Når barnehagen vurderer språkutviklinga til barn med andre morsmål enn norsk
|
|
- Even Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når barnehagen vurderer språkutviklinga til barn med andre morsmål enn norsk 1 B a r n e h a g e k o n f e r a n s e n F r a m 1 0 H e l e n e V a l v a t n e p e n s j o n e r t h ø g s k o l e l e k t o r, H i O A
2 Eksempel på vurdering Eventyret om Bukkene Bruse er akkurat lest for barnegruppa, og en voksen er i gang med samtaler med hvert enkelt barn. ( ) Amir på fire har tegna trollet i fossen og forteller til den voksne: Her er trollet i det vannet med fart i. Noen dager senere gjengir den voksne episoden for meg, og sier avslutningsvis: Du skjønner Amir, han kan ikke begrepet foss han. Men er det det Amir ikke kan? (Kjelaas 2009) 2
3 Eksempel på vurdering 3 I en børnehave sidder Rasmus, Bekir og Thomas, tre 4-årige drenge, for sig selv i et stille hjørne og leger med nogle biler som de har slæbt ind fra nabostuen. Efter et stykke tid spørger Rasmus Bekir, om han ikke lige henter flyveren. Bekir ser sig spørgende omkring og kigger til sidst eftertænksomt ned på sine fødder, mens han hvisker uçağı (tyrkisk ord for flyvemaskine). Da der ikke sker mer, ser Thomas op og siger langsomt og tydelig: du skal hente en fly-ve-ma-ski-ne. Imens rejser Rasmus sig op og laver motorlyde med armene bredt ud til siden. Bekir nikker og går ind på nabostuen efter en flyvemaskine, mens han for sig selv siger: uçak flyver, flyver, flyver (norsk: flyr) Den ene af de to pædagoger, der har overværet optrinnet, siger forklarende til den anden: Kan du se at vi har et problem med de drenge. De vil så gerne lege sammen, men Bekir har ikke noget sprog. Hvortil den anden pædagog svarer: Jeg synes ellers at han er meget godt med. Men vi skal nok arbejde lidt mer målrettet med hans danske begreber. (Holmen 1999, s. 34)
4 Når barnehagen vurderer språkutviklinga til barn med andre morsmål enn norsk, er det vesentleg 1. å gjera seg kjent med språksituasjonen til barna 2. å ha kunnskap om morsmålsutvikling når morsmålet er minoritetsspråk 3. å ha kunnskap om andrespråksutvikling i førskolealder 4. å vera merksam på kultur-/miljøforskjellar i barns erfaringar med språkleg kommunikasjon 5. å sjå utviklinga i samanheng med barnehagen som språkmiljø for barn med andre morsmål enn norsk 4
5 1. Språksituasjonen 5
6 To eller fleire språk? Norsk eitt av morsmåla? Barn med andre morsmål enn norsk har vanlegvis 6 enten norsk og eit minoritetsspråk som morsmål eller eit minoritetsspråk som morsmål (førstespråk el. s1) og norsk som andrespråk (s2) eller to minoritetsspråk som morsmål og norsk som andrespråk
7 Språkverda til Inci (inspirert av Kenner 2000) 7 tyrkisk TYRKIA LOKALSAMFUNN BARNEHAGE tyrkisk (iblant) tyrkisk (barn) tyrkisk (heile familien), HEIME Inci norsk (iblant) norsk (barn og vaksne) norsk (barn og vaksne)
8 Språkverda til Sonia 8 SPANIA spansk LOKALSAMFUNN BARNEHAGE spansk (heile familien), HEIME Sonia norsk (iblant) norsk norsk
9 Skriftspråksverda til Mohammed (omsett frå Kenner 2000) (besteforeldre) Gujarati MALAWI LOKALSAMFUNN BARNEHAGE Arabisk (koranskolen) Arabisk (mor) Arabisk (heile familien) alfabet-ark HEIME Engelsk (heile Mohammed fam.) Gujarati (heile fam.) brev Engelsk (læraren og barna) Engelsk (daglege aktivitetar) 9
10 2. Morsmålsutvikling når morsmålet er minoritetsspråk 10
11 Morsmålet under press 11 Minoritetsspråklige barns morsmål er under press, og det er ikke uvanlig at barna bytter språk i stedet for å bli tospråklige (Wong Fillmore 1991a, 1991b, Zentella 1997, Chang m.fl. 2007, Paradis m.fl. 2011). Språkkunnskaper som det burde være i samfunnets interesse å bevare (NOU 2007:10), går dermed tapt. I kartleggingssammenheng er det imidlertid konsekvensene av et språkbytte for barna som er viktigst. (KD 2011:63).
12 1. Morsmålstap kan ha svært negative konsekvensar for kommunikasjonen med foreldre og andre (i og utanfor Norge) kommunikasjon og læring mens barna held på å læra andrespråket andrespråkslæringa (Utdjupingar og referansar i KD 2011, s ) 12 The society should not adopt educational policies that diminish the role families must play in the socialization of their children, nor should it contribute to the breakdown of family unity. Not everything that children need to learn can or should be learned in school. Families are responsible for preparing their children for what they must learn outside school, and with the exception of dysfunctional families they generally do. The problem is that this preparation is not recognized or valued by many of the people who are responsible for educating LM children. (Wong Fillmore 1991).
13 Vilkåra for morsmålsutvikling er ulike, blant anna avhengig av 13 bruk av morsmålet i familien og i samanhengar utanfor familien (nabolag, venner, organisasjonar mm) reiser til eller besøk frå heimlandet bruk av morsmålet i barnehagen (i kontakt med barn og/eller vaksne som snakkar språket) interesse for morsmålet blant vaksne og barn i barnehagen
14 Korleis kan barnehagen vurdera morsmålsutviklinga? 14 I tillegg til å gjera seg kjent med barna sin språksituasjon, bør barnehagen, ved hjelp av vaksne som kan barnet sitt morsmål (tilsette, foreldre, andre), danna seg eit så godt inntrykk som mogleg av morsmålsutviklinga, men ein skal vera merksam på at omsetjing av kartleggingsverktøy for norsk som inkluderer lydsystem og grammatikk, krev kunnskap om a) forskjellar mellom norsk og barnet sitt morsmål og b) kva som er vanlege utviklingstrinn hos barn med dette språket som morsmål at når slike verktøy er laga for barn med eit anna språk enn norsk som morsmål, bygger dei på kunnskap om morsmålsutvikling når dette språket er majoritetsspråket i samfunnet barnet veks opp i (om ein brukar eit slikt verktøy, må ein derfor ta omsyn til at vilkåra for utvikling er annleis når morsmålet er minoritetsspråk) at det departemntsoppnevnte utvalet vurderte bare to verktøy (SATS og Lær meg norsk før skolestart) som relativt eigna hjelpemiddel når barnehagen skal danna seg inntrykk av morsmålsutviklinga til barn minoritetsspråk som morsmål
15 Frå vurderinga av SATS i utvalsrapporten 15 Til tross for svakhetene som er nevnt ovenfor, vurderer utvalget at verktøyet kan brukes til minoritetsspråklige barn som supplement til barnehagens observasjon. ( ) svært viktig å få et bilde av deres morsmålsferdigheter, og om en ikke har personale som kan barnets språk, ( ) Når barn undersøkes så tidlig, har utvalget ikke de samme innvendingene mot tolking og oversettelse som når barna er større ( ) Det vil imidlertid være særlig viktig at personalet tilegner seg kunnskap om kulturell variasjon i kommunikasjon med små barn, siden minoritetsspråklige barns kulturelle bakgrunn varierer mer enn majoritetsspråkliges. Utvalget vurderer at en ved å bruke SATS til kartlegging av morsmålet til minoritetsspråklige barn i to treårsalderen (.), kan ha mulighet for å oppdage språkvansker hos disse barna på et tidlig tidspunkt. Dette kan ha stor betydning, siden det å oppdage språkvansker hos minoritetsspråklige barn, er svært vanskelig (jf. denne rapportens kapittel 6). (KD 2011:103)
16 Frå utvalsrapporten om Lær meg norsk før skolestart 16 Redskapet er utviklet for flerspråklige barn, og flere språk kan inngå ved kartleggingen dersom barnet selv initierer det ved å veksle mellom morsmålet og norsk når det eventuelt ikke kan eller ikke husker et spesifikt ord eller uttrykk. Alle områdene åpner for å se/høre barnets morsmål. Det finnes altså en åpning for å legge merke til barns anvendelse av morsmålet sitt når deres norskferdigheter kartlegges, og dersom noen i personalet snakker barnets morsmål, kan skjemaene for alle de fem språkområdene brukes til kartlegging av morsmålet. (KD 2011:168) Dei fem områda som er nemnde i sitatet, gjeld språkfunksjonar (kva barna brukar språk til), samtale, lesestund, forteljing og skriftspråksutvikling. I tillegg er det eit eige skjema med spørsmål om morsmålsutvikling, som kan fyllast ut i samarbeid med foreldre, tospråkleg assistent eller andre. Ingen skjema inneheld spørsmål om utvikling av lydsystem og grammatikk, og ingen er aldersinndelte.
17 3. Andrespråksutvikling i førskolealder 17
18 Vanlege faser i tidleg andrespråksutvikling 18 Når barn begynner å læra andrespråket i barnehagen, er det vanleg at dei prøver seg på morsmålet i starten (dei minste) har ein nonverbal periode (ofte kalt taus periode ), som kan vara relativt lenge (ikkje sjeldan eit halvt år, av og til lenger) brukar telegramspråk (korte ytringar med innhaldsord) og faste uttrykk (imitasjonar) når dei begynner å snakka på andrespråket er produktive språkbrukarar (dvs produserer sine eigne ytringar i staden for bare å imitera) i løpet av det første året (kanskje alt etter få månader), men det kan også gå meir enn eit år (til å begynna med kombinasjonar av faste uttrykk og innhaldsord) (Utdjupingar og referansar i KD 2011, s )
19 Eit positivt syn på feil 19 mellomspråk som er fagtermen for språket til barn (og voksne) som er i ferd med å lære seg andrespråket ( ). Både barnespråk og mellomspråk er systematisk ( ) et system i stadig endring, som mer og mer nærmer seg systemet i omgivelsenes språk. Ofte snakker en om feil i barnespråk og mellomspråk, men det er et ord som ikke får frem at det faktisk er snakk om systematiske mønstre som viser at barn har lært noe. Utvalget vil derfor bruke ordet mellomspråksmønstre, ( ) viktigste for barnehagen ( ) å se på mønstrene i barnas mellomspråk som tegn på aktiv utforsking av språket de holder på å lære seg. ( ) være klar over at barn bruker ulik tid på å finne ut av mønstrene i andrespråket. (KD 2011:70) Mange undersøkelser har vist likheter mellom språket til barn som holder på å lære et andrespråk, og barn med språkvansker som har dette språket som morsmål (KD 2011: 72., med referanse til Paradis m.fl. 2011).
20 Fare for feilvurdering når ein er oppteken av flytande språk 20 Mellomspråksmønstre er ofte årsak til unødvendig bekymring for barnas andrespråksutvikling, mens flytende mestring av andrespråket kan føre til overvurdering av språkferdigheter. Barn (og voksne) som snakker såkalt gebrokkent, kan ofte klare seg forbausende godt i relativt krevende kommunikasjonssituasjoner. Rask mestring av uttale, grammatikk og dagligdags ordforråd kan på den andre siden dekke over mangler som ikke alltid er så lette å oppdage, for eksempel begrenset forståelse av ords betydning. Barn som relativt raskt snakker andrespråket flytende, kan også ha et relativt begrenset ordforråd, og dermed ha problemer med å følge med på høytlesning, delta i språklig krevende rollelek og samtaler, og med å fortelle, beskrive, forklare og argumentere så godt som en skulle tro ut fra deres relativt avanserte andrespråk. (KD 2011, s. 71).
21 Når barn veks opp i miljø der dei fleste har andre morsmål enn norsk 21 Barns andrespråksutvikling må ses i sammenheng med språkmodeller i omgivelsene. Noen lærer en dialekt- eller sosiolektvariant av andrespråket, mens andre lærer en minoritetsvariant. Det er helt rimelig at barns andrespråk preges av uttale, grammatikk og ord de hører til daglig. At barn fra innvandrertette miljøer lærer en litt spesiell variant av norsk, er med andre ord ikke noe å bekymre seg over. De vil, som barn som snakker en dialekt som er relativt forskjellig fra skriftspråksnormen, få noen flere utfordringer i forbindelse med lese- og skriveopplæring enn barn med skriftspråksnære dialekter. Men andre sider ved språkutviklingen, blant annet ordforrådet, er atskillig viktigere for framtidig lesing og skriving enn at uttale, grammatikk og noen ord avviker fra skriftspråksnormen. (KD 2011, s. 70).
22 Kodeveksling (element frå to språk i same ytring eller samtale) 22 En har tidligere trodd at blanding av elementer fra flere språk før 3 4- årsalderen skyldes at barn ennå ikke skiller mellom språkene de holder på å lære, men betrakter dem som ett språk. Nyere forskning, som har undersøkt tospråklige småbarns språkblanding i samtalesammenheng, har imidlertid vist at mange barn allerede i toårsalderen tilpasser seg samtalepartner og situasjon på en måte som viser at de skiller mellom språkene ( ) At et barn blander ord og uttrykk fra begge språk i samme ytring, kan altså ikke uten videre tolkes som at det ikke skiller mellom språkene, og heller ikke nødvendigvis som uttrykk for at det mangler ord på det ene språket og derfor låner fra det andre. Men ifølge Paradis m.fl. tyder forskning på at manglende kjennskap til ord også er en svært vanlig grunn til kodeveksling. Likevel understrekes det at kodeveksling i de fleste tilfeller ikke gir grunn til bekymring (Paradis m.fl. 2011:106). (KD 2011, s , fotnoter utelatt).
23 Funksjonsfordeling mellom språka 23 Som nevnt har mye kodeveksling sin årsak i at barna mangler ord og uttrykk på det ene språket og derfor henter fra det andre. At to- /flerspråklige har ord på ett språk som de ikke har på et annet, er svært vanlig, og skyldes at det ofte er en funksjonsfordeling mellom språkene, det vil si at det ene språket brukes til noen formål, det/de andre til andre formål. (Engen og Kulbrandstad 2004:31). Barn mangler for eksempel ofte ord på morsmålet for fenomener som det snakkes mye om i barnehagen, og omvendt på andrespråket for det som foregår i familien. Kunnskap om funksjons-fordeling mellom språkene er viktig for barnehagen, som grunnlag både for helhetlig vurdering av to-/flerspråklige barns språkkompetanse og for arbeid som tar sikte på å knytte forbindelser mellom barns språklige verdener i og utenfor barnehagen. (KD 2011: 71)
24 skal ein Når ein vurderer norsklæringa til barn med norsk som andrespråk 24 kjenna til vanlege faser i tidleg andrespråksutvikling vera klar over at barn bruker ulik tid på å finna ut av mønstra i andrespråket vita at mellomspråksmønster kan forvekslast med språkvanskar vita at kodeveksling er vanleg og som oftast ikkje noko å uroa seg over vera klar over at det er vanleg med funksjsonsfordeling mellom morsmål og norsk legga meir vekt på at barna forstår og blir forstått enn at dei snakkar flytande norsk Finst det kartleggingsverktøy som kan vera til hjelp?
25 4. Kultur-/miljøforskjellar i barns erfaringar med språkleg kommunikasjon 25
26 Miljøa barna kjem frå, kan vera svært ulike blant anna når det gjeld 26 verbal/nonverbal kommunikasjon med spedbarn og småbarn kva støtte barn får til å uttrykka seg språkleg instruksjon og forklaring/demonstrasjon når barn skal læra noko nytt å stilla spørsmål til barn som vaksne veit svaret på kva slags lese- og skrivesituasjonar (literacy events) barn blir involvert i - og korleis (Heath 1983; Paradis m.fl. 2011)
27 Frå eit svart arbeidarklassemiljø i USA Ei bestemor snakkar om barnebarnet sitt på to år: 27 «He gotta learn to know bout this world, can t nobody tell im. Now just how crazy is dat? White folks uh hear dey kids say sump n, dey say it back to em, dey aks em gain n gain bout things, like dey posed to be born knowin. You think I kin tell Teegie all he gotta know to get along? He just gotta be kéen, keep his eyes open, don t he be sorry. Gotta watch hisself by watchin other folks. Ain t no use me tellin im: «Learn dis, learn dat. What s dis? What s dat?» He just gotta léarn, gotta know; he see one thing one place one time, he know how it go, see sump n like it again, maybe it be de same, maybe it won t. He hafta try it out. If he don t he be in trouble; he get lef out. Gotta keep yo eyes open, gotta féel to knów.» (Heath 1983, s. 84, teiknet over vokal markerer trykk, kursivering av eit ord markerer ekstra sterkt trykk, lang vokal og høgt toneleie)
28 Tre spørsmål Kva kan forskjellar i språksosialisering utanfor barnehagen bety for morsmålsutvikling og norsklæring? 28 Kva kan kunnskap om og haldningar til barns språkmiljø utanfor barnehagen bety for vurdering av utviklinga og for foreldresamarbeid? Korleis fungerer ulike kartleggingsverktøy i dette perspektivet?
29 Frå kap. 12 i rapporten, siste avsnitt i underkapitlet om profesjonsperspektiv 29 Utvalget må i tillegg påpeke at ingen av verktøyene tilsynelatende legger vekt på at barnehagens medarbeidere skal arbeide reflektert og systematisk med mønstrene i og betydningen av deres egne subjektive fortolkninger knyttet til deres kulturelle og sosiale kontekst. Det kan innebære en risiko for at språkkartleggingsverktøyene blir tilskrevet en for stor betydning i forhold til det å frembringe objektiv og nøytral viten, selv om enhver kartlegging uunngåelig vil inneholde betydelige elementer av subjektiv og fortolket viten. (KS 2011:238),
30 5. Korleis er barnehagen som språkmiljø for barn med andre morsmål enn norsk? 30
31 Spørsmål til vurdering av språkmiljøet 31 Spørsmål som gjeld barnehagen sin innsats for morsmålet: Kva gjer barnehagen for å fremma interesse for språk blant barn og vaksne i barnehagen? for å bidra til at barn med ulike morsmål og frå ulike språkmiljø kan kjenna seg stolte av bakgrunnen sin? for å styrka morsmålsutviklinga? for å inspirera til interesse for lesing og skriving på morsmålet? Litteratur til refleksjon og inspirasjon: Gjervan 2006; Kenner 2001; Sand 2008;Valvatne og Sandvik 2007, s og 328; Valvatne og Øzerk 2008.
32 Spørsmål til vurdering av språkmiljøet (forts.) 32 Spørsmål som gjeld barnehagen sin innsats for at barna skal læra norsk: Kva blir gjort for at barn som ikkje kan norsk, skal kjenna seg trygge i starten? Kva blir gjort for at barn som kan lite eller ikkje noko norsk skal få oppleva fellesskap med barn som snakkar norsk? Legg dei vaksne merke til det barna uttrykker nonverbalt og følger det opp? Er kommunikasjon mellom vaksne og barn som held på å læra norsk prega av gjensidig utveksling eller språkopplæring? Kva blir gjort for at barn som kan lite norsk skal få med seg det som foregår på norsk, t.d. i samlingsstunder? Kva blir gjort for at barn som held på å læra norsk kan delta i samtalar, følga med i fortelje- og lesestunder, delta i dramatisering og rolleleik, riming og annan språkleik og i utforsking av det norske skriftspråket? Litteratur til refleksjon og inspirasjon: Kjelaas 2009; Sand, 2008); Spurkland og Sandvik 2012, del II; Valvatne og Sandvik, s og ).
33 To poeng til slutt 33
34 1. Det er fare for å oversjå barn med språkvanskar 34 Dertil finnes det en annen gruppe av minoritetsspråklige barn som har reelle språklige problemer, som vil vise seg i både første- og andrespråket. Dette er en gruppe barn som ofte overses, først og fremst fordi miljøet ser det som naturlig at barn som tilegner seg flere språk, har en langsommere språkutvikling enn barn som tilegner seg ett språk. (Fra dissensen i KD 2011, s. 296). Det er rett at minoritetsspråklege barn med språkvanskar lett kan koma til å bli oversett. Dette må ein vera merksam på når ein vurderer barna si språkutvikling. Men ligg løysinga i å bruka kartleggingsverktøy som er laga for barn med norsk som morsmål. Mindretalet i utvalet ser ut til å meina det: fullt forsvarlig å kartlegge de norskspråklige ferdighetene til minoritetsspråklige barn som er i gang med tilegnelsen av norsk ( ) med et verktøy som ellers oppfyller krav om reliabilitet og validitet og er uten bias når det gjelder barn med en annen etnisk eller sosial bakgrunn. (s. 296).
35 2. Det ser ut til at barn med språkvanskar 35 kan læra meir enn eitt språk utan at det fører til at dei klarar seg dårlegare språkleg. Før eg las denne boka, ville eg aldri ha venta ( ) at barn med språkvanskar ikkje får fleire vanskar (are no more language impaired) når dei lærer to språk enn når dei lærer eitt,. (Omsett frå Lawrence B. Leonard sitt forord i boka Dual language development & disorders, av Paradis m. fl. 2011)
36 Litteratur 36 Gjervan, M. (red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartemntet Heath, S. B. (1983). Ways with words. Language, life and work in communities and classrooms. Cambridge University Press. (Utg. med ny epilog 1996) Holmen, A. (1999). Sproglig vurdering af tosprogede småbørn I Fokus på tosprogede småbørn. København: Socialministeriet og Undervisningsministeriet Kenner, C. (2000). Home pages. Literacy links for bilingual children. Stokeon-Trent: Trentham Books Kjelaas, I. (2009). Trollet som bodde i vann med fart i om språkstimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. NOA nr. 2/2009 Kunnskapsdepartementet (2011). Vurdering av verktøy som brukes til kartlegge barns språk i norske barnehager.
37 Litteratur (forts) Paradis, J., F. Genesee og M.B. Crago (2011). Dual language development & disorders. A handbook of bilingualism and second language learning. 2nd edition. Baltimore: Paul H. Brookes. Sand, S. 2008). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oplandske bokforlag Valvatne, H. og M. Sandvik (2007). Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til sjuårsalderen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Valvatne H. og Özalp F. (2008). Når barns morsmål er minoritetsspråk: Profesjonsutøveres holdninger og handlinger har stor betydning. I Ann M. Otterstad (red.). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold. Oslo: Universitetsforlaget Wong Fillmore L. (1991). Language and cultural issues in early education. I Sharon L. Kagan (red.). The care and education of America s young children: Obstacles and opportunities. Chicago: University of Chicago Press. 37
Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling
Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling 1 Konferansen Til barn og unges beste 2012 Helene Valvatne Ordet kartlegging (brukt om undersøkelse av barns utvikling) To betydninger:
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerHandlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen
Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,
DetaljerNettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.
ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.
DetaljerFlerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012
Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns
DetaljerBarnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
DetaljerNasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.
DetaljerSPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen
SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerI rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe
I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste
DetaljerArtikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter
Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring
DetaljerSpråkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1
Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerMed flerspråklige barn i barnehagen
Med flerspråklige barn i barnehagen 1 STRANDA 15.FEBRUAR 2011 Birgitte F.Grimstad bfg@hivolda.no 70075039 Hva slags kunnskap kreves av personalet som skal arbeide med språkutviklingen til flerspråklige
DetaljerFlerspråklighet en ressurs eller et problem???
Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet
DetaljerKompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen
Kompetanse for mangfold Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Hvem er de minoritetsspråklige barna? Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,
DetaljerSamtaleguide om barnets morsmål
Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene
DetaljerPlan for framlegginga
Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen
Detaljer12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter
Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles
DetaljerFjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen
Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og
DetaljerFlerspråklig arbeid i barnehagen
Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling 19. november 2012 Hvorfor skal vi arbeide med flerspråklighet i barnehagen? [...]det er nødvendig med en holdningsendring
DetaljerBarnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn
Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn Flerspråklige barn: Definisjon: En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerMinoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen
Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerErfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke
Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler
DetaljerMasteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO
Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerNynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret
Nynorsk lesefrø Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret Dagen i dag: Lesefrø kva er det? Litteratur som utgangspunkt for språkstimulering
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk
Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige
DetaljerEndelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerSpråk er viktig gjør det riktig!
OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
Detaljer6. trinn. Veke 24 Navn:
6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerPresentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08
Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,
DetaljerLUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,
DetaljerAnna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)
Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål
BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets
DetaljerKan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.
Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset
DetaljerSkjema for eigenvurdering
Skjema for eigenvurdering arbeidet med språk og språkmiljø i barnehagen I denne delen skal du vurdere påstandar om noverande praksis i barnehagen opp mot slik du meiner det bør vere. Du skal altså ikkje
DetaljerFlerspråklig utvikling. Fagavdeling barnehage og skole, seksjon barnehage Marion Oen og Sissel Lilletvedt
Flerspråklig utvikling 1 Program for 3. samling Forelesning: Flerspråklig utvikling Gruppearbeid: IGP: Arbeid med det dere har fylt ut i forhold til Tiltak og Språkmiljøet. Individuelt: Les gjennom det
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen. Barnehageprosjekt
Tospråklig assistanse i barnehagen Barnehageprosjekt 2011-12 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet er et ledd i å følge opp NOU:7 2010 Mangfold og mestring, der det foreslås flere tiltak for å styrke morsmålet
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerProsjektbeskrivelse Aursmoen barnehage Vinner av Leseprisen 2019
Prosjektbeskrivelse Aursmoen barnehage Vinner av Leseprisen 2019 Aursmoen barnehage består av 4 avdelinger med 68 barn og 21 ansatte. Vi er en flyktningbarnehage som hvert år tar imot nyankomne flyktninger
DetaljerMinoritetsspråklege barn i barnehage
Minoritetsspråklege barn i barnehage Regelverksamling 19.oktober 2016 Kompetanse for mangfald Maren Ørjasæter Aaland 1 Kompetanse for mangfald eit kompetanseløft Auke kompetansen i Barnehage Skule Vaksenopplæring
DetaljerRapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune
Språkpermen Bergen kommune I forlengelse av Bergen kommunes Kvalitetsutviklingsplan 2013-2016 har vi fått Aktivitetsplan 2013 (Bergen kommune 2013a:3) som sier at «[b]ystyret ønsker å sikre at alle kommunale
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerOslo kommune Bydel Grünerløkka
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Kunnskapsdepartementet Sidsel Sparre og Synne N Børstad Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.10.2010 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201003005 201000892-4
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerDen flerkulturelle skolen
Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerArbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom
Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Samling for barnehagemyndighetene i Østfold Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Utgangspunkt for
DetaljerSpråkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)
Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser
DetaljerÅ lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.
Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerInformasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune
Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune Bergen kommune mottar tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet 1 som skal bidra til at kommunen kan utforme tiltak for å styrke den
DetaljerUnneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. 3. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.
Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i engelsk og eget morsmål. lytte til og forstå betydningen av ord og uttrykk
DetaljerTospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt
Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling Dokumentasjon av et språkprosjekt Lære norsk eller lære morsmål? Er det barnehagens rolle å støtte barns morsmål? Eller skal hjemmet ha ansvar
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerI trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune
I trygge hender Elin Lunde Pettersen Helsesykepleier i Levanger kommune Ta opp temaet Gjøre observasjoner 2 3 La oss gjøre noe veldig stort for de veldig små! 4 Hva trenger vi å vite om vold og overgrep?
DetaljerThe function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerMorsmålets plass i barnehage og skole
Morsmålets plass i barnehage og skole Målfrid Bleka, NAFO h;p://nafo.hioa.no Ny ne;side! :) Språklig mangold i dagens Norge I dag snakkes det over 300 ulike språk i Norge. Mange barn og unge vokser opp
DetaljerBARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner
BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner
DetaljerMannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega.
Kapittel 2 2.1.1 Familien min Hei, jeg heter Martine Hansen. Nå bor jeg i Åsenveien 14 i Oslo, men jeg kommer fra Bø i Telemark. Jeg bor i ei leilighet i ei blokk sammen med familien min. For tiden jobber
DetaljerVekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet
Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?
Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret
DetaljerKvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.
Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi
DetaljerArbeid med flere språk i barnehagen. Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad
Arbeid med flere språk i barnehagen Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Amals språkverden Arbeid med å fremme minoritetsspråklige barns morsmål (Østrem, 2009,
Detaljer2017/2019 Minoritetsspråklige. barn i. Springkleiv barnehage Pr. 1. august 2017
2017/2019 Minoritetsspråklige barn i Springkleiv barnehage Pr. 1. august 2017 Innhold FORORD 2 MÅL. 3 Barnehageloven. 4 Rammeplan for barnehager. 4 Stortingsmelding nr. 41. 4 Diverse publikasjoner. 4 Kompetanseplan
DetaljerÅ lykkes med et skoleprosjekt
Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerEt godt språkmiljø. i barnehagen
Et godt språkmiljø i barnehagen Forord Et godt språkmiljø legger gode forutsetninger for å utvikle egen identitet, et godt felleskap, for vennskap, for lek og for tilegnelse av kunnskap i barnehagen. Å
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerMÅNEDSBREV NOVEMBER 2010
MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 AVD. SIGRID Å spreng i bærfotan e hærli Litt om tiden som har vært: Nå er vi allerede ferdig med oktober måned. Tiden fra oppstart og fram til nå, har hatt fokus på trygghet og
DetaljerSpråk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien
DetaljerVekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:
Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei
DetaljerFaget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon.
Emne BFD210_1, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:33 Norsk Emnekode: BFD210_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerLeikande, glade barn og natur hand i hand
Leikande, glade barn og natur hand i hand Året 2013-2014 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2013-2014 3 Eventyr 4 Dino /Duå ut til alle 5 Førskulegruppa 6 Vurdering 7 Planleggingsdagar
DetaljerVEILEDER ARBEID MED FLERSPRÅKLIGE / FLERKULTURELLE BARN I VEGÅRSHEI BARNEHAGE
VEILEDER ARBEID MED FLERSPRÅKLIGE / FLERKULTURELLE BARN I VEGÅRSHEI BARNEHAGE Bakgrunn Denne veilederen skal være et arbeidsdokument for hvordan vi tar imot barn og familier med et annet morsmål enn norsk,
DetaljerKompetanse for mangfold
Kompetanse for mangfold Våre fokusområder: Leken som arena for inkludering og språkutvikling Samarbeid hjem - barnehage Grimstad barnehage, en sentrumsbarnehage til sammen 35 barn 17 barn med innvandrerbakgrunn:
DetaljerVår Visjon : SAMAN ER VI BEST
Halvtårsplan haust/vinter 2013 Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Leirstaden Barnehage er ein kulturbarnehage. Vi spissar vår kompetanse og prosjekter i denne retninga. I Barnehageloven står det: Barnehagen
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerFlerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?
Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige? Nafo 19.november 2018 Kirsten Palm Den norske konteksten Opplæringsloven 2.8 Elevenes morsmål utnyttes i liten grad
Detaljer