lønnstrinn Om krigen i rusfeltet og utsiktene til fred

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lønnstrinn Om krigen i rusfeltet og utsiktene til fred"

Transkript

1 KRONIKK For en neve lønnstrinn Om krigen i rusfeltet og utsiktene til fred Det pågår ikke bare en krig mot rusmidlene. Det pågår under tiden også en slags sivil uro mellom krigerne. Denne borgerkrigliknende tilstanden blir av og til så åpenbar og så plagsom for så mange, at jeg vil gjøre et forsøk på å si noe om den. Kronikkforfatter: JAN KETIL ARNULF Jeg har i noen tid vært privilegert nok til å få se rusfeltet i et slags fugleperspektiv. Utsendt av stat og fylkeskommuner har jeg hatt i oppdrag å verve med meg fagfolk på ulike nivåer i fagutvikling, hvilket i mange tilfeller betyr systematisk samarbeid. En utilsiktet bivirkning ved denne jobben er at jeg har fått parallelle innblikk i samarbeidsforholdene hos et bredt spekter av fagmiljøer i sosialkontorer, institusjoner, kommunale og fylkeskommunale administrasjoner, statsadministrasjonen og akademiske miljøer. I tidsriktig organisasjonspsykologisk ånd vil jeg beskrive tilstanden gjennom et bilde, og det mest passende som stadig kommer til meg er For en neve dollars. En spaghettiwestern, som Sergio Leones film For en neve dollars der Clint Eastwood fikk sitt gjennombrudd, er historier om mennesker som har konflikt som sitt levebrød. De er villige til å engasjere seg i ubehagelige og ofte farlige konflikter med en mine av suveren besluttsomhet og forakt for motstanderen. Og de gjør det nesten uten utsikt til gevinst, nærmest for sportens skyld. Derav tittelen. De allestedsnærværende konfliktene i rusfeltet behøver knapt noen presentasjon, ettersom jeg bare i unntaksvise, velsignede øyeblikk møter fagpersoner på rusfeltet som trives i harmoni med sine omgivelser. Men ettersom konfliktene ofte fortelles av de berørte som om de var enslige og unntaksvise ofre for andres ondskap, dumhet og inkompetanse, vil jeg få beskrive noen frontlinjer for å minne oss om at vi alle er i samme båt: Private tiltak av alle slag sloss mot de offentlige. De livssynsforankrede fagfolkene sloss mot de mer profane. Førstelinjen finner sin frustrasjon begrunnet i annenlinjen, som på sin side oppfatter førstelinjen som en fattig fetter. De eneste institusjonene skulle ha mindre til overs for, er sine administrativt overordnede. Som en kollektiv påminnelse om mindreverdet er russektoren ikke en av de gullårene som legeforeningen orker å kjempe om. Politikerne har mye investert i ruspolitisk korrekte meninger; administratorer som støtter klinikere med upopulære meninger, har grunn til å frykte for sine bevilgninger. Forskere slåss riktignok som forskere flest, men konfliktene trekker langt inn i institusjoner som litt for ofte er stengt på grunn av personalkonflikter og annen intern uro. For allmennheten burde de ytre tegn være at spørsmål som metadon, heroin, tvang og avrusning tar en temperatur som er fjern fra reflektert faglig debatt. De politisk korrekte meninger, som for eksempel i metadondebatten, veksler også med en intensitet som burde avsløre for de fleste at dette ikke handler om saklighet, men om et engasjement utover det hensiktsmessige. Mest talende av alt var departementets semantiske krumspring i 1996, da man tillyste en konsensuskonferanse på Jeløya for å finne noe som de sentrale aktørene kunne være enige om tross alt og arrangementet måtte bytte navn allerede før det kom igang. Vi venter fortsatt på referatet. Imens vil man visstnok prøve igjen, men gå mindre høyt ut denne gangen. En mulig reservasjon; kanskje er det verst i Oslo og Akershus, kanskje hersker det Kardemomme-tilstander i strøk der forholdene er mindre og oversikten større? Men jeg tviler. Men hvorfor For en neve lønnstrinn? Fordi det er helt ubegripelig hvorfor vi alle kollegene orker å utsette oss for all motviljen, alle personalkonfliktene, all baksnakkingen

2 KRONIKK det kan i alle fall ikke være for pengenes skyld. Det er vanskelig å opprettholde bildet av mennesket som lystsøkende på dette området, dersom vi da ikke søker lyst i koflikten. Der er i så fall et alarmerende paradoks: Vi er alle forenet i en kamp mot elendighet og nedverdigelse, vi vil skape helse, utvikling og trivsel og så er det så fortærende lite å hente på det for oss selv. Hvilken vare leverer vi da egentlig fra oss til klientene? Stridens kjerne I en nyss utkommet bok om de ekte westernheltene blir det, ikke overraskende, dokumentert at de sagnomsuste revolverhelter var sprø som gjøkur, få i tallet og tok stort sett livet av hverandre kort sagt personlighetsforstyrret. Jeg har lurt på om det også finnes en personlighetsforstyrrelse på rusfeltet, i mange møter gløder en umiskjennelig aura rundt mange av deltakerne: En tendens til å spore av samtalen ved å diskvalifisere andre, en matt humørløshet og et impotent, intenst raseri koblet med en manglende evne til å ha mer enn én tanke i hodet samtidig. Utbrenthet sier noen når jeg snakker om det. Men det mangler ikke på brann, snarere tvert imot. Sammenlikningen med en supernova er mer nærliggende. Den mest åpenbare årsaken ligger i de elendige resultatene vi kan vise til. På Forskningsrådets konferanse om behandlingsforskning høsten 1997 kom en skotsk professor og snakket om effekten av naltrexone i alkoholikerbehandling. Han gikk ut fra en alminnelig bedringsprosent et halvt år etter endt behandling på ca. 10 %. Ingen trakk på skuldrene ikke på smilebåndet heller, for den saks skyld. Det er nok bedre med litt behandling enn ingen behandling, men gevinsten er liten og tragedien dominerer alltid. Dette er noe av det vanskeligste vi kan snakke om. Med et beundringsverdig engasjement kaster vi fram tiltak og innsatser og dysser ned dårlige nyheter. Det er som om vi nekter å anerkjenne vanskene i den oppgaven vi har påtatt oss og kanskje er det derfor vi reagerer som om det er våre egne kampfeller som har skylda, når det går galt likevel. De dårlige resultatene er en tragedie for klientene og en gullgruve for politiske kannestøpere. Rusnyheter har en urimelig høy prioritet i media og utgjør en glimrende arena for å markedsføre politikernes handlekraft, hva enten det gjelder kontantstøtte til rusmisbrukere, tvang, eller voldelige innvandrerunger. Det politiske kannestøperiet i rusfeltet gjør at avstanden fra fagfolk til politikere er veldig liten, politikerne gir noen ganger direktiver til behandlingsfeltet på detaljnivå. Fagligheten blir vendt på hodet. Riktig og galt blir avgjort på forhånd, og fagfeltets spillerom for prøving og feiling blir snevert. Midt i mellom kommer byråkratene i klemme og støtter politikernes og opinionens ønsker om det umulige. Slik oppstår kanskje en kultur der de virkelige vanskelighetene i arbeidet ikke beregnes realistisk, dermed pulveriseres respekten for virkelig utviklingsarbeid. De ansvarlige blir politkommissærer som ser alle meldinger om vanskeligheter som ideologisk unnfallenhet. Det er kanskje her forklaringen på den tynnslitte kollegialiteten ligger. Det har vært utviklet lite håndverksmessig yrkesstolthet, men desto mer sekterisme og mistenksomhet, både utad og innad. Administrative lederstillinger er muligens ikke attraktive for engasjerte fagfolk. Alle vet at det er dårlig betalt og ubehagelig trangt å sitte for nær politikerne, og i de senere år har stillingene i fylkes- og statsadministrasjonen mistet mye av sin glans. Samtidig er det de øverste administrative ledd som kan legge forholdene til rette for fagutvikling og gode sirkler. Da er det synd om rekrutteringen til disse stillingene skjer gjennom konfliktkompetanse (revolverheltens spisskompetanse) heller enn gjennom faglige visjoner og forståelse. rus & avhengighet nr

3 KRONIKK Et annet problem er mangelen på kollektiv hukommelse. I westernfilmene knepper revolvermennene opp Marlborofrakken og hekter den bak revolverskjeftet for å vise makten bak sine argumenter. Den tilsvarende atferd på seminarer og konferanser i rusfeltet er når debattantene reiser seg og åpner med å fortelle hvor lenge de har vært i feltet. Erfaringene er skjulte, og kommer til den som har jobbet med dette lenge. De uinvidde må finne seg i å godta det gamlekara mener (enda majoriteten av behandlere er kvinner). Sann kunnskap skal ha ekte demokratisk aspekt; den skal kunne være samlet og overprøvbar for alle. Så ikke her. Tydeligst blir mangelen på kollektiv hukommelse ved gjennomlesning av offentlige styringsdokumenter som stortingsmeldinger, NOU er og annet. År for år gjentas at det må samarbeides og skoleres, samarbeides og skoleres. Modige modeller og oppgjør med tidligere blindveier som kan forstås av de som kommer etterpå, mangler. Fred i vår tid? Fred er ikke egentlig ønskelig i et utviklingsperspektiv. Konfliktene bør imidlertid demokratiseres og disiplineres av en kollektiv hukommelse. Mulighetene til en overgang fra oppslitende til fruktbare konflikter er tilstede, men ikke overbevisende. Enkelte sentrale kretser hevder med en viss rett at behandling faktisk ikke er et spørsmål om metode, men om ideologi. Jeg sier med en viss rett, for mens denne påstanden antakelig ikke har vært underkastet noen skikkelig granskning, tyder noen undersøkelser på at entusiasme og optimisme er viktige uspesifikke faktorer i all behandling. For øvrig blir flere frelst enn rusfrie på Evangeliesentrene og kanskje andre steder, også. Det er vanskelig å si hvilke konsekvenser det skulle ha for organiseringen av rusfeltet dersom man ble enig om en aksept for ideologi som tar avskjed med troen på metodene. Men dersom man skulle prøve å stifte fred, hvilken vei kunne man da gå? Menneskets hang til å rakke ned på sine medmennesker er det kanskje ikke så mye å gjøre med, men det lar seg helt sikkert gjøre å organisere forhold som støtter livsglede, kunnskap og utvikling. For å bygge opp samarbeid, faglighet, yrkesstolthet og kollegialitet tror jeg følgende skritt er nødvendige: Først og fremst må vanskelighetene med rusmiddelspørsmålene anerkjennes. I praksis vil det bl.a. bety å anerkjenne omsorg og bedring av livskvalitet som et hederlig mål for tiltakene, slik at man ikke lenger forfølger en liten gruppe funksjonshemmede mennesker (kronisk avhengige) med urimelige krav. Nyanserte behandlingsmål må bli stuerene. Det må anerkjennes at det ikke eksisterer noe sånt som et entydig rusproblem, men alltid et konsum av rusmidler i sammenheng med et utall andre sosiale problemer. De politiske og administrative oppdragsgiverne bør slutte å forholde seg til rusmisbruk som om det var ett problem. Finansieringen av rustjenestene bør ikke legges utelukkende til kommunenes og fylkenes sosiale oppgaver (slik sosialtjenesteloven forlanger), men spres til flere ulike ansvarsområder innen helse, utdanning og arbeidsmarkedsetat. De faglige lederne må gis større slingringsmonn for eksperimentering med løsninger, uten at politikerne griper inn på detaljnivå. Det finnes en urimelig redsel for at fagfolket kan gjøre situasjonen verre enn den er ved uvettig eksperimentering. Dette er neppe noen trussel fordi det er en overvurdering av behandlernes muligheter til å påvirke. Som kontroll kunne alle tiltak forpliktes til større dokumentering av egne resultater enn i dag og se seg utfordret av reelle konsekvenser dersom de ikke oppviser noen nytteverdi. Politiske og administrative myndigheter må slutte å favorisere sine egne venner og kjepphester i behandlingsmiljøene. Slik det fungerer i dag, er deler av feltet riktignok privatisert, men uten at det finner sted noen reell konkurranse. Ulike miljøer mottar direkte bevilgninger, indirekte oppdragsstøtte og gratis reklame i en urovekkende grad. Dette styrker muligens de ideologiske kampene, men er kvelende for en nøktern fagutvikling. Og selv om betalingen stort sett er lav i rusfeltet, finnes det noen svært pengesterke systemer i markedet. Bare Oslo alene betaler ut ca. 250 millioner kroner til private aktører på rusfeltet årlig. Noen tar ut betydelige andeler av dette. Når alle aktører er avhengige av offentlige bevilgninger og dermed spiser av samme fat, hindres reell kritikk oppover av redsel for å miste bevilgninger. Evalueringen må skifte fokus. Vi vet at både individualterapi og institusjonsbehandling har begrenset betydning. Vi vet at det er metodisk vanskelig å si noe entydig om effekten av å ha vært det ene eller annet sted. Hva vi også vet, er at det ikke er enkelttiltaket, men systemet av ulike oppfangings-, behandlings- og etterverntiltak som er viktig. Det er ingen institusjonsleder, sosialleder eller poliklinisk arbeidende psykolog gitt å organisere et godt system for ulike intervensjoner i ulike faser av en misbrukskarriere. Dette er de administrative myndigheters ansvar. I ulike formuleringer har dette stått i stortingsmeldinger og fagbøker til det kjedsommelige i årtier. De administrative beslutningstakerne burde være et minst like aktverdig fokus for evaluering som institusjoner og andre enkelttiltak. JAN KETIL ARNULF er psykolog og leder for Kompetansesenter Rus Oslo-Akershus 9 rus & avhengighet nr

4 Sinnataggen Av KETIL BENTZEN Forfatteren minner om Sinnataggen. Han kjenner seg rasende, sparker i mange retninger, men ender ikke opp med nye radikale løsninger. Jeg undrer meg over at han betegner det som en «utilsiktet bivirkning» av jobben som leder for Kompetansesenter Rus, Oslo og Akershus, at han har fått innblikk i samarbeidsforholdene hos et bredt spekter av fagmiljøer. Jeg trodde denne type innblikk var en forutsetning for å gjøre jobben han er satt til. Det er drøyt å kalle «de allestedsnærværende konfliktene i rusfeltet» for «en borgerkrigsliknende tilstand». Brytningene mellom ulike faglige og ideologiske oppfatninger av og tilnærminger til rusmiddelproblematikk er ikke i seg selv et onde. Folk bør tro på det de gjør, uansett ståsted. Det følger sterke og i blant firkantete meninger av engasjement og overbevisning. Galt blir det først når det ikke foregår dialog og prosess, med vilje til å lytte til kanskje til og med lære av hverandre. Konferansen på Jeløya skiftet ikke navn av politiske, men av praktiske grunner. Sosial- og helsedepartementet inviterte inn under samme tak de ulike tilnærmingene til døgninstitusjonsbehandling av rusmiddelmisbrukere. Arnulf bør være såpass orientert i feltet at han vet at konferansen endte med konsensus. Det var enighet om bl a viktigheten av at institusjonene tydeliggjør tilbudet sitt, at de inngår kontrakt med klienten og den kommunale sosialtjenesten om oppholdets mål og innhold, at de innebygger interne evalueringsrutiner og stiller seg åpne for evaluering utenfra. Departementet har gjort bruk av materialet fra Jeløya i arbeidet med en forskrift om krav til kvalitet i behandlings- og rehabiliteringstiltak. I denne sammenhengen er det mindre interessant at Arnulf fortsatt venter på et detaljert referat fra konferansen. Så til den unge mannens 4-punktsprogram for «Fred i vår tid?». Det er neppe lenger seriøse aktører som tror på de enkle løsningene. Snarere tvert i mot er det en bred erkjennelse av at rusmiddelproblemene er vanskelige og sammensatte, og krever tverrfaglige og tverrsektorielle løsninger. Imidlertid har jeg problemer med å akseptere Arnulfs opp- KRONIKKOMMENTARER fatning av at vi forfølger «en liten gruppe funksjonshemmede mennesker (kronisk avhengige) med urimelige krav». Vi vet alle at dødeligheten er høy i gruppen av rusmiddelavhengige, og at noen blir varig invalidiserte. Men hvem er det Arnulf vil stemple som «umulig«, og på hvilket tidspunkt? At faglige ledere av de enkelte behandlingstiltakene ikke har «slingringsmonn for eksperimentering med løsninger», er ukjent for meg. Samtidig har det fra Stortingets side de senere årene kommet økte krav til dokumentasjon av behandlingsresultater. Man kan gjerne evaluere de administrative beslutningstakerne, men til syvende og sist er det viktigste spørsmålet hvordan det går med de enkelte misbrukerne. Det har helt siden slutten av 1960-tallet vært en forholdsvis tett kontakt mellom oss som jobber på administrativt nivå i departementet og «venner og kjepphester i behandlingsmiljøene». Tidligere helsedirektør Karl Evang, tett fulgt av Torbjørn Mork, tok føringen i så måte ved å hente inn erfaringer og medarbeidere fra Uteseksjonen i Oslo. Det gjorde det mulig å få et realistisk virkelighetsbilde, og planlegge forebyggings- og behandlingsstrategier deretter. Da vi jobbet med St meld nr 69 (l991-92) Tiltak for rusmiddelmisbrukere, som bl a la grunnlaget for de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål som Arnulf nå har et godt betalt levebrød av, skjedde det i nær kontakt med kommunesektoren og et bredt spekter av spesialiserte tiltak for misbrukere. Noen behandlingsmiljøer er flinkere til å markedsføre seg selv enn andre. Da Tyrilistiftelsen samarbeidet med profesjonelle filmmakere om den helaftens dokumentaren «For harde livet» og senere «Store gutter gråter ikke», var det noen som tok til motmæle i ly av personvernet. Jeg var og er uenig. Man må åpne, avmystifisere og dokumentere behandlingsinnsatsene for å gi dem fortsatt legitimitet. Flere bør komme på banen her i stedet for å kritisere dem som faktisk står fram med det de kan og tror på. KETIL BENTZEN er avdelingsdirektør i Sosial- og helsedepartementet rus & avhengighet nr

5 KRONIKKOMMENTARER Cowboyer og andre fantaster Av ESPEN BRAATHEN Jan Ketil Arnulf gjør seg mange tanker og betraktninger i sin beskrivelse av det norske ruslandskapet. I bildet av russektoren som en topografi befolket av aggressive, dog relativt lett bevæpnede, våpendragere i det godes tjeneste kjenner mange av oss seg igjen i beretningen om de fiendebilder vi lager oss og som vi til daglig velger å la oss utfordre av. Arnulf tegner et bilde av russektoren som er treffende. De frontlinjer som skisseres er velkjente og fremstår i dag som sannheter; kampen mellom de offentlige og private tiltakene, det pågående nasjonale mesterskapet i ideologisk faneløfting, manglende dokumentasjon av behandlingstiltak og slette behandlingsresultat. Dessuten, den sakrale Lægeforeningen fatter fremdeles ingen særlig interesse for russektoren. En ydmyk utenforstående ville med bakgrunn i dette antagelig karakterisert fagfeltet vårt som et felt med store problemer. Likevel vil få innen dette fagfelt vedkjenne seg sitt ansvar for at disse sannhetene fremdeles fastholdes som sannheter. Slik er tingenes tilstand og ellers har vi det bra. Og vi har all mulig grunn til å ha det bra. For hvilken annen samfunnssektor kan med hånden på hjerte si at de så rundhåndet blir forsynt med statlige midler, får medienes oppmerksomhet, skjermes fra andres innsyn og dertil faglig stimuleres gjennom statlige satsingsprogram? Arnulfs sjarmerende personlighetskarakteristikk av utøverne innenfor rusfeltet har karakter av en uforløst arketype i vår alles kollektive bevissthet; hvordan synliggjøre det tidvis brysomme og utslettene arbeidet det er å jobbe med tunge avvikere innenfor et felt med svært lav symbolsk kapital. Hvem gjorde forresten sist suksess i selskapslivet med å fortelle at de jobber med rusproblemer? I en verden lang unna spagettiwesterns helter, i den klassiske etnografien, er Sir Evans-Pritchards Nuere blitt berømt. De sudanske Nuerne viste hvordan de skulle organisere seg. Særlig i situasjoner hvor fiender truet deres livsgrunnlag. Når ættelinjenes mange segmenter forente seg var dette bestemt ut i fra hvem fienden var. Så når Dinkaen raidet innover deres territorium, var det en enhetlig ættelinje som stod samlet for å forsvare sin slekt og sine kyr. Nuernes ordnede anarki var tuftet i et slektskapssystem med stor grad av fleksibilitet som satte dem i stand til raskt å kunne mobilisere store styrker når fienden truet. Russektoren på sin side kan vanskelig berømmes for å ha organisert seg på et vis som forener alle gode krefter i kampen for å bedre vilkårene for hjelpetrengende rusmisbrukere. Tidvis synes det som om det er det enkelte rustiltaks hellige kyr som er viktigst. Det være seg evangeliesentre, AA-klinikker, kollektivene eller de profesjonsstyrte institusjonene. Ideologi blir teologi og kan således behendig manøvreres etter eget forgodtbefinnende. Det nødvendige samarbeidet mellom rusarbeidernes ulike ættelinjer lider under dette. Kanskje skyldes det at vi rett og slett ikke har noen felles fiende, annet enn en type stoffer som vi i vår kultur har lært å dramatisere gjennom livets ulike faser. Sånn sett er det en utydelig fiende. Faktisk er det snarere en venn som noen, og langt i fra alle, tidvis får et problematisk forhold til. Jeg er likevel enig med Arnulf i at det innenfor russektoren sikkert lar seg gjøre å organisere seg ut av en del problemer, og da med nødvendighet inn i noen nye, men de teologiske fantastene og ideologiske fanebærere går fortsatt en gylden fremtid i møte. Tilbake i spagettiwesterns verden vet vi fra Clint Eastwood og andre at heltene har en ukuelig selvtillit. Dessuten et håndlag med skytevåpen som inngir både respekt og ærbødig beundring. Kompetent våpenføring er en dyd av nødvendighet og et stolt håndverk. Helten er den som aldri gir seg før den beste revolvermannen står alene tilbake. Her er ikke tid for empati, dialog og samarbeid. Gjenfinner vi ikke også her litt av russektorens sheriffstyre og verdensmestermine når tiltakene klatrer over hverandre i sin iver etter å fortelle hverandre hvem som er flinkest i klassen? Hva som er metode og hva som er ideologi blir ofte saftig blandet sammen. Dette antar jeg er delvis fordi fag og politikk er så tett vevet sammen innenfor russektoren, og delvis fordi rammene for rusarbeidet er preget av en lapskaus av privat dugnadsånd og offentlig moral, men kanskje først og fremst, som Arnulf understreker, fordi vanskelighetene med rusmiddelspørsmålene ikke er anerkjent. Jeg tror at det er uheldig for rusarbeidet i sin allminnelighet at det fortsatt er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Det er for eksempel de færreste av den såkalte riskoungdommen som kommer i kontakt med hjelpeapparatet på grunn av sitt forbruk av rusmidler. Sammenhengene mellom den overdrevne bruk av rusmidler og andre sosiale og helsemessige problemer er åpenbare. Det er derfor på tide at rusarbeidet blir et anliggende for flere samfunnssektorer. Helsesektoren bør her bli en langt mer sentral aktør. Jeg tror dette også vil gi et løft til det rusforebyggende arbeidet som en del av et langsiktig helsefremmende arbeid. Atferdsfagenes teknologier, herunder sosialt arbeid som disiplin, har i altfor lang tid underkommunisert den moralistiske diskurs de står i. I mange henseender, særlig gjelder det de kronisk avhengige, vil klientene være tjent med en løsere rolle som medikalisert, fremfor en stigmatisert status som avviker. Det er ikke vanskelig å være enig med Arnulf i de fleste av hans punkter for å bygge opp samarbeid, yrkesstolthet og kollegialitet. Full støtte har Arnulf for sitt syn på nødvendigheten av å bygge håndverksmessig stolthet. Dette er en forutsetning for fruktbar fagutvikling. For å få dette til må det gis rom og beslutningsdyktighet til faglig eksperimentering. Den ideologiske kampen får heller overlates til sosialarbeidernes fagforening. Jeg har i løpet av min korte tid innenfor russektoren og gjennom samtaler med fagfolk grunnet over hvorfor akku- 11 rus & avhengighet nr

6 KRONIKKOMMENTARER Krig eller kamp for det man tror på? Av ØYVIND HANSEN Det er kanskje riktig at mange rir egne kjepphester og kriger med hverandre i rusfeltet, fremfor å bruke kreftene på å lage bedre tilbud tilpasset brukernes behov. Jeg har også vært på møter det siste året, der motsetningene har stått skarpt, og kan forstå Arnulf sin virkelighetsbeskrivelse. Men i vår hverdag på Sollia kjenner vi oss ikke helt igjen i krigsbeskrivelsene til Kjetil Arnulf. Vi har et utmerket samarbeid med førstelinjetjenesten og spesialisttjenesten for øvrig, og opplever ikke at det hersker krigstilstander. Når man jobber i rusfeltet, må man ha tro på det man holder på med. Troen på menneskelig forandring, troen på at det nytter, troen på at det verktøy man velger å bruke, er det rette verktøy for å forme det ferdige produkt. Det man tror på, kjemper man for. Mangler denne troen, klarer man heller ikke å produsere noe, og lønnstrinna blir alt man sitter igjen å kjemper for. Men det hjelper ikke bare med tro. Det handler også om enkel og grunnleggende kunnskap om menneskelige behov. Kunnskap som gjør at valget av verktøy blir korrekt, og at en har en optimistisk tro på mennesket som skal endres. Da vil man helt enkelt oftere lykkes. Dersom arbeidsmiljøet preges av behandlingsoptimisme, vil dette også smitte over på brukerne. Dersom en har valgt feil verktøy og har mistet troen på menneskelig endring, vil det bli vanskelig å oppnå resultater. Til slutt har man heller ikke mer enn lønnstrinna sine å kjempe for. Når man føler seg truet, mobiliserer man forsvar. Så også i rusfeltet. Er det derfor Arnulf opplever at det hersker krigstilstander? Hvem føler seg i så tilfelle truet? Hva er det som er så truende? Er det feil å gå i forsvar og kjempe for det man tror sterkt på? Signaliserer våre helsemyndigheter at de gir opp rusfri behandling? Er det redsel for å miste økonomisk grunnlag som er truende? Er det useriøse aktører som konkurrerer på markedet? Er det økende krav til kvalitet og resultater? Arnulf hevder at den mest åpenbare årsaken ligger i de elendige resultatene vi kan vise til. Denne påstanden synes jeg at Arnulf burde konkretisere. Han bidrar i hvert fall ikke til generell økt behandlings-optimisme. Det hjelper ikke å gi barnet sjokolade istedenfor sukkertøy mot hull i tennene når man ikke samtidig klarer å stille krav og øve kontroll i forhold til sukkertøyforbruk og omhyggelig tannpuss. Det er jo dette som er den faktiske utviklingen i metadon-behandling i Norge. Etter det jeg har fått med meg, er sidemisbruk ikke lenger et eksklusjonskriterium. Hvorfor? Jo, det ville ikke vært deltagere igjen i programmet. Så nå får barnet både sjokolade og sukkertøy! Men hvem sørger for tannpussen? Kommunen har jo ikke råd til tannbørste langt, mindre tannkrem! (Les: Bolig, jobb, menneskelige ressurser og hjelp til nytt nettverk); en avbrukket tannpirker er ofte alt (les: Hospitsplass). Sjokoladespiseren vil fortsatt føle seg stigmatisert, mens politikerne slår seg på brystet. Det vil i hvert fall ikke være noe rart om de som kjemper for og tror på rusfri behandling føler seg truet. Politikere og media har ensidig fokusert på bruk av metadon og tvang som saliggjørende i lengere tid. Denne fokuseringa tar oppmerksomheten vekk fra rusfri behandling, også for dem det faktisk gjelder, misbrukerne selv, som også mister troen på slik behandling. Dette truer i sin tur eksistensen til det rusfrie hjelpeapparatet. Jeg tror Kjetil Arnulf forsøker å starte en viktig debatt. Han øyner kanskje muligheten av å få stridsøksen begravet. Men så lenge myndighetene ikke klarer å holde tunga rett i munnen og velger lettvinte løsninger som fører til økt sykeliggjøring på bekostning av alle som faktisk blir rehabilitert av det rusfrie hjelpeapparatet, vil krigen fortsette. Her gjelder nå snart markedskreftenes frie spill i russektoren. Hvem som blir vinnere og hvem som blir tapere, vil historien vise. Jeg tror at rusmisbrukerne blir taperne. Til slutt: Når skal de sentrale myndighetene virkelig legge forholdene til rette for langsiktig etteroppfølging og øremerke ressurser til dette? Dette er 100 ganger viktigere enn metadon, naltrexon og tvang! Hilsen en som fortsatt daglig opplever at rusfri behandling virker. ØYVIND HANSEN er leder for Solliakollektivet rat vårt fagfeltet er et så spennende sted å ha sitt daglige virke. Jeg tror at svaret er å finne i feltets beskaffenhet; det er både internt huslig og emosjonelt vibrerende. De som arbeider med rus utgjør et lite hushold. En storfamilie preget av klikkdannelser, men hvor forholdene likevel er lite gjennomsiktige. Alle vet hvem alle er og hvordan ting er, men ingen vet hvorfor det er slik. Som i alle andre familier er de emosjonelle båndene viktige. Jeg tror disse styrkes ytterligere ved at de ulike klikkene har sin egen fortrolighet, koder og gudstro. Når Arnulf antyder at de administrative beslutningstakerne også burde gjøres til gjenstand for evaluering tror jeg dette er en svært god tanke. Nettopp fordi disses favoriseringer av ulike behandlingstyper og tilbud utgjør et rom hvor mye ufaglighet vaskes ren. ESPEN BRAATHEN er sosialantropolog og faglig leder for Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget rus & avhengighet nr

7 KRONIKKOMMENTARER Tusen takk, alle tre AV JAN KETIL ARNULF Jeg vil få uttrykke min takknemlighet over å ha mottatt svar fra tre ulike og fortjenestefulle aktører i russektoren. Det verste med å stikke hodet ut er muligheten for å føle seg dum eller fortiet. Øyvind Hansens lavmælte og optimistiske svar gjør meg mest beklemt og sjenert og bekrefter meg i den troen jeg har hatt på Sollia i mange år. Noen av mine mest konfliktbelastede klienter har nytt godt av stedets milde, aksepterende og samtidig grensesettende miljø. Jeg håper jeg kan komme dit en gang hvis livet skulle fare ille med meg og ser fram til de meningsutvekslingene jeg kunne ha med Øyvind i angstfylte og irritable stunder. Espen Braathens sosialantropologiske erfaringer er et godt grunnlag for utveksling av ideer om de sosialpsykologiske tilstander på rusfeltet. Jeg er helt enig i at helsevesenet må spille en langt større rolle i behandling av rusmisbrukere enn det gjør nå. I et par innlegg på seminarer i fjor har jeg forsøkt å argumentere for at sosialtjenesten ikke er en førstelinjetjeneste for rusmisbrukere, men en spesialisttjeneste for særlig psykososialt funksjonshemmete personer, hvorav mange er rusmisbrukere. Men spesielt er jeg takknemlig for Braathens understreking av at det i rusfeltet ikke er tid for empati, dialog og samarbeid. Samtidig er det noe med den fenomenale temperaturen i Ketil Bentzens tilsvar som røper et løssluppent killer-instinkt, det ryker av seksløperen (hele magasinet skutt tomt på en enkelt side) men det oppstår en snikende følelse av at dette er produsert av en mann som føler seg truffet. Jeg aner en irritabilitet i dette som effektivt blokkerer Braathens forhåpninger om empati, dialog og samarbeid. Fremfor alt gjør han som forutsagt i min kronikk, han framstiller meg nærmest som en fiende av saken, i alle fall av de som står fram med det de kan. Jeg har aldri kritisert engasjement og er godt klar over Øyvind Hansens poeng; optimisme er en viktig felles faktor i all behandling. Det er når engasjementet fortrenger refleksjonsevnen vi har et problem. Da går vi farlig nær kanten av fanatisme. En slik situasjon framstår når det ikke er like fortjenestefullt å være engasjert for det ene som for det andre standpunktet. Jeg, for eksempel, er sterkt engasjert i at dødeligheten blant rusmisbrukere ikke bare er høy, som Ketil Bentzen sier, men at den er rekordhøy og stigende, og at det ikke skjer noe radikalt nytt fra noe hold som kan redde disse menneskene. Jeg tror ikke det er noen konflikt mellom rusfrihet og skadereduserende tiltak, men at det er en historisk bakevje som får sitt liv forlenget av en unødvendig stillingskrig. De fleste av de som dør, har vært sosialt marginaliserte i årevis, ofre for både åpenbare og subtile sosiale utstøtingsmekanismer. Men det er som vi alle vet, fullt mulig for mennesker med store rusmiddelproblemer å fungere i arbeidsog samfunnsliv. Mange typer behandlingstiltak har stigmatiserende effekter, noe som fortsetter å opprettholde fortielse og utstøtingsmekanismer. Jeg tror ikke at kravene til rusfrihet alltid bedrer utsiktene til rusfri behandling. Men hvis jeg sier at jeg er for at kroniske rusmisbrukere skal få holde på jobben (iallfall noen slags jobber) til tross for at de er ruset, at jeg er for sanitære sprøyterom, og at jeg til og med ser med interesse på heroinforskrivning, da vet jo jeg hvilket engasjement som er lov og hvilket som ikke er det. Det er på slike punkter vi trenger en reduksjon i det engasjementet som skaper totalitære forhold, og som åpner for en reell mulighet til refleksjon i fagmiljøene. Jeg for min del er ikke sikker på at jeg har rett, jeg vil bare tillate meg å tenke ulike tanker. Dette har vært kunnskapens problem i århundrer; når den ideologiske overbevisningens glød viker for en prøvende undring og demokratisk kunnskapsutvikling basert på empiri, er det mange som er på jakt etter kjettere. Engasjement kan også knyttes til en demokratisk kunnskapsprosess, og med fagutvikling og kompetanseheving er det denne veien offentligheten har slått inn på. Det må også departementet ta konsekvensene av. 13 rus & avhengighet nr

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Ledelseskurs Del 2 Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Mål for Modul A Ledelse Hva mener vi med ledelse? Tanker om ledelse i praksis Tips til god møteledelse Hva er ledelse? LE

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo 1 Innledning Bygger på data fra flere selskaper Bygger på et samarbeid mellom:

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hvordan jobber vi i framtida? Og hvordan kommer vi dit? Riche Vestby, rådgiver HALOGEN

Hvordan jobber vi i framtida? Og hvordan kommer vi dit? Riche Vestby, rådgiver HALOGEN Hvordan jobber vi i framtida? Og hvordan kommer vi dit? Riche Vestby, rådgiver HALOGEN Dagens tema Ingen enkle svar men mange spørsmål Målet mitt - Inspirere - Provosere - Diskutere Åpne opp for nye tankesett!

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

KICK OFF. tiden til å snakke selv. Og lytter desto mer.!

KICK OFF. tiden til å snakke selv. Og lytter desto mer.! August 2014 KICK OFF MENTORING For adepten handler mentorskap om, gjennom en kyndig veileder, å finne sin egen vei. I denne sammenhengen kan man si at veier ikke finnes, men blir til mens man går. Derfor

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT

SAMMENLIGNINGS- RAPPORT SAMMENLIGNINGS- RAPPORT P R O F I L T I L H A N D L I N G. Til Bergum som samarbeider med Ferkingstad 22.08.2013 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Holdningsavtale mellom

Holdningsavtale mellom Holdningsavtale mellom GØIF Fotball og Navn.. Dato GØIF Fotball om verdier og holdninger I GØIF Fotball ønsker vi å skape et godt miljø for våre medlemmer, hvor idrett og sosialt fellesskap kan bidra til

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus

Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Dette er en del av MIN virkelighet slik den fortoner seg nå. Jeg er på tilbudssiden, og ønsker deg velkommen til å rusle rundt i disse tankene og refleksjonene,

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer