UNGDOMS- POLITISK PROG RAM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNGDOMS- POLITISK PROG RAM"

Transkript

1 ~ji~1~

2 harvært preget av både kon solidering, forandring og ekspan sjon for LNU. De største forandrin gene harvært knyttet til vårt Interna sjonale samarbeid og omveltninge ne I øst-europa. Den største ekspansjonen har LNU hatt i det nasjonale arbeidet i Styret har siktet mot å styrke LNU som lagforening for de frivilli ge barne- og ungdomsorganisasjo nene. I første rekke har aktivitetene vært knyttet til den såkalte organi sasjonskampanjen, som ikke har vært noen kampanje, men et knippe tiltak for å minne nøkkelpersoner I det norskesamfunnetomverdien av det frivillige barne- og ungdomsar beidet. Ellers harfagforeningsarbei det vært knyttet til ungdomspostene på statsbudsjettet, samarbeid med Kulturdepartementet om lederutvik ling og ungdomsforskning, permi sjonfraskole og arbeidforlederopp gaver i organisasjonene m.m. Samlet sett vurderer vi det slik at det frivillige barne- og ungdomsar beideterpå offensiven. Medlemstal let i organisasjonene er på vei opp over igjen, mange av organisasjone ne er i gang med prosjekterfor utvik ling, fornyelse og profilering, og vi har inntrykk av at stadig flere har blitt oppmerksomme på og understreker hvilken verdi organisasjonene ut gjør. Sentralt hardettegittseg utslag i en pen økning i bevilgningene på statsbudsjettet for Når det derimot gjelderstøtten til lokalt orga nisasjonsarbeid, er utviklinga svært negativ i mange kommuner. Ned skjæring både i støtten til frivillige organisasjoner, fritidsklubber og oppsøkende ungdomstiltak i mange kommuner rammer ungdomsmiljøet på en svært negativ måte. Den enstemmige oppslutninga om forslaget til Ungdomspolitisk program på årets representant skapsmøte var et svært viktig steg framover for LNU-samarbeidet. For første gang kunne LNU-organisa sjonene enes om et ungdomspolitisk samarbeid pået bredt felt: Bolig, utdanning, arbeid, fritid, demokrati, sosiale problemer rn.m. Vi tolker dette også som et uttrykkfor økende vilje hos barne- og ungdomsorgani sasjonene til å være et talerør for større grupper av barn og ungdom enn bare. sine egne medlemmer. I oppfølging av det ungdomspolltiske programmet har styret lagt spesiell vekt på lagforeningsoppgavene. Oppfølging av saker innenfor felter som bolig, utdanning, arbeid osv. har i større grad blitt opp til den enkelte medlemsorganisasjon. Samtidig som en har oppnådd enighet om et bredt spekter av ung domspolitiske saker, har styret vært opptatt av å definere grensene for hvilke saker som hører hjemme i LNU-samarbeidet. Dette er en bal ansegang som stadig må diskuteres både i LNU og mellom medlemsor ganisasjonene forå sikre at LNU blir et tjenlig redskap for bredden av organisasjoner, ikke bare noen få spesielt interesserte. Erfaringene med årets variant av representantskapsmøtet, Barn e- og ungdomstinget, var så gode at LNU ønsker å bygge ut dette videre som et debattforum for barne- og ung domspolitikk har snudd opp-ned på alle premisser for internasjonalt ung domssamarbeid gjennom de store omveltningene iøst-europa. Første del av året bar på den ene side preg av tøvær på det storpolitiske planet og mulighetene for ny og åpnere kontakt med ungdom i øst-europa. På den annen side harvåre motpar ter i flere øst-europeiske land vært preget av usikkerhet om sin framtidi ge rolle. Dette har ført til nøling overfor forpliktende samarbeid i løpet av Enkelte samarbeids prosjekter harviderf or måttet avlyse eller utsette. Hva som blir det endelige resulta tet av de dramatiske omveltningene i øst-europa mot slutten av året, vet vi ikke. Men det er uten videre klart at de fleste landene nå må bygge opp helt nye ungdomsstrukturer og at LNU og andre vestlige organisa sjoner må bygge opp igjen samar beidet fra bunnen av. Ide fleste østeuropeiske land ser vi starten på en organisasjonsflora som vi kjenner det fra vårt eget land, inkludert et bredt ungdomspolitisk samarbeid i et nasjonalt ungdomsråd. De lande ne som harkommet lengst på denne veien har allerede ytret ønske om et utvidet samarbeid med LNU og andre ungdomsråd innenfor områ det ungdom og demokrati. Å møte denne utviklinga blir en hovedutfor dring for LNU På dette punk tet samarbeider vi nært med våre nordiske kolleger og CENYC, det europeiske ungdomsrådet. Ungdom og demokrati har i løpet av 1989 utviklet seg til å bli den mest dekkende overskrift på LNUs inter nasjonale samarbeid. Dette gjelder i forholdet til øst-europa, som allere de nevnt, men også i samarbeidet med SADCC-regionen, Mellom- Amerika og det sørlige Latin-Ameri ka. Etter en full gjennomgang og revurdering av LNUs arbeid på inter nasjonal sektor og u-landssekto ren, har styret vedtatt å prioritere områ det ungdom og demokrati i alle in ternasjonale kontakter. Europadebatt er en annen fellesnevner for LNUs ulike arbeidsområ der Vi ermidt inne len periode for omdefinering av rollene som f.eks. Norden, Europarådet og

3 Rammeverket for det All-Europeis ke Student- og Ungdomssamarbei det skal spille i europeisk sammen heng. Videre har 1989 åpnet mulig heten for at CENYC virkelig kan bli et europeisk ungdomsråd i nærmeste framtid, med medlemmer både fra øst og vest. LNU han 1989 hatt et ut redningsarbeid gående for å kartleg ge norsk ungdoms muligheter for å delta i europeiske utvekslingspro grammer. Styret og sekretariatet har også I 1989 lagt vekt på å utvikle positive samarbeidsforhold til medlemsor ganisasjonene, andre organerog in stitusjoner, samt til Storting og sty ringsverk. Målet er at LNU alltid skal oppfattes som et seriøst serviceor gan og en pålitelig og trivelig samar beidspartner. Videre arbeides det med åøke vår innsikt i og kunnskap om barne-og ungdomspolitiske spørsmål. I utvik ling av LNU på disse feltene ervi helt avhengig av konstwktive tilbakemeldinger fra medlemsorganisas jonene og andre samarbeidspartne re. økonomisk har LNU hatt et rolig år. Stram styring har fortsatt vært nødvendig for å få råd til alle de høyest prioriterte aktivitetene. Ad ministrasjonen har vært holdt på samme nivå som foregående år, og en har lagt vekt på å finne rimelige løsninger ved gjennomføring av ak tiviteter. Årsregnskapet viser stor grad av samsvar med budsjettet. Styret og sekretariatet vil f~ takke medlemsorganisasjonene og alle andre samarbeicispartnere for et konstruktivt og nyttig samarbeid i I arbeldsramrna for nasjonal sek tor 1989 varfølgende felt hovedprio ritert: - Frivillig barne- og ungdomsarbeid. Gjennomføring av en organisa sjonskampanje med søkelys på arbeidsforhold, ledersituasjon og ideologi. - Ungdom og fritidspolitikk. Markering og synliggjøring av Ung domspolitisk program. - Samliv, seksualitet og HIV/AIDS. Om organisasjonenes rolle i et omsorgsperspektiv. - Disse prioriteringene har lagt grunnlaget for et arbeidsår sterkt prega av politisk arbeid på sektoren, både internt og eksternt. Ungdomspolitisk program, som ble vedtatt i april, har vært utgangs punkt foren lang rekke utspill i løpet av året, både om organisasjonenes arbeidsvilkår og ungdomspolitikk mer generelt. Med en jevn, langsiktig og målret ta innsats har 1989 gitt resultater i form av økt kunnskap og bevisthet om verdien og kraften som ligger i det frivillige engasjementet av barn og unge. Utfordringeneframoverblir å knytte denne bevisstheten til en sterkere markering av den enkelte organisasjons ideologi, målsetting og verdiformidling. Arbeidsåret 1989 har i stor grad bygget opp under forståelsen av at LNU haren viktig rolle som fagforen ing for barn og unge. UNGDOMS- POLITISK PROG RAM Etter flere års arbeid, i nærdialog mellom medlemsorganisasjonene og LNU, ble ungdomspolitisk pro ) 3

4 4 gram vedtatt på Barne- og Ung domstinget Programmet bely ser viktige sider ved barn og unges virkelighet, og gir uttrykk for en vilje i bame- og ungdomsorganisasjone ne til å ta stilling til ting som angår større grupper enn bàre sine egne medlemmer. Med 60 organisasjoner i ryggen, blir programmet et betydelig uttrykk for hva norske barn og ungdom mener og vil, I løpet av året har det fungert som ei rettesnori.lnus dag lige arbeid, og vært utgangspunktet for politisk markering i viktige barne og ungdomsspørsmål. BARNE-OG UNGDbMS TINGET Som en del av LNUs represen tantskapsmøte april 1989, ble Bame- og Ungdomstinget arran gért på Håndverkeren i Oslo. Arran gementet var åpent for alle, og for målet var å diskutere generelle bar ne-og ungdomspolitiske spørsmål. I tillegg til en ungdomspolitisk debatt, ble fire temaer spesielt tatt opp i egne seminarer: På seminaret om Organisasjons livet - et fargeløst felleskap? var bekjemping av rasisme og spesielt hvorfor vi har såfå innvandrere med I norske barne- og ungdomsorgani sasjoner, sentrale problemstillinger. Seminaret om Omsorg smitter ikke tok opp ungdommens forhold til HIV/AIDS0g hva organisasjonene kan gjøre for å motarbeidespred nirig av viruset sa vel som fordom mer, utstøting og myter... Kirke og undervisningsminister Mary Kvidal in,ileçiet på seminare om Heldagsslolen - trussel eller. mulighet?, og etterpå var det disku sjon om heldagsskolen ogbarne- og ungdomsorganisasjonenes eventù elle deltakelse. Når media prioriterer forsøkte å kartlegge dekningen av bame- og ungdomssaker i massemedia. Se minardeltakerne fikk også mulighe ter til å diskutere med representan ter fra presse/nrk om bakgrunnen for deres prioriteringer. For ca. 150 tilhørere innledet kul turminister Hallvard Bakke til debàtt om mål og virkemidler i barne- og ungdomspolitikken. Detvaren nyttig anledning for organisasjonene til å spille inn saker til sin ungdomsmi nister, og seminarene var et godt utgangspunkt for diskusjonen etter på. STATS BUDSJETTET I forberedelsesprosessen for statsbudsjettet 1990 spilte LNU inn forslag på følgende tema: Støtten til barne- og ungdomsor ganisasjonene, fordeling av Lotto overskuddet, prosjekterom ungdom og massemedia, lederutvikling i barne- og ungdomsorganisasjone ne, forskning om ungdom og fritid, Det europeiske ungdomsfondet. Det er hyggelig å kunne meide om at vi fikk gjennomslag på spesielt to punkter: En betydelig realekning I grunnstøtten til organisasjonene og satsing på lederutviklirigstiltak. Etter at forslaget til revidert statsbudsjett fra den nye regjeringen var klart, engasjerte LNU seg for en økning av voksenopplæringsmidle ne sammen med en rekke andre organisasjoner, men uten resultat. Heller ikke en økning i støtten til u landsinformasjonen var det mulig å få til denne gangen. Av andre saker vi tok opp var støtten til LFK, til ungdomsforskning og til lokale kul turbygg. ORGANI SASJONS KAMPANJEN LNUstartai 1989en kampanjefor å øke barne- og ungdomsorganisa sjonenes status i samfunnet. Arbei det med organ isasjonskampanjen varen naturlig oppfølging av organi sasjonsundersøkelsen og Ung domspolitisk program. Dette er egentlig ingen kampanje i vanlig forstand, men derimot en prosess og arbeidsmetode. Målet er å rette oppmerksomhe ten mot organisasjonenes rolle og arbeidsvilkår i samfunnet. Organi sasjonskampanjen prøveråsynligg jøre verdien av arbeidet til de frivilli ge barne- og ungdomsorganisasjo nene lokalt, regionalt og sentralt, og samtidig fokusere på organisasjo nenes rammebetingelser og utvik lingsmuligheter. Viktig for organisa sjonenes liv er blant annet økono miske rammer, lederrekruttering, muligheter til å ta fri fra skole og arbeid, egnede lokaler til aktivltete ne, og ikke minst statusen til arbei det som utføres. Det ble laget en generell informasjonsbrosjyre som fokuserte på verdien av det frivillige barne- og ungdomsarbeidet: Nor ges billigste arbeidskraft?. I tillegg ble det distribuert en brosjyre med argumenterogtipsforde som deltar i kampanjen. På tross av et grundig forarbeid, er det allikevel varierende hvordan tanken og inititativet i orga nisasjonskampanjen er fulgt opp. Materialet er spredd til samtlige kommuner og fylkesting, ungdomsog videregående skoler, politiske partier sentralt, stortingsrepresent anténe ettervalget høsten 1989, alle organisasjonene i àrbeidslivet, tidli gere tillitsvalgte i LNU og andre enkeltpersoner. I tillegg har vi tatt kontakt med aktuelle departementer i spesielle saker. Av konkrete resul tat kan vi ta med arbeid med permi sjonsreglementet i videregående skole for å drive frivillig arbeid, hel dagsskoleutvalget, sitt arbeid og or ganisasjonsutviklingsprosjektet I 4H, NBU og NU. KURS OG SKOLERINGS TILBUD LNU har dette året satt i gang en omfattende diskusjon omkring hva slags kurs- og skoleringstilbud det er ønskelig/forventet at vi tilbyr med lemsorganisasjonene framover (enten som arrangorellerformidler). Konklusjonen er blitt at LNU ikke ønsker å arrangere kurs som natur lig hører hjemme i organisasjonene, men vil være et supplement i skole ring av organisasjonenes topplede re påfelterderorganisasjonene ikke lager egne tilbud. Topplederkurs ble gjennomført desember med 15 deltakere. Ansvarlig for faglig innhold var J. Heitmann. I tillegg er det blitt nedsatt en arbeidsgruppe for å planlegge topplederutdanning i internasjonale spørsmål. LEDER- UTVIKLING I regjeringens langtidsprogram er lederutvikling og ledertre ning trukket fram som særlig priori terte satsingsområder i arbeidet for å støtte de frivillige barne- og ung domsorganisasjonene. LNU har i Kulturdepartementet fått gjennom slag for at ledersituasjonen i organi sasjonene skal vies spesiell opp merksomhet. Departementet har forpliktet seg til å gå inn i et lederpro sjekt med både politisk tyngde og økonomiske ressurser - og LNU har forpliktet seg til å prioritere lederut vikling og tilrettelegging av prosjek tetfor utvikling og resultater i organi sasjonene. For LNU har det vært et viktig poeng å presisere at for å kunne gjøre noe effektivt med lederutvik ling må det være snakk om en an svars- og arbeidsdeling: En deling

5 mellom LNU og departementet, mellom LNU og medlemsorganisa sjonene og mellom de ulike nivåene i organisasjonene. Konkret har arbeidet høsten 1989 først og fremst bestått i en kartleg ging av situasjonen og hvilke behov og ønsker organisasjonene har. Dette er gjort ved idådugnader, hø ringsundersøkelser i organisasjoner og bearbeiding av allerede eksiste rende materiale om lederrekrutte ring/ledertrening/ lederutvikling (bl.a. organisasjonsundersøkelsen Ein god nr. 2 ). Et omfattende notat ble utarbeidet og var grunnlaget for en større diskusjon på årets Hade landskonferanse. Oppsummering fra Kulturdepartementet og LNU om tanker, ideer og planer så langt samles i en Handlingsplan for lederutvikling som presenteres i SAMLIV, KJÆRLIGHET OG HIV/AIDS Organisasjonene må få drive ar beidet mot HIV/AIDS ut fra sitt eget ideologiske grunnlag og med tiltak som passer for sine egne målgrup per. Det erviktig åbevare den orga nisasjonsmessige bredden i HIV/ AIDS-engasjementet framfor å for søke å utvikle enkelte store tiltak som skal nå alle grupper. Dette har vært ledetråden for LNUs engasjement i HIV/AIDS spørsmålet, både i diskusjonene omkring Ungdomskulturkampanjen mot AIDS (Beat it) og samarbeidet i Landsforeningen mot AIDS (LMA). Materiellet både fra kampanjen og LMA har blitt disktnbuert til med lemsorganisasjonene, og LNU har fungert som rådgiver i planlegging av tiltak overfor ungdom. LNU var i en viss grad med i gjennomføring av Ungdomskulturkampanjen, men i det alt vesentlige var det direkte kontakt mellom Kulturdepartemen tet, organisasjoner og kommuner. LNU deltok i planlegging og gjenn omføring av et eget seminar om ungdom og AIDS under Helsedirek toratets HIV/AIDS-konferanse i Os lo høsten Videre deltok vi i gjennomføringen av en tilsvarende konferanse i Trondheim. Høsten 1989 oppstod en intens debatt, spesielt i de kristne organisasjone ne, omkring avisa Ting skjer som LMA ga ut. Debatten ble imidlertid ikke ført gjennom LNU. Avisa ble forøvrig også distribuert fra LNU som et tilbud til medlemsorganisa sjonene. OL 1994 Høsten 1989 ble det nedsatt et ut valg for å utrede LNU og medlems organisasjonenes forhold til Ol på Lillehammer i 1994, samt hvilke virk ninger arrangementet kan få for barnm og unges oppvekstvilkår. På grunnlag av utvalgets innstil ling trakk LNU s styre følgende kon klusjoner: - LNU s hovedrolle i OL-arbeidet blir å ta aktivt del I den barne- og ung domspolitiske debatten rundt OL, - Nasjonalt utvalg/lnu-styret får ansvar for å fortsette den politiske diskusjonen, - LNU ønsker ikke å gå inn i noen form for jobbformidling eller aktiv formidling av kulturgrupper. HELDAGS SKOLEN Som en oppfølging av represen tantskapets vedtak har LNU i 1989 engasjert seg i arbeidet med en eventuell utvidelse av skoledagen og spesielt på hvilken måte frivillige organisasjoner kan kobles opp mot slik virksomhet. Det ble nedsatt et utvalg med re presentanter fra medlemsorganisa sjonene som harutredetforutsetnin gene for et samarbeid om heldags skolen mellom det offentlige og frivil lige organisasjoner. Utvalget arbei det med ulike problemstillinger høs ten 1989, og vil leggefram sin innstil ling i februar SAMARBEID MED UTLEN DINGSDIREK TO RATET Ungdomspolitisk program slår fast at innvandrer- og flyktningeung dom i liten g rad deltar i frivillig barne og ungdomsarbeid. Programmet slår også fast at det er et mål for or ganisasjonene å styrke kontakten med denne gruppa. Fra LNUs side har vi ment at det er behov både for økt kunnskap, bearbeiding av hold ninger på begge sider, hjelp til å utvikle metode og ferdigheter i tverr kulturell kommunikasjon. Dette er bakgrunnen foret samar beid med informasjonsavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), som ble innledet I Vi har hatt flere møter og en løpende dialog for å finne fram til tjenlige stimuleringstil tak og finne en form påsamarbeidet. Tilrettelegging av rammevilkår iform av støtteordninger har også vært diskutert. De første tiltakene vil bli realisert våren UNGDOMS- FORSKNING NAVF startet i 1989 et 5-årig pro gramforungdomsforskning. LNUer representert i programstyret. Be vilgningene til programmet over statsbudsjettet, er en klar bekreftel se på at kunnskap om ungdom er viktig forsamfunnet. LNU trenger på sin side fakta og kunnskap om ung dom for å kunne være et oppdatert talerørfornorskungdom, ogforbest mulig å være i stand til å ivareta med lemsorganisasjonenes interesser. Forskningsprog rammet erforelø pig oppdelt i fire store delområder: Ungdom og levevilkår - Psykisk ut vikling og personlighetsdanning - Ungdomskulturer - Kvalifikasjon og læring. LNU arbeidet i 1989 for å få til et forskningsprosjekt innenfor rammene av programmet om barn, ungdom og fritidsvaner. Her håpet vi bl.a. å få kartlagt hvordan ungdom disponerer sin fritid og hvorfor de prioriterer som de gjør. KONTAKTEN MED ORGANI SASJONENE I løpet av året ble det arrangert to orienteringsmøter og ett kontaktmøte mellom LNU og medlemsorga nisasjonene. Orienteringsmøtene kalles 180 minutter med LNU, og sikter mot å gi nye ansatte og tillits valgte i medlemsorganisasjonene en grunnleggende opplæring om LNU, ungdomsarbeid på nasjonalt) nordisk/internasjonalt plan, om ar beidsdeling på barne-og ungdomssektoren, og om hvordan LNUgene relt kan være et serviceorgan for or ganisasjonene. Oppsiutningen om disse møtene har vært stor, og dekkertydeligvis et informasjonsbe hav. På slutten av året ble det arrangert et kontaktmøte som en slags forbe redelse til Kontaktmøtet tok spesielt opp LNUs mediasatsing i 1990, og hva vi kan og børgjøre Ifor hold til dette temaet. Utover disse møtene er den må nedlige medlemsutsendinga LNU nytt det fremste kommunikasjons middelet mellom LNU og medlems organisasjonene, i tillegg til den personlige, uformelle kontakten til enkeltpersoner i organisasjonene. 5

6 6 KONTAKTEN MED BARNE OG UNGDOMS RÅDA På BUR-seminaret i 1988 ble det oppnevnt ei arbeidsgruppe som skulle utvikle kontakten mellom LNU og BURa, og som skulle være et bindeledd mellom de ulike barne- og ungdomsråda. Denne arbeidsgrup pa harfungert i hele 1989 og planla bl.a. BUR-seminaret. Dårlig økono mi gjorde at det ble liten geografisk spredning på medlemmene i grup pa. Dermed tungerte den dessverre ikke som ettalerørog koordinenngs organ mellom BURa i så stor grad som en hadde tenkt. Tilskudd fra Kulturdepartementet vil sannsynlig vis bedre dette i Det ble valgt nytt AU på BUR-konteransen i Hor ten, november Fra og med 1989 kom det i gang regelmessige informasjonssendin ger til BURa. Disse har vært viktige for å orientere BURa om hva som skjer i LNU, men har i liten grad fungert som et informasjonsorgan mellom de ulike barne- og ungdoms råda. Som ledd i organisasjonskam panjen og etter forespørsel fra de enkelte bame-og ungdomsråda, var LNU i 1989 representert på ulike BUR-arrangementer. Dette har vært viktig for kommunikasjonen mellom LNU og BURa. Som tidligere år, ble det arrangert seminar for barne- og ungdomsrå da. 16 fylker var representert, og saker som ble tatt opp var BURas fagforeningsrolle, støtteordninger, heldagsskolen og BURas framtid. Nytt av året varen egen del på BUR seminaret spesielt forsekretærene i BURa. Kontakten her opplevdes som positiv, og bør følges opp vide re. Deltakerne på BUR-seminaret ble enige om felles retningslinjer for det videre arbeidet til Barne- og ungdomsråda. Detteeret meget bra utgangspunkt for framtidig handling og prioritering og legger et godt grunnlag for samarbeidet mellom LNU og BURa. DEBATTBOK OM UNGDOMS- POLITIKK Etter invitasjon fra Kulturdeparte mentet har LNU deltatt i forarbeidet til ei debattbok om ungdomspolitikk og ungdomsarbeid. Grunnlaget for boka, som skal bliferdig våren 1990, er det som finnes av tilgjengelig forskningsmateriale om ungdoms levekår og fritidsvaner. LNUs artik kelbidrag blir om emnet den for dømte forebygginga. NASJONAL KALENDER ldéforum Ja til et fargerikt felleskap, 18. januar Fra LNU: Knut Røed og Målfrid Fuglås Årsmøte Sogn og Fjordane BUR, 27. januar Fra LNU: Rune Gustavsen Oppfølgingsdag for Toppleder kurs, 17. februar Årsmøte i Oppland BUR, 20. februar på Hov i Land 180-minutter, 7. mars på LNU kontoret Høring om asylpolitikk, (Unge Norske Katollkkers Forbund) 8. mars Landsmøte i Norges Blindefor bunds Ungdom, mars i Hurdal Sekretariatsmøte med Utien dlngsdirektoratet, 16. mars Konferanse for Ungdomskonsu lentene I fylker, april Ungdommens Riksforsamling, april på Eidsvoll Fra LNU: Margrethe Sunde og KnutRøed Årsmøte I Landsforeningen mot AIDS, 29. mai Fra LNU: Margrethe Sunde Landsmøtet I Forbrukerrådet, 13.-i 5.mai Margrethe Sunde og Rune Gus tavsen Nordisk Ungdomsforsknings symposium, 8. - li. juni i Savonlinna, Finland Fra LNU: Kristen Ulstein Konferanse om ungdoms Informasjon, juni i Stavanger Fra LNU: Kristen Ulstein Appell mot rasisme, 15. juni i Oslo Fra LNU: Thor Gjermund Eriksen

7 Landsmøte i Noregs Ungdomslag, juni på Tynset Orientering om LNU for Ung doms- og idrettsavdelingen, 3. juli i Oslo Fra LNU: Kristen Ulstein, Gunnar Holm og Amund Johnsrud Landsmøte I Norges Godtempiar Ungdomsforbund, juli Speiderleiren 1989, 7. august på Skaugum ICAA - ungdom mot rusgift, 16. august i Oslo NBBL-konferanse om ungdom mens boiigprobiemer, 28. august Fra LNU: Rune Gustavsen 180 minutter, 14. september på LNU kontoret Møre og Romsdal BUR lederkurs, september Fra LNU: Rune Gustavsen Oslo BUR, åpning av organisa sjonssenter, 21. september Fra LNU: Vegard Høiaas og Rune Gustavsen Møte om de poltlske partia sitt syn på miljøspørsmål, 21. september Fra LNU: Hilde Helene Rustad og Dag Endal Årsmøte I Norges Barne- og ungdomskor Forbund, 30. september - 1. oktober Fra LNU: Margrethe Sunde Landsmøte I Norges Unge Venstre, 29. september - 1. oktober i Oslo Fra LNU: Kjell Morten Aune Årsmøte og konferanse Nord land BUR, 29. september - 1. oktober Fra LNU: ~ianne Gry Brandt Sivllforsvarsrådet årsmøte, oktober i Asker Fra LNU: Margrethe Sunde Hadelandskonferansen, oktober Fra LNU: Målfrici Fuglås, Margret he Sunde, Vegard Hølaas, Kristen Ulstein og Dag Endal Barnas Landsmøte, Framfylkin gen, 20. oktober Fra LNU: Margrethe Sunde og Ve gard Helaas Årskonferanse Ja til et fargerikt fellesskap, 25. oktober Fra LNU: Margrethe Sunde Landsting I Norsk Studetunlon Fra LNU: Kristen Ulstein Årsmøte Nord-Trøndelag BUR, oktober Fra LNU: Vegard Hølaas Seminar om FNs konvensjon om barns rettigheter, 31. oktober Fra LNU: Rune Gustavsen Helsedirektoratets konferanse om tiltak mot spredning av HIV i Norge, og hjeipetiltak for HIV positive, november Fra LNU: Margrethe Sunde, Vegard Hølaas og Rune Gustav sen BUR-konferansen, oktober Fra LNU: Marit Ribe, Margrethe Sunde, Vegard Holaas, Kristen Ulstein og Sigrid Hjomegård Årsmøte Akershus Musikkråd, 10. november Fra LNU: Rune Gustavsen Seminar om voksenoppiærings midler, 13. november i Oslo Kulturkonferanse for OL 1994, november Fra LNU: Thor Gjermund Eriksen og Kjærsti Evjen Ungdommens trafikkstorting, MA Ungdom, 17. november Fra LNU: Vegard Hølaas Årsmøte Østfold BUR, 19. november Fra LNU: Vegard Hølaas Møte med ungdomsseksjonen I Bergen kommune, 20. november i Bergen Møte med Ungdommens Fellesråd, 21. november i Bergen Årsmøte Vest-Agder BUR, 27. november Fra LNU: Vegard Hølaas Mlnnegudstjeneste for Marit Ribe og de tre andre omkomne etter flyulykken ved Bardufoss, 22. november i Tromsø Fra LNU: Margrethe Sunde og Ranveig Tveitnes Begravelsen til Marit Ribe, 28. november i Melbu Fra LNU: Målfrid Fuglås og Dag Endal idodugnad om Kulurtiåret, UNESCO, Høvikodden 29.november Fra LNU: Kristen Ulstein LMA-konferanse om forebyg gende H1V/AIDS arbeid blant ungdom, 1. desember i Trondheim Fra LNU: Margrethe Sunde og Vegard Hølaas Årsmøte Sør-Trøndelag BUR, 2. desember Fra LNU: Vegard Hølaas Kontaktmøte om media, 5. desember i Oslo Årsmøte Alkokutt, 6.desember Fra LNU: Rune Gustavsen Topplederkurs, desember Fra LNU: Vegard Holaas, Rune Gustavsen, (Janne Gry Brandt) 7

8 8 Nordisk Ungdomskomite har hatt som oppgave å fordele Minsterrå dets støtte til nordiske ungdomsakti viteter. I forbindelse med Nordisk Kulturell Handlingsplan ble komitecri UNGDOMMENS NORDISK RÅD (UNR) var det 25-års jubileum for UNR-seminaret, som denne gang ble arrangert av Landsrådet tör Sveriges Ungdomsorganisationer (LSU) i samarbeid med det koordi nerende sekretanatet i Foreningene Nordens Ungdomsrepresentant skap (FNU). LNU arrangerte på for hånd et forberedelsesmøte for de norske delegatene med sekretaria tet på Stortinget og den norske dele gasjonslederen. Her ble det orien tert om sentrale saker som skulle behandles i Nordisk Råd og hvordan Rådet er bygd opp og fungerer. Over 80 representanter fra de nordiske samarbeidsorganisasjo nene, nasjonale politiske ungdomsorganisasjoner og de nasjonale FNU-avdelingene samlet seg på Hässelby slott, de nordiske hoved stedenes konferansesenter utenfor Stockholm. Tema som ble diskutert var utdanningsspørsmål, sikker hetspolitikk, flyktningepolitikk, miljø, utvikling og solidaritet, og forholdet Europa - Norden. Diskusjonene munnet uti et sluttdokurrient med en rekke forslag til konkrete handlinger innen de ulike tema, og dette ble overrakt Presidiet i Nordisk Råd, de nasjonale delegasjonene, p~rtigrup pene og pressen. Dokurnentet ble mye sitert og referert under Nordisk Råds 36. sesjon, og fra Nordisk Ministerråd (NMR) har FNU-avde ungene for første gang fått Ministerrådets kommentarer til de ulike punktene i doku mentet. Dette viser at ungdomsorganisasjonenes ar beid i økende grad blir anerkjent, og at de spiller en stadig viktigere rolle i det nordiske samarbeidet. EKSTRAORDI NÆRT UNR På bakgrunn av debatten om fo holdet mellom Norden og Europa, ble det under den ordinære Nordisk Råd-sesjonen vedtatt å arrangere en ekstraordinær sesjon som i ho vedsak skulle se nærmere på dette spørsmålet. Stedet for denne tredje ekstrasesjonenvaråland, og det ble dermed det ålandske ungdomsrå det som fikk ansvaret for UNR. Til denne sesjonen var det bare de po litiske samarbeidsorganisasjonene og FNU-avdelingene som ble invi tert. Det ble ikke utarbeidet et eget sluttdokument, men en baserte dis kusjonen på dokumentet fra Stock holm og Nordisk Ministerråds kommentarer til dette. Det kom fram en del kritiske kommentarer til NMRs behandling av flere sentrale punkter i dokumentet, og det ble understre ket at UNR håpet kommentarene vil bli tatt opp og behandlet i Ministerrå det før neste Nordisk Råd på Reyk javik. Debatten om Europa ble som føl ge av de dramtiske endringene i øst konsentrert om disse, og her ble be tydningen av et sterkere ungdomssamarbeid med øst-europa gene relt og Baltikum spesielt understre ket. Hertok UNRdetskrittet Nordisk Råd ikke våget å gjøre, og vedtok å invitere ungdommer fra de tre bali tiske landene til første UNR etter Reykjavik i NORDISK KONTAKTMØTE På Nordisk Kontaktmøte møtes de fem nordiske ungdomsrådene for å diskutere og samordne aktiviteter innenfor alle sektorene. Disse møte ne blir i særlig grad brukt til å drøfte felles nordiske innspill i CENYC, EF5 Ungdomsforum, og Europarådet; Kontaktmøtene går på rundgang mellom de fem landene, og i 1989 var Danmark vertskap for begge møtene. FORENINGENE NORDENS UNGDOMS- REPRESEN TANTSKAP (FNU) LNUstårsomden nasjonale FNU avdelingen hen Norge, og hardeltatt på tre ordfører/sekretærmøter. Her møtes representanter fra FNU-av delingene i de nordiske landene og fra selvstyreområdene for å koordi nere det nordiske samarbeidet. Dis se møtene fungerer bla. som fore beredelsesmøtertil UNR-seminare ne, og i tillegg har en startet en dis kusjon om hele det nordiske samar beidet og hvordan dette kan forbed res. NORDISK UNG DOMSKOMITE

9 en gitt nye oppgaver med spesiell vekt på samordning av de nordiske lands politikk i europeiske ungdoms strukturer. Videre ble det lagt opp til at de to representantene fra hvert land i komiteen skulle deles på statlig og frivillig ungdomsarbeid har vært brukt til å finne den nye fason gen på arbeidet i ungdomskomite en, og LNU har deltatt på ett av møtene. Her diskuterte en bl.a. ko miteens forhold til andre nordiske samarbeidsorganer, både statlige og frivillige. Komiteens politiske og rådgivende oppgaver stod sentralt i diskusjonen, og bl.a. ble det pekt på mulighetene en har til å nedsette arbeidsgrupper på ulike tema. NORDISK KONTAKT KONFERANSE Dette er et samarbeidsforum for departementene med ansvar for ungdomsspørsmål i de ulike nor diske landene, og møtene blir lagt i tilknytning til møter i Nordisk Ung domskomite. LNU var her represen tert med en observatør, som infor merte om LNUs aktiviteter med vekt på organisasjonsundersøkelsen, Barne- og Ungdomstinget og miljøkonferansen. NORDISK UNGDOMS KONFERANSE For første gang på fem år ble det i 1989 arrangert en nordisk ung domskonferanse. Arrangør var For eningene Nordens Ungdomsfor bund (FNU), og en tok sikte på å samle toppledere i organisasjonene forådrøftetemasom miljø, rasisme, SADDC-samarbeidet, ungdomsut veksling og informasjon. Represen tasjonen ble merpreget avgrasrot deltakelse, men konferànsen fun gerte godt ved at den ga mange en innføring i nordisk arbeid. Det ble ut arbeidet et sluttdokument med en rekke anbefalinger til organisasjo nene om konkrete aktiviteter og handlinger innenfor ulike tema som ble diskutert. FORENINGEN NORDEN LNU han 1989 hatt jevn kontakt med Foreningen Norden. LNU har anledning til å møte med en obser vatør i Foreningen Nordens hoved styre, og Foreningen Norden har hatt en fast observatør i LNUs nor diske utvalg. Som en følge av opp rettelsen av Foreningen Nordens Ungdomsforbund (FNUF), ble det innledet diskusjoner om hvordan samarbeidet bør legges opp mellom LNU og Foreningen Norden/FNUF. Ellers har LNU og Foreningen Nor den samarbeidet om flere saker, bl.a. i forberedelsene til Ungdom mens Miljøfestival på Hellerud som meren NORDISK KALENDER Ungdommens NordIsk Råd februar i Stockholm. Fra LNU: Marianne Solbakken og Gunnar Andreas Holm Ekstra-ordlnært Ungdommens Nordisk Råd november i Mariehamn, Åland. Fra LNU: Ragnar Kvåle og Gunnar Andreas Holm Nordisk Kontaktmøte februar i Skørping, Danmark. Fra LNU: Målfrid Fuglås, Marit Arnstad, Dag Endal, Tor Arne Gangsø. FNU ordfører/sekretærmzter 27. februar i Stockholm Fra LNU: Marianne Solbakken og Gunnar Andreas Holm juni i Thisted, Danmark. Fra LNU: Ragnar Kvåle 5. november i Uddevalla. Fra LNU: Gunnar Andreas I-Iolm Nordisk Ungdomskomite/Nor disk kontaktkonferanse april i København Fra LNU: Marit Arnstad Nordisk Kontaktmøte sept. i København Fra LNU: Målfrid Fuglås, Marit Arnstad, Hilde Helene Rustad og Dag Endal Nordisk Ungdomskonferanse november i Uddevalla. Fra LNU: Gunnar Andreas Holm, Kristen Ulstein Mlljøkonferanse/Ungdommens Mlljøprogram september i llulissat, Grønland. Fra LNU: Ragnar Kvåle Nordisk Redaktør- rundebord 24. november i København. Fra LNU: Kristen Ulstein 9

10 10 Q z I har i særlig grad Mellom- Amerika stått på dagsorden, og sammen med det sørlige Afrika ut gjør disse to regionene de sentrale geografiske og politiske enhetene i LNUs u-landsinformasjon. Interes sen for disse regionene er stor i medlemsorganisasjonene, og ved å knytte informasjonsvirksomheten til disse to regionene har vi sett en positiv utvikling både i kunnskap og engasjement. Gjennom møter mel lom ungdom fra sør og nord hardet blitt gitt en mulighet til å utvikle et nettverk av kontakter som basis for et videre samarbeid. DELEGASJONS BESØK FRA MELLOM- AMERIKA gjennomføre LNU en tre ukers studie- og informasjonsturnè til Mellom-Amerika for ungdomsle dere fra ni av våre medlemsorgani sasjoner. De kontakter og nettverk som ble etablert gjennom denne studieturen la grunnlaget for gjenvi sitten fra Mellom-Amerika til Norge høsten Delegasjonen bestod av to representanter fra hvert av de fire landene Costa Rica (4 S og det statlige ungdomsrådet), Guatemala (KFUM og Kristelig Demokratenes ungdomsforbund), Nicaragua (Ung Sandinistene og utviklingsorganisa sjonen CEPAD), og El Salvador (Jentespeideme og studentorgani sasjonen CJE), til sammen 8 perso ner fra et vidt spekter av organisa sjoner både politisk og ideologisk. Delegasjonen besøkte under sitt opphold en lang rekke av LNUs medlemsorganisasjoner, sentrale politiske myndigheter og institusjo ner, solidaritetsorganisasjoner, forskningsmiljø osv, som er enga sjert i Mellom-AMerika. Inkludert i delegasjonens program var også en tur til Sverige og Danmark. Her fikk delegasjonen anledning til å møte andre av sine skandinaviske søsterorganisasjoner og fikk et lite innblikk i de to andre landene, både politisk og økonomisk. I forhold til ungdomspolitikk generelt var det også verdi fullt at de fikk se hvordan de andre nasjonalrådene fungerer, og ikke minst hvordan samarbeidet mellom de nordiske landene drives. Oppholdet ble avsluttet med en konferanse med deltakere fra LNUs medlemsorganisasjoner, de nordis ke nasjonalrådene, fra Mellom- Amerika og Chile, i alt ni nasjoner. Her diskuterte man sentrale spørs mål som fredsplanen for Mellom- Amerika, hele spørsmålet om demo krati i regionen, og problemerknyttet til miljø og utvikling. NORDEN - SADCC SAMARBEIDET Siden 1986 har Norden - SADCC samarbeidet vært en sentral del i LNUs u-landsengasjement, både politisk og informasjonsmessig. I 1989 har LNU i særlig grad diskutert den konkrete oppfølgingen av kul turavtalen fra 1986, spesielt etable ringen av et ungdomssekretariat i SADCC-landene for å bedre koordi neringen av det reg ionale samarbei det. Som et ledd i dette støttet LNU et regionalt ungdomsmøte i Gaboro ne, Botswana i november1989 hvor disse spørsmålene ble diskutert. Delegasjonsbesøk fra våre sam arbeidspartnere i Norden - SA000 initiativet er en viktig del av LNUs in formasjonsarbeid. Det girvåre med lemsorganisasjoner en anledning til å møte ungdommer fra det sørlige Afrika, til å utveksle informasjon og synspunkter, og. til å etablere kon takt som grunnlag for videre samar beid hadde LNU besøk av tre delegasjoner fra SADCC-regionen. 1januar1989 kom det besøk fra SWAPO Youth League (SYL). Be søket i Norge varen del av en større nordisk rundreise, og hensikten var å informere nordiske ungdomsorga nisasjonerom siutasjonen i Namibia ved begynnelsen av lrigjøringspro sessen og å samle politisk og økono misk støtte til valgkampen og selve valget. Delegasjonen møtte en rek ke av våre medlemsorganisasjoner både bilateralt og gjennom en run debordskonferanse om Namibia. Også i andre organisasjoner, i DUH og i media var det stor interesse for å møte delegasjonen. I forbindelse med besøket sendte LNU på vegne av de~nordiske nasjonalrådene en uttalelse til ENs generalsekretær hvor vi påpekte d~ mange uklare punktene når det gjaldt gjennomfø reingen av resolusjon 435, og ba om at disse måtte avklares før 1. april..1 mars 1989 hadde LNU besøk av en representantfra BotswanaYouth Council. Under oppholdet i Norge besøkte han en rekke av søsteror ganisasjonene til de LNU hadde besøkt under sitt opphold i Botswa na i fjor, i tillegg til lengre møter med LNU hvor særlig spørsmålet om et ungdomssekretariat for SADCC regionen stod sentralt. Organizacao de Juventude Mo zambicana (OJM) er en av de mest aktive av ungdomsorganisasjonene i SADCC-samarbeidet, og en dele gasjon på tre personer besøkte LNU

11 i mai Dette besøket var også ledd i en nordisk rundtur, og gjenn om møter med LNUs medlemsorga nisasjoner, med solidaritetsorgani sasjoner og DUH, fikk representan tene fra OJM informert om situasjo nen i Mosambik og etablert verdifulle kontakter. I Norden - SACC arbeidet opere rer de nordiske ungdomsrådene svært tett. De regelmessige koordi neringsmøtene som avholdes er derfor av vital betydning når det gjelder informasjonsutveksling og planlegging av det videre arbeidet. KONTAKT- UTVALG ET FOR FREDS KORPSET LNU fulgte i 1989 opp arbeidet i Kontaktutvalget for Fredskorpset mellom annet ved i samarbeid med Kontaktutvalget å arrangere et seminar om norsk bistand til Nami bia og Angola. En rekke av LNUs medlemsorganisasjoner deltok på seminaret, i tillegg til Fredskorps sambandet, Fredskorpskontoret og Norsk Folkehjelp. Gjennom Kon taktutvalget engasjerte ellers LNIJ seg i arbeidet med evalueringen av Fredskorpset og spørsmålet om Fredskorpsots framtidige struktur. FELLES KAMPANJEN FOR JORDAS MILJØ OG UTVIKLING LNU har deltatt i Felleskampanjen forjordas miljø og utvikling siden den startet, og sitter representert i kam panjerådet har LNU i stor grad konsentrert sitt miljøengasje ment i arbeidet fram mot Bergenskonferansen i mai 1990, med infor masjon og samordning av de for skjellige organisasjonenes aktivite ter i forbindelse med dette. Kontak ten til Felleskampanjen har vært svært nyttig i dette arbeidet. ANNEN INFORMASJON I annen informasjonssammen heng harlnu informert medlemsor ganisasjonene om aktiviteter og ma teriell organisasjonene kan bruke I sitt eget informasjonsarbeid. Videre arrangerte LNUetseminarom norsk bistand og menneskerettigheter. I forbindelse med delegasjonsbesø ket fra Mellom-Amerika ble det gjennomført to forberedelsesmøter hvor vekten var lagt på utviklingen i regionen det siste året. UNG DOMSKAM PANJEN 85 Sekretariatet for oppfølgingen av TV-innsamlingen i 1985 er lagt til LNU, der u-landskonsulenten er sekretær for kampanjerådet og an svarlig for saksbehandling og opp følging. Gjennom arbeidet med over 40 prosjekter har LNU opparbeidet en kompetanse som har vært verdi full i informasjonsarbeidet både i prosjektsammenheng og i utvik lings- og bistandspolitiske spørsmål generelt. Under gjenvisitten fra Mel lom-amerika fikk de organisasjone ne som driver prosjekter i regionen god anledning til å utveksle informa sjon og til å knytte tettere kontakt til samarbeidsorganisasjonene. Høsten 1989 ble det også satt i gang arbeid fram mot avslutningen av Ungdomskampanjen, der utadrettet informasjon og en gjennomgang og oppsummering av hele kampanjen vil stå sentralt. D U-LANDS KALENDER DUH-semlnar om kulturdimen sjonen I bistanden januar i Brummundal Fra LNU: GunnarAndreas Holm SemInar om norsk bistand og menneskerettigheter 8. februar i Oslo Kontaktutvalget for Fredskorp set 25. april i Oslo. Seminar om Angola, Namibia og norsk bistand. Fra LNU: Gunnar Andreas Holm Delegasjonsbesøk fra Mellom- Amerika 25. september oktober SADCC-samarbeidet februar. Besøk fra SWAPO Youth League (SYL). Fra SYL: Hadino Hishongwa, Paulus Natangwe og Hangala Shilimwati mars. Besøk fra Botswa na Youth Council (BYC). Fra BYC: Nonofo Molefhi mai. Besøk fra det mo sambikanske regjeringspartiets ungdomsorganisasjon Organizaci on de Juventude Mozambicana (OJM). Fra OJM: Zacharias Kupila, Biliza Fernandez, David Mahnique. Nordiske u-landsmøter 17. februar i Stockholm Fra LNU: Gunnar Andreas Holm 23. mai i Helsinki Fra LNU: Gunnar Andreas Holm 18. september i København Fra LNU: Tor Hugne Olsen og Gunnar Andreas Holm 18. desember i Oslo Fra LNU: Gunnar Andreas Holm li

12 12 E-i z II Aktiviteten på internasjonal sektor har vært stor, selv om fortsatt be grenset økonomi harført til en sterk prioritering av arbeidsoppgaver. Høsten 1989 var preget av demo kratiseringsprosessen i øst-europa og Chile, samtforberedelsenetil mil jøkonferansen i Bergen, mai Internasjonalt utvalg har arbeidet med å bedre arbeidsmetodene, ruti nene og ansvarsfordelingen innad i utvalget, og i LNU som helhet. Det ertenkt bevisst på å utvikle en felles LNU politikk utad. Dette er spesielt viktig når utvalgsmedlem mer representerer LNU i utlandet. Høsten 1989 hadde styret og in ternasjonalt utvalg en gjennomgang av LNUs totale internasjonale enga sjement. Det ble laget en oversikt over hvilke strukturer LNU deltar i, hvilke saker som drøftes de ulike steder og hvilke utfordringer endrin gene idet storpolitiske klima LNU og ungdomsorganisasjonene blir stilt overfor. Mot slutten av året har LNU sam arbeidet med de partipolitiske ung domsorganisasjonene for å få til en støtteordning fra Utenriksdeparte mentet til samarbeidsprosjekter om ungdom og demokrati med nye organisasjoner i øst-europa. TOSIDIG SAMARBEID LNU haritråd med den internasjo nale politiske situasjon valgt å priori tere øst-europa, Sør-Europa og Mellom- og Sør-Amerika. I øst-eu ropa har MISZOT vært den mest aktivite og representative kontak ten. Dette nye ungarske ungdomsrådet besøkte LNU i mai. Besøket ble arrangert i samband med et besøk til Kulturdepartementet fra det ungarske ungdoms-og kulturde partementet. Som nyvalgt byråmed lem i CENYC besøkte Marit Arnstad sammen med generalsekretær Rachel Kyte, MISZOT i oktober. Den planlagte delegasjonsut veksling med KMO ble utsatt til førs te halvdel av Kontakten med Sør-Europa har delvis vært et resultat av gjénbesøk av delegasjoner, dels et resultat av et ønsket koordinerende samarbeid overfor Mellom- og Sør-Amerika. CJE, Det spanske ungdomsrådet, besøkte LNU høsten Foruten Mellom- og Sør-Amerika sto utvik ling av erfaringer innen det interna sjonale samarbeidet på dagsorden. En rundebordsdiskusjon med ledere fra politiske ungdomsorganisajoner med tema lntegrasjonsprosessen i de europeiske land og fremtidens Europa ble høydepunktet i besøket. En delegasjon bestående av re presentanter fra medlemsorganisa sjonene, samt ett utvalgsmedlem deltok på et bilateralt seminar i feb ruar med SSM i Tsjekkoslovakia der miljøvern og ungdomspolitikk var hovedsaker. Delegasjonsbesøk fra CNJ, Det portugisiske ungdomsråd, ble av praktiske grunner utsatt til primo LNU har Chile som et prioritert samarbeidsland, og hadde besøk av 2 representanter for ungdomsbeve gelsen Movimento Juventile por la Democracia. NYCI, Det irske ungdomsråd, be søkte LNU høsten med en delegasjon bestående av 3 kvinner. Disse var interessert I. norsk likestil lingspolitikk. I den sammenheng be søkte de mannsrolleutvalget, LO, NHO og likestillingsombudet. CHILE I løpet av 1989 har LNU etablert kontakter med ungdomsrepresen tantér fra valgalliansen Concertaci on i Chile. Derdrivesdetetarbeidfor å etablere et uavhengig ungdomsråd etter presidentvalget, og den skandinayiske demokratimodellen og måten de nordiske nasjonalråde ne fungerer blir oppfattet som spen nende. Denne kontakten resulterte i et besøk av to representanter fra organisasjonen Movimento Juventi le por la Democracia (MJD). De hadde møter med LNUs styre og internasjonale utvalg, med de poli tiske ungdomsorganisasjonene og ungdomsavdelingen i Kulturdepar tementet. De deltok også på Mel lom-amerika-konferansen LNU ar rangerte i forbindelse med delega sjonsbesøket derfra. Oppfølgingsarbeidet skulle egentlig kommet i gang på slutten av året, men har blitt skjøvet ut til I forbindelse med dette deltok LNU på et møte i Madrid i regi av det spanske ungdomsrådet. Her utvekslet man informasjon om det arbeidet de forskjellige europeiske ungdomsrådene driver i Mellom- Amerika og Sør-Amerika og hvor dan dette best kan samkjøres. EFs UNGDOMS- FORUM LNU har obsevatørstatus i EF5 Ungdomsforum, som er et samar beidsorgan for ungdomsorganisa sjoner og nasjonalråd i EF-landene. Det har i 1989 vært en diskusjon om status for observatørmedlemmene, og det har vært fremmet forslag om færre rettigheterfor disse. Debatten

13 konkluderte imidlertid med samme vilkår for observatø rene som tidlige re. Som foregående år har LNU lagt vekt på å følge arbeidet i Ungdoms forumet på nært hold. Vi har hattfast representant på eksekutivmøter og generalforsamling for på den måten å samle ekspertise på utvikling av ungdomspolitikken i EF. I løpet av året la forumet om sine arbeidsme toder og etablerte såkalte General meetings for å diskutere tema som en spesielt prioriterer. LNU har del tatt i alle de tre General meetings. Observatørplassen i Ungdomsfo rumet har spesielt blitt benyttet til å holde LNU orientert om utbygginga av ungciomsutvekslingsprogram mer i EF. Forumet har ved flere anledninger understreket sterkt at programmene også bør åpnes for ungdom fra ikke-ef-land. Ungdomsforumet har diskutert å opprette et egetforum forstudentor ganisasjoner i EF. LNU har fulgt denne prosessen og forsøkt å holde våre studentorganisasjoner infor mert. Ansvaret for å følge dette arbeidet i praksis har vært delegert til en av de norske studentorganisa sjonene. DEt EUROPEISKE UNGDOMSRÅD (CENYC) LNU har som tidliger~ år lagt stor vekt på samarbeidet i Det europeis ke ungdomsrådet. CENYC er en paraply-organisasjon for nasjonalkomiteene i Vest-Europa og som sådan et viktig forum for ungdomspolitisk debatt og utveksling. CE NYC fikk i 1989 sitt 19. medlems land, San Marino. Fra tidligere har organisasjonen medlemmer i Bel gia, Danmark, Forbundsrepublikken Tyskland, Irland, Island, italia, Lux embourg, Malta, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike. Hellas erobseivatør. Gjennom CENYCiår LNU informasjon om. og kan delta i alle viktige aktiviteterinnen det inter nasjonale ungdomspolitiske samar beidet. Bl.a. har CENYC vært vår hovedkanal for samarbeid med Øst- Europa og Verdensungdomsfesti valen. LNU har lagt stor vekt på å være godt representert på alle ved tektsfestede møter i CENYC og har på den måten gode muligheter til å påvirke utviklinga av organisasjo nen, i nært samarbeid med de andre nordiske ungdomsrådene. Blant annet disse sakene harstått sentralt i CENYCs arbeid i 1989: Øst/vestsamarbeidet, Rammeverket for det All-europeiske ungdoms- og stu dentsamarbeidet og framtida for dette rammeverket, oppfølging av ungdomsministerkonferansene, Verdensungdomsfestivalen og de nye ungdomsstrukturene i Europa rådet. Generalforsamlinga, som fant sted i Barcelona i Spania, bar preg av utviklinga i Øst-Europa og de nye mulighetene som åpnes for ung domssamarbeid på all-europeisk nivå. Dette eren utvikling som i løpet av korttid kan endre CENYC~samar beidetogsomderforvilbli en hoved sak det neste året. Den andre ho vedsaken på generalforsàmlinga var CENYCs prioriteringer og opp gaver Det var bred enighet om å legge vekt på CENYG som serviceorgan for nasjonalkomitee ne, bedre planlegging av seminarer, samarbeid med SADCC-regionen, Mellom og Sør-Amerika, samt de tradisjonelle oppgavene i europeisk ungdomspolitikk. Følgende byrå ble valgt: Michael Whitney, Irland (pre sident); Zusi Bom, Sveits; Ramon Maggi, Italia; Birgir Arnasson, Is land; Albert Kooiman, Nederland. Tidlig på høsten trakk den nordiske representanten seg fravervet, og på eksekutivmøte i London ble Marit Arnstad fra LNU valgt inn som nytt byråmedlem. Rachel Kyte har. vært CENYCs generalsekretær hele EUROPARÅDET Styret har lagt vekt på å bidra aktivt til ungdomsarbeidet i Europa: rådet. Både fordi en. ønsker mest mulig samarbeid lagt til de brede europeiske samarbeidsorganene og for å styrke det såkalte co-mana gement -prinsippet. Prinsippet byg ger på samstyre.i ungdomsspørs mål mellom regjeringer og ung domsorganisasjoner, både i politis ke sakerog vedfordeling av midlertil aktiviteter. Første del av året hadde LNU le-. dervervet i styret for Det Europeiske Ungdomsfondet (EYF) og plass i Den rådgivende komiteen for Fon det. Fra juni 1989 ble den nye ung domsstrukturen i Europarådet satt ut i livet. Dette innebærer ett felles styre for Fondet og Det europeiske ungdomssenteret (EYC) og en felles rådgivende komite for begge institu sjonene. Det nye styret skal ha tre typeroppgaver: Fordeling av penger fra Fondet, fordeling av aktiviteter ved Senteret og arbeid med ung domspolitiske saker. I den nye struk turen er regjeringenes ungdomspo litiske samarbeid organisert i Sty ringskomiteen for europeisk ungdomssamarbeid (CDJE). LNU har ikke sete i de nye sty ringsorganene nå, men blir holdt løpende orientert om utviklinga både gjennom norske regjeringsre presentater og DUF. LNU har i 1989 arbeidet for å søke å skaffe flere ressurser til Ungdomsfondet, som gjennom mange år har opplevd at verdien av sine midler har sunket. Samtidig har antall organisasjoner og prosjekterøkt kraftig. Disse sake ne harstått mest sentralt i ungdomssamarbeidet i Europarådet i 1989: Iverksetting av de nye strukturene, oppfølging av den 2. ungdomsmini sterkonferansen i Oslo og förbere delsertil den 3. konferansen i Portu gal neste år, ungdomsmobilitet, Ungdomskortet, Europarådets 40- årsjubileum og et symposium om in toleranse. CENYC var ansvarlig for en rundebordskonferanse ved Ung domssenteret for parlamentarikere og ungdomsledere fra Øst- og Vest- Europa. UNGDOMS- MINISTER KONFERANSER Mye av debatten om euopeisk ungdomspolitikk har blitt knyttet til ungdomsministerkonferansene som Europarådet arrangerer. Kon feranse nummer to b~e holdt i Oslo i april 1 988k mens den tredje planleg ges holdt i Lisboa, Portugal i septem ber Oppsummeringen og evaluerin gen til ungdomsorganisasjonene av konferansen i Oslo viser at en er rimelig fornøyd med sluttdokurnen tet fra konferansen og godt fornøyd med hvordan ungdomsorganisas jonene fikk delta i konferanseopp legget. Derimot ser det ikke ut til at konferansen og sluttdokumentethar hatt noen umiddelbar virkning på ungdomspolitikken i landene som deltok. Det mest konkrete og syn lige resultatet er at flere land nå arbeider med innføring av et Ungdomskort. Det harvært allmen enighet om at en må se sammenhengen mellom evaluering av Oslo-konferansen og planlegging for den neste konferan sen i Portugal. CENYC arrangerte i januar 1989 et seminar i Lisboa, der nas jonalkomiteene summerte opp re sultatene ~fra Oslo-konferansen. Videre diskuterte en med portugisis ke myndigheter og ungdomsor ganisasjoner om planene for den neste konferansen. Fra LNUs side ble det presentert en statusrapport om ungdomspolitikken i Norge. Eva luering har også foregått i Europarå dets organer, både i Styringskomite

14 14 en og styret for EYF/EYC. I planleg ging av konferansen i Portugal har en hovedsaklig diskutert forslaget om en egen Europarådskonvensjon om ungdomsmobiljtet. Videre haren blitt enige om å bygge Lisboa-kon feransen omkring tre sesjoner: Eva luering av Oslo-konferansen, ung domsmobiljtet og en åpen sesjon der andre ungdomspolitiske tema kan tas opp. ALL- EUROPEISK UNG DOMSSAM ARBEID Rammeverket for det All-europe iske Ungdoms- og Studentsamar. beidet (AEYSC) har nå vært i arbeid i ti år, og aldri har betingelsene for dette arbeidet vært bedre enn nå. Samtidig har de nye og åpne re for holdene i Europa på mange måter gjort det nødvendig å vurdere Ram meverkets videre arbeid og form. Dette er bakgrunnen for debatten om framtida for Rammeverket, en debatt som ikke er avsluttet Debatten har heller ikke kùnnetfan ge opp de store omveitningene som fant sted iflere land iøst-europade siste månedene av året. Også har Rammeverket fungert som et løst nettverk for orga nisasjoner i øst og vest med tema aktiviteter, arbeids~gwpper og et konsultativt møte. Arets konsultatj ve møte ble holdt i Stockholm og kombinert med debatterom miljøpo litikk. Forberedelsene til miljøkonferan sen i Bergen mai 1990 har foregått innen Ramnieverket. Arbeidet har vært ledet av Ramnievertçets Envi ronmental Working Group. Rammeverket har også hatt egen arbeids gruppe om ungdomsutveksling og ungdomsturisme. VERDENS- UNGDOMS- FESTIVALEN Den 13. verdensungdomsfestiva len ble gjennomført i Pyongyang i Nord-Korea. LNU sendte ikke egen delegasjon til festivalen og deltok heller ikke i den norske delegasjo nen, i tråd med vedtak på represen tantskapsmøtet i Derimot del tok LNUs internasjonale leder som medlem i CENYCs delegasjon til festivalen for å følge diskusjonene om framtida for festivalbevegelsen. Etter festivalen har det vært holdt flere uformelle diskusjoner om fest i valen, kombinert med andre møter og arrangementer. Det har vært få anledningertilslike diskusjoner med partnere i den tredje verden har ikke brakt avklaring verken i framtida for festivalbevege Isen eller hvorden 14. festivalen skal arrange res. GENERAL FORSAMLINGEN IFN LNU har siden 1971 sendt ung domsobservatører til FNs general forsamling. Årets representanter ble valgt ut ifra de retningslinjer som er trukket opp for å sikre kjønnsmessjg og organisasjonsmessig balanse. Det ble ikke arrangert et fellesseminar med ungdomsobserva~ø rene fra andre land, men de norske ungdomsobservatø~~~~ møttes til forberedelser med fjorårets obseva tører og representanter fra LNU. En av ungdomsobservatøren~ holdt det norske innlegget om ung doms-spørsmål i tredjekomiteen. LNU har hatt en vurdering av hele ordninga utfraerfaringerfrade siste år. Når prosessen er ferdig, vil LNU oversendeet notattil Utenriksdepar tementet. UNESCO LNU har hatt en fast representant i Nasjonalkommisjonen for UNES CO i Norge. LNU var også represen tert i Paris ved generalforsamlingen. Vårt engasjement har som før kon sentrert seg om UNESCO sitt ung domsprogram. Det har vært et ønske om at LNU skal involvere seg mer i UNESCO sitt arbeid, men begrenset kapasitet setter rammer for engasjementet. YOUTH ACTION FOR A COMMON FUTURE Den norske regjering står som vertskap for ECE-konferansen Ac tion Fora Common Future i Bergen i tidsrommet mai Ber genskonferansen eren direkte opp følging av Brundtiandrapporten. I tilknytning til ministerkonferan sen vil det bli arrangert en rekke andre arrangement og konferanser. Youth Action For a Com mon Futu re starter hele arrangementet. CENYC er vertskap for denne ungdomskonferansen med LNU som teknisk ansvarlig. LNU hardeltatt i forberedelsene til ministerkonferansen i Bergen, blant annet gjennom deltakelse i den in ternasjonale Preparatory Committe som er ansvarlig for den tekniske og politiske planlegging for minister konferansen. LNU har videre vært representert i en styringsgruppe i Miljøverndepartementet, samt i en samordningslçomitå i regi av Bergen kommune. LNU har dessuten deltatt i flere forberedelsesmøter, dels på vegne av CENYC, dels for LNU i Paris, Warszawa og Stockholm. Det ble høsten 1989 dannet en ressursgruppe om miljøspørsmål, som bistår LNU med fagkunnskap. UTREDNING OM EF OG UNGDOMS UTVEKSLING LNU fikk i 1989 statlig støtte til en utredning om EF-tilpasning og norsk ungdom. Bjørg Totland ble prosjektengasjert høsten -89 for å foreta denne utredningen. En referanse gruppe ble også oppnevnt. 1januar 1990 fikk LNU levert en ut redningsrapport med tittelen Norsk Ungdom og Europeiske Utveks lingsprograrnmer. Målgruppen for rapporten var bl.a. LNUs styre og dets utvalg, medlemsorganisas jonene, ATLANTIS og andre utveks lingsorganer, samt de offentlige myndigheter. Utredningen har sett både på tilrettelegginger og pro grammer for norsk ungdoms utveksling idag, hvilke tilbud EF har, og hvilke muligheter det er for at Norge skal få adgang til disse pro grammene via EF-EFTA arbeidet. Rapporten skisserte også ulike veier å gå framover for å sikre norsk ungdom muligheter for utveksling med andre i Europa. Rapporten ble presentert på en heldagskonferan. se den ANDRE AKTIVITETER LNU har arrangert to møter med Utenriksministeren, både med Thor vald Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Den nye utenriks ministeren ønsker å holde fast ved denne muligheten til å treffe repre sentanter fra ungdomsorganisasjo nene. Disse møtene er meget popu lære og interessen er stor. Den Japanske ambassaden mvi terte LNU til â sende 2 represen

15 tanter til et 2 ukers opphold i Japan. Besøket ble en unik sjanse til å lære japansk kultur og samfunn å kjenne. Topplederkurs om internasjonale spørsmål: LNU planlegger et kursopplegg om internasjonale spørs mål for toppledere i organ isasjone ne. Kurset er ment å forberede del takere på arbeidsmetoder i inte rna sjonale styrer, råd, kurs og konfer anser. Det vil bl.a. omfatte språk, konferanseteknikk og internasjona le samarbeidsstrukturer. Det er eta blert kontakt med interesserte sarn arbeidspartnere (LO, NHO, Norges Eksportråd, Kud, FN-sarnbandet) om utarbeideisen av kursopplegget. Kurset planlegges startet høsten 1990, og det er dannet en arbeids gruppe for å forberede kurset. PARIS 89 Som markering av200-årsjubileet forden franske revolusjon arranger te de fire store internasjonale partipolitiske ungdomsorganisasjonene en festival i Paris. Bortimot ungdommer fra rundt 100 land del tok. På grunn av valgkampen her hjemme var den norske deltakelsen liten. LNU hadde tre deltakere og benyttet festivalen til å knytte kon takter med organisasjoner i andre land. j INTER NASJONAL KALENDER TOSIDIG SAMARBEID DelegasJonsbesøk til SSM - Tjekkoslovakla, februar Fra LNU: Ranveig Tveitnes (leder av delegasjonen), Jan Tjosås (NBU), Frøydis Jahren (AFS), Elin Eikeland (KrFU), Thor Gjermund Eriksen (SU), Stig Norderval (NKS), Solveig Barstad (UHL), Jon Syvind Eriksen (NSU). Deiegasjonsbesøk Iii EXIS,Nederiand, 18-22januar Fra LNU: Birgitte Løes, Harald Furre Fra ATLANTIS: Wenche Paulsrud, Karin Ramsbacher Besøk fra MISZOT, Ungarn Mai. Arrangert i fellesskap med Kulturdepartementet og det ungarske ungdoms- og kulturde partement. Delegasjonsbesøk fra CJE, Consejo de la Juventud de Espana oktober Fra GJE: Leocadio Salmeron, Ma nuel Herrera, Jose F.G.Calleja Pu rificacion Luengo, Vincente Palacios Antolin, Amaia Lizarza DeiegasJonsbesøk fra NYCI, National Youth Councll, Irland Women Participation Working Group november Fra NYCI: Nicky O Learly, Ronnie Fax, Patricia Prendeville Delegasjonsbesøk fra ChIie,Movimento Juvenhie y la Democracia arrangert i felleskap med DUF og LSU 6-9. oktober Fra Chile: Ricardo Herrera, Ale jandro Goic DET EUROPEISKE UNGDOMSRÅD (CENYC) Eksekutivkomitemøte/General forsamling 5-9. april,barcelona Fra LNU: Tor Arne Gangsø, Mananne Solbakken, Marit Arnstad, Målfrid Fuglås, Ranveig Tveitnes, Erling Rimestad, Knut Jostein Berglyd, Dag Endal Eksekutivkomitemøte 3-5. november i London, Marit Arn stad, Målfrid Fuglås, Hilde Helene Rustad CENYG-SEMINAR Second Youth Ministers Confe rence Foilow up seminar januar, Lisboa Fra LNU: Marit Arnstad, Dag Endal Youth information Networks; The role of the national commit tees januar, EYC, Strasbourg Fra LNU: Kristen Ulstein, Sigrid Hjørnegård, Ingrid Skjøtskift (UHL) CENYC I WFDY, Bilateralt møte mars, Wien Fra LNU: Tor Arne Gangsø Verdensungdomsfestivaien Pyonyang, Nord Korea I CENYC delegasjonen: Manit Arnstad Publlc Relations and information oktober, Nederland Fra LNU: Hilde Helene Rustad, Nils Hidle (4H), Marit Reinertsen (LNL) Concept of Europe nov., EYC, Strasbourg Fra LNU: Jørgen Kaurin Fossum (NGU), Hege Ramsøy Halle (SSF), Finn Olav Konow, (KrFU) CENYCIbesøk hos MISZOT november, Ungarn Fra LNU: Marit Arnstad EFs UNGDOMS- FORUM EksekutivkomItemøte 3-5. februar, Brussel Fra LNU: Harald Furre, Eksekutivkomitemøte april, Brussel Fra LNU: Harald Furre Eksekutivkomitemøte 2. mars, Brussel Fra LNU: Harald Furre Eksekutivkomitemøte 29. september - 1. oktober, Paris Fra LNU: Harald Furre General meeting 1992 og et sosialt Europa juni, Belgia Fra LNU: Birgitte Løes

16 oktober, Nederland Fra LNU: Birgitte Løes General meeting Mobllltet, ungdomsutveksling, ungdomspolitikk juni,mad,id Fra LNU: Harald Furre 1-3. desember, Nederland Fra LNU: Birgitte Løes GeneralforsamlIng 2-5. mars, Brussel Fra LNU: Birgitte Løes, Harald Furre Arbeidsgruppe om miljø oktober, Strasbourg Fra LNU: Kjell Morten Aune Training seminar mai, Belgia Fra LNU: Birgitte Løes Training seminar on september, Athen Fra LNU: Karen Sjånes (NGS), Dyveke Grieg-Smith (EU) Seminar on the European Dimensjon oktober, Strasbourg Fra LNU: Amund Johnsrud EUROPARÅDET Steering Commlttee mars, Strasbourg (som repr. for EYF Governing board) Advisory Committee Fra LNU: Ranveig Tveitnes 40-års jubileum for Europarådet 1-5. mai, Strasbourg Fra LNU: Ranveig Tveitnes, Marit RIbe EYF Governing Board juni, Strasbourg Second Conference on Intoierancg desember, EYC, Strasbourg Fra LNU: Hilde Helene Rustad Ledertreningskurs september, EYC, Strasbourg Fra LNU: Jon Halstein Tjore (LNL) Språkkurs Arrangert av EYC, Strasbourg Spansk lngebjørg Tori Thorp (UNKF) Engelsk for unge arbeidere Bjørn Haveland (NSFU) Portuglslsk Alex Winther (EU) Ragnhild Huus (AFS) Ann Kristin Johnsen (EU) Fransk Janne Bjerkan (NSU) Tysk Janne Stiansen (AFS) Birgitte Løes (4H) RAMME VERKET FOR ALLEUROPEISK UNGDOMS-OG STU DE NTSAMAR BEID(AEYSC) 7. Konsuitatjvt møte 1-3. desember, Stockholm Fra LNU: Målfrid Fuglås, Ranveig Tveitnes, Marit Arnstacl Forberedeisesmøte for WFDY/ C1C-konferarisen Common House 2-4 Juni, Mainz, Vest Tyskland Fra LNU: Marit Arnstad WFDY/C1C Konferanse Com mon European House Warzawa 29. september - 1. oktober, MåIrid Fuglås, Amund Johnsrud, Marft Arnstad WFDY/DEMISZ - CommonEuro pean House november, Budapest Fra LNU: Kjell Morten Aune, Marit Arnstad Arbeidsgruppe om ungdomstur isme-og utveksling februar, Danmark Fra LNU: Amund Johnsrud oktober, Nederland Fra LNU: Harald Furre Seminar om Mellom Amerika og Latin Amerika desember, Madrid Fra LNU: Knut Jostein Berglyd, Hilde Salvesen FNs GENERAL FORSAMLING Ungdomsobservatorer fra LNU: Turid Birkeiand (AUF) og Tor Arne Gangsø (NU) UNESCO Generalmøte oktober, Paris Fra LNU: Marit Ribe MØTE MED UTEN RIKSMINISTEREN 23. mai 18. desember ANDRE AKTIVITETER oktober Tur til Japan etter invitasjon fra den japanske ambassade Fra LNU: Ranveig Tveitnes, Sigrid Hjørnegård PARIS august, Paris Fra LNU: Knut Jostein Berglyd, Dag Endal og Kjell Morten Aune FORBEREDELSER TIL BERGENS- KONFERANSEN Youth Action For A Common Future Preparatory Committee for Ber genskonferansen 6-8 september, Bergen Enviromentai Working Group 24. august, Paris, Kjell Morten Aune, Knut Jostein Bergiyd Enviromentai Working Group 1. oktober, Warzawa Fra LNU: Målfrid Fuglås, Marit Arnstad, Amund Johnsrud,Dag Endal, Gunnar Album (N&U)

17 z I. INTERN INFORMASJON LNU-INFORMASJON, de faste utsendingene til medlemsorganisa sjonene, kom i 1989 i 12 utgaver. Vi mener fortsatt at disse sendingene har en tjenlig form, men er også klar over at de er sårbare. I og med at så mye viktig informasjon bare sendes i ett eksemplartil hver organisasjon, stiller det store krav til rutinene i sekretariatene. På initiativfrabarne-og ungdoms rådene i fylkene har vii 1989 for første gang hatt regelmessige BUR NYTT-sendinger. Det har gått ut 9 slike sendinger. BUR-NYTT skal formidle informasjon om LNU-tilbud som kan ha interesse også for bar ne- og ungdomsledere på fylkesplan, men skal også være en mulig het for BUR ene til å informere hver andre om sine aktiviteter. UNGDOMSNYTT UNG DOMSNYTT har kommet ut med 5 nummer i 1989 (30 sider totalt). Høsten 89 kom det av kapa sitetsgrunnerbare ett nummer. Det bør imidlertid være realistisk å kom me opp i 7 nummerpr. år, 4 i vårhalv året og 3 på høsten. Responsen på omlegginga har vært god, selv om detgjenståren del før avisa finner sin form. Vi lager ferdige originaler uten bruk av eks tern hjelp. Dette er rasjonelt og flek sibelt, med båndlegger mye kapasi tet Ḋet lave sicietallet og den relativt lave frekvensen svekker verdien av denne viktige kommunikasjonska nalen. På sikt bør det legges opptil en opptrapping - bådeforåetablere UNGDOMSNYTT som et talerør for frivillig barne- og ungdomsarbeid i forhold til presse, skole, byråkrati og politikere - og for å styrke konjakten med barne- og ungdomslederne. Bladet er billig i produksjon, mer kostnaden med. et høyere ambi sjonsnivå vil primært ligge på perso nellsiden. ORGANISA SJONS KAMPANJ EN har vært en hovedsatsing på infor masjonssekto ren i Kampan jen har fokusert på det samfunnet tilføres gjennom frivillig barne- og ungdomsarbeid - og de hindringene som legges i veien for slik virksom het. Det viktigste virkemidlet i kam- panjen har vært brosjyra NORGES BILLIGSTE ARBEIDSKRAFT, som må kunne betegnes som en suk sess. Trykksaken er spredd i 3 opp lag på tilsammen og det er etter nyttårtrykket ytterligere aven revidert utgave. Sammen med en argumentsamling har 10 brosjy rerblittsamlet i en konvolutt med påtrykt metodetips. 10 SKUDD har vi kalt dette våpenet til bruk i geriljakri gen rettet mot beslutningstagere på alle nivå isamfunnet. Målet harvært å øke organisasjonenes status og nedkjempe hindringene vi møter. Et partusen barne- og ungdomsledere har fått 10 SKUDD. ANDRE PUBLI-. KASJONER Nøkkeldokumentet UNGDOMS- POLITISK PROGRAM kom i bokform sommeren 1989 etter at det ble vedtatt i representantskapet i april. Det ble lagt vekt på an tiltalende presentasjon, med utstrakt bruk av illustrasjoner for å lette tilgjengelig heten. Reaksjonene tyder på at vi har lykkes. Boka ble trykt i et førsteopplag på Rapporten fra organisasjonsun dersøkelsen EIN GOD NR.2? ble på nyåret-89 trykt i nytt opplag på Boka er til nå spredd i et opplag på ca eksem plarerliggerpå lager. Pålagerfinnes også ca. halvparten av.opplaget på UNGDOMSORGANISASJONER I NORGE, men begge publikasjoner etterspørres fortsatt. Sammendra get av EIN GOD NR.2? er også populært og ble nylig trykt i et nytt opplag. I forbindelse med en fors kerkonferanse.i juni ble det utarbei det et engelskspråklig sammendrag av resultatene fra undersøkelsen. De to heftene. FYLKESKOMMU NALE STØHEORDNINGER og VEILEDNING FOR BARNE- OG UNGDOMSRÅD PÅ FYLKESPLAN er begge utgått. Det første kommer i revidert utgave våren 1990, det andre er en foreløpig blitt enig om ikke å trykke opp på nytt. OUTLOOK kom ut med ett num mer i med DUF som ansvar lig. Dette engelskspråklige magasi not, med stoff fra ungdomssamar beidet i Norden, ser ut til å være et tjenlig virkemiddel i informasjonsar beid overfor nøkkelpersoner i inter nasjonale struktu rer og organisasjo ner. Ett nummer til ble redigert i de sember og forelå på nyåret. LSU hadde ansvaret. Nordisk Kontaktm øte har vedtatt at det skal utarbeides et ekstranummer i forbindelse med Bergenskonferansen våren Ellers fastholdes rytmen med en utgave ved hvert årsskifte. RYK OG REIS kom ut også i en 1.7

18 utgave, etter at ATLANTIS overtok prosjektet. Salget er imidler tid for dårlig og forlaget ønsker ikke fortsette prosjektet. Det foreligger følgelig ikke noen utgave for SAMFUNNS KONTAKT Vi må enda en gang erkjenne at LNU så å si ikke er markert i masse media i det hele tatt har vi kommet mindre til orde enn på mange år. Vi har nesten ikke vært sitert av f.eks. NTB og NRK-Dagsnytt. Det totale tallet på presseklipp er mindre enn på lenge. På den andre siden har vii noe større grad enn tidligere engasjert oss i aktuelle debatter i riksaviseno; i lotterispørs mål, boligpolitikk og ungdomsarbeid i byene. Størst uttelling (i antall klipp) fikk vi på en masseutsending av stoff til avisene i forbindelse med agurktida. Dette ga 145 notiser og oppslag, fordelt på 35 aviser - og dette utgjor de nesten halvparten av alle klipp. Deter imidlertidførst og fremst lokal og distriktsaviser som gjør bruk av denne typen tjenester. Tilrettelagt for disse med iene, kan masseutsen dinger av denne typen være et godt virkemiddel. Antagelig ervi kommet til et punkt der vi må vurdere ambisjonsnivået - og foreta prioriteringer i tråd med dette. Enten må vi leve med at LNU er praktisk talt usynhigi massemedia og ukjent for folk flest, eller så må vi øke kapasiteten slik at vi kan følge budskapet vårt helt fram til redaksjo nene, og være tilstede i den aktuelle debatten. Det er ingen tvil om at mediaopprnerksomhet vil kunne øke LNU s status både i det politiske miljøet og blant barne- og ungdomsledere på ulike nivå. Hvis det skal være målsetn ingen med det ekster ne informasjonsarbeidet krever det ompriontennger, men også et øko nomisk løft går vi i gang med et medi aprosjekt som vi håper skal bidra til åøke både medlemsorganisasjone nes og LNU s mediastatus. Enkelte element i dette opplegget kan også bidra til at vi får oppmerksomhet på flere sakeri De store utfordriri gene må imidlertid løses på lang sikt. På den andre siden må det sies at LNU i økende grad spiller rollen som tilrettelegger og bakspiller. Det gjel der tilrettelegging av muligheter for våre medlemsorganisasjonerog det gjelder også i forhold til fokusenng av sentrale ungdomspolitiske pro blemstillinger. Vi får også henven delser fra journalister og redaksjo ner oftere nå enn tidligere. Men også i denne rollen har LNU et stort uut nyttet potensiale. ro Det nære samarbeidet mellom LNU og Atlantis - Norsk stiftelse for ungdomsutveksling har vært videreført i Felles kontor, utstyr og personale er en lønnsom løsning for begge parter, både økonomisk, or ganisatorisk og politisk. Samarbei det bygger på ei avtale som fornyes årlig, samt LNU-representasjon i Stiftelsens styre. Ved utgangen av 1989 erde fleste utvekslingsprogrammer overført til EDB-behandling, noe som er en forutsetning for å kunne øke volumet videre med omlag samme stab som i dag. Alle programmer fra tidligere er blitt videreført med omlag samme deltakelse som foregående år. Det nye Au pair-programmet på USA har vokst kraftig i løpet av 1989, til 271 deltakere mot 140 i Den langsiktige handlingsplanen for Stiftelsen er blitt ferdig 11989, etter at den har vært til grundig be handling både i administrasjonen, styret og rådet. Handlingsplanen prioriterer utvikling av programmer overfor EF, programmer for øst- Europa og informasjon om ung doms-utveksling. Store deler av året har Kulturde partementet forberedt lansering av Ungdomskortet, en norsk variant av et europeisk kortsystem. Fra depar tementet ble det tidlig uttrykt ønske om å legge driften av Ungdomskor tet til Atlantis, og forhandlinger har pågått mellom Atlantis, departe mentet og LNU andre del av Fram mot juletidervaralle nødvendi ge vedtak fattet hos alle partene, slik at prosjektet vil flytte inn i Rolf Hof mosgt. 18 tidlig il 990. Ungdomskor tet vil bli lansert 1. mars LNU s engasjement -i saken har hovedsak lig vært knyttet til diskusjonen om de politiske mål for Ungdomskortet og profilen på kortet. Styret for stifelsen har i 1989 bestått av: Wenche Paulsrud, leder (til ) Dag Endal, nestleder (til ) Bjørn Jaaberg Hansen (til ) Tor Arne Gangsø (til ) Jens Petter Heyerdal (til ) Thomas Rindal (til ) Maja Ulbrich (til ) Titti Hartmanri er de ansattes re presentant I styret. Lederen for Rådet i Stiftelsen, Torill Johnsen, møtersom observatøristyretframtll Paulsrud, Endal, Gangsø og Hey erdal er opp nevnt av LNU, Jaaberg Hansen av Kulturdepartementet og Rindal og Ulbrich av Rådet. Styret hadde 8 møter i arbeidsåret. Rådet har hatt to møter i Det vises forøvrig til egen årsmel ding fra Stifelsen.

19 cr~ Styret har i løpet av 1989 vedtatt uttalelser og utredninger om følgen de tema, enten til bruk overfor mas semedia, myndigheter eller samar beidsinstitusjoner: - Medlemsnedgangen har snudd - Støtte til TV-aksjonen, knyttet til avslutning av Ungdomskampanjen 85 - Situasjonen i Namibia - Forslag om Nobels Fredspristil den kinesiske studentlederen Chal Ling - Støtte til fellesuttalelse om oppføl ging av Brundtlandkommisjonen - Uttalelse til Stortinget om boligpo lit ikk for ungdom - Uttalelse til Stortinget om regionalpolitikk - Uttalelse til Kulturdepartementet om miljøthriller for ungdom - Rapport om norsk ungdomspolitikk i forbindelse med evaluering av ung domsministerkonferansen i Oslo i Stiftelsen for miljømerking - Uttalelse til Kulturdepartementet om videoprosjekt - Merkesaker under Norges for mannsperiode i Ministerrådet i Euro parådet - Ny leder i LNU - Kommentarer til medlemsforslag i Nordisk Råd: Nordisk program mot ungdomsarbeidsiøshet og bedre vil kår for flyreiser i norden - Uttalelse til Samferdselsdeparte mentet om Nordreisekort - Kommentar til Regjeringens lang tidsprogram Innspill til statsbudsjettet Kommentarertil Strategiplanen for Forbrukerrådet - Miljøpolitisk uttalelse til CENYC s generalforsamling - Avisinnlegg om La LMA leve - Avisinnlegg om storbypolitikk for ungdom - Uttalelse vedrørende statsbudsjet tet 1990: Organisasjonseide lokale kulturbygg - Uttalelse vedrørende statsbudsjet tet 1990: Positive signaler til barne og ungdomsorganisasjonene - Fellesutspill mot kutt i voksenopp læringsmidlene på revidert forslag til statsbudsjett for Flere betenkninger om Ungdoms kortet z v, II z 0 Det Liberale Folkepartis Ungdom (LFU) ble meldt nedlagt, og dette ble tatt til etterretning av representant skapsmøtet i april og organisasjo nen strøket som medlem i LNU. Tabellen på neste side viser med lemsorganisasjonene i LNU ved ut gangen av 1989, deres medlemstall og antall lokallag. Alle tall er hentet fra organisasjonene sine søknader til Kulturdepartementet om statss tøtte for Dette betyr at tallene skriver seg fra tidspunkt i løpet av 1989, som organisasjonene sjøl har fastsatt. Medlemstallene for barne- og ungdomsorganisasjonene totalt vis te i 1989 framgang for andre år på rad. Målbevisst innsats for med lemsverving ser ut til å ha snudd en nedgangstendens fra de siste ti åre ne. Noter til tabellen: 1) Medlemstall ikke oppgitt til Kulturdepartementet 2) Student- og elevorganisasjonene har en annen form for medlemskap enn de de øvrige organisasjonene. Statsstøtten kommerogsåfra andre kapitlerenn Barne- og ungdomsfor mål, og derfor er ikke medlemstall tatt med i denne oversikten. 19

20 1. MEDLEMSSKAP MEDLEMSORGANISASJONER: Medlemmer Medlemmer Lag: Landsrådet (LNU) hadde disse 60 medlemsorganisasjonene: under 25 år: totalt: AFS-Norge internasjonal Ungdomsutvekslng (AFS) ANSA- Sambandet for Norske Studenter i utlandet ) Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) Blå Kors Ungdomsforbund (BKU) Den Norske Santalmisjons Barne- og ungdomsavdeling (DNS-BU) Det Norske Lutherske lndremisjonsselskap (DNLI-BU) Det Norske Misjonsforbunds Ungdom (NMU-mi) Det Norske Misjonsselskaps Ungdomsorganisasjon (NMSU) Det Norske Totalavholdsselskap Barneforbund (DNTB) 1) Det Norske Totalavholdsseiskaps Ungdomsforbund (DNTU) Det Vestlandske Indremisjonsforbunds Barne- og Ungdomsavdeling (DVI BUA) Distriktshøgskolestudentenes Landsforbund (DHL) 2) Europeisk Ungdom (EU) Framfylkingen FMH - Ungdom Mot Narkotika (FMH) Freisesarmeens Ungdom (FA-U) IOGT s Juniorforbund (IOGT-J) Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) Landslaget for Norges Lærarstudenter (LNL) 2) Metodistkirkens Ungdomsforbund (MU) Motorførerries Avholdsforbund (MA-U) Natur og Ungdom (N&U) Noregs Ungdomsiag (NU) Norges Barne- og Ungdomskorforbund (NOBU) Norges Blindeforbunds Ungdom (NBFU) Norges Bygdeungdomsiag (NBU) Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) Norges Gymnasiastsamband (NGS) 2) Norges Handikapforbunds Ungdom (NHU) Norges KFUK-speidere Norges KFUM-speidere Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag (NKSS) Norges KFUK-KFUM Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) 1) Norges Konservative Studenterforbund (NKSF) Norges Musikkorps forbund (NMF) Norges Sjakkforbunds Ungdom (NSFU) Norges Speiderforbund (NSF) Norges Unge Venstre (NUV) Norsk Frilynt Ungdomsforbund (NFU) Norsk Foikehjelp Sanitet- og Ungdomsutvalg Norsk Målungdom (NMU-må) Norsk Skoleorkesterforbund (NSOF) Norsk Studentunion (NSU) Norsk Søndagsskoleunion (NSSU) 2) Norske Baptisters Ungdomsforbund (NBUF) Norske 4H Rød Ungdom (RU) 1) Senterungdommens Landsforbund (SUL) Sosiaidemokratjsk Studentforbund (SSF) Sosialistisk Ungdom (SU) Ungdom Mot Atomvåpen (UMA) Unge Høyres Landsforbund (UHL) Unge Norske Katolikkers Forbund (UNKF) Unge Pionerer (UP) 1) Youth for Understanding (YFU) Yrkesskoleelevenes og Lærlingenes Interesseorganisasjon (YLI) 2) OBSERVATORER ~ Norges Kristelige Studentforbund (NKS) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU) LOs Ungdomsutvalg

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtatt i Helsingfors 26.10.2002 Revidert i Oslo 26.10.2003 Revidert i Stockholm 31.10.2004 Revidert i Reykjavik 23.10.2005 Revidert i Oslo 28.10.2007 Revidert i Helsingfors

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

LANDSRADET FOR NORSKE UNGDOMSORGANISASJONER

LANDSRADET FOR NORSKE UNGDOMSORGANISASJONER LANDSRADET FOR NORSKE UNGDOMSORGANISASJONER 1991 har vært preget av både forandring, konsolider ing og ekspansjon for LNU. Endringene har funnet sted på nærmest alle områder LNU er i berøring med. Demokratiseringsbølgen

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtatt i Helsingfors 26.10.2002 Revidert i Oslo 26.10.2003 Revidert i Stockholm 31.10.2004 Revidert i Reykjavik 23.10.2005 Revidert i Oslo 28.10.2007 Revidert i Helsingfors

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

AUr. olitisk program. internasjonale LNU å virke ;jonal kontakt og forståelse mellom barn og unge fra ulike deler av verden

AUr. olitisk program. internasjonale LNU å virke ;jonal kontakt og forståelse mellom barn og unge fra ulike deler av verden eoppslag om iksing og dårlig landets barne- og ungdomsorganisasjoner, fikk det til å gå kaldt ned over ryggen på de fleste som arbeidet med frivillig organisasjonsarbeid. Kap. 1.2 olitisk program ~i sjanse

Detaljer

blitt vidareført med nye aktivitetar

blitt vidareført med nye aktivitetar r 2 I 1987 vart det avdekka at LNU dei siste to-tre åra hadde gått med til dels store driftsunderskot. Ved inngangen til 1988 var det klart at det akkumuler to underskotet var på nesten 1,5 mil lionar

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Årsmelding og regnskap 2011

Årsmelding og regnskap 2011 Årsmelding og regnskap 2011 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU er et samarbeidsorgan for over 90 barne- og ungdomsorganisasjoner.

Detaljer

Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) ØBURs Handlingsprogram 2013 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en paraplyorganisasjon for de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Østfold. ØBUR

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner

Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner Det er ei hovudoppgåve for LNU å gjere synleg det arbeidet som dei friville ge barne- og ungdomsorganisasjonane driv: Utdanning av leiarar. Kulturtilbod til

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Årsmelding 2010 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en fylkesregional paraplyorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Østfold.

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

I, ~ CI2 1~~ III. 4 ~Ij!

I, ~ CI2 1~~ III. 4 ~Ij! «0-4 I 4 ~Ij! 1~~ i g - i. III. CI2 ji I, ~ bi 2 I Den største begivenheten 1985 var utvilsomt FN s Internasjonale Ungdomsår som hadde temaene «deltakelse, utvikling og fred.» Ung domsåret satte naturligvis

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Levanger Ungdomsråd. Vedtekter. Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret...

Levanger Ungdomsråd. Vedtekter. Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret... Levanger Ungdomsråd Vedtekter Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret... Ungdomsrådet skal være talerør og en felles arena for saker som er aktuelle for barn og ungdom. 1 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE

Detaljer

TROBUR hadde i 2013 26 medlemsorganisasjoner med totalt 18 119 enkeltmedlemmer.

TROBUR hadde i 2013 26 medlemsorganisasjoner med totalt 18 119 enkeltmedlemmer. Årsmelding 2013 Generelt TROBUR har tre hovedarbeidsområder: Forvaltning, interessepolitikk og kompetanseheving. - Forvaltning av fylkeskommunale aktivitetsmidler gjennom tre støtteordninger: Aktivitetsstøtte,

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007.

I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007. Årsmelding for 2008 Generelt I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007. Vi har aktivt arbeidet for å øke kompetansen vår rundt frivillig arbeid, for best mulig å kunne støtte

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Forslag til strategiplan 2013 2017

Forslag til strategiplan 2013 2017 Norsk Esperanto-Forbund Forslag til strategiplan 2013 2017 Strategiplan Strategiplanen beskriver den virkelighetsoppfatningen som arbeidsplanen bygger på. Utbre og styrke esperanto Oppgaven til Norsk Esperanto-Forbund

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden Norges formannskap 2002 Morgendagens Norden I vårt program for det nordiske formannskapet i 2002 har vi valgt å prioritere områder som er meget viktige for utviklingen av Morgendagens

Detaljer

Ungdommens Fylkesting

Ungdommens Fylkesting Ungdommens Fylkesting Hva er UFT For over 10 år siden vedtok Fylkestinget den 18. januar 2005 å opprette UFT. Og det første UFT ble arrangert helga 1.-2. oktober samme år. Ungdommens fylkesting skal være

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590 Årsmelding for 2009 Generelt TROBUR har hatt en meget positiv utvikling i 2009. Økt medlemstall, økt aktivitet og bedre oppslutning om egne arrangementer tyder på et aktivt og blomstrende organisasjonsliv

Detaljer

ORIENTERING OM ARBEIDET I AER TIL FYLKESTINGSSAMLINGEN I DESEMBER 2010

ORIENTERING OM ARBEIDET I AER TIL FYLKESTINGSSAMLINGEN I DESEMBER 2010 ORIENTERING OM ARBEIDET I AER TIL FYLKESTINGSSAMLINGEN I DESEMBER 2010 Bakgrunnen for vårt arbeid og denne orienteringen er fylkestingssak 41/08. Internasjonale samarbeidsfora Engasjement 2008-2010 og

Detaljer

Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt internasjonalt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj

Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt internasjonalt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj oner Bygge IU Være best av ungdomspartien e på arbeid, i år 2015! Bygge opp et

Detaljer

LNUs interessepolitiske arbeid

LNUs interessepolitiske arbeid LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING SAKSLISTE 25/08 08/2115 VALG AV MEDLEMMER TIL UNGDOMMENS FYLKESTING

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING SAKSLISTE 25/08 08/2115 VALG AV MEDLEMMER TIL UNGDOMMENS FYLKESTING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Ungdommens kommunestyre Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.10.2008 Tid: 12.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet F.v.: Thomas L. Jørgensen, Toril Hofshagen, Thomes Trømborg, Lone Skjønhaug, Helle Marie Buind,

Detaljer

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett 2013-2014 Ungdommens dokument 2013-2014 Dokumentet består av handlingsplan for 2013-2014, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, Det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder, oversikt over

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

ÅRSMELDING 2008. For årsmøteperioden 21.2.2008 31.3.2009

ÅRSMELDING 2008. For årsmøteperioden 21.2.2008 31.3.2009 ÅRSMELDING 2008 For årsmøteperioden 21.2.2008 31.3.2009 1 1. Styret Styret har i årsmøteperioden hatt følgende sammensetning: Styreleder: Eric Shabaj, Kristiansand Europeiske Ungdom (fra 4/2 09 Uavhengig)

Detaljer

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget Handlingsplan Ungdomsutvalget Politikk Færre på uønsket deltidskontrakter, sterkere lovtekst om retten til heltid og bedre definisjon av grunnbemanning. Gjennomføre møter/kontakt med politikere og politisk

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Bootleg, Rom 305 - Lillestua Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: 17:00 Møtereferat Medlemmer som møtte: Marthe Strømme Emil Blix Sørnes Benedikte Holmen Nora Olsen Trygve Karlsen

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 VOFO er VOFO (Voksenopplæringsforbundet) er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge, og har 19 studieforbund

Detaljer

Muligheter innen nordisk samarbeid. Nordisk informasjonskontor Sør-Norge

Muligheter innen nordisk samarbeid. Nordisk informasjonskontor Sør-Norge Muligheter innen nordisk samarbeid Nordisk informasjonskontor Sør-Norge Nordisk samarbeid Et av verdens mest omfattende regionale samarbeid. Nordisk råd (1952), Nordisk ministerråd (1971). Folkelig samarbeid

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Arbeidsprogrammet er et av tre grunndokumenter for Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane, som blir vedtatt av årsmøtet. Endringer i arbeidsprogrammet

Detaljer

Årsmelding 2007. Troms barne- og ungdomsråd. Generelt

Årsmelding 2007. Troms barne- og ungdomsråd. Generelt Årsmelding 2007 Troms barne- og ungdomsråd Generelt Året 2007 har vært fylt med de ulike oppgavene som er knyttet til Troms barne- og ungdomsråd. På grunn av flere årsaker har aktiviteten vært lavere en

Detaljer

Årsrapport 2015. Års rapport 2015 S ykkelb yn e t t v e rk e t 2015-11-20

Årsrapport 2015. Års rapport 2015 S ykkelb yn e t t v e rk e t 2015-11-20 Årsrapport 2015 Dette har vært andre året med nytt sekretariat for sykkelnettverket. Oppdragsleder i Norconsult er Marit Synnes Lindseth, og Torstein Bremset er kontaktperson i Vegdirektoratet. Vi har

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel

Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel Tilstede: SRY Espen Lynghaug - NHO Rolf Jørn Karlsen LO Mette Henriksen Aas, LO Marit Kristensen, YS Liv Ragnhild

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG RØROS HOTELL.

REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG RØROS HOTELL. REFERAT FRA MØTE I RÅDGIVENDE UTVALG 31.09-1.10.2010. RØROS HOTELL. Til stede: Solveig Kvidal, fylkestinget Lina Homme, fylkestinget Tora Husan, fylkestinget. Per Kåre Grønvoll, Sør-Trøndelag og Hedmark

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

LLP Programutvalg for Grundtvig 2011-2012

LLP Programutvalg for Grundtvig 2011-2012 Senter for internasjonalisering av utdanning Møteprotokoll LLP Programutvalg for Grundtvig 2011-2012 Møtested: 4. etg., SIU, Vaskerelven 39, Bergen Dato: 13.03.2012 Tid: 10:00-14:00 Faste medlemmer som

Detaljer

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni Det innkalles herved til årsmøte i Norsk Fysikklærerforening i tråd med 8 i statuttene. Årsmøtet arrangeres i forbindelse med "Det lille Fysikermøtet" på

Detaljer

Innspill i forbindelse med ny ungdomspolitikk

Innspill i forbindelse med ny ungdomspolitikk Til: Nord-Trøndelag barne og ungdomsråd, elevrådsstyene ved de videregående skolene, elevorganisasjon i Nord-Trøndelag, ungdomsrådene i kommunene, Kommunenes sentralforbund, de ungdomspolitiske partiene

Detaljer

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG FORBUNDET FOR ARBEIDSFOLK NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND UNG ARBEIDSMAND Veilederhefte FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG Ungdomsutvalg - hvordan funker det nå egentlig? Norsk Arbeidsmandsforbund er

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Direktesalg. fremtidens salgsmetode

Direktesalg. fremtidens salgsmetode Direktesalg fremtidens salgsmetode Velkommen til direktesalgsforeningen Som bransjeorganisasjon for direktesalg jobber vi for å gi våre medlemmer best mulige vilkår på det norske, danske og svenske markedet.

Detaljer

Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg

Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg Tilstede: Sekretariatet: Dagsorden: Referat fra seminar i NJs Arbeidsutvalg 14.-16. september 2011 i Dublin Elin Floberghagen, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Finn Våga, Åsne Haugli og Stein Sneve.

Detaljer

Vedtekter for return2sender

Vedtekter for return2sender R2S::Vedtekter 1. GRUNNLAG Visjon: Evangeliet tilbake til utgangspunktet! return2sender (R2S) er Den Norske Israelsmisjons barne- og ungdomsbevegelse. Vi vil se unge ta del i misjonsoppdraget for det jødiske

Detaljer