Direktoratet for naturforvaltnings tilråding om å gi naturtypen kystlynghei status som utvalgt naturtype

Transkript

1 Vedlegg 1 Direktoratet for naturforvaltnings tilråding om å gi naturtypen kystlynghei status som utvalgt naturtype Direktoratet for naturforvaltning (DN) legger med dette fram forslag om å gi naturtypen kystlynghei status som utvalgt naturtype gjennom forskrift etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 52. Forslaget innebærer at naturtypen blir føyd til i lista over utvalgte naturtyper i gjeldende forskrift 13. mai 2011 nr. 512 om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, og at det blir fastsatt handlingsplan for naturtypen. DN tilrår at utvelgelsen av naturtypen skal gjelde for A- og B- lokaliteter i hele landet. En oversikt over alle kommuner med registrerte forekomster av A- og B-lokaliteter med naturtypen, samt størrelsen på arealene, finnes i vedlegg 3. 1 Bakgrunn I dag anses utryddelsen av arter som en av de viktigste og største miljøtrusler verden står overfor. På global basis er det påvist at arter har dødd ut i stadig høyere tempo i løpet av de siste tiårene. Den viktigste årsaken til tap av arter og bestander antas å være bortfall og forringelser av leveområder for planter og dyr som følge av inngrep, arealbruk og arealbruksendringer. Norge har som mål å stanse tap av naturmangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendig økosystemtjenester. I regjeringas politiske plattform (Soria Moria II) heter det at naturmangfoldloven skal brukes aktivt for å sikre at de mest truede naturtypene får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Det er et nasjonalt mål at de mest truede naturtypene skal ha en status som utvalgte naturtyper, jf. Norske miljømål (Prp. 1 S ( ). Til tross for dels omfattende tiltak og positiv utvikling på enkelte områder, har en rekke naturtyper i løpet av de siste femti årene gått sterkt tilbake, noe som bl.a. er dokumentert i Norsk rødliste for naturtyper Av 80 naturtyper som er vurdert i rødlista, er halvparten vurdert til å være truede i Norge i dag. Tilrådingen om å gi kystlynghei status som utvalgt naturtype inngår som ledd i arbeidet med å oppnå målet om å stanse tapet av naturmangfold og å gi truede naturtyper status som utvalgte naturtyper. Forskriften med de første fem utvalgte naturtypene ble fastsatt ved kgl. res. den 13. mai 2011.

2 2 Hjemmelsgrunnlag og vurdering av kriterier for utvelgelse 2.1 Hjemmelsgrunnlag og premisser for utvelgelse Naturmangfoldloven 52 åpner for at det kan fastsettes forskrift om utvalgte naturtyper. Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om: a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot forvaltningsmålet i 4, b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen. Utvelgelsen skjer med tanke på at naturtypen skal tas vare på for framtida gjennom bærekraftig bruk, jf. naturmangfoldloven 1, og for at forvaltningsmålet for naturtyper skal kunne ivaretas i samsvar med naturmangfoldloven 4. Forvaltningsmålet for naturtyper er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. I foredraget til kgl. res. 13. mai 2011 ble følgende sagt om vurderingene etter 52: «Dette innebærer at det i de skjønnsmessige vurderingene av om en art skal prioriteres eller naturtype skal utvelges, vektlegges om arten eller naturtypen er truet i Norge, er truet internasjonalt, eller har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge. Ved valg av arter eller naturtyper vektlegges om flere av lovens kriterier for prioritering eller utvelging gjør seg gjeldende for den aktuelle arten eller naturtypen. Selv om ett eller flere av kriteriene er oppfylt, innebærer dette ikke nødvendigvis at naturtypen eller arten bør få status som utvalgt eller prioritert. Det skal også gjøres vurderinger knyttet til trusselbildet, om bestandssituasjonen har forbedret seg, forverret seg eller er uendret, at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven 8, vektlegging av andre samfunnshensyn, tilgjengelighet av stedfestet informasjon og om andre virkemidler anses som tilstrekkelige, mer effektive eller hensiktsmessige for å beskytte arten eller naturtypen Andre virkemidler skal ikke vektlegges mer enn naturmangfoldlovens virkemidler om utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Dersom arter og naturtyper kan beskyttes mer effektivt eller hensiktsmessig gjennom sektorforvaltningens egne virkemidler, frivillige Side 2 av 27

3 avtaler, vern eller virkemidler etter plan- og bygningsloven, bør disse virkemidlene benyttes.» Et viktig premiss for det utvalget som er gjort, er at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og tilgjengelighet av stedfestet informasjon om de aktuelle naturtypene. Et annen viktig premiss har vært at ikke andre virkemidler enn bruk av naturmangfoldloven 52 framstår som mer hensiktsmessige eller effektive for ivaretagelse og beskyttelse av naturtypen. En beskrivelse og vurdering av aktuelle juridiske og økonomiske virkemidler som kan bidra til å ivareta kystlynghei foreligger i del 2 av faggrunnlaget for naturtypen som er vedlagt tilrådingen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 er lagt til grunn som retningslinjer i forbindelse med arbeidet med å foreslå utvalgte naturtyper. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Vurdering av kriterier for utvelgelse Nedenfor følger en kort beskrivelse av naturtypen kystlynghei, og en vurdering av kriteriene for utvelgelse i naturmangfoldloven 52. En mer detaljert gjennomgang av disse, og øvrige kriterier for utvelgelse av naturtypen kystlynghei, foreligger i del 2 av faggrunnlaget for naturtypen. Kystlyngheiene er heipregete og hovedsakelig trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, først og fremst røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, lyngbrenning og stedvis lyngslått. Lyngheiene er Vest-Europas kulturlandskap langs Atlanterhavskysten fra Portugal i sør til Lofoten i Norge i nord. Størst utbredelse hadde lyngheiene på 1800-tallet, da i praksis alt utnyttbart areal var tatt i bruk av et økende folketall. I dag har moderne jordbruk, opphørt bruk, luftforurensninger og endra arealbruk ført til at mesteparten av Europas lyngheier er omdannet til åker, eng eller skog, eller bygd ned til andre formål. Kystlynghei er blant våre eldste kulturlandskap ( år), og naturtype og driftsform representerer både biologiske og kulturhistoriske verdier. I Naturbase finnes det (per januar 2013) 585 svært viktige (A) og viktige (B) lokaliteter med kystlynghei nord til Nordland. Kystlynghei finnes også i verneområder, og i ett av verdensarvområdene. Kystlyngheiene i Norge er truet først og fremst ved at de gror igjen på grunn av opphørt bruk. Planer om vindkraftanlegg og nedbygging, arealbruksendringer som gjødsling og dyrking i jordbruket, samt skogplanting på kysten, utgjør stedvis ytterligere trusselfaktorer Side 3 av 27

4 Naturtypen kystlynghei er i Norsk rødliste for naturtyper 2011 vurdert til å være en sterkt truet naturtype (EN) på grunn av at arealet av intakt kystlynghei har gått sterkt tilbake. På denne bakgrunn anser DN at naturtypen har en bestandsutvikling som er i strid med forvaltningsmålet i naturmangfoldloven 4, og at kriteriet i naturmangfoldloven 52 første ledd bokstav a er oppfylt. Det er ingen prioriterte arter i naturtypen. Kriteriet i naturmangfoldloven 52 første ledd bokstav b er dermed ikke oppfylt for denne naturtypen. Kystlyngheiene er likevel viktige leveområder for en rekke arter, også rødlistede, eksempelvis hubro. Hubro er vurdert som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2010, og det er utarbeidet egen handlingsplan for å ivareta utbredelsen av hubro i Norge. Naturtypen kystlynghei var tidligere vanlig i Europa, da tradisjonell drift fortsatt pågikk. I dag er mer enn 80 % av Europas kystlyngheier borte, og Norge har en vesentlig del av den gjenværende utbredelsen. Vi har også spesielle, nordlige utforminger av lynghei som ikke finnes andre steder i utbredelsesområdet. Kriteriet i naturmangfoldloven 52 første ledd bokstav c anses derfor å være oppfylt for denne naturtypen. Kystlynghei inngår som naturtype (Europeiske fukt- og tørrheier) i Emerald Network under Bernkonvensjonen, et nettverk av viktige områder for biologisk mangfold i Europa som Norge har forpliktet seg til å delta i og bidra til ved å gi naturtypene særskilt beskyttelse. Forpliktelsen til å sikre områder gjennom Emerald Network er knyttet til Bern-konvensjonen artikkel 4, som forplikter statene til å sikre leveområdene for ville planter og dyr og truete naturtyper. Kriteriet i naturmangfoldloven 52 andre ledd bokstav d anses å være oppfylt for denne naturtypen. Kriteriene for utvelgelse som er oppregnet i naturmangfoldloven 52 er ikke uttømmende. Også andre hensyn kan vektlegges, slik som virkemiddelets egnethet for å ivareta naturtypen. Restaurering/skjøtsel er viktigste tiltak, men å hindre omdisponering, nedbygging og treslagsskifte, er også viktig for å ivareta naturtypen. DN vurderer at de økonomiske virkemidlene i landbruket ikke er tilstrekkelige til å opprettholde naturtypen, selv om noen områder skjøttes med tilskudd fra dem. Skjøtsel av kystlynghei krever kunnskap om den tradisjonelle, ekstensive driftsformen og spesifikke skjøtselsmetoder. Frivillige avtaler med grunneiere, og tilskudd til slik skjøtsel gjennom tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper, vil være et egnet virkemiddel for å opprettholde lokaliteter med naturtypen. På denne bakgrunn er det DNs vurdering at naturtypen kystlynghei oppfyller naturmangfoldlovens kriterier for å bli en utvalgt naturtype Side 4 av 27

5 3 Utvelgelsens betydning Ordningen med utvalgte naturtyper innebærer at noen naturtyper får status som viktigere enn andre naturtyper utenfor verneområdene 1, og at disse naturtypene skal forvaltes likt uavhengig av hvilken samfunnssektor som påvirker naturtypen. Reglene om utvalgte naturtyper har karakter av bindende retningslinjer for bærekraftig bruk. Når en naturtype er valgt ut, skal det ved utøving av offentlig myndighet, og ved forvaltning av fast eiendom, tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype for å unngå at naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand forringes. Dette gjelder ved alle beslutninger etter plan- og bygningsloven og ulike sektorlover som berører en utvalgt naturtype. Det lovpålagte hensynskravet har betydning for spørsmål om lokalisering, om inngrep i forekomsten, og om vilkår for tiltaket. Ordningen bygger på at myndighetene bruker allerede eksisterende virkemidler, men slik at det tas mer hensyn til de utvalgte naturtypene enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Kravet om at det skal tas særskilt hensyn til naturtypen, gjelder også ved inngrep eller tiltak som ikke krever tillatelse fra offentlig myndighet. Reglene er generelle, dvs. at de ikke angir konkrete, geografisk avgrensede enkeltområder. Det er særskilte regler i naturmangfoldloven 54 og 55 om utvelgingens betydning for jord- og skogbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke krever tillatelse etter annet regelverk. Slike tiltak skal meldes til kommunen, og tilbakemelding skal foreligge før tiltaket iverksettes. Det utarbeides handlingsplaner for alle utvalgte naturtyper, som blant annet inneholder tiltak som skal bidra til å ta vare på naturtypen. I tilknytning til ordningen med utvalgte naturtyper er det opprettet en tilskuddsordning for gjennomføring av praktiske tiltak som kan forbedre naturtypens tilstand. Når en naturtype er en utvalgt naturtype, skal Fylkesmannen informere gjennom annonsering i lokalpresse og media, og så langt som mulig, i samarbeid med kommunen, gjennom informasjon direkte til grunneiere som har utvalgte naturtyper på sin eiendom. Informasjon skal også gis i de tilfeller det dokumenteres nye forekomster av utvalgte naturtyper. Det vises til Innst. O. nr. 100 ( ): Komiteen vil derfor understreke at det må vere en føresetnad at styresmaktene orienterer berørte grunneigarar om at dei har en utvald naturtype på sin eigedom, og kva konkret areal bl.a. meldeplikta for skog- og jordbruksareal skal gjelde for, og at det er dette grunneigaren skal forhalde seg til. Det er etter komiteen si meining nødvendig for å 1 Det gjøres oppmerksom på at Miljøverndepartementet i desember 2012 sendte på høring et forslag om endring i naturmangfoldloven som innebærer at reglene i 49 til 53 om utvalgte naturtyper også vil gjelde i områder som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V, eller som er vernet iht. eldre vernevedtak Side 5 av 27

6 få ordninga med utvalde naturtypar til å fungere, og at ordninga blir føreseielig for den enkelte grunneigar. Fylkesmannen har som oppgave å kartlegge hvor forekomster av utvalgte naturtyper befinner seg, og å rapportere disse inn til Naturbase. Naturbase har en innsynsløsning hvor lokaliteter av utvalgte naturtyper er kartfestet. 4 Saksbehandling 4.1 Saksgang DN har på oppdrag fra Miljøverndepartementet ledet en prosess med å velge ut hvilke naturtyper som bør få økt fokus, innsats og beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Prosessen har involvert berørte interesseorganisasjoner og etater i forkant av høringen. DN har i flere år samarbeidet med organisasjoner og etater innenfor arbeidet med trua arter og naturtyper gjennom Rådgivende utvalg for arbeidet med trua arter og naturtyper. I tillegg til DN, har utvalget bestått av representanter fra Statens landbruksforvaltning (SLF), Fiskeridirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, Energi Norge, SABIMA, Norges naturvernforbund, WWF Norge og fylkesmennenes kontaktutvalg. Rådgivende utvalg har fått informasjon om arbeidet med faggrunnlaget for kystlynghei på et tidlig tidspunkt og også fått det ferdige faggrunnlaget tilsendt og blitt gitt muligheten til å komme med innspill før faggrunnlaget ble sendt ut på ordinær høring. Faggrunnlaget består av en tre deler: en naturfaglig utredning (del 1), en juridisk, administrativ og økonomisk vurdering (del 2), og en handlingsplan (del 3). Under arbeidet med faggrunnlag, kunnskapsstatus og handlingsplan for kystlynghei som utvalgt naturtype har jordbrukssektor, nasjonalt fagmiljø samt fylkesmenn ved miljø- og landbruksavdeling i fylker med kystlynghei (10 fylker) vært involvert på flere måter. Representanter i den Nasjonale kulturmarksgruppa, nedsatt i forbindelse med arbeidet med handlingsplanen for naturtypen slåttemark (vedtatt som utvalgt naturtype i mai 2011), følger også arbeidet knyttet til andre naturtyper i kulturlandskapet. I denne gruppa er jordbrukssektoren representert ved SLF, Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag. Videre deltar en representant fra frivillige organisasjoner (SABIMA), representanter fra fylkesmannens miljø- og landbruksavdelinger og fagpersoner fra relevante forskningsmiljøer. Gruppa ble invitert til et dialogmøte (september 2010) om utkastet til faggrunnlag med forskrift for kystlynghei. På dialogmøtet var også representant fra Riksantikvaren invitert. Fagpersoner som har utarbeidet kunnskapsstatus for kystlynghei, og representanter fra ulike avdelinger ved DN, deltok i møtet Side 6 av 27

7 DN har informert om arbeidet med faggrunnlag og forskrift for kystlynghei på to årlige møter mellom direktørene i de tre direktoratene, DN, SLF og Riksantikvaren (2010 og 2011). Råd fra enkelte fylker er innhentet spesielt (vår 2010) under arbeidet med faggrunnlag for kystlynghei før offisiell høringsrunde. Før faggrunnlaget ble sendt på offisiell høring, ble det i sin helhet sendt via e-post til kommentar til SLF. Like i forkant av offisiell høring ble også B-områdene innlemmet i faggrunnlaget. Det utvidete forslaget ble derfor sendt på en «minihøring» til SLF og Norges Bondelag før offisiell høringsrunde. Faggrunnlaget med forskrift ble sendt på offisiell høring den 12. juli 2012, med høringsfrist 1. november Det kom inn 54 høringssvar, og disse fordeler seg slik: Ett departement, Sametinget, fem direktorater, ni fylkesmenn, ett verneområdestyre, tre fylkeskommuner, 17 kommuner, fire forskningsinstitusjoner/universiteter og fagmiljøer, og 13 interesseorganisasjoner og næringsrepresentanter. Fire av disse (tre direktorat og en fylkeskommune) hadde ingen merknader til forslaget. Hovedtyngden (13) av kommunene som har svart tilhører fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, mens resten fordeles på Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Kommentarer og vurderinger knyttet til saksgangen og prosessen rundt utarbeidelsen av faggrunnlaget for kystlynghei er nærmere beskrevet i kapittel Viktige endringer etter høringen Følgende endringer er gjort i faggrunnlaget og utkast til forskrift for kystlynghei: 1. Definisjon av kystlynghei i forskriftstekst og faggrunnlag er justert. 2. Del 1, kap (økosystemtjenester) er noe innholdsmessig justert. 3. Naturtypedata for kystlynghei hentet fra Naturbase er oppdatert per januar Målsetning for skjøtsel av B-lokaliteter er utdypet. 5. Kostnadsoverslag for gjennomføring av handlingsplan er justert. 5 Prinsipper for offentlig beslutningstaking og forvaltningsmålene for naturtyper og arter I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder ved utforming av forskrifter, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven 4 og 5 trekkes også inn i vurderingen Side 7 av 27

8 Prinsippene og forvaltningsmålene har vært sentrale for de avveininger som ligger til grunn for forslaget om å gjøre kystlynghei til en utvalgt naturtype. 5.1 Betydning for forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer Det følger av naturmangfoldloven 52 første ledd at ordningen med utvalgte naturtyper er et tiltak for å oppnå eller ivareta forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4. Forvaltningsmålet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Arbeidet med å oppnå eller ivareta dette målet vil bidra til å ivareta artsmangfoldet i naturtypen, og derigjennom bidra til å ivareta forvaltningsmålet for arter, jf. naturmangfoldloven 5. Formålet med å foreslå å gi kystlynghei status som utvalgt naturtype er å ta vare på naturtypen kystlynghei og det artsmangfoldet som er knyttet til naturtypen. En utvelgelse vil innebære at naturtypen blir en del av en forvaltning for bærekraftig bruk av naturtyper, bl.a. ved at den blir omfattet av tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper. Dette vil stimulere til aktiv skjøtsel som tar vare på naturtypen på lang sikt. Status som utvalgt naturtype betyr også at det skal tas særskilt hensyn til naturtypen i forbindelse med bl.a. arealdisponering som berører forekomster med naturtypen. For en skjøtselskrevende naturtype som kystlynghei vil status som utvalgt naturtype være et tiltak som vil føre til en positiv utvikling for naturtypen. 5.2 Kunnskapsgrunnlaget, økosystemtilnærming og samlet belastning Det følger av naturmangfoldloven 8 første ledd at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Av andre ledd følger det at myndighetene skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Av naturmangfoldloven 10 følger det at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er, eller vil bli, utsatt for Generelt om kunnskapsgrunnlaget for kystlynghei Forslaget om å gjøre kystlynghei til en utvalgt naturtype bygger på omfattende kunnskap om naturtypen som er samlet og bearbeidet i arbeidet med Norsk rødliste for naturtyper 2011, oppdatert vitenskapelig kunnskap om naturtypens utbredelse og økologiske tilstand, Norsk rødliste for arter 2010, samt kunnskap om lokaliteter, utbredelse og status innhentet under arbeidet med faggrunnlaget for kystlynghei. Faggrunnlaget gir en oversikt over Side 8 av 27

9 kunnskapsstatus for kystlynghei brukshistorie og utvikling. i Norge, med vekt på karakteristikk, variasjon, Ettersom kystlynghei er en kulturbetinget naturtype, er kombinasjonen av kartleggingskunnskap knyttet til biologiske verdier og kunnskap om tradisjonell skjøtsel og driftsform svært viktig. I faggrunnlaget for kystlynghei har DN, i samsvar med naturmangfoldloven 8 andre ledd, lagt vekt på kunnskap knyttet til generasjoners erfaringer om bærekraftig ressursutnytting, og handlingsbåren kunnskap om hvordan lyngheiene har vært skjøttet gjennom en lang tidsperiode av det tradisjonelle jordbruket i Norge. Faggrunnlagets vekt på slik kunnskap knyttes også til at Norge, gjennom konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), artikkel 8 (j) og 10 (c), har forpliktet seg til å respektere, bevare, og opprettholde kunnskap om tradisjonell naturbruk. Under konvensjonens miljømål fram mot 2020 (Aichi-målene formulert i 2010) uttrykker mål nr. 18 at tradisjonskunnskap skal være anerkjent og fullt ut integrert i gjennomføringen av konvensjonen innen I inndelingssystemet Naturtyper i Norge (NiN), er kystlynghei definert som systemenhet, med seks underliggende natursystemtyper/grunntyper. Kystlynghei er en egen kartleggingsenhet i DN håndbok 13 (Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold), og data er lagret i Naturbase. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som overveidende godt for naturtypen kystlynghei. Videre supplering av kunnskap om regional variasjon og driftsformer i deler av landet, effekter av skjøtsel og restaurering, samt kartleggingsoppdatering, står sentralt i foreslått handlingsplanarbeid knyttet til naturtypen Status for naturtypen kystlynghei I dag er mer enn 80 % av Europas kystlyngheier borte på grunn av modernisering av jordbruket, miljøpåvirkninger og omdisponering av arealene. Norge har en vesentlig del av den gjenværende utbredelsen. Vi har også spesielle, nordlige utforminger av lynghei. I Norsk rødliste for naturtyper 2011 er kystlynghei vurdert til å være en sterkt truet (EN) naturtype på grunn av at arealet av intakt kystlynghei har gått sterkt tilbake. Kystlyngheiene i Norge finnes i et belte langs norskekysten fra Kragerø (Telemark) til Lofoten (Nordland). Det finnes også, i europeisk sammenheng, en nordøstlig utpost med kystlynghei i Hvaler (Østfold). Nord for Lofoten finnes noen få registrerte lokaliteter med kystlynghei, men her mangler ennå kunnskap om hvorvidt disse faktisk er kulturbetingede lyngheier og skal regnes med under denne naturtypen. I Naturbase finnes det per januar 2013 registrert 585 svært viktige (A) og viktige (B) lokaliteter med kystlynghei, fra Østfold til Nordland. Kystlynghei finnes også i flere verneområder, og i ett av de norske verdensarvområdene, Vega på Helgeland. Det totale Side 9 av 27

10 arealet for registrerte A-lokaliteter og B-lokaliteter i Naturbase er hhv og dekar Trusler og samlet belastning Kunnskap om eksisterende og framtidige trusler mot naturtypen, jf. naturmangfoldloven 10, har vært sentralt i vurderingen av kystlynghei som utvalgt naturtype. Kystlyngheiene i Norge er truet først og fremst ved at de gror igjen når den tradisjonelle bruken opphører. Planer om vindkraftanlegg og arealbruksendringer som gjødsling og dyrking i jordbruket, samt skogplanting på kysten, utgjør stedvis ytterligere trusselfaktorer. Når kystlynghei gror igjen tapes både biologiske og kulturhistoriske verdier. Betydelig areal i Norge er gjengrodd eller er i ulike gjengroingsfaser. I dag er en svært stor andel av tidligere kystlyngheier i seine faser der suksesjonen akselererer og kratt og skog overtar de tidligere åpne heiene. Særlig i sørvestlige deler av landet utgjør oppdyrking og oppgjødsling forårsaket av behov for innmarksarealer og spredeareal for husdyrgjødsel, en vesentlig trussel for de lavtliggende kystlyngheiene. Her, og lengst sør, utsetter også langtransportert nitrogenforurensing lyngheiene for uheldig gjødslingseffekt. Som tiltak for å møte klimaendringene og lagre karbon foreligger det planer om satsing på klimaskog på kysten. Settes disse planene i verk, vil de stedvis utgjøre en trussel for kystlyngheiene. Sitkagran (Picea sitchensis) er en fremmed art plantet i mange plantefelt og vernskog langs kysten. Med tidlig og stor frøproduksjon, og stor evne til å etablere seg i tilgrensende lyngheier, også i velskjøtta områder, utgjør spredning av arten en trussel mot kystlynghei som naturtype. Planer om utbygging av vindkraft berører kystlynghei i hele utbredelsesområdet i Norge. I tillegg til direkte nedbygging og endring i dreneringsforhold og vannbalanse, bidrar slike og tilsvarende anlegg til at arealene fragmenteres, og er også en direkte trussel mot arter som for eksempel hubro. Når den tradisjonelle bruken avtar, tapes også tradisjonskunnskap knyttet til bærekraftig bruk og ressursutnytting av lyngheiene. I Norge har man i enkelte regioner, til en viss grad, klart å ta vare på tradisjonskunnskapen, for eksempel om tradisjonell brenning av lyngheiene, og den finnes levende hos noen ganske få tradisjonsbærere. I andre deler av landet, står man i dag i fare for å miste muligheten til å innhente og sikre tilsvarende kunnskap om lyngheibruken Side 10 av 27

11 5.2.4 Forskriftens virkning på naturtypen kystlynghei Blir kystlynghei en utvalgt naturtype, skal det ved alle beslutninger etter plan- og bygningsloven og ulike sektorlover som kan berøre forekomster av kystlynghei, tas særskilt hensyn til disse forekomstene. Å ta særskilt hensyn til kystlynghei innebærer å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. I og med at gjengroing og manglende skjøtsel er en viktig trussel mot kystlynghei, vil ivaretakelse av det nevnte hensynskravet ikke alene være nok til å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og tilstand. Tilskuddsordningen for utvalgte naturtypen, som innebærer at det kan søkes om midler til skjøtsel av naturtypen, er et svært viktig element i så måte. DN vurderer at forskriften, handlingsplanen og tilhørende tilskuddsordning, sammen med et tett samarbeid med landbrukssektoren, med stor sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for naturtypen kystlynghei, jf. naturmangfoldloven Konklusjon Gjennomgangen ovenfor viser at det foreligger et omfattende kunnskapsgrunnlag om naturtypen kystlyngheis utbredelse og status, og om trusler og samlet belastning. DN mener at det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er i samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven 8, og at det står i et rimelig forhold til sakens karakter. Kravet om at offentlige beslutninger skal bygge på kunnskap anses dermed som oppfylt. 5.3 Føre-var-prinsippet Det er DNs vurdering at kunnskapsgrunnlaget om naturtypen kystlynghei er tilstrekkelig. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 kommer dermed ikke til anvendelse i forbindelse med selve beslutningen om å gjøre naturtypen til en utvalgt naturtype. 5.4 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder En beslutning om å gjøre naturtypen til utvalgte naturtyper vil virke positivt for kystlynghei. Naturmangfoldloven 11 og 12 har dermed mindre betydning i forbindelse med selve beslutningen om å gjøre naturtypen til en utvalgt naturtype. Forslaget skal imidlertid medvirke til at kystlynghei skjøttes ved bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. 5.5 Forholdet til 14 (vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser og samiske interesser) Tiltak etter naturmangfoldloven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. naturmangfoldloven 14. Andre viktige samfunnsinteresser omfatter både økonomiske, sosiale og kulturelle behov, samt behovet for en effektiv ressursforvaltning, jf. Ot. prp. nr. 52 ( ) side Side 11 av 27

12 Utvalgte naturtyper innebærer bl.a. en vektleggingsregel som sier at det skal tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås. At det skal tas «særskilt hensyn» innebærer at hensynet til forekomsten av den utvalgte naturtypen skal veie tungt i skjønnsutøvelse. Dette innebærer imidlertid ikke at det i alle tilfeller skal ha avgjørende betydning. Her kan det oppstå mål- og interessekonflikter som tilsier at enkeltforekomster av en utvalgt naturtype må ofres. Ordningens karakter av retningslinje for bærekraftig bruk legger til rette for at hensynet til andre viktige samfunnsinteresser blir løpende ivaretatt i forbindelse med at det fattes avgjørelser etter plan- og bygningsloven og sektorlover som berører forekomster av utvalgte naturtyper. Landbrukets målsetninger om effektivisert, intensivert drift og økt matproduksjon, gjør at kystlyngheiområder i enkelte deler av landet er interessante arealer å dyrke opp, benytte som spredeareal eller gjødsle opp til mer høgproduktive beiteområder. Samtidig representerer den tradisjonelle driftsformen i lyngheiene i dag et uutnyttet næringspotensial i landbrukssammenheng. Tradisjonell drift i lyngheiarealene er en driftsform der beiteressursene utnyttes til kjøttproduksjon på en bærekraftig måte med få og små innsatsfaktorer. I lys av landbrukets mål om økt matproduksjon i Norge og sektorens ansvar for miljøhensyn, kan skjøtsel av kystlyngheier innenfor rammene av ordningen for utvalgte naturtyper være en positiv mulighet for landbruket i disse områdene. Gjengroingsarealer langs kysten er de senere år blitt pekt på som aktuelle arealer for skogplanting, både tradisjonell skogreising og knyttet til klimamål. Målsetninger knyttet til å ta i bruk arealer til såkalt «klimaskog» og kystskogbruk, er i deler av landet i konflikt med målet om å ivareta og skjøtte kystlyngheiarealer som utvalgt naturtype. Andre samfunnsinteresser knyttet til kystlynghei er forbundet med mulighetene for å utnytte disse kystarealene til bl.a. boligbygging, fritidsbebyggelse og næringsforål. Enkelte kystkommuner kan stedvis oppleve målkonflikter i arealforvaltningen mellom hensynet til miljøverdier, jordvern, tettstedsutvikling og tilrettelegging for næringsvirksomhet. Skjøtsel av kystlyngheiarealer samvirker i mange tilfeller positivt med andre samfunnsinteresser. Bruken av arealene som beitearealer for en nisjebasert produksjon i landbruket er et eksempel på dette. Bedrete ferdselsmuligheter, og det som ofte oppfattes som økt rekreasjonsverdi og estetisk verdi i kystlandskapet, vil også virke positivt på verdien av tilgrensende arealer som utvikles for bolig- og fritidsbebyggelse. Når det gjelder samiske interesser, så er det DNs vurdering at en utvelgelse av kystlynghei som naturtype og tilhørende tiltak i lokalitetene i liten grad vil påvirke utøvelsen av reindrift og andre samiske utmarksnæringer Side 12 av 27

13 6 Høring av forslag om kystlynghei som utvalgt naturtype 6.1 Saksgang Som det er blitt redegjort for i kapittel 4, har DN på ulike tidspunkt i arbeidet med faggrunnlag og handlingsplan for kystlynghei hatt kontakt med berørte parter. DNs rådgivende utvalg for arbeidet med trua arter og naturtyper, Nasjonal kulturmarksgruppe, fylkesmennene, Statens landbruksforvaltning (SLF) og bondeorganisasjonene har vært sentrale parter i prosessen. Kontakt, samarbeid og dialog underveis i arbeidet med faggrunnlaget for kystlynghei er også utførlig beskrevet i faggrunnlaget, og omtales ikke nærmere her. Relativt få høringsinstanser har gitt konkrete innspill på selve saksgangen. Haugesund kommune oppfordrer i sitt høringsinnspill til at Kommunenes Sentralforbund (KS) bør delta i forarbeidene til framtidige forskriftsarbeider etter naturmangfoldloven. Kommunene Hå og Bjerkreim i Rogaland kommenterer at berørte bønder ikke er blitt varsla om forslaget til kystlynghei som utvalgt naturtype, og dermed ikke fått anledning til å uttale seg. Direktoratet for naturforvaltning har, gjennom hele prosessen fram til foreliggende forslag om kystlynghei som utvalgt naturtype, hatt en åpen og tett kontakt med landbrukssektoren gjennom SLF og fylkesmennenes landbruksavdelinger, og gjennom representasjon fra bondeorganisasjonene i Nasjonal kulturmarksgruppe og Rådgivende utvalg for trua arter og naturtyper. DN har på ulike tidspunkt informert om framdrift i arbeidet, og næringsorganisasjonene har vært involvert og informert både før offisiell høring og fått forslaget tilsendt i forbindelse med offisiell høring. Det er DNs vurdering at bondeorganisasjonene har blitt gitt god anledning til å informere sine fylkes- og lokallag, og medlemmer blant grunneiere og gardbrukere, om høringen. Dersom forskriften vedtas, vil miljøforvaltningen i regi av Fylkesmannens miljøvernavdelinger informere berørte grunneiere med lokaliteter av utvalgt naturtype kystlynghei på sin eiendom. DN mener innspill om sterkere deltakelse fra KS i forarbeidet til forslag om utvalgte naturtyper er interessant. DN ser positivt på en slik mulighet til å involvere kommunene sterkere i framtidig arbeid med utvalgte naturtyper og prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Dette er også tatt opp i Nasjonal kulturmarksgruppe under forarbeidet til kommende forslag til utvalgte naturtyper, og KS vurderes for deltakelse her. Det bemerkes at alle kommuner med registrerte forekomster av kystlynghei har fått forslaget på høring. 6.2 Overordnede merknader til forslaget Hovedmålet for handlingsplanen for kystlynghei er å bidra til å ivareta naturtypen i Norge, slik at variasjonen av typer, og det biologiske mangfoldet knyttet til dem, ivaretas på sikt, sammen med tradisjonskunnskapen om bærekraftig bruk av lyngheiene, i samsvar Side 13 av 27

14 med forvaltningsmålet i naturmangfoldlovens 4. Innen 2017 skal alle fylker med kystlynghei ha slike i aktiv drift/skjøtsel; 1/3 av de lokalitetene som er registrert som «svært viktige» (A-lokaliteter), samt et utvalg «viktige» lokaliteter (B-lokaliteter) og forekomster i verneområder, skal være i aktiv drift/skjøtsel. Målet omfatter også skjøtsel av anbefalte referanseområder som sikrer at den regionale variasjonen av kystlyngheier i Norge ivaretas. Nedenfor presenteres sentrale høringsinnspill knyttet til forslag til forskrift og DNs vurdering. Flertallet av høringsuttalelsene er enten positive til, eller har forståelse for, at kystlynghei foreslås som utvalgt naturtype. Statens landbruksforvaltning (SLF) og de ni fylkesmennene som har gitt innspill, støtter forslaget om kystlynghei som utvalgt naturtype. Også fagmiljøene (NTNU Vitenskapsmuseet, Bioforsk m.fl) og interesseorganisasjoner (Friluftsrådenes landsforbund, SABIMA) støtter forslaget. Med unntak av Norges birøkterlag, er næringsorganisasjonene knyttet til jord- og skogbruk samlet sett noe mer reserverte eller negative til forslaget. Sju av kommunene som har gitt innspill til forslaget, støtter forslaget om kystlynghei som utvalgt naturtype. Seks av kommunene som har svart er negative, eller mener utvelgelsen er for omfattende/omfatter for store arealer, mens fire forholder seg nøytralt til utvelgelsen og uttaler seg om deler av innholdet i faggrunnlaget. Flere av de som er negative til forslaget, aksepterer at kystlynghei representerer biologiske og kulturelle verdier og trenger beskyttelse, men at arealene som forslaget omfatter er for store og båndlegger areal for annen arealutnytting i kommunene. Forslaget om kystlynghei som utvalgt naturtype får minst støtte fra kommuner i Rogaland og Vest-Agder. SLF er positiv til «utvalgte naturtyper» som forvaltningsregime. SLF påpeker at en grundig begrunnelse er viktig når en naturtype foreslås som utvalgt. Norges skogeierforbund er enig i at skogbrukets virkemidler ikke er tilstrekkelige til å sikre naturtypen. De aksepterer at kystlynghei blir en utvalgt naturtype, men understreker viktigheten av at lokalitetene kvalitetssikres og at faggrunnlaget gis et mer flersidig fokus. Skogeierforbundet har ikke motforestillinger mot mål og arbeidsmåte i handlingsplanen, men mener det er uakseptabelt at forskriften skal omfatte områder som ennå ikke er klassifisert (se kapittel 6.9). Skogorganisasjonene er generelt kritiske til faggrunnlaget som følger forslaget til kystlynghei som utvalgt naturtype, og mener dette bør kvalitetssikres bedre før kystlynghei kan foreslås omfattet av forskrift. Et breiere kompetanse- og kunnskapsgrunnlag knyttet til landbruk generelt og skogbruksfaglige spørsmål etterspørres Side 14 av 27

15 Utmarkskommunenes sammenslutning er positive til at kulturlandskapet gjennom status som utvalgte naturtyper kan bidra til en økt bevissthet om kulturlandskapsverdier og til samordnet innsats. Høringsinstansen poengterer at å bidra til å opprettholde bosetning, gårdsdrift og utmarksnæringer er det viktigste myndighetene gjennom overordnet landbruks- og miljøpolitikk kan gjøre for å ivareta kulturlandskapsverdier. Farsund kommune peker på at det må komme nye sentrale rammer i landbruks-, klima- og energipolitikken som legger til rette for bruk og reversering av gjengroing i lyngheia, for eksempel gjennom kjøtt- og biobrenselproduksjon. Møre og Romsdal fylkeskommune (ved fylkesutvalget) ønsker ikke at kystlynghei skal bli utvalgt naturtype. Friluftsrådenes landsforbund, Norge birøkterlag og SABIMA støtter forslaget om kystlynghei som utvalgt naturtype. Direktoratet for naturforvaltning er tilfreds med at det blant mange innkomne høringsuttalelser er forståelse og/eller støtte for kystlynghei som utvalgt naturtype, også fra representanter fra landbrukssektor, rettighetshavere og berørte kommuner. Støtte fra fylkesmennene og landbruksforvaltningen er særdeles viktig, siden disse er sentrale i å følge opp handlingsplanene for utvalgte naturtyper og bidra i samordning mellom sektorene. DN registrerer at flere av skognæringsorganisasjonene, samt kommuner i Rogaland der kystskogbruk (og klimaskog) er satsingsfelt, er kritiske til at kystlynghei skal få status som utvalgt naturtype. Innspill knyttet til faggrunnlagets presentasjon av klima- og karbonlagringseffekter, er DN til en viss grad enig i. I det endelige faggrunnlaget blir det derfor i større grad understreket at det mangler sikker kunnskap om naturtypers og produksjonsarealers karbonbindingskapasitet, og at kulturbetingede naturtyper ikke har vært undersøkt nok i den sammenheng. For øvrig anses faggrunnlaget for kystlynghei å fylle kravene til vurderinger av samfunnsmessige virkninger. 6.3 Definisjonen av naturtypen kystlynghei, herunder hvilke verdikategorier som skal omfattes I forslaget til forskrift som gikk på høring, ble det foreslått å gi A- og B-lokaliteter status som utvalgt naturtype. Kommunene som har kommet med innspill til forslag om kystlynghei som utvalgt naturtype er noe delt i synet på hvilke arealer som bør omfattes av forskriften. De som er negative forstår utvelgelsen slik at den vil båndlegge for store arealer i kommunen, og skape konflikt opp mot andre interesser og arealbehov. Av de som har kommentert omfanget mer spesifikt, mener Bømlo kommune at kun A- områdene bør være med, mens Bjerkreim kommune mener at 1/3 av A-områdene bør Side 15 av 27

16 være utgangspunkt for arealutvelgelse. Sveio kommune er positiv til utvelgelse av kystlynghei, og mener både A- og B-områder bør inkluderes. Fjell kommune støtter forslaget om kystlynghei som utvalgt naturtype, men påpeker at endelig prioritering av A- og B-lokaliteter må skje i samarbeid med kommunene, og at arealpress gjør det viktig at ikke alt areal som omfattes blir båndlagt. Farsund kommune kommenterer at arealstørrelsen på lokalitetene foreslått som referanseområder sikrer naturverdier knyttet til vegetasjon og vegetasjonsdynamikk, men ikke tilstrekkelig fanger opp hensynene til arealkrevende arter i kystlyngheia. Eksemplene hubro (typisk hjemmeområdestørrelse på det dobbelte av det største foreslåtte referanseområdet) og orrfugl (ifm populasjonsstørrelse for leikdannelse) nevnes i innspillet. Fylkesmennene er opptatt av behovet for å kvalitetssikre lokaliteter, og flere av fylkene har også gitt innspill til foreslått definisjon og hvilke lokaliteter som skal omfattes av forskrift. Fylkesmannen i Vest-Agder ønsker både A- og B-områder inkludert i ordningen, fordi det muliggjør skjøtsel som hever kvaliteten av lokaliteter og bedre fanger opp områder som er interessante for drift. Fylkesmannen i Nordland er på grunn av stort arealomfang, konsekvenser for annen næringsaktivitet i kystområdene, og utfordring ved prioritering av lokaliteter, i tvil om både A- og B-områder bør inkluderes i forskriften. Siden kunnskapen om brenning er mangelfull i regionen foreslår Fylkesmannen i Nordland også at ordlyden i forskrift justeres til «eventuelt regelmessig lyngbrenning og lyngslått.», for å sikre at lyngheiene i Nord-Norge fanges opp. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag peker på at definisjonen, ved å bruke begrep som «regelmessig» lyngbrenning, kan skape tvil om lokaliteter oppfyller kriteriene for å være omfattet av definisjonen. Videre foreslås det å dele opp definisjonen, slik at det settes punktum etter «eventuelt lyngbrenning». Fylkesmannen i Rogaland peker på at forslaget i praksis også omfatter areal som ikke lenger består av kystlynghei, men er gjengrodd, gjødsla opp eller omdisponert til andre formål. Fylkesmannen påpeker at nasjonale føringer om klimatiltak (Klimameldinga og Kystskogmeldinga) koplet til gjengroingsarealer krever at det framgår tydelig hvilke arealer som omfattes av forskriften. Det trengs veiledning om hvordan sterkt gjengrodd kystlynghei skal tolkes i forhold til forskrift. Fylkesmannen i Rogaland foreslår videre at definisjonen av kystlynghei i forskriften endres slik at den inkluderer fukthei bedre. Fylkesmannen foreslår også at et referanseområde tilføyes, og at ett referanseområde (pga fremmed art) tas ut Side 16 av 27

17 Både Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og NTNU Vitenskapsmuseet kommenterer at definisjonen av kystlynghei i foreslått forskriftstekst er grei. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane kommenterer videre at underliggende fagmateriale ikke helt avklarer hvordan kystlynghei i kartleggingssammenheng avgrenses opp mot myr og andre naturtyper. Dette er også kommentert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Statens landbruksforvaltning (SLF) mener at arealene bør prioriteres i større grad, med tanke på biologisk verdi og realistisk mulighet for skjøtsel, og at derfor kun A-lokaliteter bør omfattes av forskriften. SLF mener det ikke er realistisk å skjøtte alle A- og B- områder, men omfattes alle disse vil det begrense muligheten til alternativ utnytting (f.eks. skogproduksjon) der skjøtsel ikke er mulig. Nord-Trøndelag fylkeskommune mener at de beste områdene av kystlynghei vil bli bedre bevart om det gjøres et utvalg, og det legges opp til at disse ivaretas på en god måte. Norges Skogeierforbund aksepterer at kystlynghei blir en utvalgt naturtype, men forutsetter at forskrift omfatter de mest verdifulle områdene (A-lokalitetene) etter kvalitetsgjennomgang, og at det etableres revisjonsrutiner for å nedklassifisere gjengroingsarealer. SABIMA ønsker at også C-lokalitetene av kystlynghei skal inkluderes i faggrunnlag og forskrift, og savner at biomangfoldvurderinger er sterkere vektlagt i valg av referanseområder. Ytre Hvaler nasjonalparkstyre foreslår at alle registrerte kystlyngheiområder på Hvalerøyene og Fredrikstad skal inngå i referanseområdet. Direktoratet for naturforvaltning er enig at klare definisjoner av de utvalgte naturtypene er viktig. Dette gjelder spesielt for å kunne avgrense lokaliteter presist i felt og mot andre naturtyper. Miljøforvaltningen legger opp til en revisjon av DN-håndbok 13, som er forvaltningens kartleggingsverktøy. Revisjonen innebærer en tilpasning til NiN-systemet (Naturtyper i Norge), og skal forbedre kartleggingsmetoden gjennom bedre instrukser for naturtypeavgrensning og verdivurdering. Dette vil sikre at naturtype- og arealinformasjon på registrerte lokaliteter i Naturbase er riktig og tilstrekkelig presis for praktisering av bestemmelser og tilskuddsordninger ut fra forskrift om utvalgte naturtyper. DN har på bakgrunn av sentrale høringsuttalelser valgt å justere definisjonen av kystlynghei i forskrift og i faggrunnlag, slik at den blir mer presis for formålet. Definisjonen slik den foreligger følger fortsatt NiN, men er forenklet og tilpasset forskrifts form. DN ønsker ikke å justere formuleringen i definisjon som foreslått av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Nordland. Med utgangspunkt i det som allerede finnes av kunnskap om lyngheiene fra Trøndelag og nordover, samt videre kunnskapsinnhenting omkring skjøtsel av nordlige kystlyngheier understreket i handlingsplanen, mener DN at det ikke vil være tvil om at forskriften også omfatter kystlynghei i disse delene av landet Side 17 av 27

18 Høringsinstansene er delt i synet på hvilke områder (verdikategorier) som bør inkluderes. DN tilrår at både A- og B-områder omfattes av forskriften. Dette begrunnes med betydningen av at det skal kunne gis tilskudd til skjøtsel i B-områder i regioner der det finnes få A-lokaliteter eller der det er få A-lokaliteter der fortsatt drift og skjøtsel er mulig, og at B-områder skal kunne sikres for å dekke opp regional variasjon innenfor naturtypen. Handlingsplanen tydeliggjør at når det gjelder skjøtsel, så tas B-områdene med som supplement til skjøtsel av A-områder, for å fange opp regional variasjon og å sikre bedre fleksibilitet i ordningen. DN understreker at ordningen med utvalgte naturtyper gir kommunene, gjennom arealforvaltningen, et selvstendig ansvar for å prioritere hvilke forekomster som skal tas vare på og hvilke som eventuelt skal omdisponeres til annet formål. DN ser det som urealistisk at forskrift og tilskuddsordning også skal omfatte C- lokalitetene, og mener at man best bidrar til å sikre naturtypen kystlynghei ved å prioritere områder med A- og B-verdi innenfor ordningen. På denne bakgrunn foreslås DN følgende definisjon av naturtypen: Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, lyngbrenning og stedvis lyngslått. Forskriften omfatter områder som er klassifisert som, eller oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som, svært viktige (A-lokalitet) eller viktige (B-lokalitet) av Direktoratet for Naturforvaltning. Konkrete forslag knyttet til referanseområdene tar DN ikke stilling til her. Endelige vurderinger og valg knyttet til disse må tas i tett dialog mellom fylkesmannen, kommuner og grunneiere, og vil bli en del av den praktiske gjennomføringen av handlingsplanarbeidet. 6.4 Kartlegging og tilgjengelighet av stedfestet informasjon Alle de høringsinstanser som har uttalt seg om dette temaet understreker betydningen av å ha god, lett tilgjengelig og stedfestet informasjon om lokaliteter for utvalgte naturtyper. Både kommuner, fylkesmennene og næringsorganisasjonene påpeker at kartlegging og kvalitetssikring av registrerte lokaliteter i Naturbase er mangelfull, blant annet fordi mange lokaliteter uten skjøtsel har grodd mye igjen, eller er omgjort til annet driftsareal siden registreringene ble gjort. Et stort flertall av høringsinstansene er opptatt av at arealavgrensing og verdivurdering av lokaliteter i Naturbase må oppdateres og kvalitetssikres, og flere (bl.a. SLF, skogorganisasjonene og fylkesmenn) forutsetter at dette blir gjort før forskrift trer i kraft. Flere kommuner understreker at mangelfullt oppdatert arealinformasjon ikke kan benyttes som grunnlag for kystlynghei som utvalgt naturtype og tilhørende arealavgrensing i forskriftsforslag Side 18 av 27

19 Flere av skogorganisasjonene anerkjenner ikke grunnlaget for utvelgelse så lenge datakvaliteten er mangelfull. Norges Skogeierforbund finner det eksempelvis ikke akseptabelt at eksisterende registreringer i Naturbase legges til grunn, og forutsetter at registrerte områder blir kvalitetssikret med hensyn til avgrensing og verdikategori før forskrift trer i kraft. Behovet for ressurser til kartlegging og oppdatering av kartleggingsdata understrekes av fylkesmennene. NTNU Vitenskapsmuseet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nordland understreker at kunnskapsgrunnlag og kartleggingsstatus for kystlynghei fra Midt-Norge og nordover må bedres. Jernbaneverket kommenterer at siden lokaliteter som ennå ikke er kartlagt skal omfattes av forskriften, er det særlig viktig at stedfestet informasjon oppdateres løpende. Jernbaneverket ser det også som viktig at de blir direkte orientert om utvalgte naturtyper på sin eiendom. Direktoratet for naturforvaltning understreker viktigheten av at datagrunnlaget om lokaliteter med kystlynghei er kvalitetssikret. I ulike deler av landet arbeides det for å supplere kartleggingsmateriale og å oppdatere eksisterende kartleggingsdata. Nordland fylke er eksempelvis de senere åra blitt tildelt ekstra ressurser for å bedre kartleggingsstatus for nordlige kystlyngheier. DN mener videre at regioner der kvaliteten på kartleggingsdata er dårlig, og det er særlig press på kystlyngheiene, bør prioriteres med midler til gjennomgang og nykartlegging av allerede registrerte Naturbase-lokaliteter. DN vil ved tildeling av embetsoppdraget til fylkene i de kommende år prioritere kartlegging og kvalitetssikring av registrerte kystlyngheiarealer i regioner der behovet er stort. Sammen med revisjonen av DN-håndbok 13, bør dette gi et godt grunnlag for god datakvalitet. DN er klar over at det trengs nykartlegging i flere områder, og at dette kan medføre at flere lokaliteter vil endre verdiklasse (både opp og ned) ved ny verdivurdering. Behovet for rekartlegging er stort i de fylkene som har flest lokaliteter og store arealer med kystlynghei. Rogaland er i en særstilling som det fylket med mye registrert kystlynghei. Samtidig opplever man et sterkt press på naturtypen fra flere hold. Deler av lyngheia i fylket gror igjen, mens andre arealer er interessante som spredearealer i jordbruket, i skogbrukssammenheng (bl.a. «klimaskog»), utbyggingsareal for bolig- og fritidsbebyggelse og næringsaktivitet. Dette fører til et sterkt behov for oppdatering av arealinformasjon, slik at de mest verdifulle lokalitetene med kystlynghei sikres som utvalgt naturtype, mens arealer som av ulike årsaker er kvalitetsmessig forringet, reklassifiseres og ikke lenger omfattes av ordningen. DN ønsker derfor å prioritere rekartlegging i dette fylket høyt i forbindelse med framlegging av forslag om kystlynghei som utvalgt naturtype Side 19 av 27