Rapport NR ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport NR. 2 2008 54. ÅRGANG"

Transkript

1 SOR SOR Rapport 0208:17 x :27 Side 1 Rapport NR ÅRGANG Innblikk fra klinisk praksis Vernepleier, socialpædagog, þroskajálfar Noen sammenhenger mellom faglighet og etikk Veiledning og refleksjon En faglærers bekjennelse Fra ord til handling Hva er egentlig problemet? Kan dere ikke bare ta meg for den jeg er? Hvor er legespesialistene? SAMORDNINGSRÅDET FOR ARBEID FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING

2 SOR Rapport Nytt fra sekretariatet Utgiver: Stiftelsen SOR, Samordningsrådet for arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemning Ansvarlig redaktør: Sølvi Linde, Bøhmergaten 7, 5057 Bergen Telefon: E-post: Manuskripter sendes ansvarlig redaktør. Redaksjonsutvalg: Sølvi Linde, Bente N. Owren, Anne Sandvik, Line Slotnes Sekretariat: Generalsekretær: Tormod Mjaaseth Stiftelsen SOR Diakonhjemmet høgskole Postboks 184 Vinderen, 0319 Oslo Besøksadresse: Diakonveien 14 Tlf.: , Fax: E-post: Nettadresse: Rapport kommer ut med seks nummer pr år. Abonnementspris: kr 250 pr år. Abonnement og adresseendringer håndteres av sekretariatet. Annonser: Faktureringsservice sør as Teglverksv. 9 A, 3400 Lier, Boks 554 Brakerøya, 3002 Drammen Tlf Fax E-post: Grafisk produksjon: John Grieg AS Telefon Forsidebilde: Forsidebildet er laget av barn fra Mølleplassen barnehage som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Barnegruppen består av 10 barn i alderen 1 til 6 år med psykisk utviklingshemning av ulik grad, språk og kommunikasjonsvansker, kontaktvansker, og eller psyko-motorisk retardasjon. Personalet i barnehagen har høy faglig kompetanse og driver et omfattende pedagogisk arbeid. Forsiden dette nummer: Petter år Terje Hermansen Kap 4A en faglig revolusjon? Refleksjoner i forbindelse med evaluering av loven forut for SOR konferansen i Oslo 2. og 3. juni 2008 Loven kom først som en midlertidig lov i 1999 Kapittel 6A etter mange og lange diskusjoner. Var dette virkelig veien å gå? Mange mente mye om akkurat dette! Målsettingen med loven skulle være å tilrettelegge tjenestene og miljøet slik at det hindret eller reduserte behovet for tvang. Paradoksalt, kan man tenke; å vedta tvangsbruk for å hindre det? Men evalueringen av Kap 6A viste at bestemmelsene bidro til redusert tvangsbruk og høyere erkjennelse av tjenestemottakerens rett til respekt for sin integritet og selvbestemmelse. Og det ble bedret kontroll med bruk av tvang og makt. Derfor ønsket man bestemmelsene videreført i et permanent regelverk. I 2004 trådte den permanente loven i kraft Kap 4A i lov om sosiale tjenester. Også her står rettssikkerheten i fokus, bl.a. i selve navnet på loven: Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Det stilles strenge vilkår for når tvang kan tillates, til saksbehandling, tilsyn og kontroll. Da loven ble vedtatt av Stortinget, ble det bestemt at den skulle evalueres i Nordlandsforskning v/ Tina Luther Handegård fikk oppdraget av Sosial- og helse - direktoratet å stå for evalueringen og i slutten av mars vil rapporten foreligge! På Konferansen 2. og 3. juni 2008 vil vi samle dere som arbeider med utviklingshemmede, ansvarlige i kommunene, habiliteringstjenester og fylkesmannsembete fra hele landet og her vil Tina Luther Handegård legge fram rapporten. Og vi vil se om vi har lyktes med formålet i Kap 4A: Å hindre at utviklingshemmede personer utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt? Å tilrettelegge tjenestetilbudet med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og i tråd med vedkommendes selvbestemmelsesrett? Å sørge for at ingen behandles på en nedverdigende eller krenkende måte? Evalueringen går først og fremst på: 1) Kompetanse på kommunalt nivå. Kompetansekravet til personalet tilgang til kvalifisert personale og behovet for dispensasjoner. 2) Kompetanse på spesialisthelsetjenestenivå. 3) Forebygger og legger kommunene til rette for minst mulig bruk av tvang overfor utviklingshemmede? 4) Forebygging på spesialistnivå. Fylkesmannens og helseforetakenes ansvarsområder settes også under lupen! Les rapporten, still forberedt på konferansen, få svar på spørsmål og delta i debatter!!! NB! I skrivende stund er det stor interesse og påmelding til konferansen. Vi har plass til flere og utvider derfor påmeldingsfristen til 2. mai. Velkommen til Oslo! w w w. s a m o r d n i n g s r a d e t. n o

3 Leder 02/08 Sølvi Linde I dette nummer av Rapport har utdanning og kompetanseheving fått stor plass. Her vil jeg spesielt nevne Tor Rynning- Torps valideringsstudie av samfunnets forventning til vernepleiernes kompetanse i artikkelen «VERNEPLEIER, SOCIAL- PÆDAGOG, ÞROSKAJÁLFAR». Påstanden om at mennesker med utviklingshemning fortsatt skal være en sentral målgruppe for vernepleierfaglig arbeid fikk sterk oppslutning av brukere og pårørende, mens vernepleier og studenter i større grad ønsket et fokus også på andre grupper. Andre undersøkelser støtter dette, og det er med bekymring en ser at arbeid med utviklingshemmede ikke lenger er førsteprioritet for mange vernepleiere. På sikt vil manglende interesse utvilsomt ha betydning for på hvilke områder forskning og utviklingsarbeid settes inn. Ikke for det, forskning på problemstillinger som er spesielt for mennesker med utviklingshemning har aldri vært hatt særlig høy status. Som Ivar Mæhle sa på SOR-konferansen i Bergen, i sitt innlegg «Hvor er legespesialistene?»: Etter 17 års latenstid er jeg kommet til at min gamle sjef var inne på noe da han sa at karrieremessig er habiliteringstjenesten et blindspor. Utviklingshemmede er en gruppe med mange faglig utfordrende og spennende problemstillinger, men det er liten interesse blant legene og det drives nesten ikke forskning. Forsknings- og utviklingsarbeid er nødvendig for utvikling av kunnskap, og som vi kan lese i Kjell Arne Dybviks artikkel «En faglæreres bekjennelse», beriker det også lærerens og studentenes engasjement i undervisningen. Kunnskap knyttet til ulike medisinske utfordringer, og ulike måter å møte og hjelpe utviklingshemmede i hverdagen, er grunnleggende i vernepleierfaget. Og jeg vil påstå at det er en kunnskap som enkelt lar seg generalisere til andre grupper funksjonshemmede, spesielt der hvor en av komplikasjonene er kognitiv svikt. Men det er ikke så enkelt å gå i motsatt retning! At brukere og pårørende fortsatt ønsker en profesjon som er spesielt opptatt av dem, er ikke så rart. Det er de som opplever utfordringene, og som ser nytten av at noen har kunnskap om akkurat deres problem. Jeg kan vanskelig tro at studenter og vernepleierer søker andre jaktmarker fordi arbeidet med utviklingshemmede er ensidig og kjedelig, men heller fordi det har lav status og fordi en opplever faglig ensomhet. Og da er vi tilbake til et tema som har vært oppe til debatt mange ganger før. Hvordan skal vi øke statusen, og hvordan skal vi vekke og senere opprettholde interessen for forsknings- og utviklingsarbeid med fokus på utviklingshemmede? I flere av innleggene blir veiledning pekt på som et viktig ledd i kompetanseheving av personalet og ikke minst forebyggende mot utbrenthet. Samarbeid mellom etatene, kunnskap om hvordan en kan bidra for hverandre og mer og bedre veiledning er gode virkemidler. I dag opplever mange vernepleierstudenter det som en tvangstrøye at de skal ha minst en praksisperiode med utviklingshemmede i løpet av studiet. På den annen side tror jeg at noen, som i utgangspunktet heller ville arbeide med rusmisbrukere eller mennesker med psykiske lidelser, nettopp i denne praksisen har fått øynene opp for hvor kjekt og faglig utfordrende det er å arbeide med utviklingshemmede. Det er med andre ord flere gode grunner til å holde denne tradisjonen i hevd. Sølvi Innhold SOR Rapport Innblikk fra klinisk praksis... 4 Psykolog Anne Gro Innstrand Vernepleier, socialpædagog, þroskajálfar... 6 Tekst: Bente N. Owren Høgskolelektor Kari Høium: Noen sammenhenger mellom faglighet og etikk Tekst: Bente N. Owren Stipendiat Sissel Sollied: Veiledning og refleksjon Tekst: Bente N. Owren En faglærers bekjennelse Førstelektor Kjell-Arne Dybvik Fra ord til handling Tekst: Bente N. Owren Dr.med. Olav Linaker: Hva er egentlig problemet? Tekst: Bente N. Owren Skuespiller Per Christiansen Ellefsen: Kan dere ikke bare ta meg for den jeg er? Tekst: Sølvi Linde Overlege Ivar Mæhle Hvor er legespesialistene Tekst: Bente N. Owren

4 INNBLIKK I KLINISK PRAKSIS Yngve forelsket seg i primærkontakten! Av: Psykolog Anne Gro Innstrand Fotograf: Anders Mingen Yngve er en meget hyggelig og sosial mann i 40-årene. Han er lett psykisk utviklingshemmet. Yngve ønsket psykologhjelp fordi han i perioder slet med depresjon. I sam - talene kom det fram at han følte seg ensom, selv om han hadde mange aktiviteter, god jobb og bodde i et hyggelig bofellesskap. Yngve bodde tidligere i et annet bofellesskap, her hadde han mange venner, men dem har han ikke lenger kontakt med. Han savnet nære venner og han savner å ha en spesiell venn. Hans primærkontakt var en ung kvinne på 25 år. Hun var med de første psykologtimene og fungert som støtte for Yngve i samtalene. Etter hvert foreslo jeg at han kom alene til samtalene, og da kom det fram at Yngve var svært forelsket i sin primærkontakt. Det var veldig forståelig. De hadde meget god kontakt, og jeg opplevde henne som en sjarmerende, sensitiv og varm kvinne. Hun var rett og slett utrolig god til å hjelpe Yngve, og til å forstå han. Med henne kunne han dele sine innerste tanker, noe jeg også hadde fått innblikk i løpet av de første terapi-timene. Jeg hadde imidlertid tenkt at Yngve ble litt vel avhengig av henne og tillot seg å bli mer uselvstendig enn det han egentlig var. For så vidt ganske likt enhver annen forelsket person! Yngve visste godt at det var «galt». Han uttrykte mye skyldfølelse over forelskelsen, samtidig som han egentlig ville være sammen med henne hele tiden. Han ble helt fra seg av tristhet 4 S O R R A P P O R T N R

5 når hun skulle ha ferie, eller når hun skulle jobbe med andre. Han var ganske overveldet av sine egne følelser. Forelskelsen vakte til live minner om tidligere forelskelser, samt minner om opp - levelser av tap, sterke følelser av savn og tristhet over å føle seg så alene. Primærkontakten var rådvill. Hun ble utsatt for mye uønsket oppmerksomhet. Yngve ringte henne svært ofte privat og hun mottok mange, lange brev. Hun følte seg overkjørt av Yngve sine følelser og var ganske sint på han. Hun mente at hun hadde vært tydelig helt fra begynnelsen; dette var ikke et privat forhold, kun en jobb - messig relasjon. Lederen hennes rådet henne til å slutte som primærkontakt for Yngve. Selv var hun i tvil. «Gale» forelskelser skjer hele tiden. Gifte forelsker seg på utsiden av ekteskapet, sjefer forelsker seg i ansatte, elever forelsker seg i læreren. I jobbsammenheng finnes det regler for å hindre private relasjoner mellom for eksempel klient og terapeut. Likevel skjer det, selv om rammen for et forhold ikke er til stede, selv om forelskelsen til og med kan være tabubelagt å leve ut, skjer slike forelskelser likevel. En tidligere kollega av meg forelsket seg i sin klient. Hun ble gravid og flyttet sammen med han. Hun ble sterkt kritisert fra faglig hold og mistet jobben. Men følelser og private valg lar seg vanskelig regulere av lover og retningslinjer. Min jobb i denne saken har vært å hjelpe begge til å prøve å løse situasjonen. Leder i bofellesskapet gikk tydelig ut ovenfor Yngve om at han ikke skulle kontakte primærkontakten privat, ikke skulle skrive brev osv. Jeg var litt redd for at fokuset på regler og retningslinjer ville gi Yngve enda mer skyldfølelse, og ikke minst en økt usikkerhet i forhold til hva han skulle ha gjort? Det ble viktig å hindre at Yngve fikk følelse av at «alt er galt med meg», eller at «ingen vil ha meg». Kunsten å hjelpe har bestått i å lede Yngve til andre fora hvor han kan søke kjærester, og hjelpe han til i første omgang å lære seg å etablere vennskap med andre enn de som jobber i bofellesskapet. Det har vært viktig å stimulere han til å treffe kollegaer, venner av familien og andre på byen. Midt oppi denne hjelpen har Yngve hatt sin kjærlighetssorg. Innimellom har han vært dypt ulykkelig, følt seg fullstendig dum og usikker og bare ønsket å ligge under dyna. Yngves forelskelse kunne gjort livet hans ennå mer vanskelig og ensomt. Fylt av skyld - følelse og følelser han ikke kunne regulere, kunne det ført til at han ikke ville hatt noe med jenter å gjøre framover. Vi må være forberedt på at slike forelskelser naturlig kan oppstå i arbeid med andre mennesker. Primærkontakter kan få en utrolig viktig rolle i en annen person sitt liv. Samtidig kan primærkontakter bli for opptatt av å etablere en egen, dype relasjon til sin klient. Det kan medføre at en glemmer at det viktigste er å gjøre klienten tilgjengelig og i stand til å etablere andre vennskap, vennskap som kan vare lenger enn en ansettelsesperiode. S O R R A P P O R T N R

6 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 VERNEPLEIER, SOCIALPÆDAGOG, ÞROSKAJÁLFAR 12. og 13. november 2007 gikk den nordiske konferansen Det gode samspill av stabelen i Sandnes. Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom Nordiska Samarbetsorganet för Handikappfrågor NSH, Diakonhjemmet Høgskole Rogaland og Stiftelsen SOR. TEKST OG FOTO: BENTE N. OWREN Konferansens undertittel var Hvordan ivaretar vi kompetansebehovet overfor personer med stort hjelpebehov? Konferansens andre dag var viet utdanning av fagpersonene som arbeider med disse gruppene. Med bidrag fra Norge, Danmark og Island ble det satt fokus på hvordan den nødvendige kompetansen skal defineres og utvikles, og hvordan de med særlige hjelpebehov skal sikres kvalifisert hjelp. I Norge har arbeidet med mennesker med utviklingshemning tradisjonelt vært vernepleierens kjerneområde. I dag er vernepleierutdanningen mer generell, og rettet mot alle grupper med funksjonshemming. Omlegging av studiet og økende krav til skriftlighet har ført til en frykt for økende «akademisering». Er dagens vernepleiere mindre i stand til å ivareta denne gruppens behov enn tidligere? spurte Laila Luteberget ved Diakonhjemmet Høgskole under åpningsinnlegget sitt, første dag av konferansen. Er det slik enkelte hevder, at de som kommer ut fra helse- og sosialhøgskolene i dag har mer vett på teori, og mindre vett på praksis? Luteberget svarte selv på spørsmålet sitt med å si at arbeid med utviklingshemmede fremdeles står sentralt i utdanningen. Kompetansen ivaretas og videreutvikles, med fokus på teoretisk innsikt, metodiske ferdigheter, etisk refleksjon og dømmekraft. Men vi ser en tendens til at nyutdanna vernepleiere i økende grad retter oppmerksomheten sin mot andre grupper enn utviklingshemmede, og særlig de med størst bistandsbehov. Under hvilke rammer og med hvilket innhold skal vernepleierutdanning i Norge tilbys? Tor Rynning-Torp, seniorrådgiver ved Universitets- og Høgskolerådet I sin ungdom skrev Tor Rynning-Torp særoppgave om åndsvakeomsorgen. Noen år senere begynte han å ta ekstravakter ved Emma Hjorts hjem, og trivdes så godt at han bestemte seg for at dette ville han fortsette å jobbe med. Han søkte på vernepleierutdanningen, men kom ikke inn så han ble sykepleier i stedet. Likevel har han arbeidet med og for denne målgruppen mesteparten av sitt voksne liv blant annet som lærer ved vernepleierutdanningen i Oslo i 20 år. Deretter tok han oss med på en reise gjennom vernepleierutdanningens historie i Norge, fra den spede begynnelse ved Emma Hjorts hjem i 6 S O R R A P P O R T N R

7 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER og fram til i dag. I løpet av disse årene har det vært jevnlige diskusjoner om vernepleierens eksistens som eget fag, hvilken rolle og funksjon vernepleieren skal ha, hvilken plass helsefagene skal ha i utdanningen, og hvilke målgrupper vernepleierne skal arbeide med. Vernepleierfagets historie Vernepleierutdannelsen har sin opprinnelse på sentralinstitusjonene for psykisk utviklingshemmede. I begynnelsen som kortvarige, interne kurs. Ut over 50-tallet ble utdanningen ettårig, deretter toårig. Fra 1961 var det blitt en treårig utdanning. Men først i 1963 kom Sosialdepartementet med felles regler for innholdet i utdanningen. På begynnelsen av 80-tallet kom de første frittstående vernepleierskolene. De første tjue årene var institusjonene for utviklingshemmede vernepleiernes arbeidsplass, men etter hvert ble arbeidsfeltet utvidet til å gjelde helse- og sosialtjenesten generelt. I forbindelse med HVPU-reformen, mente enkelte at det ikke lenger var bruk for vernepleiere som egen faggruppe. Når utviklingshemmede flyttet ut fra institusjonene, måtte den ordinære, kommunale helsetjenesten yte tjenester til denne gruppen på lik linje med de øvrige innbyggerne i kom - munene. Vernepleierne tilhørte institusjons - omsorgen, og mange, blant annet brukerorganisasjonene, var redd for at ansattes holdninger og metoder ville følge med ut. Det er nå gått 16 år siden ansvarsreformen, sier Rynning-Torp. Mange ting henger fortsatt i, både når det gjelder ideologi, metode og teoritilnærming. Et eksempel er atferdsanalysens plass i det metodiske arbeidet, og den debatten vi har hatt omkring makt og tvang. Koplingen av atferds - analyse og tvang og makt er farlig, legger han til, og viser til at det i forkant av reformen ble avdekket enkelte grove tilfeller av maktovergrep Tor Rynning-Torp. mot utviklingshemmede. De av oss som har vært med en stund, husker «Sol-saken», «Gry-saken» og andre liknende saker. I årene som har gått etter ansvarsreformen, har vernepleiernes rolle og funksjon stadig vært oppe til diskusjon. Hvem skal vernepleierne arbeide med? Hvor skal de jobbe? Driver de miljøarbeid eller miljøterapi? Skal vernepleierne arbeide med saksbehandling og forvaltning? Hva med helsefagene? Det har vært foreslått å slå sammen vernepleier-, sosionom- og barneverns - pedagogutdanningen til en felles miljøterapeututdanning. I arbeidet med ny rammeplan ble planene endelig stoppet. I dag er de fleste enige om at det er behov for vernepleierne som egen profesjon ikke bare i forhold til mennesker med utviklingshemning, men i arbeid med alle grupper funksjonshemmede. Her er helsefaget et viktig element. Av de yrkesgruppene som er organisert i S O R R A P P O R T N R

8 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 FO 1, er vernepleierne den eneste helsefagutdanningen og dermed også den eneste med autorisasjon. Autorisasjonsordningen innebærer at yrkesutøveren kan fratas retten til å praktisere. Vernepleierutdanningen er for øvrig den helsefagutdanningen som er i sterkest vekst, og det utdannes i dag vernepleiere over hele landet. Forventninger til vernepleierens kompetanse Rynning-Torp la fram resultatene av en valideringsstudie 2 fra 2005, om samfunnets forventninger til vernepleiernes kompetanse. I studien tar han utgangspunkt i diskusjonen som har vært rundt vernepleierens eksistens som egen yrkesgruppe, tittel, rolle og funksjon, spørsmålet om målgruppe, samt helsefagenes plass i utdanningen. Deltakerne i undersøkelsen var brukerorganisasjoner, vernepleiere, arbeidsgivere, samt ansatte og studenter ved vernepleierutdanninger. Blant spørsmålene han ønsket å belyse, var om Norge fortsatt skal utdanne vernepleiere, og i så fall; hvilken kompetanse de skal ha. Resultatene var entydige, og langt på vei i samsvar med rammeplanen. Gruppene var forbausende enige, og variasjonene så små at det nesten ikke ga utslag. De spurte ønsket å bevare vernepleierutdanningen slik den er i dag, som en selvstendig utdanning. Begrunnelsen var at det er viktig å opprettholde vernepleierens egenart. Målgruppen for tjenesteyting skal være alle grupper funksjonshemmede, men med særskilt ansvar for utviklingshemmede. Det er også et ønske om at vernepleierutdanningen skal bestå som helsefagutdanning, og at dagens autorisasjonsordning skal beholdes. Autorisasjonen blir sett på som en skikkethetsgaranti. 1 FO Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere organiserer i dag i tillegg velferdsarbeidere. Velferdsarbeiderne er enten Bachelor i Velferdsfag eller Bachelor i Arbeids- og velferdsforvaltning, eller de er studenter på disse to utdanningene. 2 Rynning Torp ledet studien som ennå ikke har resultert i noen publikasjon, men lesere med særlig interesse kan ta kontakt på Vernepleier, miljøterapeut eller funksjonom? Blant spørsmålene som skiller de ulike respondentgruppene, var spørsmålet om tittel. I årenes løp har det vært mange kreative forslag; fra miljø terapeut, atferdsterapeut og funksjonom til ulike typer pedagoger. Sosialpedagog har ofte vært nevnt, men tittelen kan forveksles med den danske socialpædagog, som utelukkende er en pedagogisk utdanning uten helsefagene den norske vernepleierutdanningen inneholder. Mange brukere og pårørende mente at tittelen er gammeldags og bør skiftes ut. Tittelen vernepleier gjenspeiler yrkesgruppens oppgaver fra starten av; verne og pleie. Vernepleierne selv er ikke like opptatt av å endre sin yrkestittel. Hvem målgrupper skal vernepleierne arbeide med? Et annet spørsmål som skilte, var påstanden «Mennesker med utviklingshemming vil fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid», som fikk sterk oppslutning fra brukere, men ikke fra vernepleiere og studenter. Dette er i tråd med erfaringene høgskolene har, om at verne pleierstudentene i økende grad orienterer seg mot andre grupper. Mange studenter er negative til kravet om at en av praksisperiodene skal være rettet mot utviklingshemmede, og mange arbeidsplasser opplever at det er vanskelig å rekruttere vernepleiere til arbeid med denne målgruppen. Rolle og funksjon Når det gjelder hvilke roller som forventes, mente de spurte at vernepleierutdanningen skal utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale vansker. Vernepleie er en profesjonell 8 S O R R A P P O R T N R

9 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 yrkesutøvelse basert på likhet og respekt for brukernes integritet, og med fokus på brukermedvirkning og selvbestemmelse. Vernepleieren må kunne veilede og undervise, og bruke arbeidsmetoder som kan bidra til å opprettholde eller bedre levekår og livskvalitet for utsatte grupper i samfunnet. Vernepleieren må ha ferdigheter innen alternativ kommunikasjon. Vernepleiere skal kunne organisere og gjennomføre tiltak i samarbeid med brukerne og andre tjenesteytere. Vernepleierne skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid, og ha evne til å reflektere over etiske problemstillinger. Vernepleierne skal kunne utføre saksbehandling basert på prinsippene innenfor offentlig forvaltning og relevant lovverk. Når det gjelder helsefaglige emner, mener de spurte at vernepleieren skal kunne administrere medikamenter, ha kunn - skaper om alminnelige somatiske sykdommer, forstå konsekvensene av funksjonshemming og psykiske lidelser, og ha kunnskaper om psykisk utviklingshemming kombinert med psykiske vansker og/eller rusproblemer. Videre må vernepleieren kunne identifisere, vurdere og møte behovet for omsorg og pleie. Konklusjon og bekymringer Ut fra svarene kan vi trekke følgende konklusjoner: Rammeplanen for vernepleierutdanningen harmonerer i stor grad med den oppfatning både arbeidsgiver, yrkesutøvere og brukere har av hvilke roller og funksjoner en vernepleier skal kunne fylle. Det er sammenheng mellom rammeplanens mål og politikken for funksjonshemmede, og utdanningen ønskes videreført slik den er i dag, som selvstendig profesjon. Imidlertid er det noen bekymringer, sier Rynning-Torp. Vi vet ikke nok om forholdet mellom rammeplan og høgskolenes fag- og undervisnings - planer. Rammeplaner er dokumenter som ofte mangler legitimitet, samtidig som de er etter - spurt. Det er viktig at rådende politikk blir inkorporert i utdanningen. Det er bekymringsfullt at samfunnsfagene får så liten plass. En kan lure på om det er et gap mellom akademisk frihet og rammeplan. Det er også betenkelig at forskningstemaer er så lavt prioritert, fortsetter han. Forskning er nødvendig for utvikling av yrkesfeltet. Vernepleierne har et stort arbeidsfelt. Det er behov for en klargjøring av yrkesrolle og arbeidsmåter. Da blir det viktig å øke forskningsforståelsen. I dag er det andre faggrupper som har hånd om fagets forskning. Det blir en form for akvarieforskning; andre faggrupper sitter utenfor og kikker inn. Andre setter dagsorden for vernepleiernes fagutvikling. Hva er erfaringene fra andre land? Mange land har en spesialistsykepleierutdanning, for eksempel Irland, med sin Intellectual Disability Nurse. For en tid tilbake kom det forslag om å slå sammen alle grunnutdanningene til en felles sykepleier - utdanning. Dette vakte motbør, og et forskningsprosjekt konkluderte med at man ønsker dagens organisering videreført. I England og Skottland har de en tilsvarende tittel, Learning Disability Nurse. Samme forslag er under utredning der. Nederland la ned utdanningsprogrammet for de som arbeidet med mennesker med psykisk utviklingshemning. I dag er det store stridigheter om hvem som skal arbeide med denne mål - gruppen, og hvilken kompetanse de skal ha. I Tyskland har de valgt å opprettholde Heilerziehungspfleger-utdanningen, men tilpasse innholdet til ny omsorgsmodell og bredere målgrupper. I Tyskland, Østerrike og Italia, er imidlertid utdanningen på fagskolenivå. De som utdannes til å arbeide med denne målgruppen får ikke engang studiekompetanse. S O R R A P P O R T N R

10 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 Innspill fra salen: Hvem andre enn vernepleierne er i stand til å ivareta disse barna? Ikke sosionomer eller barnevernspedagoger, i alle fall! Vi opplever ofte at førskolelærere er bedre i stand til å ivareta disse barna enn sosionomer og barneverns pedagoger er. Vernepleieren ser ofte bare defekten, ikke barnet. Psykisk utviklingshemning som fenomen er sammensatt. En som er god til å jobbe med denne gruppen, kan også bli god i forhold til andre grupper. En faggruppe kan ikke ivareta alle problemer. Noen skoler har multifunksjonshemmede som fane. Vernepleierutdanningen er et speil av de som arbeider innenfor utdanningen til enhver tid. I hvilken retning skal uddannelsen bevæge sig? Marie Sonne, 1. næstformand i Sosialpædagogernes Landsforbund, Danmark Har personer med stort hjælpebehov bruk for en særlig profession? Marie Sonne svarer på spørsmålet med et ubetinget JA! At finde veje til at kompensere for sit handicap kræver en guid, der har særlige kvalifikationer at dele ud af, sier hun, og fortsetter med å si at denne konferansen er spennende fordi vi erfarer at selv om vi ligner hverandre, så er det også store forskjeller. Hun viser til at mens det i Norge er tre utdannelser; barnevernspedagog, sosionom og vernepleier, i tillegg til egen førskolelærerutdanning er det i Danmark en felles pædagogutdannelse for børnehavepædagoger, fritidspædagoger og socialpædagoger. Og mens barnevernspedagogene, sosionomene og vernepleierne er samlet i et forbund, er de danske pædagogene organisert i to ulike; Social - pædagogerne, og BUPL, som samler børne- og ungdomspædagoger, fritidspædagoger og klubbpædagoger. I Danmark arbeider socialpædagogene både med barn og unge med spesielle behov, og med mennesker med funksjonsnedsettelser og sosiale problemer, og det har vært en del uenighet om det er behov for ulik kompetanse i barnehage og i botilbud for voksne mennesker med fysiske funksjonshemninger eller psykisk utviklingshemning. Også i Danmark har sammenslåing av utdannelser vært diskutert. Socialpædagogerne har et organisatorisk samarbeid med socialrådgiverne, men forslaget om felles utdannelse har ikke falt i god jord. Socialpædagogerne har stått i bresjen for å samle ulike relasjonsprofesjoner under samme tak, men sykepleier-, ergo- og fysioterapeututdanningene ville ikke samlokaliseres med pedagogutdanningene, og sosialrådgiverne på sin side mente de hørte hjemme på universitetet. Så gikk pedagogutdannelsen inn i et samarbeid med lærerutdanningen. Socialpædagogerne fryktet det skulle føre til at barnehagepedagogikken ble til førskolepedagogikk, og dermed støtte for den fløyen i BUPL som ønsker en sammenslåing med folkeskolelærerne. Imidlertid er det i dag en økende forståelse i Danmark for at en generalistutdanning ikke kan dekke hele det pedagogiske feltet. Utdannelse et universelt svar på en rekke samfunnsproblemer Utdannelse er blitt et felt der mange andre aktører prøver å gjøre seg gjeldende. Ikke minst fra politisk side får feltet mye oppmerksomhet. Utdanningsnivå og samfunnsøkonomi blir satt i sammenheng. Det har for eksempel vært en eksplosjon av problemer blant andre generasjon innvandrere, og utdanning har blitt sett på som 10 S O R R A P P O R T N R

11 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 et godt element i løsning av disse. De siste 25 årene har utviklingen innen utdanningsfeltet vært begrunnet i å skape større likhet i sam - funnet, men forskning viser at utdannelse i seg selv ikke fører til større likhet. Sonne peker på undersøkelser av Erik Jørgen Hansen, som viser en ubetydelig endring, selv om det er satset på utdannelse. Det betyr ikke at utdannelse er likegyldig. Det kan dokumenteres at det er sammenheng mellom et lands utdanningsnivå og de investeringer som gjøres i forhold til utdanning, og landets økonomi. Vi skal bare gøre os mere klart, hva det er uddannelse kan gøre og hva det ikke kan gøre, sier Sonne og fortsetter med å si at ulikhet i samfunnet i langt større grad er et politisk problem, og at løsningen derfor i bunn og grunn også må være politisk. Så kan utdanning være et element til hjelp for en løsning. En ting er, hvilken vej en faglig organisation ønsker uddannelsen skal bevæge sig i rætning af, sier Sonne. Men hva tenker de som arbeider som pædagoger? De som utdanner pædagogene? Og brukerne? Det er mange interesser på spill. I tillegg kommer de politiske interessene, som også vil sette preg på utdanningene. Hva har revisjonen av pædagoguddannelsen ført til? Den danske pedagogutdannelsen har nylig vært gjennom en revisjon som har ført til 3 spesiali - seringer; nemlig i forhold til barn og unge, mennesker med funksjonsnedsettelser, eller mennesker med sosiale problemer. Det er en klar forbedring, ifølge Sonne. Pedagogutdannelsen slik den har vært, er en ren generalistutdanning, som skulle dekke flere felt. Men en ting er at lage en ny lov, fortsetter hun. En helt annen ting er om det har gått opp for utdannelses - stedene at utdannelsen er blitt reformert. Eller kjører de bare videre, som de alltid har gjort? Marie Sonne. For å finne ut mer om dette, har Forbundet kikket nærmere på utkastene til nye studieplaner. Foreløpig ser det ikke så bra ut. Utdanningsinstitusjonene har ikke forholdt seg til hvordan man skal tenke utdanning og veiledning i forhold til de ulike spesialiseringene, og generelt har man ikke tenkt hvordan spesialiseringen skal forstås. Det er bevilget betydelige midler til etterutdanning av de som skal undervise innenfor den nye utdanningen, men denne etterutdanningen ser ikke ut til å være kommet i gang. Socialpædagogerne har tidligere krevd at de som underviser på profesjonsutdanningene skal ha minimum 3 år arbeidserfaring. Det har de ikke fått gjennomslag for. En nyutdannet kan komme til å undervise pedagogstudenter i mange år, uten å selv ha kjennskap til praksisfeltet. En socialpædagogisk forsøksutdanning Socialpædagogerne frykter at den reformerte danske pædagoguddannelse fremdeles ikke er god nok til å kvalifisere til det socialpædagogiske S O R R A P P O R T N R

12 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 arbeidsfeltet, og vil derfor fortsette å overvåke hva som skjer videre. Det er en pågående diskusjon om forbundet skal være mer offensive i forhold til etablering av en selvstendig utdanning. Så langt er det enighet om å planlegge en socialpædagogisk forsøksutdanning. I arbeidet med en ny, framtidsrettet socialpædagogisk utdanning har de latt seg inspirere av personer som ikke tilhører vårt arbeidsområde; en rekke forskere, ressurspersoner fra interesseorganisasjoner og så videre. Utviklingsarbeidet er nettopp kommet i gang. Foreløpig konsentrerer vi oss om tema som utdanningens profil, lengde, innhold, oppbygning, forholdet mellom det generelle og det spesielle, forholdet mellom teori og praksis, formelle rammer. En utdannelse skal ha en egen faglig profil, eller identitet. Dessverre er det ingen allmenn oppfatning av hva sosialpedagogikk er, verken nasjonalt eller internasjonalt. Sonne sier at de er blitt hjulpet godt på vei av «Common platform for social educators in Europe», som er utarbeidet i regi av AIEJI Europa. Dette dokumentet er skrevet i henhold til EUs direktiv om «anerkjennelse av profesjonelle kvalifikasjoner», og innfører begrepet «en felles plattform» som middel til å lette arbeidskraftens frie bevegelse i Europa. Dokumentet er skrevet i generelle og overordnede termer, og kan ikke uten videre overføres, men er bygd opp som en kompetanseprofil som kan tjene som referanseramme. Hvor ferdige de nyutdannede er, er også et tema. I kravene til profesjonsutdanningene ligger det at en skal være klar til å arbeide fra dag 1. Men tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne er at nyutdannede ikke er i stand til å ivareta de oppgavene som venter på dem det er et gap mellom den kunnskapen og de ferdighetene som oppnås gjennom utdanningen, og det arbeidslivet har bruk for. Imidlertid er socialpædagogenes arbeidsfelt så bredt, og sam - tidig så spesialisert enkelte steder, at det er urealistisk å forestille seg at en og samme utdannelse skal romme det hele. Det viktigste er at studentene er rustet til å tre inn på ulike arenaer. Det vil naturligvis være behov for intern opplæring, men det kan ikke være sånn at nyutdannete trenger opplæring i basisferdigheter og tema de skal ha vært gjennom i grunnutdanningen. Noen arbeidsgivere lager egne kurs, men mange lar være å ansette nyutdannede socialpædagoger. Det er grunn til å tro at studentenes alder har noe å si; at livserfaring er av betydning i relasjonsarbeid. I 1982 var gjennomsnittsalderen til studentene 28 år da de begynte på utdanningen, mens den i dag er 22. Yngre mennesker har generelt liten praksiserfaring, og dermed manglende praktiske og tekniske ferdigheter, i tillegg til manglende kunnskap og ferdigheter på andre viktige områder som kommunikasjon, teori og metode, politikk, kultur og samfunnsspørsmål, manglende systemkompetanse og manglende evne til refleksjon. Dette kan få alvorlige konsekvenser for yrkesutøvelsen. Nye socialpædagoger er heller ikke utdannet til å ivareta det spesielle. Kanskje løsningen er en generell utdanning over 3 år, med ytterligere spesialisering over minst et halvt år? spør Marie Sonne, og viser til Kryssildprosjektet 3, der Pär Nygren var prosjektleder. Her foreslår forskerne en felles 3 årig basisutdannelse for barneverns - pedagoger, sosionomer og vernepleiere, deretter 2 års spesialisering innenfor hvert av arbeids - områdene. Men faglige argumenter er ikke nok. Utdannelsens lengde er snarere et resultat av forhandlinger, økonomi, makt og tilfeldigheter enn en overveielse av hvor lang tid det tar å bringe til 3 Forskningsprosjekt i regi av Høgskolen på Lillehammer, finansiert av Norsk Forskningsråd 12 S O R R A P P O R T N R

13 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 veie de kvalifikasjoner utdannelsen skal sikre. Mange ser ut til å ha en oppfatning av at jo lengre utdanninger er, jo mer «akademisk» blir de. Det skjønner jeg ikke, sier Sonne. Å trene opp praktiske ferdigheter tar tid! Her trekker hun fram jagerpilotene som eksempel: Jagerpilotene har 6 årig utdannelse, men ingen ville vel finne på å si at jagerpilot er en spesielt akademisk utdannelse? Jagerpilotutdanningen har forøvrig en utdannelsestenkning Sonne mener de bør la seg inspirere av i arbeidet med å planlegge en forsøksutdanning; med kombinasjon av teori og praksis gjennom hele utdanningsforløpet. For på samme måte som jagerpilotutdanningen er det, er socialpædagogutdannelsen ment å være en vekselutdanning. Utdannelsen skal sikre både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Socialpædagoger skal ikke bare vite noe, de skal også kunne noe og studentene veksler mellom perioder på skolen og perioder ute i praksisfeltet. Spørsmålet er hvordan teori og praksis best kan knyttes sammen. Her kommer praksisveiledningen inn; med dyktige praksisveiledere som kan hjelpe studentene til å reflektere over det de gjør og det de ser. Refleksjon krever teoretiske begreper for å vurdere og beskrive praksis, på samme måte som praktiske erfaringer er en forutsetning for å forstå og vurdere teori. Det er to forskjellige verdener, men vi kan ikke unnvære noen av dem. Vi kan føre lange diskusjoner om vi er et fag eller en profesjon, sier Sonne. Vanligvis defineres en profesjon blant annet ved at den har sin egen utdannelse. Ut fra dette, er sosialpedagogikk ikke en profesjon. Men vi kan ikke selv bestemme at vi skal være en egen profesjon. Det avhenger av om vi blir anerkjent som det, eller ikke. Sonne forteller at det har vært en større kommunalreform i Danmark, og at 80 % av socialpædagogernes arbeidsplasser er flyttet fra tidligere amter til storkommuner. Kommunene organiserer seg på den måten de har vært vant til, uten å innlemme det socialpædagogiske feltet. Barn med funksjonshemning er «glemt». De er ikke tatt med i barne- og kultur - forvaltningen, og er heller ikke med i sosialforvaltningen. Derfor har Socialpædagogene nå en oppgave med å synliggjøre sitt arbeid, demonstrere sin faglige kunnskap og sine erfaringer. Og, ikke mindst, sier Sonne. Bidrage til en samfundsmæssig holdningsændring, der fokus går fra, at mennesker der har brug for social - pædagogisk støtte, er et problem, til at det er mennesker der har en livssituation de gerne vil ha hjælp til å tackle. Becoming a social educator in Iceland research-based revision of the undergraduate and graduate education of social educators Vilborg Jóhannsdóttir, Assistant professor, Island University of Education Også på Island har utdanningen av personer som arbeider med mennesker med psykisk utviklingshemning sin opprinnelse på en av de store institusjonene. Dette var i 1958, noen år seinere enn oppstarten ved Emma Hjorts Hjem i Norge. Til gjengjeld har Island i dag, som det eneste av de nordiske landene, utdanning på universitetsnivå. B.A. in Social Education Ved Iceland University of Education (IUE) har det siden 1988 vært mulig å ta Bachelor in social education. Social educator, eller þroskajálfar som yrkesgruppen heter på islandsk, kan sammenlik- S O R R A P P O R T N R

14 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 nes med den norske vernepleieren eller den danske socialpædagogen. Mens vi i Norge har en generell utdanning, kan de islandske studentene på samme måte som de danske socialpædagogstudentene, velge å spesialisere seg mot å arbeide med barn, voksne eller eldre. Som i Norge og Danmark, veksler studentene mellom undervisningsperioder og perioder ute i praksisfeltet. Vi forventer mye av studentene når de er ute i praksis, sier Vilborg Jóhannsdóttir, og fortsetter med å si at det forventes at studentene på dette nivået i stor grad tar ansvar for egen læring. Møtet med praksisfeltet er viktig i prosessen med å knytte sammen teori og praksis. Å prøve ut teoretiske kunnskaper i praksis, komme tilbake til studiestedet og reflektere over sine erfaringer sammen med andre, og deretter vende tilbake til praksisfeltet igjen, er en viktig del av læringen, av det å la kunnskapen bli en integrert del av dem selv. Utdanningen skal kvalifisere til lederroller så vel som andre selvstendige stillinger rundt mennesker med utviklingshemning i alle aldre. Sosialpedagoger arbeider med barn og ungdom i førskole, barne og ungdomsskole, skolefritidsordninger, ulike familiestøtte eller rådgivningsfunksjoner, og i sentre for diagnostisering. I forhold til voksne og eldre, arbeider sosialpedagoger på mange ulike samfunnsarenaer som arbeidsplasser og dagsentra, voksenopplæring eller i videregående skole, knyttet opp til bolig eller hjemmetjenester, eller som støtte i forhold til fritidsaktiviteter. Sosialpedagoger kan også ha en rådgivnings eller talsmannfunksjon i ulike settinger. 10 år med universitetsgrad har løftet denne profesjonen, sier Vilborg Jóhannsdóttir. Det største skillet i forhold til tilsvarende utdanning i Danmark og Norge, er likevel muligheten til å ta Mastergrad innenfor faget. IUE tilbyr bachleor og mastergrad innenfor alle sine studieretninger; lærerutdanning (B.Ed og M.Ed), sosial- og fritids pedagogutdanning (B.A. og M.Ed.), sport og helsefag (B.S, B.Ed og M.Ed), samt forskningsfag (M.A., M.S. og Ph.D). Samtlige studier er linket opp mot studentenes arbeidsfelt. Noen av kursene foregår hovedsaklig ute i praksisfeltet, hvor studentene får mulighet til å prøve ut det de har lært under «real circumstances». Som nyutdannet pedagog kan studentene velge om de vil gå ut i arbeidslivet, eller fortsette direkte over på master program. Ny lov om høyere utdanning nr. 63/2006 medførte behov for restrukturering av pedagogutdanningene. Med utgangspunkt i resultatene fra et 5 årig forskningsprogram, og med Bologna-avtalen 4 i ryggen, har IUE hatt gjennomgang av hele utdanningsprogrammet. Som et resultat av dette, blir IUE, etter et århundre som selvstendig undervisnings og forskningsinstitusjon, fra 1. juli 2008 slått sammen med University of Iceland. Hensikten er å sikre kvaliteten på utdannelsen i undervisnings- og omsorgsprofesjonene, og møte standarden på høyere utdanning i resten av Europa. Med fokus på nye samfunnsutfordringer og hvilken kompetanse det er bruk for i framtiden, er det utarbeidet nye mål og retningslinjer for utdanningen. I dette arbeidet har samarbeidet med fagfeltet, foreldreaktivistgrupper og andre aktører spilt en vesentlig rolle. Det er et gap mellom kunnskapene på bachleor og masternivå, sier Vilborg Jóhanns - dóttir. Revisjonen tar sikte på å også tette dette gapet, og det etableres et eget studieprogram for å gi eldre sosialpedagoger mulighet til å delta i masterprogrammet. Bachleorprogrammet er bygd opp rundt hovedteoriene kunnskapsfeltet er fundert på. I løpet av studiet skal studentene 4 The Bologna Declaration of the European Ministers of Education of 19 June S O R R A P P O R T N R

15 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 både erverve og utvikle kunnskap. Forbindelsen mellom forskning, teori og praksis er tillagt stor vekt. Det forventes at studentene skal ha kunnskap om forskningsteorier og metoder, og hvordan den etablerte kunnskapen i praksisfeltet er skapt gjennom forskning. Som et ledd i studiene skal studentene undersøke problemstillinger innenfor valgt praksisfelt ved hjelp av valgte forskningsmetoder, evaluere de data som framkommer, relatere funnene til nasjonal og internasjonal forskning, og trekke sine konklusjoner på en systematisk og kritisk måte, før de prøver ut sine resultater. Det legges stor vekt på akademiske ferdigheter som evnen til å skrive og kommunisere egen kunnskap. Helsefagene har også en plass, men utgjør en liten del sammenliknet med tidligere. I dag er studiet mer preget av verdier. Kunnskap om ulike funksjonshemninger og konsekvensen av disse er fremdeles en hjørnestein, sammen med sosialpedagogiske metoder. Hvert av kursene er på 10 stp. Andre fag er sosiologi, psykologi, politikk og samfunnsspørsmål, fagmiljø og profesjonell rolle, organisasjon og ledelse, familiearbeid, intervensjonsteknikker og strategier for å skape inkluderende omgivelser. Siste studieåret velger studentene hvilket område de ønsker å spesialisere seg innenfor. Bachleoravhandlingen presenteres og forsvares på en offentlig konferanse. M.Ed. in Social Education M.Ed. in Social Education er et toårig teoretisk og praktisk studium (120 stp) som munner ut i en akademisk grad. Alle studentene må ta 3 obligatoriske basiskurs (30 stp), og minst 60 stp sosialpedagogikk. Ulike fagkombinasjoner gir muligheter til individualiserte studieforløp tilpasset egne ønsker og valg. Siste halvår er satt av til avsluttende prosjekt (30 stp). Studentene kan velge om de ønsker å spesialisere seg i offentlig Vilborg Jóhannsdóttir. administrasjon og ledelse, eller innenfor det sosial pedagogiske feltet. Mange kombinerer jobb og studier, dette påvirker både studiene og valg av spesialisering. Rolle og fremtidsvisjoner Hvilken kunnskap trenger den islandske þroskaþjálfar i framtiden? Det er veldig lite igjen av helsefagene i det nye utdanningsprogrammet. Omsorg og ivaretakelse er fremdeles en del av sosialpedagogenes oppgaver, men i dag er bistandstjenester en viktigere del av arbeidet. Sosialpedagogene trenger blant annet å lære hvordan de skal informere andre mennesker om deres rettigheter. Arbeidet er i mindre grad basert på resultater, men mer etter individuelle servicemodeller, ut fra folks egne ønsker og behov. Det nye studieprogrammet er hovedsaklig forskningsbasert. Studentene må lære å studere og reflektere over sitt arbeid og seg selv med S O R R A P P O R T N R

16 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 øynene til en forsker. Hjørnesteinen er et helhetssyn, med vekt på profesjonell kompetanse. Det legges spesielt vekt på integrering av teori og etiske standarder i praksis, og på studentens egen spesialisering og forskning med fokus på aktiv og livslang læring, personlig vekst og ansvar, og profesjonell utvikling. Tett samarbeid med hovedaktørene er en vesentlig del i planlegging, implementering og evaluering av programmet. Målet er at studentene skal erverve seg spesialisert kunnskap og ferdigheter for å kunne tilby mennesker med psykisk utviklingshemning et utvalg av tjenester og veiledning, som bidrar til at de kan delta i samfunnet på lik linje med alle andre, og på den måten oppnå en opplevelse av likeverd og livskvalitet. Visjonen er et inkluderende samfunn, der mennesker med psykisk utviklingshemning deltar som aktive samfunnsmedlemmer med alle rettigheter og det ansvar det medfører. Målet er å sikre en praksis der mennesker med psykisk utviklingshemning får den støtten de trenger for å oppnå full deltakelse i samfunnet, og at effektiviteten i tjenestene måles opp mot den enkeltes mulighet til likeverdig samfunnsdeltakelse og egen opplevelse av livskvalitet. Diploma program for people with intellectual disabilities Iceland University of Education gir også mennesker med utviklingshemning en studiemulighet. De første studentene startet opp 1. oktober Diploma program for people with disabilities er et halvprofesjonellt studieprogram, organisert som et toårig deltidsstudium med 30 stp pr år. Studiet er et forskningsbasert utviklingsprosjekt som følger den samme visjon, struktur og føringer som de andre studie - programmene innenfor divisjon for sosial og fritidspedagogikk. Utgangspunktet var behovet for et helhetlig studieprogram for mennesker med utviklingshemning. Etter 4 år på videregående skole var enkeltkurs innenfor voksenopplæring den eneste muligheten utviklingshemmede hadde, og det hadde vært mye diskusjon blant aktivister, akademikere og profesjonelle i fagfeltet omkring behovet for et nytt utdanningsnivå innenfor systemet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å komme med forslag til studieretning, deretter ble det utarbeidet et detaljert forslag til innhold og struktur. Proposed study outline 1. semester (fall 2007) Effective communication / academic sources (10 ect) Field practise I (5 ect) 2. semester (spring 2008) Disability studies (10 ect) Field practise II (5 ect) 3. semester (fall 2008) Electives (10 ect) Field practise I (5 ect) 4. semester (spring 2009) Electives (10 ect) Field practise II (5 ect) One must understand how values are defined and then set goals and implement procedures to realize those values. David P. Norton 16 S O R R A P P O R T N R

17 Dato: Klokkeslett: SOR Sted: Oslo, Diakonhjemmet høgskole Arrangør: Stiftelsen SOR Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning S Ø LV I L I N D E O G I N G E R N O R D L U N D KURS: INNFØRING I PROFESJONELT MILJØARBEID Sølvi Linde og Inger Nordlund holder kurs basert på deres bok Innføring i profesjonelt miljøarbeid systematikk, kvalitet og dokumentasjon, utgitt på Universitetsforlaget. Linde og Nordlund vektlegger profesjonalitet i miljøarbeid miljøarbeid viser og viser hva dette hva dette kan være. kan være. Ulike Ulike rammer rammer som har som har og betydning for utøvelse av miljøarbeid gjennomgås, og forfatterne viser arbeidsmodellen steg for steg, godt illustrert ilustrert med eksempler. Fremstillingen er oppdatert i forhold til nyere lovgivning og ny litteratur, og kursholderne tydeliggjør brukerm og at profesjonelt miljøarbeid ikke bare gjelder tiltaksarbeid. - medvirkningen Kursavgift 1.140,- inkluderer boken Innføring i profesjonelt miljøarbeid samt frukt, kaffe og lunsj. Mer informasjon og skjema for påmelding finner du på våre nettsider: Sølvi Linde er høgskolelektor ved Sølvi Høgskolen Linde er førstelektor i Bergen, ved og Høgskolen Inger Nordlund i Bergen, og høg Inger - skolelektor Nordlund er ved høgskolelektor Høgskolen i ved Telemark. Høgskolen i Telemark.

18 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 Noen sammenhenger mellom faglighet og etikk fokus på observasjonens funksjon og rolle i praksis Høgskolelektor Kari Høium, Høgskolen i Akershus, avdeling for vernepleierutdanning TEKST OG FOTO: BENTE N. OWREN Kari Høium åpnet sin innledning med et sitat fra NOU 1994:8, om kompetanseutvikling i arbeidet for psykisk utviklingshemmede: «Det å forvalte andres liv er ikke for hvem som helst til det er dette arbeidet altfor komplekst» 1. Dette er tankekors, sier hun. I sitt arbeid som høgskolelektor, er en av oppgavene å følge opp vernepleierstudenter i praksis. Erfaringen er at kvaliteten både på den praksisen som forekommer ute i praksisstedene, og oppfølgingen studentene får er svært varierende. Erfaringen er også at vernepleierens kunnskaper og ferdigheter er altfor lite kjent ute i praksisfeltet, og at det er en manglende respekt for kompleksiteten denne utdanningen dekker. Om vernepleierens kunnskaper og ferdigheter sier FO 2 i sitt notat Om vernepleieryrket, at: «Det overordnede målet for vernefaglig arbeid er å bidra til at de som mottar tjenester oppnår så høy livskvalitet som mulig. En viktig faktor for å ha høy livskvalitet er at en selv har styring over egen hverdag og bestemmer over viktige valg i livet. En sentral utfordring for vernepleiernes arbeidsmåte er derfor å legge til rette for deltagelse og medbestemmelse i de ulike situasjoner som hverdagslivet består av, også for de brukerne som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker. Sentrale ferdigheter for vernepleieren er derfor å kunne gi sosial støtte og veiledning, eller opplæring/trening når det er nødvendig.» Å hjelpe andre er en balansekunst på maktlina, sier Høium. En fare er tvilen, og tvilens tre følgesvenner; passiviteten, skrå - sikkerheten og dristigheten. Vi må skjerpe det kliniske blikket vårt. 1 Knut Østrem i NOU 1994:8 Kompetanseutvikling i arbeidet for psykisk utviklingshemmede 2 Fellesorganisasjonen for vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer 18 S O R R A P P O R T N R

19 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 Hvordan gjør vi det? Etikken er et hjelpemiddel, et kompass vi skal manøvrere etter. Etikken er et gjennomgående tema innenfor arbeidsmodellen: Hva er best for den det gjelder? Det samme gjelder jussen, med fokus på brukerrettigheter og ansvar, og på ansattes ansvar og forpliktelser. Innenfor dette ligger også forpliktelsen og rettigheten til å nødvendig opplæring og veiledning. Vernepleierens arbeidsmodell De fire hovedpunktene i vernepleierens arbeidsmodell er behovskartlegging, målvalg, tiltaksarbeid og evaluering. Behovskartlegging Bli kjent med bruker Observasjon/ kartlegging Analyse Målvalg Prioritering på bakgrunn av individuelle behov, ønsker og forutsetninger Tiltaksarbeid Planlegging Metode Gjennomføring Metode Evaluering Strategi for oppfølging og vedlikehold Det våkne blikk, det våkne øre Observasjon er avgjørende før vi kan igangsette tiltak. Det er en krevende metode, avhengig av kontekst og relasjon. For å kunne kartlegge noens behov, må vi først sørge for å komme i posisjon til å gjøre det. Vi må bli kjent med ham eller henne. Fellesnevneren er metode; vi må mestre ulike måter å bli kjent med brukerne på. Kari Høium. Å observere andre krever et våkent blikk og et våkent øre. Vi må være åpne for nye inntrykk, nye tolkninger og ny informasjon. En fallgruve er å tenke på mennesker med funksjonshemninger som gruppe, ikke som enkeltindivider. Vi er nødt til å bli mer engasjert i den enkelte. I forhold til brukere som gir liten respons, er det helt avgjørende! Vi må sette den enkelte bruker mer i sentrum og spørre oss hva som er mulig, hvor langt kan vedkommende nå? Vi må ha fokus på ressurser og muligheter istedenfor på begrensinger, på hva som kan bidra til å hemme eller fremme god livskvalitet og god tjenestekvalitet for den det gjelder. Observere er noe vi alle gjør nesten hele tiden. Vi ser, hører, lukter og tolker. Observasjon som metode kan deles i flere kategorier, men har gjerne krav om systematikk som fellestrekk. Dette innebærer faglig fremgangsmåte, etiske S O R R A P P O R T N R

20 DET GODE SAMSPILL NORDISK KONFERANSE I SANDNES 12. OG 13. OKTOBER 2007 overveielser, analytisk vurdering og formidling av resultater. Husk at opplysningene kan brukes til å krenke andre. I forberedelsene til observasjon er det noen momenter det er viktig å ta stilling til. Hva er det vi skal se etter? Hvordan skal vi forberede den det gjelder? Når skal vi observere? Hvor skal vi gjøre det, og hvor lang tid skal vi bruke? Hva vil det avhenge av? Hvor strukturert skal observasjonen gjøres? Hvilke hjelpemidler trenges? Hva med egen rolle? Det er viktig å spørre seg om vi trenger å avklare hvem vi selv er; hvilke kunnskaper vi sitter inne med og hvordan vi har fått dem. Det kan være på sin plass å minne seg selv om å være åpen, og ikke dømmende. Være støttende og aksepterende. Om å lytte mer enn snakke. Ikke diskutere eller argumentere unødig. Om å konkretisere der det er hensiktsmessig. Hva er det som påvirker det vi ser? Førsteinntrykket fanger. Vi ser det vi ønsker å se. Egne behov og motiver virker inn. Vi danner oss fort noen bilder av situasjonen, og hvordan den skal forstås. Vi må være oppmerksomme på at førsteinntrykket ikke alltid stemmer. Statistikk viser at grundighet mangler. Forstyrrelser kan ofte forekomme, og disse vil påvirke oss. Personlige forhold spiller også inn. Utdanning, erfaring, forhåndsinnstilling, behov og motiv virker lett inn på observasjonen. Den fysiske og psykiske tilstanden vi selv er i, kan virke inn på observasjonsresultatene. Hvis vi er slitne, i dårlig humør, anspent eller irritert, kan det påvirke hva vi ser eller ikke ser. Det er ikke mulig å være helt nøytral, men vi kan prøve å være så bevisst dette som mulig, være obs på mulige feilkilder. På samme måte som førsteinntrykket påvirker våre observasjoner og vurderinger, har vi en oppvurderingstendens; vi vektlegger det positive fremfor det negative. Ofte kan det handle om at vi ønsker vi å unngå konflikter eller konfrontasjoner. Sisteinntrykket blir ofte sittende igjen. Dette kan motvirkes ved å notere underveis. Kvalitetskriteriene til offentlige tjenester Kvalitetskravene til helsetjenestene er en daglig utfordring i vernepleierens møte med virkeligheten. I følge Sosial og helsedirektoratet skal tjenestene være virkningsfulle, trygge og sikre for den det gjelder, samordnet og preget av kontinuitet. Tjenestene skal være tilgjengelige og rettferdig fordelt, ressursene skal utnyttes på en god måte og vi skal sørge for å involvere brukerne og gi dem innflytelse. Hvordan skal vi klare dette? Det er et stort gjennomtrekk av fagpersoner. Hvordan påvirker det kvaliteten? Hva er profesjonelt miljøarbeid? Linde og Nordlund 3 stiller følgende kriterier for at miljøarbeid skal kunne kalles profesjonelt: profesjonelt miljøarbeid tar utgangspunkt i brukers behov og ønsker har begrunnet forslag til hvordan en skal arbeide, eller hva en skal arbeide med og hvorfor kan vise arbeidsmåten og begrunne valget kan reflektere over egen praksis har begrunnet forslag til hvor lenge en skal arbeide med et bestemt område kan dokumentere hvordan en kan vite om en lykkes kan avbryte eller endre eventuelle tiltak når det er nødvendig Refleksjon over egen praksis Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess, som ikke minst krever et kritisk blikk på egen praksis. Refleksjon (av latinsk reflexio; å bøye 3 Sølvi Linde og Inger Nordlund: Innføring i profesjonelt miljøarbeid; systematikk, kvalitet og dokumentasjon. Universitetsforlaget S O R R A P P O R T N R

VERNEPLEIER, SOCIALPÆDAGOG, ÞROSKAJÁLFAR

VERNEPLEIER, SOCIALPÆDAGOG, ÞROSKAJÁLFAR VERNEPLEIER, SOCIALPÆDAGOG, ÞROSKAJÁLFAR 12. og 13. november 2007 gikk den nordiske konferansen Det gode samspill av stabelen i Sandnes. Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom Nordiska Samarbetsorganet

Detaljer

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Innledning Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell. Vernepleieutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien Status ved inngangen til 1970-årene: Tre høyest ulike utdanninger Sosionomutdanningen Treårig, profesjonalisert, teoretisk fundament Postgymnasial, nærmest høyskoleutdanning

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

Foto: Kaia Owren. Relasjoner og sånn. Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen

Foto: Kaia Owren. Relasjoner og sånn. Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen Foto: Kaia Owren Relasjoner og sånn Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen De følgende refleksjoner har sitt utgangspunkt i et kort møte med en bruker på et dagsenter for mennesker med utviklingshemning

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, Vestfold Sandefjord kommune Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegge

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM Den nystartede rådgivningsgruppen i Asker takker for vårt innlegg på deres konferanse i november. Innledning Vi har det siste året

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen Barne- og likestillingsdepartementet Fellesorganisasjonen (FO) vil gratulere Manuela Ramin-Osmundsen med utnevnelsen som barne- og likestillingsminister. Det er gledelig

Detaljer

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer