Når barnehagen vurderer språkutviklinga til barn med andre morsmål enn norsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når barnehagen vurderer språkutviklinga til barn med andre morsmål enn norsk"

Transkript

1 Når barnehagen vurderer språkutviklinga til barn med andre morsmål enn norsk 1 B a r n e h a g e k o n f e r a n s e n F r a m 1 0 H e l e n e V a l v a t n e p e n s j o n e r t h ø g s k o l e l e k t o r, H i O A

2 Eksempel på vurdering Eventyret om Bukkene Bruse er akkurat lest for barnegruppa, og en voksen er i gang med samtaler med hvert enkelt barn. ( ) Amir på fire har tegna trollet i fossen og forteller til den voksne: Her er trollet i det vannet med fart i. Noen dager senere gjengir den voksne episoden for meg, og sier avslutningsvis: Du skjønner Amir, han kan ikke begrepet foss han. Men er det det Amir ikke kan? (Kjelaas 2009) 2

3 Eksempel på vurdering 3 I en børnehave sidder Rasmus, Bekir og Thomas, tre 4-årige drenge, for sig selv i et stille hjørne og leger med nogle biler som de har slæbt ind fra nabostuen. Efter et stykke tid spørger Rasmus Bekir, om han ikke lige henter flyveren. Bekir ser sig spørgende omkring og kigger til sidst eftertænksomt ned på sine fødder, mens han hvisker uçağı (tyrkisk ord for flyvemaskine). Da der ikke sker mer, ser Thomas op og siger langsomt og tydelig: du skal hente en fly-ve-ma-ski-ne. Imens rejser Rasmus sig op og laver motorlyde med armene bredt ud til siden. Bekir nikker og går ind på nabostuen efter en flyvemaskine, mens han for sig selv siger: uçak flyver, flyver, flyver (norsk: flyr) Den ene af de to pædagoger, der har overværet optrinnet, siger forklarende til den anden: Kan du se at vi har et problem med de drenge. De vil så gerne lege sammen, men Bekir har ikke noget sprog. Hvortil den anden pædagog svarer: Jeg synes ellers at han er meget godt med. Men vi skal nok arbejde lidt mer målrettet med hans danske begreber. (Holmen 1999, s. 34)

4 Når barnehagen vurderer språkutviklinga til barn med andre morsmål enn norsk, er det vesentleg 1. å gjera seg kjent med språksituasjonen til barna 2. å ha kunnskap om morsmålsutvikling når morsmålet er minoritetsspråk 3. å ha kunnskap om andrespråksutvikling i førskolealder 4. å vera merksam på kultur-/miljøforskjellar i barns erfaringar med språkleg kommunikasjon 5. å sjå utviklinga i samanheng med barnehagen som språkmiljø for barn med andre morsmål enn norsk 4

5 1. Språksituasjonen 5

6 To eller fleire språk? Norsk eitt av morsmåla? Barn med andre morsmål enn norsk har vanlegvis 6 enten norsk og eit minoritetsspråk som morsmål eller eit minoritetsspråk som morsmål (førstespråk el. s1) og norsk som andrespråk (s2) eller to minoritetsspråk som morsmål og norsk som andrespråk

7 Språkverda til Inci (inspirert av Kenner 2000) 7 tyrkisk TYRKIA LOKALSAMFUNN BARNEHAGE tyrkisk (iblant) tyrkisk (barn) tyrkisk (heile familien), HEIME Inci norsk (iblant) norsk (barn og vaksne) norsk (barn og vaksne)

8 Språkverda til Sonia 8 SPANIA spansk LOKALSAMFUNN BARNEHAGE spansk (heile familien), HEIME Sonia norsk (iblant) norsk norsk

9 Skriftspråksverda til Mohammed (omsett frå Kenner 2000) (besteforeldre) Gujarati MALAWI LOKALSAMFUNN BARNEHAGE Arabisk (koranskolen) Arabisk (mor) Arabisk (heile familien) alfabet-ark HEIME Engelsk (heile Mohammed fam.) Gujarati (heile fam.) brev Engelsk (læraren og barna) Engelsk (daglege aktivitetar) 9

10 2. Morsmålsutvikling når morsmålet er minoritetsspråk 10

11 Morsmålet under press 11 Minoritetsspråklige barns morsmål er under press, og det er ikke uvanlig at barna bytter språk i stedet for å bli tospråklige (Wong Fillmore 1991a, 1991b, Zentella 1997, Chang m.fl. 2007, Paradis m.fl. 2011). Språkkunnskaper som det burde være i samfunnets interesse å bevare (NOU 2007:10), går dermed tapt. I kartleggingssammenheng er det imidlertid konsekvensene av et språkbytte for barna som er viktigst. (KD 2011:63).

12 1. Morsmålstap kan ha svært negative konsekvensar for kommunikasjonen med foreldre og andre (i og utanfor Norge) kommunikasjon og læring mens barna held på å læra andrespråket andrespråkslæringa (Utdjupingar og referansar i KD 2011, s ) 12 The society should not adopt educational policies that diminish the role families must play in the socialization of their children, nor should it contribute to the breakdown of family unity. Not everything that children need to learn can or should be learned in school. Families are responsible for preparing their children for what they must learn outside school, and with the exception of dysfunctional families they generally do. The problem is that this preparation is not recognized or valued by many of the people who are responsible for educating LM children. (Wong Fillmore 1991).

13 Vilkåra for morsmålsutvikling er ulike, blant anna avhengig av 13 bruk av morsmålet i familien og i samanhengar utanfor familien (nabolag, venner, organisasjonar mm) reiser til eller besøk frå heimlandet bruk av morsmålet i barnehagen (i kontakt med barn og/eller vaksne som snakkar språket) interesse for morsmålet blant vaksne og barn i barnehagen

14 Korleis kan barnehagen vurdera morsmålsutviklinga? 14 I tillegg til å gjera seg kjent med barna sin språksituasjon, bør barnehagen, ved hjelp av vaksne som kan barnet sitt morsmål (tilsette, foreldre, andre), danna seg eit så godt inntrykk som mogleg av morsmålsutviklinga, men ein skal vera merksam på at omsetjing av kartleggingsverktøy for norsk som inkluderer lydsystem og grammatikk, krev kunnskap om a) forskjellar mellom norsk og barnet sitt morsmål og b) kva som er vanlege utviklingstrinn hos barn med dette språket som morsmål at når slike verktøy er laga for barn med eit anna språk enn norsk som morsmål, bygger dei på kunnskap om morsmålsutvikling når dette språket er majoritetsspråket i samfunnet barnet veks opp i (om ein brukar eit slikt verktøy, må ein derfor ta omsyn til at vilkåra for utvikling er annleis når morsmålet er minoritetsspråk) at det departemntsoppnevnte utvalet vurderte bare to verktøy (SATS og Lær meg norsk før skolestart) som relativt eigna hjelpemiddel når barnehagen skal danna seg inntrykk av morsmålsutviklinga til barn minoritetsspråk som morsmål

15 Frå vurderinga av SATS i utvalsrapporten 15 Til tross for svakhetene som er nevnt ovenfor, vurderer utvalget at verktøyet kan brukes til minoritetsspråklige barn som supplement til barnehagens observasjon. ( ) svært viktig å få et bilde av deres morsmålsferdigheter, og om en ikke har personale som kan barnets språk, ( ) Når barn undersøkes så tidlig, har utvalget ikke de samme innvendingene mot tolking og oversettelse som når barna er større ( ) Det vil imidlertid være særlig viktig at personalet tilegner seg kunnskap om kulturell variasjon i kommunikasjon med små barn, siden minoritetsspråklige barns kulturelle bakgrunn varierer mer enn majoritetsspråkliges. Utvalget vurderer at en ved å bruke SATS til kartlegging av morsmålet til minoritetsspråklige barn i to treårsalderen (.), kan ha mulighet for å oppdage språkvansker hos disse barna på et tidlig tidspunkt. Dette kan ha stor betydning, siden det å oppdage språkvansker hos minoritetsspråklige barn, er svært vanskelig (jf. denne rapportens kapittel 6). (KD 2011:103)

16 Frå utvalsrapporten om Lær meg norsk før skolestart 16 Redskapet er utviklet for flerspråklige barn, og flere språk kan inngå ved kartleggingen dersom barnet selv initierer det ved å veksle mellom morsmålet og norsk når det eventuelt ikke kan eller ikke husker et spesifikt ord eller uttrykk. Alle områdene åpner for å se/høre barnets morsmål. Det finnes altså en åpning for å legge merke til barns anvendelse av morsmålet sitt når deres norskferdigheter kartlegges, og dersom noen i personalet snakker barnets morsmål, kan skjemaene for alle de fem språkområdene brukes til kartlegging av morsmålet. (KD 2011:168) Dei fem områda som er nemnde i sitatet, gjeld språkfunksjonar (kva barna brukar språk til), samtale, lesestund, forteljing og skriftspråksutvikling. I tillegg er det eit eige skjema med spørsmål om morsmålsutvikling, som kan fyllast ut i samarbeid med foreldre, tospråkleg assistent eller andre. Ingen skjema inneheld spørsmål om utvikling av lydsystem og grammatikk, og ingen er aldersinndelte.

17 3. Andrespråksutvikling i førskolealder 17

18 Vanlege faser i tidleg andrespråksutvikling 18 Når barn begynner å læra andrespråket i barnehagen, er det vanleg at dei prøver seg på morsmålet i starten (dei minste) har ein nonverbal periode (ofte kalt taus periode ), som kan vara relativt lenge (ikkje sjeldan eit halvt år, av og til lenger) brukar telegramspråk (korte ytringar med innhaldsord) og faste uttrykk (imitasjonar) når dei begynner å snakka på andrespråket er produktive språkbrukarar (dvs produserer sine eigne ytringar i staden for bare å imitera) i løpet av det første året (kanskje alt etter få månader), men det kan også gå meir enn eit år (til å begynna med kombinasjonar av faste uttrykk og innhaldsord) (Utdjupingar og referansar i KD 2011, s )

19 Eit positivt syn på feil 19 mellomspråk som er fagtermen for språket til barn (og voksne) som er i ferd med å lære seg andrespråket ( ). Både barnespråk og mellomspråk er systematisk ( ) et system i stadig endring, som mer og mer nærmer seg systemet i omgivelsenes språk. Ofte snakker en om feil i barnespråk og mellomspråk, men det er et ord som ikke får frem at det faktisk er snakk om systematiske mønstre som viser at barn har lært noe. Utvalget vil derfor bruke ordet mellomspråksmønstre, ( ) viktigste for barnehagen ( ) å se på mønstrene i barnas mellomspråk som tegn på aktiv utforsking av språket de holder på å lære seg. ( ) være klar over at barn bruker ulik tid på å finne ut av mønstrene i andrespråket. (KD 2011:70) Mange undersøkelser har vist likheter mellom språket til barn som holder på å lære et andrespråk, og barn med språkvansker som har dette språket som morsmål (KD 2011: 72., med referanse til Paradis m.fl. 2011).

20 Fare for feilvurdering når ein er oppteken av flytande språk 20 Mellomspråksmønstre er ofte årsak til unødvendig bekymring for barnas andrespråksutvikling, mens flytende mestring av andrespråket kan føre til overvurdering av språkferdigheter. Barn (og voksne) som snakker såkalt gebrokkent, kan ofte klare seg forbausende godt i relativt krevende kommunikasjonssituasjoner. Rask mestring av uttale, grammatikk og dagligdags ordforråd kan på den andre siden dekke over mangler som ikke alltid er så lette å oppdage, for eksempel begrenset forståelse av ords betydning. Barn som relativt raskt snakker andrespråket flytende, kan også ha et relativt begrenset ordforråd, og dermed ha problemer med å følge med på høytlesning, delta i språklig krevende rollelek og samtaler, og med å fortelle, beskrive, forklare og argumentere så godt som en skulle tro ut fra deres relativt avanserte andrespråk. (KD 2011, s. 71).

21 Når barn veks opp i miljø der dei fleste har andre morsmål enn norsk 21 Barns andrespråksutvikling må ses i sammenheng med språkmodeller i omgivelsene. Noen lærer en dialekt- eller sosiolektvariant av andrespråket, mens andre lærer en minoritetsvariant. Det er helt rimelig at barns andrespråk preges av uttale, grammatikk og ord de hører til daglig. At barn fra innvandrertette miljøer lærer en litt spesiell variant av norsk, er med andre ord ikke noe å bekymre seg over. De vil, som barn som snakker en dialekt som er relativt forskjellig fra skriftspråksnormen, få noen flere utfordringer i forbindelse med lese- og skriveopplæring enn barn med skriftspråksnære dialekter. Men andre sider ved språkutviklingen, blant annet ordforrådet, er atskillig viktigere for framtidig lesing og skriving enn at uttale, grammatikk og noen ord avviker fra skriftspråksnormen. (KD 2011, s. 70).

22 Kodeveksling (element frå to språk i same ytring eller samtale) 22 En har tidligere trodd at blanding av elementer fra flere språk før 3 4- årsalderen skyldes at barn ennå ikke skiller mellom språkene de holder på å lære, men betrakter dem som ett språk. Nyere forskning, som har undersøkt tospråklige småbarns språkblanding i samtalesammenheng, har imidlertid vist at mange barn allerede i toårsalderen tilpasser seg samtalepartner og situasjon på en måte som viser at de skiller mellom språkene ( ) At et barn blander ord og uttrykk fra begge språk i samme ytring, kan altså ikke uten videre tolkes som at det ikke skiller mellom språkene, og heller ikke nødvendigvis som uttrykk for at det mangler ord på det ene språket og derfor låner fra det andre. Men ifølge Paradis m.fl. tyder forskning på at manglende kjennskap til ord også er en svært vanlig grunn til kodeveksling. Likevel understrekes det at kodeveksling i de fleste tilfeller ikke gir grunn til bekymring (Paradis m.fl. 2011:106). (KD 2011, s , fotnoter utelatt).

23 Funksjonsfordeling mellom språka 23 Som nevnt har mye kodeveksling sin årsak i at barna mangler ord og uttrykk på det ene språket og derfor henter fra det andre. At to- /flerspråklige har ord på ett språk som de ikke har på et annet, er svært vanlig, og skyldes at det ofte er en funksjonsfordeling mellom språkene, det vil si at det ene språket brukes til noen formål, det/de andre til andre formål. (Engen og Kulbrandstad 2004:31). Barn mangler for eksempel ofte ord på morsmålet for fenomener som det snakkes mye om i barnehagen, og omvendt på andrespråket for det som foregår i familien. Kunnskap om funksjons-fordeling mellom språkene er viktig for barnehagen, som grunnlag både for helhetlig vurdering av to-/flerspråklige barns språkkompetanse og for arbeid som tar sikte på å knytte forbindelser mellom barns språklige verdener i og utenfor barnehagen. (KD 2011: 71)

24 skal ein Når ein vurderer norsklæringa til barn med norsk som andrespråk 24 kjenna til vanlege faser i tidleg andrespråksutvikling vera klar over at barn bruker ulik tid på å finna ut av mønstra i andrespråket vita at mellomspråksmønster kan forvekslast med språkvanskar vita at kodeveksling er vanleg og som oftast ikkje noko å uroa seg over vera klar over at det er vanleg med funksjsonsfordeling mellom morsmål og norsk legga meir vekt på at barna forstår og blir forstått enn at dei snakkar flytande norsk Finst det kartleggingsverktøy som kan vera til hjelp?

25 4. Kultur-/miljøforskjellar i barns erfaringar med språkleg kommunikasjon 25

26 Miljøa barna kjem frå, kan vera svært ulike blant anna når det gjeld 26 verbal/nonverbal kommunikasjon med spedbarn og småbarn kva støtte barn får til å uttrykka seg språkleg instruksjon og forklaring/demonstrasjon når barn skal læra noko nytt å stilla spørsmål til barn som vaksne veit svaret på kva slags lese- og skrivesituasjonar (literacy events) barn blir involvert i - og korleis (Heath 1983; Paradis m.fl. 2011)

27 Frå eit svart arbeidarklassemiljø i USA Ei bestemor snakkar om barnebarnet sitt på to år: 27 «He gotta learn to know bout this world, can t nobody tell im. Now just how crazy is dat? White folks uh hear dey kids say sump n, dey say it back to em, dey aks em gain n gain bout things, like dey posed to be born knowin. You think I kin tell Teegie all he gotta know to get along? He just gotta be kéen, keep his eyes open, don t he be sorry. Gotta watch hisself by watchin other folks. Ain t no use me tellin im: «Learn dis, learn dat. What s dis? What s dat?» He just gotta léarn, gotta know; he see one thing one place one time, he know how it go, see sump n like it again, maybe it be de same, maybe it won t. He hafta try it out. If he don t he be in trouble; he get lef out. Gotta keep yo eyes open, gotta féel to knów.» (Heath 1983, s. 84, teiknet over vokal markerer trykk, kursivering av eit ord markerer ekstra sterkt trykk, lang vokal og høgt toneleie)

28 Tre spørsmål Kva kan forskjellar i språksosialisering utanfor barnehagen bety for morsmålsutvikling og norsklæring? 28 Kva kan kunnskap om og haldningar til barns språkmiljø utanfor barnehagen bety for vurdering av utviklinga og for foreldresamarbeid? Korleis fungerer ulike kartleggingsverktøy i dette perspektivet?

29 Frå kap. 12 i rapporten, siste avsnitt i underkapitlet om profesjonsperspektiv 29 Utvalget må i tillegg påpeke at ingen av verktøyene tilsynelatende legger vekt på at barnehagens medarbeidere skal arbeide reflektert og systematisk med mønstrene i og betydningen av deres egne subjektive fortolkninger knyttet til deres kulturelle og sosiale kontekst. Det kan innebære en risiko for at språkkartleggingsverktøyene blir tilskrevet en for stor betydning i forhold til det å frembringe objektiv og nøytral viten, selv om enhver kartlegging uunngåelig vil inneholde betydelige elementer av subjektiv og fortolket viten. (KS 2011:238),

30 5. Korleis er barnehagen som språkmiljø for barn med andre morsmål enn norsk? 30

31 Spørsmål til vurdering av språkmiljøet 31 Spørsmål som gjeld barnehagen sin innsats for morsmålet: Kva gjer barnehagen for å fremma interesse for språk blant barn og vaksne i barnehagen? for å bidra til at barn med ulike morsmål og frå ulike språkmiljø kan kjenna seg stolte av bakgrunnen sin? for å styrka morsmålsutviklinga? for å inspirera til interesse for lesing og skriving på morsmålet? Litteratur til refleksjon og inspirasjon: Gjervan 2006; Kenner 2001; Sand 2008;Valvatne og Sandvik 2007, s og 328; Valvatne og Øzerk 2008.

32 Spørsmål til vurdering av språkmiljøet (forts.) 32 Spørsmål som gjeld barnehagen sin innsats for at barna skal læra norsk: Kva blir gjort for at barn som ikkje kan norsk, skal kjenna seg trygge i starten? Kva blir gjort for at barn som kan lite eller ikkje noko norsk skal få oppleva fellesskap med barn som snakkar norsk? Legg dei vaksne merke til det barna uttrykker nonverbalt og følger det opp? Er kommunikasjon mellom vaksne og barn som held på å læra norsk prega av gjensidig utveksling eller språkopplæring? Kva blir gjort for at barn som kan lite norsk skal få med seg det som foregår på norsk, t.d. i samlingsstunder? Kva blir gjort for at barn som held på å læra norsk kan delta i samtalar, følga med i fortelje- og lesestunder, delta i dramatisering og rolleleik, riming og annan språkleik og i utforsking av det norske skriftspråket? Litteratur til refleksjon og inspirasjon: Kjelaas 2009; Sand, 2008); Spurkland og Sandvik 2012, del II; Valvatne og Sandvik, s og ).

33 To poeng til slutt 33

34 1. Det er fare for å oversjå barn med språkvanskar 34 Dertil finnes det en annen gruppe av minoritetsspråklige barn som har reelle språklige problemer, som vil vise seg i både første- og andrespråket. Dette er en gruppe barn som ofte overses, først og fremst fordi miljøet ser det som naturlig at barn som tilegner seg flere språk, har en langsommere språkutvikling enn barn som tilegner seg ett språk. (Fra dissensen i KD 2011, s. 296). Det er rett at minoritetsspråklege barn med språkvanskar lett kan koma til å bli oversett. Dette må ein vera merksam på når ein vurderer barna si språkutvikling. Men ligg løysinga i å bruka kartleggingsverktøy som er laga for barn med norsk som morsmål. Mindretalet i utvalet ser ut til å meina det: fullt forsvarlig å kartlegge de norskspråklige ferdighetene til minoritetsspråklige barn som er i gang med tilegnelsen av norsk ( ) med et verktøy som ellers oppfyller krav om reliabilitet og validitet og er uten bias når det gjelder barn med en annen etnisk eller sosial bakgrunn. (s. 296).

35 2. Det ser ut til at barn med språkvanskar 35 kan læra meir enn eitt språk utan at det fører til at dei klarar seg dårlegare språkleg. Før eg las denne boka, ville eg aldri ha venta ( ) at barn med språkvanskar ikkje får fleire vanskar (are no more language impaired) når dei lærer to språk enn når dei lærer eitt,. (Omsett frå Lawrence B. Leonard sitt forord i boka Dual language development & disorders, av Paradis m. fl. 2011)

36 Litteratur 36 Gjervan, M. (red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartemntet Heath, S. B. (1983). Ways with words. Language, life and work in communities and classrooms. Cambridge University Press. (Utg. med ny epilog 1996) Holmen, A. (1999). Sproglig vurdering af tosprogede småbørn I Fokus på tosprogede småbørn. København: Socialministeriet og Undervisningsministeriet Kenner, C. (2000). Home pages. Literacy links for bilingual children. Stokeon-Trent: Trentham Books Kjelaas, I. (2009). Trollet som bodde i vann med fart i om språkstimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. NOA nr. 2/2009 Kunnskapsdepartementet (2011). Vurdering av verktøy som brukes til kartlegge barns språk i norske barnehager.

37 Litteratur (forts) Paradis, J., F. Genesee og M.B. Crago (2011). Dual language development & disorders. A handbook of bilingualism and second language learning. 2nd edition. Baltimore: Paul H. Brookes. Sand, S. 2008). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oplandske bokforlag Valvatne, H. og M. Sandvik (2007). Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til sjuårsalderen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Valvatne H. og Özalp F. (2008). Når barns morsmål er minoritetsspråk: Profesjonsutøveres holdninger og handlinger har stor betydning. I Ann M. Otterstad (red.). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold. Oslo: Universitetsforlaget Wong Fillmore L. (1991). Language and cultural issues in early education. I Sharon L. Kagan (red.). The care and education of America s young children: Obstacles and opportunities. Chicago: University of Chicago Press. 37

Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling

Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling 1 Konferansen Til barn og unges beste 2012 Helene Valvatne Ordet kartlegging (brukt om undersøkelse av barns utvikling) To betydninger:

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Språkpermen Bergen kommune I forlengelse av Bergen kommunes Kvalitetsutviklingsplan 2013-2016 har vi fått Aktivitetsplan 2013 (Bergen kommune 2013a:3) som sier at «[b]ystyret ønsker å sikre at alle kommunale

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehagen - barnehagens mulighetsrom Samling for barnehagemyndighetene i Østfold Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Utgangspunkt for

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret

Detaljer

Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt

Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling Dokumentasjon av et språkprosjekt Lære norsk eller lære morsmål? Er det barnehagens rolle å støtte barns morsmål? Eller skal hjemmet ha ansvar

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter

12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Arbeid med språk i barnehagen - lett som en lek?

Arbeid med språk i barnehagen - lett som en lek? Arbeid med språk i barnehagen - lett som en lek? Barnehagen som språklæringsarena En kasusstudie av tre barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser NAFOs nettverkssamling for UH og FM, 20. april 2015

Detaljer

Morsmålets plass i barnehage og skole

Morsmålets plass i barnehage og skole Morsmålets plass i barnehage og skole Målfrid Bleka, NAFO h;p://nafo.hioa.no Ny ne;side! :) Språklig mangold i dagens Norge I dag snakkes det over 300 ulike språk i Norge. Mange barn og unge vokser opp

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage

Språkplan for Atlantis barnehage. Språkplan for Atlantis barnehage Språkplan for Atlantis barnehage 1 Grunnlag for språk Barna kommer til verden med et sett av redskaper og forutsetninger for kommunikasjon. Barnets blikkontakt og de første berøringene, er det som ligger

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.) 33-34 Reflektera over eiga læring Motivera for arbeidet med faget

Detaljer

Likeverd og flerspråklighet Bente Ailin Svendsen ILN, Universitetet i Oslo Undervisningen i Almueskolen bør saavidt mulig meddeles paa Børnenes eget Talemaal. 1878. Johan Sverdrup The Language of My Heart

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Halvtårsplan haust/vinter 2013 Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Leirstaden Barnehage er ein kulturbarnehage. Vi spissar vår kompetanse og prosjekter i denne retninga. I Barnehageloven står det: Barnehagen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Kjell Gulbrandsen, Raufoss videregående skole Den europeiske språkpermen ligg no føre på norsk for to nivå både elektronisk og i papirformat.

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Faget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon.

Faget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon. Emne BFD210_1, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:33 Norsk Emnekode: BFD210_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Plan for 9D veke 42 og 43

Plan for 9D veke 42 og 43 Plan for 9D veke 42 og 43 Måndag 12. oktober - fredag 23. oktober Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Naturfag Engelsk Krøv Mat/Naturfag Engelsk Norsk/ Samf. KRLE Krøv Mat/Musikk Matte/Naturfag fag

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre

Barnehagens samarbeid med foreldre Barnehagens samarbeid med foreldre - hva styrker et godt samarbeid? Moss 13. november 2012 Målfrid Bleka, NAFO Er barnehagen preget av mangfold? Hvordan forstår vi mangfoldet? Får barns og foreldres språklige,

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Bli med å markere morsmålsdagen!

Bli med å markere morsmålsdagen! Bli med å markere morsmålsdagen! Mormålsdagen For å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold erklærte UNESCO i 1999 den 21. februar til å være den internasjonale morsmålsdagen. I en globalisert

Detaljer

Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.

Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik. Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no Aktuelle spørsmål i dag: Hvilke barn skal kartlegges? Alle treåringer?

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

- Læra nye ord munnleg og skriftleg - Læra hoppetauregler på engelsk - Læra dagane, månadane og årstidene - Kunna uttala th-lyden

- Læra nye ord munnleg og skriftleg - Læra hoppetauregler på engelsk - Læra dagane, månadane og årstidene - Kunna uttala th-lyden Årsplan i engelsk 5. klasse 2015/2016 Læreverk: Steps og - J. Munden, N. Musk og K. Wessman, Gyldendal forlag Faglærer: Wenche L. Kvæven Veke Kompetansemål Delmål Læremiddel Arbeidsmåtar Vurdering 34-35

Detaljer

Flerspråklige barn i barnehagen. Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune

Flerspråklige barn i barnehagen. Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune Flerspråklige barn i barnehagen Et ressurshefte for barnehageansatte i Røyken kommune Innhold Forord s. 3 1.0 Rammer/offentlige styringsdokumenter s.4 1.1 Stortingsmeldinger, Barnehageloven og Rammeplan

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane: Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Illustrasjon laget av ESTA-elever ved Årstad videregående skole 2004 Et førstespråk/morsmål

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer

ARBEIDSPLAN FOR : 10C

ARBEIDSPLAN FOR : 10C ARBEIDSPLAN FOR : 10C VEKE 46 OG 47 : INFO Oppsette prøvar: o 13. november: N&M o 11. november: Matte o 17. november: Krle Epost-adresser: o Erlend: erlend.spurkeland@lindas.kommune.no o Berit: berit.lilleokdal@lindas.kommune.no

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur: Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål

Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål Veke 48 Mån 23.11 Frist innlevering av FRIkontrakt Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen Ons 25.11 Tors 26.11 Haustprøve i engelsk Fre 27.11 Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12

Detaljer

Leikande, glade barn og natur hand i hand

Leikande, glade barn og natur hand i hand Leikande, glade barn og natur hand i hand Året 2013-2014 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2013-2014 3 Eventyr 4 Dino /Duå ut til alle 5 Førskulegruppa 6 Vurdering 7 Planleggingsdagar

Detaljer

Strategiar i sidemålsundervisinga

Strategiar i sidemålsundervisinga Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole Asker kommune Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar for auka motivasjon og meistring

Detaljer

Språklig mangfold og varierte språkmiljø i barnehagen for alle barn?

Språklig mangfold og varierte språkmiljø i barnehagen for alle barn? Språklig mangfold og varierte språkmiljø i barnehagen for alle barn? Konferanse om God læringskultur for jenter og gutter Hamar, 24. september 2015 Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Illustrerte ordbøker for brukarar på alle språkmeistringsnivå. Tove Bjørneset Prosjektleiar, Uni Computing, Bergen

Illustrerte ordbøker for brukarar på alle språkmeistringsnivå. Tove Bjørneset Prosjektleiar, Uni Computing, Bergen Illustrerte ordbøker for brukarar på alle språkmeistringsnivå Tove Bjørneset Prosjektleiar, Uni Computing, Bergen Utgangspunktet: Svensk LEXIN Svensk LEXIN med omsetjingar til mange språk, utvikla frå

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer