Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Transkript

1 Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll Evalueringsrapprt 2: Hva er innhld i straffegjennmføring med elektrnisk kntrll? Tre Rkkan Kriminalmsrgens Utdanningssenter KRUS Osl, juni 2012

2 Utgitt av Kriminalmsrgens utdanningssenter KRUS Bks 6138 Etterstad, 0602 Osl ISBN: (PDF) KRUS Rapprt nr. 3/2012 Det må ikke kpieres fra denne bk i strid med åndsverklven eller avtaler m kpiering inngått med KOPINOR, interessergan fr rettighetshavere til åndsverk. Kpiering i strid med lv eller avtale kan medføre erstatningsansvar g inndragning g kan straffes med bøter eller fengsel. 2

3 Innhld Sammendrag... 4 Abstract... 7 Ensuring psitive develpment Utvikling av innhld i EK Tilsattes kmpetanse Resultater Tilbakefall Type kriminalitet før g etter EK Prgresjn Prgresjn g innhld Om prgresjn g kapasitet Individuell tilrettelegging Frskjeller i mtivasjn Samarbeid m innhld Frskjell i innhldet i straffegjennmføringen mellm EK g fengsel Endring Oppsummering

4 Frrd Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll 2 er andre delrapprt laget på ppdrag fra Kriminalmsrgens sentrale frvaltning (KSF). Hensikten er å evaluere et prøveprsjekt med elektrnisk kntrll (EK) i Nrge. Den første rapprten ble utgitt våren -12. Evalueringsrapprt 2 mhandler innhldet i straffegjennmføring med elektrnisk kntrll g er en ppfølging av arbeidet med Strtingsmelding nr. 37 ( ) Straff sm virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn. Elektrnisk kntrll (EK) er mtalt sm et av de sentrale tiltakene i strtingsmeldingen sm et tiltak fr å sikre en psitiv utvikling g frhindre ny kriminalitet. Det ble gså vist til at EK burde nyttes i de sakene hvr man faktisk mener at dette vil gi bedre mulighet fr rehabilitering. Å frhindre ny kriminalitet er et av hvedmålene i kriminalmsrgen. Denne rapprten presenterer en måling av tilbakefall fr dmfelte sm gjennmførte straff med EK i 2008 g Målingen viser et differensiert bilde sm ikke alltid samsvarer med tilsvarende målinger i andre undersøkelser. Rapprten viser gså til utfrdringer knyttet til prgresjn g individuell tilrettelegging g behv fr ny kunnskap. Den har gså anbefalinger m å styrke utvikling av innhld under straffegjennmføringen. Rapprten vil være et bidrag til økt kunnskap m innhld i straffegjennmføring ved bruk av EK g kan være en viktig bidragsyter når det gjelder videre beslutninger m bruk av denne straffegjennmføringsfrmen. KRUS, Hans-Jørgen Brucker direktør 4

5 Sammendrag Arbeidet med Strtingsmelding nr. 37 ( ) Straff sm virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn skjedde parallelt med frberedelse til etablering av straffegjennmføring med elektrnisk kntrll (EK). EK er mtalt sm et av de sentrale tiltakene i strtingsmeldingen sm et tiltak fr å sikre en psitiv utvikling g frhindre ny kriminalitet. Det ble gså vist til at EK burde nyttes i de sakene hvr man faktisk mener at dette vil gi bedre mulighet fr rehabilitering 1. Målet innhldsarbeid i kriminalmsrgen er å frhindre ny kriminalitet. Fr å nå dette målet har kriminalmsrgen både et fkus på innhld sm sikrer en psitiv utvikling under straffegjennmføring g innhld legger til rette fr at dmfelte selv tar ansvar fr egen endring. Arbeid med innhld i EK er definert sm en del av fagutvikling, med et fkus på ssialfaglig ppfølging. Frhindre ny kriminalitet Å frhindre ny kriminalitet er et av hvedmålene i kriminalmsrgen. Denne rapprten presenterer en måling av tilbakefall fr dmfelte sm gjennmførte straff med EK i 2008 g Målingen viser et tilbakefall i verkant av 10 % (N=900). Inndelt etter lvbruddskategri, tidligere straffegjennmføring g alder, får vi frem et mer differensiert bilde: Dømte fr vinningskriminalitet, narktikakriminalitet g vld gjentar ftere ny kriminalitet, mens dmfelte fr øknmisk kriminalitet, ruspåvirket kjøring g andre brudd på veitrafikklven i mindre grad gjentar kriminalitet. Dette er gså i tråd med de funn sm er gjrt i andre undersøkelser 2. Det er interessant at de gruppene sm har høyere tilbakefall i målingen (vinning, narktika g vld), har et lavere tilbakefall enn tilsvarende grupper i andre målinger 2. Dette kan skyldes at EK virker bedre på den gruppen sm har større behv fr et innhld i straffegjennmføringen. Sikre psitiv utvikling Prgresjn kan ses sm en del av arbeidet med innhld i kriminalmsrgen. Her er det rammer g struktur under gjennmføringen sm kan legge til rette fr en psitiv utvikling. Rapprten viser at det er en utfrdring å måle prgresjn g legge til rette fr en utvikling under straffegjennmføring med EK. Det skyldes både den krte lengden på straffen, men gså at hveddelen av de dmfelte ikke har individuelt tilrettelagte tiltak ut ver hva sm følger av straffen. Fr delgjennmførere, sm gjennmfører siste delen av en lengre fengselsstraff med EK, er de strukturelle sidene ved prgresjnen tydeligere. Det er få dmfelte sm har en egen fremtidsplan. Det kan skyldes både at planarbeidet er ivaretatt gjennm gjennmføringsplanen fr helgjennmførere med krtere gjennmføringstid g at planarbeidet er gjennmført i fengsel fr delgjennmførere med lengre gjennmføringstid, g hvr verføring til EK er en del av denne planen. Individuell tilrettelegging Individuell tilrettelegging krever et tett samarbeid g felles mål. Kartlegging i EK er begrenset til systemer sm brukes fr å freta innsøking g tilrettelegge fr straffegjennmføringen. Egnethetsvurderingen, gjennmføringsplan g aktivitetsskjema har sm frmål å planlegge straffegjennmføringen g ikke individuell tilrettelegging av innhld. Dmfelte pplever likevel at de i str grad blir ivaretatt i planlegging g gjennmføring av tilbud i EK. 1 Strtingsmelding nr , Etablering g lvfesting av elektrnisk kntrll i Nrge, side Kristffersen et al Retur : en nrdisk undersøgelse af recidiv blant klienter i kriminalfrsrgen 5

6 Innhldet i EK er frdelt mellm tilbud sm gis gjennm individuelle samtaler, kntrller g nen gruppebaserte tiltak (temamøter g prgramaktivitet) g tiltak i regi av eksterne samarbeidspartnere. I EK er det team sm gir tilbakemelding m at det er vanskelig å sette sammen grupper med felles behv. Lange reiseavstander g sysselsetning er gså elementer sm gjør det vanskeligere å rganisere gruppebaserte tiltak i EK. I rapprten presenteres funn fra en frnøydhetsmåling av dmfelte i EK sm viser at en mindre gruppe dmfelte er bruker av flere samtidige tiltak fra eksterne under straffegjennmføring. I 2009 mfattet dette ca. fem prsent av dmfelte i EK. Muligheter Fr den største gruppen dmfelte i EK er straffegjennmføringsfrmen i seg selv et tiltak sm er individuelt tilrettelagt i frhld til hjem g sysselsetning. Denne tilretteleggingen skjer gjennm strukturen i tiltaket g ikke så mye sm et resultat av dmfeltes egen mtivasjn fr endring. Organisering av hverdagen, tider fr inn- g utpassering, reisetid g kntaktpersn på sysselsetningsstedet er en del av straffen, men har gså en virkning på dmfeltes samhandling med sin mverden i hverdagen. Fr familien innebærer det at andre familiemedlemmer må verta ansvar g ppgaver sm den dmfelte ellers gjennmførte. Fr venner innebærer det at de må besøke dmfelte isteden fr å møtes på andre arenaer. Fr arbeidsplassen innebærer det at dmfelte er mindre fleksibel, men til gjengjeld møter til faste tider etter avtale hver dag. Alle disse mrådene innebærer en mulighet fr endring. Om en slik endring er nødvendig, ønskelig eller mulig, er imidlertid pp til dmfelte selv. I de individuelle samtalene g gjennm planlegging av aktivitetsskjema kan tilsatte sammen med dmfelte samtale m disse mulighetene g eventuelle sammenhengen med den kriminaliteten sm dmfelte er dømt fr. Frskjell g behv fr ny kunnskap Det er frskjell på tilbud g tiltak sm dmfelte pplever i fengsel versus straffegjennmføring med elektrnisk kntrll. De t arenaene innehlder ulike virkemidler g muligheter fr innhldsarbeid. Fr den største delen av gruppen dmfelte sm gjennmfører straff med EK er det vanskeligere å identifisere tradisjnelle faktrer sm henger sammen med kriminalitet g dermed har prøveprsjektet g videreføring av straffegjennmføring med elektrnisk kntrll synliggjrt et behv fr innhld til en gruppe dmfelte sm tidligere ikke har vært priritert i frhld til innhldsarbeid. Det er gjennmført brukerundersøkelser i fengsel g EK sm viser stre frskjeller i tilbud g tiltak mellm de t frmene fr straffegjennmføring. Individuelle samtaler g samarbeid med dmfelte m individuell tilrettelegging av straffe-gjennmføringen er elementer i EK sm kan bringe kriminalmsrgen nærmere utvikling av et nytt innhld i arbeidet med disse lvbruddsgruppene. I dette arbeidet er det gså behv fr ny kunnskap fr å vite hva hvilket innhld sm er relevant g hvilke mål sm kan settes på dette innhldsarbeidet fr å vite når man lykkes. Rapprten avslutter med å anbefale å styrke utviklingen av innhld gjennm individuelle samtaler g samarbeid med dmfelte m tilbud g tiltak under straffegjennmføring. Dette gjelder særlig fr de lvbruddsgruppene sm har et større behv fr individuell tilrettelegging g ppfølging, fr vinningskriminalitet, narktikakriminalitet g vld. Dette er grupper sm gså har et høyere tilbakefall etter fengselsstraff g hvr det er et behv fr å finnen innhld fr å frebygge ny kriminalitet. 6

7 Abstract The wrk n White paper n. 37 ( ), cncerning the cntents f the serving time f sentences, tk place at the same time as preparatins were being carried ut fr the establishment f the serving f sentences with electrnic mnitring (EM). EM is mentined as ne f the central measures t be taken in the white paper, in rder t ensure psitive develpment, preventing reffending. It was als stated that EM shuld be implemented in cases where it is presumed t actually enhance the pssibilities fr rehabilitatin. The aim f the Cntent Wrk in the crrectinal service is t prevent reffending. In rder t achieve this bjective, the crrectinal service has a fcus bth n cntent that will ensure psitive develpment while a sentence is being served, and n cntent that facilitates the ffender in taking respnsibility fr his r her wn change. The wrk n the cntent f EM is defined as a part f a prfessinal develpment that fcuses n fllw-up f ffenders with scial wrk cnducted by the EM team. Preventing reffending This reprt presents a measurement f the recidivism f ffenders wh served their sentences with EM in 2008 and The measurement shws recidivism amng them f slightly mre than 10 % (N=900). A mre differentiated picture appears when we divide it int crime categries: peple cnvicted f prperty crimes, drug-related crimes and crimes f vilence mre ften reffend, whilst peple cnvicted f ecnmic crimes (fraud, embezzlement, etc.), driving intxicated and ther traffic ffences reffend t a lesser degree. This crrespnds with findings frm ther studies. It is interesting that the grups that have higher recidivism in this measurement (prperty, drugs and vilence) shw lwer recidivism than cmparable grups in ther measurements. The reasn might be that EM has a better effect n this grup, which has a greater need fr cntent in the serving f their sentences. Ensuring psitive develpment Prgressin in the serving f a sentence may be seen as a part f the wrk n cntent in the crrectinal service. In this regard, it is framewrks and structures fr the serving time that may facilitate psitive develpment. The reprt shws that it is a challenge t measure prgressin and t facilitate persnal develpment during the perid f the serving f a sentence with EM. This is bth due t the shrt length f the sentence and the fact that mst f the ffenders d nt have activities adapted t the individual, beynd what is required by the sentence. Fr 'back dr servers' peple wh serve with EM as the final part f a lng prisn sentence the structural aspects f the prgressin are clearer. Few f the ffenders have made a persnal resettlement plan. This might be due t the fact that pst-release planning fr 'frnt dr servers' peple with shrt sentences wh serve their whle sentence with EM has been included fr them in their sentence r training plan, and fr 'back dr servers' it has already been dne in prisn, serving the final part f their sentence with EM being part f their sentence plan. 7

8 Facilitating the individual Facilitating the individual demands clse cperatin and a shared gal. Mapping within EM is limited t systems utilized t distribute applicatins fr EM and t facilitate the implementatin f sentences. The purpse f suitability assessment, sentence r training plan and activity schedule is t plan the implementatin f the sentence; it is nt t adapt the cntent f the sentence t the individual's needs. Yet, ffenders experience that they, t a large degree, are taken care f in the planning and carrying ut f ffers in EM. The cntent f the EM serving is apprtined between ffers given thrugh individual cnversatins, cntrls and a few grup-based activities (tpical meetings and prgramme activity) as well as measures taken by external cperative partners. The feedback frm sme f the EM teams is that it is difficult t put tgether grups based n shared needs. Lng travelling distances and emplyment r activity are als elements that make it mre difficult t rganize grup-based measures in EM. In the reprt we present findings frm a measurement f ffenders' satisfactin amng thse that have served their sentence with EM. The measurement shws that a small grup f ffenders used several measures frm external partners simultaneusly during their serving time. In 2009 this cmprised circa five per cent f the ffenders serving with EM. Pssibilities Fr the largest grup f ffenders serving with EM, this alternative t prisn is in itself an individually-suited measure with regards t hme and emplyment. Facilitatin takes place thrugh the structure f the measure, and it is nt s much a result f the ffender's wn mtivatin fr change. Organizing everyday life, times fr checking in and ut, travelling time and a cntact persn at the wrkplace is part f the sentence, but it als affects the ffender's interactin with his r her surrundings in everyday life. As a cnsequence, ther members f the ffender's family have t take ver sme respnsibilities and chres f the ffender during the perid f the serving f the sentence. Friends have t cme and visit the ffender at hme instead f meeting ther places. The cnsequence fr the wrkplace is that the ffender is less flexible during the serving perid, but n the ther hand the ffender will shw up at wrk t agreed-upn set times every day. All these areas entail pssibilities fr change. Whether such a change is necessary, desirable r pssible is fr the ffender t decide. In the individual cnversatins and thrugh the planning f an activity schedule, the crrectinal staff and the ffender may cnverse abut these pssibilities and the pssible link t the ffences fr which the ffender has been cnvicted. Differences and the need fr new knwledge There are differences between the ffers and measures that ffenders experience in prisn and thse that fllw ffenders serving with EM. The tw arenas cntain different means and pssibilities fr Cntent Wrk. It is mre difficult t identify traditinal factrs cnnected t crime that relate t the majrity f the grup f ffenders that serve with EM; thus the pilt prject and furthering f implementing sentences with EM has rendered visible a need fr cntent in a grup f ffenders that previusly has nt been priritized with regards t Cntent Wrk. User surveys cnducted in prisn and amng ffenders serving with EM shw that there are large differences in ffers and measures in the tw frms f serving sentences. Individual cnversatins and cperating with ffenders t individually accmmdate the time f serving are elements in the EM scheme that may bring the crrectinal service clser t develping new cntent in the line f wrk with these grups f ffenders. There is als need in this line f wrk fr new knwledge, in rder t understand what kind f cntent is relevant and what gals t set fr it in rder t find ut when ne 8

9 has succeeded. The reprt cncludes by recmmending that the develpment f cntent thrugh individual cnversatins and cperatin with ffenders regarding ffers and measures during the time f serving f a sentence shuld be strengthened. This is especially the case with the ffender grups that have a greater need fr individual facilitatin and fllw-up ffenders f prperty crimes, drugrelated crimes and crimes f vilence. These are grups that als have higher recidivism after serving time in prisn, and fr whm there is a need t find cntent in rder t prevent reffending. 9

10 1. Utvikling av innhld i EK I Ot.prp. 31 ( ) m lv m endringer i straffegjennmføringslven mv. (tiltak fr å avvikle sningskøen g bedre innhldet i sningen mv.) vektlegges blant annet behvet fr å bedre innhldet i sningen. Dette begrunnes i at sningsinnhldet har betydning fr innsattes tilbakefall til ny kriminalitet, g således fr straffevlumet i samfunnet. Straffevlumet vil igjen ha betydning fr kriminalmsrgens kapasitetsbehv 3. I et ntat sm mhandler innføring av elektrnisk kntrll Kstnadsestimat g vurdering av ressursbehv (Hlstad g Sandlie ) knyttes prpsisjnens føringer m innhld direkte til prøveprsjektet med EK: Elektrnisk kntrll skal kmbineres med et kvalitativt gdt innhld. I hvedntat m innføring av elektrnisk kntrll i Nrge Avklaring av enkelte sentrale spørsmål (KSF ), finner vi innhld beskrevet generelt sm en del av straffegjennmføringen. I tillegg er det tatt inn en setning m at tilstedeværelse av psitive elementer sm sysselsetting, familiære g ssiale relasjner g tett, faglig ppfølging gjennm kriminalmsrgens tiltak står sentralt i straffens innhld. Samme sted heter det at det er de enkelte perative avdelingene på lkalt nivå i kriminalmsrgen sm har ansvar fr å fastsette innhld g sikre gjennmføring av dette. Det skal i alle saker utarbeides en individuell gjennmføringsplan med de tiltak sm kriminalmsrgen anser sm hensiktsmessige g effektive. Av bligatriske tiltak kan følgende gjelde: sysselsetting deltakelse i en bligatrisk aktivitet, sm prgram, behandling eller annet individuelt tilrettelagt tilbud ppmøte hs kriminalmsrgen; driftsenhet elektrnisk kntrll, rdinær frimsrg eller fengsel. Dette skal ha frm sm ssialfaglig ppfølging av den enkelte dmfelte, i frm av samtaler eller praktisk bistand ved behv annen frivillig aktivitet fr å lette tilpasningen til samfunnet utver vernevnte aktiviteter skal dmfelte pphlde seg i eget hjem dmfelte pålegges å avhlde seg fra bruk av alle frmer fr rusmidler sm ikke er lvlig freskrevet det kan utfrmes et regelverk sm gir anledning til ne permisjn utver de faste, bligatriske aktivitetene. Dette kan være fr dager uten rdinær sysselsetting fr å mtvirke islasjn, eller fr andre persnlige frmål, sm handling, legebesøk, frisør g lignende. det skal åpnes fr en differensiering mellm de t hvedmålgruppene når det gjelder mulighet fr fritid. Fr å ivareta prgresjnsintensjnen g sikre tilgang på søkere bør ikke de dmfelte ilegges mer restriktive permisjnsbetingelser enn hva de har hatt tidligere i sningsfrløpet. Dette innebærer at det gså kan åpnes fr døgnpermisjn. 3 Ot.prp. nr. 31, kapittel 1: Hvedinnhldet i prpsisjnen, side 5. 4 Hvedntat m innføring av elektrnisk kntrll i Nrge avklaring av enkelte sentrale spørsmål. Elektrnisk signert , Kriminalmsrgens sentrale frvaltning KSF

11 Et av argumentene fr lkalisering av piltenhetene til frimsrgskntrrene g ikke i en fengselsenhet var at frsøksvirksmheten ville medføre hyppige ppmøter fra den dmfelte, utstrakt samarbeid med andre etater, hadde paralleller med annen straffegjennmføring i regi av frimsrgskntrene (samfunnsstraff, møteplikt g 16 første ledd) g at frimsrgskntrene hadde ledig kapasitet i sin prgramvirksmhet (Drøftingsmøte med rganisasjnene m prøveprsjekt med elektrnisk kntrll, ). I planen fr etablering av straffegjennmføring med elektrnisk kntrll (EK) av (behandlet i styringsgruppen ) ble det besluttet nedsatt en egen arbeidsgruppe fr fagutvikling, innhld. Gruppen fikk i mandat: Å utarbeide anbefalinger m metdisk g faglig innhld fr straffegjennmføringen. Gruppen vurderer i hvilken grad det skal utarbeides standardiserte faglige pplegg. De vurderer spørsmål knyttet til kartlegging, evalueringsskjema, brukerevaluerings-skjema, samarbeid med andre. Utgangspunktet er fagstrategien fr kriminalmsrgen. Det frventes ikke at gruppen utarbeider alle skjema mv., men skal kmme med en anbefaling m hvrdan dette bør gjøres. Arbeidsgruppen bestd av ledere fra frimsrgskntrene sm skulle pprette EK-enheter, representanter fra reginene, KRUS, KITT g rganisasjnene (FO g NFF). Arbeidsgruppen leverte et referat fra møte ( ) med sm tk pp mrådene kartlegging, sysselsetning, ppmøter fr kriminalmsrgen, kntrll g russamtaler. Innhldsbegrepet ble her tlket vidt, g grep inn i både utvelgelse, rganisering g regelverk i frhld til rdningen. Det ble anbefalt å styrke kartlegging før inntak til EK, bruk av mtiverende samtaler sm metde fr individuelle samtaler g tilbud m tilrettelagte russamtaler jfr. Str.g.fl. 40 (på trss av nulltleranse fr rusbruk i EK). Arbeidsgruppen refererte til likheten mellm EK g samfunnsstraff g beskrev at innhldet i ppmøtene kan i str grad være den samme sm inngår i en samfunnsstraff. Det er ikke behv fr standardisering av disse aktivitetene, siden det finnes mange ulike lkale tiltak blant frimsrgskntrene. Det må være et tydelig skille mellm kntrll g ppfølgingssamtaler. Eksterne kntrllører skal under ingen mstendighet gjennmføre ppfølgingssamtaler 5. På neste prsjektmøte ( ) ble arbeidsgruppen avviklet, men anbefalt videreført gjennm utvikling av en faglig veileder. Det ble her vektlagt behvet fr balanse mellm sentral styring fra prsjektet g samtidig å utnytte de ressursene sm etter hvert kmmer til alle piltenhetene. Fra høsten 2008 ble det ansatte en rådgiver sm skulle bidra til krdinering av arbeidet med faglig veileder. Det ble etablert en ny arbeidsgruppe bestående av representanter fr alle piltenhetene i EK, KSF g KRUS. Arbeidet med veilederen pågikk under hele prsjektperiden hvr utkastene var tilgjengelig i perm g sm en felles ressurs på internt nettverk. I statsbudsjettet fr 2009, tildelingsbrev til reginene (kapittel 430/3430, side 20) er det krav til innhld under gjennmføringen av elektrnisk kntrll: Dmfelte skal tilbys en tett, faglig ppfølging fra kriminalmsrgen. Videreutvikling av det faglige innhldet under straffegjennmføringen skal pririteres i Arbeidsgruppen innhld, referat fra møte

12 I referat fra møte faggruppe EK refereres (møte ) det samme mandat sm fr den pprinnelige arbeidsgruppen (i møte av , sm ver). I samme referat ppsummeres anbefalingen at Mtiverende samtale (MI) skal brukes sm metde fr alle dmfelte i EK. 1.1 Tilsattes kmpetanse Det har vært et mål at utprøvingen av straffegjennmføring med elektrnisk kntrll skulle bidra med en kvalitetsmessig styrking av straffegjennmføring g være et nytt virkemiddel mellm straffegjennmføring i fengsel g i samfunn 6. I frarbeidene ble det diskutert alternative måter å rganisere prøveprsjektet på mellm fengsel g frimsrgskntrene. I enigheten m å rganisere EK sm en del av frimsrgskntrene ble det gså lagt vekt på behvet fr en flerfaglighet i prøveprsjektet. Det ble blant annet besluttet at halvparten av de tilsatte skulle ha fengselsfaglig kmpetanse, den andre ssialfaglig. I delrapprt 3/2011 m kmpetanse diskuteres denne nye fellesfaglige kmpetansen i lys tilbakemeldinger fra tilsatte g kartlegging av arbeidsppgaver i EK-teamene. I rapprten knkluderes det blant annet med et behv fr frimsrgsfaglig kmpetanse. Mange av de ssialfaglig tilsatte hadde sin erfaring utenfr kriminalmsrgen. I frbindelse med delrapprten ble det gjennmført en arbeidsplassundersøkelse sm mfattet frnøydhetsmåling fra tilsatte g en kartlegging av arbeidsppgaver (lgg). Frnøydhetsmålingen mfattet fire mråder; innhld, kntrll, trivsel g kmpetanse. I målingen ble det kartlagt frskjeller mellm tilsattes svar fr viktighet g frnøydhet. Under er det gjengitt syv spørsmål med negative skårer fr frnøydhet. Tabell 1. Syv spørsmål med negative skårer fr frnøydhet 7 : Hvr frnøyd er du med Frnøydhet Viktighet Differanse Tid til faglig utviklingsarbeid i teamet? 3,39 1,51 1,88 Hvrdan dere måler prgresjn i arbeidet? 3,34 2,21 1,13 Tiltak rettet mt språkprblemer når dmfelte ikke snakker nrsk/engelsk? 3,33 1,97 1,36 Tydelige mål fr arbeidet med fagutvikling? 3,13 1,69 1,44 Pririteringen av innhldsarbeid i frhld til andre mråder i EK? 3,03 1,83 1,20 Sikkerhet fr at det ikke blir utført ny kriminalitet under sning? 2,74 1,69 1,05 Muligheten til å følge pp mråder sm kan være viktig fr dmfelte? 2,72 1,67 1,05 6 Strtingsmelding , side Ttalt mfatter denne delen 40 spørsmål med mål fr frnøydhet g viktighet målt på likerts skala fra 1-5, hvr 1 er I svært str grad g 5 er Ikke i det hele tatt. 12

13 Tabell 1 ver viser negative skårer fr frnøydhet hvr fem av de syv negative spørsmålene mfatter temaer hvr tilsatte er misfrnøyd med mråder innen arbeid med innhld; utviklingsarbeid, prgresjn, fagutvikling, innhlds arbeid g mulighetene fr ppfølging. Tabell 2 under gjengir åtte spørsmål med psitive skårer fr frnøydhet. Her er det tre temaer sm gir psitive skårer fr innhldsarbeidet; evne til å frstå dmfelte, kllegers kmpetanse g samarbeid med frivillige rganisasjner/tiltak. Tabell 2. Åtte spørsmål med psitive skårer fr frnøydhet: Hvr frnøyd er du med Frnøydhet Viktighet Differanse Jeg vet hva sm frventes av meg på jbben. 1,62 1,36 0,26 Resultater dere har ppnådd i prøveperiden 1,69 1,46 0,23 Oversikten du får ver den dmfelte i aktivitetsplan g Emsys? 1,86 1,56 0,30 Din evne til å frstå hvrdan de dmfelte har det? 1,92 1,61 0,31 Dine kllegers kmpetanse i frhld til hvilke arbeidsppgaver sm skal løses? 1,92 1,70 0,22 Kntrller på sysselsetningsstedet? 2,15 1,89 0,26 Dm fr vld g sedelighet skal i hvedsak ikke snes med ftlenke? 2,27 2,19 0,08 Samarbeid med frivillige rganisasjner/ tiltak? 2,34 2,05 0,29 13

14 I arbeidsplassundersøkelsen inngår gså en kartlegging av arbeidsppgaver. Her er ppgavene frdelt ver en 14-dagersperide vist i figuren under. Figur 1: Relativ frdeling av aktiviteter inndelt etter type aktivitet. N= Persnrettet 80 Ikke persnrettet Annet Sm vi ser av figur 1 ver er de t hvedkategriene med persnrettede tiltak g ikke persnrettede tiltak nær like stre (hhv 47 g 52 %). Persnrettede aktiviteter mfatter individuelle samtaler, kntrller, på- g avlenking av ftlenke, egnethetsvurdering, grupper g andre møter. Ikke persnrettede aktiviteter dmineres av saksbehandling, verlapping, kjøring g møtevirksmhet. Figur 2: Persnrettete aktiviteter. Relativ frdeling av alle aktiviteter. N=1822 Avslutning EK Egnethetsvurdering Gruppe Individuelle samtaler Kntrll på arbeidsplass Kntrll på bpel Obligatrisk ppmøte Oppstart EK Oppstartsmøte 4,9 4,8 0,8 9,0 4,6 7,1 6,7 7,7 1,5 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Figur 2 ver viser tid brukt til de ulike persnrettede aktiviteter, g ikke antall aktiviteter sm er gjennmført i periden. Eksempelvis ppgis ppstart EK fte sm flere timer enn avslutning EK. Figuren viser hvrdan individuelle samtaler, gruppe g bligatrisk ppmøte utgjør nær 17 prsent av alle aktiviteter i EK, kntrller på arbeidsplass g bpel utgjør nær 12 prsent. Nær 5 prsent av tiden går med til egnethetsvurdering, mens ppstart g avslutning av EK utgjør 14 prsent. 14

15 2. Resultater Resultat av arbeid med innhld kan undersøkes på flere måter. Innhld i kriminalmsrgen er i denne rapprten beskrevet sm: Innhld i straffegjennmføring generelt, innhld fr å frebygge skadevirkninger av straffen g innhld tilpasset den enkelte dmfelte. Hvert av disse mrådene har sin egen begrunnelse g frmål, men til dels verlappende praksis. Mål fr innhldsarbeidet kan på samme måte differensieres på ulike nivåer: Tilbakefall Tilbakefall til ny kriminalitet kan være et uttrykk fr innhld i kriminalmsrgen. Tilbakefall kan knyttes til innhld sm en del av straffegjennmføringen slik det er definert i frmålet med straffen (straffegjennmføringslven 2). Her er det et frmål at straffen gjennmføres på en slik måte at den mtvirker nye straffbare handlinger. I strtingsmelding nr. 37 ( ) beskrives vellykket innhld med straffegjennmføring sm fører til redusert tilbakefall 8. Måling av tilbakefall er gså en vanlig måte å sammenligne ulike frmer fr straffegjennmføring på. I denne rapprten presenteres en måling av tilbakefall 2 år etter gjennmført straff fr dmfelte i EK fr 2008 (99 dmfelte) g 2009 (801 dmfelte). Prgresjn Prgresjn er et uttrykk fr utvikling under straffegjennmføringen. Frmålet med prgresjn er å mtvirke skadevirkninger av straffen g sikre en psitiv utvikling fr den dmfelte. Fkuset her er rammer g strukturer sm fremmer en slik utvikling. Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll sm gjennmføringsfrm kan ses sm et tiltak i en lengre prgresjn, eksempelvis fr delgjennmfører. Måling av prgresjn ser på planlegging av straffegjennmføringen g endring av måten straffen blir gjennmført på, slik at den dmfelte skal ppnå et mål m nrmalitet g selvfrvaltning. Individuell tilrettelegging Individuell tilrettelegging innebærer et brukerperspektiv hvr den dmfelte selv gjøres ansvarlig fr sin egen utvikling. Brukerundersøkelser kan være en måte å måle innhld sm individuell tilrettelegging. Her er det dmfeltes pplevelse av innhldets tilgjengelighet, mfang g relevans sm er et mål. I dette kapitlet presenteres resultatene av en brukerundersøkelse i EK (782 dmfelte) sammenlignet med tilsvarende måling i tre fengsler med lavere sikkerhet (148 dmfelte). Sammenligningen med fengsel er relevant da dette er den gjennmføringsfrmen sm dmfelte ellers ville ha hatt hvis de ikke gjennmførte straff med EK. 8 Strtingsmelding nr Kapittel 6, side

16 2.1 Tilbakefall Redusert tilbakefall til ny kriminalitet er et mål fr gdt innhldsarbeid. Tilbakefall er en kmplisert størrelse. I denne målingen er det målt fr tilbakefall til ny dm til straff sm skal gjennmføres i kriminalmsrgen, enten i fengsel eller i frimsrg. Måling av siktelser ville trlig gitt et annet resultat. Det er gjennmført t målinger av tilbakefall 2 år etter endt straffegjennmføring fr 99 dmfelte sm gjennmførte straff med EK i 2008 g 801 dmfelte sm gjennmførte straff med EK i Gjennmsnittet fr disse målingene er et tilbakefall til ny ubetinget dm 10 %, litt lavere fr 2008 g litt høyere fr Måling av tilbakefall fr dmfelte i 2008, t år etter straffegjennmføring med EK, ble gjennmført i 2011 g gjennmgått i evalueringsrapprt 1 9. Under refereres hvedfunnene fra denne målingen. Det er ikke fretatt ny måling fr dette utvalget. 26 dmfelte hadde tidligere dm før referansedmmen i Av disse var ni dmfelte tidligere dømt fr narktikakriminalitet, seks fr ruspåvirket kjøring. 10 dmfelte hadde nye dmmer etter referansedmmen. Tre av de nye dmmene var fr øknmisk kriminalitet, t fr narktikakriminalitet g t fr ruspåvirket kjøring. Måling av tilbakefall fr 2009 ble gjennmført 27. mars 2012 g mfattet 801 dmfelte sm gjennmførte straff i dmfelte ble verført til fengsel i periden. Disse inngår i undersøkelsen. Nye dmmer versendt kriminalmsrgen etter denne daten er ikke med i undersøkelsen. Resultatene fra denne målingen gjennmgås her i hvedtrekk: Gjennmsnittsalder ved iverksettelse var 36,4 år. Den yngste var 18 år, den eldste 77 år. 104 av de dmfelte var kvinner (13 %). Gjennmsnittslengde fr dm var 31 dager. Fr de 29 dmfelte sm ble verført fengsel før endt straff var gjennmsnitt lengde tid med EK 27 dager. 159 dmfelte hadde tidligere dm sm var registrert i kriminalmsrgens fagsystem. Det innebærer at dmmen er nyere enn 10 år. Dette utgjør nær 20 % av dem sm gjennmførte straff med EK i var tidligere dømt fr vld, 31 fr ruspåvirket kjøring g ytterligere 16 fr andre brudd på veitrafikklven. 25 var tidligere dømt fr øknmisk kriminalitet, mens 24 var dømt fr narktikakriminalitet. 84 dmfelte har ny dm sm er idømt etter den dmmen sm ble gjennmført med EK i Dette utgjør 10,5 av utvalget. Av disse er 19 dømt fr vld, ytterligere 19 fr narktika, 17 fr ruspåvirket kjøring g 11 fr øknmisk kriminalitet. Av de 84 sm ble dømt på nytt hadde 37 dmfelte tidligere dm frut fr EK. 47 av dem sm gjentk kriminalitet etter EK hadde ikke dm før referansedmmen. De fleste sm gjentk kriminalitet begikk en annen type kriminalitet enn i referansedmmen. Blant de 35 sm gjentk samme type kriminalitet er det flest sm gjentar narktikakriminalitet g ruspåvirket kjøring, med 10 dmfelte i hver kategri. Det er 6 dmfelte sm gjentar øknmisk kriminalitet g 5 sm gjentar kjøring i høy fart. Av de sm ikke gjentar samme type kriminalitet sm i frrige dm, dømmes flest fr narktikakriminalitet g vld med hhv 7 g 10 nye dmfelte. Det er gså en økning fr tyveri med en dmfelt. Fr ruspåvirket kjøring, andre brudd på veitrafikklven g øknmi er det en nedgang i gjentagelse i frhld til referansedmmen. 9 Evalueringsrapprt 1, kapittel 2.7, side 62 16

17 Av de 84 sm gjentk kriminalitet var 10 kvinner. Tilbakefall blant kvinner var dermed 9,6 prsent. Alder fr de sm gjentk kriminalitet var i gjennmsnitt 34,4 år, altså t år yngre enn gjennmsnittet fr hele utvalget. Om tilbakefall Det er mange frhld ved utvalget sm påvirker utfallet av målingen. Dmfeltes lvbruddskategri er en av dem. I undersøkelsen er det valgt et hvedlvbrudd slik det fremkmmer i Kriminalmsrgens fagsystem, Kmpis Bking. Dette gjelder gså fr tidligere dmmer g fr ny dm etter referansedmmen. Det er frhld ved måleperiden sm påvirker tilbakefallet. Generelt vil en lengre peride gi et høyere tilbakefall. Tidsperiden på t år antas likevel å mfatte hveddelen av tilbakefall. Dette er i tråd med mdellen i det fellesnrdiske residivprsjektet 10. Det er likevel grunn til å tr at ulike lvbruddstyper kan ha frskjeller i frekvens, både i hyppighet g i mfang, eksempelvis frskjell på simpelt tyveri g øknmisk kriminalitet. Tilbakefallet er ikke vurdert i frhld til kntrllgruppe. Å knstruere en slik gruppe er kmplisert g innebærer et høyt antall respndenter fr å sammenligne fr de ulike frhldene ved utvalget sm kan påvirke utvalget. Det er tre lvbruddsgrupper sm har et høyere tilbakefall enn gjennmsnittet på 10,5 %; Vinningskriminalitet har tilbakefall på 26 %. I utvalget var det 19 sm var dømt fr dette. Gjennmsnittlig dmslengde var 34 dager. En av dmmene var lengre enn 50 dager. Alle, med unntak av 1 var menn i aldersgruppen pp til 25 år. Nesten alle hadde tidligere dm. Narktikakriminalitet har tilbakefall på 19 prsent. I utvalget var det 63 sm var dømt fr dette. Gjennmsnittlig dmslengde var 42 dager. 3 av dmmene var lengre enn 50 dager. Nesten alle var menn, halvparten ver g halvparten under 30 år. Gjennmsnittsalder var 32 år. 5 dmfelte var eldre enn 40 år. Halvparten har tidligere dm. Vldskriminalitet har tilbakefall på 13 prsent. I utvalget var det 70 sm var dømt fr dette. Gjennmsnittlig dmslengde var 40 dager. Halvparten har dmmer lengre enn 50 dager. Nesten alle var menn. Gjennmsnittsalder var 30,6 år. 1 var eldre enn 40 år. Disse tre gruppene krrespnderer med dmsutvalgene i Retur-undersøkelsen 15 sm har høyere tilbakefall enn gjennmsnittet, både etter fengselsstraff g/eller etter samfunnsstraff. Unge vinningskriminelle under 25 år med tidligere dm sm er dømt til samfunnsstraff eller krt fengselsstraff er blant de gruppene med høyt tilbakefall. Dmfelte fr narktikakriminalitet i aldersgruppen år med tidligere dm g med krt fengselsstraff har gså et høyere tilbakefall. Det samme gjelder vldsdømte med tidligere dmmer i aldersgruppen år med krte fengselsstraff (Retur, side ). 10 Kristffersen et al Retur : en nrdisk undersøgelse af recidiv blant klienter i kriminalfrsrgen, side 9. Tilgjengelig på 17

18 Det er tre lvbruddsgrupper sm har et lavere tilbakefall enn gjennmsnittet på 10,5 % er: Øknmisk kriminalitet har et tilbakefall på 8 prsent. I utvalget var det 200 sm var dømt fr dette. Gjennmsnittlig dmslengde var 43 dager. 5 av dmmene var lengre enn 50 dager. 25 % av de dmfelte var kvinner. Aldersgjennmsnitt var 40 år, 6 dmfelte var eldre enn 40 år. Veitrafikkriminalitet (fart) har et tilbakefall på 8,2 prsent. I utvalget var det 147 sm var dømt fr dette. Gjennmsnittlig dmslengde var 42 dager. 5 av dmmene var lengre enn 50 dager. Alle dmfelte var menn. Aldersgjennmsnitt var 34 år, 3 dmfelte var eldre enn 40 år. Mer enn 80 prsent har tidligere dm. 1 av 3 har tidligere dm. Ruspåvirket kjøring har et tilbakefall på 9,4 %. I utvalget var det 280 sm var dømt fr dette. Gjennmsnittlig dmslengde var 31 dager. 3 av dmmene var lengre enn 50 dager. 10 prsent av de dmfelte var kvinner. Aldersgjennmsnittet var 35 år. 10 var eldre enn 40 år. 10 har tidligere dm. Disse tre gruppene krrespnderer gså med dmsutvalgene i Retur-undersøkelsen sm har lavere tilbakefall enn gjennmsnittet, både etter fengselsstraff g/eller samfunnsstraff. Dmfelte fr øknmisk kriminalitet i aldersgruppene yngre g eldre enn 44 år g uten tidligere dm med krt fengselsstraff eller samfunnsstraff, er blant gruppene med lavt tilbakefall. Både yngre g eldre dømte fr trafikkriminalitet (både ruspåvirket kjøring g andre brudd på veitrafikklven) dømt til fengseleller samfunnsstraff er gså grupper med lavt tilbakefall (Retur, side 44-45). Disse tre dmsgruppene dmminerer gså i EK. Nær 80 prsent av alle dmfelte sm gjennmførte straff med EK i 2009 tilhørte en av disse tre gruppene. Frhldet mellm tidligere dm g dm i EK er interessant fr å undersøke dmfeltes kriminelle karriere sett i frhld til tiltak g tilbud sm kan virke kriminalitetsfrebyggende. Det gjelder både tidligere dmmer g ny dm etter EK. Nær 20 % av dem sm gjennmførte straff med EK i 2009 var tidligere dømt til straff. Undersøker vi fr tidligere dmmer etter lvbruddskategri i EK, er det særlig dmfelte fr narktika- g vinningskriminalitet har vært dømt tidligere. 38 % av de sm gjennmførte straff fr narktikakriminalitet g 36 % av de sm gjennmførte straff fr vinning i EK har er tidligere straffedømt. Fr øknmisk kriminalitet er andelen 18 % g 17 % blant dmfelte fr ruspåvirket kjøring. 2.2 Type kriminalitet før g etter EK Sm referert i versikten ver var det 159 dmfelte sm hadde dm frut fr straffegjennmføring i EK g 84 sm fikk ny dm etter EK. 37 dmfelte hadde både dømt tidligere g etter EK. I figurene under undersøkes endring i lvbruddskategriene fr vergangene fra tidligere dm til EK g fra EK til ny dm. Figurene viser at mange dmfelte er tidligere dømt g/eller dømmes på nytt fr andre type lvbrudd enn den dmmen sm gjennmføres med EK. Mest tydelig er dette fr lvbruddskategriene vld g tyveri (vinning), hvr flere dmfelte var dømt fr disse frhldene i tidligere dm g i ny dm etter EK. 18

19 Figur 3: Frdeling av lvbrudd fr dømtelte med tidligere dm før EK g dm i EK. N= Øknmi Vld Veitrafikk Tyveri 60 Ruspåvirket kjøring 40 NarkDka 20 0 Dm før EK Dm i EK Annet Figuren ver viser frdeling av lvbrudd fr 159 dmfelte i EK fr dm før EK g dm i EK. Sm vi ser av figuren er det flere sm har vld, tyveri g annet i tidligere dm. Fr den dmmen sm ble gjennmført med EK var flere dømt fr øknmisk kriminalitet, veitrafikk g ruspåvirket kjøring. Antall sm var dømt fr narktika er likt i begge gruppene. Figur 4: Frdeling av lvbrudd fr dmfelte med tilbakefall etter EK g dm i EK. N= Øknmi Vld Veitrafikk Tyveri 30 Ruspåvirket kjøring 20 NarkDka 10 0 Dm i EK Tilbakefall Annet Figuren ver viser frdeling av lvbrudd fr 84 dmfelte i EK sm ble dømt fr nye frhld 2 år etter. Sm vi ser er det flere sm ble dømt fr vld g narktika, tyveri g annet i den nye dmmen. Under straffegjennmføring i EK hadde flere dm fr ruspåvirket kjøring, øknmisk kriminalitet g veitrafikk. 19

20 3. Prgresjn Prgresjn innebærer en utvikling eller et fremskritt 11. I kriminalmsrgen er prgresjn knyttet til dmfeltes ansvar fr egen rehabilitering g innsattes egeninnsats fr å endre sin livssituasjn. Prgresjn i straffegjennmføringen innebærer et fkus på systematisk kvalifisering g muligheter fr gradvis «utslusing» mt mer åpen sning. Prgresjn i sningen innebærer både et gdt planlagt g strukturert innhld, g gradvis mulighet fr stadig større frihet til å prøve ut nye ssiale ferdigheter i kntrllerte mgivelser 12. I Strtingsmelding nr. 37 ( ) knyttes prgresjnssning til rganisering av de ulike frmene fr straffegjennmføring, g i særlig grad diskuteres bruk av permisjner, frigang g utvidet bruk av vergangsblig. Strtingsmeldingen vektlegger gså at det er viktig at gså de svake gruppene, de fattige med mfattende levekårsprblemer, får et tilbud m hjelp til et framtidig liv med fravær av kriminalitet. Kriminalmsrgen skal særlig legge vekt på å fange pp de svakere gruppene blant de innsatte. Prgresjn bygger på nrmalitetsprinsippet m at ingen skal gjennmføre straff under mer restriktive frhld enn det sm er nødvendig. I tillegg er det et mål skal innsatte/dmfelte så langt det er mulig gjennmføre straff i nærheten av hjemstedet 13. Prgresjn skal mtvirke skadevirkning av straffen, mtvirke islasjn, g legge til rette fr kntakt med familie g nærmiljø. Innhld sm prgresjn er ikke et innhld fr dmfelte, men et innhld i straffe-gjennmføring sm skal hindre en unødvendig belastning av straffen. Denne frmen fr innhld kan i mange situasjner gså være i tråd med dmfeltes egne mål fr sitt liv under g etter straffegjennmføring. Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll kan i seg selv ses sm en måte å gjennmføre straff på sm fremmer prgresjn i straffegjennmføringen. Dette gjelder særlig delgjennmførere sm avslutter en lengre fengselsstraff med EK. EK kan gså ses i en prgresjn sm videreføres med verføring til straffegjennmføringslven ledd. Prgresjn under straffegjennmføring med EK må ses i frhld lv, frskrift g regelverk fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll: Omfang av sysselsetning til minimum 20 timer (15 timer), maksimum 40 timer Minimum t bligatriske ppmøter per uke, hvrav minimum ett fr kriminalmsrgen Minimum t uanmeldte kntrllbesøks m er jevnt frdelt mellm hjem g arbeidsplass Inntil fem timer frivillig utetid per uke Ruskntrll Relevante pplysninger m dmfelte er innhentet gjennm egnethetsvurdering g eventuell infrmasjn sm er innhentet i frbindelse med vurdering av søknad m EK. Dette kan være infrmasjn m sysselsetning, bfrhld, straffehistrikk sv. 11 Hentet fra The free Dictinary på Lest Hentet fra Strtingsmelding , kapittel 9,13, side Strafefgjennmføringslven 11, jfr

21 Ved ppstart av straffegjennmføringen besluttes en gjennmføringsplan. Denne planen er et enkeltvedtak sm kan verklages. Gjennmføringsplanen innehlder de krav g vilkår sm settes fr straffegjennmføringen med EK, inkludert et detaljert aktivitetsskjema hvr samtlige utganger fra g innganger til hjemmet fremgår. Gjennmføringsplanen innehlder gså hvilke kntrlltiltak sm kan iverksettes g knsekvensene av brudd på vilkår. Dmfelte skal selv ta ansvar fr å ppfylle planen. Kriminalmsrgen skal bistå dmfelte i dette. I retningslinjene fr straffegjennmføring med EK heter det videre at gjennmføringsplanen skal ta hensyn til den enkelte dmfeltes frutsetninger g behv. Den dmfelte bør så langt sm mulig selv delta i utfrmingen av gjennmføringsplanen 14. Sm en del av gjennmføringsplanen skal det i samarbeid mellm dmfelte g kriminalmsrgen utarbeides et aktivitetsskjema sm viser fastsatte pphld utenfr hjemmet. Aktivitetsskjema kan avtales fr hele periden eller endres underveis. Slike endringer kan mfatte tidspunkt fr frivillig utetid eller avtalt tidspunkt fr neste ppmøte ved frimsrgskntret. I retningslinjene er det gså beskrevet at familiære frhld sm hensynet til egne barn kan være grunn til endringer i aktivitetsskjema. Andre grunner til endringer kan være frsinkelser i kllektivtransprt eller blir stående fast i kø. I delrapprt 4 m teknlgi 15 gjøres det en gjennmgang av alarmer, alarmhåndtering g endring av aktivitetsskjema. 3.1 Prgresjn g innhld Prgresjn under straffegjennmføring bør være et resultat av endring hs den dmfelte 16. Det kan likevel være hensiktsmessig å se på prgresjn sm en frutsetning fr endring. Hvrdan rammebetingelsene legges til rette fr at dmfelte selv skal ta ansvar fr sin egen endringsprsess er i tråd med en slik tankegang. Innhld under straffegjennmføringen skal støtte pp m g legge til rette fr slike prsesser. Det har vært argumentert at prgresjnssning i seg selv var et innhld. Dmfelte i EK rapprterer m hvrdan aktivitetsskjema med sine tider fr inn- g utpassering strukturerer g rganiserer hverdagen. I brukerevalueringen er det dmfelte sm ønsker å behlde skjema ut ver straffegjennmføringen frdi denne strukturen fører til at persnen får bedre rden på livet sitt. Strukturen i hverdagen kan på denne måten legge til rette fr at dmfelte får struktur på andre mråder. Andre effekter kan være hvrdan dmfelte må endre eventuell deltagelse i frhld til vksne sambende g/eller barn sm denne br sammen med. Flere timer hjemme innebærer at tiden må rganiseres på en annen måte, både fr dmfelte g fr eventuelt andre i husstanden. Ut ver strukturen sm følge av aktivitetsskjema skal dmfelte være i sysselsetning minimum 20 timer per uke. Det er ikke gjrt undersøkelser m andelen dmfelte sm har skaffet seg slik sysselsetning i frbindelse med straffegjennmføringen g hvr mange sm frtsetter i den jbben eller med den aktiviteten sm de hadde frut fr straffegjennmføringen. Nen får tilbud m sysselsetning via frimsrgskntret, sm bruker ppdragsgivere sm allerede tilbyr samfunnsnyttig tjeneste sm en del av samfunnsstraffen. I brukerundersøkelsen var NAV Arbeid det enkelttiltaket sm mfattet flest dmfelte i EK. 10,7 % pplyste m at de hadde hatt kntakt med NAV Arbeid i frbindelse med straffegjennmføringen. 14 Rettningslinjer fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll. Tilgjengelig på internett: Lest Evaluering av elektrnisk kntrll, delrapprt 4 m teknlgi 16 Strtingsmelding nr , kapittel

22 Mange av de dmfelte i EK pplyser m at de har sin vanlige jbb sm sysselsetning under straffegjennmføringen. Det innebærer gså at de har en kntaktpersn på arbeidsplassen sm vet at de gjennmfører straff mens de er i arbeid. Dette kan ha psitive knsekvenser fr den dmfelte g fr arbeidsplassen ved at nen andre vet g må frhlde seg til at dmfelte sner en ubetinget straff. På samme måte kan det ha psitive effekter at vksne sambende blir infrmert g vet at dmfelte gjennmfører straff. Frhldet til barn er et særlig viktig mråde å vurdere ved innvilgelse av straffegjennmføring med EK g i gjennmføringstiden 17. I brukerundersøkelsen pplyste 38 prsent at de bdde sammen med barn (N=714). 20 % bdde med et barn, 12 % bdde med t barn g 6 % bdde sammen med tre eller flere barn. De fleste bdde gså sammen med samber/ektefelle, men mange bdde alene eller sammen med freldre. Dmfelte velger selv m han eller hun ønsker å frtelle m at de gjennmfører straff med EK. Kntinuitet i arbeids-, msrgs- g familiefrhld kan gså være et viktig bidrag til å frebygge ny kriminalitet. Gjennmsnittlig dmslengde fr dmfelte i EK i prøveperiden var 34 dager. Fr dmfelte sm svarte på dette i brukerundersøkelsen var gjennmsnittet ne lengre med 39 dager (N=758). Den vanligste dmslengden var 21 dager. I frhld til denne relativt krte periden antas det at de psitive virkningene av å ikke miste inntekt/være mer i hjemmet er av større betydning enn det mtsatte, brtfall av inntekt/fravær fra hjemmet. Disse psitive virkningene kan bidra til å frklare hvrfr t av tre dmfelte i EK er helt eller delvis enig i påstanden at å gjennmføre straff med elektrnisk kntrll har bidratt til å endre den dmfeltes situasjn (N=624). Tilsvarende tall fr innsatte i fengsel er 45 %. Delgjennmføring Den gruppen dmfelte hvr prgresjn er mest relevant er fr delgjennmførere. Her er selve vergangen til EK å se på sm en prgresjn fra straffegjennmføring i fengsel til å gjennmføre straff i samfunn. Det har vært spørsmål m hva slags tiltak sm er mer eller mindre restriktive, eksempelvis frhldet mellm det å gjennmføre straff i vergangsblig i frhld til elektrnisk kntrll. I det første tilfellet er det begrensninger knyttet til rganisering av bsituasjn, men str grad av frihet i rganiseringen av hverdagen. I EK er det gså vilkår knyttet til blig, men frihet til å leve sitt private liv hjemme. Utenfr hjemmet er hverdagen rganisert g begrenset. Hva sm vil være en mer eller mindre restriktiv frm fr straffegjennmføring vil i mange tilfeller være en individuell vurdering g avhenge av dmfeltes livssituasjn fr øvrig. En naturlig prgresjn er utviklingen fra et fengsel med høyt sikkerhetsnivå via et fengsel med lavere sikkerhetsnivå til straffegjennmføring hjemmet med EK, eventuelt videre til hjemmesning uten EK (strgjf.l ledd). Nen få dmfelte har fulgt en slik prgresjn. De aller fleste delgjennmførere søker g blir verført fra fengsel med lavere sikkerhetsnivå. I prsjektperiden er det 29 fengsler sm har verført dmfelte til videre gjennmføring av straff i EK. Flere enn halvparten av disse er fengsler med lavere sikkerhetsnivå, eller fengsler sm har både høyt g lavere sikkerhetsnivå % av delgjennmførere hadde en dm sm var krtere enn 120 dager. 40 % av disse er dømt fr vld. Blant de krteste dmmene blant delgjennmførere er det gså flere sm er dømt etter veitrafikklven g fr øknmisk kriminalitet. 17 Retningslinjer fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll, Til frskriften 7-3. Frutsetninger fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll, avsnitt: særlig m barn 18 Se gså hvedrapprt 1, kapittel Hvem søker delgjennmføring?, side 32 g

23 Dmfelte på EK med lange dmmer er fte dømt fr øknmisk kriminalitet, narktikakriminalitet g vinningskriminalitet. Delgjennmførere med dmslengder lengre enn et år utgjør i verkant av 20 %. De lengste dmmene er på pptil 3 år. Dmmer mellm 2 g 3 år utgjør åtte prsent av alle delgjennmfører i periden Planarbeid I brukerevalueringen svarer 95 % at de er helt eller delvis enig i at de var tilfreds med samarbeidet m hva innhldet under straffegjennmføringen skulle være (N=736). Til sammenligning var det 30 % av de innsatte i fengsel sm svarte det samme (129). I straffegjennmføring med EK er gjennmføringsplanen et bligatrisk dkument sm mfatter en avtale m gjennmføring av straffen, infrmasjn m dmfelte, bligadresse g sysselsettingssted, kntaktpersn g eventuelle samarbeidspartnere, tidspunkt fr av/pålenking, kntrlltiltak, krav g vilkår, herunder aktivitetsplanen. Aktivitetsplanen er et vedlegg til gjennmføringsplanen g innehlder tidspunkt fr inn- g utpassering av blig i frbindelse med sysselsetning, ppmøte til bligatriske aktiviteter (jfr. gjennmføringsplan), frivillig utetid (permisjn) g eventuell ppspart permisjn (delgjennmførere). Aktivitetsplanen legges fr deler eller hele gjennmføringsperiden g kan endres av kriminalmsrgen. Øyeblikkelige behv fr endringer kan gjøres av kriminalmsrgen etter henvendelse fra dmfelte (eks. ved frsinkelser a.). Fr gjennmføring på ver t måneder er det anbefalt å legge inn en midtveissamtale fr å evaluere g eventuelt gjøre endringer i gjennmføringsplanen. 3.2 Om prgresjn g kapasitet Møtet mellm prgresjn g innhld sm er tilpasset den innsatte/dmfelte møtes fte i arbeidet med fremtidsplanen. Her er det kriminalmsrgens behv g dmfeltes behv møtes g nen ganger står i mtsetning til hverandre. Prgresjn er knyttet til rganisering av kapasitet i kriminalmsrgen. Overføring mellm fengsler g fra fengsel til samfunn er en del av en struktur sm mfatter en differensiering av sikkerhetsnivå, ressurser, tilbud g tiltak på ulike nivåer. Dette systemet er mer eller mindre statisk i sin frm. Fengsler vil i sin hvedsak være mer statiske, mens samfunnstiltak vil være mer fleksible. Et argument sm ble ført i etableringen av EK var den fleksibiliteten sm lå i denne frmen fr straffegjennmføring 19. Net-widening er et fenmen sm er diskutert i den første evalueringsrapprten. Dette er en effekt sm kan ppstå når alternative reaksjner kmmer i tillegg til de gamle reaksjns-frmene, eller på annen måte bidrar til å øke det ttale antallet sm gjennmfører straff. Flere dmfelte kan fanges i nettet ved at ubetinget straff tilrettelegges slik at den velges fremfr betingede reaksjner, eller indirekte ved at straffegjennmføringen i seg selv skaper mulighet fr ny kriminalitet, brudd eller tilbakefall ('feedback løkker'). Dette første er løst ved at EK er en reaksjnsfrm g ikke en straffereaksjn. Det kan være en fare fr at kunnskap m muligheten fr å gjennmføre straff med EK fører til at flere dømmes til fengsel istedenfr andre alternative straffereaksjner. Det er allikevel ikke ne sm tyder på dette i undersøkelsene Ot.prp. 31 ( ). Om lv m endringer i straffegjennmføringslven mv. (tiltak fr å avvikle sningskøen g bedre innhldet i sningen mv.), pkt Hvrfr etablere elektrnisk vervåking i Nrge. 20 Se evalueringsrapprt 1, kapittel 1,4 Straffereaksjner i fengsel g i samfunn, side

24 Det er t frhld knytet til prgresjn sm er viktig å være bservant på. Det ene er faren fr at dmfelte gjentar ny kriminalitet under straffegjennmføring eller raskere enn den dmfelte ellers ville ha gjrt sm følge av straffegjennmføring med EK. Det andre er at flere dmfelte i EK senere gjennmfører subsidiær straff i fengsel fr ubetalte bøter (bøtesning). Tilbakefallsmålingen vista at det blant dmfelte sm gjennmførte EK i 2009 (N=801) var 41 persner sm senere gjennmført straff fr bøter (bøtesning) etter straffegjennmføring med EK. 13 av disse gjennmførte straff i EK fr ruspåvirket kjøring, ytterligere 6 fr andre brudd på veitrafikklven. 11 gjennmførte straff i EK fr øknmisk kriminalitet g 7 fr vld. Om bøtene er en del av den dmmen sm ble gjennmført med EK eller m det er nye/andre frhld sm har ført til den subsidiære straffen, er ikke undersøkt. 24

25 4. Individuell tilrettelegging Innhld sm individuell tilrettelegging mfatter innhld sm har til frmål å mtivere dmfelte til eget endringsarbeid fr å frebygge ny kriminalitet. I EK er dette innhldet i hvedsak knyttet til innhldet i individuelle samtaler (Mtiverende samtale, MI), tilbud i regi av EK-teamet g tiltak i samarbeid med samarbeidspartnere (eks. NAV, helse/rusbehandling sv.) sm er tilpasset den dmfeltes behv. Det er gjennmført t brukerevalueringer i frbindelse med prøveprsjektet i EK. Den ene mfatter dmfelte sm gjennmfører straff med EK i et av de seks prøvefylkene. Den andre mfatter innsatte i tre fengsler med lavere sikkerhetsnivå (Ilseng fengsel, Verdal fengsel g Hf fengsel). Sammenligningen med fengsel er relevant frdi frskjellen i innhld mellm fengsel g EK representerer det kvalitativt nye innhldet sm dmfelte pplever i EK. Brukerundersøkelsen av EK ble gjennmført fra mai 2009 til nvember 2010, en peride på halvannet år. Det er sendt inn 782 svarskjemaer. Svarandelen er beregnet til 55,3 prsent. I fengslene ble det innsendt 148 skjemaer fra undersøkelsesperiden sm mfattet et utvalg på 264 innsatte. Målingene ble gjennmført i ulike tidsperider i 2009 g Her er svarandelen beregnet til 56 prsent. Det er nærmere redegjrt fr utvalgene i EK Hvedrapprt Frskjeller mellm utvalgene Det er nen frskjeller utvalgene imellm sm er viktig i sammenligningen. Dette gjelder kjønn, alder g sammensetning av lvbrudd. Blant de dmfelte på EK inngikk nesten 100 kvinner, sm utgjør en andel på 12,3 %. I fengselsutvalget var det kun 2 kvinner, en andel på 1,4 %. Det er gså flere yngre dmfelte i EK. Gjennmsnittsalder er 35,5 år. Den aldersgruppen sm det er flest av er 21 år (mdus), mens midtpunktet (median) i frdelingen er 33 år. I fengselsutvalget er aldersgjennmsnittet 37 år, mdus er 21 år g median er 34,5. Figur 5: Frdeling etter alder fr brukerundersøkelse i EK (N=740) g fengsel (N=136). 100 % 90 % 80 % 70 % % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 % EK Fengsel EK Hvedrapprt1, kapittel 3: Brukerundersøkelser fr dmfelte med elektrnisk kntrll g innsatte i fengsel, side 65 25

26 Sm vi ser av figuren ver er det nen flere unge sm har svart blant de sm gjennmfører straff med EK. Dette kan skyldes frskjeller i sammensetning av lvbrudd, ettersm fengselsutvalget kan ha blitt påvirket av inntak i EK. Det er str grad av samsvar mellm de t utvalgene i frhld til sivilstand g bsituasjn. Nen flere i EK er gifte g nen flere har en bsituasjn hvr man br sammen med andre vksne. Det er gså nen flere i EK sm har msrg fr barn under 16. år. Figur 6: Frdeling etter den dmfeltes rapprterte lvbrudd i EK (N=727) g fengsel (N=127). 100 % 90 % 80 % 70 % Annet ppgir Øknmi 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Vld Vinning Veitrafikklv Ruspåvirket kjøring 10 % 0 % EK Fengsel NarkDka Sammenligning av lvbrudd i figur 6 ver viser hvrdan EK-utvalget mfatter flere sm er dømt fr ruspåvirket kjøring, veitrafikk g øknmi. Fengselsutvalget mfatter flere sm er dømt fr vinning, vld g andre lvbrudd. Denne frskjellen skyldes at undersøkelsen ble gjennmført i samme peride, hvr EK har rekruttert søkere fra fengslene g hvr en større andel av dem sm var dømt fr øknmisk kriminalitet, ruspåvirket kjøring g andre brudd på veitrafikklven søkte g fikk EK. Relativt færre sm er dømt fr vinning g andre lvbrudd søker g får EK. Det samme gjelder fr vld, hvr dmfelte sm hvedregel ikke innvilges EK. I dette ligger det en viktig frskjell mellm utvalgene. 26

27 Figur 7: Frdeling av dmfelte sm pplyser m tidligere dm fr samme eller annet type lvbrudd i EK (N=724) g fengsel (N=130) Sammensatt tabell Både samme g annet Annet Samme 10 0 EK Fengsel Sm vi ser av figur 7 ver er det frskjell fr pplyste tidligere dmmer mellm de t utvalgene. Fengselsutvalget er mer belastet med flere sm pplyser m tidligere dmmer, både samme lvbrudd g andre lvbrudd. Sm figuren under viser, er det nær dbbelt så mange sm ppgir at de har tidligere dm i fengselsutvalget sm i EK-utvalget. Innsatte dømt fr vinningskriminalitet har ftere vært tidligere dømt fr samme type frhld. Innsatte dømt fr vld g narktikakriminalitet har ftere vært dømt fr andre type frhld. 4.1 Frskjeller i mtivasjn Allerede før dm er det frskjell mellm de t utvalgene. En av fire sm gjennmfører straff med EK pplyser at de har gjennmført persnundersøkelse før dm. Dette gjelder særlig dem sm ble dømt fr ruspåvirket kjøring, veitrafikklven eller øknmisk kriminalitet. Blant dem sm ble dømt til fengsel var det færre enn en av ti sm fikk dette tilbudet. De fleste i EK-utvalget er helgjennmførere. Det vil si at de har søkt g fått EK sm et alternativ til hele straffen. 10 % av skjemaene har dmslengde ut ver 120 dager. Andel delgjennmførere i prøveperiden var 9,4 prsent. I fengselsutvalget er gjennmsnittlig dmslengde 44 dager, mens mdus er 30 dager. 94 % gjennmfører en straff krtere enn 120 dager. Jbbrelaterte årsaker er de viktigste grunnene sm ppgis fr å søke EK. 60 % ppgir fravær fra jbben sm den viktigste enkeltårsaken fr å søke m EK. En av fire ppgir frykt fr å miste jbben. Familie er gså en viktig grunn fr å søke EK. Nesten halvparten ppgir at det å ikke miste kntakt med familien er en viktig grunn fr å søke EK. Flere ppgir gså at familien hadde frventninger til at de skulle søke. En tredje hvedgrunn fr å søke m EK er sm alternativ til fengsel. Nær en av fem viser til at fengselsstraff ikke virker. Flere ppgir gså at de er lei av å sne i fengsel eller er redd fr å begå ny kriminalitet. Den fjerde stre gruppen av begrunnelser fr å søke EK mfatter ulike frmer fr hensyn til andre; verbevist av andre i samme situasjn, at ikke andre vet at de sner dm. Sammenligner vi mtivasjn fr å søke m EK med ppgitte ulemper ved å gjennmføre straff i fengsel, ser vi av at mtivene fr å søke EK ftere er knyttet til å unngå fravær fra jbb g kntakt med familie, mens fengselsutvalget i større grad pplever at fengsel ikke hjelper g er lei av å sne i fengsel. 27

28 Figur 8: Viktigste mtivasjn fr å søke EK (N=782) vs største ulempe ved å sne i fengsel (N=148) Familien frventer Lei av fengsel Redd ny kriminalitet Fengsel hjelper ikke Redd fr å miste jbb Kntakt med familie 20 0 EK Fengsel Fravær fra jbben Figur 8 ver viser frskjellen mellm spørsmålene m viktigste mtivasjn fr å søke m EK versus største ulempe ved å gjennmføre straff i fengsel fr de t utvalgene. 4.2 Samarbeid m innhld Figur 9 (under) viser hvrdan flere er enige i at de tilsatte har vært flinke til å sette seg inn i deres situasjn i EK-utvalget i frhld til i fengsel. Figur 9: Tilsatte er flink til å sette seg inn i de dmfeltes situasjn i EK (N=766) g fengsel (N=143). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Helt enig Delvis enig 40 % LiR uenig 30 % 20 % Helt uenig 10 % 0 % EK Fengsel Figuren under viser hvrdan dmfelte i EK ftere er enig i at de tilsatte g dmfelte har samarbeidet m hva innhldet i sningen skulle være. Fr innsatte i fengsel er 40 % helt eller delvis enig i dette. 28

29 Figur 10: Tilsatte g dmfelte har samarbeidet m hva innhldet skulle være i EK (N=739) g fengsel (N=129). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % EK Fengsel Helt enig Delvis enig LiR uenig Helt uenig 4.3 Frskjell i innhldet i straffegjennmføringen mellm EK g fengsel Det er str frskjell på innhldet under straffegjennmføring med elektrnisk kntrll g straffegjennmføring i fengsel. Hvedinnhldet i EK vil være hjem g sysselsetning. Fr de fleste innebærer dette det hjemmet g den jbben sm man vanligvis var i frut fr straffegjennmføringen. I fengselet vil innsatte med krte dmmer 22 ftest ikke bli tildelt kntaktbetjent eller delta i utfrming av fremtidsplan. I EK er gjennmføringsplan g aktivitetsskjema bligatriske deler av straffegjennmføringen. Gjennmføringsplanen følges pp med en aktivitetsplan sm regulerer inneg utetider i frhld til alarmhåndtering, men sm gså angir mfang g tider fr individuelle samtaler, ppmøter fr kriminalmsrgen g tidspunkt fr frivillig utetid. I fengsel vil anstaltens struktur g praktisk rganisering gi mye av rammen fr rganisering av hverdagen. Innsatte i fengsel må frhlde seg til ffentlige tjenestetilbydere i fengselet (imprterte tjenester). Innsatte i fengsel har vanligvis aktivitetsplikt g skal da delta i aktiviteter sm tilbys i fengselet. I tillegg gir fengselet ulike tilbud sm dmfelte kan bruke eller delta i. Sm vi ser av figuren under er det ulike tilbud sm kan være bligatriske (eks. samtaler i EK) eller frivillig (eks. skle/biblitek i fengsel). 22 I fengsel vil planarbeid i hvedsak mfatte dmfelte sm har rett til å få vurdert prøveløslatelse (mer enn 73 dager) jfr. Strategi fr faglig virksmhet i kriminalmsrgen (KSF 2004). 29

30 Figur 11: Dmfeltes vurdering av viktighet av tilbud i EK (N=785) g fengsel (N=148) Knfliktråd Telefnsamtaler Skle/biblitek Andre Temamøter Samtaler 10 0 EK Fengsel Prgram Sm vi ser av figur 11ver, er det frskjeller i tilbudet fra kriminalmsrgen mellm EK g fengsel. Fr dmfelte sm gjennmfører straff med EK er det individuelle samtaler (bligatrisk) sm er det mest mfattende tilbudet, etterfulgt av telefnsamtaler til tilsatte i EK. Tilbud m telefnsamtale er kun et valgalternativ fr dmfelte i EK. Temamøter utgjør en mindre del sammen med prgram. Fr innsatte i fengsel dmineres tilbudene av deltagelse i prgram, temamøter, bruk av skle/biblitek g samtaler. Knfliktråd er tatt med sm tilbud her da et av fengslene har et eget tilbud m dette. Figur 12 under, viser tiltak under straffegjennmføring i EK versus fengsel slik det er pplyst. Med tiltak menes her rganiserte aktiviteter sm tilbys av nen utenfr kriminalmsrgen. Innsatte skal ha tilgang til ffentlige tjenester. Disse kan enten være rganisert sm tilbud i fengselet eller utenfr fengselet. Sm vi ser av figuren er det allikevel en større andel dmfelte i EK-utvalget sm har hatt et tiltak fra NAV Arbeid (arbeidskntret). Det er gså flere sm har hatt tiltak fra frivillige rganisasjner. Fr innsatte i fengsel er det flere sm har hatt tiltak fra NAV trygd (trygdekntret), NAV ssial (ssialtjenesten i kmmunen). Det er gså flere innsatte sm har hatt tiltak i regi av skle/kurs g helsetiltak knyttet til psykisk helse eller rus. 30

31 Figur 12: Dmfeltes vurdering av viktighet av tiltak i EK (N=785) g fengsel (N=148) Skle/kurs Frivillig Psyk/rus Fysisk helse NAV Ssial NAV Trygd 5 0 EK Fengsel NAV Arbeid Sm vi ser av de t fregående figurene, er det en høyere andel tilbud i EK, mens det er flere sm ppgir at de bruker tiltak i fengsel. Dette kan synes naturlig frdi fengsel i større grad må frmalisere samarbeid med eksterne tjenestetilbydere, mens tilbudene i EK tilpasses i større grad tilpasses den enkelte dmfelte. Det er likevel verd å merke seg at tilgangen til tiltak i regi av andre ffentlige tilbydere er høyere i fengsel enn i EK. På mtsatt side er andelen tilbud sm gis av tilsatte 4.4 Endring Figur 13: Om dmfelte mener straffegjennmføringen har bidratt til å endre dmfeltes situasjn i EK (N=624) g fengsel (N=133). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Helt enig Delvis enig 40 % LiR uenig 30 % 20 % Helt uenig 10 % 0 % EK Fengsel Figur 13 ver viser hvrdan t av tre dmfelte i EK pplever at straffegjennmføringen med EK helt eller delvis har bidratt til å endre deres situasjn. Blant de innsatte i fengsel er det 45 % sm pplyser m det samme. 31

32 Figur 14: Om den dmfelte har tr på et liv uten kriminalitet de nærmeste fem årene i EK (N=647) g fengsel (N=138). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % EK Fengsel Helt enig Delvis enig LiR uenig Helt uenig Figur 14 viser at de fleste (97,5 %) dmfelte i EK g 84 % av de innsatte i fengsel trdde helt eller delvis på et liv uten kriminalitet de neste fem årene. Figur 15: Hvilke mål er viktigst fr deg i din fremtidsplan/individuell plan (N=236) Jbb Fullføre EK Helse/rus Hjem/fam Kriminalitet Skle/kurs Øknmi Venner/fritid Angrer/frtid Samarbeid 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 32

33 I figur 15 gjengis en ppsummering av mål fr fremtidsplan/individuell plan fr dmfelte sm svarer at de har deltatt i en slik plan (N=236). Sm versikten viser er jbb den dminerende målsetningen fr dmfelte. Flere av kmmentarene innehlder strategier fr å få jbb. Der skle, rus eller andre stikkrd er nevnt si strategien, er disse valgt. Omfatter 37 % Å fullføre EK er fr mange et mål i seg selv, beskrevet sm eks: følge avtaler, passe tiden sv. Omfatter 13 %. Helse/rus er en samlekategri fr alle mål sm innehlder referanser til rus, psykisk eller fysisk sykdm eller behandling. Dette kan være ikke drikke g kjøre bil, slutte å røyke hasj g få meg en jbb eller bare ta meg en fest en gang i året. Omfatter 11 % Hjem/familie innehlder alle pplysninger sm mfatter barn, kjæreste/samber, bygge hus eller etablere familie. Omfatter 10 %. Kriminalitet handler m mål å ta avstand fra kriminalitet generelt eller de handlinger sm dmfelte er dømt fr. Omfatter 10 % Skle/kurs innehlder mål sm mhandler å fullføre eller starte ny utdanning/msklering eller strategier fr å få jbb. Omfatter 9 %. Øknmi mfatter mål sm å få rden på øknmien, gjeldsrdning, søke hjelp sv. Venner/fritid handler m mange ulike mål sm inkluderer å være ssial, trene, øke eller endre mgangskrets sv. Omfatter 3 %. Anger/frtid handler m uttrykk fr anger/behv fr å gjøre pp, ta ansvar i frhld til tidligere handlinger sv. Omfatter 3 %. Samarbeid: Det er 2 dmfelte sm skriver at målet er å videre følge pp samarbeid med andre tiltak, sm ikke er behandling fr halse/rus. Det er frskjell på innhldet i tilbud g tiltak sm gis i EK g i fengsel. Tilbud er her definert sm innhld sm leveres av tilsatte i kriminalmsrgen, tiltak er rganisert av andre tjenestetilbydere utenfr kriminalmsrgen, selv m selve aktiviteten skjer i fengsel. Innhldet i EK er ftere knyttet til individuelle tilbud (samtaler, telefnsamtale sv.), mens tiltakene i fengsel ftere skjer i samarbeid med andre tjenestetilbydere. Dette gjelder fr alle tiltak med unntak av tiltak fra NAV arbeid. 33

34 Figur 16: Andel tilbud g type tilbud sm svart på spørsmålet: Hvilke av tilbudene ver har vært viktigst fr deg? N=785 Dm vi ser av figur 16 ppgis 70 % at de har hatt et eller flere interne tilbud i EK. Dette utgjør 549 dmfelte. Flere dmfelte har krysset fr flere svar. Antall tilbud sm det pplyses m er 748, sm utgjør 1,4 svar fra hver av respndentene. 83 % av svarene mfatter samtaler, 21 % telefnsamtaler, temamøter g prgram mfatter til sammen 20 % av svarene. Figur17: Andel tiltak g type tiltak på spørsmålet: Hvilke tiltak har du hatt kntakt med i gjennmføringstiden? N= % ppgir at de har hatt et eller flere eksterne tiltak under straffegjennmføring i EK. Dette utgjør 263 dmfelte. Flere dmfelte har krysset fr flere svar. Antall tiltak sm det pplyses m er 321. Dette utgjør 1,2 svar fra hver av de dmfelte sm har svart. Halvparten av de 42 dmfelte sm ppgir mer enn et tiltak, inkluderer rus/psyk. Dmfelte sm pplyser m tiltak fr rus/psykiatri er 4,5 %, fr annen helsehjelp 4,6 % g fr ssialhjelp 3,2 %. 5,3 pplyser m tiltak i frhld til trygd/øknmi. 34