Det europeiske året. for funksjonshemmede 2003

Transkript

1 Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 S L U T T R A P P O R T

2 Tittel: Sosial- og helsedirektoratet, Postboks 8054 Dep 0031 Oslo, Norge Utgitt: 04/2004 ISBN nr: IS - nummer 1098 Utgitt av: Besøksadresse: Foto: Trykk: Sosial- og helsedirektoratets, Postboks 8054 Dep 0031 Oslo, Norge Universitetsgaten 2, Oslo Telefon: Faks: Rune Andresen Carl- Henrik Sandstedt Ole Losvik Busknes skole Svein Erik Dahl/ Samfoto Sosial og helsedirektoratet Norges Handikapforbund Vista Utredning Comitas Kommunikasjon AS Antall: 500 Design: Apall design as/charlotte Edøy

3 I n n h o l d Informasjonskampanjen Ingen hindring Organisering og gjennomføring Manifest Utdanning En skole for alle Vær detektiv for en bedre framtid fjern hindringer på din skole! Skolekampanje 2003 i Asker kommune i Akershus Vikingskatten et utendørsteater Andre arrangement og tiltak i 2003 med fokus på funksjonshemmede Arbeid Få rett person i rett stilling se kompetansen og ikke funksjonshemmingen Hvis jeg var arbeidsgiver! Et inkluderende arbeidsliv slik unge vil ha det Andre arrangement og tiltak i 2003 med fokus på funksjonshemmede Universell utforming Universell utforming et virkemiddel på vegen mot et tilgjengelig samfunn Tilgjengelighet på prøve Rælingen et bedre sted å bo for funksjonshemmede Andre arrangement og tiltak i 2003 med fokus på funksjonshemmede EUs kampanjebuss i Norge Informasjonsformidling Vedlegg

4 I n f o r m a s j o n s k a m p a n j e n Ingen hindring F o r o r d 2003 var Det europeiske året for funksjonshemmede. Norge markerte året gjennom oppstarten av den treårige informasjonskampanjen Ingen hindring hvor målet er å øke kunnskapen om hvordan diskriminerende samfunnsskapte hindringer for funksjonshemmede kan fjernes. Kampanjen har i 2003 hovedsakelig rettet seg mot beslutningstakere med fokus på områdene utdanning, arbeid og universell utforming. Sosial og helsedirektoratet har ansvaret for gjennomføringen av kampanjen. Sosialminister Ingjerd Schou og leder av den nasjonale rådgivende komiteen for det europeiske året for funksjonshemmede 2003 i Norge Gunn- Elin Aa. Bjørneboe Det er gjennomført en rekke spennende aktiviteter over hele landet; fra konferanser og informasjonstiltak i skoler og barnehager til teateroppsetninger og tilrettelagte turløyper. Mange mennesker har vært involvert i arbeidet; enten som arrangører, innledere eller tilhørere. De ulike aktivitetene har hver på sin måte satt fokus på funksjonshemmedes stilling i samfunnet. Noen arrangement har bidratt til kunnskapsspredning og økt forståelse, mens andre har ført til nye samarbeidsrelasjoner. Felles for alle aktivitetene er at de har skapt engasjement og oppmerksomhet om et svært viktig tema. Holdningsendringer og tilføring av kunnskap er et langsiktig arbeid. Tidligere erfaringer viser at det er lettere å oppnå gode resultater hvis vi samarbeider. Markeringen av Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 har både skapt nye og forsterket gamle relasjoner. Sosial og helsedirektoratet vil videreføre nettverksbyggingen i 2004, fordi vi mener dette er en svært viktig forutsetning for å oppnå varige resultater. Denne rapporten viser et utvalg av tiltak og aktiviteter som er gjennomført 4

5 i Norge i Noen arrangement er gjennomført som et ledd i markeringen av året og er forankret innenfor hovedsatsningsområdene. Andre er planlagt og gjennomført som en del av organisasjonens eller etatens ordinære virksomhet. Sosial og helsedirektoratet vil videreføre nettverksbyggingen i 2004, fordi vi mener dette er en svært viktig forutsetning for å oppnå varige resultater. Vi takker for et godt samarbeid. En spesiell takk til de 46 lokale prosjektene som har bidratt til at Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 har blitt markert over hele landet. Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Leder av den nasjonale rådgivende komiteen for det europeiske året for funksjonshemmede 5

6 O r g a n i s e r i n g og gjennomføring EU-programmet Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 Målet for EU-programmet var å gi de enkelte landene impulser og en ramme som kunne fremme oppmerksomheten om funksjonshemmedes rettigheter som borgere. Erkjennelsen av at lovgiving i seg selv er ikke tilstrekkelig for å nå målet om full integrering var bakgrunnen for etableringen av Det europeiske året for funksjonshemmede Målet for EU-programmet var å gi de enkelte landene impulser og en ramme som kunne fremme oppmerksomheten om funksjonshemmedes rettigheter som borgere. EU-programmets formål var i hovedsak sammenfallende med norske mål på området. Sosialdepartementet ønsket å gjennomføre omfattende informasjonsvirksomhet om funksjonshemmedes stilling i samfunnet. Deltakelsen i Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 ble et viktig ledd og en drahjelp til den allerede planlagte nasjonale informasjonsinnsatsen på området. Sosial- og helsedirektoratet ledet arbeidet Sosial- og helsedirektoratet har på vegne av Sosialdepartementet hatt ansvaret for gjennomføringen av Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 i Norge. Arbeidet er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet og EU, og har vært gjennomført i nært samarbeid med berørte organisasjoner og myndigheter. Nasjonal rådgivende komité Det ble nedsatt en nasjonal rådgivende komité med representanter for funksjonshemmedes organisasjoner, departementer og fagmiljøer. Komiteen, som ble ledet av Sosial- og helsedirektoratet, hadde en rådgivende rolle i gjennomføringen av den norske deltakelsen i EU-programmet. Komiteen ble oppnevnt for perioden 5. september 2002 til 1. april

7 EUs mål for Det europeiske året for funksjonshemmede 2003: Øke oppmerksomheten om funksjonshemmedes rettigheter til vern mot diskriminering og til å ha like muligheter til å benytte seg av sine rettigheter. Oppmuntre til refleksjon og drøfting om tiltak som er nødvendige for å fremme like muligheter for funksjonshemmede i Europa. Utveksle erfaringer om gode tiltak og effektive strategier. Styrke samarbeidet mellom interessepartnere. Bedre kommunikasjonen om funksjonsnedsettelse og fremme et positivt bilde av funksjonshemmede. Øke kunnskapen om at mennesker med funksjonshemminger er svært ulike, og om at det finnes ulike typer funksjonshemminger. Øke kunnskapen om at funksjonshemmede møter svært mange former for diskriminering. Rette særlig oppmerksomhet mot barn og unge med funksjonshemminger og den retten de har til lik opplæring, for å oppmuntre til og styrke full integrering av disse personene, og å fremme europeisk samarbeid mellom undervisningspersonell som har ansvar for barn og unge med funksjonshemminger

8 >>> Markeringer over hele landet - 46 lokale prosjekter Kampanjens prioriterte områder; utdanning, arbeid og universell utforming. I tillegg til aktivitetene i regi av Sosial og helsedirektoratet og den nasjonale rådgivende komiteen ble det gjennomført 46 lokale prosjekter innenfor kampanjens prioriterte områder; utdanning, arbeid og universell utforming. Prosjektene ble finansiert med midler fra Det europeiske året for funksjonshemmede (totalt 2 millioner kroner) og utført av henholdsvis funksjonshemmedes organisasjoner, kommunale råd for funksjonshemmede, kommuner, skoler og foreninger over hele landet. De lokale prosjektene har hatt en svært viktig funksjon. Prosjektene har skapt lokal oppmerksomhet om funksjonshemmedes situasjon og de har lagt et godt grunnlag for videre arbeid i tiden framover. De fleste prosjektene ble fullført i løpet av 2003, mens noen avsluttes våren Det har vært gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter med fokus på funksjonshemmedes stilling i det norske samfunn i løpet av året. Sosial- og helsedirektoratet har i løpet av året invitert prosjektledere til nettverkssamlinger. Formålet med samlingene var å utveksle kunnskap og erfaringer og drøfte felles problemstillinger. Målet var å lære av hverandre og utvikle kompetansen. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over de lokale prosjektene. Et mangfold av aktiviteter og deltakere Det har vært gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter med fokus på funksjonshemmedes stilling i det norske samfunn i løpet av året. Noen arrangement er gjennomført som et ledd i markeringen av året, andre er planlagt og gjennomført som en del av organisasjonenes eller etatenes ordinære virksomhet. 8

9 Komiteens sammensetting: Leder: Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, Sosial- og helsedirektoratet Medlemmer: Liv Kummen, Barne- og familiedepartementet Inger-Lise Vestby, Helsedepartementet Jarle Jensen, Miljøverndepartementet/ vara: Einar Lund Stig Aandstad, Nærings- og handelsdepartementet/ vara: Cecilie Krogsæter John Arild Jenssen, Samferdselsdepartementet Georg Antonsen, Sosialdepartementet Karin Steenstrup, Utdannings- og forskningsdepartementet Roar E. Møll, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Kari Kristofferstuen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Jarl Ovesen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Gunnar Buvik, SAFO Åge Nigardsøy, SAFO / vara: Sidsel Grasli Johans T. Sandvin, Statens råd for funksjonshemmede/ vara: Rune Stureson Tone Mortensen, Aetat Arbeidsdirektoratet Magne Hustad, Kommunenes Sentralforbund Martin Steen, Landsorganisasjonen i Norge / vara: Jenny Ann Hammerø Magnar Kleiven, Næringslivets Hovedorganisasjon (t.o. m ) Ingrid Steen Malt (f.o.m ) Næringslivets Hovedorganisasjon Sekretariat (Sosial- og helsedirektoratet) Anne Lieungh Anne Tøndevold (t.o.m ) Kari Guttormsen Bente Skjetne (f.o.m )

10 M a n i f e s t Ved åpningen av Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 samlet Sosial- og helsedirektoratet funksjonshemmedes organisasjoner, kunstnere, byråkrater og andre samfunnsaktører til en idédugnad i Oslo. Tema for idédugnaden var INGEN HINDRING! En kunnskapsrik og engasjert forsamling konkluderte med: At vi fortsatt står overfor en rekke hindringer i arbeidet med å skape et ikke diskriminerende og tilgjengelig samfunn for alle At det er mulig å fjerne hindringene Men at verken departementer, direktorater eller andre offentlig myndigheter kan gjøre jobben alene - Dette er en utfording for hele den norske befolkning! Idédugnaden munnet ut i et Manifest som oppfordret alle til å være med å skape et tilgjengelig samfunn. Manifestet ble grunnsteinen i den norske markeringen av det europeiske året for funksjonshemmede. 10

11 M a n i f e s t Kampanjen Ingen hindring utfordrer til å skape et tilgjengelig samfunn for funksjonshemmede: Politikere: Lovfest likeverdet representer alle velgere, ikke 80% Inviter til kreativt samarbeid for å fjerne hindringer i nærmiljøet Skolebarn: Vær detektiv for en bedre framtid oppspor hindringene på skolen og i nærmiljøet Arkitekter: Bygg for alle mennesker gjør husene tilgjengelige for alle Kunstnere: Nå hele publikum boikott oppdragsgivere som ikke tilrettelegger for funksjonshemmede Filmskapere: Nå flest mulig med filmene få dem tekstet Formgivere: Design løsninger som kan brukes av alle Arbeidsgivere: Få rett person i rett stilling se kompetansen og ikke funksjonshemmingen Pressen: Sett fokus på kritikkverdige forhold avdekk hindringene Restaurantanmeldere: Skriv for alle leserne gi terningkast for tilgjengelighet Funksjonshemmede: Bygg allianser ikke grav skyttergraver Alle: Vis respekt for ulikhet Fra idédugnad mellom funksjonshemmedes organisasjoner, kunstnere, byråkrater og andre samfunnsaktører. Oslo, 13. januar 2003.

12 U t d a n n i n g E n s k o l e f o r a l l e 2003 var et år med mange viktige saker på utdanningssektoren. NOU 2003:16 I første rekke ble grundig behandlet. Utvalgets målsetting var blant annet å bidra til en enda bedre grunnopplæring som er tilgjengelig for alle uavhengig av alder, funksjonsnivå, etnisk og sosial bakgrunn, kjønn og bosted. Innstillingen førte til debatt på en rekke punkter, og særlig ble det stilt spørsmålstegn ved at en ville redusere retten til spesialundervisning. Norges Handikapforbund (NHF) gikk klart i mot at denne retten skulle reduseres og at den for en liten gruppe skulle hjemles i helselovgivningen. Men vi stiller oss selvfølgelig bak intensjonen om en styrket tilpasset opplæring for alle. NHF mener at en grunnleggende forutsetning for at NOUèns intensjoner skal kunne oppfylles er økt spesialpedagogisk kompetanse i skolen. NHF slutter fullt og helt opp om målsettingen; full deltakelse og likestilling som overordnet politisk mål. Vi ser lik rett til utdanning og arbeid som en forutsetning for at denne målsettingen skal kunne nåes. Mange funksjonshemmede stenges imidlertid ute på grunn av diskriminerende holdninger, lite fleksibilitet og manglende tilrettelegging. NHF krever at myndighetene lager en handlingsplan for tilrettelegging av skolebygg. Planen bør sette en klar frist for når skolene skal være fullt tilgjenglige og foreslår innen Av viktige saker NHF har jobbet med og vil forfølge videre er kravet om en nasjonal plan for å gjøre skolebygg tilgjengelige. Vi vil arbeide for at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn og følges opp ved rehabilitering av gamle og bygging av nye skolebygg. 9 i Opplæringsloven om elevenes arbeidsmiljø kan nevnes som en viktig sak på grunnskoleområdet. På bakgrunn av diskusjonene omkring kvalitetsreformen vil vi følge opp vårt krav om fortsatt rett til individuell plan og integrert tilrettelagt undervisning for elever med funksjonsnedsettelser. Universitets og høgkolereformen blir også fulgt nøye, her er det blant annet problemstillinger omkring kortere utdanningsløp, flere og hyppigere evalueringer samt studiefinansiering som står sentralt. Overgang utdanning arbeid er nok et viktig felt. Gunnar Buvik Leder av Norges handikapforbund Medlem av den nasjonale rådgivende komiteen for det europeiske året for funksjonshemmede 12

13

14 U t d a n n i n g V æ r d e t e k t i v for en bedre framtid fjern hindringene på din skole! Våren 2003 inviterte Læringssenteret alle grunnskolene i Norge til å delta i skolekonkurransen Vær detektiv for en bedre framtid - fjern hindringer på din skole! Elevene ble utfordret til å sjekke om skolen var fri for hindringer. Formålet med konkurransen var å engasjere elevene i Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 og sette fokus på hvordan det er å være funksjonshemmet eller å møte hindringer når man går på skolen. Målet for konkurransen var ikke en skjult kartlegging av skolene, men å engasjere og aktivisere elevene. Engasjerte elever landet over har satt seg inn i hvordan nettopp deres skole fungerer for elever med ulike funksjonshemminger. Engasjerte elever landet over har satt seg inn i hvordan nettopp deres skole fungerer for elever med ulike funksjonshemminger. De har hatt bind for øynene, brukt kontorstoler som rullestoler og undersøkt i hvilken grad skolen og undervisningen er tilrettelagt for grupper med spesielle behov kr i førstepremie Siden formålet var å engasjere og aktivisere elevene ble vinnerne trukket. Premiene ble delt ut av Utdanningsminister Kristin Clemet på konferansen Barn i dag voksne i morgen i Oslo 5. november Førstepremien var på kr Pengene skulle benyttes til tiltak og læremidler som øker fokuset på en skole for alle. Konkurransen ble utformet av Læringssenteret i samarbeid med Statlig spesialpedagogisk støttesystem, Astma- og allergiforbundet, Norges Handikapforbund og Sosial- og helsedirektoratet 14

15 4 O P P G A V E L E S E O G S K R I V E - V A N S K E R Stolte elever mottar prisen av utdanningsministeren på konferansen Barn i dag voksen i morgen. Elevøvelse 3 Å streve seg gjennom en tekst: Alle i gruppa prøver å lese teksten, diskuter om det var strevsomt: Nord a vi nd en og s ol a k j ekl et om h vem av d em s om va r de n st erk es te. Da ko m e n ma nn gå en de me d en kap pe om se g. De bl e en ig e om at de n s om fø rst fi kk m an ne n ti l å ka st e kap p en sk u lle gj el de fo r å væ re s te rk er e enn de n an dr e.

16 U t d a n n i n g S k o l e k a m p a n j e i Asker kommune i Akershus Asker kommune markerte Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 med en holdningskampanje i grunnskolen hvor elevene ble invitert til å delta i en tegne- og skrivekonkurranse. Oppgaven var å skildre hverdagslivet for barn og unge med funksjonshemming. De yngste elevene bidro med tegninger og små tekster, de eldre med lengre tekster. Hensikten med kampanjen var å øke bevisstheten hos elevene om hva det vil si å leve med en funksjonshemming. Målet var å hindre mobbing og utstøting og bidra til å gjøre skolen til et sted for trivsel og trygghet for alle. Kampanjen ble delfinansiert med prosjektmidler fra Det europeiske året for funksjonshemmede Kommunalt råd for funksjonshemmede i Asker startet planleggingen av prosjektet allerede høsten Rådet jobbet målrettet og systematisk med å forankre kampanjen i kommunen for å gi deltakerne et eierskap til den. Både ordfører, kommunalsjef for skole, kommunalsjefens stab og rektorer ble tidlig orientert og invitert til å delta i arbeidet. Skolekonkurransen ble utviklet i samarbeid med disse. Kampanjen ble delfinansiert med prosjektmidler fra Det europeiske året for funksjonshemmede Alle skolene i Asker ble invitert til å delta. 7 skoler med 22 klasser deltok med til sammen 185 besvarelser. Kampanjen fikk bred dekning i lokalavisen Asker og Bærum Budstikke. Vinnerne ble premiert med diplom og feiring med kake og brus for hele klassen. Vinnertegningene ble stilt ut i kjøpesentre i Asker. Det er laget et hefte som inneholder vinnertekster og vinnertegninger som er distribuert bredt; skoler, legekontor, frisørsalonger m.v. Det er også laget plakater av noen av vinnertegningene. 16

17 Parmida Pourmirza Susanne Greger Joakim: Jeg har sett på film noen som sitter i rullestol også har jeg sett noen blinde i Asker som går over et fotgjengerfelt. Men jeg har ikke tenkt så mye på det før. Det kom liksom mer fram da vil skulle tegne og skrive stil. ( Asker og Bærums Budstikke ) Siv: Jeg har lært å se litt annerledes på funksjonshemmede at jeg kan prate med dem og hjelpe dem hvis de trenger det. ( Asker og Bærums Budstikke ) Anders: Ved matbutikken er det laget en liten bakke ved siden av trappen der det går an å kjøre rullestol ( Asker og Bærums Budstikke ) Vi hadde gruppearbeid. En av jentene på gruppa snakket til meg. Hun hadde en sånn stemme som er vanskelig for meg å høre. Jeg måtte spørre hva hun sa to ganger. Da bare så hun på meg og himlet med øynene, vekslet blikk med en av de andre og ristet på hodet. Jeg følte meg plutselig bitte liten, mens de andre ble større med sinte blikk. Egentlig tror jeg ikke de var så veldig sinte, men akkurat da føltes det sånn. Tankene strømmet på og andre vonde minner. Jeg fikk ofte ekstra hjelp på grunn av den dårlige hørselen. (utdrag fra stilen til Marte Tronstad, 6 B. Rønningen skole)

18 U t d a n n i n g V i k i n g s k a t t e n -et utendørsteater Buksnes skole i Lofoten har flere funksjonshemmede elever. Skolen erfarte at funksjonshemmede ofte integreres på ikke-funksjonshemmede elevers premisser. Med prosjektet Vikingskatten ønsket skolen å snu denne praksisen. De ønsket å ta utgangspunkt i funksjonshemmedes interesser og muligheter ved å lage et utendørsteater der hovedrollene var tilpasset dem. Integreringen skulle skje ved å invitere andre elever inn i prosjektet etter behov. Etter som prosessen gikk meldte nye oppgaver og behov seg og tilslutt var 150 aktører med. De funksjonshemmede elevene skulle være med på hele prosessen og lære å samhandle med andre. De skulle være med å planlegge og komme med forslag til handlingen, lage kostymer og rekvisita. Stykket ble skrevet ut fra deres ideer. Ideene ble sendt til forfatteren som kom med første utkastet, så tilbake igjen. Slik gikk det mellom elevgruppen og forfatteren til de fikk et manus som var tilpasset hver enkelt. Skolen startet øvingen med 5 utviklingshemmede elever. Siden elevene hadde problemer med å uttale språket tydelig fikk hovedrolleinnehaverne hver sin hjelper som skulle være talerøret deres. I tillegg var tegn til tale en del av scenebildet. Etter som prosessen gikk meldte nye oppgaver og behov seg og til slutt var 150 aktører med. Stor entusiasme og pågangsmot hos elever og lærere, god støtte fra lokalmiljøet og flott vær gjorde oppsetningen Vikingskatten til en stor suksess. 18

19

20 U t d a n n i n g A n d r e a r r a n g e m e n t og tiltak i 2003 med fokus på funksjonshemmende barrierer 20. august 2003 gjennomførte Norges Handikapforbund, på bakgrunn av en kartlegging av skolebygg, kampanjen Skolebygg for alle. Skolebygg for alle 20. august 2003 gjennomførte Norges Handikapforbund, på bakgrunn av en kartlegging av skolebygg, kampanjen Skolebygg for alle. Kartleggingen av i alt 42 skoler viste at et stort flertall av skolene hadde mangler i forhold til byggforskriftene. Bare en skole oppfylte byggforskriftenes krav til tilgjengelighet. Kampanjens målsetting var å synliggjøre diskriminering. Ambassadører i skoleverket Prosjektet Norges Handikapforbunds ambassadører i skoleverket har som mål å skolere organisasjonens medlemmer som ønsker å jobbe i forhold til skoler. Ambassadørene har i første omgang henvendt seg til klasse i grunnskolen. Voksen skole, Steinerskolen på Røa og elever i Askerskolene har fått besøk av Norges Handikapforbunds ambassadører. Konferansen Barn i dag, voksen i morgen Læringssenteret arrangerte i samarbeid med Statens råd for funksjonshemmede konferansen Barn i dag, voksen i morgen i Oslo 5. november personer deltok på konferansen som hadde fokus på den inkluderende skolen. Norsk deltakelse på den europeiske høringen Young views i Europaparlamentet 3. november Young Views in the European parliament var et initiativ fra European Agency for Development in special needs education, en uavhengig organisasjon med 15 EU-land, pluss Norge, Island og Sveits. Initiativet var knyttet til Det europeiske året for funksjonshemmede Alle medlemslandene var invitert til å delta på arrangementet, som skulle gi ungdom med funksjonshemming en stemme for en dag i parlamentet. I samarbeid med Statlig spesialpedagogisk støttesystem og Norges Handikapforbund ble fire norske ungdommer med ulike funksjonshemminger utvalgt til å delta i høringen. Resultat og bilder kan ses på nettsidene til European Agency: 20

21

22 A r b e i d A r b e i d s g i v e r e : F å r e t t p e r s o n i r e t t s t i l l i n g s e k o m p e t a n s e n o g i k k e f u n k s j o n s h e m m i n g e n Et alt for høyt antall unge funksjonshemmede går direkte fra utdanning over i uførhet. Myndighetenes virkemidler for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid er for dårlige, og de brukes også i for liten grad. Over halvparten av alle funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet. Dette gir seg utslag i dårlige levekår, fordi velstandsutviklingen i stor grad henger sammen med deltakelse i inntektsbringende arbeid. Erfaringer viser at dagens attføringstiltak har begrenset effekt på funksjonshemmedes muligheter på arbeidsmarkedet. Dette betyr at det finnes barrierer uavhengig av sysselsettingssituasjonen som hindrer funksjonshemmede i å komme i arbeid. I årene fremover vil Norge ha økende behov for kvalifisert arbeidskraft. FFO mener at behovet for mer arbeidskraft i så stor grad som mulig dekkes inn ved at funksjonshemmede og kronisk syke øker sin deltakelse i arbeidslivet. Funksjonshemmede er en svært sammensatt gruppe, og årsakene til at funksjonshemmede ikke kommer i arbeid er trolig minst like sammensatte. Arbeidsgiveres holdninger, saksbehandlingstid, tilretteleggelse for funksjonshemmede arbeidstakere og handlingsrommet innenfor ulike ordninger knyttet til arbeidslivet er noen av de elementene som gjør denne utfordringen vanskelig. FFO mener disse problemene må bekjempes med ulike strategier. Et av de operative delmålene i Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er å få flere funksjonshemmede i arbeid, og å hindre utstøting av funksjonshemmede i arbeidslivet. Evalueringen viser at man etter halvgått løp har oppnådd lite. FFO ser behovet for et klart sterkere fokus på dette delmålet om avtalen skal gi konkrete resulter for funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet. 22

23 I arbeidet med å samordne Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS) er målsetningen å gjøre den enkelte brukers møte med det offentlige velferdstilbudet enklere, samtidig som deltakelsen i arbeidslivet skal økes og antallet uføre reduseres. Dette er intensjoner FFO støtter fullt opp om. Erfaringer viser at det offentlige velferdstilbudet ofte er svært ressurskrevende, utilgjengelig og vanskelig å finne fram i for brukerne, noe som ofte er den direkte årsaken til at mange får et mangelfullt velferdstilbud med for dårlige resultater. Et alt for høyt antall unge funksjonshemmede går direkte fra utdanning over i uførhet. Myndighetenes virkemidler for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid er for dårlige, og de brukes også i for liten grad. Dette gjelder eksempelvis yrkesrettet attføring. I myndighetenes innsats for å reaktivisere uføre i arbeidslivet er ungdom ingen prioritert gruppe, selv om det trolig er i denne gruppen det virkelige potensialet for å få funksjonshemmede i arbeid finnes. FFO mener derfor det er viktig å forsterke innsatsen for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid. FFO vil arbeide for at strategier som igangsettes fra myndighetenes side må målrettes mot varig arbeid for funksjonshemmede. Staten og det offentlige må gå foran som gode eksempler ved at de ansetter flere funksjonshemmede. Over halvparten av alle funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet. Dette gir seg utslag i dårlige levekår, fordi velstandsutviklingen i stor grad henger sammen med deltakelse i inntektsbringende arbeid. Jarl Ovesen Assisterende generalsekretær i FFO Medlem av den nasjonale rådgivende komiteen for det europeiske året for funksjonshemmede 23

24 A r b e i d Hvis jeg var arbeidsgiver! Et inkluderende arbeidsliv slik unge vil ha det Arbeidslivet trenger kvalifisert arbeidskraft og flere funksjonshemmede ønsker arbeid. Likevel er mange funksjonshemmede uten jobb. Hva er det som hemmer og hva er det som fremmer ansettelse av funksjonshemmede i bedriftene? Arbeidslivet trenger kvalifisert arbeidskraft og flere funksjonshemmede ønsker arbeid. Som et ledd i markeringen av det europeiske året for funksjonshemmede i Norge inviterte Sosial og helsedirektoratet unge mennesker, funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede, til å delta i en idédugnad sammen med arbeidsgivere fra offentlig og privat sektor. Målet var å finne nye innfallsvinkler og løsninger for å fremme ansettelse av funksjonshemmede i norske bedrifter. Idédugnaden ble planlagt og gjennomført i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner, LO, NHO, Rikstrygdeverket ved prosjektet Inkluderende Arbeidsliv (IA) og Arbeidsdirektoratet som ansvarlig sektormyndighet. Geir Fure Geir Fure fra Norsk forbund for utviklingshemmede var en av deltakerne på seminaret. Han utfordret LO og andre arbeidstakerorganisasjoner i Norge til å arbeide for bedre lønns- og arbeidsforhold i vernede bedrifter. Arbeidsledere i vernede bedrifter må gi seg god tid til å lære opp de som arbeider der. Ofte går arbeidsledere for fort fram. De må ikke bare si hva de ansatte skal gjøre, men også spørre om de har forstått det. De som arbeider i bedriftene bør organisere seg, enten i LO eller en annen organisasjon LO fulgte opp Geir Fure og NFUs krav og inngikk en historisk avtale. Den sentrale overenskomsten som ble inngått mellom LO og Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL) omfatter 203 bedrifter som tilbyr yrkeshemmede varig tilrettelagt arbeid. Disse bedriftene sysselsetter personer i Norge og omsetter for en halv milliard kroner i året. Avtalen, som Fellesforbundet og ASVL har arbeidet for i lang tid, ble aktualisert på nytt i seminaret Hvis jeg var arbeidsgiver! Dette viser med full styrke at informasjonsutveksling, hard jobbing og samarbeid gir resultater. Den nye overenskomsten er et meget gledelig, og ikke minst svært inspirerende resultat for alle som arbeider for økt deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. 24

25 Geir Fure fra Norsk forbund for utviklingshemmede var en av deltakerne på seminaret. Han utfordret LO og andre arbeidstakerorganisasjoner i Norge til å arbeide for bedre lønnsog arbeidsforhold i vernede bedrifter.

26 A r b e i d Andre tiltak i med fokus på funksjonshemmende barrierer Hva er IA? 3. oktober 2001 inngikk regjeringen og partene i arbeidslivet ved LO, NHO, YS, HSH, KS, staten ved AAD og Akademikerne en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen ble evaluert og reforhandlet høsten Overordnede mål for IA-arbeidet er: redusere sykefraværet med 20 prosent innen utgangen av 2005 sammenliknet med sykefra været for 2. kvartal 2001 tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidstakere, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede) enn i dag øke den reelle pensjoneringsalder Den enkelte virksomhet fastsetter egne delmål ut fra sine forutsetninger knyttet til Intensjonsavtalens mål. Partene i IA-avtalen presiserer at alle delmål er likeverdige. Evalueringen høsten 2003 viste at det hadde vært liten aktivitet innen delmål to og tre. I den reforhandlede IA-avtalen er det derfor et forsterket fokus både på delmål to og tre Hva er en IA-virksomhet? For å bli en IA-virksomhet må det inngås en samarbeidsavtale mellom virksomheten og Trygdeetatens arbeidslivssenter. Slike samarbeidsavtaler kunne inngås fra januar Trygdeetatens arbeidslivssenter er etablert i alle i fylker. Den enkelte virksomhet får en egen kontaktperson ved arbeidslivssenteret som skal gi råd og følge opp virksomheten i arbeidet for å nå delmålene. Generelt økt fokus på funksjonshemmedes rolle i arbeidslivet Det har vært økt bevissthet knyttet til funksjonshemmedes rolle og funksjon i arbeidslivet i Dette videreføres og forsterkes gjennom arbeidet med Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Aktivt engasjement for å verve flere IA-virksomheter Både LO og NHO har hatt omfattende møtevirksomhet med bedriftsledere og tillitsvalgte, holdt innlegg på konferanser og produsert brosjyrer og annet materiell for å verve flere virksomheter til å skrive under samarbeidsavtalen for å bli en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA-bedrift). Ved utløpet av 2003 hadde i alt 5900 virksomheter inngått IA-avtale. Rundt en million arbeidstakere arbeider nå i en IA-virksomhet av dagens IA-virksomheter er i LO-NHOområdet. NHO har presentert prosjektrapporten Den usynlige arbeidskraften Funksjonshemmede: En ressurs i bedriften, på konferanser arrangert henholdsvis av Aetat og Trygdeetaten. NHO har også deltatt i arbeidet med tiltakene Fleksibel jobb og Arbeid med bistand. 26

27 Tettere samarbeid mellom LO og FFO For å sikre flere funksjonshemmede arbeid, har LO og FFO tatt initiativ til fellesforslaget Et bedre alternativ!. Det siste året er færre funksjonshemmede i jobb enn det var på samme tid i fjor. Regjeringens svar på utviklingen er å gjøre det enklere med midlertidige ansettelser, et forslag LO og FFO mener vil gjøre det enda vanskeligere for funksjonshemmede i arbeidslivet. Derfor har LO og FFO samarbeidet om fellesforslaget Et bedre alternativ! som er oversendt Stortingets kommunalkomité og sentrale politikere. Her foreslår organisasjonene fem tiltak som vil gi flere funksjonshemmede en sjanse i arbeidslivet. Et bedre alternativ forslag fra LO og FFO i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004: 1. Lovforslaget trekkes Stortinget må avvise lovforslaget om å gjøre midlertidige ansettelser enklere. Saken må igjen løftes inn i Arbeidslivslovutvalget. 2. Årlige rapporter om funksjonshemmede på arbeidsmarkedet Regjeringen må utarbeide årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet slik Stortinget har bedt om. 3. Arbeidslivssentra må få stillinger som forutsatt i IA-avtalen Det må slik det opprinnelig var forutsatt opprettes 180 nye stillinger til Trygdeetatens Arbeidslivssentra, for å målrette innsatsen tydeligere mot intensjonsavtalens målsetning om flere funksjonshemmede i arbeid. 4. Arbeidsmarkedspolitikken er sentral Aetats innsats overfor virksomheter som er interessert i å ansette funksjonshemme de arbeidstakere og arbeidssøkere må styrkes Økningen i antall tiltaksplasser for yrkes hemmede må minst bli plasser. Økningen i antall tiltaksplasser for Varig til rettelagt arbeid (VTA) må dobles til 400 Oppsigelser av funksjonshemmede i Arbeidsmarkedsbedrifter som følge av økte krav til inntjening er uakseptabelt og i strid med Stortingets forutsetninger Det bør innføres ordninger med permanente lønnstilskudd for funksjons hemmede i arbeidsl livet Praksisordningen innen høyere utdanning som kan gjøre det mulig for funksjonshemme de og kronisk syke studenter å få arbeidstrening under utdanningen, må følges opp fra Regjeringens side 5. Attføringstiltak er en viktig bro tilbake til arbeidslivet Funksjonshemmede kan ha særlige behov for lange utdanningsløp. Forslaget om å redusere perioden med rett til attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid, må avvises. Yrkesrettet attføring må tilpasses bedre den enkeltes situasjon og behov. For å kunne oppnå dette må følgende begrensninger i regelverket avvises: ordningen med kostnadstak på attføringsstønad forslaget om varighetsbegrensning på 3 år for skolegang som attføringstiltak forslaget om å heve aldersgrensen for attføring som skolegang fra 22 til 26 år. 27

28 U n i v e r s e l l u t f o r m i n g Universell utforming -et virkemiddel på vegen mot et tilgjengelig samfunn Deltasenteret - statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for alle, har registrert økt interesse for temaet universell utforming innenfor ulike samfunnsområder de siste årene. Selv om utviklingen går i riktig retning, er det fortsatt et stykke igjen til vi når målsettingen om et samfunn for alle. Målet med Handlingsprogrammet for universell utforming er å øke likestilling og tilgjengelighet til de fysiske omgivelsene i det offentlige rom Universell utforming innebærer at produkter, bygninger, utemiljø og kommunikasjonsmidler utformes slik at de passer for alle, uansett alder, størrelse og ferdighetsnivå. Strategien er i stor grad knyttet til likestillingstankegangen hvor målet er at alle skal ha samme mulighet til å delta i samfunnets ulike arenaer. Når miljøet blir tilrettelagt ut fra prinsippet om at alle skal delta, vil behovet for særløsninger reduseres. Toril Bergene Buene, leder for Deltasenteret. Deltasenteret arbeider for at alle skal ha like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse. Nytter det? Universell utforming har i løpet av de siste årene fått gjennomslag både hos offentlige myndigheter, fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner. Dette skyldes ikke minst brukerorganisasjonenes aktive innsats. Vi kan etter hvert vise til flere gode eksempler der prinsippene for universell utforming er lagt til grunn ved utformingen av produkter, byggverk og uteområder. Med St.meld.nr 40 ( ) er departementene pålagt å arbeide for nedbygging av funksjonshemmende barrierer gjennom strategien universell utforming. Økt bevisstgjøring og bred mobilisering på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer står sentralt i dette arbeidet. Handlingsprogrammet for universell utforming startet opp i Målet med programmet er å øke likestilling og tilgjengelighet til de fysiske omgivelsene 28

29 i det offentlige rom. I starten er programmet rettet inn mot å konkretisere strategier for universell utforming i offentlig politikk og statens virkemidler. Miljøverndepartementet er koordineringsansvarlig, og samarbeider med ti departementer som ivaretar arbeidet innenfor sine ansvarsområder. Skal vi nå målet om et samfunn for alle, må: hver sektor øke sin kompetanse både om situasjonen til personer med redusert funksjonsevne og hvilke tiltak som må til for å fjerne barrierene som hindrer deltakelse for alle. de ulike sektorene få økt kunnskap om universell uforming og hvordan de med utgangspunkt i eksisterende veiledere og retningslinjer kan utforme ulike produkter og omgivelser slik at de passer for hele befolkningen. det utformes retningslinjer på områder der dette ikke eksisterer. prinsippene for universell utforming bli tatt med i overordnede planer og utviklet og konkretisert i ulike sektorplaner og detaljplaner. Regjeringens visjon om at alle skal ha like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse integreres i alle ledd i kommuner, fylkeskommuner og på statlig nivå, og gjøres gjeldende i den daglige driften. Toril Bergerud Buene Leder for Deltasenteret 29

30 U n i v e r s e l l u t f o r m i n g 2 l o k a l e p r o s j e k t e r med fokus på universell utforming Tilgjengelighet på prøve Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har satt tilgjengelighet på dagsorden i Rogaland. Med prosjektet Tilgjengelighet på prøve har FFO Rogaland gjennomført kartleggingsdager i Randaberg, Stavanger og Haugesund kommune. Kommunale politikere, planleggere, arkitekter og ingeniører deltok sammen med funksjonshemmedes organisasjoner i å kartlegge kommunen. Målet med prosjektet er å synliggjøre tilgjengeligheten for funksjonshemmede i lokalmiljøet og skape forståelse for behovet for å foreta nødvendige endringer. Prosjektet er finansiert med midler fra Det europeiske året for funksjonshemmede Konkurranse og pris til beste kommune Deltakerne på kartleggingesdagene var svært entusiastiske og Stavanger, Randaberg og Haugesund kommune konkurrerer nå om å lage den beste tiltaksplanen for tilgjengelighet, eventuelt andre tiltak som viser at de tar problemstillingen på alvor. Den kommunen som har den mest helhetlige og offensive strategien vil bli premiert. Premien deles ut våren Rælingen ett bedre sted å bo. Nytt prosjekt for funksjonshemmede Gjennom prosjektet Rælingen et bedre sted å bo for funksjonshemmede har Rælingen kommune foretatt registreringer i kommunen og påpekt hva som kan gjøres for å bedre tilretteleggingen i det offentlige rom. Til tross for stor arbeidsinnsats gjenstår det fortsatt en del registreringer. 50 av totalt 74 offentlige bygninger og uteområder er registrert, beskrevet og dokumentert med foto. Registreingsarbeidet skal også benyttes som grunnlag for å utarbeide Guide for Rælingen. Prosjektet er finansiert med midler fra Det europeiske året for funksjonshemmede Rælingen kommune ønsker å videreføre tilgjengelighetsarbeidet i kommune. 30

31

32 U n i v e r s e l l u t f o r m i n g A n d r e a r r a n g e m e n t og tiltak i 2003 med fokus på funksjonshemmende barrierer Tiltak i regi av Miljøverndepartementet og Handlingsprogram for universell utforming i 2003 Informasjon Engelsk introduksjonsbrosjyre for Handlingsprogram for universell utforming. Produsert i trykt utgave og elektronisk utgave for internett. Utvikling og etablering av nettstedet for handlingsprogram for universell utforming. Konferanse Planlegging for alle. Ansvarlig arrangør: Brønnøy kommune Konferanse om universell utforming i Porsgrunn. Konferanse for Grenland/Telemark. Arrangør: Norsk Ergoterapiforbund Avdeling Telemark Konferansen Arkitekter ingen hindring? Samarbeid mellom Miljøverndepartementet, og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Utdanning, opplæring og stipend Analyse og utvikling av læreplaner. Utviklingsprosjekt ved NTNU Veg og trafikk i forhold til instituttets egne læreplaner Planleggingskonferanse om utforming av skolens uteområder. Sogn og fjordane fylkeskommune. Systematisering og publisering av studiemateriell basert på tverrfaglige forsøk med universell utforming ved NTNU og Høgskolen i Sør Trøndelag. Samarbeid mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune. Opplæringsprosjekt og nettverksbygging rundt Universell utforming i Finnmark fylke. Samarbeid mellom Finnmark fylkes kommune, NIBR Alta og Husbanken Finnmark. Utredninger Verktøykasse for design. Utarbeiding av materiell for praktisk veiledning til kommunene om planlegging og utforming av offentlige miljøer. Ansvarlig: Norsk Form. Publisering i Evaluering av opplæringspakken Planlegging for alle. Gjennomføring av spørreundersøkelse for å vurdere videre utvikling og bruk av kurspakken. Utarbeidet av Vista Utredning A/S Langtidseffekter av Planlegging for alle. 3. periodiske evaluering av virkninger av utviklingsprogrammet. Planlegging for alle i MD. Ansvarlig: NIBR. Publisering i Medvirkningsprosesser for universell utforming. Analyse og kartlegging av suksessfaktorer for å oppnå universell utforming gjennom kommunale 32

33 planleggingsprosesser. Ansvarlig: Møreforsking. Finansieringssamarbeid med Sosialdepartementet. Publisering i Tilgjengelighetskart for Oslo sentrum/ utvikling av kriterier for digitalt kartverk. Statens kartverk og Oslo kommune i samarbeid med Norges Handikapforbund, Deltasenteret, Sosialdepartementet, Miljøverndepartementet og Rehabilitation International. Publisering av kart for Oslo sentrum i Pictogramkatalog. Oversikt/katalog over tilgjengelige og aktuelle symboler og skilt til bruk i offentlig miljø. Ansvarlig: Byggforsk. Publiseres i Nyutviklingsprogram. Gjennomføring av program for bruk av universell utforming innenfor norsk produktdesign. Ansvarlig: Norsk Designråd. Forsøksprosjekter i fylker og kommuner Universell utforming og regional utvikling i Vestlandsrådet. Sogn og fjordane fylkeskommune Tromsø kommune. Sentrumsutvikling Utvikling av friluftsområder. I samarbeid med Storbyprogrammet i MD Hamar kommune. Kommunedelplan for Stavsberg. Sortland kommune. Tiltaksmidler til Tilgjengelighetsforum. Grue kommune. Utvikling av tilgjengelighet i sentrumsområder Tolga kommune. Opprusting av tilgjengelighet i sentrum Tingvoll kommune. Planlegging og utforming av Drøppingtunet. Ulstein kommune. Opprusting av ungdomshuset. Vikna kommune. Utvikling av Rørvik sentrum og "Landkjenningsprosjektet". Grong kommune. Tilrettelegging av kommunens service kontor Steinkjer kommune. Miljøtiltak ved og i samfunnshuset. Flatanger kommune. Tilrettelegging av friluftsområdet Skjæret. Melbu. Utvikling av tilgjengelighet til friluftsområdet "Andedammen". Gildeskål. Utvikling av miljøgate i sentrum og tilgjengelighet til bygningene 33

34 EUs kampanjebuss i Norge Vis respekt for ulikhet Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 ble markert med sang og musikk, dans og teater da EUs kampanjebuss besøkte Norge i august. Et engasjert publikum fikk sammen med lokale politikere oppleve tre svært vellykkede arrangement. Sarpsborg 13. august Sosialminister Ingjerd Schou ønsket EUs kampanjebuss velkommen til Norge og Sarpsborg. Fylkesrådet for funksjonshemmede i Østfold hadde i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner i fylket lagt opp et variert og innholdsrikt arrangement på Sarpsborg torg med sang og musikk, rullestoldans og innlegg fra lokale politikere. Et vellykket utendørsarrangement til tross for regnbyger! Oslo 14. august Mange mennesker deltok på markeringen i Oslo hvor barn og unge stod i fokus. De fikk oppleve Hellerud teaterveksted, Torshov musikk korps, rullestoldans i verdensklasse, Cirkuscompaniet og politisk kvarter. Både barn og voksne, heriblant barneombud Trond Waage, fikk prøve seg som rullestolbruker i Norges Handikapforbunds hinderløype. De fikk også mulighet til å snakke med funksjonshemmedes organisasjoner som deltok på arrangementet. Lillehammer 15. august 34 Siste stopp i Norge var Lillehammer. Oppland fylkeskommune stod bak et flott arrangement på Lilletorget. Også her fikk publikum oppleve musikk og sang med funksjonshemmede artister i hovedrollen. Nånn i nabolaget og Sing Song Singers skapte stor stemning på torget. Testing av rullestolbasket og skyting for blinde skapte også stor interesse.

35 Sarpsborg: Oslo : Lillehammer:

36 I n f o r m a s j o n s f o r m i d l i n g Nettstedet Nettstedet 2003 ga en oversikt over informasjonsmateriell og aktiviteter i tilknytning til markeringen av det europeiske året for funksjonshemmede i Norge. Nettstedet var utviklet med tanke på at det skulle kunne leses av flest mulig og dokumentene foreligger både i pdf og word format. Sentrale dokumenter er oversatt til samisk og engelsk. Nettstedet har vært meget godt besøkt gjennom hele året. Nyhetsbrev I tillegg til informasjonsformidling via nettstedet er det utarbeidet kvartalsvise nyhetsbrev med informasjon om det europeiske året for funksjonshemmede og kampanjen Ingen hindring. Nyhetsbrevet er distribuert elektronisk og i papirformat. Oversikt over informasjonsmateriell Manifest Manifestet utfordrer forskjellige samfunnsaktører til å skape et tilgjengelig samfunn. Manifestet er laget på bokmål, nynorsk, samisk og engelsk. Postkort Det er laget tre postkort med forskjellige motiver: 1: Manifestet (bokmål, nynorsk, samisk og engelsk) 2: Ti punkter til fremme av et mer tilgjengelig samfunn (bokmål, samisk og engelsk) 3: Bygg for alle mennesker gjør husene tilgjengelig for alle. Bilde av Steinerskolen i Stavanger. Avisbilaget "Ingen hindring" Avisbilaget Ingen hindring ble distribuert med Aftenposten og Dagbladet 14. januar 2003 og Kommunal Rapport 16. januar Avisen finnes også som lydutgave Brosjyren "Jo flere hindringer, desto flere funksjonshemmede" Brosjyren beskriver begrepet "universell utforming" på en enkel og liketil måte (Finnes på bokmål og samisk). Brosjyren "Hvis jeg var arbeidsgiver - et inkluderende arbeidsliv slik unge vil ha det" Brosjyren retter seg mot arbeidsgivere, men er også svært aktuell for offentlige etater, arbeidslivsorganisasjoner og andre som arbeider for et inkluderende arbeidsliv Rapporten "Hvis jeg var arbeidsgiver - et inkluderende arbeidsliv slik unge vil ha det" Rapporten oppsummerer en idédugnad og angir hvilke tiltak unge funksjonshemmede og arbeidsgivere mener er viktig å prioritere i arbeidet for å skape et inkluderende arbeidsliv. Plakater Det er laget 4 plakater med ulike barnetegninger fra Skolekampanjen 2003 i Asker kommune Rapporten European Year of People with Disabilites Closing Conference Roma December Rapporten viser et utvalg av tiltak og aktiviteter som er gjennomført i Norge i Det europeiske året for funksjonshemmede Rapporten er på engelsk. 36

37 V e d l e g g 1 - Oversikt over lokale prosjekter I. Tema: Utdanning F o r o r d Skolekampanje 2003 Ansvar: Kommunalt råd for funksjonshemmede i Asker Aktivitet: Konkurranse og informasjonstiltak i grunnskolen Kontaktperson: Astrid.Fagernes@statped.no tlf Et inkluderende og tilgjengelig samfunn Ansvar: Kvam kommune Aktivitet: Konkurranse, Informasjonsarbeid / holdningsskapende arbeid i samarbeid med skolebarn Kontaktperson: Ursula Weber postmottak@kvam.- kommune.no tlf Astma, allergi, eksem tiltak for å gjøre hverdagen lettere i skoler /barnehager Ansvar: Norges Astma og Allergiforbund, Møre og Romsdal Aktivitet: Informasjon til elever og lærere om allergiproblemer Kontaktperson: Lisbeth H. Svendsen Søvik naafmr@online.no tlf Astma Ingen hindring i skolen Ansvar: Norges Astma og Allergiforbund Østfold Aktivitet: Informasjon til lærere i skolen Kontaktperson: Ellen B Svendsen ellennaaf@frisurf.no tlf Astma- allergi og eksem i barnehagen Ansvar: Norges Astma- og allergiforbund, Akershus fylkeslag Aktivitet: Informasjonsperm til informatører til bruk i barnehager Kontaktperson: Grete Øvretveit grete@naaf-akershus.no tlf Funksjonshemmedes år 2003 i Sør Trøndelag Ansvar: Fylkesrådet for funksjonshemmede i Sør - Trøndelag Aktivitet: Kick-off seminar, konkurranse i videregående skole, regional konferanse Kontaktperson: Olav Huseby tlf Funksjonshemmede elever ingen hindring Ansvar: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Aktivitet: Utviklingsarbeid som skal munne ut i et informasjonstiltak. Samarbeid med Statens utdanningskontor. Kontaktperson: Hanne.witso@ffo.no tlf En skole for alle Det gode eksempel Ansvar: Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Nordland Aktivitet: Konferanse rettet mot barnehage, grunnskole og videregående skole. Kontaktperson: Borghild Wingan nfu-nord@online.no tlf Pilotprosjekt for tilrettelegging av studieplasser for funksjonshemmede innen treskjæring og andre håndverksfag Ansvar: Norsk Senter for bygdekultur AS - Dovre Aktivitet: Kartlegge studieplasser og tilby tilrettelagte studieplasser for funksjonshemmede innen treskjæring. Kontaktperson: Steinar Moldal stmoldal@online.no tlf Funksjonshemmet og student ingen hindring? Ansvar: Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom Aktivitet: Arbeidsseminar om vilkårene for hørselhemmede studenter ved Universitetet i Oslo og andre studiesteder i Oslo og Akershus Kontaktperson: Kim Rand Henriksen hlfu@hlfu.no tlf Hvordan bygge tilgjengelige studentboliger? Ansvar: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Aktivitet: Oppmuntringsseminar om hvordan bygge tilgjengelige studentboliger Kontaktperson: Hanne.witso@ffo.no tlf Friluftsliv, naturopplevelser og mestring for alle Ansvar: Sofienmyråsen skole og ressurssenter / SFO Aktivitet: Bedre tilgjengeligheten i nærområdet Kontaktperson: henriette.samulelsen@oppgard.kommune.no tlf Vikingskatten Ansvar: Buksnes skole i Lofoten Aktivitet: Et utendørs spell med teater og sang Kontaktperson: Ann Kristin Stensen, buksnes.skole@start.no tlf II. Tema: Arbeid Rett til arbeid også for mennesker med funksjonshemming Ansvar: Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Oppland fylkeslag Aktivitet: Konferanser for brukere, hjelpere og kommunalt ansatte. Få oversikt over arbeids- og sysselsettingssituasjonen for utviklingshemmede i Oppland Kontaktperson Astrid Gil Spilling astridgs@start.no tlf Nytter det? Ansvar: Fossliåsen dagsenter, Stjørdal kommune Aktivitet: Konferanse. Informasjonstiltak rettet mot næringslivet. Synliggjøre funksjonshemmede som en ressurs på det åpne arbeidsmarkedet Kontaktperson: Elin.Rye@stjordal.kommune.no tlf