur 9. Figuren viser interesse for fremtidig kultursponsing blant bedrifter som ikke har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder Mens det var få sponsorer som ville satse mer på kultursponsing fremover, er det en økt interesse for kultursamarbeid blant potensielt nye sponsorer. 16 prosent av bedrifter som ikke har sponset siste 12 måneder ønsker å samarbeidet med kulturlivet frmover, mot 12 prosent ved tilsvarende måling for Det er ingen signifikante forskjeller mellom størrelsen på bedriftene i forhold til interesse for fremtidig sponsing, som tilsier et økt potensial for nye kultursamarbeid både blant mindre og større bedrifter. 28

22 Resultater kunstnere og kulturinstitusjoner 2 av 3 kunstnere har erfaring med oppdrag fra næringslivet 66 prosent av kunstnerne har erfaring med kunstneriske/kulturelle oppdrag for private bedrifter. Denne andelen er 76 prosent blant skuespillere, 80 prosent blant musikere og 55 prosent blant kunsthåndverkere og billedkunstnere. Når det gjelder type oppdrag har skuespillere først og fremst erfaring med underholdning, kreative prosesser og reklame. Også musikere har hovedsakelig erfaring med underholdning og kreative prosesser i tillegg til å være musikkfaglige konsulenter. Kunsthåndverkere og billedkunstnere har ikke uventet mest erfaring med utsmykkingsoppdrag i næringslivet, men gjennomfører også en del foredrag, konsulentoppdrag og workshops. 29

23 Kunstnerisk virksomhet som kulturnæring og kunstneren som kulturentreprenør Figur 10. Figuren viser andel kunstnere som tenker på sin virksomhet som kulturnæring 61 prosent av kunstnere tenker i stor eller svært stor grad på sin virksomhet som kulturnæring, mens 15 prosent oppgir at de i svært liten eller liten grad gjør det. Kunsthåndverkere og billedkunstnere oppfatter sin virksomhet i noe mindre grad som kulturnæring, sammenlignet med skuespillere og musikere. Unge kunstnere under 30 år og kunstnere fra Midt- Norge er overrepresentert blant de som tenker på sin virksomhet som kulturnæring i svært stor grad. For øvrig viser resultatene fra undersøkelsen at når kunstnere skal oppgi hvilken betegnelse de synes er mest dekkende for sin virksomhet, oppgir hele 8 av 10 Kunstner (her inkludert skuespiller og musiker), mens kun 2 prosent oppfatter seg selv som kulturentreprenør. 9 prosent synes kulturarbeider er mest dekkende. Dette tyder på at kulturnæringsbegrepet har hatt større gjennomslag i kunstnerstanden enn entreprenørbegrepet. Disse funnene kan også tolkes i retning av at det ikke er en uoverkommelig motsetning mellom det å betrakte seg som kunstner og tilhøre en kulturnæring. 30

24 Årsaker til hvorfor det ikke samarbeides Figur 11. Figuren viser årsaker til hvorfor ikke kunstnere og kulturinstitusjoner samarbeider med private bedrifter Kunstnere oppgir manglende tilbud (58 prosent) som hovedårsak til at de ikke samarbeider med næringslivet, mens kulturinstitusjoner oppgir at de ikke finner passende bedrifter å samarbeide med (44 prosent). Dernest oppgir kunstnere at de ikke har ønsket å orientere seg i retning av private bedrifter (25 prosent) og at det ikke har falt dem inn og samarbeide (23 prosent) som begrunnelser for manglende samarbeid. Verken kunstnere eller institusjoner er spesielt bekymret for at samarbeidet kan påvirke deres kunstneriske integritet negativt. At kun 7 prosent av kunstnerne oppgir kunstnerisk integritet som årsak til at de ikke samarbeider med private bedrifter er noe overraskende i forhold til hvor uttalt motstanden mot privat næringsliv fremdeles er i enkelte kretser. 31

25 Karakteristikker av samarbeidet med næringslivet Figur 12. Figuren viser hvordan kunstnere og kulturinstitusjoner karakteriserer samarbeidet med næringslivet Samarbeidet med næringslivet karakteriseres først og fremst som positivt i forhold til nye nettverk. Deretter karakteriseres samarbeidet som spennende og lærerikt om det private næringslivet. Flere kulturinstitusjoner enn kunstnere oppgir nye nettverk og at det er spennende og lærerikt. En større andel kunstnere enn institusjoner oppfatter samarbeidet som kunstnerisk stimulerende og at de gjør det kun av økonomisk nødvendighet. Oppfatningen er omtrent lik mellom de to gruppene i forhold til utfordring av egne holdninger. Flere kulturinstitusjoner enn kunstnere synes samarbeidet er for tidkrevende. 32

26 Samarbeidet gjennomføres i stor grad som planlagt Figur 13. Figuren viser i hvilken grad samarbeidet med næringslivet gjennomføres som planlagt 74 prosent av kulturinstitusjonene oppgir at samarbeidet med næringslivet i stor eller svært stor grad gjennomføres som planlagt. Denne andelen er 69 prosent blant kunstnere. Skuespillere oppgir dette i større grad enn de andre kunstnergruppene. Kun 5 prosent oppgir at samarbeidet ikke gjennomføres som planlagt. Årsakene til dette er først og fremst interne utfordringer i forhold til forankring, uklare avtaler, manglende kompetanse og utskiftning av personer (åpent spørsmål i spørreskjema). 33

27 Gode tilbakemeldinger fra næringslivet Figur 14. Figuren viser tilbakemeldinger på samarbeidet fra næringslivet 81 prosent av kulturinstitusjonene har fått meget gode eller ganske gode tilbakemeldinger for sin innsats i samarbeidet med næringslivet, mens denne andelen er 88 prosent blant kunstnere. Skuespillere har en større andel meget gode tilbakemeldinger sammenlignet med de andre kunstnergruppene. 34

28 Stort ønske i kulturlivet om framtidig samarbeid med næringslivet Figur 15. Figuren viser kulturaktørenes ønske om å samarbeide med private bedrifter i fremtiden blant de som ikke har erfaring med samarbeid Vi har tidligere sett at 16 prosent av bedriftene som ikke har samarbeidet med kulturlivet før, ønsker å gjøre dette i fremtiden. Tilsvarende andeler som ønsker samarbeid med næringslivet er 53 prosent blant kunstnere og 77 prosent blant kultur institusjoner. Kunst håndverkere og billedkunstnere ønsker i større grad å samarbeide med næringslivet fremover, sammenlignet med skuespillere og musikere. Ønsket om samarbeid i fremtiden er altså mye større fra kulturen sin side enn fra næringslivets. 35

29 Oppsummering Resultatene viser at det er en status quo i andel bedrifter som har sponset eller samarbeider med kulturlivet de siste 3 årene. Det er også færre sponsorbedrifter som er villig til å sponse kulturlivet mer i fremtiden. Når det gjelder nye sponsorer, viser resultatene et økt potensial både blant mindre og større bedrifter. Kunstnere og kulturinstitusjoner på sin side er nå svært positive til slike bedriftsamarbeid. Når det gjelder motivene for sponsing med kulturlivet, ser vi en tendens mot at veldedighetsmotivet er styrket de siste 3 årene. Det er klart flere bedrifter som betrakter sponsing som veldedighet enn som markedsføring. Næringslivet får i mindre grad innfridd sine forventninger til samarbeidet enn kulturlivet. Dette kan tilsynelatende virke paradoksalt ettersom næringslivet i større grad oppfatter samarbeidet som veldedighet og derav skulle hatt lavere forventninger sammenlignet med kulturlivet. Det faktum at det er store forskjeller i synet på hva samarbeidet egentlig er og betydelige forskjeller i hvorvidt forventingene til samarbeidet innfris, tilsier at det finnes en kommunikas jonssvikt og en stor kommunikasjonsutfordring i relasjonen mellom kulturog næringsliv. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på kultursamarbeid fremdeles preges av første generasjonssponsing hvor administrerende leder i stor grad både tar avgjørelsene om hva som skal sponses og har ansvaret for aktivering av sponsoratene. Det er ingenting som tyder på større integrasjon av sponsoratene i øvrig markedskommunikasjon, tvert imot synes veldedighet å ha blitt en viktigere begrunnelse for å samarbeidet med kulturlivet. Det er stadig kun de store bedriftene over 100 ansatte som er mer markedsføringsorienterte i sine sponsorater og som slik sett beveger seg i retning av 2. sponsorgenerasjon. Når resultatene også viser at næringslivet i enda større grad enn før foretrekker å sponse eller samarbeide med amatører og det viktigste motivet for å sponse er å styrke bedriftens nærmiljø, tyder dette på at kultursponsing/samarbeid i Norge hovedsakelig handler om å støtte det frivillige og lokale kulturlivet og om bedriftens lokale forankring og legitimitet. Dette viser også at de store sponsorbedriftenes strategiske og profesjonelle sponsorater er utypiske i norsk næringslivskontekst. Samtidig er det disse sponsorbedriftene som ofte er de prefererte og typiske i det profesjonelle kulturlivet. 36

30 37

31 38

32 Samarbeidsformer kultur og næringsliv 2010 Kirsti Mathiesen Hjemdahl Jon Olav Pedersen Emma Lind Line Førre Grønstad 39

33 Samarbeidsformer Kultur og næring møter hverandre på mange forskjellige måter, med ulike motiv som utgangspunkt og med mange ulike effekter. I det flere bedrifter finner samarbeidspartnere innenfor kultursektoren, er det viktig å dokumentere og utvikle mer dyptgående kunnskap om hvordan kultur og næring faktisk samarbeider. Dette er avgjørende for utviklingen av feltet å vite mer om hva er det som skjer når næring og kultur møtes. Det er et uforløst uttak av potensial i koplingen mellom kultur og næring. Dette kan stimuleres ved å få bredere og dypere kunnskap om hva som er suksesskriterier, og hva som er fallgruver i utviklinger av slike samarbeidsformer både for næringslivet, for kunstlivet og den enkelte kunstner. I 2009 utlyste Forum for Kultur og Næringsliv et prosjekt for å samle kunnskap og forståelse rundt de ulike typene samarbeidsformene som befinner seg i kultur og næringsfeltet. Agder-forskning AS fikk oppdraget å se nærmere på hvordan dette feltet er i utvikling og hvilke tendenser som finnes, ut fra en kvalitativ case studie. Kultur og næring I samsvar med det Forum for Kultur og Næringsliv ønsker mer informasjon om, er studiene fokusert på å få fram næringslivsperspektivet i form av mer og dypere kunnskap om hva som er næringslivets drivere for samarbeid med kulturlivet i fremtiden. I tillegg stilles det spørsmål til hvilke forventninger beslutningstakere i næringslivet har til samarbeid med kulturlivet og kunstnere. Et annet fokus i studiene er kulturlivets og kunstnernes perspektiv, nærmere bestemt hvordan oppfatter kulturlivet og kunstnerne næringslivets tilnærming? Dette er spørsmål som fokuserer på holdninger, motivasjon, forventninger og erfaringer, som krever at man går i dialog med beslutningstakere i næringslivet, kunstnere og kulturaktører, og andre aktører som er drivere for samarbeid mellom kultur og næring (som såkalte mediators). Særlig gjelder dette i forhold til ønske om dypere kunnskapsgrunnlag om drivere for å stimulere til økt interaksjon mellom kunst, kultur og næring. Samarbeid med ulik grad av integrering Samarbeidsformene som Forum for Kultur og Næringsliv fremhever som særlig interessante å fokusere på, er av gradert involvering og forpliktelse, hvorav kulturog næringslivssamarbeid, i form av prosjekt eller aktiviteter der begge er likeverdige partnere, representerer den med dypest involveringsgrad. Bruk av kunstnerisk kompetanse internt i virksomheten for å stimulere til nytenkning og innovasjon, styrke lederferdigheter, skape bedre trivsel eller redusere sykefravær er eksempler på slike likeverdige samarbeids prosjekt eller aktiviteter. Kultursponsing, som en forretningsmessig kontrakt med ytelser og motytelser der kulturlivets utbytte er kontanter, varer eller tjenester, kan inneha ulike grader av involvering men er ikke avhengig av graden av involvering som likverdig partnerskap har. Støttegaver uten bindinger anses som den minst forpliktende og involverende samarbeidsformen, og der næringslivet har minst bevisst forhold til kulturaktøren. 40

34 For å forstå nærmere hvordan de ulike formene fungerer og den effekten de har, har vi identifisert ulike cases som alle har ulik grad av involvering. Sponsing og gaver er en veletablert type for samarbeid mellom feltene, men det er grunn til å anta at det største potensialet for verdiskapningen og innovasjon er når kulturorganisasjoner og aktører er likeverdige partnere med næringsliv i prosjekter. dypere involvering. Første del tar for seg milde gaver og sponsing av folkefest, hvor sponsorvirksomhet knyttet til arrangementet Tall Ships Races blir presentert i forhold til sponsing som nettverksbygging og profesjonalisering av sponsor investeringer. Andre del ser på kreative allianser i kulturlivet, hvor kulturinstitusjoner er hovedaktører i tre case som er forskjellige i sine utgangspunkt, utfordringer og muligheter. med kunst- og kultur. Til slutt avrunder vi med å reflektere rundt noen forhold som har innflytelse på utfall av samarbeid, under overbevisningen om at det handler om å være bevisst! The understanding for using artistic competence and methods to develop business is sometimes difficult to understand for the stakeholders; businesses, artists, mediators and national policy makers. To conduct research and collect best/worst cases is essential to visualise the effects of creative partnerships between the cultural sector and the business sector and extremely important to develop the area. Pia Areblad, Direktør i TILLT KreaNord, 11/ Vi har derfor valgt å fokusere en del av casene våre på slike samarbeidsformer. Vi ønsker samtidig å få opp noe mindre samarbeid knyttet til kultursponsing eller støttegaver uten forpliktelser, for å få frem motiv, holdninger, forventninger og erfaringer til disse samarbeidsfomene særlig med tanke på vurdering av potensialet og interesse for utvikling av Tredje del fokuserer på kreative allianser i næringslivet, og likeverdig samarbeidsprosjekt mellom tre virksomheter og tre kunstnere. Fjerde del går inn i samarbeid som strategisk samfunnsansvar, og peker på mer langsiktige og kommersielt fundamenterte samarbeidsformer, hvor aktørene har satt seg i lokomotivposisjon med uttalt ønske om å påvirke flere til å ta i bruk og inngå samarbeid 41

35 Milde gaver og Tall Ships Races kan beskrives som et VM for seilskuter, og er et løp arrangert av Sail Training International (STI) som har som formål å utdanne unge mennesker gjennom seiltrening uavhengig av nasjonalitet, kultur, religion, kjønn og sosial bakgrunn. Gjennom de sosiale aspektene av arrangementet blir tradisjoner, kultur og kunnskap rundt seglskutene tatt vare på. Den årlige seilasen går mellom fire havner, og har vært arrangert i Europa siden Tidligere år har blant andre Måløy, Ålesund, Bergen og Fredrikstad vært vertshavner. I 2014 kommer båtene igjen til å seile til havnene i Bergen og Fredrikstad. Stavanger er vertshavn i I 2010 deltok i underkant av 80 skuter med i alt 3000 i mannskap fra flere verdensdeler. Arrangørene - Kristiansand kommune, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og Kristiansand Havn anslo i forkant at sponsing av folkefest mennesker ville komme på arrangementet. Få dager etter at båtene hadde seilt, anslo de at det hadde vært mellom og mennesker innom havneområdet. Flere lokalpolitikere tok til ordet for at det var bare å begynne å forberede ny søknad frem mot Sist Bergen hadde rollen som vertskapsby var i Da fikk over mennesker med seg den maritime festivalen. Her må flere dra lasset slik at vi igjen kan oppleve en folkefest i Bergen. Byråden som oppfordrer lokalt næringsliv til å bidra, i Bergensavisen etter at Tall Ships Races 2014 er landet Under forutsetning av at næringslivet bidrar På samme tid som store begivenheter knytter store forventninger til seg om å tiltrekke seg folkemengder og skape folkefester, være identitetsbyggende og profilskapende, gi synlighet og stolthet så er det også knyttet kostnader, ofte store kostnader, til begivenheter som Tall Ships Races. Alle vi har snakket med synes Fredrikstad har en attraktiv havn å komme til og vi syntes det er kjempeviktig for Fredrikstad å ha en folkefest hvert 10. år Ordføreren til Fredrikstad blad, etter byen fikk Tall Ships Races 2014 Fra festivalmarkedet vet man at det er høyrisiko man driver med, når noe så ukontrollerbart som dårlig vær kan rive grunnen ut av enhver positiv bunnlinje. Om solen skinner og folk strømmer til, vet man også at det ikke nødvendigvis er de som har tatt risiko som sitter igjen med størst økonomisk fortjeneste. Det er kommunene, sammen med næringsforeningene og havnene, som vanligvis tar initiativ til Tall Ships Races arrangementene. Tall Ships Races er et gigantarrangement, som med ett unntak; Måløy, har gitt vertsbyene full valuta for pengene. Skriver Jobb & Næring i Haugesund, etter at rådmannen legger Haugesunds søknad for Tall Ships Races 2014 på is Kommunene forutsetter ofte i sine budsjett at det private næringsliv skal bidra inn med rundt halvparten av kostnadene. Arrangementene deler gjerne opp i ulike sponsorater, eksempelvis hovedsponsor, prosjektsponsor og sponsor som Stavanger har valgt å gjøre det fremfor deres arrangement i

36 En gigantisk folkefest En eventyrlig folkefest Himmel og hav for en folkefest Overskriftene i media er mange, men merkelig likelydende før og under Tall Ships Races Kristiansand Foto: Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Agderforskning Det er knyttet ulike rettigheter, tjenester og ytelser til de ulike sponsoratene. Noen vil kunne anse et sponsorat som milde gaver de egentlig ikke forventer å få særlig ut av, mens andre vurderer det som investeringer som de forventer tydelig avkastning på. To caser fra Tall Ships Races 2010 presenterer ulike tilnærminger til den egen rollen som sponsor. Det første tar for seg nærmest hele sponsorgruppen, fra generalsponsor til hovedsponsor, partnere og leverandører som var kategoriene som Kristiansand valgte å operere ut fra. Her skildres betydningen av arrangementet som møteplass. Det andre caset går nærmere inn på en av hovedsponsorene, nemlig National Oilwell Varco AS (NOV), som har en helt klar investeringsprofil på sponsoratet mot Tall Ships Races. National Oilwell Norway AS er et heleid datterselskap av National Oilwell Varco Inc., som har hovedkontor i Houston, Texas. National Oilwell Varco er globalt ledende innen salg, design, fabrikasjon og ferdigstillelse av systemer og produkter til olje- og gassindustrien. National Oilwell Varco er en internasjonalt anerkjent leverandør av innovative, høyteknologiske løsninger og har mer enn ansatte, fordelt på over 50 land. National Oilwell Varco har i dag 2500 medarbeidere i Norge. National Oilwell Norway AS har hovedkontor i Kristiansand, avdelingskontor i Stavanger, Molde og Asker og underavdelinger i Tønsberg og Trondheim. Fra sponsorpresentasjon Tall Ships Races,

37 Sponsing som Tall Ships Races er langt fra gratis å få til og i tillegg til finansiering fra det offentlige var det mange sponsorer som bidrog. Vi snakket med femten av sponsorene om motivasjonen for å bidra. Her har vi kalt disse for lokalmarkedsbedrifter og globalmarkedsbedrifter, der forskjellen er at sistnevnte i liten grad har de besøkende under Tall Ships Races som sine kunder. Bedriftene ser sponsingen av Tall Ships Races på forskjellige måter. Det er som forretningstransaksjon, der innbetalingen gir visse goder som for eksempel profilering i media. Her dominerer lokalmarkedsbedriftene. Det er som støtte av regionen, der Tall Ships Races profil som folkefest er noe bedriftene vil assosieres med eller bidra til. Dette gjelder særlig globalmarkedsbedriftene og de større lokalmarkedsbedriftene. Sponsingen er også sett som investering, der positive assosiasjoner til arrangementet, deltagelse i sponsorsamlinger og andre former for å være tilstede, på kort nettverksbygging eller lang sikt bidrar til økt inntjening. Dette gjelder i noen grad de fleste bedriftene, men lokalmarkedsbedriftene dominerer likevel. Når sponsorene for Tall Ships Races forteller om sine erfaringer er det gjerne møtene mellom egen bedrift og andre som blir vist til. Dette gjelder, for det første, erfaringene med arbeidet opp mot arrangørene. Undersøkelsen viste at de fleste bedriftene ble kontaktet av Tall Ships Races, og sponsorforholdet vokste fram gjennom jevnlig kontakt og møter. Arrangørene av Tall Ships Races i Kristiansand ble i forkant oppfattet som profesjonelle aktører, et inntrykk som den jevnlige kontakten i forkant og under arrangementet, bekreftet. For bedrifter som ofte blir spurt om støtte var det til hjelp å ha kjennskap til arrangementet i seg selv fra andre byer tidligere, og til personene og aktørene som arbeidet med Tall Ships Races i Kristiansand på forhånd. De større lokalmarkedsbedriftene opplever at mange, for eksempel kulturaktører, ønsker sponsing. Vi ønsker mer bevissthet rundt kontakten med disse aktørene. Vi syns at kulturaktørene her i regionen har en jobb å gjøre med å løfte seg på et høyere nivå. Det er ikke nok bare å komme med et tilbud, en må forstå og sette seg inn i sponsorenes strategi og dermed også deres behov. Større lokalmarkedsbedrift For det andre er det et sted der en kunne vise seg fram for et publikum bestående av potensielle kunder og framtidig ansatte. Jeg er glad for at vi kan assosieres med et slikt arrangement. Vi var ikke veldig synlige, men det var med på å vise at vi tar samfunnsansvar. Større globalmarkedsbedrift Jeg har inntrykk av at mange heller vil bruke penger på annonser i Fædrelandsvennen. Mindre lokalmarkedsbedrift Jeg gjør ikke dette bare på gøy, men jeg tror likevel ikke jeg tjener penger på det. Det er viktig å kunne vise gamle og nye kunder at vi kan håndtere store arrangement og at vi har en god logistikk. Mange av våre kunder er mer opptatt av gjennomføringsevne og seriøsitet enn av pris. Dermed er dette et godt eksempel som vi kan ha med videre i vår CV og vise til i forhandlinger videre. Mindre lokalmarkedsbedrift Vi går ikke inn i sponsorat bare for å være snille, men for å få noe tilbake. Her er det viktig både å bygge omdømme, vise at vi er en aktør i regionen og å skape forretning på, og rundt arrangementet. Mindre lokalmarkedsbedrift For det tredje fungerte Tall Ships Races som et treffsted for bedriftene, som 44

38 Sponsorteltet med hovedscenen i bakgrunnen. Foto: Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Agderforskning gjennom kontakt med hverandre gjorde nye avtaler, fikk nye ideer og bedre kjennskap til eget marked og omgivelser. Slik kontakt oppstod og ble vedlikeholdt gjennom jevnlige sponsortreff i forkant, og gjennom samvær i sponsorrestauranten under arrangementet. Det er et arrangement som gjør det mulig å profilere oss. Størrelsen og at det favner bredt gjør at vi kan profilere oss overfor mange. Samtidig gjør det at vi kan nå ut til to segment, både privatpersoner, og bedrifter gjennom sponsormøtene. Mindre lokalmarkedsbedrift Det var mange folk [i sponsorrestauranten], og den fungerte som en viktig arena. Jeg tror mange ikke innså hvor viktig den faktisk var. Vi inngikk flere avtalar med nye kunder på sponsorrestauranten som en følge av at folk var nysgjerrige på oss og de nye produktene vi kunne tilby som andre ikke hadde. Dermed ble det et rom, en arena for nye samtaler. Større lokalmarkedsbedrift Samlingene fungerer som en tankesmie - når en treffer hverandre flere gonger kan en komme med nye tanker. Større lokalmarkedsbedrift Men ikke alle syntes disse samlingene var nyttige. Behovene varierte for de ulike bedriftene etter størrelse, produkt og marked, der nytten bedriftene så i arrangementet i stor grad hang sammen med forventningene og innsatsen. Disse samlingene der alle sponsorene møttes, var ikke så bra som jeg syns de kunne ha vært. Det ble lagt vekt på slike ting som kleskolleksjoner. Vi ville heller treffe lokale foretak, både kunder og leverandører, og bli bedre kjent. Større globalmarkedsbedrift Sponsorsamlingene førte i liten grad til business for vår del. Slik sett syns jeg godt det kunne ha vært flere foretak innen maritime næringer tilstede. Da hadde også vi hatt større interesse for å gjøre mer med sponsingen enn bare å gi en gave. Større globalmarkedsbedrift 45

39 Profesjonalisering av Med egen Tall Ships Race-bil kjørende frem og tilbake fra Drilling Bay til havneområdet, fylles standen til National Oilwell Varco (NOV). Fra mer tradisjonell logokommunikasjon i form av flagg, skilt, banner og ballonger, til mer utradisjonelle som en olje-plattform miniatyr, lasteskip med digitalt målesystem for riktig lagring av gods, stol med konsoll til å håndtere en kran med hivekompensert laste- og lossesystem. Mange er nysgjerrige; Hva er det? Hvordan fungerer det? Hvorfor bruker dere sånn? NOV-ansatte kommer innom med sine familier, for å vise hva de egentlig arbeider med. Det samme gjør ansatte som er frivillige under Tall Ships Races, som viser mannskap fra sine skip rundt på standen. Utfordringen Er du like smart som en NOVingeniør? trigger flere til å teste krefter mot NOVs beste ingeniører. Det er utarbeidet eget spørsmålshefte sammen med utforming av flere praktiske oppgaver, som folk bryner seg på. NOVballonger og NOV-drops sees over alt. På NOV standen skal det være folk som er kompetente, de beste ingeniørene og toppledelse fra HR. Vi ønsker å sponsorinvesteringer bygge opp under at vi er verdens største og verdens beste. Da må både utstyret og menneskene være imponerende. Kjell Anders Olsen Kommunikasjons-ansvarlig NOV Standen er en viktig aktivitet for NOV under Tall Ships Races. Den er synlig plassert i hovedområdet, og her inviteres alle inn. Det er flere arrangementer for NOVs egne ansatte, som legges til Tall Ships Races: Sommerfest på Festningen i havneområdet, familiefest på Fullriggeren Sørlandet med eget barneprogram, fest for NOVs humanitære hovedsatsing Livsglede for eldre hvor byens pensjonister inviteres om bord på Fullriggeren Sørlandet til mannskorsang, kaffe, wiener-brød og is. De russiske ingeniørene fra selskapet Gazprom, som er på opplæring hos NOV, får spesialomvisning på det russiske skipet MIR sammen med NOV-instruktører. Logoplassering er bare inngangsbilletten kostnaden blir langt over dobbelt så stor. Fritjof Ruud Frivillig Liason Tall Ships Races og QA/HSE Manager NOV Vi konkurrerer ikke med Tall Ships Races, men prøver heller å bidra til arrangementet. Derfor legger vi sommerfesten til tidlig på kvelden, og oppfordrer våre 600 ansatte til å fortsette festen nede på havneområdet. Kjell Anders Olsen Kommunikasjonsansvarlig NOV Hvorfor investerer NOV i Tall Ships Races? Da Tall Ships Races gikk av stabelen i 2010, var NOV en av hovedsponsorene. Oljeselskapet var blant de første som inngikk avtale, allerede i 2008, med sin hittil største sponsorinvestering. Det var administrerende direktør Eirik Bergsvik som tok avgjørelsen. Hvorfor? Det var flere forhold som spilte inn. Det viktigste var internt, i forhold til de ansatte å bidra til å gi økt stolthet og trivsel. Det andre var å bli synliggjort i regionen, og bygge et positivt omdømme. Dessuten passet arrangementet i tema og profil; med havet, seilskuter, grønn profil, vindkraft, og folkefest. Bergsvik kjente og hadde tillitt til lederen av arrangementet som en som gjennomfører. Noen år tidligere var rekruttering en av NOVs største utfordringer, og den gangen var sponsorinvestering i Quartfestivalen mer passende. Med fokus primært 46

40 rettet mot de som allerede arbeider i NOV, matcher nå Tall Ships Races bedre. Det er lettere og bedre med enkeltarrangement, enn å være med på noe som ruller over flere år. Det er mange som gjerne vil at man skal være med i 2-3 år. Det synes jeg er vanskelig, å inngå sånne langtidsavtaler. Enkeltarrangement er bedre. Det er perfekt. Eirik Bergsvik Administrerende direktør NOV bedriftene er mer opptatt av involvering, profilering og få mer igjen. Tidligere var sponsing såpass tilfeldig at vi kunne få inn en henvendelse, så var det nesten som en stafettpinne hvem kan? Det ble fort uten mål og mening, og vi fikk ikke den vinn/vinn som vi kunne fått. Nå finnes det en plan på hva vi ønsker å oppnå. Det må stemme med hvem vi er, og så må vi få noe mer ut av det enn en logo. Vi har vår egen sponsorgruppe som I kjølvannet av Tall Ships Races i Kristiansand ble det mye avisoppslag om at sponsorkontraktene var unntatt offentligheten. Kunne det være lov, så lenge kommunen var tungt inne som eier av arrangementet? Resultatet ble at listen over sponsorer og deres bidrag ble offentliggjort. Alle våre sponsoravtaler er konfidensielle. Slik vi ser det, er det to ulike grupper som kan ha interesse av hva som står i dem: Konkurrentene våre, og andre sponsorselgere. Det er klart at krav om offentlige sponsorkontrakter påvirker i forhold til hvilke objekter vi vil sponse i fremtiden, sier kommunikasjonsdirektør Kjell Anders Olsen. Systematisk bruk av sponsorinvestering Det er først de siste årene at NOV har begynt å systematisere sponsorinvesteringene. I forbindelse med Tall Ships Races, ble NOV med på sponsortur til St. Petersburg for å lære mer om denne type investeringer. Her opplevde man at det er mange måter å tenke og gjøre sponsing, også mellom arrangementskomiteen og sponsorene. Komiteen var mest opptatt av sponsing gjennom finansiering, mens Foto: Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Agderforskning rapporterer direkte til administrerende direktør, og sterkere sponsorsatsing er forankret i toppledelsen. Det er administrerende som setter budsjettrammer, det er sponsorgruppen som har mandat, og i praksis er det kommunikasjonsansvarlig som følger opp. For å finne ut hvordan man skal utnytte sponsorinvesteringer, eller for å diskutere nye veivalg, så innkalles sponsorgruppen til møte. Det kommer stadig nye forespørsler. Janne Krohn HR Manager NOV Tror du at en kunne brukt kunst eller kultur på mer utvidete områder, for eksempel inn i kreative prosesser for å åpne opp, utfordre en tenkning? Det har jeg aldri tenkt på. Men det kan godt være at det kunne vært nyttig, ja I sånne bedrifter som dette, som er så trauste, bør en absolutt gjøre sånt. Selv om vi etter hvert endrer oss litt, får yngre arbeidskraft, og mer kreative enn de som har vært her i år. Men bruke andre for å åpne opp det har jeg nok tro på at kan være virkningsfullt. Men vi har aldri gjort det. Jeg har faktisk aldri tenkt på det. Eirik Bergsvik Administrerende direktør NOV 47

41 Kreative allianser - i kulturlivet Babyballett under OiOi-festivalen. Foto: Helge Skodvin/Festspillene i Bergen I denne delen blir tre caser der kulturinstitusjoner er noen av hovedaktørene presentert. Casene er svært forskjellige i sine utgangspunkt, utfordringer og muligheter. Mens OiOifestivalen oppstod som et resultat av Festspillene i Bergens behov for endring i profil, var Museale forstyrrelser et prøveprosjekt i regi av Kulturrådet. Mens OiOifestivalen og Museale forstyrrelser ikke lenger eksisterer i sin opprinnelige form, er Kulturhuset i Narvik et sted som kontinuerlig arbeider med å opprettholde en sunn drift. Hos OiOi-festivalen vil vi framheve den viktige rollen som et godt samarbeid mellom aktører som utfyller hverandre har. I dette samarbeidet er det flere parter, der de viktigste er Festspillene i Bergen som er initiativtaker, Spare-banken Vest som finansierer, og OiOifestivalen selv. Festivalen var en selvstendig aktør båret fram gjennom handlingene til de to andre aktørene, og gitt form i et samspill mellom aktører med kunnskap innen kulturfelt, med finansiell styrke, kompetanser innen organisering og evne til kreativitet. Mens initiativ og finansiering var til stede i organiseringen av OiOifestivalen i forskjellige aktører, er forprosjektet Museale forstyrrelser noe annerledes. Prosjektet handler om samtidskunst i kulturhistoriske museer. Her sto Kulturrådet for initiativ og finansiering. Forprosjektformen handler om å høste noen erfaringer og se om Museale forstyrrelser som prosjekt kan leve videre. Forprosjekt som konsept har noe varig ved seg, men fortsettelsen av 48

Kultursponsing om tro og tall

Kultursponsing om tro og tall Kultursponsing om tro og tall Ved Anne-Britt Gran -Undersøkelsene er utført for Forum for kultur og næringsliv 2008 og Sparebanken Vest 2007 Tekniske kommentarer for undersøkelsen i 2007 for Sparebanken

Detaljer

Kunstnere og bedriftsmarkedet

Kunstnere og bedriftsmarkedet Kunstnere og bedriftsmarkedet Basert på kunstnerundersøkelser uført i perioden 2008-2011 Av Anne-Britt Gran Notat nr. 1 2014 1 Innholdsfortegnelse Innledning; om tema og undersøkelsene 3 Omfang av og type

Detaljer

Sponsorstrategi 2012 2013

Sponsorstrategi 2012 2013 Sponsorstrategi 2012 2013 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 3 2. MÅLGRUPPER... 3 3. SPONSORHIERARKI... 4 4. FULLMAKTER... 4 5. FORVENTNINGER OM GJENYTELSER... 4 6. ANSVARLIG FOR AKTIVERING AV AVTALEN... 4

Detaljer

ANNE-BRITT GRAN OG SOPHIE HOFPLASS KULTURSPONSING GYLDENDAL AKADEMISK

ANNE-BRITT GRAN OG SOPHIE HOFPLASS KULTURSPONSING GYLDENDAL AKADEMISK ANNE-BRITT GRAN OG SOPHIE HOFPLASS KULTURSPONSING GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Kapitteloverblikk 13 KAPITTEL 1 BAKGRUNN 17 Kultursponsingens vekst og omfang 17 Politisk korttekst 21 Kultursponsing

Detaljer

forord Oslo 2. november 2007 Anne-Britt Gran og Sophie Hofplass

forord Oslo 2. november 2007 Anne-Britt Gran og Sophie Hofplass Forord Bakgrunnen for denne boken er siviloppgaven til Sophie Hofplass; «Kultursponsing i teori og praksis» (Handelshøyskolen BI/NMH 2000). Hofplass har etter dette arbeidet med kultursponsing i praksis,

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no Sosiosponsing Stiftelsen Soria Moria 28.10.2010 2010 siv.skard@nhh.no Meny DEL 1 Hva er sosiosponsing? Hvordan er det forskjellig fra andre typer sponsing (idrett) og veldedighet/gaver? DEL2 Vurdering

Detaljer

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Kjøp bilde Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Tall Ships Races har spurt Skudeneshavn spesifikt om de vil være en CIC-havn. Derfor regner Ståle Landaas med minst femten skuter i havnebassenget i juli.

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Sponsormarkedet 2009/2010

Sponsormarkedet 2009/2010 Sponsormarkedet 2009/2010 KORT-RAPPORT med hovedtall Kun tilgjengelig for undersøkelsens respondenter Forord Sponsorbransjen har hittil vært usynlig på alle statistikker. Dette har bidratt til at andre

Detaljer

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Velkommen til Mediaforums Mediepris 2015 Formålet med Mediaforums Mediepris er å hylle de beste mediejobbene som er gjort i året som har gått. De beste jobbene

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar Velkommen! Kulturarrangement og festivalar 10:15 11:00 Ide og konseptutvikling 11:00 11:30 Pause med kaffi & frukt Utsjekk av rom 11:30 12:30 Arrangementsteknikk, gjennomføring og evaluering Stikkord for

Detaljer

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner NORGES FEKTEFORBUND STRATEGISAMLING 23-24. JUNI 2012 Styret i fekteforbund ble enige om følgende overordnede strategi og langtidsplan for utvikling av norsk. Eksisterende langtidsplan opprettholdes forøvrig

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

www.artsbusiness.no Status 2013

www.artsbusiness.no Status 2013 www.artsbusiness.no Status 2013 Arts & Business Status 2013 Innhold Forord Privat kultur finansiering i Norge Innledning Privat kulturfinansiering og begrepsavklaringer Rapportens undersøkelser og metode

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Rock n Roll Marathon Series kommer til Oslo!

Rock n Roll Marathon Series kommer til Oslo! OSLO, 26. september 2013 Rock n Roll Marathon Series kommer til Oslo! Verdens største gateløpsserie med levende musikk langs løypa, Rock n Roll Marathon, kommer til Oslo 31. mai 2014. Det er første gang

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer for bekjempelse

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Innspill til kulturforskningen. Harm-Christian Tolden direktør

Innspill til kulturforskningen. Harm-Christian Tolden direktør Innspill til kulturforskningen Harm-Christian Tolden direktør Norsk publikumsutvikling skal arbeide for økt kunnskap om publikum og økt oppslutning om medlemmenes kulturtilbud. Stiftet 30. mars 2009 i

Detaljer

Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet!

Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet! Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet! Vis fram din bedrift og styrk omdømmet for bedriften og regionen! Legg grunnlaget for framtidig rekruttering! Delta på workshops,

Detaljer

Summit. Lovende ledere mot toppen AGDER

Summit. Lovende ledere mot toppen AGDER Summit Lovende ledere mot toppen AGDER Ledelse handler om å drive tingene framover. Globaliseringen øker kravene til ledelse markant. Den gode leder blir skapt gjennom erfaring og øvelse. Lovende ledere

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

:generator for vekstkraft

:generator for vekstkraft :generator for vekstkraft Stein Berg Oshaug, dgl leder Oshaug Metall leder ikubens styringsgruppe Børge Gjeldvik, dgl leder Axess leder ikuben Internasjonalt forum RB 25. mai 2010 19 teknologidrevne

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte.

Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte. Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60942/2012 2012/44 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/192 Formannskapet 21.11.2012 Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte. Sammendrag

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011 Kunnskapsledelse og omdømme En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er et samarbeid mellom Abelia og Madigan kommunikasjon, og tar for seg kunnskapsledernes

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM LEDER FOR INNOVASJON NORGE RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE Lars Dahlgren 47852930 larsdahlgr1@gmail.com Sylvia Helene Lind 93220805 shl_hjerte@hotmail.com

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015 2018

Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015 2018 22 oktober 2014 Til: Fra: Politikere i FRIKK utvalget Styret i BKIB, Line Schjøldberg og Stina Gellein Dato 22 oktober 2014 Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

kan et Samarbeid med oss gjøre bedriften mer konkurransedyktig?

kan et Samarbeid med oss gjøre bedriften mer konkurransedyktig? kan et Samarbeid med oss gjøre bedriften mer konkurransedyktig? Samarbeid med Norsk Orientering Visjon Orientering en idrett for alle Virksomhetsidé Norsk Orientering skal vokse gjennom gode opplevelser

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Litteraturhus Lillehammer (Ref #2366570b)

Litteraturhus Lillehammer (Ref #2366570b) Litteraturhus (Ref #2366570b) Søknadssum: 150 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Samarbeid og partnerskap Opplysninger

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER

NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER NASOL REPRESENTANTSKAPSMØTE 2015 LILLEHAMMER STRATEGI MOT 2020 Trond Wika «Sorg og jammer på Lillehammer» eller «Nye toner fra NASOL» 2 UTFORDRINGER! Rekruttering - hvordan fange opp de unge musikerne?!

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer