Magasinet Utgave 1 Februar 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet Utgave 1 Februar 2011"

Transkript

1 Magasinet Utgave 1 Februar Startlån fikk familien tilbake til Karlsøy Side verdige vinnere Møt de tre vinnerne av KLPs arbeidsmiljøpris for 2010 Side 6-15 Innbruddsikring Askim videregående skole var lei av inbrudd og hærverk. Side 16

2 KLP-nytt Leder Fattige ut av fattigdom NRK Brennpunkt hadde nylig et program om Grameen Banks som mikrofinansinstitusjon. Selv om programmet primært omhandlet Mohammed Janus som fredsprisvinner og finansmann, fortalte den også om noen problematiske sider ved mikrofinans. KLP er medeier i Norsk Mikrofinansinitiativ (NMI), som er et partnerskap mellom offentlig og privat sektor i Norge. Visjonen er å styrke de fattiges stilling i utviklingsland ved å være med å skape arbeid og velferd på et bærekraftig grunnlag. Dette ønsker KLP å støtte. Det er i dag få som mener at klassisk u-hjelp med passiv økonomisk bistand skaper en bærekraftig utvikling. Tanken med mikrofinans er at vi gjennom små lån kan bidra til å finansiere lokal gründervirksomhet i fattige land. De siste årene har vi fått presentert gode historier om hva et lite lån kan utrette. Noen får mulighet til å kjøpe seg en geit for å selge melk, kjøpe råvarer for salg på markedet eller etablering av en liten kafé. Mange slike prosjekter har vist seg som bærekraftig. Så hvorfor får vi så presentert en så ensidig historie fra NRK? «Mikro finans kan skape gjeldsslaver av fattige», får vi høre. Utfordringene med mikrofinans knyttes blant annet til frykt for overmettet marked og manglende system for kredittsjekk. Det er jo få nyvinninger som ikke også har noen negative sider. Men utfordringer er til for å løses. Mange jobber aktivt med problemene knyttet til mikrofinans i utviklingsland. Jeg har tro på at en av flere løsninger på fattigdommen kan være små lån. Det kan gi de fattigste en sjanse til selv å skape en bærekraftig fremtid. kommunikasjonsdirektør 06 Foto: Runar Andersen Forsidefoto: Camilla Johannessen 2010 KLP deler hvert år ut tre arbeidsmiljøpriser.les mer om årets vinnere i dette nummeret. 06Arbeidsmiljøprisen 16 Innbruddsikring i Askim Skolen var lei innbrudd og hærverk, og innstallerte nytt alarmsystem med full adgangskontroll. 24 En hjelpende hånd til infrastruktur KLP Kommunekreditt er engasjert i 12 ulike prosjekter. Flere er til vurdering. 28 Historisk satsing I Rissa kommune deltar alle kommunens ledere og mellomledere på lederutviklingskurs. 32 KLP Banken runder året Etter ett års drift har KLP Banken all grunn til å være fornøyd med utviklingen. Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold Marianne Smeby Strand Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård linda Bergersen Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: KLP best i klassen igjen For andre år på rad kan KLP vise til best avkastning av de store livselskapene. Positiv utvikling i finansmarkedene bidro til de sterke finansielle resultatene. Tekst: Peder Ullevold Foto: Paul Paiewonsky - Til tross for tidvis urolige finansmarkeder og lavt rentenivå kan KLP vise til en meget god avkastning for Så sterke tall gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til våre kunder og styrker vår soliditet ytterligere, sier Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans i KLP. - Vi er veldig godt fornøyd med at KLP for andre år på rad har best verdijustert avkastning blant de tre store livselskapene som er aktive på det kommunale pensjonsmarkedet. Det er den verdijusterte avkastningen som viser selskapenes evne til å skape verdier for sine kunder og sikre dem langsiktig stabil avkastning, sier Schaanning. Stigende aksjekurser Verdijustert og bokført avkastning endte på henholdsvis 7,5 og 5,1 prosent for Stigende aksjekurser og en positiv verdiutvikling av eiendom har bidratt mest til den gode avkastningen i KLP kan vise til et driftsresultat i konsernet på 10,3 milliarder kroner. Resultat til pensjonskundene er på 9,7 milliarder kroner, mens 572 millioner kroner går til styrking av egenkapitalfond. Styret foreslår at 2,6 milliarder kroner tilbakeføres til premiefondet. Medregnet garantert rente gir KLP totalt 10,7 milliarder kroner tilbake til kundene. 2,1 milliarder kroner avsettes til tilleggsavsetninger og 5,1 milliarder kroner avsettes til kursreguleringsfond. Stabil markedssituasjonen Det er sterk konkurranse innenfor offentlig tjenestepensjon. KLP oppnådde i 2010 tilnærmet flyttebalanse. Bare en av selskapets kommunekunder var på anbud «Vi er veldig godt fornøyd med at KLP for andre år på rad har best verdijustert avkastning blant de tre store livselskapene som er aktive på det kommunale pensjonsmarkedet» Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans i KLP. og valgte en annen leverandør fra 1. januar 2011, mens 17 bedrifter valgte å flytte til KLP. KLP oppnådde med dette det beste flytteresultat på ti år. KLPs gode kunderelasjoner bekreftes også av kundetilfredshetsmålinger. KLP oppnådde den beste scoren noen gang på tilfredshetsundersøkelse blant pensjonistene med en score på 79 (skala der 100 er høyeste score). Godt fjerde kvartal Isolert sett ga fjerde kvartal et meget godt resultat. KLP oppnådde en verdijustert avkastning på 2,3 prosent og en bokført avkastning på 1,2 prosent i fjerde kvartal. verdijustert Avkastning 2010 KLP Storebrand Vital 7,5 % 6,4 % 6,8 % Rekordhøy utbetaling KLP setter ny utbetalingsrekord i Selskapet utbetaler mer enn 8,3 milliarder kroner i pensjoner. Dette er en økning på 500 millioner fra året før. I alt er det nordmenn som har pensjonsrettigheter i KLP. Antallet personer som mottar en pensjon fra KLP er nå I gjennomsnitt fikk hver KLP-pensjonist utbetalt kroner i De fleste har i tillegg også pensjonsutbetaling fra NAV. Godkjent av DNV KLP Skadeforsikring er nå sertifisert og godkjent etter ISO 9001-standard av Det Norske Veritas (DNV). I følge DNV er KLP det første norskeide skadeforsikringsselskapet som er sertifisert etter disse kravene. Standarden angir krav til et system for kvalitetsstyring, og for å beholde sertifikatet har selskapet gjennom dette forpliktet seg til å ha en kontinuerlig fokus på vedlikehold og gjennomføring av interne revisjoner av kvalitetssystemer. Ny direktør Gunnar Gjørtz overtok som administrerende direktør i KLP Eiendom etter Steinar Manengen ved nyttår. Gjørtz har vært viseadministrerende direktør i eiendomsselskapet siden 1. august og var i sin tid finansdirektør i det da børsnoterte Nora Eiendom, som ble kjøpt opp av KLP i KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Felles ønske om økt nasjonal satsing på IKT De fire regionale helseforetakene oppfordrer regjeringen til en sterkere nasjonal satsing på IKT i helsesektoren, med statlig finansiering over flere år. En slik satsing vi bidra til bedre pasientforløp på tvers av nivåer og institusjoner og vil ha stor betydning for pasientsikkerheten og effektiviteten i helsetjenesten, heter det i uttalelsen fra de fire regionale helseforetakene. Mer penger viktigst for trivsel Folk er ikke mer tilfredse med å bo i små kommuner fordi de er små, men fordi de får stadig mer penger, viser ny studie. De siste ti årene har små kommuner med færre enn 2500 innbyggere økt sin andel av de frie inntektene per innbygger med nesten 10 prosentpoeng til 31 prosent mer enn landsgjennomsnittet. Også kommuner med opptil 5000 innbyggere har økt sin andel. Kommuner med flere innbyggere får den samme eller noe mindre prosentmessig andel. BI-forskerne Rune Sørensen og Lars Chr. Monkerud har i sin analyse «Smått og godt?» kommet fram til at det er disse økte inntektene som er den viktigste årsaken til den høye tilfredsheten med tjenestene, skriver Aftenposten. Mange eldre venter fortsatt på enerom 6,3 prosent av sykehjemsplassene i Norge er på dobbeltrom. Det til tross for at de ni siste helseministrene har lovet enerom til alle, skriver Aftenposten. Tall fra 2009 viser at eneromsdekningen ved norske sykehjem nå er på 93,7 prosent, skriver avisen. Det betyr at 2569 eldre må dele rom med andre. I Oslo er andelen som må nøye seg med plass i dobbeltrom imidlertid høyere. 8,4 prosent av de eldre delte pr. 5. januar i år rom med andre, viser tall fra Sykehjemsetaten. Her bor Sven og Einar Her bor Alf Rune Tapte veddemål Ordføreren i Østre Toten, Hans Seierstad, tapte et veddemål og måtte tatovere kommunevåpenet på armen. Sammen med ordførerne i Gjøvik og Vestre Toten åpnet Seierstad året med å lufte tanken om kommunesammenslåing og invitere innbyggerne til debatt, skriver Kommunal Rapport. Her ble det klart at ordføreren hadde tippet feil på antall solgte billetter til sommershowet «Urbane Totninger», og at han hadde lovet å la seg tatovere dersom han tippet feil. På reiselivsmessa på Lillestrøm ble kommunevåpenet til Østre Toten tatovert på ordførerens arm. En eventuell sammenslåing tenker han ikke på nå. - He, he. Det er langt fram. Østre Toten er det som gjelder nå, sa Seierstad til avisen. Stiller strengere krav til sykehusene Torgeir Haugaard Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2011 stiller strengere krav til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Tjenestene skal være av god kvalitet, trygge og sikre, fastslår helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun ønsker en sterk styring av sykehusene for å sikre et best mulig sykehustilbud. Samtidig har sykehusene fått mer penger, påpeker Strøm-Erichsen. Kvalitet og pasientsikkerhet er svært viktig for regjeringen. Derfor ber jeg nå om rapportering på flere indikatorer. Målet må også være å kunne sammenligne mellom flere sykehus og drive forbedringsarbeid ved de enkelte avdelinger, sier Strøm-Erichsen. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland Arbeiderblad Høy andel kvinner gir høyt sykefravær En høy andel kvinner er hovedforklaringen på at sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er høyere enn gjennomsnittet. Det konkluderer det regjeringsoppnevnte utvalget, som nå har lagt frem sin utredning om årsaker til sykefravær og utstøting fra helse- og omsorgssektoren, skriver Helse Nord. Kvinner har uansett næring høyere sykefravær enn menn også når det er kontrollert for graviditet, antall barn, lønn, utdanning. Helse Sør-Øst vil bli miljøsertifisert Styret i Helse Sør-Øst RHF går inn for at helseforetakene i foretaksgruppen innfører standardiserte miljøstyringssystem, og at det blir satt mål om at helseforetakene blir miljøsertifiserte innen utgangen av De fire regionale helseforetakene har gjennomført et felles miljø- og klimaprosjekt, som blant annet har omfattet en vurdering av miljøledelse og miljøsertifisering av norske helseforetak. Rapporten fra prosjektet har vært til høring hos alle helseforetakene. Varsler frafall i pleiesektoren 1 av 10 regner med å bli uføre om fem år Tre av ti ansatte i såkalte velferdsyrker er usikre på om de kommer til å fortsette i jobben. Nesten én av ti regner med at de er blitt uføre om fem år. Det varslede frafallet er en alvorlig trussel mot regjeringens ønsker om flere hender i helse- og omsorgssektoren. Avgangene vil også ramme barnehager, skoler og forvaltning i stat og kommune. Uførestatistikken sto i sentrum for NHOs årskonferanse, men det er vel så interessant å studere dem som er på vei ut av arbeidslivet, sier forsker og daglig leder Arild H. Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet til NTB. Flere kommuner har egen energiog klimaplan 261 norske kommuner har nå utarbeidet energi- og klimaplaner, mens 167 kommuner har gjort vedtak om å gjøre det, ifølge tall fra Enova. Enova har fra 2005 til 2008 registrert stor økning i antall søknader om tilskudd til arbeid med å utarbeide energi- og klimaplaner, skriver Nationen. Tapte millioner på nettsted København kommune brukte sju millioner kroner på å lage et eget sosialt nettsted for byens innbyggere, uten at det ga de ønskede resultatene. Kun 1800 brukte nettstedet, og derfor ble satsingen stoppet, skriver Kommunal Rapport. I forbindelse med klimatoppmøtet i København har kommunen tidligere brukt fem millioner kroner på et nettsted om klima. Også dette nettstedet ble lagt ned. 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Gravide Anne Marit Sundsbø Gjelsten med prosjektleder Trude Fjærli Giskås (til høyre) og prosjektjordmor Elisabeth Sæther. Setter pris på arbeidsmiljøet KLPs arbeidsmiljøpris 2010 KLPs arbeidsmiljøpris deles i år ut for tiende gang. Det deles ut tre priser; en til helseforetak, en til bedrifter og en til kommuner. Hver av vinnerne får kroner. Formålet med arbeidsmiljøprisen er å løfte frem arbeidsmiljøskapende og helsefremmende tiltak. Juryen har ved tildelingen hatt fokus på prosess, forankring, medvirkning av ansatte, resultater og overføringsverdi. KLP har i år mottatt 22 søknader fra kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og helseforetak. Felles for alle søkerne!er at de har gjort en målrettet innsats for arbeidsmiljøet i egen virksomhet. 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7

5 KLPs arbeidsmiljøpris 2010 Samarbeid om godt arbeidsmiljø Malin H. Pedersen, Ulf Skjoldhammer, Vibeke Os-Bratlie, Mette K. Jørgensen og Hanna-Kjersti Grinna utgjør HMS-teamet i KLP. Foto: Linda Nilsen Methi «Vi samarbeider tett med mange av kundene og helst over tid. På denne måten lærer vi mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer så godt» Vibeke Os Bratlie avdelingsleder HMS-teamet i KLP - Vi ser at mange av våre kunder oppnår gode resultater ved å investere i et godt arbeidsmiljø for sine ledere og ansatte, sier Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder for HMS-teamet i KLP. Tekst: Linda Nilsen Methi - Dette arbeidet bidrar til lavt sykefravær, få uføre og ansatte som står i jobb lenge. Høy trivsel på arbeidsplassen er bra for de ansatte og lønnsomt for arbeidsgiverne, legger hun til. HMS er en del av servicetilbudet til KLPs pensjonskunder. KLP tilbyr rådgivning, kurs og økonomisk støtte til HMS-prosjekter. - Vi ønsker at kundene skal oppleve at KLP har god HMS-kompetanse som de kan benytte seg av. Vi samarbeider tett med mange av kundene og helst over tid. På denne måten lærer vi mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer så godt. Denne kunnskapen formidler vi videre både på vår nettside og i kundemøter, sier Bratlie. I fjor gjennomførte HMS-teamet 254 aktiviteter sammen med kundene og bidro med økonomisk støtte til 65 kundedrevne HMS-prosjekter. Setter pris på godt arbeidsmiljø KLP har tro på at det å vise fram de gode eksemplene og de beste historiene er viktig for å motivere til fokus på arbeidsmiljø. Hvert år får derfor tre gode søkere kroner når KLP deler ut Arbeidsmiljøprisen. HMS-teamet består av fem medarbeidere som yter konsulentbistand og kurs innen følgende områder: Prosjektstyring Livsfasepolitikk og seniorpolitikk Inkluderende arbeidsliv Systematisk HMS-arbeid Kvalitetssystemer Kommunikasjon Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) Arbeidsmiljøutvikling Stressmestring Fysisk aktivitet og ernæring Mer informasjon om hva KLPs HMS-team tilbyr kundene finner du på Juryen består av Ann-Kristin Bjerke, KS Anne Lystad, Norsk Her er årets vinnere Helse Sunnmøre Gravide Anne Marit Sundsbø Gjelsten med Elisabeth Sæther og Trude Fjærli Giskås. Stryn Omsorgssenter Gunnhild T. Skogset, bruker Sigmund Støve, områdeleder Anette Frandsen (bak) og Ibolya Tvinnereim. Vesterålskraft Nett Administrerende direktør Halvard S. Pettersen med Sølvi Lunde Grindstein, Thomas Stigen, Odd-Are Sørensen og Bjørn Anders Anderssen. Sykepleierforbund Sveinung Berger, Delta Ingunn Eriksen, Fagforbundet Olav!Wendelbo Kvam, Spekter Hanne-Kjersti Grinna, KLP Vibeke Os Bratlie, KLP 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 KLPs arbeidsmiljøpris Her er det bare jubel og glede Helse Sunnmøre er vinneren av KLPs arbeidsmiljøpris for 2010 for sitt prosjekt «Ta magen med på jobb». Her er det bare jubel og glede. Vi er stolte av å få prisen, og vi synes faktisk vi fortjener den, sprudler prosjektleder Trude Fjærli Giskås. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Runar Andersen Årets arbeidsmiljøpris i klassen for helseforetak tildeles Helse Sunnmøre for deres innsats for å tilrettelegge for gravide arbeidstakere. - I et foretak med 1500 kvinnelige ansatte og mange av dem i fertil alder, sier det seg selv at det til en hver tid vil være mange som blir gravide, sier Giskås. Som forteller at målet til Helse Sunnmøre har vært å etablere en personalpolitikk som gjør at gravide ansatte får mulighet til å stå lenger i arbeid. Rope hurra Prosessen har vært godt forankret i ledelsen og hos de tillitsvalgte, og prosjektet har fått nødvendige ressurser for å kunne lykkes. - Vi har jobbet lenge med dette, og sakte men sikkert mot felles mål. Og nå kan vi være stolte! Vi har akkurat fått nøkkeltallene fra i fjor og de viser at vi fortsatt, etter selve prosjektets slutt, fortsetter de gode resultatene, sier Giskås. Ved prosjektets avslutning i desember 2009 sto de gravide gjennomsnittlig i jobb til uke 33 før de ble 100 prosent sykemeldte. - Det er en økning på seks uker i løpet av prosjektperioden. Tiltakene har nå blitt en del av den ordinære driften og livsfasepolitikken til Helse Sunnmøre. Etter at prosjektet gikk over i drift, står de gravide fremdeles i arbeid til uke 33, sier Giskås. Og Helse Sunnmøre kan være glad for at de er gode på tilrettelegging for gravide. Nylig ble det klart at det er syv graviditeter samtidig på medisinsk sengepost. - Det er både avdelingssykepleier og assisterende avdelingssykepleier og fem andre, så da må vi tenke helhetlig for hele avdelingen og har tilrettelagt for et kollektivt opplegg. Men dette ser vi på med stor glede, understreker Giskås. En kokebok Juryen bak arbeidsmiljøprisen mener «Ta magen med på jobb» har stor overføringsverdi: - Vi gratulerer Helse Sunnmøre med prisen. Prosjektet er nærmest en «kokebok» for hvordan gravideprosjekter kan gjennomføres på en god måte. Vi tror prosjektet kan inspirere andre til å gjøre lignende for å tilrettelegge for gravide, sier juryleder Vibeke Os Bratlie i KLP. Og det har Giskås allerede fått merke. Hun «drukner» i invitasjoner til kurs, seminarer og til arbeidsgivere som vil høre henne fortelle om hva de har gjort så riktig i Helse Sunnmøre: - Det er kjempegøy! Vi har jobbet så mye og så lenge med dette som vi virkelig hadde tro på, og da er det ekstra gledelig når andre plutselig blir interessert i det også, sier Giskås, som lover at premiepengene ikke skal forsvinne i «det store sluket». - Vi ønsker at de skal øremerkes inn i livsfaserelatert aktivitet i Helse Sunnmøre, smiler hun. Sjekk denne listen: I snitt har de 225 gravide som har deltatt stått i arbeid til uke ansatte har stått i arbeid hele svangerskapet (til uke 37) Det er gjennomført 498 individuelle trekantsamtaler (leder, ansatt og jordmor) 179 saker er avsluttet (ansatte - Blir tatt på alvor Mariann Urke er en av de syv gravide på medisinsk sengepost. - Ein blir tatt på alvor og det blir tilrettelagt etter behov, sier hun til KLP Magasinet. - Det fungerer veldig bra. Grunna oppfølging og tiltak, som dette prosjektet, kan vi jobbe lenger uten å bli sjukemeldt. Det kan vere ganske hektiske dager, med tunge løft, full avdeling og masse springing, og klart det blir tyngre jo lenger man er «på vei». Då er det så flott at ein får individuell oppfølging utifrå kva behov den enkelte gravide har, sier hun. - Hvilke tiltak har du tatt del i? - Eg har hatt trekantsamtale med jordmor og avdelingsleder omlag ein gong per måned. Der blir det fokusert på korleis det går på jobb og korleis forma di er. Utifrå det som kjem fram under samtale, blir det satt igong tiltak. Dette er mitt andre svangerskap og eg har nå omlag fem veker igjen før eg skal uti permisjon. No har eg gått ned i 80 prosent stilling. Det gjer at eg kan holde ut lenger på jobb og vere meir opplagt dei dagane eg er på jobb. - Hvordan opplever du å bli tatt i mot av ledelse/arbeidsgiver som gravid? - Ein blir tatt på alvor og det blir tilrettelagt etter behov. Avdelingsleder gjer alt ho kan for at vi skal ha det bra, og spør oss undeveis. No er vi faktisk 7 gravide på same avdeling, så det er nok ingen lett jobb å tilrettelegge for alle, men det har i alle fall fungert optimalt for min del. Vi har alle forskjellige behov, nokre er friske og raske, andre slit med bekken, rygg, kvalme osv. Det er kjekt å kunne jobbe og ikkje føle seg som ei belastning dersom ein skulle trenge tilrettelegging, sier Mariann Urke. har født) Gravide ansatte fra 52 ulike seksjoner! Noen av tiltakene i Helse Sunnmøre: og 31 ulike yrkesgrupper ved Helse Sunnmøre har deltatt 148 har fått tilrettelagte arbeidstid 198 har fått tilrettelagte arbeidsoppgaver Det er ansatt jordmor i 20 prosent stilling på Ålesund sykehus og en jordmor på Volda sykehus. Lederne ble oppfordret om å ta kontakt med jordmor så raskt som mulig når det ble kjent at en ansatt var blitt gravid. Jordmor møtte den gravide og nærmeste leder på deres arbeidssted til kartleggingssamtale og hadde i gjennomsnitt to-tre oppfølgingssamtaler i løpet av svangerskapet. Trekantsamtale mellom leder, den ansatte og jordmor med fokus på her-og-nå situasjonen og behovene til den enkelte gravide, og det ble utarbeidet en individuell oppfølgingsplan. Forsøk med fritak for, og skjerming fra, konkrete arbeidsoppgaver (tunge løft, høyt arbeidstempo og utagerende pasienter). Ekstra personell på utvalgte vakter. Lunsjmøter for gravide med informasjons- og erfaringsutveksling en gang i måneden. Aktiv bruk av virkemidler som bedriftshelsetjeneste, gradert sykemelding, tilretteleggingstilskudd, svangerskapspenger, fritak fra arbeidsgiverperioden og aktiv sykemelding. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Tema tittel her Stryn omsorgssenter vinner med sitt prosjekt «Trivsel på jobb et nærværsprosjekt ved Stryn omsorgssenter». Vi er veldig stolte og glade for prisen, det er en anerkjennelse av den viktige jobben vi gjør hver eneste dag, sier områdeleder Anette Frandsen. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Gunhild Sindre KLPs arbeidsmiljøpris Alle har ansvar for egen trivsel - For de ansatte betyr det utrolig mye å kunne si «Dette er MIN arbeidsplass vi har vunnet pris for arbeidsmiljø», sier Frandsen, og legger til: - Vi som jobber i pleie og omsorg har en hard arbeidshverdag med tøffe betingelser det er deilig å få lov til å skryte litt av at vi har fått til økt trivsel på jobben. Og jeg tror det øker de ansattes eierskap og stolthet til arbeidsplassen, som er veldig viktig. Kanskje vil også en slik pris bidra til bedre rekruttering at vi blir en mer attraktiv arbeidsplass, sier Frandsen. Systematisk I juryens begrunnelse legges det vekt på at Stryn omsorgssenter har jobbet systematisk med å kartlegge arbeidsmiljøet og følge opp resultatene med et bredt spekter av tiltak. Målet har vært økt arbeidsnærvær. Sykefraværet ved senteret er mer enn halvert i løpet av prosjektperioden, fra 12,1 prosent til 5,1 prosent. - Partssamarbeid og rolleavklaring har vært viktig for måloppnåelsen. Dette er langsiktig, grundig og godt arbeid som har ført til nedgang i sykefravær, mindre bruk av vikarer, økt trivsel og økt kvalitet på tjenestene. Ledere og ansatte tar i fellesskap ansvar for arbeidsmiljøet, sier juryens leder Vibeke Os Bratlie i KLP. Felles mål Områdeleder Frandsen mener at felles mål og verdier er helt grunnleggende for å bygge et godt arbeidsmiljø: - Vi har vært veldig bevisst på mål og verdier og hva de betyr for oss. «Dette er det vi ønsker» har vi sagt - og vi har lagt mening i det. Alle har et ansvar for egen trivsel også på jobben. Det er ikke bare et ledelsesansvar. Alle må bidra. I tillegg må alle ansatte føle at de blir sett og anerkjent, sier Frandsen. Samtidig er informasjon veldig viktig for å føle seg inkludert. - Vi har laget en informasjonsperm, der alle har ansvar for å oppdatere seg på nyheter som er relevant for arbeidsplassen, sier Frandsen. Et foregangsprosjekt på Stryn! - Denne prisen er veldig hyggelig, og en inspirasjon til å stå på videre og overføre de gode resultatene til de andre enhetene i kommunen, sier rådgiver Torfinn Moen i Stryn kommune. Prosjektet ved Stryn Omsorgssenter ble startet etter en markant økning i sykefraværet i Vi startet der problemet var størst innen pleie og omsorg. Det arbeidet har takket være god innsats og mye engasjement, gitt gode resultater og vi skal nå overføre erfaringene til barnehagene i kommunen. Vi har også startet et eget gravideprosjekt, og i begge disse prosjektene vil vi bruke det vi har lært fungerte for Stryn omsorgssenter, sier Moen. Kommunen ble IA-bedrift i 2002, og resultatene fra prosjektet ved Stryn Omsorgssenter har resultert i forbedringer i interne rutiner. - Vi trodde nok at rutiner, arbeidsoppgaver og roller var klarere definert på arbeidsplassen enn det viste seg å være tilfelle, sier Moen. - Hvilket enkelttiltak vil du trekke frem som spesielt vellykket? - Det ble gjennomført samtaler med alle langtidssykemeldte ved omsorgssenteret, og en av disse etterlyste opplysninger om rettigheter og plikter man har som sykemeldt. Dette resulterte i utarbeidelsen av en folder som tar for seg all informasjon om hvilke rutiner som gjelder ved sykemelding, forklarer Moen. Dette har hatt god effekt; spillereglene er avklart, det opprettes en kontakt mellom partene, og det blir enklere for begge parter å gjøre sitt. - Før var det mer overlatt til den enkelte leder å følge opp. Nå er rutinene slik at alle skal få den samme oppfølgingen, sier Torfinn Moen i Stryn kommune. Hun trekker frem opprettelsen av et eget trivselsteam, som et av de viktigste enkelttiltakene: - Det består av en representant fra hver avdeling og enhet. Disse har ansvaret for å dra i gang trivselstiltak for alle medarbeiderne per i dag 132 ansatte i 74 årsverk. Løfte riktig I forbindelse med Nærværsprosjektet er det iverksatt et delprosjekt i «Forflytningsteknikk». Alle ansatte skal igjennom et kurs i forflytningsteknikk altså hvordan man løfter og flytter pasienter og brukere på en best mulig måte. - Kurset skal repeteres en gang i året, og vi har fått utdannet egne ansatte til å være instruktører, sier Frandsen. - Målet med dette er å unngå skader, belastningslidelser og slitasje på de ansatte og ikke minst skal brukerne oppleve trygge og sikre forflyttninger, sier Frandsen. Og hva skal premiepengene på brukes til? Jo, tiltak som kan sveise de ansatte ennå tettere sammen! Noen av suksessfaktorene i prosjektet ved Stryn omsorgssenter: Utvikling av møteplasser for ledere og ansatte Informasjon om det som skjer i virksomheten Utarbeidelse og bruk av rutiner knyttet til arbeidsmiljø Fokus på arbeidsglede og trivsel Bruk av LØFT-metodikk i utviklingsarbeid Fokus på forebyggende ergonomiske tiltak God forankring hos ansatte, ledelse og tillitsvalgte 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 KLPs arbeidsmiljøpris Et sted der alle er på sitt beste Vi er veldig begeistret for å få prisen, og det er en flott anerkjennelse av arbeidet vi har gjort, sier administrerende direktør Halvard Pettersen. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Ole Aalo «Vi tror at hvis du trives på jobben, så er det lettere å gå på jobb, selv om du kanskje ikke føler deg helt i form». Administrerende direktør Halvard Pettersen Vesterålskraft Nett AS er vinneren av bedriftsklassen for sitt prosjekt «Vesterålskraft som helsefremmende arbeidsplass et sted der alle er på sitt beste». Kraftselskapet har valgt å ha fokus på det som fungerer, og på at arbeidsplassen skal være et sted der alle kan være på sitt beste. Ett av resultatene de har oppnådd gjennom målrettet arbeid over to år, er å redusere sykefraværet med 4,7 prosent. - Det er vanskelig å si hva resultatet hadde vært uten dette arbeidet, men vi tror at hvis du trives på jobben, så er det lettere å gå på jobb, selv om du kanskje ikke føler deg helt i form, sier Pettersen. I Vesterålen har alle de 60 ansatte fått anledning til å delta i arbeidet med å skape Helsefremmende arbeidsplasser (HeFa). - Vi har opplevd at svært mange har kommet med innspill og ideer til tiltak og at gjennomføringsviljen har vært god, sier personalkonsulent Sølvi Lunde Grindstein. Overføringsverdi Juryen ønsker også å trekke frem Vesterålskraft Netts positive arbeid for å skape en helsefremmende arbeidsplass, noe som har overføringsverdi også til andre arbeidsplasser. - Virksomheten har jobbet med mange ulike tiltak, alt fra fysisk aktivitet, sosialt samvær, omdømmebygging og lederutvikling til mer strukturelt HMS-arbeid, sier Os Bratlie. Fra juryens begrunnelse heter det: «Tiltakene er godt forankret hos ledelsen som også har deltatt i aktivitetene. Det er blitt større tydelighet og forutsigbarhet rundt fordeling av ansvar og oppgaver. Mange har opplevd at de får mulighet til å utnytte flere sider av seg selv fordi de nå blir «sett og hørt». Det oppleves triveligere å være på jobb og tilstedeværelsen har økt. Sykefraværet har gått ned fra åtte prosent ved oppstart i 2008, til 3.3 prosent ved prosjektets avslutning i 2010.» - Dette er et eksempel på et godt gjennomført HMS-prosjekt, med gode resultater. Vi gratulerer Vesterålskraft Nett AS med prisen. De har lagt stor vekt på aktivt medarbeiderskap. I det legges at alle ansatte skal motiveres til å ta ansvar for egen helse og for egen og andres trivsel, sier juryens leder Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder HMS i KLP. Aktivitetsdag Og nettopp trivsel har stått høyt på agendaen. I tre år har selskapet arrangert en egen aktivitetsdag for alle ansatte, der felles opplevelser har stått på agendaen: - Vi har brukt tid og ressurser på å samle alle til en felles dag der vi har klatret, padlet og brukt den storslåtte naturen som omgir oss, til å gjøre ting sammen. Dagene har blitt avsluttet med «sosial trening», humrer Pettersen. - Det har vært en viktig arena der vi også har fått jobbet med teambuilding, grupper har måttet jobbe sammen for å løse helt andre utfordringer enn de man treffer i hverdagen. Det har gitt gode resultater, sier Lunde Grindstein. - Hva skal dere bruke prispengene til? - Det har vi ikke bestemt oss for ennå men vi har bedt de ansatte komme med forslag og vi har allerede fått inn mange gode ideer. Den eneste føringen vi har gitt er at vi skal bruke pengene på fortsatt utvikling av arbeidsmiljøet. Og det er viktig at de blir brukt slik at det kommer flest mulig ansatte til gode, sier Pettersen til KLP Magasinet.!Dette er noen av tiltakene Vesterålskraft Nett AS har gjennomført i sitt prosjekt «Vesterålskraft som helsefremmende arbeidsplass et sted der alle er på sitt beste»: Lederutvikling for mellomledere Bygge stolthet over arbeidsplassen blant de ansatte Tiltak med spesielt fokus på fysisk aktivitet og helse med en sosial profil Det helsefremmende aspektet inn i medarbeidersamtalene og allmøter Internavis Verkstedkvelder (åpen verkstedhall for bilmekking etc.) Sosialt samvær på jobben en fredag i måneden Systematisk oppfølging av lærlingene Opprette faste møtestrukturer Større forutsigbarhet og delaktighet ved omfordeling/fordeling av arbeidsoppgaver Jobbrotasjon Fokus på orden og renhold Bedriftsklubb Verkstedleder Sigurd Opdahl i full sving på verkstedet. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 HMS Tema tittel her Askim Videregående skole var en problemskole med mye innbrudd og hærverk. Nå er situasjonen en ganske annen. Tekst og foto: Christine Kristoffersen! Bewator det integrerte systemet Var lei av innbrudd og hærverk: Holder tyvene unna med nytt alarmsystem Grunntanken bak Bewator 2010 er å beskytte både bedriftens materiell og personers tilhørighet. Bewator 2010 er et unikt, integrert sikkerhetssystem, med innbruddsalarm, adgangskontroll, branndeteksjon og videoovervåking, beregnet for bedrifter der man krever full kontroll over sikkerheten. Gir mulighet til sentral overvåkning av en eller flere bygninger, og med alle personrelaterte funksjoner i et og samme system. Inneholder alle de funksjoner som kreves av et moderne «Security mannagement system», med muligheter for å overvåke, påvirke og følge opp alt når det gjelder sikkerheten. (kilde: Siemens) Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring (til venstre) og skolens bygg- og vedlikeholdsleder Geir Olsen. Etter at vi installerte det nye alarmsystemet vårt med full adgangskontroll har vi nesten ikke opplevd innbrudd, sier bygg- og vedlikeholdsleder Geir Olsen ved skolen. Askim Videregående skole består av mange bygninger, og ligger litt for seg selv helt inntil skogkanten. Den har mange pc-er og projektorer det er lett å omsette. Det var så lett å snike seg ubemerket inn om kvelden. Da var ofte dørene åpne fordi skolen var utleid til ulike kurs eller arrangementer. Vel innenfor var det bare å gjemme seg til alle hadde gått, og så foreta et enkelt «utbrudd» med verdisakene under armen. Det gjorde det lett å komme seg unna selv om alarmen skulle gå, forteller bygg- og vedlikeholdsleder Geir Olsen. Imponert Ja, det er blitt noen år siden jeg var på besøk her forrige gang og vi diskuterte hva som kunne gjøres med problemene deres, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring. Han er tilbake på skolen for å se på det nye alarmsystemet som er kommet på plass siden forrige gang og for å høre om hvilke erfaringer skolen har gjort seg. Jeg må si jeg er imponert over hvordan skolen selv grep tak i saken og tok initiativ til å finne en varig løsning på problemene. En slik vilje til skadeforebygging står det respekt av, smiler Grønsholt. Geir Olsen kan ikke annet enn å takke for rosen. Han var en av dem som tok initiativet til det nye alarmsystemet, og var med å planlegge hvordan det skulle være. Noen startproblemer - Vi valgte et alarmsystem som heter Bewator 2010 fra Siemens. Det er et helhetlig system som gir oss en kombinert «skallsikring» og adgangskontroll i ett, forteller Olsen. Det vil si at når skolen er stengt er det i overkant av 20 dører som fungerer som inngangsdører. Resten av dørene som fører ut kan bare brukes til rømningsveier hvis brannalarmen skulle gå. Hvorfor ville dere ha et slikt omfattende system? For å sikre byggene mot tyveri. Fra min datamaskin kan jeg bestemme hvem som skal ha adgang til hvilke bygg. Og når vi leier ut lokalene våre får gjestene bare adgang til de rommene de leier. På den måten hindrer vi at uvedkommende går inn i tomme bygg der de ikke har noe å gjøre. Dessuten loggfører kortsystemet hvem som går inn og ut gjennom dørene i den tiden skolen er stengt. Hva syns leietakerne deres? De bruker jo som oftest skolen etter stengetid. De fleste er positive. I stedet for å stå og vente på at en vaktmester skal komme og låse opp, bruker de bare kortnøkkelen til å komme seg inn dit de skal. Og det ser de på som en fordel. Har det vært noen problemer med det nye systemet? Ja, litt feilbruk og falske alarmer har vi hatt. Men det er det ikke leietakerne våre som har stått for, snarere de fast ansatte. Særlig i begynnelsen var det en del misforståelser, forteller Olsen. På sikt ønsker han seg videoovervåking også, og at alarmen kobles opp mot brannalarmen. Hvorfor vil du ha videoovervåking? For å forebygge hærverk. Og for å forebygge stjeling på dagtid når skolen er åpen. Sånn som det er nå hender det fortsatt at vi har tyverier i skoletiden. Det kunne kameraovervåking kanskje sette en stopper for. Men foreløpig er det for dyrt for oss, sier Olsen. Har dere hatt noen innbrudd etter at det nye alarmsystemet ble tatt i bruk? Ja, det har vært et par. Men ikke på langt nær så mange som vi hadde før. Sier fra om sabotasje Fagsjef Geir Grønsholt fra KLP Skadeforsikring er opptatt av hvordan andre skoler som også er plaget av innbrudd kan høste lærdom av Askims erfaringer. Hvor mye kompetanse må man ha for å utarbeide et alarmsystem selv slik dere gjorde? Det bør de fleste greie. Etter at vi hadde tatt en risikovurdering av objektet var det bare å sette i gang. Jeg vil anbefale andre som trenger et slikt system om å trekke inn kompetanse på de områder de føler seg usikre, sier Olsen. Bevegelsesdetektorer På Askim videregående har de også valgt å sette inn bevegelsesdetektorer i alle rom som inneholder saker av verdi. Hvis noen oppholder seg i bygget etter at alarmen er slått på, vil detektorene fange opp bevegelsene og utløse alarmen. Før kunne slike detektorer settes ut av drift ved å spraye dem med hårlakk eller putte en tape over. Men ikke de nye de kalles for «antimask»-detektorer og sier fra til systemets datamaskin hvis de blir forsøkt satt ut av spill. Når man tenker på hvor mye vi betalte i egenandel hver gang det var innbrudd har det nye alarmsystemet vært en god investering, sier Geir Olsen. Vi har fått mye igjen for pengene. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Tema Myndighetshjørnet tittel her Helse Overgangsregler i den nye pensjonistbeskatningen Finansdepartementet fremmet 7. januar en proposisjon med endringer i årets statsbudsjettet knyttet til den nye pensjonistbeskatningen. Endringene i pensjonistbeskatningen fra 2011 er til fordel for de fleste pensjonister med lav til middels inntekt, blant annet fordi den skatten de betaler av kapitalinntekter og arbeidsinntekter vil reduseres til samme nivå som for alle andre skattytere. Det finnes imidlertid noen tilfeller hvor også pensjonister med lav til middels inntekt kan få skjerpelser. De det gjelder vil få kompensert en andel av skatteskjerpelsen over et bunnivå som er lagt inn av administrative hensyn (600 kroner for enslige og 1200 kroner for ektepar). Desto lavere bruttoinntekt, desto mer av skjerpelsen blir kompensert. Enslige med samlet bruttoinntekt under kroner og ektepar med samlet bruttoinntekt under kroner, vil få kompensert hele skjerpelsen over bunnivået. Ved stigende bruttoinntekt reduseres kompensasjonen, inntil den faller helt bort ved en bruttoinntekt på kroner for enslige og kroner for ektepar. I 2012 og 2013 trappes kompensasjonen gradvis ned, inntil alle pensjonistene skattlegges etter ordinære regler i Bedre rustet mot finanskriser I slutten av januar la finanskriseutvalget fram utredningen som skal gjøre oss bedre rustet mot finanskriser. Utvalget, som ble ledet av daglig leder av Fafo, Jon M. Hippe, foreslår en rekke tiltak for å videreutvikle finansmarkedsreguleringen i Norge. Blant annet økt nordisk samarbeid om finansmarkedsregulering, ny skatte- og avgiftslegging av finanssektoren og tiltak for å bedre forbrukervernet i finansmarkedene. Utredningen gir et viktig bidrag til forståelsen av den internasjonale finanskrisen og utslagene av krisen i Norge. Det er betryggende at utvalget har funnet fram til en felles forståelse av krisens årsaker og virkninger, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i en pressemelding. Han er helt enig med utvalget i at virkningene i Norge av den internasjonale finanskrisen må ses i sammenheng med hvordan vi har brukt det handlingsrommet vi har i finanspolitikken, pengepolitikken og i reguleringen av finansmarkedene. Utredningen er nå sendt ut på høring, med tre måneders høringsfrist. Stadig flere interessert i fritt sykehusvalg På landsbasis kontaktet om lag Kontoret for fritt sykehusvalg i Norge i fjor. Dette er en økning på 18 prosent siden Nye AFP-vedtekter for tidligere statsforetak Arbeidsdepartementet endret 21. desember vedtektene for Fellesordningen for AFP, som er AFPordningen for privat sektor. Bakgrunnen var at ansiennitetskravene i den nye AFP-ordningen for privat sektor som trådte i kraft 1. januar 2011, ble endret i forhold til gammel AFP-ordning. Problemet med ansiennitetskravene gjaldt blant annet for ansatte som jobbet i Statens vegvesen, og som ble med over i Mesta da bedriften ble skilt ut fra Statens vegvesen 1. januar Mesta beholdt AFP-ordningen i Statens Pensjonskasse en periode, og hadde fritak fra Fellesordningen. Mesta oppfylte dermed ikke kravene om tre år i ordningen før , noe som innebar at ansatte i Mesta som er født i 1948 eller før, ikke oppfylte kravene om å gå av med ny AFP. Vedtektene ble endret slik at ansatte i Mesta og andre foretak i lignende situasjon kan søke om at arbeidstakerne kan få med seg ansienniteten fra Statens Pensjonskasse over til Fellesordningen. Uførereform utsatt Arbeidsdepartementet sendte 7. desember brev til Stortinget om at proposisjonen om uførereformen ikke blir lagt fram i desember som tidligere varslet, og at man vil komme tilbake til Stortinget med nytt fremleggelsestidspunkt snarest mulig. Arbeidsdepartementet begrunner utsettelsen med at uførereformen er svært omfattende med store konsekvenser, og at det kreves noe mer tid enn varslet å få proposisjonen framlagt. Fritt sykehusvalg svarer daglig på spørsmål om ventetider, rettigheter og kvalitet i sykehusene. Den største andelen som ringer kommer fra helseregionen sør-øst. Men en økning på 27 prosent fra i fjor kontaktet om lag pasienter, pårørende, fastleger og andre fra denne helseregionen Kontoret for fritt sykehusvalg i Retten til fritt sykehusvalg gjelder ved planlagte undersøkelser og behandlinger ved alle offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, samt private sykehus som har inngått avtale med et regionalt helseforetak. Bosatte nær sykehus bruker sykehusene mer Bosatte i sykehuskommuner benytter sykehusenes poliklinikker og dagbehandlingstilbud mer enn andre. Det viser en undersøkelse gjennomført av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Både i Helse Nord, Helse Midt og Helse Vest har vertskommuner gjennomgående høyere forbruk av polikliniske tjenester og liggedøgn for de eldste, og da særlig for medisinsk øyeblikkelig hjelp. Liggedøgnsforbruk knyttet til medisinsk øyeblikkelig hjelp for pasienter 80 år og over er høyest i nord, men forskjellene mellom vertskommuner og andre kommuner er størst i Midt-Norge. De laveste absolutte ratene for polikliniske konsultasjoner finner vi i Helse Nord, og de høyeste i Helse Midt. Utvidet mandat for nasjonalt råd Helse- og omsorgsministeren har oppnevnt nytt nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Hun har utvidet rådets mandat slik at det også omfatter omsorgstjenestene. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ble oppnevnt for første gang i Det nye mandatet vektlegger også folkehelse og forebygging i sterkere grad sett i sammenheng med oppfølging av samhandlingsreformen, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding. Hun ønsker at alle skal kunne fremme forslag til saker som rådet bør drøfte, og at det legges stor vekt på åpne høringsmøter. Det nye rådet består av 15 kvinner og 10 menn, og skal ledes av helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Direktør Geir Stene-Larsen i Folkehelseinstituttet blir ny nestleder. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Startlån «Karlsøy kommune har vært veldig velvillige, imøtekommende og hjelpsomme. Da vi søkte om lån, fikk vi svar veldig raskt» - Vi trenger unge familier Fikk endelig mulighet til å kjøpe egen bolig Etter seks år i Tromsø vendte Gunhild Robertsen og Tony Henriksen Jensen hjem til Karlsøy sammen med sønnen på fire år. For den unge familien var startlånet fra kommunen tungen på vektskålen for at de kunne flytte hjem igjen. Tekst: Caroline Greiner Foto: Camilla Johannessen På hjemplassen til mannen kjøpte de et tredve år gammelt hus, som de har totalrenovert. Det er utrolig godt å ha sitt eget sted å bo. Vi har det mye bedre med vårt eget hjem. Jeg merker på sønnen vår at han har fått en egen trygghet. Det er hans og våres hjem, sier hun. Egenkapital Unge nyetablerte familier i dag kan ha problemer med å ha egenkapital til å kjøpe bolig. Bankene krever minimum ti prosent egenkapital for å gi lån. Karlsøy kommune har vært veldig velvillige, imøtekommende og hjelpsomme. Da vi søkte om lån, fikk vi svar veldig raskt, sier Tony Henriksen Jensen. Det er toppfinansieringen vi har fått gjennom kommunen. Lånet har gode betingelser. Det er god rente og avdragsfritt i fem år. At kommunen kunne gi oss dette lånet gjør at hverdagen for min lille familie er lettere enn med et dyrere lån, sier han. Betaler til seg selv Hvis man eier sin egen bolig, blir man også mer bofast. Det er ikke like lett og bryte opp og dra fra hjemmet ditt som du eier, som det er hvis du leier en bolig. Det er også økonomisk å betale ned på et eget lån, i forhold til å leie. I Tromsø betalte vi ti tusen i måneden til en utleier. Her betaler vi hver måned et beløp som går til oss selv. Det føles mye bedre, ser Robertsen. Flere vil hjem Av de unge, utflyttede fra Karlsøy som studerer i Tromsø, reiser de fleste hjem i helgene. Mange har lyst til å flytte hjem. Problemet er at det ikke finnes hus eller tomter til de unge som vil hjem. I husene bor det i dag gamle mennesker. Når de går bort, selges ikke husene, men blir stående som hytter, forteller Robertsen. Hun oppfordrer kommunen til å bli bedre til å markedsføre mulighetene ved å bo i kommunen ovenfor de som ønsker å flytte hjem. Rådmannen Jan-Hugo Sørensen i Karlsøy er sikker på at kommunens offensive bruk av startlån fra Husbanken er en hovedgrunn til at det er mange unge, nyetablerte i kommunen. Vi trenger unge familier, sier Sørensen. Det ser ut til at de har lykkes. Befolkningsutviklingen i Karlsøy er sunnere enn andre sammenliknbare distrikts- og kystkommuner. Det er flere barnefamilier som etablerer seg i øykommunen utenfor Tromsø. Vinn-vinn Startlån er en vinn-vinn situasjon for kommuner. Vi kan tilby rimelige lån til boligkjøpere, og det er nesten ingen risiko for kommunen å låne ut penger, sier Sørensen. Han innrømmer at kommunen er raus når det gjelder å tildele startlån. Vi tilbyr i enkelte tilfelle hundreprosent finansiering, men vanligvis bidrar vi med toppfinansiering av boliganskaffelsen. Vi bistår i de tilfellene der boligkjøpere ikke har egenkapital og ikke får boliglån i private banker. Det er ikke bare unge søkere som får startlån, men også godt voksne søkere har fått innvilget søknaden, sier han.! Karlsøy kommune Stabile innbyggere Hvis du eier din egen bolig er du også en mer stabil og tilfreds innbygger. Det viser seg at det går bedre med innbyggere som makter å anskaffe seg sin egen bolig. Kommunen får tilfredse og stabile innbyggere, sier Sørensen. Samtidig innfrir kommunen det lovmessige i forhold til å hjelpe mennesker å etablere seg i kommunen, sier Sørensen. Hvert år er det mellom 10 og 15 familier som etablerer seg i Karlsøy fordi de får tilsagn om Startlån fra kommunen. For en liten kommune er disse familiene svært verdifulle. Sørensen tror mange kommuner kan være avventende til ordningen fordi de tror det innebærer en stor risiko. Vi har hatt minimalt med tap på ordningen, sier han. Flere innbyggere gir også bedre kommuneøkonomi. Kommunen får statlige rammetilskudd og høyere skatteinntekter, stabil arbeidskraft og kommunen markedsfører seg som en god kommune å bo i. Organisering I Karlsøy kommune er startlånsordningen finansiert med at beslutningsmyndigheten er delegert til rådmannen. Beslutningene blir tatt i en gruppe bestående av økonomisjefen, boligkonsulenten og helse- og sosialsjefen, i tillegg til rådmannen. Vi kan ta avgjørelser på kort varsel. Søker kan få tilsagn om lån om så på dagen hvis det er behov for det, avslutter Jan-Hugo Sørensen. Består av over 600 øyer og holmer, hvorav fem øyer med bosetning. Det bor omtrent 2300 innbyggere i kommunen og de lever i hovedsak av fiskeri. Karlsøy er en times kjøretur nordover fra Tromsø. 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Startlån - En sjanse til å etablere seg i egen bolig Startlån er gull verdt, sier Snorre Sundquist, regiondirektør i Husbanken Hammerfest. Startlån lånes ut fra Husbanken, og potten er i følge Sundquist uutømmelig. Kommunene bestemmer selv hvor mye de ønsker å ta opp. Det er lite tap for kommunene med startlån. Samtidig er det et godt virkemiddel for å få innbyggere til å etablere seg, påpeker han. Det er kommunen selv som best vet hvor skoen trykker. De står fritt til å bestemme til hvem og hvordan de vil låne ut pengene. Erfaringsmessig er det lite tap for kommunen å benytte seg av ordningen. Startlån kan være med på å gi folk en sjanse. En sjanse til å etablere seg i egen bolig. I stedet for å leie, så eier du din egen bolig. Vi ser også det at bruk av ordningen frigjør midler fra sosialbudsjettet. Dette er penger som kan brukes andre steder i en ellers trang kommuneøkonomi, sier Sundquist.! Hva er startlån? Startlån er en ordning der Husbanken låner ut penger til kommunen som igjen låner ut til personer som skal etablere seg i egen bolig. Som hovedregel gis startlån i tillegg til banklån, dvs. at låntaker låner et beløp i egen bank (grunnfinansiering), og får låne resten i kommunen (toppfinansiering). Kommuner bestemmer selv hvordan de vil låne ut pengene. Startlån gis til enkeltpersoner som har problemer med å komme seg inn i boligmarkedet. Du kan få startlån til kjøp eller utbedring av bolig. Startlån kan også gis til refinansiering av lån. Unge kan søke KLP Banken Hvordan søker man lån i KLP? Det enkleste er å søke lån i KLP Banken når du er innlogget i nettbanken på Her finner du også en enkel lånekalkulator. Dersom du ikke er kunde fra før, kan du søke lån fra våre nettsider. Før et lån kan etableres må alle som søker gå gjennom «bli kunde» prosessen på bankens nettsider. Da får man automatisk tilgang til å bruke nettbanken og etablere brukskonto og sparekonto. KLP har i alt lånt ut ni milliarder kroner til boligetablering. I stor utstrekning er det folk som jobber i kommuner, helseforetak og bedrifter med pensjonsordning i KLP som benytter seg av tilbudet. Startlån fra Husbanken kan kombineres med boliglån fra KLP, sier Torgeir Gustafson i KLP Banken. - Det kan være en god ordning for unge førstegangsetablerere. Så når en mangler nødvendig egenkapital kan det derfor være lurt å undersøke hva slags ordninger bostedskommunen har, sier han. Han anbefaler også å undersøke om det er mulig å oppnå tilleggssikkerhet i eksempelvis foreldres bolig. - Dersom man har fast inntekt og husholdningens totale inntekter vurderes som ok i forhold til total gjeld, kan KLP Banken yte lån. En generell tommelfingerregel er at en husholdning med en samlet brutto årslønn på kroner ikke bør ha en total belåning på mer enn tre ganger brutto årsinntekt. Men dette er naturligvis svært individuelt og ved behov behandles hver søknad basert på den enkeltes økonomiske situasjon, opplyser Gustafson. 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 Tema tittel her Tema tittel her Får norsk infrastruktur på rett vei KLP Kommunekreditt er i dag engasjert i 12 ulike infrastrukturprosjekter med et forpliktet lånebeløp på over fem milliarder kroner. Og flere prosjekter er til vurdering. Tekst: Peder Ullevold Foto: Scanpix Blant prosjektene som KLP Kommunekreditt er med på å finansiere er veiprosjektene E18 Vestfold, E6 Gardermoen-Moelv og Oslofjordtunnelen. I tillegg har KLP Kommunekreditt de siste to årene fått innfridd lån til ferdigstilte prosjekter på omlag 1,6 milliarder kroner. Av ferdigstilte prosjekter er flere på nordvestlandet og i Trøndelag, som eksempelvis Sunnfjordtunnelen, Fjærlandsvegen og Hitra Frøya Bompengeselskap. Politisk interesse - Denne type prosjekter har stor politisk interesse og det er veldig positivt at KLP kan bidra til å finansiere infrastrukturprosjekter her til lands. Flere prosjekter står på vent, men med daglig mediefokus på vei-, tunnel-, bro- og togstandarden i Norge, vil dette være et attraktivt område å engasjere seg i for utlånere med konkurransedyktig finansiering, sier Arnulf Arnøy, administrerende direktør i KLP Kommunekreditt. - KLP har i flere omganger understreket at infrastruktur og miljø er samfunnsprosjekter som er interessante områder å investere i, legger han til. Raskere fremdrift Selv om tradisjonell finansiering over statsbudsjettet fortsatt er dominerende ved utbygging av infrastruktur, er det etter hvert gjort erfaringer med flere typer alternativ finansiering. Eksempler på utprøvde finansieringsformer er flerårig budsjettering, statlige lån, statlige aksjeselskaper og offentlig privat samarbeid (OPS) med privat finansiering. De ulike formene for prosjektfinansiering har mange av de samme fordelene og ulempene i forhold til dagens modell. De viktigste fordelene er økt vektlegging av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, raskere fremdrift, raskere realisering av gevinster og mer effektiv prosjektgjennomføring. Tilleggsmidler De siste ti årene har det i mange land blitt benyttet ulike alternative finansieringsformer for prioriterte samferdselsinvesteringer. I noen sammenhenger er dette utløst av knapp tilgang på offentlige midler og behov for tilførsel av tilleggsmidler fra privat sektor. Her til lands diskuteres det om lånefinansiering er samfunnsøkonomisk lønnsomt så lenge vi har «penger på bok». - Behovet for investeringer i infrastruktur er i størrelsesorden 500 til 900 milliarder kroner, mens myndighetene bevilger omlag ti milliarder kroner årlig. Det er et veldig stort gap. Når behovet for investeringer i infrastruktur er så stort så har KLP Kommunekreditt et bestemt ønske om å være med i finansieringen, sier Jan Olav Tryggestad, assisterende direktør og fagansvarlig for infrastruktur i KLP Kommunekreditt. Store samfunnsmessige gevinster - I tillegg engasjerer vi oss i arbeidet med nye finansieringsalternativer for å få bygget mer vei raskere. Et slikt arbeid pågår og resultatet vil presenteres snart, sier Tryggestad. -I den grad alternative finansierings- og gjennomføringsformer gir raskere fremdrift og lavere kostnader, gir de ulike typer gevinster for samfunnet. En raskere fremdrift innebærer at nytten av kortere reisetid, mindre forsinkelser, økt sikkerhet og bedre miljø kommer tidligere. En eventuell reduksjon i kostnadene gir reduserte utbetalinger for staten. Over tid kan dette gir om for flere prosjekter, med tilhørende gevinster, understreker Jan Olav Tryggestad. 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Kommunekonferansen Påmeldingsfrist 28. februar innengå inn 21. februar Gå inn på klp.no/bedrift Tema tittel her Torsdag 10. mars Sted: Rica Nidelven Hotel, Havnegt. 1-3 Foran kommunevalget skjerpete motsetninger Ordstyrer: Arnulf V. Arnøy, KLP Kommunekreditt Registrering, kaffe Åpning og forventninger Fylkesordfører Tore O. Sandvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune Foran kommunevalget skjerpete motsetninger Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete Hvilken medisin trenger kommunene - radikal omlegging? Stortingsrepresentant Trond Helland, Kommunalkomiteen Lunsj Ny giv og nye løsninger for kommunene Stortingsrepresentant Ola Borten Moe Norge må ha vei Prosjektleder fergefri E39 Stavanger Trondheim, Olav Ellefset Kaffe Lav rente lenge - eller på tide å binde renten? Sjefsøkonom Frank Jullum Finanskrisen en velsignelse for kommunene Rådgiver Jon Gunnar Pedersen, Arctic Securities Endringsevne og endringsvilje i kommunene Marvin Wiseth, direktør i SMN og tidligere ordfører i Trondheim kommune Konsert i Nidarosdomen Middag med underholdning Fredag 11. mars Sted: Rica Nidelven Hotel, Havnegt Åpning KLP som samarbeidspartner Konsernsjef Sverre Thornes, KLP Helse og omsorg i privat regi trussel eller redning? Liselott Kilaas, administrerende direktør i Aleris ASA Helse og omsorg i privat regi en fallitterklæring? Forfatter og samfunnsdebattant Magnus Marsdal Spørsmål og diskusjon om helsepolitiske retningsvalg Kaffe, utsjekking Skjerpete motsetninger Professor Frank Aarebrot, UiB Ord på veien hjem Ole Gunnar Solskjær Lunsj og avreise - Viktig møteplass for kommunesektoren Liv Signe Navarsete og Ole Gunnar Solskjær er blant foredragsholderne når KLP inviterer til Kommunekonferansen i mars. Tekst: Linda Nilsen Methi I tillegg kommer valgforsker Frank Aarebrot og Senterpartiets Ole Borten Moe til Trondheim for å snakke om «Norge foran kommunevalget skjerpede motsetninger», som er tema på konferansen. Høydepunkt - Dette er for oss og mange andre årets høydepunkt, og vi lover en god konferanse også denne gang. Kommunevalget er en av årets store begivenheter. Sjelden har det vel vært så mange politiske temaer som har berørt og engasjert lokalmiljøer som i år. Jeg håper vi kan få belyst noen av valgene som må gjøres med våre gode innledere på konferansen, sier administrerende direktør i KLP Kommunekreditt, Arnulf Arnøy. - Også i år har vi fått flere av de mest interessante foredragsholderne som er å oppdrive, og vi er sikre på at innleggene vil vise noen av de valg Norge må ta for å sikre velferd og verdiskaping, sier Arnøy. Videreføres Den årlige kommunekonferansen i Trondheim er i regi av KLP Kommunekreditt og har i flere år vært blant de viktigste møteplassene for kommunesektoren her til lands. Konferansen er kjent for sin blanding av faglig innhold, fremragende foredragsholdere og kulturelle opplevelser. - Etter at KLP overtok Kommunekreditt sommeren 2009, videreføres denne faglige og sosiale arenaen for ledende politikere, rådmenn og andre nøkkelaktører i kommune-norge, sier Arnøy til KLP Magasinet. KLP inviterer til Eiermøter 2011 KLP vil arrangere seks eiermøter ulike steder i landet i mars april Representanter fra våre kunder og eiere med offentlig tjenestepensjonsordning i KLP er velkommen til å delta. Formålet med møtene er å gi informasjon om resultater og andre aktuelle saker fra KLP som er interessant for våre eiere. Vi håper på gode diskusjoner, tilbakemeldinger og innspill i møtene. Følgende seks møter er satt opp: Dato Sted 23. mars Oslo KLP-huset i Bjørvika 25. mars Trondheim 29. mars Tromsø 30. mars Bodø 31. mars Bergen 7. april Kristiansand Gå inn på og meld deg på det møtet som passer best! Invitasjoner vil bli sendt ut i februar, og du kan gå inn på klp.no for å melde deg på. Det er valgfritt hvilket møte man ønsker å delta på. 26 KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Veksthus for ledere Fikk kroner i prosjektstøtte fra KLP. Tema tittel her Unik satsning på lederutvikling En historisk satsning på lederskap gjør at ledere på alle nivåer i Rissa kommune i Sør-Trøndelag får delta på lederutviklingskurset «Veksthus for ledere». Tekst og foto: Heidi Løkken Alle kommunens 80 ledere og mellomledere deltar på lederutviklingskurs, i tillegg har 12 potensielle ledere fått plasser. Det utgjør en betydelig del av de 650 årsverkene i kommunen. - Det kan ikke bli for mye fokus på ledelse. Dette skal gjøre Rissa til et enda bedre sted å bo, mener Geir Are Nyeng, personalsjef i Rissa kommune. Han er en av pådriverne i kommunens storsatsning Veksthus for ledere, et toårig lederutviklingsprogram. Forebyggende tiltak De fleste har kjent på kroppen hvor viktig det er med god ledelse i arbeidslivet. En undersøkelse Sintef har foretatt viser at så mye som 60 prosent av fraværet blant hjelpepleiere kan relateres til ledelse. Derfor er dette et viktig forebyggende tiltak, samtidig som god ledelse er avgjørende for å nå de målene vi har satt oss. Dessuten tror vi det er motiverende for lederne at vi satser på dem, sier han. Selv om kommunen bruker mye ressurser på lederutviklingsprogrammet, vil dette lønne seg i det lange løp, forsikrer han. Vi vil få dette tilbake i form av økt nærvær, bedre arbeidsmiljø og bedre kvalitet på tjenestene. Flere kommuner tilbyr lignende programmer, men i Rissa er det spesielle at ikke bare toppledelse og enhetsledere deltar, mener personalsjefen. Som kaller dette en «historisk satsning på lederutvikling». - Vi inviterte alle ansatte til å søke på programmet i rekrutteringsøyemed, det er naturlig å benytte sjansen til å heve kompetansen på fremtidige ledere innenfor kommunen, mener Nyeng. Som mener det ikke hjelper med en god toppledelse i kommunen dersom ikke mellomlederne fungerer godt. Mellomledere kan fort glemmes i slike sammenhenger, men det er jo de som omgås de fleste ansatte og brukere av tjenestene våre i det daglige, understreker han. Utvikling i fellesskap Hovedtema for novembersamlingen er delegasjon og delegering som grunnlag for lederrollens mulighet til tidsstyring og prioritering. Deltakerne jobber i grupper, før de møtes til felles samling hvor de legger frem resultatet av gruppearbeidet. Rådmann Oddbjørn Ressem er selv med på alle samlingene, noe han synes er veldig artig. Det beste med å få lov til å være med, er utviklingen vi opplever i fellesskap. Det er viktig med tilstedeværelse, da bedrer vi forholdene for samarbeid og samhandling. Det er lærerikt for meg også å se hva som skjer på kursene, forsikrer Ressem. Han er glad for at programmet går over to år. En lærings- og endringsprosess tar tid. For å se resultatene må vi ha fokus på tingene over en lengre periode, påpeker han. Gyllen mulighet Det er spenning i salen når gruppene presenterer sitt arbeid, spesielt når rådmannens stab får tilbakemelding på en undersøkelse om hvordan samarbeidet mellom toppledelse og mellomledere fungerer. For toppledelsen er dette en gyllen mulighet til å få tips om ting som kan bedre samarbeidet. For mellomledere betyr det at de kan få belyst områder de føler at det må jobbbes ekstra med. Alle parter benytter seg flittig av muligheten, og det utvikler seg til en dialog. Også ordfører Per Kristian Skjærvik besøker samlingen og kaster glans over begivenhetene. Denne satsningen viser at vi bryr oss om våre arbeidstakere. Det er viktig for folk å bli satt pris på. Og det er viktig for oss å vise at vi bryr oss. Ledelse er å være et team, det er aldri bare jeg, men vi. Derfor er det så viktig at vi alle blir kjent med hverandre. Jeg er stolt av dere, sa ordføreren til forsamlingen. Kata Olsson Avdelingsleder og barne- og ungdomskoordinator ved Familiesenteret i Rissa. Robert Karlsen Avdelingsleder ved Fosen IKT Heidi Nygård Lærer på Skaugdalen skole, potensiell leder. Mer om prosjektstøtte på klp.no/bedrif t/hms-torget Hva har du lært i løpet av programmet? For meg har det vært en stor mulighet til å tydeliggjøre hva lederskap er. Lederskapet kommer på toppen av fagutøvelsen min, og det kan være en vanskelig dobbeltrolle. Hva ønsker du å oppnå? Jeg vil bli en tydelig og dynamisk leder, som inspirerer folk til å ønske å gjøre jobben sin. Det er også viktig å oppnå en felles forståelse av Rissa som kommune, og bidra til et positivt fellesskap. Har du blitt mer motivert i jobben din? Absolutt, jeg føler meg styrket i lederrollen. Det er første gang på mine 14 år i kommunen at jeg opplever å få fokusere på lederskap, og det er veldig verdifullt. Hva har du lært i løpet av programmet? Jeg har fått muligheten til å reflektere over faget mitt, og det er flere verktøy og metoder jeg har kunnet benytte i hverdagen som leder Hva ønsker du å oppnå? Sammen skaper vi en bedre forståelse for hverandre når vi får større kjennskap til hva de andre driver med. Det øker respekten for andre avdelinger Har du blitt mer motivert i jobben din? Jeg har fanget opp ting jeg kan bruke, og det er veldig spennende å høre på kursholder Kjell Dahl, han er svært inspirerende. Hva har du lært i løpet av programmet? Jeg har fått et nytt syn på lederrollen og lært mye om kommunen som organisasjon. Det er spennende fordi jeg får en innsikt i lederrollen som man vanligvis ikke får. Hva ønsker du å oppnå? Egen faglig utvikling og å kunne bidra med kompetanse overfor arbeidsgiver. Jeg tror det kan styrke samholdet på enheten. Hvis muligheten byr seg, kunne jeg godt tenke meg å bli leder selv. Har du blitt mer motivert i jobben din? Som lærer har jeg stor nytte av kurset i forbindelse med klasseromsledelse.! Danskene vil lære av Rissa Antallet deltakere vekker så stor oppsikt at grunnleggerne av programmet fra Danmark velger å komme til Rissa for å se hvordan dette gjennomføres. Steen Visholm, lektor i organisasjonspsykologi ved Universitetet i Roskilde besøker programmet til våren. Programmet arbeider med noen av de samme grunnideer som vi bruker på masterutdanningen i organisasjonspsykologi som jeg er leder for. Det blir opprettet en egen «læringsorganisasjon» som de jobber innenfor gjennom hele prosjektet, forklarer han. Det mest spennende med prosjektet i Rissa er at alle deltakerne også skal samarbeide utenfor læringsorganisasjonen, mener han. Lederne skal tilbake til kommunen og forholde seg til hverandre etter lederutviklingsprogrammet, mens i programmet jeg selv leder, er deltakerne ledere fra forskjellige organisasjoner som ikke jobber sammen til daglig. Derfor vil jeg besøke Norge for å observere fordeler og ulemper ved de to programmene, sier Visholm. Veksthus for ledere: Gjennom 10 samlinger over to år skal 80 ledere og 12 potensielle ledere i Rissa kommune gjennomføre «Veksthus for ledere» et lederutviklingsprogram/universitetsstudium utviklet i samarbeid mellom KS Konsulent AS og Universitetet i Tromsø. Som avslutning kan alle deltakerne ta eksamen som gir 30 studiepoeng, og studiet kan brukes som del av mastergrad i kommunal ledelse. Rådmannen og hans stab, enhetsledere og alle mellomledere deltar i programmet. Formålet er å styrke lederrollen med fokus på mellomlederrollen og utvikle samhandlingen mellom nivåene. Rissa er den åttende kommunen i Norge som gjennomfører denne type lederutvikling. Deltakere fra fire kommuner vært oppe til eksamen med gode resultater. Fire nye kommuner er i gang, og to planlegger oppstart i KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Årets kommunekonferanse i Trondheim 10. og 11. mars 2011 Få med deg to dager med viktige spørsmål og interessante foredragsholdere! Foran kommunevalget - skjerpete motsetninger Dag 1: På talerstolen finner du bl.a. statsråd Liv Signe Navarsete (KRD), stortingsrepresentantene Trond Helland og Ola Borten Moe, samt Marvin Wiseth, direktør i SMN. Dag 2: Foredragsholdere er bl.a. KLPs konsernsjef Sverre Thornes, Professor Frank Aarebrot og Ole Gunnar Solskjær. I flere år har Kommunekreditt arrangert Kommunekonferansen i Trondheim. I år er igjen Trondheim stedet du treffer noen av kommunesektorens viktigste aktører! Her er det duket for faglig påfyll, sosialt fellesskap og noen av de viktigste premissgiverne for kommune-norge på talerstolen. Kommunekonferansen går over to dager, men kvelden før er alle deltakere innbudt til Åpent hus i KLP Kommunekreditts lokaler. Det vil være en konsert for deltagerne i Nidarosdomen om kvelden første konferansedag, samt middag med underholdning på Rica Nidelven Hotell. Sett av plass i kalenderen - hjertelig velkommen! Året er 1949 De fleste nye virksomheter har en tung start. KLP var en suksess fra første stund, i hvert fall sett i forhold til forventningene på forhånd. De første beretningene oser av tilfredshet. I 1949 utgjorde premieinntektene kroner, og det var 307 ansatte i kommunene som hadde pensjonsordning gjennom KLP. Året er var et merkeår i KLPs historie. Samarbeidet med Norsk Kollektiv Pensjonskasse opphørte, og KLP stod på egne bein. Forsikringsbransjen i Norge har vært sterkt preget av konsentrasjon og fusjoner gjennom mange tiår. Quiz 1. Hvilket kulturarrangement har KLP vært hovedsponsor for i 2011? 2. Hva er KLPs visjon? 3. Hva kalles premien som hvert år justeres som følge av lønnsog trygdeoppgjøret? 4. Hva heter den nye administrerende direktør for KLP Eiendom? 5. Hvor mange kommuner har sin pensjonsordning i KLP? Smått og stort Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Inntasting Årets første måned er en travel tid for konsulentene på kundesenteret og rett som det er går det i surr både for konsulenter og kunder: -KLPs Kundesenter God dag! -Ja hei, mitt navn er xxx, skal jeg gi deg personnummeret mitt nå? -Ja, det kan jeg gjerne få. *BEEP BEEP BOOP* -Eh Hallo? -Hva? Å, skal jeg bare si det til deg og ikke taste det inn? Hva er opptjening? Opptjening kan være så mangt. Sannsynligvis var det et kronebeløp denne kunden ønsket å få opplysninger om. - Hei, hvor stor opptjening har jeg i KLP? -12 år og 4 måneder. - Ok, men hvor stor opptjening har jeg da? Kvinner som hater menn En mannlig kundekonsulent får gjennomgå etter å ha forklart hvordan reglene for offentlig tjenestepensjon henger sammen: - Jeg synes vi bør gjøre det sånn at menn føder barn, så skal dere se hvordan det går! Lover og regler Regler er til for å forandres, tenkte sikkert vedkommende som ringte inn med følgende spørsmål: - Hei, det står i vedtaket mitt at jeg bare kan tjene kr ved siden av min AFP pensjon. Men jeg kunne tenke meg å jobbe litt mer. Kan du ordne det? Nytt navn Når kundene tror at slagordet til KLP er en del av navnet kan man ganske sikkert slå fast at markedsføringen har vært vellykket: - Hvor skal jeg sende dokumentene? Til KLP For dagene som kommer i Oslo? For høy pensjon Mange pensjonister er nok enig i at nivået på pensjonene kunne vært høyere. Men det finnes også noen som befinner seg i motsatt ende: - Det må være noe feil her. Jeg mener medlemstiden er for lang og lønnen for høy. Jeg er overrasket over at jeg får såpass mye fra KLP siden jeg får utbetaling fra NAV også! Brannslukker En brannmann har i et ledig øyeblikk ringt til KLP for å få vite mer om sin fremtidige pensjon. Utfordringen oppstår hvis det plutselig skulle begynne å brenne. Kundekonsulent: - Hvis du venter et øyeblikk kan jeg regne litt på det og gi deg en beregning. Brannmann: Ja, det har hvertfall ikke kommet noe utrykning foreløpig. Forbanna Pensjonsreformen opptar mange om dagen og er kilde til både glede, forvirring og irritasjon. En kunde ringer inn og åpner samtalen med følgende uttalelse: - Je e forbanna! Bindende påmeldingsfrist 28. februar For mer informasjon gå inn på eller kontakt Elisabeth Wikdahl på e.post eller på telefon Svar: 1. Melodi Grand Prix. 2. «Den beste partner for dagene som kommer». 3. Reguleringspremie. 4. Gunnar Gjørtz kommuner (av 448) 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 Behov for bilberging? KLP Skadeforsikrings kunder ringer og kommer direkte til NAF - 24 timer i døgnet. Skadeforsikring Ettåring står på egne ben Ett år etter etableringen i personmarkedet, har KLP Banken gitt boliglån for 1,5 milliarder kroner. I tillegg forvalter banken boliglån på vegne av KLP for 7,5 milliarder kroner. To av tre kunder er KLP-medlemmer. Tekst: Preben Sandborg Røe NAF-samarbeid gir trygghet - Samarbeidsavtalen med NAF gir kundene våre trygghet ved at vi er godt representert og tilgjengelige ved skadehendelser over hele landet - 24 timer i døgnet, sier Lars Wiig i KLP Skadeforsikring. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Scanpix 1. februar var det ett år siden KLP Banken ble lansert i personmarkedet. Banken er tuftet på KLPs mangeårige utlånsvirksomhet til egne medlemmer. I dag er banken åpen for alle og har de tjenestene vi forventer fra en moderne dagligbank. Siden lanseringen har banken fått 8500 kunder, gitt boliglån for 1,5 milliarder kroner og fått en milliard i innskudd fra personmarkedet. 2/3 av utlånene er således finansiert gjennom innskudd. I tillegg forvalter banken boliglån «God balanse mellom innskudd og utlån, samt lave driftskostnader gir gode betingelser for kundene» på vegne av KLP for 7,5 milliarder kroner. Best på innskudd God balanse mellom innskudd og utlån, samt lave driftskostnader gir gode betingelser for kundene. Vi har ett av markedets aller beste tilbud på innskudd og fastrentelån, og der har vi ligget gjennom hele året. Vi har også et godt tilbud på flytende rente, sier administrerende direktør i KLP Banken, Stig Helberg. Gebyrfri nettbank - KLP Banken skal være en enkel bank med hovedvekt på boliglån og innskudd. Det gir grunnlaget for effektiv drift og lave kostnader, som våre kunder vil nyte godt av, sa konsernsjef Sverre Thornes da KLP Banken ble lansert i personmarkedet for ett år siden. Tidligere har KLP gitt boliglån til sine medlemmer, men ikke drevet en fullskala bank i personmarkedet. Banken tilbyr brukskonto, sparekonto, nettbank, debetkort, ordinære boliglån, rammelån, mellomfinansiering ved boligkjøp, lån til fritidsbolig og seniorlånet LittExtra. I år vil banken lansere et kredittkort og salg av KLPs fondsprodukter. - Med KLP Banken på plass har vi et godt tjenestetilbud til ansatte som har pensjonsordningen sin i KLP. De blir gjennom medlemskapet sikret de beste betingelser på skadeforsikring, fondssparing og banktjenester. For våre eiere blir dette er godt bidrag i kampen om arbeidskraften, sier Thornes. - Vi skal være en god bank for alle, men skal være ekstra god for de som er ansatt hos KLPs eiere og deres pensjonister, sier Stig Helberg. - For det første er det NAF som er vår samarbeidspartner på redning (bilberging), noe som betyr at vi får gode betingelser på deres tjenester. Vi oppfordrer kundene våre til å benytte NAF ved uhell og driftsstans som krever berging. Da holdes kostnadene nede, og det kommer selvsagt også kundene til gode over tid, sier han. NAF har egne eide avdelinger rundt om i hele landet, og har også knyttet opp avtaler mot lokale bergere som sikrer rask utrykning til samme fordelaktige betingelser. Vakttelefon Samarbeidsavtalen betyr også at KLP er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Etter kontortid går telefoner til KLPs vakttelefon direkte til NAF-assistanse som er trent i å håndtere skadesituasjoner for KLPs kunder. - Ved større skader har de fullmakt til å sette i gang skadebegrensende tiltak, som å rekvirere sanering, rørlegger, elektriker eller noe annet som haster. De kan også veilede og gi råd. Ved mindre alvorlige skader registrerer de skadehendelsen for KLP, gir en generell orientering om videre saksforløp og ber kunden kontakte KLPs oppgjørsavdeling neste morgen, sier Wiig. Profesjonelt - Vi synes samarbeidet fungerer bra. Trafikken er økende, og de er veldig profesjonelle i måten de behandler henvendelsene på. Flere av de største selskapene benytter NAF som samarbeidspartner både på redning og skadehenvendelser etter kontortid. Dette øker vår trygghet for at de er vant til å håndtere mange og store oppdrag, sier Lars Wiig. I tillegg til at KLP har egen bakvakt som konsulteres når større skader inntreffer, er NAF opptatt av forsikringskompetanse og at de ansatte skal ta grunnleggende kurs innen skadebehandling og andre forsikringskurs. Hele KLP Eiendom miljøsertifisert I juni 2009 ble KLP konsernet miljøfyrtårnsertifisert, og få måneder senere fulgte også KLPs kontor i Bergen etter. Nå har også hele KLP Eiendom mottatt sertifikatet for ISO Nå har også våre to datterselskaper KLP Eiendom Trondheim og KLP Ejendomme i København mottatt sine sertifikater for ISO 14001, sier Knut Helge Sandli, kvalitets og miljøsjef i KLP Eiendom. - Vi har som mål å bygge miljøvennlige kontorbygg for framtiden. Ansvar for ytre miljø og klima har blitt en naturlig del av KLP Eiendoms virksomhet, og dette integreres nå i vår daglige drift. Gjennom en aktiv miljøpolicy vil KLP Eiendom bidra med å redusere belastningen på miljø og klima, samt fremme nye adferdsmønstre, produkter, tjenester og tekniske løsninger som kan redusere miljøbelastningen og CO2-utslippene, sier Sandli til KLP Magasinet. Men i tillegg til et aktivt miljøarbeid i egne bygg ønsker KLP Eiendom igjennom samarbeidsprosjekter å bidra til at også våre leietakere og andre samarbeidspartnere kan redusere sin miljø- og klimabelastning, legger han til. Sykdom på reise Vakttelefonen mottar også meldinger om tyveri, ran, ulykker og alvorlig sykdom for KLP-kunder på reise i inn- og utland. NAF vil i mange tilfeller da ta kontakt med SOS International i København, som benyttes av de aller fleste nordiske forsikringsselskaper ved alvorlige skadehendelser relatert til reiseforsikring, avslutter Wiig.! NAF (Norges Automobilforbund) Utfører assistanser/bilberginger i året Tar imot telefoner i året (alle typer henvendelser) Registrerer omlag skadesaker for selskapene hvert år via vakttelefonen 120 hel- og deltidsansatte ved kontaktsenteret - tre skift med døgnkontinuerlig bemanning (tallene er fra 2010) Behov for bilberging? KLP Skadeforsikrings kunder ringer og kommer direkte til NAF - 24 timer i døgnet. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Pensjon fra KLP?? Hvordan kan jeg finne ut hva jeg vil få i pensjon fra KLP?? Du kan gå inn på klp.no og logge deg inn på Min Side Pensjon. Øverst på den siden kan du gå inn på Min opptjening og se hva KLP har registrert på deg. Du kan se både hvilken lønn du er registrert med, hvilken deltid du evt. har hatt gjennom årene og både når og hvor lenge du har vært medlem. Du kan også se opptjent medlemstid i Statens pensjonskasse hvis du har vært innmeldt der. På Min Side Pensjon kan du dessuten få en foreløpig beregning av hva du kan vente å få i pensjon. Du kan da også legge inn tid du har opptjent hos andre, for å få en riktigere beregning. Vi jobber med å forbedre vår pensjonskalkulator og fra juni regner vi med å kunne koble den direkte til informasjonen fra NAV. For å komme inn på denne siden kan du først registrere deg som ny bruker og be om et eget passord fra KLP, eller du kan bruke BankID, Buypass eller MinID. Får du det ikke til, kan du sende oss en e-post eller ringe. All info om dette får du opp når du prøver, så bare sett i gang. Synes du dette blir for vanskelig kan vi også nås både ved epost, telefon eller brev. Nye regler for uførepensjon?? Vi har en arbeidstaker som skal søke om attførings-/uførepensjon fra KLP. Han har hørt at det er kommet forslag om nye regler for uførepensjon i folketrygden, og i den forbindelse lurer han på om de nye reglene for uførepensjon i folketrygden får noen innvirkning på uførepensjon fra KLP. Hvordan uføreytelsen i folketrygden blir i fremtiden er fortsatt ikke avklart. Lovforslaget (lovproposisjon) om ny uførestønad i folketrygden var ventet sent i I desember 2010 varslet Arbeidsdepartementet at lovforslaget ble forsinket, men ville komme så snart som mulig. Dette ble begrunnet med at uførereformen er svært omfattende med store konsekvenser, og at det dermed kreves noe mer tid enn tidligere varslet å få lovforslaget framlagt. Hvordan de nye reglene om uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger vil bli, avklares først når nevnte lovforslag er vedtatt. Inntil det foreligger nye regler om uførepensjon i folketrygden, vil de nåværende reglene for uførepensjon i offentlig tjenestepensjonsordning fortsatt gjelde. Reiseforsikring? Gjelder min private reiseforsikring for min samboers barn fra tidligere forhold? Reiseforsikring for familie omfatter dine egne og din samboers barn som bor sammen med dere (felles adresse i folkeregisteret). Egne og samboers barn som bor hos den andre av foreldrene er også omfattet av din reiseforsikring i KLP - når de er på feriereiser sammen med deg/ din samboer (sikrede). Det er en forutsetning at barnet har samme bostedsadresse som en av sine foreldre. Barn er omfattet av familieforsikringen til første hovedforfall etter at barnet har fylt 20 år. Det er viktig å være oppmerksom på at det da må tegnes egen reiseforsikring for barna. De som er omfattet av din reiseforsikring for familie er: Ektefelle/samboer med samme bostedsadresse i folke- registeret som deg (forsikringstaker). Barn som har samme bostedsadresse som en av sine foreldre i folkeregisteret inntil første hovedforfall etter at barnet har fylt 20 år. Adoptivbarn er medforsikret fra det tidspunkt du har overtatt omsorgen for barnet. Fosterbarn som har samme bostedsadresse som deg i folkeregisteret.? Hvor lenge er barna dekket under min reiseforsikring? Barn er omfattet av reiseforsikringen til første hovedforfall etter at barnet har fylt 20 år. Deretter må de tegne egen reiseforsikring. Det er viktig å være oppmerksom på det. Barn vil være omfattet av reiseforsikringen til den av foreldrene de bor sammen med med samme bostedsadresse i folkeregisteret. Manglende utbetalingsslipp? Jeg fikk innvilget uførepensjon fra KLP med virkning fra Jeg har forstått det slik at utbetalingsdato skulle være Det har nå gått en uke og jeg har ikke mottatt utbetalingsslippen. Jeg har ikke fått sjekket om pengene er kommet på min konto enda. Når kan jeg forvente å motta utbetalingsslippen? Det er banken din som sender ut utbetalingsslipp/informasjon om pensjonsutbetalingen fra KLP. Denne informasjonen sendes deg pr. post eller i nettbank avhengig av hvilken avtale du har inngått med banken din. Den meldingen du mottar fra banken skal inneholde informasjon om hva bruttopensjon, skattetrekk og nettopensjon utgjør. Utbetalingsslippen/ informasjonen fra banken kan i enkelte tilfeller mottas opptil halvannen uke etter at pengene er overført. Det er derfor hensiktsmessig at du undersøker med din bank om pensjonen din er kommet på konto før du kontakter KLP. Du kan også finne utbetalingsinformasjonen ved å gå inn på Internettsidene våre, og videre til Min Side Pensjon. Under fanen Utbetalingsoversikt fremgår det detaljerte opplysninger som bruttopensjon, skattetrekk, eventuelle andre trekk, nettopensjon, hvilken konto pengene har blitt utbetalt til og utbetalingsmåned. AFP og Alderspensjon? Jeg er ansatt som sykepleier i kommunen, jeg er gift og har fylt 62 år. Jeg har full opptjening i KLP. Min hovedlønn utgjør kr i 100 prosent stilling og jeg har turnustillegg kr Jeg ønsker å slutte i arbeid og ta ut pensjon den Jeg har tidligere fått en foreløpig beregning av pensjonen min, og fikk da oppgitt at jeg kunne velge å ta ut AFP eller Alderpensjon etter 85-års regelen. Nå har jeg forstått at jeg også kan ta ut Alderspensjon fra NAV samtidig med pensjon fra KLP, stemmer dette? I så fall hvor mye får jeg i årlig pensjon dersom jeg tar pensjon både fra KLP og NAV? Hva må jeg være spesielt oppmerksom på i forhold til min avgjørelse? Hva med skatt? Hvor/hvilke instanser skal ha søknaden min? Du kan ta ut alderspensjon etter 85-års regelen samtidig med fleksibel alderspensjon fra folketrygden, samordning vil først skje fra 67 år. Du kan ikke ta ut AFP samtidig med verken alderspensjon fra KLP eller fleksibel alderspensjon fra folketrygden Du må være oppmerksom på at dersom du først har tatt ut Alderspensjon etter 85-års regelen kan du ikke senere ta ut AFP. Dersom du først har tatt ut AFP kan du frasi deg denne og ta ut fleksibel alderspensjon fra NAV, men da kan du ikke ta ut alderspensjon fra KLP før fylte 67 år. Jeg viser her beregning av din pensjon utfra serviceberegningen vi har mottatt, jeg har videre lagt til grunn pensjonsgrunnlag kr og full opptjening i pensjonsordningen. AFP vil utgjøre kr ,- pr år fra Alderspensjon etter 85-års regelen vil den utgjøre pr år. Fleksibel alderspensjon fra folketrygden vil utgjøre kr ved uttak Levealdersjusteringen av pensjonen gjør at tidlig uttak av pensjon fra NAV gir lavere årlig pensjon. Pensjonen fra KLP skal samordnes med alderspensjon fra NAV ved 67 år, dersom du har tatt ut alderspensjon fra NAV tidligere skal pen- sjonen samordnes med alderspensjonen du ville fått fra NAV om du hadde ventet med å ta den ut til du fylte 67 år. Når det gjelder spørsmål om skatt, så er det nye skatteregler for pensjon fra Hvilken betydning dette har for deg får du vite ved å henvende deg til ditt lokale skattekontor. Når du søker AFP eller alderspensjon etter 85 års regelen sendes søknaden til KLP via din arbeidsgiver. Dersom du skal ta ut fleksibel alderspensjon fra NAV sendes søknad til NAV. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Øyvind Riise Jenssen 54 år Ordfører i Larvik kommune (Høyre) Larvik er en by og kommune i Vestfold med omlag innbyggere. Statistisk Sentralbyrå definerer i alt seks tettsteder i kommunen. Den største byen er selve byen Larvik med over innbyggere. Kommunen grenser i nord mot Lardal, i øst mot Andebu og Sandefjord, og i vest mot Porsgrunn og Siljan kommuner. Larvik er en kulturkommune, en havneby, et reisemål og et kommunikasjonsmessig knutepunkt med et variert og solid næringsliv. Optimistisk ordfører Øyvind Riise Jenssen setter pris på den gode kjemien han har med administrasjonen i Larvik kommune. Hva opptar deg om dagen? Nå forbereder jeg vårsemesteret politisk. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Det er selvfølgelig avhengig av hvem du spør, men jobbmessig tror jeg de vil beskrive meg som løsningsorientert, positiv og optimistisk. Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Jeg har vært del av et holdningsendrende arbeid i Larvik, som vi nå begynner å se resultatet av. Vi har i lengre tid jobbet med å skape en holdning for byen der vi har tro på framtida; at vi klarer å løfte blikket og få til ting i kommunen. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? I det politiske miljøet er det viktig å vite at jeg kan stole på folk. Og så setter jeg pris på den gode kjemien med det administrative personalet. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Jeg ville skapt et mye bedre samarbeidsklima mellom private og offentlige parter i kommunene, spesielt innenfor samferdsel, helse og omsorg og skolesektoren. Det ligger mye ressurser i et slikt samarbeid. Nå virker det som en del skepsis ødelegger mellom partene. Hva gjør du helst på fritiden? Jeg har ikke så mye fritid, men jeg liker best å tilbringe tiden med venner og familie. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Kona mi. Har du en bok å anbefale? Jørn Lier Horst sine romaner kan anbefales. Lier Horst er selv politimann og skriver god krim. Og så er han en forfatter med tilhørighet til Larvik. Hvilket nettsted må du innom daglig? Jeg er mye på farten, så er ikke så mye på nett. Har noen nettsider jeg besøker jevnlig, men liker best å lese trykte aviser. Hva bør KLP Magasinet skrive mer om? Gode historier som tar pulsen på kommune-norge. Ha fokus på gode erfaringer som kan deles med andre.

Magasinet Utgave 1 Februar 2011

Magasinet Utgave 1 Februar 2011 Magasinet Utgave 1 Februar 2011 01 Startlån fikk familien tilbake til Karlsøy Side 20-23 verdige vinnere Møt de tre vinnerne av KLPs arbeidsmiljøpris for 2010 Side 6-15 Innbruddsikring Askim videregående

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda?

GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda? GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda? Sluttrapport Gravid og i arbeid GIA Resultatmål Øke kunnskap og bevissthet blant gravide og ledere, dermed mulighet for reduksjon av sykefraværet blant gravide Sykefraværet

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere

Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere Fokus på tiltak og veien videre St.Olavs Hospital Arbeidsmiljøavdelingen 2012 Bedriftsykepleier/jordmor Bjørg Sørvik Innhold Historikk

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

ForsikringsNytt. nr. 1 2011. En helse fremmende arbeids plass. Nyhetsblad for bedrifter i offentlig sektor

ForsikringsNytt. nr. 1 2011. En helse fremmende arbeids plass. Nyhetsblad for bedrifter i offentlig sektor ForsikringsNytt nr. 1 2011 Nyhetsblad for bedrifter i offentlig sektor En helse fremmende arbeids plass Leder ForsikringsNytt nr. 1-2011 Foto: Johnny Syversen Alexander Vistnes, salgssjef I dette nummeret

Detaljer

Sør-Troms HMS-Tjeneste 60 år i 2010.

Sør-Troms HMS-Tjeneste 60 år i 2010. Sør-Troms HMS-Tjeneste 60 år i 2010. Har fokus på ivaretakelsen av og tilrettelegging for gravide arbeidstakere i våre 115 medlemsbedrifter. Prosjekt fra 2008 2009 Gravid og i Arbeid. 85 % reduksjon av

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

Saman for ein betre kommune

Saman for ein betre kommune Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Høring NOU 2010:13. Arbeid for helse, sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren

Høring NOU 2010:13. Arbeid for helse, sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren Dato: 16.05.11 Saksnr.: 201108820-1 Arkivkode E: 065 Saksbehandler: Tove Merethe Næss/Per Kristian Andersen Saksgang Formannskapet Helse- og sosialstyret Møtedato 25.05.2011 24.05.2011 Høring NOU 2010:13.

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Bakgrunn for utredningen

Bakgrunn for utredningen Bakgrunn for utredningen Høyest sykefravær i helse-og omsorgssektoren (8,8 % i tredje kvartal 2009). Det offentlige har som største arbeidsgiver et særlig ansvar Arbeid og arbeidsmiljøhar stor betydning

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Side1 Sortertetterviktigstefaktorer:...4 Innholdsfortegnelse Hvasomhargittmesteffekt...4 Innledning... 3 Forebygging av sykefravær... 3 Hvordan

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt gravide arbeidstakere ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Tynset

Sluttrapport for prosjekt gravide arbeidstakere ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Tynset Sluttrapport for prosjekt gravide arbeidstakere ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Tynset 1 Om prosjektet... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.3 Mål for prosjektet... 3 1.4 Deltagere

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Brattli. Tilknyttet prosess i Kvalitetssystemet Seksjon Gyldig f.o.m.

Brattli. Tilknyttet prosess i Kvalitetssystemet Seksjon Gyldig f.o.m. Statusrapport Milepælrapportering for prosjekt i prosjektkatalogen Rapporteringskriterier Navn på prosjekt Kommentarer Vi SER deg! Hva VIL du? Hva KAN du? Statusrapport nr. 6 Ansvarlig Ingvild Syversten

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Saksframlegg til styret Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Trykte vedlegg: Medarbeiderundersøkelse 2011 orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Ingen

Detaljer

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Sammen om en bedre kommune Løtenmodellen En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Samarbeid mellom ansatt, leder, NAV og lege Økt lederkompetanse Bruk av avventende sykmelding Forebyggende arbeid

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Sykefravær i SSHF 2010

Sykefravær i SSHF 2010 Saksframstilling Arkivsak Dato 1.0.011 Saksbehandler Espen Jarle Hansen, Trond Seland Sykefravær i SSHF Sak nr. Styre Møtedato 0-011 Styret for Sørlandet sykehus HF.0.011 Ingress Gjennomgang av sykefraværsstatistikk

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20.

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. Molde kommune Erfaringer med egen pensjonskasse Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. august 2013 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT

SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT LEVANGER KOMMUNE PLEIE- OG OMSORG DISTRIKT SØR Revidert 29.05.07. SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT Prosjektet ønskes delt mellom de to store avdelingene i Distrikt Sør. Åsen helsetun m/hjemmetjenester.

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging.

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Saksframlegg til styret Møtedato 14.11.13 Sak nr: 056/2013 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Rapport Seniorpolitik k for Steinkjer kommune

Rapport Seniorpolitik k for Steinkjer kommune 1 Rapport Seniorpolitik k for Steinkjer kommune 2 11.mai 2007 INNHOLD: Sammendrag s. 3 Bakgrunn for prosjektet s. 3 Prosjektets mandat s. 3 Prosjektgruppe S. 4 Arbeidsform S. 4 Seniorpolitikk livsfaseorientert

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Seniorpolitikken gir resultater! Erfaringer fra Skedsmo kommune. Ved ordfører Ole Jacob Flæten

Seniorpolitikken gir resultater! Erfaringer fra Skedsmo kommune. Ved ordfører Ole Jacob Flæten Seniorpolitikken gir resultater! Erfaringer fra Skedsmo kommune Ved ordfører Ole Jacob Flæten AFP-uttak, prosent av 62-åringer, gjennomsnitt i 5-årsperioder, Skedsmo kommune Prosent 40,0 34,8 35,0 30,0

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtedato: 19.11.2012 Fra kl. 13.00 Møtested: Møterom 5. etg. Fra saknr.: 13/12 Til saknr.: 19/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer