For Forum for Kultur og Næringsliv. Øyvind Stålsett fungerende direktør

Transkript

1 STATUS

2 I det store feltet som kultur og næring har blitt både i og utenfor Norge er dynamikken stor, perspektivene mange, ønskene legio og synspunktene mangfoldige. Kunnskapsbehovet er stort, og i Forum for Kultur og Næringsliv ser vi det som en del av vår rolle å bidra til å få fram ny kunnskap, ny innsikt. Derfor har vi i mange år allerede bestilt undersøkelser og analyser innen feltet kultur og næring. I år tar vi dette ett skritt videre, i det vi lanserer første utgave av det vi har som ambisjon skal være en gjentatt øvelse i årene som kommer: å ta temperaturen på feltet kultur og næring gjennom å bestille og publisere undersøkelser, analyser og annet kunnskapsmateriale. En slags årbok, som gir et tidsbilde, som dokumenterer og viser fram viktige sider ved kultur og næringsfeltet i Norge her og nå, en rapport til bruk - ikke til pynt. Her kan vi få belyst både kultur OG næring, kultur SOM næring og kultur I næring, tre sammenstillinger som kan gi ulike blikk inn i feltet. Vi har kalt nyskapningen STATUS Undertittelen i år er To undersøkelser, ett felt. Her har vi ønsket å få vite mer om motivasjonen, om driverne bak samarbeidet når næringslivet samarbeider med kulturen. Hvorfor samarbeider de? Hva får de ut av det? Hvem er de? Er det sammenheng mellom retorikk og virkelighet? Hva mener kunstnerne, kulturinstitusjonene og næringslivsbedriftene? Perduco Kultur, ved Anne Britt Gran, og Agderforskning, ved Kirsti Mathiesen Hjemdahl, har utført to uavhengige, selvstendige oppdrag på samme tema: Å undersøke driverne bak samarbeid mellom bedriftene og kulturen. Den ene - Perduco Kultur - gjennom en omfattende kvantitativ undersøkelse i bedrifter, i kulturinstitusjoner og blant kunstnere. Den andre - Agderforskning - gjennom en kvalitativ studie av 11 forskjellige caser, der næringsliv og kultur har samarbeidet. Den trykksaken du nå holder i hånden gir deg hovedtrekkene av de resultatene forskerne fant. Det fullstendige materialet vil være tilgjengelig på våre nettsider. For Forum for Kultur og Næringsliv Øyvind Stålsett fungerende direktør

3

4 Kultur og næringslivsundersøkelsen 2010 Hanne Vaagen, Seniorrådgiver Anne-Britt Gran, Daglig leder - Rapporten er delfinansiert av BI 11

5 Innledning I Norge er kultursponsing et relativt nytt fenomen som dukket opp på 80-tallet og for alvor slo gjennom på 90-tallet. Da ble deler av næringslivet oppmerksom på at kulturlivet kunne brukes til egne formål, og kulturaktørene begynte å akseptere at pengene kunne komme fra private sponsorer. Næringslivets interesse for kultursponsing bør ses i sammenheng med den økte betydningen av merkevarebygging og bedriftskommunikasjon i et marked Oppdraget med stadig sterkere krav til synlighet og differensiering. Kulturaktørene på sin side hadde behov for både mer penger og bestemte varer og tjenester. I denne rapporten vil begrepene kultursponsing og kultursamarbeid bli benyttet om hverandre, og betraktes som en mer eller mindre instrumentell relasjon mellom bedrift- og kulturaktør der begge parter forfølger sine egne interesser. Dette er i overensstemmelse med nyere definisjoner av kultursponsing som legger vekt på partenes gjensidige utbytte av samarbeidsavtalen. Undersøkelsen kartlegger også andre relasjoner mellom kultur og næringsliv som går utover denne definisjonen. Dette inkluderer rene pengegaver, kjøp av kunstverk til bedriften, kjøp av tjenester fra kunstnere, bytteavtaler uten pengeoverføringer (barteravtaler) og Arts in Recidence dvs. betalte kunstnere som jobber med produkt- eller organisasjonsutvikling. Mandatet for undersøkelsen er å kartlegge følgende forhold. 1. Kultur- og næringslivssamarbeid, her definert som prosjekter eller aktiviteter der begge er likeverdige partnere. 2. Kultursponsing som en forretningsmessig kontrakt med ytelser og motytelser der kulturlivets utbytte er kontanter, varer eller tjenester 3. Støttegaver uten bindinger 4. Bruk av kunstnerisk kompetanse internt i virksomheten for å stimulere til nytenkning og innovasjon, styrke lederferdigheter, skape bedre trivsel, redusere sykefraværet, etc. 5. Hvordan kulturorganisasjoner og kunstnerne oppfatter næringslivets tilnærming Rapporten består av tre delundersøkelser en av bedriftsledere, en av kunstnere og en av kulturinstitusjoner. I 2007 gjennomførte Perduco Kultur en tilsvarende undersøkelse blant bedriftsledere, og det vil derfor være mulig å se på utviklingen de siste tre årene. I tillegg legges det vekt på sammenligning av resultatene fra de tre delundersøkelsene. 12

6 Metode og utvalg Det ble totalt gjennomført 2465 intervju. 748 intervju blant bedriftsledere, 1599 intervju blant kunstnere og 118 intervju blant kulturinstitusjoner. Svarresponsen var på 40 prosent blant kunstnerne og 41 prosent blant kulturinstitusjonene etter 2 purringer. Bedriftene ble trukket tilfeldig fra Perduco næringslivspanel som består av over 7500 bedriftsledere som er rekruttert til et webpanel. Bedriftene er vektet på størrelse og geografi i henhold til offentlig statistikk for å oppveie eventuelle skjevheter i utvalget. Perduco Kultur stod selv for uttrekk, utsendelse av og purring på undersøkelsen. Kunstnerutvalget består av medlemmer fra Norske Musikeres Felles organisasjon (MFO), Norsk Skuespillerforbund (NSF), Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK). Medlemsorganisasjonene mottok en link med undersøkelsen fra Perduco Kultur, men stod selv for utsendelse og påminnelse om undersøkelsen. MFO utgjør 55 prosent av utvalget, NSF 13 prosent NBK og NK utgjør 32 prosent av utvalget. Utvalget er vektet på antall medlemmer med e-post adresser innen hver medlemsorganisasjon, dvs. bruttoutvalget på 3998 medlemmer. MFO sendte kun ut til medlemmer som betaler fast kontingent (såkalt frilanskontigent), ettersom dette er den mest relevante målgruppen for undersøkelsen. Utvalget av kulturinstitusjonene består av medlemmer fra Norges Museumsforbund, Norsk Rockforbund (NRF), Norske Festivaler (NF), Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Perduco Kultur stod for utsendelse og purring av undersøkelsen basert på adresselister som er tilgjengelig på medlemsorganisasjonenes hjemmesider. Norges Museumsforbund utgjør 39 prosent av utvalget NFR og NF 48 prosent, og NTO medlemmer utgjør 13 prosent av utvalget. Kulturinstitusjonene ble også vektet på bruttoutvalget fordelt på medlemsorganisasjoner (287 medlemmer). Samtlige undersøkelser ble gjennomført på web. Undersøkelsen blant bedriftsledere ble gjennomført før sommerferien fra 17. juni til 23. juli 2010, mens undersøkelsen blant kunstnere ble gjennomført etter sommeren i perioden fra 24. august til 7. september Til slutt ble undersøkelsen blant kulturinstitusjoner gjennomført fra 2. september til 17. september

7 14

8 Resultater bedrifter 4 av 10 bedrifter sponser kulturlivet Totalt 41 prosent av bedriftene oppgir at de har sponset og/eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder, og denne andelen har ligget stabilt siste 3 årene (Kilde: Norges Næringslivsundersøkelser NNU*). Det er fremdeles flere bedrifter som sponser idrett og humanitære organisasjoner enn kultur, mens andelen bedrifter som sponser akademia (stillinger/forskningsprosjekter) er klart minst. Fordelingen mellom sponsorkategoriene ser slik ut: Idrett 58 prosent Humanitære organisasjoner 52 prosent Kultur 41 prosent Akademia 6 prosent Det er hovedsakelig de største bedriftene med over 100 ansatte som sponser akademia. Akademisk sponsing er også signifikant overrepresentert blant industribedrifter. Når det gjelder de andre sponsorkategoriene går skillet først og fremst mellom bedrifter over og under 20 ansatte. Vest-Norge skiller seg også ut her ved å ha en større andel bedrifter som sponser humanitære organisasjoner sammenlignet med landet forøvrig. 15

9 Amatørvirksomhet er det prefererte sponsorobjektet Undersøkelsen i 2007 var den første i norsk sammenheng som viste at norske bedrifter foretrekker å sponse amatørvirksomhet framfor profesjonell virksomhet. I årets undersøkelse ser vi at denne tendensen forsterkes ytterligere. Andelen som sponser amatører går opp med 6 prosentpoeng, mens andelen som sponser semiprofesjonell virksomhet (samarbeid mellom profesjonelle og amatører) går tilsvarende ned. Det er over dobbelt så mange bedrifter som har sponset amatørvirksomhet som både profesjonell og semiprofesjonell virksomhet. Regional forankring, tette sosiale nettverk på mindre steder og en lite strategisk bruk av sponsoratene i små og mellomstore bedrifter er noe av forklaringen på dette. 16

10 Figur 1. Figuren viser andel bedrifter som sponser amatør-, profesjonell og semiprofesjonell virksomhet 17

11 Rene pengegaver uten gjenytelse er mest utbredt Rene pengegaver uten noen form for gjenytelse er vanligere enn sponset penger mot gjenytser blant kulturaktører. Når rene pengegaver er den mest utbredte sponsorformen blant norske bedrifter, henger det sammen med at flest bedrifter sponser amatørvirksomhet der det er lite aktuelt med gjenytelser av noe omfang. Når det gjelder de største bedriftene med over 100 ansatte er det derimot mer vanlig å sponse penger mot gjenytelser enn å gi rene pengegaver. Altså store bedrifter er mer tilbøyelig til å kreve noe tilbake av samarbeidet. Store bedrifter sponser i større grad profesjonell virksomhet, der gjenytelser er mer utbredt. 19 prosent av bedriftene har kjøpt kunstverk til bedriften de siste 3 årene. Kvinnelige ledere kjøper i større grad inn kunstverk til bedriften sammenlignet med mannlige ledere. Videre ser vi at bedrifter fra Sør-Norge og Midt-Norge er overrepresentert blant de som kjøper inn kunstverk til bedriften. Tjenesteytende næringer gjør også dette i større grad enn det som er vanlig for industri og varehandel. 13 prosent har kjøpt tjenester fra kunstnere eller kulturaktører slik som konserter, underholdning, foredrag, konsulentråd og lignende. Også her ser vi at kvinner er mer tilbøyelig til å kjøpe inn slike tjenester enn menn. Bransjemessig er det tjeneste ytende næringer som i størst grad kjøper inn slike tjenester fra kunstnere og kulturaktører. 6 prosent av bedriftene har inngått bytteavtaler uten at pengeoverføring har vært involvert eller såkalte bartereller tjenesteavtaler. Dette er like vanlig i store som små bedrifter. Arts in Recidence dvs. betalt kunstner over tid som jobber med produkteller organisasjonsutvikling i bedriften, er fremdeles sjelden i Norge. Kun 1 prosent av bedriftene oppgir at de har beskjeftiget seg med dette de siste 3 årene. 12 prosent av bedriftene oppgir at de har beskjeftiget seg med kulturlivet på andre måter. Dette er i hovedsak kjøp av annonser eller støtte til idrettslag. 18

12 Figur 2. Figuren viser andel bedrifter som har beskjeftiget seg med ulike former for sponsorat siste 3 årene 19

13 Styrking av nærmiljøet er viktigste sponsormotiv De tre viktigste motivene for å sponse kulturlivet er styrking av nærmiljøet/regionen hvor bedriften er lokalisert (80 prosent), styrking av kulturlivet (75 prosent) og å vise bedriftens samfunnsansvar (73 prosent). Deretter ser vi at markedsføring av bedriftens navn og produkter (55 prosent), personlig interesse for kunst og kultur (53 prosent) og ren veldedighet (52 prosent) er de viktigste motivene for kultursponsing. De største bedriftene med over 100 ansatte oppgir i større grad markedsføring av bedriftens navn og produkter som viktig sammenlignet med mindre bedrifter, og kvinner oppgir i større grad enn menn personlig interesse for kunst og kultur. 42 prosent av bedriftene oppgir at det å skape trivsel er en viktig motivasjon for sponsing av kulturlivet. Kvinnelige ledere er også klart mer opptatt av trivsel som motivasjonsfaktor enn menn. Dernest oppgir 1 av 3 bedrifter attraktivitet i arbeidsmarkedet/rekruttering som viktig motiv for å sponse kulturlivet. Like stor andel bedrifter oppgir nytenkning og innovasjon som et viktig motiv. Menn oppgir i større grad attraktivitet i arbeidsmarkedet/rekruttering enn kvinner, mens kvinner er mer opptatt av nytenkning og innovasjon enn menn. Viktigheten av nytenking og innovasjon som motivasjon er også økende med størrelsen på bedriften. 27 prosent av bedriftene oppgir utviding av det profesjonelle nettverket som en viktig motivasjonsfaktor, mens 20 prosent oppgir enten pleie av de ansatte/frynsegoder eller tilgang til kulturlivets kompetanse og kreativitet som viktige motivasjons faktorer for sponsing av kulturlivet. De største bedriftene med over 100 ansatte er mer opptatt av å pleie de ansatte/frynsegoder sammenlignet med mindre bedrifter, mens kvinnelige ledere er overrepresentert blant de som oppgir tilgang til kulturlivets kompetanse og kreativitet som en viktig motivasjon. 18 prosent av bedriftene som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder oppgir at reduksjon av sykefraværet har vært en viktig motivasjon. Kvinner oppgir dette i større grad enn menn, og bedrifter fra Nord-Norge oppgir dette i større grad enn bedrifter fra landet forøvrig. Færrest bedrifter (11 prosent) oppgir styrking av lederferdigheter som en viktig motivasjon for sponsing av kulturlivet. 20

14 Figur 3. Figuren viser motiver for sponsing blant bedrifter som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder 21

15 Diskrepans i innfrielse av forventninger Det er til dels stor diskrepans mellom bedrifter, kunstnere og kulturinstitusjoner når det gjelder hvorvidt deres forventninger til samarbeidet blir innfridd. Kulturlivet får i større grad innfridd dem enn næringslivet. 31 prosent av bedriftene som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder oppgir at forventningene innfris i stor eller svært stor grad, mens 18 prosent oppgir forventningene er blitt innfridd i svært liten eller liten grad. Forventningene innfris i økende grad med størrelse på bedriftene, noe som kan skyldes at større bedrifter ofte har klarere målsettinger enn det som er tilfellet for mindre bedrifter. Mens det kun er 31 prosent av bedriftene som får forventingene innfridd, oppgir over halvparten av kunstnerne (53 prosent) og kulturinstitusjonene (56 prosent) at de får innfridd sine forventninger til samarbeidet. Resultatene viser også at forventningene i størst grad ble innfridd i forhold til styrking av lederferdigheter, og i minst grad innfridd i forhold til motivene ren veldedighet, styrking av nærmiljø/region, styrking av kulturlivet og samfunnsansvar. Dette skyldes først og fremst at de viktigste motivene er filantropisk begrunnet, og vil derfor være vanskeligere å innfri i sin natur. 22

16 Figur 4. Figuren viser i hvilken grad forventningene til samarbeidet innfris blant bedrifter, kunstnere og kulturinstitusjoner som har erfaring med samarbeid siste 12 måneder 23

17 Kulturlivet i bedriftens nærmiljø er viktigst for de ansatte Figur 5. Figuren viser betydningen av kulturlivet i bedriftens nærmiljø for ulike målgrupper og forhold, kun blant bedrifter som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder Flest (56 prosent) oppgir at kulturlivet i bedriftens nærmiljø/region er viktigst for de ansatte. Dernest synes kulturlivet å være viktigst for bedriftens ledelse (50 prosent). Kulturlivet synes å være noe viktigere for ansatte i store bedrifter enn i små, det samme gjelder for bedriftens ledelse. Videre oppgir 42 prosent at kulturlivet er viktig for privatkunder/forbrukermarked, mens 39 prosent oppgir at kulturlivet er viktig for bedriftsmarkedet. 1 av 4 bedrifter oppgir at kulturlivet er viktig for bedriftens posisjon i arbeidsmarked/rekruttering, mens 23 prosent synes kulturlivet er viktig for henholdsvis bedriftens valg av lokalisering og bedriftens innovasjonsevne. Bedrifter fra Sør-Norge oppgir i større grad enn landet for øvrig at kulturlivet er viktig for bedriftens posisjon i arbeids markedet/rekrut tering. 24

18 Stagnasjon i kultursatsningen blant dagens sponsorer Figur 6. Figuren viser andel som vil satse mer, mindre eller like mye på kultur i fremtiden blant bedrifter som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder 7 prosent av eksisterende sponsorer ønsker å satse mer på kultur, 8 prosent ønsker å satse mindre på kultur, og 72 prosent ønsker å satse like mye på kultur som i dag. Dette tyder på en stagnasjon i satsingen på kultur blant dagens sponsorer. Sammenligner vi resultatene med 2007, var det 12 prosent som ønsket å satse mer mot 2 prosent som ønsker å satse mindre. Vi ser altså at det var en større optimisme blant kultursponsorene ved samme tidspunkt for 3 år siden enn i dag, noe som kan henge sammen med finanskrisen i

19 9 av 1o beslutningstakere er administrerende beslutningstaker Figur 7. Figuren viser hvem som tar beslutning om hva som skal sponses i bedrifter som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder 90 prosent oppgir at det er leder eller administrerende som bestemmer hva som skal sponses i deres bedrift, mens 11 prosent oppgir at det er markedsavdelingen som bestemmer dette. Kun 3 prosent av bedriftene oppgir at de har egen sponsoravdeling eller at beslutningen tas tilfeldig. Ikke uventet er de største bedriftene overrepresentert blant de som har enten egen markedsavdeling, kommunikasjonsavdeling eller sponsoravdeling som tar denne beslutningen. Når det er markedsavdelingen eller kommunikasjonsavdelingen som har ansvaret for sponsoratene, er det også større sannsynlighet for at sponsingen er mer integrert i øvrig markedskommunikasjon i bedriften. Resultatene fra undersøkelsen viser også at det i de fleste tilfellene (87 prosent) er leder eller administrerende som har ansvar for å aktivere sponsoratet. Dette gjelder først og frem i mindre og mellomstore bedrifter, men er likevel en indikasjon på liten integrasjon av kultursponsorater eller samarbeid i norske bedrifter. 26

20 Diskrepans i synet på kultursamarbeid Figur 8. Figuren viser plassering på aksen ren veldedighet- ren markedsføring, kun blant bedrifter og kulturinstitusjoner med erfaring fra samarbeid siste 12 måneder Bedriftene plasserer i mye større grad samarbeidet som veldedighet enn det kulturinstitusjonene gjør. Over halvparten av bedriftene og kun 14 prosent av kulturinstitusjonene plasserer sitt samarbeid med tyngdepunkt på veldedighet (score 1 og 2), mens 19 prosent av bedriftene og 38 prosent av kulturinstitusjonene plasserer samarbeidet med tyngdepunkt på markedsføring/investering (score 4 og 5). På en skala fra 1 5, der 1 er ren veldelighet/ goodwill og 5 er ren markedsføring/investering, ligger bedriftene på en gjennomsnittscore på 2,5, mens kulturinstitusjonenes gjennomsnittscore er 3,3. Store bedrifter er derimot mer tilbøyelig til å se på samarbeidet som markedsføring. 27

21 Økt interesse for kultursamarbeid blant potensielle sponsorer Figur 9. Figuren viser interesse for fremtidig kultursponsing blant bedrifter som ikke har sponset eller samarbeidet med kulturlivet siste 12 måneder Mens det var få sponsorer som ville satse mer på kultursponsing fremover, er det en økt interesse for kultursamarbeid blant potensielt nye sponsorer. 16 prosent av bedrifter som ikke har sponset siste 12 måneder ønsker å samarbeidet med kulturlivet frmover, mot 12 prosent ved tilsvarende måling for Det er ingen signifikante forskjeller mellom størrelsen på bedriftene i forhold til interesse for fremtidig sponsing, som tilsier et økt potensial for nye kultursamarbeid både blant mindre og større bedrifter. 28

22 Resultater kunstnere og kulturinstitusjoner 2 av 3 kunstnere har erfaring med oppdrag fra næringslivet 66 prosent av kunstnerne har erfaring med kunstneriske/kulturelle oppdrag for private bedrifter. Denne andelen er 76 prosent blant skuespillere, 80 prosent blant musikere og 55 prosent blant kunsthåndverkere og billedkunstnere. Når det gjelder type oppdrag har skuespillere først og fremst erfaring med underholdning, kreative prosesser og reklame. Også musikere har hovedsakelig erfaring med underholdning og kreative prosesser i tillegg til å være musikkfaglige konsulenter. Kunsthåndverkere og billedkunstnere har ikke uventet mest erfaring med utsmykkingsoppdrag i næringslivet, men gjennomfører også en del foredrag, konsulentoppdrag og workshops. 29

23 Kunstnerisk virksomhet som kulturnæring og kunstneren som kulturentreprenør Figur 10. Figuren viser andel kunstnere som tenker på sin virksomhet som kulturnæring 61 prosent av kunstnere tenker i stor eller svært stor grad på sin virksomhet som kulturnæring, mens 15 prosent oppgir at de i svært liten eller liten grad gjør det. Kunsthåndverkere og billedkunstnere oppfatter sin virksomhet i noe mindre grad som kulturnæring, sammenlignet med skuespillere og musikere. Unge kunstnere under 30 år og kunstnere fra Midt- Norge er overrepresentert blant de som tenker på sin virksomhet som kulturnæring i svært stor grad. For øvrig viser resultatene fra undersøkelsen at når kunstnere skal oppgi hvilken betegnelse de synes er mest dekkende for sin virksomhet, oppgir hele 8 av 10 Kunstner (her inkludert skuespiller og musiker), mens kun 2 prosent oppfatter seg selv som kulturentreprenør. 9 prosent synes kulturarbeider er mest dekkende. Dette tyder på at kulturnæringsbegrepet har hatt større gjennomslag i kunstnerstanden enn entreprenørbegrepet. Disse funnene kan også tolkes i retning av at det ikke er en uoverkommelig motsetning mellom det å betrakte seg som kunstner og tilhøre en kulturnæring. 30

24 Årsaker til hvorfor det ikke samarbeides Figur 11. Figuren viser årsaker til hvorfor ikke kunstnere og kulturinstitusjoner samarbeider med private bedrifter Kunstnere oppgir manglende tilbud (58 prosent) som hovedårsak til at de ikke samarbeider med næringslivet, mens kulturinstitusjoner oppgir at de ikke finner passende bedrifter å samarbeide med (44 prosent). Dernest oppgir kunstnere at de ikke har ønsket å orientere seg i retning av private bedrifter (25 prosent) og at det ikke har falt dem inn og samarbeide (23 prosent) som begrunnelser for manglende samarbeid. Verken kunstnere eller institusjoner er spesielt bekymret for at samarbeidet kan påvirke deres kunstneriske integritet negativt. At kun 7 prosent av kunstnerne oppgir kunstnerisk integritet som årsak til at de ikke samarbeider med private bedrifter er noe overraskende i forhold til hvor uttalt motstanden mot privat næringsliv fremdeles er i enkelte kretser. 31

25 Karakteristikker av samarbeidet med næringslivet Figur 12. Figuren viser hvordan kunstnere og kulturinstitusjoner karakteriserer samarbeidet med næringslivet Samarbeidet med næringslivet karakteriseres først og fremst som positivt i forhold til nye nettverk. Deretter karakteriseres samarbeidet som spennende og lærerikt om det private næringslivet. Flere kulturinstitusjoner enn kunstnere oppgir nye nettverk og at det er spennende og lærerikt. En større andel kunstnere enn institusjoner oppfatter samarbeidet som kunstnerisk stimulerende og at de gjør det kun av økonomisk nødvendighet. Oppfatningen er omtrent lik mellom de to gruppene i forhold til utfordring av egne holdninger. Flere kulturinstitusjoner enn kunstnere synes samarbeidet er for tidkrevende. 32

26 Samarbeidet gjennomføres i stor grad som planlagt Figur 13. Figuren viser i hvilken grad samarbeidet med næringslivet gjennomføres som planlagt 74 prosent av kulturinstitusjonene oppgir at samarbeidet med næringslivet i stor eller svært stor grad gjennomføres som planlagt. Denne andelen er 69 prosent blant kunstnere. Skuespillere oppgir dette i større grad enn de andre kunstnergruppene. Kun 5 prosent oppgir at samarbeidet ikke gjennomføres som planlagt. Årsakene til dette er først og fremst interne utfordringer i forhold til forankring, uklare avtaler, manglende kompetanse og utskiftning av personer (åpent spørsmål i spørreskjema). 33

27 Gode tilbakemeldinger fra næringslivet Figur 14. Figuren viser tilbakemeldinger på samarbeidet fra næringslivet 81 prosent av kulturinstitusjonene har fått meget gode eller ganske gode tilbakemeldinger for sin innsats i samarbeidet med næringslivet, mens denne andelen er 88 prosent blant kunstnere. Skuespillere har en større andel meget gode tilbakemeldinger sammenlignet med de andre kunstnergruppene. 34

28 Stort ønske i kulturlivet om framtidig samarbeid med næringslivet Figur 15. Figuren viser kulturaktørenes ønske om å samarbeide med private bedrifter i fremtiden blant de som ikke har erfaring med samarbeid Vi har tidligere sett at 16 prosent av bedriftene som ikke har samarbeidet med kulturlivet før, ønsker å gjøre dette i fremtiden. Tilsvarende andeler som ønsker samarbeid med næringslivet er 53 prosent blant kunstnere og 77 prosent blant kultur institusjoner. Kunst håndverkere og billedkunstnere ønsker i større grad å samarbeide med næringslivet fremover, sammenlignet med skuespillere og musikere. Ønsket om samarbeid i fremtiden er altså mye større fra kulturen sin side enn fra næringslivets. 35

29 Oppsummering Resultatene viser at det er en status quo i andel bedrifter som har sponset eller samarbeider med kulturlivet de siste 3 årene. Det er også færre sponsorbedrifter som er villig til å sponse kulturlivet mer i fremtiden. Når det gjelder nye sponsorer, viser resultatene et økt potensial både blant mindre og større bedrifter. Kunstnere og kulturinstitusjoner på sin side er nå svært positive til slike bedriftsamarbeid. Når det gjelder motivene for sponsing med kulturlivet, ser vi en tendens mot at veldedighetsmotivet er styrket de siste 3 årene. Det er klart flere bedrifter som betrakter sponsing som veldedighet enn som markedsføring. Næringslivet får i mindre grad innfridd sine forventninger til samarbeidet enn kulturlivet. Dette kan tilsynelatende virke paradoksalt ettersom næringslivet i større grad oppfatter samarbeidet som veldedighet og derav skulle hatt lavere forventninger sammenlignet med kulturlivet. Det faktum at det er store forskjeller i synet på hva samarbeidet egentlig er og betydelige forskjeller i hvorvidt forventingene til samarbeidet innfris, tilsier at det finnes en kommunikas jonssvikt og en stor kommunikasjonsutfordring i relasjonen mellom kulturog næringsliv. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på kultursamarbeid fremdeles preges av første generasjonssponsing hvor administrerende leder i stor grad både tar avgjørelsene om hva som skal sponses og har ansvaret for aktivering av sponsoratene. Det er ingenting som tyder på større integrasjon av sponsoratene i øvrig markedskommunikasjon, tvert imot synes veldedighet å ha blitt en viktigere begrunnelse for å samarbeidet med kulturlivet. Det er stadig kun de store bedriftene over 100 ansatte som er mer markedsføringsorienterte i sine sponsorater og som slik sett beveger seg i retning av 2. sponsorgenerasjon. Når resultatene også viser at næringslivet i enda større grad enn før foretrekker å sponse eller samarbeide med amatører og det viktigste motivet for å sponse er å styrke bedriftens nærmiljø, tyder dette på at kultursponsing/samarbeid i Norge hovedsakelig handler om å støtte det frivillige og lokale kulturlivet og om bedriftens lokale forankring og legitimitet. Dette viser også at de store sponsorbedriftenes strategiske og profesjonelle sponsorater er utypiske i norsk næringslivskontekst. Samtidig er det disse sponsorbedriftene som ofte er de prefererte og typiske i det profesjonelle kulturlivet. 36

30 37

31 38

32 Samarbeidsformer kultur og næringsliv 2010 Kirsti Mathiesen Hjemdahl Jon Olav Pedersen Emma Lind Line Førre Grønstad 39

33 Samarbeidsformer Kultur og næring møter hverandre på mange forskjellige måter, med ulike motiv som utgangspunkt og med mange ulike effekter. I det flere bedrifter finner samarbeidspartnere innenfor kultursektoren, er det viktig å dokumentere og utvikle mer dyptgående kunnskap om hvordan kultur og næring faktisk samarbeider. Dette er avgjørende for utviklingen av feltet å vite mer om hva er det som skjer når næring og kultur møtes. Det er et uforløst uttak av potensial i koplingen mellom kultur og næring. Dette kan stimuleres ved å få bredere og dypere kunnskap om hva som er suksesskriterier, og hva som er fallgruver i utviklinger av slike samarbeidsformer både for næringslivet, for kunstlivet og den enkelte kunstner. I 2009 utlyste Forum for Kultur og Næringsliv et prosjekt for å samle kunnskap og forståelse rundt de ulike typene samarbeidsformene som befinner seg i kultur og næringsfeltet. Agder-forskning AS fikk oppdraget å se nærmere på hvordan dette feltet er i utvikling og hvilke tendenser som finnes, ut fra en kvalitativ case studie. Kultur og næring I samsvar med det Forum for Kultur og Næringsliv ønsker mer informasjon om, er studiene fokusert på å få fram næringslivsperspektivet i form av mer og dypere kunnskap om hva som er næringslivets drivere for samarbeid med kulturlivet i fremtiden. I tillegg stilles det spørsmål til hvilke forventninger beslutningstakere i næringslivet har til samarbeid med kulturlivet og kunstnere. Et annet fokus i studiene er kulturlivets og kunstnernes perspektiv, nærmere bestemt hvordan oppfatter kulturlivet og kunstnerne næringslivets tilnærming? Dette er spørsmål som fokuserer på holdninger, motivasjon, forventninger og erfaringer, som krever at man går i dialog med beslutningstakere i næringslivet, kunstnere og kulturaktører, og andre aktører som er drivere for samarbeid mellom kultur og næring (som såkalte mediators). Særlig gjelder dette i forhold til ønske om dypere kunnskapsgrunnlag om drivere for å stimulere til økt interaksjon mellom kunst, kultur og næring. Samarbeid med ulik grad av integrering Samarbeidsformene som Forum for Kultur og Næringsliv fremhever som særlig interessante å fokusere på, er av gradert involvering og forpliktelse, hvorav kulturog næringslivssamarbeid, i form av prosjekt eller aktiviteter der begge er likeverdige partnere, representerer den med dypest involveringsgrad. Bruk av kunstnerisk kompetanse internt i virksomheten for å stimulere til nytenkning og innovasjon, styrke lederferdigheter, skape bedre trivsel eller redusere sykefravær er eksempler på slike likeverdige samarbeids prosjekt eller aktiviteter. Kultursponsing, som en forretningsmessig kontrakt med ytelser og motytelser der kulturlivets utbytte er kontanter, varer eller tjenester, kan inneha ulike grader av involvering men er ikke avhengig av graden av involvering som likverdig partnerskap har. Støttegaver uten bindinger anses som den minst forpliktende og involverende samarbeidsformen, og der næringslivet har minst bevisst forhold til kulturaktøren. 40

34 For å forstå nærmere hvordan de ulike formene fungerer og den effekten de har, har vi identifisert ulike cases som alle har ulik grad av involvering. Sponsing og gaver er en veletablert type for samarbeid mellom feltene, men det er grunn til å anta at det største potensialet for verdiskapningen og innovasjon er når kulturorganisasjoner og aktører er likeverdige partnere med næringsliv i prosjekter. dypere involvering. Første del tar for seg milde gaver og sponsing av folkefest, hvor sponsorvirksomhet knyttet til arrangementet Tall Ships Races blir presentert i forhold til sponsing som nettverksbygging og profesjonalisering av sponsor investeringer. Andre del ser på kreative allianser i kulturlivet, hvor kulturinstitusjoner er hovedaktører i tre case som er forskjellige i sine utgangspunkt, utfordringer og muligheter. med kunst- og kultur. Til slutt avrunder vi med å reflektere rundt noen forhold som har innflytelse på utfall av samarbeid, under overbevisningen om at det handler om å være bevisst! The understanding for using artistic competence and methods to develop business is sometimes difficult to understand for the stakeholders; businesses, artists, mediators and national policy makers. To conduct research and collect best/worst cases is essential to visualise the effects of creative partnerships between the cultural sector and the business sector and extremely important to develop the area. Pia Areblad, Direktør i TILLT KreaNord, 11/ Vi har derfor valgt å fokusere en del av casene våre på slike samarbeidsformer. Vi ønsker samtidig å få opp noe mindre samarbeid knyttet til kultursponsing eller støttegaver uten forpliktelser, for å få frem motiv, holdninger, forventninger og erfaringer til disse samarbeidsfomene særlig med tanke på vurdering av potensialet og interesse for utvikling av Tredje del fokuserer på kreative allianser i næringslivet, og likeverdig samarbeidsprosjekt mellom tre virksomheter og tre kunstnere. Fjerde del går inn i samarbeid som strategisk samfunnsansvar, og peker på mer langsiktige og kommersielt fundamenterte samarbeidsformer, hvor aktørene har satt seg i lokomotivposisjon med uttalt ønske om å påvirke flere til å ta i bruk og inngå samarbeid 41

35 Milde gaver og Tall Ships Races kan beskrives som et VM for seilskuter, og er et løp arrangert av Sail Training International (STI) som har som formål å utdanne unge mennesker gjennom seiltrening uavhengig av nasjonalitet, kultur, religion, kjønn og sosial bakgrunn. Gjennom de sosiale aspektene av arrangementet blir tradisjoner, kultur og kunnskap rundt seglskutene tatt vare på. Den årlige seilasen går mellom fire havner, og har vært arrangert i Europa siden Tidligere år har blant andre Måløy, Ålesund, Bergen og Fredrikstad vært vertshavner. I 2014 kommer båtene igjen til å seile til havnene i Bergen og Fredrikstad. Stavanger er vertshavn i I 2010 deltok i underkant av 80 skuter med i alt 3000 i mannskap fra flere verdensdeler. Arrangørene - Kristiansand kommune, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og Kristiansand Havn anslo i forkant at sponsing av folkefest mennesker ville komme på arrangementet. Få dager etter at båtene hadde seilt, anslo de at det hadde vært mellom og mennesker innom havneområdet. Flere lokalpolitikere tok til ordet for at det var bare å begynne å forberede ny søknad frem mot Sist Bergen hadde rollen som vertskapsby var i Da fikk over mennesker med seg den maritime festivalen. Her må flere dra lasset slik at vi igjen kan oppleve en folkefest i Bergen. Byråden som oppfordrer lokalt næringsliv til å bidra, i Bergensavisen etter at Tall Ships Races 2014 er landet Under forutsetning av at næringslivet bidrar På samme tid som store begivenheter knytter store forventninger til seg om å tiltrekke seg folkemengder og skape folkefester, være identitetsbyggende og profilskapende, gi synlighet og stolthet så er det også knyttet kostnader, ofte store kostnader, til begivenheter som Tall Ships Races. Alle vi har snakket med synes Fredrikstad har en attraktiv havn å komme til og vi syntes det er kjempeviktig for Fredrikstad å ha en folkefest hvert 10. år Ordføreren til Fredrikstad blad, etter byen fikk Tall Ships Races 2014 Fra festivalmarkedet vet man at det er høyrisiko man driver med, når noe så ukontrollerbart som dårlig vær kan rive grunnen ut av enhver positiv bunnlinje. Om solen skinner og folk strømmer til, vet man også at det ikke nødvendigvis er de som har tatt risiko som sitter igjen med størst økonomisk fortjeneste. Det er kommunene, sammen med næringsforeningene og havnene, som vanligvis tar initiativ til Tall Ships Races arrangementene. Tall Ships Races er et gigantarrangement, som med ett unntak; Måløy, har gitt vertsbyene full valuta for pengene. Skriver Jobb & Næring i Haugesund, etter at rådmannen legger Haugesunds søknad for Tall Ships Races 2014 på is Kommunene forutsetter ofte i sine budsjett at det private næringsliv skal bidra inn med rundt halvparten av kostnadene. Arrangementene deler gjerne opp i ulike sponsorater, eksempelvis hovedsponsor, prosjektsponsor og sponsor som Stavanger har valgt å gjøre det fremfor deres arrangement i

36 En gigantisk folkefest En eventyrlig folkefest Himmel og hav for en folkefest Overskriftene i media er mange, men merkelig likelydende før og under Tall Ships Races Kristiansand Foto: Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Agderforskning Det er knyttet ulike rettigheter, tjenester og ytelser til de ulike sponsoratene. Noen vil kunne anse et sponsorat som milde gaver de egentlig ikke forventer å få særlig ut av, mens andre vurderer det som investeringer som de forventer tydelig avkastning på. To caser fra Tall Ships Races 2010 presenterer ulike tilnærminger til den egen rollen som sponsor. Det første tar for seg nærmest hele sponsorgruppen, fra generalsponsor til hovedsponsor, partnere og leverandører som var kategoriene som Kristiansand valgte å operere ut fra. Her skildres betydningen av arrangementet som møteplass. Det andre caset går nærmere inn på en av hovedsponsorene, nemlig National Oilwell Varco AS (NOV), som har en helt klar investeringsprofil på sponsoratet mot Tall Ships Races. National Oilwell Norway AS er et heleid datterselskap av National Oilwell Varco Inc., som har hovedkontor i Houston, Texas. National Oilwell Varco er globalt ledende innen salg, design, fabrikasjon og ferdigstillelse av systemer og produkter til olje- og gassindustrien. National Oilwell Varco er en internasjonalt anerkjent leverandør av innovative, høyteknologiske løsninger og har mer enn ansatte, fordelt på over 50 land. National Oilwell Varco har i dag 2500 medarbeidere i Norge. National Oilwell Norway AS har hovedkontor i Kristiansand, avdelingskontor i Stavanger, Molde og Asker og underavdelinger i Tønsberg og Trondheim. Fra sponsorpresentasjon Tall Ships Races,

37 Sponsing som Tall Ships Races er langt fra gratis å få til og i tillegg til finansiering fra det offentlige var det mange sponsorer som bidrog. Vi snakket med femten av sponsorene om motivasjonen for å bidra. Her har vi kalt disse for lokalmarkedsbedrifter og globalmarkedsbedrifter, der forskjellen er at sistnevnte i liten grad har de besøkende under Tall Ships Races som sine kunder. Bedriftene ser sponsingen av Tall Ships Races på forskjellige måter. Det er som forretningstransaksjon, der innbetalingen gir visse goder som for eksempel profilering i media. Her dominerer lokalmarkedsbedriftene. Det er som støtte av regionen, der Tall Ships Races profil som folkefest er noe bedriftene vil assosieres med eller bidra til. Dette gjelder særlig globalmarkedsbedriftene og de større lokalmarkedsbedriftene. Sponsingen er også sett som investering, der positive assosiasjoner til arrangementet, deltagelse i sponsorsamlinger og andre former for å være tilstede, på kort nettverksbygging eller lang sikt bidrar til økt inntjening. Dette gjelder i noen grad de fleste bedriftene, men lokalmarkedsbedriftene dominerer likevel. Når sponsorene for Tall Ships Races forteller om sine erfaringer er det gjerne møtene mellom egen bedrift og andre som blir vist til. Dette gjelder, for det første, erfaringene med arbeidet opp mot arrangørene. Undersøkelsen viste at de fleste bedriftene ble kontaktet av Tall Ships Races, og sponsorforholdet vokste fram gjennom jevnlig kontakt og møter. Arrangørene av Tall Ships Races i Kristiansand ble i forkant oppfattet som profesjonelle aktører, et inntrykk som den jevnlige kontakten i forkant og under arrangementet, bekreftet. For bedrifter som ofte blir spurt om støtte var det til hjelp å ha kjennskap til arrangementet i seg selv fra andre byer tidligere, og til personene og aktørene som arbeidet med Tall Ships Races i Kristiansand på forhånd. De større lokalmarkedsbedriftene opplever at mange, for eksempel kulturaktører, ønsker sponsing. Vi ønsker mer bevissthet rundt kontakten med disse aktørene. Vi syns at kulturaktørene her i regionen har en jobb å gjøre med å løfte seg på et høyere nivå. Det er ikke nok bare å komme med et tilbud, en må forstå og sette seg inn i sponsorenes strategi og dermed også deres behov. Større lokalmarkedsbedrift For det andre er det et sted der en kunne vise seg fram for et publikum bestående av potensielle kunder og framtidig ansatte. Jeg er glad for at vi kan assosieres med et slikt arrangement. Vi var ikke veldig synlige, men det var med på å vise at vi tar samfunnsansvar. Større globalmarkedsbedrift Jeg har inntrykk av at mange heller vil bruke penger på annonser i Fædrelandsvennen. Mindre lokalmarkedsbedrift Jeg gjør ikke dette bare på gøy, men jeg tror likevel ikke jeg tjener penger på det. Det er viktig å kunne vise gamle og nye kunder at vi kan håndtere store arrangement og at vi har en god logistikk. Mange av våre kunder er mer opptatt av gjennomføringsevne og seriøsitet enn av pris. Dermed er dette et godt eksempel som vi kan ha med videre i vår CV og vise til i forhandlinger videre. Mindre lokalmarkedsbedrift Vi går ikke inn i sponsorat bare for å være snille, men for å få noe tilbake. Her er det viktig både å bygge omdømme, vise at vi er en aktør i regionen og å skape forretning på, og rundt arrangementet. Mindre lokalmarkedsbedrift For det tredje fungerte Tall Ships Races som et treffsted for bedriftene, som 44

38 Sponsorteltet med hovedscenen i bakgrunnen. Foto: Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Agderforskning gjennom kontakt med hverandre gjorde nye avtaler, fikk nye ideer og bedre kjennskap til eget marked og omgivelser. Slik kontakt oppstod og ble vedlikeholdt gjennom jevnlige sponsortreff i forkant, og gjennom samvær i sponsorrestauranten under arrangementet. Det er et arrangement som gjør det mulig å profilere oss. Størrelsen og at det favner bredt gjør at vi kan profilere oss overfor mange. Samtidig gjør det at vi kan nå ut til to segment, både privatpersoner, og bedrifter gjennom sponsormøtene. Mindre lokalmarkedsbedrift Det var mange folk [i sponsorrestauranten], og den fungerte som en viktig arena. Jeg tror mange ikke innså hvor viktig den faktisk var. Vi inngikk flere avtalar med nye kunder på sponsorrestauranten som en følge av at folk var nysgjerrige på oss og de nye produktene vi kunne tilby som andre ikke hadde. Dermed ble det et rom, en arena for nye samtaler. Større lokalmarkedsbedrift Samlingene fungerer som en tankesmie - når en treffer hverandre flere gonger kan en komme med nye tanker. Større lokalmarkedsbedrift Men ikke alle syntes disse samlingene var nyttige. Behovene varierte for de ulike bedriftene etter størrelse, produkt og marked, der nytten bedriftene så i arrangementet i stor grad hang sammen med forventningene og innsatsen. Disse samlingene der alle sponsorene møttes, var ikke så bra som jeg syns de kunne ha vært. Det ble lagt vekt på slike ting som kleskolleksjoner. Vi ville heller treffe lokale foretak, både kunder og leverandører, og bli bedre kjent. Større globalmarkedsbedrift Sponsorsamlingene førte i liten grad til business for vår del. Slik sett syns jeg godt det kunne ha vært flere foretak innen maritime næringer tilstede. Da hadde også vi hatt større interesse for å gjøre mer med sponsingen enn bare å gi en gave. Større globalmarkedsbedrift 45

39 Profesjonalisering av Med egen Tall Ships Race-bil kjørende frem og tilbake fra Drilling Bay til havneområdet, fylles standen til National Oilwell Varco (NOV). Fra mer tradisjonell logokommunikasjon i form av flagg, skilt, banner og ballonger, til mer utradisjonelle som en olje-plattform miniatyr, lasteskip med digitalt målesystem for riktig lagring av gods, stol med konsoll til å håndtere en kran med hivekompensert laste- og lossesystem. Mange er nysgjerrige; Hva er det? Hvordan fungerer det? Hvorfor bruker dere sånn? NOV-ansatte kommer innom med sine familier, for å vise hva de egentlig arbeider med. Det samme gjør ansatte som er frivillige under Tall Ships Races, som viser mannskap fra sine skip rundt på standen. Utfordringen Er du like smart som en NOVingeniør? trigger flere til å teste krefter mot NOVs beste ingeniører. Det er utarbeidet eget spørsmålshefte sammen med utforming av flere praktiske oppgaver, som folk bryner seg på. NOVballonger og NOV-drops sees over alt. På NOV standen skal det være folk som er kompetente, de beste ingeniørene og toppledelse fra HR. Vi ønsker å sponsorinvesteringer bygge opp under at vi er verdens største og verdens beste. Da må både utstyret og menneskene være imponerende. Kjell Anders Olsen Kommunikasjons-ansvarlig NOV Standen er en viktig aktivitet for NOV under Tall Ships Races. Den er synlig plassert i hovedområdet, og her inviteres alle inn. Det er flere arrangementer for NOVs egne ansatte, som legges til Tall Ships Races: Sommerfest på Festningen i havneområdet, familiefest på Fullriggeren Sørlandet med eget barneprogram, fest for NOVs humanitære hovedsatsing Livsglede for eldre hvor byens pensjonister inviteres om bord på Fullriggeren Sørlandet til mannskorsang, kaffe, wiener-brød og is. De russiske ingeniørene fra selskapet Gazprom, som er på opplæring hos NOV, får spesialomvisning på det russiske skipet MIR sammen med NOV-instruktører. Logoplassering er bare inngangsbilletten kostnaden blir langt over dobbelt så stor. Fritjof Ruud Frivillig Liason Tall Ships Races og QA/HSE Manager NOV Vi konkurrerer ikke med Tall Ships Races, men prøver heller å bidra til arrangementet. Derfor legger vi sommerfesten til tidlig på kvelden, og oppfordrer våre 600 ansatte til å fortsette festen nede på havneområdet. Kjell Anders Olsen Kommunikasjonsansvarlig NOV Hvorfor investerer NOV i Tall Ships Races? Da Tall Ships Races gikk av stabelen i 2010, var NOV en av hovedsponsorene. Oljeselskapet var blant de første som inngikk avtale, allerede i 2008, med sin hittil største sponsorinvestering. Det var administrerende direktør Eirik Bergsvik som tok avgjørelsen. Hvorfor? Det var flere forhold som spilte inn. Det viktigste var internt, i forhold til de ansatte å bidra til å gi økt stolthet og trivsel. Det andre var å bli synliggjort i regionen, og bygge et positivt omdømme. Dessuten passet arrangementet i tema og profil; med havet, seilskuter, grønn profil, vindkraft, og folkefest. Bergsvik kjente og hadde tillitt til lederen av arrangementet som en som gjennomfører. Noen år tidligere var rekruttering en av NOVs største utfordringer, og den gangen var sponsorinvestering i Quartfestivalen mer passende. Med fokus primært 46

40 rettet mot de som allerede arbeider i NOV, matcher nå Tall Ships Races bedre. Det er lettere og bedre med enkeltarrangement, enn å være med på noe som ruller over flere år. Det er mange som gjerne vil at man skal være med i 2-3 år. Det synes jeg er vanskelig, å inngå sånne langtidsavtaler. Enkeltarrangement er bedre. Det er perfekt. Eirik Bergsvik Administrerende direktør NOV bedriftene er mer opptatt av involvering, profilering og få mer igjen. Tidligere var sponsing såpass tilfeldig at vi kunne få inn en henvendelse, så var det nesten som en stafettpinne hvem kan? Det ble fort uten mål og mening, og vi fikk ikke den vinn/vinn som vi kunne fått. Nå finnes det en plan på hva vi ønsker å oppnå. Det må stemme med hvem vi er, og så må vi få noe mer ut av det enn en logo. Vi har vår egen sponsorgruppe som I kjølvannet av Tall Ships Races i Kristiansand ble det mye avisoppslag om at sponsorkontraktene var unntatt offentligheten. Kunne det være lov, så lenge kommunen var tungt inne som eier av arrangementet? Resultatet ble at listen over sponsorer og deres bidrag ble offentliggjort. Alle våre sponsoravtaler er konfidensielle. Slik vi ser det, er det to ulike grupper som kan ha interesse av hva som står i dem: Konkurrentene våre, og andre sponsorselgere. Det er klart at krav om offentlige sponsorkontrakter påvirker i forhold til hvilke objekter vi vil sponse i fremtiden, sier kommunikasjonsdirektør Kjell Anders Olsen. Systematisk bruk av sponsorinvestering Det er først de siste årene at NOV har begynt å systematisere sponsorinvesteringene. I forbindelse med Tall Ships Races, ble NOV med på sponsortur til St. Petersburg for å lære mer om denne type investeringer. Her opplevde man at det er mange måter å tenke og gjøre sponsing, også mellom arrangementskomiteen og sponsorene. Komiteen var mest opptatt av sponsing gjennom finansiering, mens Foto: Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Agderforskning rapporterer direkte til administrerende direktør, og sterkere sponsorsatsing er forankret i toppledelsen. Det er administrerende som setter budsjettrammer, det er sponsorgruppen som har mandat, og i praksis er det kommunikasjonsansvarlig som følger opp. For å finne ut hvordan man skal utnytte sponsorinvesteringer, eller for å diskutere nye veivalg, så innkalles sponsorgruppen til møte. Det kommer stadig nye forespørsler. Janne Krohn HR Manager NOV Tror du at en kunne brukt kunst eller kultur på mer utvidete områder, for eksempel inn i kreative prosesser for å åpne opp, utfordre en tenkning? Det har jeg aldri tenkt på. Men det kan godt være at det kunne vært nyttig, ja I sånne bedrifter som dette, som er så trauste, bør en absolutt gjøre sånt. Selv om vi etter hvert endrer oss litt, får yngre arbeidskraft, og mer kreative enn de som har vært her i år. Men bruke andre for å åpne opp det har jeg nok tro på at kan være virkningsfullt. Men vi har aldri gjort det. Jeg har faktisk aldri tenkt på det. Eirik Bergsvik Administrerende direktør NOV 47

41 Kreative allianser - i kulturlivet Babyballett under OiOi-festivalen. Foto: Helge Skodvin/Festspillene i Bergen I denne delen blir tre caser der kulturinstitusjoner er noen av hovedaktørene presentert. Casene er svært forskjellige i sine utgangspunkt, utfordringer og muligheter. Mens OiOifestivalen oppstod som et resultat av Festspillene i Bergens behov for endring i profil, var Museale forstyrrelser et prøveprosjekt i regi av Kulturrådet. Mens OiOifestivalen og Museale forstyrrelser ikke lenger eksisterer i sin opprinnelige form, er Kulturhuset i Narvik et sted som kontinuerlig arbeider med å opprettholde en sunn drift. Hos OiOi-festivalen vil vi framheve den viktige rollen som et godt samarbeid mellom aktører som utfyller hverandre har. I dette samarbeidet er det flere parter, der de viktigste er Festspillene i Bergen som er initiativtaker, Spare-banken Vest som finansierer, og OiOifestivalen selv. Festivalen var en selvstendig aktør båret fram gjennom handlingene til de to andre aktørene, og gitt form i et samspill mellom aktører med kunnskap innen kulturfelt, med finansiell styrke, kompetanser innen organisering og evne til kreativitet. Mens initiativ og finansiering var til stede i organiseringen av OiOifestivalen i forskjellige aktører, er forprosjektet Museale forstyrrelser noe annerledes. Prosjektet handler om samtidskunst i kulturhistoriske museer. Her sto Kulturrådet for initiativ og finansiering. Forprosjektformen handler om å høste noen erfaringer og se om Museale forstyrrelser som prosjekt kan leve videre. Forprosjekt som konsept har noe varig ved seg, men fortsettelsen av 48