Grunnundersøkelse av veksthus på Østlandet

Transkript

1 Grunnundersøkelse av veksthus på Østlandet Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: Prosjekt nr: O TA-2618/2010 Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeidere: Liv Bruås Henninge Line Diana Blytt Dato: Side 1:19 Rapport nr: Versjon: 1

2 RAPPORT Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: Oslo Tilgjengelighet: Åpen Telefon: Telefaks: KLIF TA-2618/2010 Rapportens tittel Grunnundersøkelse av veksthus på Østlandet Forfatter(e) sign. Dato Antall sider og bilag 22 Ansv. sign. Mona Weideborg Liv Bruås Henninge Line Diana Blytt Eilen Arctander Vik Prosjektnummer O Oppdragsgiver Statens Forurensningstilsyn Oppdr.givers ref. Kine Martinsen Sammendrag Se sammendraget først i rapporten Stikkord - norsk Veksthus Forurenset grunn Pesticider Oljeforurensning Økotoksisitet Stikkord - engelsk Green houses Polluted sites Pesticides Oil pollution Ecotoxicity Dato: Side 2:19 Rapport nr: Versjon: 1

3 Innhold Sammendrag og konklusjon Innledning Gjennomføring av undersøkelsen Valg av undersøkelsesobjekter Innsamling av bakgrunnsinformasjon Befaring, prøvetaking og analyser Resultater Plantevernmidler Innhold av plantevernmidler i grunnen Innhold av plantevernmidler i avrenningsvann Olje og tungmetaller Avrenningsvannets økotoksisitet Forslag til videre arbeid med veksthus Referanser...14 Vedlegg 1. Spørreskjema...15 Vedlegg 2. Analyserte pesticider...19 Dato: Side 3:19 Rapport nr: Versjon: 1

4 Sammendrag og konklusjon Aquateam gjennomførte på vegne av SFT i 2008 en Innledende kartlegging av plantevernmiddelbruk i veksthus som kan ha forårsaket grunnforurensning. Aquateam ble i 2009 engasjert til å videreføre kartleggingsprosjektet i en fase 2 med Miljøtekniske undersøkelser av utvalgte veksthus. Denne rapporten beskriver resultatene fra fase 2 av prosjektet. Det ble tatt utgangspunkt i 25 virksomheter med veksthusdrift på Østlandet (fylkene Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud) med prioritet 1 fra kartleggingsrapporten i Dette er virksomheter med veksthus med areal over m 2 eller areal mellom og m 2 som var startet før Det er valgt ut 5 veksthus for en innledende grunnundersøkelse. Det ble inkludert veksthus hvor det har vært dyrket prydplanter fordi det i denne produksjonen tradisjonelt er brukt mer plantevernmidler og også mer miljøskadelige (lavere nedbrytning) plantevernmidler enn i veksthus med grønnsaksproduksjon. I undersøkelsen ble det fokusert på grunnforurensning i forhold til plantevernmidler, herunder også lokale deponier og bruk av spillolje til oljefyring der dette har vært i bruk. Det er også gjennomført økotoksikologiske tester for å få et begrep om giftigheten til bl.a. dreneringsvann og sigevann fra lokale deponier/-komposthauger. Veksthusene er anonymisert (kalt A, B, C, D og E). Detaljert informasjon om de enkelte veksthusene er ikke tilgjengelig i denne åpne versjonen av rapporten. Undersøkelsen ble gjennomført ved at det først ble utarbeidet et enkelt spørreskjema som ble benyttet til å samle inn opplysninger om hva som hadde vært dyrket i ulike tidsrom, hvilke platevernmidler (mengder og type) som hadde vært benyttet og hvordan man hadde avhendet rester og utgåtte produkter samt hvordan man hadde håndtert brenning av spillolje, etc. Det viste seg å være vanskelig å få opplysninger om hva som ble brukt av plantevernmidler i eldre tid. Veksthusene hadde ikke arkiver som dekket dette. Det ble av de fleste antatt at man til enhver tid hadde benyttet de mest effektive midlene var tillatt å bruke. Det ble så gjennomført befaring og prøvetaking ved de 5 utvalgte veksthusene. Det ble ved hvert veksthus tatt ca. 3 jordprøver fra jordgulv (fortrinnsvis i eldre deler av veksthusene) til analyse av pesticider i jord. Det ble også tatt prøver av kompost til pesticidanalyser der avgrensede komposthauger ble funnet (2 veksthus). Alle veksthusene hadde oljetanker hvor det var synlige spor etter forurensning ved fyllingsområdet. Det ble tatt prøver av grunnen ved områder ved påfylling av olje til analyse av oljefraksjoner, BTEX, PAH, PCB og tungmetaller. I tillegg ble det tatt prøver av tungmetaller av jord i veksthus hvor det over tid har skjedd drypp fra sinkrør. Jordprøvene ble tatt som blandprøver med jordspyd. Det ble også tatt prøver til analyse av avrenningsvann fra fire av veksthusene til analyse av pesticider i vann og til økotoksikologiske tester (Microtox og akutt algetest). For ett av veksthusene ble det ikke funnet noen sigevannslokalitet. Det ble funnet spor av DDT (DDE-pp og DDD-p,p) i jordprøvene fra tre av veksthusene. Men konsentrasjonene var lave. Ett av veksthusene hadde en konsentrasjon av DDE (0,07) mg/kg TS) som var høyere enn normverdi for forurenset grunn (DDT: 0,04 mg/kg TS). Det ble ikke funnet andre plantevernmidler i jordprøvene, og det ble ikke funnet plantevernmidler i prøver fra komposthaugene i noen av veksthusene. Det ble funnet lave konsentrasjoner (under miljøfarlighetsgrensen) av tillatte soppmidler i avrenningsvann fra ett av drivhusene (Pyrimetanil, Metalaksyl, Iprodion, Azoksystrobin og Fenheksamid). Ett av veksthusene hadde avrenningsvann med lav konsentrasjon (0,02 µg/l) Dato: Side 4:19 Rapport nr: Versjon: 1

5 av Endosulfan-sulfat som er en metabolitt av Endosulfan Dette er et insektmiddel (klorert hydrokarbon) som er forbudt å bruke og som forsvant fra markedet i Stoffet er humantoksisk, har hormonforstyrrende effekt, er meget giftig for vannlevende organismer, bioakkumulerende og kan forårsake langtidsskade i vannmiljø. Det er også tidligere funnet i vannprøver som er påvirket av veksthusdrift. For tre av veksthusene ble det ikke påvist plantevernmidler i avrenningsvannet. Det ble funnet olje i jordprøver fra et område med synlig avrenning fra dieseltank (240 mg/kg TS av C12-C16 oljefraksjon og 4000 mg/kg TS av oljefraksjon C6-C35). I jordprøve fra dette veksthuset ble det også funnet høyere konsentrasjoner av arsen (14 mg AS/kg TS), bly (140 mg Pb/kg TS) og sink (1400 mg Zn/kg TS), enn normverdiene for forurenset grunn. I to av de øvrige veksthusene var det beskjedne overskridelser av tungmetaller (360 mg Zn/kg TS og 70 mg Pb/kg TS). I to av veksthusene ble det ikke funnet spor av forurensninger av olje eller tungmetaller. Giftighetstester med bakterier (Microtox) viste at sigevannet fra veksthusene var noe giftig for bakterier. Algetestene viste imidlertid at vannet var mindre giftig for alge enn bakterier.. Sigevannet fra kompost ved ett av veksthusene var mest giftig i begge testene (EC 50 Mictrotox 28 % og EC 50 alge 71 %). Det kan konkluderes med at tilstanden i veksthus på Østlandet ser ut til å være bedre enn forventet, og at det er relativt lite forurensning av pesticider i jord og avrenningsvann fra veksthus, men undersøkelsen representerer kun et lite utvalg av veksthus. Ettersom man kun har data fra Østlandet og er usikker på om disse resultatene er representative for resten av landet, anbefales at det gjennomføres en tilsvarende undersøkelse av jord i veksthus i områder i andre del av landet der man vet at det finnes mange, store veksthus, slik som i Rogaland, Vestfold/Hedmark og Trøndelag. Det foreslås at minst fem veksthus i hver region undersøkes, og at det benyttes samme utvalgskriterier som for Østlandet. Man bør fortrinnsvis konsentrere undersøkelsen om grunnforurensning og om de plantevernmidlene som ikke er tillatt benyttet. Dato: Side 5:19 Rapport nr: Versjon: 1

6 1. Innledning I Stortingsmelding nr 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetning for en trygg framtid er det fokus på å få økt kunnskap om virksomheter som kan ha forårsaket forurensing av prioriterte miljøskadelige kjemikalier som angitt i Stockholm-konvensjonen og andre miljøskadelige stoffer. I den forbindelse har man prioritert noen utvalgte plantevernmidler for å fremskaffe mer kunnskap om spredningen av disse. Aquateam gjennomførte på vegne av SFT i 2008 en innledende kartlegging av plantevernmiddel i veksthus som kan ha forårsaket grunnforurensning (Blytt og andre, 2008). I denne kartleggingen prioriterte man, basert på offentlige statistikker og kart, virksomheter med potensiell risiko for forurensning av grunnen med plantevernmidler. Virksomhetene som ble vurdert var registrert med NACE kode , dyrking av hagebruksvekster i veksthus. Det var to kriterier som ble benyttet: 1. Virksomheter med store veksthusarealer og som sannsynlig har brukt mer plantervernmidler enn virksomheter med mindre veksthusarealer. 2. Veksthus som har drevet i mange år og derved har større sannsynlighet for at det har vært brukt gamle og mer miljøskadelige plantevernmidler med lavere nedbrytbarhet enn det som er lovlig i dag. Det er grunn til å anta at det er større sannsynlighet for at man finner mer miljøskadelige plantevernmidler i grunnen hos virksomheter som har drevet i mer en førti år. Kartleggingen av virksomheter med veksthus og prioriteringslisten som er satt opp, danner bakgrunnen for at SFT ønsket å videreføre kartleggingsprosjektet i en fase 2 med Miljøtekniske undersøkelser av utvalgte veksthus. Aquateam ble engasjert til å gjennomføre denne undersøkelsen. Det er tatt utgangspunkt i 25 virksomheter med veksthusdrift på Østlandet (fylkene Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud) med prioritet 1 fra kartleggingsrapporten i Dette er virksomheter med veksthus med areal over m 2 eller areal mellom og m 2 med oppstart før SFT ønsket videre å få et representativt worst case for østlandsområdet, og ønsket at man startet med et utvalg på ca. 5 veksthus i dette området for en innledende grunnundersøkelse. Man ønsket spesielt å inkludere veksthus hvor det har vært dyrket prydplanter fordi det i denne produksjonen tradisjonelt er brukt mer plantevernmidler sammenlignet med grønnsaksproduksjon og også mer miljøskadelige (lavere nedbrytning) plantevernmidler. I denne undersøkelsen var det et ønske om å fokusere på grunnforurensning i forhold til plantevernmidler, herunder også lokale deponier og bruk av spillolje til oljefyring der dette har vært i bruk. Man ønsket også å bruke økotoksikologiske tester for å få et begrep om giftigheten til bl.a. dreneringsvann og sigevann fra lokale deponier/-komposthauger. Mattilsynet har også finansiert undersøkelser knyttet til forurensning av avrenningsvann fra veksthus hvor Bioforsk (Roseth og andre et al., 2007 og 2009) har gjennomført undersøkelsene ved å ta vannprøver i tilknytning til ulike veksthus i Norge for analyse av plantervernmidler. I denne Miljøtekniske undersøkelse ble det valgt én lokalitet hvor Bioforsk også har gjennomført undersøkelser. Det er lagt vekt på å anonymisere de valgte eiendommene da dette gjorde det lettere å få tilgang til relevant informasjon. Først ved en senere gjennomgang og konkret varslet kartlegging av veksthus, vil det være aktuelt å legge inn data med gårds- og bruksnummer i SFTs register for forurenset grunn. Dato: Side 6:19 Rapport nr: Versjon: 1

7 2. Gjennomføring av undersøkelsen 2.1. Valg av undersøkelsesobjekter Basert på opplysninger fra kartleggingen av veksthusene og kontakt med Roger Roseth, Bioforsk, ble det i utgangspunktet valgt ut 5 veksthus og noen reserveveksthus. Det ene av de 5 veksthusene viste deg ved nærmere undersøkelser å være nedlagt og området asfaltert, slik at ett av reserveveksthusene ble valgt. Veksthusene er anonymisert (kalt A, B, C, D og E). 1. Veksthus A: Areal ca m 2. Bedriften har dyrket/dyrker prydplanter / blomster. Har vært i drift fra før Veksthus B: Areal > m 2. Bedriften har dyrket prydplanter og noe grønnsaker. Veksthus siden 1980-tallet. Har avrenning til innsjø og det foreligger mistanke om mulig større utlekking av visse plantevernmidler (lovlige). I henhold til reguleringsplanen er det etablert et system for håndtering av dreneringsvann og overvann fra stedet for å redusere tilførsel av næringsstoffer til innsjøen. Utvidelse av anlegget er i gang. Bruker i dag også biologisk bekjempelse av skadedyr. 3. Veksthus C: Areal ca m 2. Produksjon av prydplanter. Gartneriet ligger i et presset område med tanke på utbygging. Har vært drift fra før 1940, og er nå nedlagt, og eiendommen er søkt omregulert til boligformål. Avrenning har gått direkte i grunnen 4. Veksthus D: Areal ca m 2. Produksjon av prydplanter. Har deponi/ komposthaug. Har avrenning mot sjø. Har vært drift fra 1940-årene 5. Veksthus E: Areal ca m 2. Produksjon av grønnsaker. Har komposthaug. Bruker spillolje til brensel. Har vært drift fra 1970-årene. Avrenning mot bekk 2.2. Innsamling av bakgrunnsinformasjon Det ble utarbeidet standardisert spørsmålsliste/forenklet spørreskjema (se Vedlegg 1). Det ble tatt kontakt med Fylkesmannen og Landbrukskontorene i regionen mht opplysninger, deretter ble de ulike veksthusene kontaktet. Det ble samlet inn opplysninger om: Hva som har vært dyrket i ulike tidsrom Bruk av platevernmidler. o Type produkt (produktnavn) o Mengder og hvordan dette påføres. Hvordan man over tid har avhendet produktene Hva gjør man med rester/hva ender opp i kompost eller lokale deponier Langtidslagring/etterbruk av utgåtte produkter Brenning av spillolje Finnes det gamle veksthus med jordgulv på eiendommen som har intakt tak. Det viste seg å være vanskelig å få opplysninger om hva som ble brukt av plantevernmidler i eldre tid. Veksthusene hadde ikke arkiver som dekket dette. Alle var imidlertid familiedrevete veksthus som har vært i familiens eie i flere generasjoner, slik at man i stor grad må stole på eiers hukommelse. Det ble antatt at man til enhver tid benyttet de mest effektive midlene som det til enhver tid har vært tillatt å bruke. Dato: Side 7:19 Rapport nr: Versjon: 1

8 2.3. Befaring, prøvetaking og analyser Det ble gjennomført en befaring til hvert av veksthusene. Spørreskjemaene ble utfylt/komplettert under befaringen. Kontaktpersonene ved bedriftene var i hovedsak svært forekommende og hjelpsomme med omvisning og opplysninger, men de var svært opptatt av å bli anonymisert, og ikke å bli hengt ut som forurensere. Det var planlagt å ta ca. 3 jordprøver til pesticidanalyser (pesticidpakke M11, se Vedlegg 2) av grunnen per veksthus, samt en ekstra jordprøve fra antatt punktkilde (deponi/kompost e.l.) Dersom det på noen av eiendommene skulle finnes gamle veksthus med jordgulv, skulle det tas prøve også herfra. Fire av eiendommene hadde jordgulv i gamle veksthus, men ikke jordgulv i de nye, slik at man her konsentrerte seg om prøvetaking fra den gamle delen. Det var videre planlagt å ta 3 prøver fra 3 veksthus til oljeanalyser (miljøpakke jord inkludert oljefraksjoner, tungmetaller, BTEX, PAH, PCB). Alle veksthusene hadde oljetanker hvor det var spor etter forurensing ved fyllingsområdet. Ett veksthus, D, brente spillolje. Det ble derfor tatt prøver til oljeanalyse fra alle veksthusene (6 prøver). I tillegg ble det tatt 2 prøver til analyse av kun tungmetaller. Dette gjelder veksthus hvor det over tid har skjedd drypp fra sinkrør. Det ble videre tatt en vannprøve av avrenningsvann fra hvert av veksthusene til pesticidanalyser (pesticidpakke M60, se Vedlegg 2) og til økotoksisitet (Microtox og screening alge (Skeletonema costatum). Det var ingen drenering fra veksthus C, alt gikk i grunnen, slik at det ikke ble tatt vannprøve herfra. Tabell 1 viser en oversikt over de prøvene som ble tatt ved de enkelte veksthusene. Tabell 1. Prøver tatt ved grunnundersøkelse av 5 veksthus på Østlandet i perioden november Prøve Veksthus A Veksthus B Veksthus C Veksthus D Veksthus E Pesticider jord Pesticider kompost 1 1 Oljeforurensning (inkludert tungmetaller) jord Bare tungmetaller jord Pesticider vann Microtox vann Skeletonema vann Prøvene er tatt i henhold til SFTs retningslinjer for prøvetaking av forurenset grunn. Det ble tatt blandprøver på stedet. Alle veksthusene hadde jordgulv som var velegnet for prøvetaking. Jordprøvene ble tatt som blandprøver med jordspyd. Det ble tatt blandprøver på hvert prøvested av jord på cm dyp. Vannprøvene ble tatt ved å dyppe prøveflaske direkte i bekk/avsig eller i kum med teleskopstang. Detaljer vedrørende prøvested og prøvetaking ved hvert av veksthusene er vist konfidensiell versjon av rapporten. Alle lokalitetene ble stedfestet med GPS. Pesticidlaboratoriet ved Bioforsk analyserte pesticidene med pakke M11 for jord og pakke M60 for vann. Eurofins analyserte miljøpakke jord (inkludert oljefraksjoner, tungmetaller, BTEX, PAH, PCB), ekstra tungmetaller, samt Microtox, mens Aquateam gjennomførte screening algetest ved eget laboratorium. Dato: Side 8:19 Rapport nr: Versjon: 1

9 3. Resultater 3.1. Plantevernmidler Innhold av plantevernmidler i grunnen Resultatene er oppsummert i tabell 2. Kun de plantevernmidlene som er påvist over deteksjonsgrensen er oppgitt i tabellen. Vedlegg 2 viser en oversikt over de plantevernmidler det er analysert for. Tabell 2. Innhold av plantevernmidler i jord fra drivhus (mg/kg TS). Prøver tatt november Verdier over normverdi for foruenset grunn er uthevet. Parameter Veksthus A Veksthus B Veksthus C Veksthus D Veksthus E Prøvenr Prøve-type J J J J J J J J J J J J K K J J J K DDE-p,p 0, ,02 0, ,07 0,02 0,02 - DDD-p,p , J: jord; K: kompost Det ble kun påvist metabolitter av insektmidlet DDT i konsentrasjoner over deteksjonsgrensen. DDT som er et klororganisk stoff, ble forbudt i Dette stoffer er lite nedbrytbart, så derfor finner man fortsatt dette stoffet og metabolittene DDE og DDD i miljøet. Stoffet (og nedbrytningsproduktene) er kreftfremkallende, humantoksiske, meget giftige for vannlevende organismer, bioakkumulerende og persistente og det biomagnifiserer (akkumuleres i fettvev i næringskjeden). Det finnes informasjon om at metabolittene er enda mer skadelige enn moderstoffet DDT. Veksthus E har en konsentrasjon av DDE (0,07 mg/kg) som vi ikke anser å være akseptabel. Normverdi for forurenset grunn er 0,04 mg/kg sum DDT. Normverdi for marint sediment er satt til 0,02 mg/kg DDE Innhold av plantevernmidler i avrenningsvann Resultatene er oppsummert i tabell 3. Kun de plantevernmidlene som er påvist over deteksjonsgrensen er oppgitt i tabellen. Vedlegg 2 viser en oversikt over de plantevernmidler det er analysert for. Det ble ikke tatt vannprøve av sigevann fra veksthus C, da det ikke ble funnet sigevann. Sigevann fra aktiviteten ved veksthuset går rett i grunnen. Tabell 3. Innhold plantevernmidler i sigevann fra drivhus i µg/l. Prøver tatt november Plantevern middel Pyrimetanil Metalaksyl Iprodion Kommentarer Soppmiddel, Tillatt brukt Soppmiddel, Tillatt brukt Miljøfarlighetsgrense 120 µg/l Soppmiddel, Tillatt brukt Miljøfarlighetsgrense 17 µg/l Veksthus A Vekst hus B Veksthus D Veksthus E Pr. 5. Bekk Pr. 5. Bekk Pr. 5 bekk Pr. 5 sigevann sigevann fra gartneri fra kompost (kum) - 0, , , Dato: Side 9:19 Rapport nr: Versjon: 1

10 Plantevern middel Azoksystro bin (Amistar) Kommentarer Soppmiddel, Tillatt brukt, regodkjent i 2009 Miljøfarlighetsgrense 0,95 µg/l Soppmiddel, Tillatt brukt Endosulfan (insektmiddel) er forbudt i EU, og i Norge Forsvant fra markedet i 1997 Veksthus A Vekst hus B Veksthus D Veksthus E Pr. 5. Bekk Pr. 5. Bekk Pr. 5 bekk Pr. 5 sigevann sigevann fra gartneri fra kompost (kum) - 0, , ,02 Det ble kun påvist plantevernmidler i sigevann fra Veksthus B (5 stoffer) og veksthus E (ett stoff). Ett av stoffene er betenkelige. Endosulfan-sulfat er en metabolitt av Endosulfan som er et klorert hydrokarbon. Dette er humantoksisk, har hormonforstyrrende effekt, er meget giftig for vannlevende organismer, bioakkumulerende og kan forårsake langtidsskade i vannmiljø. Det er også tidligere funnet i vannprøver som er påvirket av veksthusdrift (Roseth et al., 2007). Azoksystrobin er nå tillatt brukt i veksthus i Norge (ble regodkjent i 2009). Stoffet er moderat vannløselig og meget giftig for vannlevende organismer (fisk og alger). En miljørisikovurdering av stoffet gjennomført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM, 2008) konkluderer bl.a. med at aerob og anaerob primærnedbrytning i jord er lav til middels, og at nedbrytningen går langsommere med tiden Olje og tungmetaller Tabell 4 viser en oversikt over resultater fra undersøkelse av oljeforurensning og tungmetaller. Tabell 4. Innhold av tungmetaller, PAH, PCB og oljefraksjoner i jord fra drivhus (mg/kg TS). Prøver tatt november Normverdier for forurenset grunn er også tatt med i tabellen for sammenlikning. Verdier over normverdier er uthevet. Fenheksamid Endosulfansulfat Parameter Veksthus A Vekst hus B Veksthus C Veksthus D Veksthus E Normverdier Pr. 4. Tappested olje Pr. 4. Tappested olje Pr. 2. Jord i veksth us Pr. 4 Tappested olje Pr. 7. Avrenning fra dieseltank Pr. 1. Jord i veksthus Pr. 2. Ved oljetank Pr. 3 jord veksthus As 7,3 id 6,5 6,0 6,2 14 2,9 6,1 8 Pb 38 3, Cd 0,4 0,22 0,63 0,71 0,73 0,86 0,3 0,64 1,5 Cu 18 7, Cr 14 7, Hg 0,025 id 0,044 0,030 0,023 0,1 0,0021 0,022 1 Ni 12 5, Zn SumBTEX id id id 0,0089 id id Benzen id id id id id id 0,01 Toluen id id id 0,0089 id id 0,3 Etylbenzen id id id id id id 0,2 M,p-xylen id id id id id id o-xylen id id id id id id 0,2 Dato: Side 10:19 Rapport nr: Versjon: 1

11 Parameter Veksthus A Vekst hus B Veksthus C Veksthus D Veksthus E Normverdier Pr. 4. Tappested olje Pr. 4. Tappested olje Pr. 2. Jord i veksth us Pr. 4 Tappested olje Pr. 7. Avrenning fra dieseltank Pr. 1. Jord i veksthus Pr. 2. Ved oljetank Pr. 3 jord veksthus SumPAH16 0,17 0,17 0,079 0,23 <0,02 2 Naftalen id id id 0,0031 0,0014 id 0,8 Acenaftylen id id 0,0011 id 0,020 id Acenaften id id id id 0,0098 id Fluoren id id id id 0,013 id 0,8 Fenantren 0,0049 id 0,0039 0,0035 0,035 id Antracen 0,0013 id id id 0,022 id Fluoranten 0,016 id 0,026 0,011 0,021 id 1 Pyren 0,015 id 0,024 0,0097 0,058 id 1 Benzo(a)- 0,0098 id 0,015 0,0072 0,0021 id antracen Krysen 0,015 id 0,018 0,010 0,030 0,001 Benzo(b)- 0,026 id 0,019 0,0097 0,0049 0,0010 fluoranten Benzo(k)- 0,018 id 0,016 0,0072 0,0021 id fluoranten Benso(a) 0,020 id 0,017 0,0070 0,0016 id 0,1 pyren Indeno(1,2,3-0,021 id 0,011 0,0039 0,0023 id cd)-pyren Dibenzo(a)- 0,0043 id 0,0027 0,0012 Id id antracen Benzo(g,h,i)- perylen 0,020 id 0,015 0,0051 0,0031 0,0045 Sum PCB7 0,0053 id id id id id 0,01 PCB 28 id id id id id id PCB 52 id id id id id id PCB 101 0,001 id id id id id PCB 118 0,0007 id id id id id 2 PCB 153 0,001 id id id id id PCB 138 0,0017 id id id id id PCB180 0,0008 id id id id id 5 SumTHC 91 <40 <40 < <40 (olje) >C5-C8 <5 <5 <5 <5 <5 <5 7 <C8-C10 <5 <5 <5 <5 <5 <5 10 >C10-C12 <5 <5 <5 <5 6,7 <5 50 >C12-C16 <5 <5 <5 <5 240 <5 100 >C16-C35 91 <20 <20 < <20 Total tørrstoff (%) ) Normverdier angitt i Vedlegg 1 i kap. 2 i Forurensningsforskriften. Veksthus A: Konsentrasjonen av de undersøkte miljøgiftene ved tappested for olje var lavere enn normverdier for forurenset grunn, med unntak av konsentrasjonen av sink (Zn) som var 360 mg/kg TS. Veksthus B: Konsentrasjonen av de undersøkte miljøgiftene ved tappested for olje var lavere enn normverdier for forurenset grunn for alle de undersøkte parametere. Veksthus C: Det ble tatt prøver på to lokaliteter, en ved tappested for olje, og en fra jord i veksthuset. Det siste ble gjort fordi veksthuset nå var innredet som verksted/lagringsplass med lagring av båt, traktorer, etc. Konsentrasjonen av de undersøkte miljøgiftene var lavere enn normverdier for forurenset grunn, med unntak av konsentrasjonen av bly (70 mg/kg TS) som så vidt oversteg normverdien i prøven fra veksthuset. Dato: Side 11:19 Rapport nr: Versjon: 1

12 Veksthus D: Det ble tatt prøver på to lokaliteter, en i et område hvor det har vært synlig avrenning fra dieseltank, og en fra jord i veksthus (kun for tungmetaller da det var mange gamle sinkrør her). I prøven fra avrenning fra dieseltank ble det funnet meget høye konsentrasjoner av tyngre oljefraksjoner (>C12-C16 og >C16-C35), men det ble ikke funnet andre oljerelaterte miljøgifter som BTEX og PAH. I prøven fra veksthuset ble det funnet høyere konsentrasjoner av arsen, bly og sink enn normverdiene. Veksthus E: Det ble tatt prøver på to lokaliteter, en nær forbrenningsanlegg for spillolje, og en prøve fra jord i veksthus (kun for tungmetaller da det var mange gamle sinkrør her). Konsentrasjonen av de undersøkte miljøgiftene var lavere enn normverdier for forurenset grunn for alle de undersøkte parametere Avrenningsvannets økotoksisitet Resultatene er oppsummert i tabell 5. Tabell 5. Resultater fra testing av sigevann med screening bakterietest (Microtox) og alger (Skeletonema costatum). Verdiene er angitt i % sigevann. Parameter Veksthus A Vekst hus B Veksthus D Veksthus E Kommentarer Pr. 5. Bekk Pr. 5. Bekk Pr. 5 bekk sigevann fra kompost Pr. 5 sigevann fra gartneri (kum) Microtox (screening test bakterier): EC EC EC Skeletonema costatum (akutt giftighet alge) 1) NOEC EC EC Sigevannet fra alle veksthusene var noe giftig for bakterier. Sigevannet var ikke giftig for alge, en liten hemming av veksthastighet funnet for veksthus D. EC ) Den marine algen Skeletonema costatum ble valgt fordi den er meget sensitiv. Det ble justert for saltinnhold i testen. Giftighetstester med bakterier (Microtox) viste at sigevannet fra veksthusene var noe giftig for bakterier. Algetestene viste imidlertid at vannet var mindre giftig for alge enn bakterier.. Sigevannet fra kompost ved veksthus D var mest giftig i begge testene (EC 50 Mictrotox 28 % og EC 50 alge 71 %). En EC 50 -verdi på 71 % betyr at en løsning av 71 % sigevann i rent vann forårsaker en hemming av veksthastighet hos algene på 50%. Avløpsvann med EC 50 >70 % anses imidlertid å være lite giftig. Det ble ikke tatt vannprøve av sigevann fra veksthus C, da det ikke ble funnet sigevann. Sigevann fra aktiviteten ved veksthuset går rett i grunnen. Dato: Side 12:19 Rapport nr: Versjon: 1

13 4. Forslag til videre arbeid med veksthus Det kan konkluderes med at tilstanden på Østlandet ser ut til å være bedre enn forventet, og at det er relativt lite forurensning av pesticider i jord og avrenningsvann fra veksthus, men undersøkelsen representerer kun et lite utvalg av veksthus. Ettersom man kun har data fra Østlandet og er usikker på om disse resultatene er representative for resten av landet, anbefaler vi at det gjennomføres en tilsvarende undersøkelse av jord i veksthus i områder i andre del av landet der man vet at det finnes mange og store veksthus: Rogaland Vestfold/Hedmark Trøndelag Fem veksthus i hver region anbefales undersøkt. Vi foreslår at man i utgangspunktet samme utvalgskriterier som for Østlandet, men man kan også konsentrere seg om veksthus i områder som er planlagt regulert til boligformål. Man bør konsentrere undersøkelsen om grunnforurensning og om plantevernmidlene som ikke er tillatt benyttet. Det bør analyseres for alle pesticidene tilsvarende analysepakke M11 (se vedlegg 2). Det kan forventes å finnes et visst innhold av de plantevernmidlene som benyttes i dag og som er mindre miljøfarlige i jord og vannforekomster nær veksthusene, men det er de gamle man er bekymret for og hvor det eventuelt bør iverksettes tiltak. På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen og arealvurderinger kan man anslå mengden av pesticider som ligger i grunnen ved veksthus på landsbasis. Dersom man på bakgrunn av denne undersøkelsen finner veksthus med forhøyet innhold av pesticider (mer enn normverdi) hvor det er behov for risikovurdering av forurenset grunn iht SFTs veileder for dette, bør man gjøre en utvidet undersøkelse hvor i jordsøylen pesticidene ligger (dyp, organisk karbon), hvor mye av jordlaget må fjernes etc. Dato: Side 13:19 Rapport nr: Versjon: 1

14 5. Referanser Bioforsk (2009): Analyserapport for prøvene V009/923. Pesticider GC-multi vann og GC- Multi jord/sediment Blytt, L.D., Henninge, L.B., Lyngstad, E. og Weideborg, M. (2008): Kartlegging av plantevernmiddelbruk i veksthus som kan ha forårsaket grunnforurensning. Aquateamrapport , SFT-rapport TA 2551/2009. Eggen, T., Brevik, E., Lien, L., Schaaning, M., Sletta, A. og Snilsberg, P. (2004): Kartlegging og risikovurdering av DDT i Ørsjøen. Jordforsk rapport nr. 91/04. Eurofins (2009): Analyserapport AR-09-MM /EUNOMO Analyseresultater miljøpakke jord. EUROFINS (2009): AR-09-MM /EUNOMO Resultater fra Microtoxtesting Ludvigsen, G.H, og Lode, O. (2008): Oversikt over pesticider i perioden Resultater fra JOVA: jord og vannovervåkning i landbruk i Norge. Bioforsk rapport Vol 3: Miljøverndepartementet (2004). Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Vedlegg 1 til kap. 2. Siste endring Roseth, R. Ludvigsen, G. H. og Aasen, R. (2007) Forprosjekt plantevernmidler i avrenning fra veksthus. Bioforsk rapport vol. 2 nr Schlabach M., Manø, S. & Eckhardt, S. (2007). Measurement of Endosulfan, Dieldrin and Endrin in Norwegian Air and Sediment Samples. SFT Rapport 976/2007, TA-2221/2007. VKM (2008): Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Amistar med det virksomme stoffet azoksystrobin. Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 21. januar Weideborg, M. og Vik, E.A. (2007) Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. Aquateam-rapport Dato: Side 14:19 Rapport nr: Versjon: 1

15 Vedlegg 1. Spørreskjema Spørreskjema Grunnundersøkelse av veksthus på Østlandet O Administrative opplysninger: Navn (bedriften): Adresse: Navn kontaktperson:.. Adresse:.. Tlf: E-postadresse: Bedriftens oppstartår:. Beliggenhet: UTM-koordinater: Areal (anslått via kartmateriale): Type energikilde:.. Finnes det gamle veksthus med jordgulv på eiendommen (Ja/nei): Med intakt tak: Uten intakt tak:.. Nærmeste vannresipient (navn på bekk, elv, innsjø eller sjøvannsresipient):.. Nærhet til bebyggelse/ forventet bruk av grunnen til andre formål:.. Finnes det avgrensede deponier på eiendommen og hva er deponert her (beskriv): Dato: Side 15:19 Rapport nr: Versjon: 1

16 Dyrkede produkter og bruk av plantevernmidler: Tidsrom Før 1970 Hva har vært dyrket Grønnsaker/prydplanter/annet Bruk av plantevernmidler (type produkt/produktnavn), mengder og hvordan påføres Etter 2000 Dato: Side 16:19 Rapport nr: Versjon: 1

17 Avhending av plantevernmidler: Utgåtte produkter (hvor leveres disse).: Rester av plantevernmidler (Lagres; deponeres eller leveres som spesialavfall) : Langtidslagring av plantevernmidler (beskrives):. Etterbruk av utgåtte produkter (beskrives):.. Deponering av tomemballasje: Kompost/lokale deponier (kartfestes med GPS).. Mulig oljeforurensning: Brenning av spillolje (ja/nei, evt tidsrom):.. Spill ved tanking: (ja/nei, evt tidsrom): Lekkasje fra oljetanker: (ja/nei, evt tidsrom):.. Andre opplysninger (beskriv): Dato: Side 17:19 Rapport nr: Versjon: 1

18 Prøvetaking/befaring: Dato for prøvetaking: Personer::. Jordprøver: 1. GPS-koordinater:..Dypde: Beskrivelse av prøvemateriale:. 2. GPS-koordinater:..Dybde:. Beskrivelse av prøvemateriale:. 3. GPS-koordinater:..Dypde: Beskrivelse av prøvemateriale:. Spesiell prøve til analyse av oljeforurensning: 4. GPS-koordinater:..Dypde: Beskrivelse av prøvemateriale:. Kompostprøve(r): GPS-koordinater:.. Beskrivelse av prøvemateriale:. Vannprøve(r): Sigevann fra området: GPS-koordinater Drikkevannsbrønn: GPS-koordinater.. Annet: GPS-koordinater Dato: Side 18:19 Rapport nr: Versjon: 1

19 Vedlegg 2. Analyserte pesticider Dato: Side 19:19 Rapport nr: Versjon: 1

20 SØKESPEKTER FOR JORD OG SEDIMENT (M11) Plantevernmiddel Gruppe Bestemmelsesgrense * Aklonifen Ugrasmiddel 0,02 mg/kg Atrazin Ugrasmiddel 0,02 " Atrazin-desetyl Metabolitt 0,02 " Atrazin-desisopropyl Metabolitt 0,02 " Azinfosmetyl Insektmiddel 0,05 " DDD - o,p Metabolitt 0,01 " DDD - p,p Metabolitt 0,01 " DDE o,p Metabolitt 0,01 " DDE - p,p Metabolitt 0,01 " DDT - o,p Insektmiddel 0,01 " DDT - p,p Insektmiddel 0,01 " Diazinon Insektmiddel 0,01 " 2,6-diklorbenzamid (BAM) Metabolitt 0,05 " Dimetoat Insektmiddel 0,02 " Endosulfan-alfa Insektmiddel 0,01 " Endosulfan-beta Insektmiddel 0,01 " Endosulfan sulfat Metabolitt 0,01 " Esfenvalerat Insektmiddel 0,02 " Fenitrotion Insektmiddel 0,02 " Fenvalerat Insektmiddel 0,02 " Klorfenvinfos Insektmiddel 0,02 " Lindan (HCH-gamma) Insektmiddel 0,01 " Linuron Ugrasmiddel 0,05 " Metalaksyl Soppmiddel 0,05 " Metamitron Ugrasmiddel 0,05 " Metribuzin Ugrasmiddel 0,01 " Pentaklorbenzen Insektmiddel 0,01 " Permetrin Insektmiddel 0,02 " Pirimikarb Insektmiddel 0,02 " Propaklor Ugrasmiddel 0,02 " Propikonazol Soppmiddel 0,02 " Simazin Ugrasmiddel 0,02 " Terbutylazin Ugrasmiddel 0,02 " Vinklozolin Soppmiddel 0,01 " * Bestemmelsesgrensene kan være høyere i sterkt forurenset jord/sediment. For multimetoder oppgis bare de pesticider som påvises ved analysen. De andre pesticidene som metoden omfatter, er da ikke påvist over bestemmelsesgrensene. Dersom analyseresultatet er oppgitt som "Ikke påvist" for en metode, betyr det at ingen av stoffene som metoden omfatter er funnet i konsentrasjoner over rettledende bestemmelsesgrense. Endringer i forhold til de rettledende bestemmelsesgrensene blir oppgitt på analysebeviset. Opplysninger om måleusikkerhet kan fås ved henvendelse til laboratoriet K:\ADM\Sokespek\M11\JORD doc

21 SØKESPEKTER FOR VANNPRØVER (M60 OG M15) Metode M60, GC-multi vann Pesticid Gruppe LOQ µg/l Pesticid Gruppe LOQ µg/l Aklonifen U 0,01 Heptaklor I 0,01 Aldrin I 0,01 Heptaklor epoksid M 0,01 Alfacypermetrin I 0,01 Imazalil S 0,05 Atrazin U 0,01 Iprodion S 0,02 Atrazin-desetyl M 0,01 Isoproturon U 0,01 Atrazin-desisopropyl M 0,02 Klorfenvinfos S 0,01 Azinfosmetyl I 0,01 Klorprofam U 0,01 Azoksystrobin S 0,02 Kresoksimmetyl S 0,01 Cyprodinil S 0,01 Lambdacyhalotrin I 0,01 Cyprokonazol S 0,01 Lindan I 0,01 DDD- o,p M 0,01 Linuron U 0,02 DDD- p,p M 0,01 Metalaksyl S 0,01 DDE- o,p M 0,01 Metamitron U 0,05 DDE- p,p M 0,01 Metribuzin U 0,01 DDT- o,p I 0,01 Paklobutrazol V 0,01 DDT- p,p I 0,01 Penkonazol S 0,01 Diazinon I 0,01 Permetrin I 0,01 Dieldrin I 0,01 Pikoksystrobin S 0,01 2,6-diklorbenzamid (BAM) M 0,01 Pirimikarb I 0,01 Dimetoat I 0,01 Prokloraz S 0,02 Endosulfan sulfat M 0,01 Propaklor U 0,01 Endosulfan-alfa I 0,01 Propikonazol S 0,01 Endosulfan-beta I 0,01 Pyraklostrobin S 0,01 Esfenvalerat I 0,02 Pyrimetanil S 0,01 Fenheksamid S 0,02 Simazin U 0,01 Fenitrotion I 0,01 Tebukonazol S 0,02 Fenmedifam U 0,02 Terbutylazin U 0,01 Fenpropimorf S 0,01 Tiabendazol S 0,05 Fenvalerat I 0,02 Tolklofosmetyl S 0,01 Fluazinam S 0,02 Trifloksystrobin S 0,01 Heksaklorbenzen (HCB) S 0,01 Vinklozolin S 0,01 I: Skadedyrmiddel (insecticid) U: Ugrasmiddel (herbicid) S: Soppmiddel (fungicid) M:metabolitt V: vekstregulator Fortsetter på baksiden Bioforsk Plantehelse, Pesticidkjemi Side 1 av 2 M:\Prosjekter\Analyser\Sokespekter\M15 og M60\m15_m60_080728

22 Metode M15, GC/MS- multi vann Pesticid Gruppe LOQ µg/l Bentazon U 0,01 2,4-D U 0,01 Dikamba U 0,02 Diklorprop U 0,01 Flamprop U 0,1 Fluroksypyr U 0,05 Klopyralid U 0,05 Kresoksim M 0,02 MCPA U 0,01 Mekoprop U 0,01 Trifloksystrobinmetabolitt AE M 0,05 I: Skadedyrmiddel (insecticid) U: Ugrasmiddel (herbicid) S: Soppmiddel (fungicid) M:metabolitt V: vekstregulator LOQ: Limit of quantification = bestemmelsesgrense: Den laveste konsentrasjonen av stoffet som kan bestemmes kvantitativt med metoden. Bestemmelsegrensene kan være høyere i sterkt forurenset vann. Endringer i forhold til de rettledende bestemmelsesgrensene blir oppgitt på analyserapporten. Opplysninger om måleusikkerhet kan fås ved henvendelse til laboratoriet. For multimetoder oppgis bare de pesticider som påvises ved analysen. De andre pesticidene som metoden omfatter, er da ikke påvist over bestemmelsesgrensene. Dersom analyseresultatet er oppgitt som "Ikke påvist" for en metode, betyr det at ingen av stoffene som metoden omfatter er funnet i konsentrasjoner over rettledende bestemmelsesgrense. Endringer i forhold til de rettledede bestemmelsesgrensene blir oppgitt på analyserapporten Bioforsk Plantehelse, Pesticidkjemi Side 2 av 2 M:\Prosjekter\Analyser\Sokespekter\M15 og M60\m15_m60_080728